Tag Archive | slektsforskning

Slektsgranskerstudiet på HIV: Mine erfaringer ved å delta

Kurset i Slektsgransking var et tilbud fra høgskulen i Volda, nå høsten 2015, som ett åpent nettbasert kurs, MOOC, men man kunne søke om å bli tatt opp i studiepoengvarianten, noe som innebar eksamen. Jeg valgte den siste varianten. Jeg må si at jeg koste meg over å få lese litteratur, skrive om gjøre oppgaver og lese diskusjoner om slektsforskning. Dette ga mersmak så jeg vil gjerne studere mer.

Det var over 40 personer som tok  studiepoengvariasjonen.

Eksamensresultater

Litt om studiene sett fra mitt ståsted

Jeg kom senere i gang med studiene fordi jeg hadde ansvaret for valget i kommunen jeg jobber i (Da var det ikke mye tid til noen annet en valg og så vidt sove på slutten 🙂 ). Så jeg hadde litt å ta igjen. For å få hverdagen min til å gå rundt sto jeg opp mellom 05:30 – 06:00 for å studere før jeg gikk på jobb. Så jeg har gjort nesten alle lesing, oppgavebesvarelse, videoforelesninger, quiz og innleveringer i morgentimene. (Hjernen min er bare så mye klarer på den tiden enn på ettermiddag kveld – så for meg var det en god ting at dette var det eneste tidspunktet jeg hadde tid).

Inndeling av faget
Faget var delt inn i fem tyngdepunkter som hver hadde Videoforelesninger, pensumstoff, pensumkviss, oppågaver og noen ganger aktiviteter.

Tyngdpunkt 1: Hva er slektsgransking – Bl.a om slektsgranskingens historie og dens plass i historiefaget.

Tyngdepunkt 2: Hvordan komme i gang – Bl.a om våre viktiste kilder som kirkebøker, folketellinger og muntlige kilder

Tyngdepunkt 3: Systematisk arbeid –  Bl.a. om hvordan registrere slektsdata og slektsprogrammer

Tyngdepunkt 4: Flere aktuelle kildetyper – Bl.a. om bygdebøker, slektsbøker, usikre men hjelpsomme kilder og arveskifter.

Tyngdepunkt 5: God slektsgransking – som omhandler veien videre

Oppgaver, kviss og aktiviteter

Oppgavene, kviss og aktivitetene gjorde jeg etter jeg hadde lest pensum, og det var da en hjelp til å vite hvor mye jeg kunne om faget eller om jeg måtte lese mer.

Videoforelesningene
Jeg fulgte alle videoforelesninger. Vi så ikke en person som foreleste, men hørte stemmen hans samtidig vi så på PowerPoint-fremføring. Jeg noterte underveis og stoppet gjerne videoen for å få meg det jeg ønsket å notere. Disse notatene hadde jeg stor nytte av under pensumprøven. Jeg liker denne måten å studere på fordi jeg kunne se på dette når det passet meg og stoppe underveis.

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene. Videobilder kunne utvides så det fylte hele skjermen.

Arbeidsoppgaver – innlevering
Arbeidsoppgavene som skulle innlevere var lagd slik at man gikk til kildene for å kunne løse oppgaven med å lage en anetavle (1) eller gjennomgå slektshistorisk informasjon (2). i dette arbeidet skulle man systematisk gjennomgå alle opplysninger, se på slektskapsforhold og vurdere alle persondata ut i fra kildene. Deretter skulle man trekke slutninger hvorvidt dette var sikker eller usikker informasjon, for så å lage et oppsett av dette med alle kildene som ble brukt.

Disse to arbeidsbesvarelsene ble først levert inn og fikk godkjent eller ikke med en kommentar. Så kunne disse arbeides på videre på, for så å innleveres samlet på eksamendagen.

Pensumprøve
Pensumprøven var satt til en ettermiddag/kveld og varte i 4 timer. Jeg hadde ikke fått med meg at dette skulle utføres i Fronter (hadde ikke brukt Fronter før heller, så her var læringskurven bratt), så jeg mistet litt tid på begynnelsen, men det gikk greit allikevel. Her skulle vi besvare 5 av 7 oppgaver. Det var spørsmål først og fremst fra pensum, men her kom også alle notatene jeg hadde gjort under videoforelesningen til nytte.

Nyttig for nybegynnere og de mer erfarne
Hvis du er nybegynner i slektsgransking så får du mye ut av dette kurset/faget. En del grunnleggende kunnskap om slektsgransking faller på plass. Man får oversikt over de viktigste kildene, samt metode og de teoretiske prinsippene for slektsgransking.

Hvis du har drevet med slektsforskning i lange tider (slik som jeg har gjort) så er en del av pensum kjent fra før, og vi er vel kanskje ikke hovedmålgruppen (Eller kanskje vi også er det for å få mer systematisk og metodisk til verks?) Allikevel er en slik systematisk fremstilling og undervisning av de forskjellige emnene nyttig fordi det gjorde at jeg reflekterte over mitt egen slektsforskning. Pga. det ser jeg at det er noe jeg kan forandre eller justere på.

Jeg lærte også en del teori som jeg egentlig ikke har tenkt så mye over før at jeg trengte, men som jeg nå ser er nyttig å ha som bakgrunn som slektsforsker. Det jeg kanskje savnet, men som jeg sannsynligvis ikke hadde hatt tid til allikevel, var å ha «samtaler» med de andre som tok disse studiene.

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Det beste var vel at det var gratis. Selv om jeg ville ha betalt for å gjennomføre studiene. Hvis vi ønsker flere tilbud på slike studier, så er det viktig at vi som var på dette studiet svarer på evalueringen som er sendt ut.

______________________________________________________

Mer om slektsforskning

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Mitt slektsforskerår 2015: Hansadagene, slektsbilder, slektsforskertips og gamle dagbøker

Nytt år nye muligheter men Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden (Simone Weil), derfor har jeg tenkt å mimre litt over slektsforskeråret mitt som har vært. Jeg ser at jeg umulig kan ta med alt, men noen høydepunkter velger jeg meg ut. Så spør jeg meg da, hva var ditt/dine slektsforskerhøydepunkt i 2015?

(Etter å ha tatt en slik laaang bloggferie, gleder jeg meg til å sette i gang igjen).

Hansadagene – Jeg har bestilt hotellopphold og billetter til Bergen

I januar skrev jeg om at jeg er etterkommer etter en Hanseeat. Det var DIS-Hordaland som har et pågående samarbeidsprosjekt med det Hanseatiske Museum  om har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av hanseatene.

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

Så i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni, har jeg bestilt billetter og hotellopphold. Dette er noe jeg gleder meg til i 2016. Er du en etterkommer av en Hanseat så er dette et

du kan lese mer om Hansadagene her: http://hansa2016.no/no/om-hansadagene/

Hansadagene 2016

Intervju av unge slektsforskere

Jeg har også vært så heldig at jeg har fått intervjue noen unge slektsforskere i året som har vært. Det har vært både interessant og givende å lese deres svar. Verdt å få meg seg interevjuet av Alexander Glasø, Olav Flottorp og Kristin Østby. Intervjuer av slektsforskere.

 

Slektsforskerplasser

Noe av det morsomste jeg bloggen om i 2015 var mine leseres slektsforskerplasser. Her fikk jeg fine og artige bilder. Det begynte med at jeg tok en videorundtur på mitt kontor som er mitt slektsforskersted. Jeg kommer nok til å lage flere blogginnlegg i 2016 om mine leseres slektsforskersted. Jeg har allerede noen bilder på lur, men det er bare å sende inn bilder til cathrine@eblix.com.

Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Dagbøkene fra 1890-1909 som kom «hjem»

En av de største tingene som skjedde var da dagbøkene til Adolf Carlsen (1828-1910) som ble funnet i en brukthandel for over 30 år siden kom hjem til tippoldebarnet. I hele fjor skrev jeg hva som skjedde i livet til Adolf på slutten av 1700-tallet og søken etter en etterkommer som kunne ønsket å ta vare på disse bøkene. Her fikk jeg hjelp fra lesere og det hele kulliminert i et fantastisk flott møte med oldebarnet til Adolf som fikk overrakt disse bøkene.

Alle blogginnleggene kan du lese her: Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Her blir dagbøkene ovverakt tippoldebarnet

Her blir dagbøkene ovverakt tippoldebarnet

De mest leste blogginnleggene omhandler bilder

De mest leste sidene/blogginnleggene jeg hadde i 2015 omhandlet bilder. Det forstår jeg godt, frodi når man har bilder av sine forfedre blir de mer levende for oss og vi kan også noen ganger se slektslikheter.

Jeg fikk en masse respons da jeg skrev om utfordringen: Hvor mange generasjoner bilder har du i utbrutt linje. Andres bilder fikk jeg også se.
Hvor mange generasjoner har du bilde av?

Slik ser mormor fotoapparat ut når vi har åpnet detGjett hva jeg fant i mormors fotoapparat i fra 1930-årene?
I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig. Jeg har alltid vært nysgjerrig, og jeg har alltid ville tittet inne i fotoapparatet, men det gikk ikke an å åpne. Du kan lese ved å trykkepå linken over hvilken slektsskatt jeg fant nå vi endelig fikk åpnet kameraet.

MORMORS FAMILIES FOTOAPARAT

 

Den aller mest besøkte siden min i 2015 var nok oversikten jeg har prøvd å lage over historiske bildedatabaser i Norge.

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Jeg fant et bilde av min mormors familie på Fylkesfotoarkivet.

Året 2015’s slektsforskertips

Gjennom året har jeg skrevet noen blogginnlegg med tips som kan være til nytte i slektsfroskningen. Noen av de kan du lese nedenfor.

Det finnes ingen lettvintknapp i slektsforskning

Gamle reisepass – en «skattekiste» for slektsgranskere

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Hvordan finne dødsannonser

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

14 tips til å finne levende slektninger

Jeg har gjort, opplevd og skrevet om mye mer så det har vært et rikt slektsforskerår for meg. Bare noe av det som har skjedd/gjort har jeg gjengitt over.

Hva nå?

Jeg har også gjennom året hjulpet flere mennesker med sin forskning gjennom mitt verv som nestleder i DIS-Østfold og på slektshistorisk senter i Moss. Dette er noe jeg vil fortsette med i 2016 fordi her har jeg fått mange fine opplevelser. Noen av disse vil jeg dele med dere også fremover.

I høst var jeg med på Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda, hvor jeg tok eksamen. Dette vil jeg skrive litt mer om i et annet blogginnlegg.

Den aller største overraskelsen kom rett før jul, hvor en familiehemmelighet ble avslørt og jeg har fått nye slektninger. Dette er for nytt og jeg vet for lite om dette ennå, så jeg kommer ikke til å skrive om dette med det første og kanskje ikke i det hele tatt. Men jeg måtte nevne det fordi slike nyheter er det som gjør slektsforskning så morsomt.

Jeg gleder meg til 2016.

Gamle bilder på FaceBook: Hvordan jeg fant bilder av oldemor og andre slektninger

På FaceBook-siden Innlandet 2013 har jeg funnet flere bilder av min oldemor og hjemmet hennes, besteforeldrene mine og andre slektninger, gamleskolen min mor gikk på, klassebilder av mine søsken, tante og bestefar og hans søsken osv. Jeg tror det er blitt en ca 20 slektsbilder jeg. Så FaceBook kan virkelig være et sted å finne bilder som man ikke har i fra før.

Familien Rødsand i hagen til Heinsagt 13 Fra v Leif -Karl- Nelly f Waage Kåre -Emil mAstrid på skuldrene, Kristine - Lilla Hjørdis foran og Kaspara 1938-39
Bildet over er et slikt bilde. Det var min mors fetter Odd Emil Hanneseth som la ut dette bilde som jeg ikke hadde sett før. Bildet er i fra ca 1938. Min oldemor Kaspara (som fikk 17 barn), står helt ytterst til høyre. Sammen med henne er barn, svigerbarn og barnebarn. Så artig å finne et slikt bilde. (Lagt ut med tillatelse fra Odd Emil Hanneseth.)

Sjekk om ditt sted har en slik FaceBook gruppe eller lag en selv. Ofte er disse gruppene lukket, men da er det som oftest bare å spørre om å få Bli medlem av gruppen.

Rødsand apelseth 1959
Bildet over viser når min sagaomsuste grandonkel Klemet kom på besøk til gamlelandet etter 50 år i 1957. Ellers på bildet er mine besteforeldre, tanter og bror. Bildet er det mors fetter Erik Rødsand som har lagt ut på FaceBook. (Lagt ut med tillatelse fra Erik Rødsand.)

Nedenfor er eksempler fra FaceBook-grupper med gamle bilder

Gamle bilder i fra Løten
En artikkel i Østlendingen om bilder på FB: Gamle bilder fram i lyset

Gamle Tromsø – Lukket gruppe

Du vet du er fra Ålesund – Lukket gruppe

Åsane i Bergen – Facebookside med gamle bilder

Bjugn og Ørland – FaceBookside med gamle bilder som folk har lagt ut.

Fredrikstad Facebookside med gamle bilder

Iveland  – Gamle bilder fra Iveland i Aust-Agder

Herøy – Gamle bilder fra Herøy på Sunnmøre

Rendalen – Gamle bilder fra Rendalen i Hedmark

Rødsand 1950 - årene
Igjen et bilde som min mors fetter Erik Rødsand har lagt ut på FB. Min bestefar står bakerst til venstre. Ellers på bildet er det to av bestefar brødre, en svoger og en svigersønn, et barnebarn og noen nevøer og nieser. Det er jo en skatt å finne et slikt bilde i fra fra 1950-tallet som jeg ikke har sett før. (Lagt ut med tillatelse fra Erik Rødsand.)

Det finnes mange flere. Bare søk på det stedet du ønsker å finne gamle bilder av, eller som nevnt over lag en gruppe selv, post noen bilder og inviter noen mennesker.

Lykke til og jeg håper du er så heldig som meg.

__________________________________________________

Flere tips om bilder

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Hjelpemidler i slektsforskning: Ymse kart og bilder

Hvem er egentlig far? 12 spørsmål du kan stille på farsdagen

I dag er det farsdag, og hvis du er så heldig at din far fremdeles lever så ikke bare dra på besøk og spis kake. Dagen i dag er også en fin dag til å kunne stille noen spørsmål som du kanskje vil angre på du ikke stilte den dagen han er borte. Uansett så vil en slik samtale som involverer spørsmålene under bringe deg nærmere din far og forhåpentligvis vil du lære noe nytt om han.

Vi er på vei til å besøke min far som er 85 år, og jeg håper å kunne få stilt/snakket med han om noe av det som står nedenfor. Jeg tror jeg også skal ha på lydopptakeren som jeg har som app på telefonen.

Min far gjennom livet

Min far gjennom livet

12 spørsmål til far

For litt siden kom jeg over noen spørsmål på en blogg som jeg gjengir her.
  1. Hva har du forandret mening om siden du var ung?
  2. Hva angrer du mest på i livet ditt?
  3. Hva var din største frykt som far?
  4. Hva er din hensikt med å være her?
  5. På hvilke måter er livet annerledes enn du hadde trodd at det ville være?
  6. Følte du noen gang presset ved å forsørge en familien, og hvordan har det påvirket deg?
  7. Hva tenkte du virkelig om mamma første gang du møtte henne?
  8. Hvem influerte deg mest og hvorfor?
  9. Hva er den dummeste tingen du noen gang gjorde?
  10. Hva har vært den mest spennende tiden av livet ditt?
  11. Hvilket talent skulle du ønske du hadde som har ligget gjemt deg?
  12. Hva gir deg mest glede?

Kilde: A Dozen Unusual Questions to Ask Your Dad

_____________________________________________
Mer om min far

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte – bl.a. hvordan min far og mor møttes

Nedarvede ord og utrykk fra din familie – noen av disse har min far fortalt om

 

 

Hvilke slektstrekk har du arvet? Rødsandtenner og grønne øyne

Slektstrekk

Hvordan så våre forfedre ut, og hva har jeg og mine barn arvet? Jeg føler slektstilhørighet når jeg får kommentarer slik som om at jeg har Rødsandtenner, og at grønne øyne har vi i alle fall 4 generasjoner med meg bakover. (Jeg liker å tro at alle damene bakover i denne slektslinje har det – selv om jeg vet at det er det liten sansynlighet for). Slike slektstrekk er det fint å skrive ned i familiehistorien vår.

Rødsandtenner

Da jeg som 12-åring fikk nye fortenner, som så alt for store og forvokst ut til meg, sa de at jeg hadde fått Rødsandtenner. Rødsandtenner kjennetegnes ved at de er store og avlange (og selvsagt fine 🙂 )

Over ser dere bilder hvordan Rødsandtenne ser ut i vår familie. Mor og hennes søster har disse tennene og det var visst og en del av deres kusiner også. Men hvor kommer nå disse Rødsandtennene i fra? Var det fra oldefar Jonas Rødsand eller var det i fra oldemor Kaspara Rødsand?

Alle bildene som finnes av oldefar Jonas Rødsand har han munnen lukket, og de bildene vi har av oldemor Kaspara så er tennen mer firkantet enn avlange og store. Men hun kan ha hatt gebiss. Det hadde i alle fall min bestefar Rødsand, så jeg vet ikke helt hvem vi har arvet det fra.

Jeg prøvde å se på familiebildet hvor flesteparten av barna til Jonas og Kaspara var på. Hvem har Rødsandtenner, hvem har ikke og hvem har gebiss?

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Hvis du lurer på om alle barna over var hennes så kan du lese livshistorien til min oldemor Kaspara her:

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Grønne øyne

Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde grønne øyne. Jeg var vel en 11-12 år og hadde begynt å interessere meg for sminke. Lyseblå øyenskygge var veldig i vinden og jeg tenkte at det passet til mine blå øyne. Jeg hadde bare gått ut i fra at jeg hadde blå øyne. Stor ble min overraskelse da jeg var helt inntil speilet og så at øynene min vare grønne. Jeg fant da ut at både min mor og min mormor hadde de samme grønne øynene. Mormor fortalte at til og med at hennes mor hadde grønne øyne.

Dessverre så har jeg ingen bilder av oss hvor vi kan se øyenfargen klart. Det er alltid litt gjenskinn eller røde øyne, eller det er for langt i fra, eller fargefotografien var ikke oppfunnet.

Øyebilde generasjoner

Cathrine m nordahl, smøring og lue UtdragBildet over visest det så vidt mine grønne øyne. Bildet er tatt ca 1968.

Hvilke slektstrekk har du i din familie?

Ofte når vi møtes til barnedåp, bryllup og konfirmasjon så er det ikke måte på hvordan noen ligner på bestefar eller en tante. Kanskje på tide å skrive de ned hva slags slektstrekk som går igjen i din familie og hvem ligner på hvem. Artig å ha for ettertiden.

 

Hvor mange generasjoner har du bilde av?

Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings lørdagsmorro for slektsforskere. Da utfordringen kom om hvor mange generasjoner av bilder vi har, i en en ubrutt linje, fikk jeg så lyst til å ta den.

Det er over et år siden den utfordringen kom på bloggen til Seaver, men jeg har tatt vare på den til en fin dag som denne 🙂 Jeg samler på gamle bilder av min familie og har reist rundt i hele Norge med scanner og PC (en del av turen sammen med min mor) for å få tak i bilder som har med slekten min å gjøre.

Jeg spurte også min mor og sønn om jeg kunne legge ut bilde av dem og mitt barenbarn.

Utfordringen var:

1) For hvor mange generasjoner har du bilder eller portretter av dine forfedre og etterkommere? Det kan være hvilken som helst linje … den kan bare ikke bli brutt!

2) Fortell oss om linjen, eller enda bedre, vise oss den ubrutte linjen. Gi fødsel- og dødsårene, og omtrentlig dato for når fotografiet eller portrett ble tatt.

3) Del din generasjonsbildelinje i et ditt eget blogginnlegg eller i en Google+ eller Facebook post, eller i en kommentar til dette innlegget.

Her er mitt svar på generasjoner i bilder:

1) Jeg har bilder av 7 genreasjoner i tre linjer, og et bilde av 8. generasjon (fra mitt barnebarn), men der er det ikke en ubrutt linje siden jeg mangler bilde av den 7. generasjonen der. Det var litt vanskelig å velge hvilken gren jeg skulle ta men jeg har valgt en gren jeg ikke har skrevet om så mye på bloggen min og som jeg har bildene viser er det annen hver kvinne og mann – så det er jo litt artig.

2) Jeg har valgt å legge ut bilder av alle 7 generasjonene:

1 Tippoldemor: Christiana Andersdatter Åsbø (1840-1920) fra Stangvik i Møre og Romsdal. Når bildet er tatt er usikkert, men på slutten av 1800-tallet begynnelsen av 1900-tallet regner vi med.

Christiana Andersdatter Åsbø 1840

2 Oldefar: Evert Simonsen Aspen (1862-1936) fra Straumsnes i Tingvoll i Møre og Romsdal. Jeg vet heller ikke når dette bildet er tatt, men igjen så er det tatt på slutten av 1800-tallet eller på begynnelsen av 1900-tallet.

Evert Simonsen Aspen 1862

3 Farmor: Jonette Marie Ivarine Evertsdatter Aspen (1889-1950) fra Nesna i Nordland.

Jonette Marie Ivarine evertsdatter Aspen1889

4 Far: Roar Jonsen (1931-) fra Nesna i Nordland. Bildet er tatt i 1975

Roar Jonsen 1931

5 Meg selv: Cathrine Apelseth-Aanensen (1966-) fra Kristiansund i Møre og Romsdal (ja slekten kom igjen tilbake til Møre og Romsdal).

Jeg er til venstre i nordmørsbunad, så min datter Ville og min mor Anny

cathrine Ville og Anny

 

6 Sønn: Michael William Forbes. Bildet er tatt i 2012 (i Forbes-klanens kilt).

Michael William Forbes

7 Sønnedatter: Phoebe. Bildet er tatt i 2015.

Phoebe

3) Så det var mine bilder av 7 generasjoner og for å fullføre oppgaven, delte jeg de her på bloggen min. Dette er levde liv i 175 år og fotografier i fra ca 120-130 år. Hvor mange generasjoner har du? Jeg sender gjerne stafettpinnen videre.

______________________________________________

Relaterte blogginnlegg:

Hva er din forfedre – poengsum?
En annen lørdags-utfordring som Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings.

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

 

Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet
trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer,  venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål
, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

  • Har du den?
  • Har du noen gang sett det?
  • Hvem hadde den sist?
  • Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
  • Var noen interessert i slektshistorie?
  • Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om  den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5.  Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at
onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8.  Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å
holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

 

Skrivetips for web

WEB-seminar og skrivetips

Denne helgen er jeg i Tromsø på WEB-seminar i regi av DIS-Norge. I tillegg til å skrive min egen blogg publiserer også en del nyheter for DIS Slekt og Data – Østfold, siden jeg sitter i styre der. På slike WEB-seminar gir vi og får en del tips om å skrive på internett. Et av disse tipsene vil jeg dele med dere her i dag.

Her er jeg på DIS Slekt og Datas WEB-seminar

Her er jeg på DIS Slekt og Datas WEB-seminar

Slekta på nett – skrivetips
Kanskje har du lagt ut en nettside med slekten din eller du drømmer om å skrive en blogg? Har du en nettside allerede som du gjerne vil forbedre. Hvis så, så kan nettsiden jeg har linket til nedenfor for til hjelp eller inspirasjon.

nettradaktor.no er en gratis nettressurs for oss som jobber med innhold på nett

Denne nettsiden inneholder bl.a.:
Digitale tekstsjangre
Fakta om Web
Hvorfor satse på web?
Facebook
Kurs og opplæring
Skrive for Web
Redigering for web
Bli synlig på web
Online verktøy
Webordbok

En plakat med 10 tips om å skrive godt for web

nettredaktor.no - 10 tips skrive10 regler for å skrive bedre webtekst
Skrive for web  Her ligger det en utvidet versjon av 10 gode råd for å skrive på web.

_______________________________________

Flere relaterte blogginnlegg:

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Mitt foredrag: «Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging»

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

 

 

Takster og skifter kan gi et bilde av hvordan oldemors hus så ut: Sjekk de flotte bildene!

Midt i disse valgtider har jeg som valgansvarlig i kommunen jeg jobber for hode fullt av kommunestyre- og fylkestingsvalget, allikevel så oppdager jeg godbiter som kan brukes i å formidle slektsforskning. For et par uker siden hadde vi forhånds- og ambulerende valg hos noen på et bo- og servicesenter og mens jeg gikk rundt i gangene der, så jeg noe som lignet på slektsbilder. Men hva var det?

Gamle slettede boplasser kommer til liv

Det viste seg at det var en serie med bilder av gamle boplasser i kommunen. Disse boplassene fantes ikke mer, men de er blitt tegnet (digitalt) slik det omtrent så ut. Hadde det blitt gjort ut i fra bilder eller var det noen som hadde gjengitt det i fra hukommelsen sin?

20150819_132003Bildet over (beklager kvaliteten på bildene, det gikk litt fort og jeg brukte bare kameraet på mobilen min – glemte at jeg hadde Scanbot), viser plassen slik den var, med navn, en liten teks og bilde av en person som bodde der. Jeg synes dette var en flott måte å illustrere plassen til mine forfedre. Tenk å ha noe slikt i en slektsbok, eller hvorfor ikke på veggen som her. Illustrasjonene ser nesten ut som bilder. Hvem hadde lagd dette og hvordan har han/hun gått frem for å lage noe slikt?

Da jeg kom hjem å fikk sett nærmere på bildene, så jeg at de var tegnet/illustrert av Eigill Tangen, og han kjenner jeg jo. Eigill Tangen traff jeg på jobb fordi han er leder av Råde lokalsamling, og fordi han er involvert i diverse ting som foregår i kommunen. Vi har også samarbeidet før- DIS og Råde lokalsamling – og resultatet av det kan du se her: Østfoldkilder lagt ut på digitalpensjonatet (søkbare kirkebøker fra Råde). Eigill var også den som fortalte meg historien om Kristian: Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Takster, skifter og intervjuer

Så da visste jeg hvem jeg skulle ringe for å finne ut hvordan han hadde fått tegnet så levende bilder av hus og boplasser som ikke eksisterte lengere. Eigill fortalte at han hadde funnet de fleste detaljene i takster og noen skifter. I Råde kommune så var det så mange konkurser (glemte å spørre om når – men det må vel være rundt århundreskiftet)  så det var detaljerte beskrivelser for å få opp prisen ved salg – sa Eigill. Her var det detaljer om hvor mange vinduer det var, hvilke av vindene som hadde glass, hva slags belegg var det på taket osv. Han fortalte også at gjennom intervjuer av gamle mennesker så fikk han vite hvor sengen og andre møbler sto også. Så han har vel kunne illustrert noen av disse husene innvendig også 🙂

20150819_132035Over er et eksempel til. Jeg synes dette er bare er så flott en ide.

På arkivverket kan vi lese: For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt opplysning om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en opfatning av hvordan huset så ut.

20150819_133845

Hvor finnes takster?

Hvor kan jeg finne branntakster?
Branntakster finnes i arkivet etter Norges Brannkasse i Riksarkivet og i branntakstprotokoller i statsarkivene. Materialet i Riksarkivet er kopier av takstene, mens eventuelle skademeldinger finnes i lensmanns- og fogdearkiver i statsarkivene. (Kilde: Arkivverket)

*********************

Kilde: Eigill Tangen. Han meg lov til å legg ut disse bildene på bloggen min og skrive litt om dette prosjektet.
Arkivverket

___________________________________

Flere tips om familiehistorie:

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Vi får «besøke» flere leseres kontor

Jeg har tatt skikkelig lang sommerferie fra bloggingen. Det var så mange prosjekter på gang, bla. en del oppussing på huset vårt (noen som kjenner seg igjen? 🙂 ) Men nå er jeg i gang igjen. Det er grått og vått ute, og det for meg er slektsforskertid.

Etter å ha vist dere rundt på mitt kontor (se videoen her: «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor), fikk jeg flere bilder av mine lesere som resulterte i en blogginnlegg som het: Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Dette resulterte i ennå flere bilder. Denne gangen skal vi «besøke» 4 forskjellige slektsforskerplasser, med hvert sitt særpreg.

Lager gjerne flere slike blogginlegg. Det er jo litt stas å få se hvor vi sitter å gransker slekten vår og hva som inspirerer oss. Kos dere med bildene og beskrivelsene under.

Kathrin Jansen er først ute. Hun er en leser som først la ut bilde sitt på FaceBook som kommentar til mitt første blogginnlegg om andres slektsforskerplass. Jeg liker så godt den røde radioen og den røde veggen bak.  Her har hun alt hun trenger. vifte for varme dager og netter, radio, kamera og PC. Flott sted å sitte.

Kathrin Jansens kontor

Kathrin Jansens kontor

Liker at jeg har egen stor pult med plass til notatblokker og radio. Elsker å kunne sitte her i nattestimer og leite i kirkebøker.

Liv Ofsdal sendte meg også et koselig kontorbilde etter forrige blogginnlegg. Liker godt at hun bruker to skjermer. Det letter arbeidet med å hoppe frem og tilbake mellom kirkebøker og slektsprogrammet ditt. Stilig kontorstol må jeg si – ser ut som man kan sitte i den i mange timer. Herlig at katten Rasmus er med. Her jobbes det med litt av hvert. Denne damen er aktiv med på mye. Dessuten er hun superkoselig.

Liv Ofsdals kontor

Liv Ofsdals kontor

Kunne ikke dy meg, måtte jo ta bilde av min lille hule og! Med Rasmus som fast «inventar» hehe.

Her ser du min arbeidsplass i heimen, der jeg jobber med diverse både for andre og for meg selv – nemlig som:

Konsulent for DIS-Norge, Slekt og Data
Redaktør for DISputten, medlemsbladet til DIS-Oslo/Akershus
Kursadministrator for DIS-Oslo/Akershus
Koordinator for KraFt 1923, et registreringsprosjekt for folketelling 1923 i Oslo/Aker
Redaktør for Botnar, Botne Historielags årsskrift
Oppdragsforskning
Og ikke minst – min egen slektsforsking når det er tid til det!
… samt diverse andre ting…

Som du ser har jeg selskap av herlige Rasmus, den mest selskapssyke katt jeg noen gang har hatt!

Olav Flottorp sendte meg bilder av sitt kontor i slutten av april i år. Siden han var russ og en ung slektsgransker, så fikk jeg så lyst til å intervjue ham. Intervjuet av Olav kan du lese ved å trykke på navnet hans. Det er mye som tiltaler meg ved kontoret til Olav. Foruten PC, så er det bygdeboken, ukulelen og russeluen som lager en flott ramme, men det som jeg kanskje liker aller best er kartet på oppslagstavlen. Nedenfor kan du lese hva han bruker det til.

Olav flottops kontor

Har lagt ved et par bilder at plassen jeg finner ut om mine aner 🙂 Det første bildet er av pulten på rommet mitt. Her har jeg permer fulle av kilder og andre godsaker innen slekt. Jeg hadde et prosjekt der jeg lagde et norgeskart ut fra kart av fylker inndelt i kommuner som jeg har printet ut. Fylkeskartene er delt inn i kommuner som kanskje ikke eksisterer i dag, men er slått sammen til større. Jeg setter en nål inn for hvert sted en ane vokste opp. Min hjemkommune er snart helt full. Det er nåler stort sett over hele Norge. Prosjektet er ikke i nærheten av ferdig, men det kommer seg 🙂
Russelua visst med 🙂 Er russ nå skjønner du 🙂
Olav flottops kontor - kart 2

Utsnitt av slektskartet som henger på oppslagstavlen

Det siste bilde har jeg fått av en som vil være anonym, og det forstår jeg godt. Han har så mye mange spennende duppeditter på sitt kontor, som er til stor nytte i slektsforskning. Denne personen hjelper til med mangt og mye som kommer oss slektsgranskere til nytte, som å få data ut av gamle disketter, og utgåtte programmer. Skulle gjerne hatt et slikt kontor ja!
Kontoret med mange funksjoner

Kontoret med mange funksjoner

Det er ikke så ofte det er ryddet, men her er et bilde som viser omtrent det ryddigste det blir.

Bordet til venstre brukes til avfotografering av dokumenter og er stort nok til at jeg kan sette kameraet på stativ oppå det. Under der står en VHS spiller for digitalisering av gamle VHS-opptak. Det står det også 2 skannere og to skrivere.
Det er to skjermer som kan kobles til tre PCer. En PC for Videoredigering og en for alt det andre. Den siste kjører Linux og brukes til ymse eksperimentering.
En av skjermene kan vise bilde fra kameraet slik at det er lettere å se innstillinger og dokumentet som skal avfotograferes.
Lyden går via mikserpulten til høyre slik at jeg kan høre spotify på en pc samtidig som lyd fra andre maskiner.

 Jeg har utstyr for å digitalisere bilder, negativer, VHS video, gamle lydbånd (i ustand ved siste forsøk) og dokumenter. (Ikke Super 8 eller annen smalfilm). Kan også ta Video 8 eller Hi8 hvis jeg får låne et kamera som er i orden. Det jeg hadde ble stjålet.

Er så smått i gang med å eksperimentere med OCR.

Som jeg skrev sist: Jeg er sikker på at mange av dere kjenner seg igjen på en eller flere av disse bildene og beskrivelsene. Budskapet er jo at man kan drive med slektsforskning hvor som helst hjemme. Det du liker og det som fungerer for deg, er det som teller.

Tusen takk til alle som har delt bilder og beskrivelser.

Vil du dele bilder av din slektsforskerplass?

Send meg gjerne bilder av din slektsforskerplass på cathrine@eblix.com , fordi jeg lager gjerne flere blogginnlegg om slektsforskerplasser.

_______________________________________________________________

Flere blogginnlegg med slektsgranskertips:

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar – Hvordan gjøre enkle søk i Nasjonalbiblioteket

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre