Tag Archive | Apelseth

Graven i Roma: (2) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har visst i flere år at jeg med stor sannsynlighet var slekt med Aspa-slekten fra Nordmøre gjennom min mors Apelseth-slekt i Sogn og Fjordane. Vi holdt på å forske på Apelseth-slekten min, min mors kusine og jeg, da mors kusine fikk en kopi av artikkelen «Den gamle slekten på Hafstad» i Førde (av Helge Stenseth og Yngve Nedrebø, publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff), fra statsarkivet i Bergen.  Siden den gang har jeg visst at min forskning kunne kobles til Hafstadslekten i Førde og da med stor sannsynlighet til Aspa-slekten.

Min fars familie kommer fra Nordmøre, fra Aspa uten å være slekt med Aspa-slekten (de er bare i fra samme sted), og jeg har vært mye på Aspøya i min oppvekst, da jeg har mye familie rundt på gårdene der.

Utsikt fra Aspa-gården, med det lille huset nederst på eiendommen som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset (dett er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Utsikt fra Aspa-gården (mye flott vær her), med det lille huset nederst på eiendommen (fremst) som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset. (Dette er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Da jeg fant ut at jeg gjennom Apelseth- slekten, så gjennom Hafstad-slekten, var i slekt med Aspa-slekten, ønsket jeg å lære så mye jeg kunne om Aspa-ætta samt for å se om jeg var en etterkommer av Arne Trondsson som var bror til erkebiskop Olav Trondsson som døde og ble gravlagt i Roma 1474. Jeg har i flere år lest det jeg har kommet over om Aspa-slekten. En litteraturliste om Aspa-slekten finnes nederst.

Se også mitt forrige blogginnlegg som viser min reise til Roma for å besøke erkebiskp Olav Trondssons grav: Graven i Roma: (1)Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har forholdt meg til den forskning som finnes om Aspa-slekten og mine kilder for min slektslinje har jeg lagt under hvert navn. Men ta gjerne kontakt hvis det finnes mer informasjon eller mer forskning som viser noe mer eller noe som jeg må rette opp i: cathrine@eblix.com 

Selv om jeg bruker anerkjente historikeres forskning så er noe av denne forskningen også kvalifisert gjetting. Det kan man se hvis man leser artiklene de har skrevet om Aspa-ætten. (se under på litteraturlisten.)

Det er jo «bare» en anelinje under og er kanskje ikke så interessant å følge hvis man ikke ser i kildene samtidig, men det var det var dette jeg lovte å vise hvordan jeg kunne være i slekt med erkebiskopen.

Min slektslinje fra Arne Trondsson – bror til erkebiskop Olav Trondsson

Kopi av ættetavle (sansynligvis fra 1500-tallet) som Gerhard Schøning samlet som forteller mye om Aspa- ætten.. Finnes i det kongelige bibliotek i København.

Kopi av ættetavle (ca fra 1500-tallet) som er samlet av Gerhard Schøning. Denne ættetavla forteller mye om Aspa- ætten. Finnes i det kongelige bibliotek i København. (Foto: meg selv)

Jorann Aslaksdotter ( ca. 1400 – ca. 1443), Aspa

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 13)

Arne Trondsson, Huseby  bror til erkebiskop Olav Trondsson, gravlagt i Roma 1474

San Augustino Roma Olav Trondsson

Erkebiskop Olav Trondssons minnetavle i San Augustino hvor han er begravet.  Våpenet hans er en brutt øks som vi ser øverst på minnetavlen. (Dette også våpen for dagens katolske Midt-Norge Stift). (Foto: Stein Aanensen)

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Anngerd Arnesdatter, Torge i Brønnøy

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 220.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Sigrid Torsteinsdatter

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Eline Christensdatter, Hafstad

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)
Skjermdump fra Alkunne. levande leksikon

Skjermdump fra Alkunne: levande leksikon

Nils Jensen (død før 1562) 
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Nils Nilsen (ca. 1560  – ca 1632), Indre Ålen/Underli/Hafstad
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Synnøve Nilsdatter (ca. 1605-1680), Hafstad/Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Gjertrud Madsdatter (ca. 1635-1687), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Mads Knutsen (ca. 1661-1735), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Jacob Madsen (ca 1704 – 1735), Ålen/Leknes

Siden Jacob Madsen står nevnt som Ålen da han gifter seg og (broren) Elias Ålen, samt (tantene) Anne og Elin Ålen er faddere da Jacobs først sønn Ola blir født, er det med stor sannsynlighet at Jacob Madsen er Mads Knutsens sønn.

(Resten under er ren «plankekjøring». Her er kildene kirkebøker, og jeg har kun lagt til fødsel/dåp – som viser hvem foreldrene er og vielse – som vil vise foreldrene til neste generasjon)

Ole Jacobsen (1732-1806), Leknes
Døpt: 11 april 1732
Viet: 1766

Annanias Olsen (1783-1870), Leknes/Apalset
Født 25 juni, døpt 28 september 1783
Viet: 5 jul 1812

Ole Peter Ananiasen (1913-1890), Apalset
Døpt: 28 mars 1813
Viet: 15 juni 1834

Anders Martines Pedersen (1840-1871), Apnaset/Apalset
Født 9 april, døpt 21 april 1840
Viet: 2 juli 1864 (med Janiche Sophie Martens)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Ludvig Mathias Andersen Apelseth (1867-1950), Apalset, Hellevik/Bergen/Ålesund
Født 11 juni, døpt 7 jul 1867
Viet: 20 april 1890

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Erna Louise Margaret Apelseth (1906-1985), Ålesund/Kristiansund

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Anny Karin Rødsand (1937-) Kristiansund/Oppegård

Anny Karin Rødsand (1967)

Anny Karin Rødsand (1967)

Cathrine (1966-) Kristiansund/Oppegård/Moss

siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også :-)

Siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også 🙂

Litteraturliste om Aspa-ætten

Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, 13 (1952), s. 209–244.

Hoem, Arne I.: «Litt mer om Aspaslekten og slekten Hagerup», NST, 25 (1975), s. 154–156.

Oldervik, Finn: «Ouden Oudenson i Aspen – har han levd? Gaute Ivarson – var han likevel son til Ivar Trondson i Aspen?», Årbok for Nordmøre 1988, s. 71–77.

Mardal, Magnus: «Aspaslekten – en nordmørsk stormannsslekt fra 1200-tallet», NST, 32 (1989), s. 53–63.

Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6–7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997).

Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Eitkvart nytt um Aspa-ætti», NST, 36 (1998), s. 271–282.

Roaldset, Ottar: Gards- og ættesoge for Straumsnes, bd III (1999), s. 438ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Margrete i Aspa – løysing på floken», NST, 41, hefte 1 (2007), s. 42–63.

__________________________________________________________________

Mer om slekt

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Gamle bilder på FaceBook: Hvordan jeg fant bilder av oldemor og andre slektninger

På FaceBook-siden Innlandet 2013 har jeg funnet flere bilder av min oldemor og hjemmet hennes, besteforeldrene mine og andre slektninger, gamleskolen min mor gikk på, klassebilder av mine søsken, tante og bestefar og hans søsken osv. Jeg tror det er blitt en ca 20 slektsbilder jeg. Så FaceBook kan virkelig være et sted å finne bilder som man ikke har i fra før.

Familien Rødsand i hagen til Heinsagt 13 Fra v Leif -Karl- Nelly f Waage Kåre -Emil mAstrid på skuldrene, Kristine - Lilla Hjørdis foran og Kaspara 1938-39
Bildet over er et slikt bilde. Det var min mors fetter Odd Emil Hanneseth som la ut dette bilde som jeg ikke hadde sett før. Bildet er i fra ca 1938. Min oldemor Kaspara (som fikk 17 barn), står helt ytterst til høyre. Sammen med henne er barn, svigerbarn og barnebarn. Så artig å finne et slikt bilde. (Lagt ut med tillatelse fra Odd Emil Hanneseth.)

Sjekk om ditt sted har en slik FaceBook gruppe eller lag en selv. Ofte er disse gruppene lukket, men da er det som oftest bare å spørre om å få Bli medlem av gruppen.

Rødsand apelseth 1959
Bildet over viser når min sagaomsuste grandonkel Klemet kom på besøk til gamlelandet etter 50 år i 1957. Ellers på bildet er mine besteforeldre, tanter og bror. Bildet er det mors fetter Erik Rødsand som har lagt ut på FaceBook. (Lagt ut med tillatelse fra Erik Rødsand.)

Nedenfor er eksempler fra FaceBook-grupper med gamle bilder

Gamle bilder i fra Løten
En artikkel i Østlendingen om bilder på FB: Gamle bilder fram i lyset

Gamle Tromsø – Lukket gruppe

Du vet du er fra Ålesund – Lukket gruppe

Åsane i Bergen – Facebookside med gamle bilder

Bjugn og Ørland – FaceBookside med gamle bilder som folk har lagt ut.

Fredrikstad Facebookside med gamle bilder

Iveland  – Gamle bilder fra Iveland i Aust-Agder

Herøy – Gamle bilder fra Herøy på Sunnmøre

Rendalen – Gamle bilder fra Rendalen i Hedmark

Rødsand 1950 - årene
Igjen et bilde som min mors fetter Erik Rødsand har lagt ut på FB. Min bestefar står bakerst til venstre. Ellers på bildet er det to av bestefar brødre, en svoger og en svigersønn, et barnebarn og noen nevøer og nieser. Det er jo en skatt å finne et slikt bilde i fra fra 1950-tallet som jeg ikke har sett før. (Lagt ut med tillatelse fra Erik Rødsand.)

Det finnes mange flere. Bare søk på det stedet du ønsker å finne gamle bilder av, eller som nevnt over lag en gruppe selv, post noen bilder og inviter noen mennesker.

Lykke til og jeg håper du er så heldig som meg.

__________________________________________________

Flere tips om bilder

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Hjelpemidler i slektsforskning: Ymse kart og bilder

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

I år er det 100 år siden 1. verdenskrig startet. Siden jeg har to slektninger som jeg vet om som var med i 1. verdenskrig, synes jeg det er viktig å finne kilder og vite noe mer om hva som da skjedde. Særlig fordi jeg holder på å skrive historien til en av de. Jeg har et flott bilde av en i 1. verdenskrigs uniform, men vet ikke hvem det er. Den andre, er min (familie)berømte onkel Klemet, som jeg har litt mer informasjon om. Begge var med på USA sin side. Ukjent mann i uniform fått av Apelseth-Slekten

Du kan lese mer om denne kjekke ukjente mannen i uniform her.

Når det gjelder normenn og 1.verdenskrig så var Norge nøytral. Alikevel så deltok totalt  et sted mellom 3 og 5 000 norske statsborgere i krigen, på begge sider av frontlinjen og i alle de krigførende landene. Langt flere – trolig rundt 15 000 – utvandrede nordmenn deltok også. I tillegg kommer annen generasjons utvandrere. Den store krigen var dermed også en norsk tragedie. (Se boken De ukjente krigerne av Nik. Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige)

Falne normenn i 1. verdenskrig – sjøfolk

Under første verdenskrig 1914–1918 var Norge nøytralt, og måtte gå en ofte vanskelig balansegang mellom de krigførende maktenes krav og sine egne forpliktelser som nøytral stat. Selv om landet ikke deltok i krigen, led Norge likevel stor skade på menneskeliv og materiell gjennom senkningene av norske handelsskip. Over 2000 nordmenn omkom på havet under krigen. Gjennom hele krigen ble landet styrt av statsminister Gunnar Knudsen. (Wikipedia)

1892 personer omkommende i 1. verdenskrig. I Stavern er det bygd en minnehall over de falne sjømenn fra 1. verdenskrig. Kong Haakon VII innviet minnehallen 1. august 1926. Senere er det blitt en minnehall over de falne i 2. verdenskrig også.

Minnehallen i Stavern over falne sjøfolk

Minnehallen i Stavern over falne sjøfolk

Kilder 1. verdenskrig, over falne Normenn:

Nede i krypten i Minnehallen i Stavern er det 11 koppertavler hvor det er risset inn navn på til sammen 1892 omkommende fra 1. verdenskrig.
Søk 1. verdenskrig – Minnehallen i Stavern

Hvis vedkommende omkom ved krigsforlis fra et norsk skip kan være at han finnes i sjøforklaringene.

  1. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind I – 1914, 1915, 1916
  2. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind II – 1ste halvår 1917
  3. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind III – 2det halvår 1917
  4. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind IV – 1918
  5. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind V – Oversigtstabeller

Boken De ukjente krigerne av Nik. Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige. Boka er basert på et omfattende kildemateriale som er hentet fra både norske og internasjonale arkiver og dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarlitteratur.

Onkel Klemets deltakelse i 1. verdenskrig

Da 1. verdenskrig begynte var onkel Klemet 23 år og cowboy (horesman) i USA. Han meldte seg frivillig, og hans registreringskort for WW1 ser du nedenfor. Det står også at han er kort, slank, med blå øyne og brunt hår. (Jeg blir glad når jeg finner slik tilleggsinformasjon i kildene)

WWI draft record funnet på FamilySearch - gratis

WWI draft record funnet på FamilySearch – gratis

Onkel Klemet var med i 1. verdenskrig i 9 måneder  i Frankrige der han fikk en granatsplint i magen, en alvorlig historie som gav ham et sjukhusoppholde på nesten ett år. Fra artikkel i Ålesunds avis «Fra fjernere himmelstrøk» 1957) Dette er alt jeg vet, så jeg gleder meg til å finne ut litt mer om dette.

Onkel Klemet omtrent rundt 1914

Onkel Klemet omtrent rundt 1914

Kilder 1. verdenskrig, falne og innrullerte:

Har du noen slekt som var med i 1. verdenskrig i USA, England eller for andre, så kan du kanskje finne dem i kilder som står under, som jeg gjorde med onkel Klemet. Min sønn har forfedre fra england såjeg skal sjekke litt nærmere nr. 2.

  1. Records for the War Dead of WW1
  2. England’s Imperial War Museums (IWM): Lives of the First World War
  3. United States World War I Draft Registration Cards, 1917-1918Family Search GRATIS
  4. World War 1 Casulties of American Army Overseas
  5. UNITED STATES NAVY, COAST GUARD & MARINE CORPS  CASUALTIES – Killed and Died

Mer om 1. verdenskrig

Her døde en halv million under 1. verdenskrig
Aftenposten 02.06.2014

Dammskolen – makt og mennesket

Første verdenskrig hundre år etter
Dagbladet 04.08.2014

Ukens slektsskatt – oldemors stettefat som ble lampe

Er oldefars stettefat lagd i Ålesund?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På mitt spisebord har jeg et gammelt stettefat som kommer i fra min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg 1870-1927 sin familie. Jeg bare elsker å omgi meg med ting som betyr noe. Siden dette har vært i familien i generasjoner så blir jeg så glad når jeg kan se på det hver dag. Oldemor Anna Sophie ble født i Ålesund og bodde der det meste av sitt voksne liv. Derfor så lurer jeg på om dette stettefatet er lagd i Ålesund. Er det noen som vet noe om det? Det er nok i fra 1930-årene (men kan være før det også).

Oldemors stettefat

Oldemors stettefat

Glass-skålen på toppen lå i mange år i skjenken til mormor og bestefar (som jeg eier nå) med hemmelige saker i, fordi slike fat var ikke moderne på 1950 og 1960-tallet. Da lagde de en lampefot av stettefoten istedenfor. De hadde en beige lampeskjerm med mørk lilla fløyelskanter. Lekkert!

Foten på oldemors stettefat med hull til lampeledning

Foten på oldemors stettefat med hull til lampeledning

Hvis du ser godt på bildet over så er det boret et hull nesten nederst på foten til ledningen. Mor sier nå at vi hadde ikke forstand på hva som var fint og at det er nesten helligbrøde å ødelegge dette fine fatet. Men jeg synes det da har fått en levd historie, so gjør dette stettefatet mer interessant.

Jeg er veldig glad i dette fatet nettopp fordi det har vært i mitt liv så lenge jeg kan huske, fordi det tilhørte noen av mine forfedre som jeg ikke har møtt og fordi det sto som lampe hjemme hos mormor og bestefar, og stettefat nå hos meg. Jeg liker å omgi meg med slektsting.

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

Nedenfor er det bilde av de først brillene som min mormor Erna (1906- 1985) hadde.

Mormor Ernas første briller

Mormor Ernas første briller

Vi så henne ikke med briller før hun ble veldig gammel. Siden brillene er veldig smale må hun ha brukt de som barn/ungdom, men ingen av bildene vi har av henne fra 1920- årene  viser at hun har briller. Nedenfor ser du min mormor Erna i forskjellig tidsaldre. Kun når hun var i 70-årene brukte hun briller. Vi har selvsagt glemt å spørre henne når hun brukte disse brillene, men etter en telefonsamtale med min mor fortalte min mor at min mormor påsto at disse brillene var hennes.

Optikus Iversen Trondheim
På lokket i brilleesken står det «Optikus Iversen Trondheim». Igjen så vet vi ikke helt sikkert, men det ser ut som mormor var i Trondheim å fikk seg briller. Jeg sjekket litt på Google og fant ut at i Trondheim var det en Krogh optiker som het Iversen. Etter å ha lett opp telefonnr. ringte jeg de og de fortalte at før het de bare H. Iversen, og at denne optikerforretningen hadde vært på samme sted siden 1869. Utrolig artig at det var optikere allerede i fra 1869 her i Norge. Nedenfor er et bilde av huset og butikken slik det ser ut i dag.

Nordre gate 2 i Trondheim hvor "Optikus Iversen" har holdt til siden 1869

Nordre gate 2 i Trondheim hvor «Optikus Iversen» har holdt til siden 1869

Jeg har prøvd brillene og mormor var i alle fall ikke langsynt. Det var direkte ekkelt å se i gjennom brillene. Hun må nok ha vært nærsynt.

Mormor ble blind – hadde hun skarlagensfeber?
Men hei nå kom jeg på noe, nå når jeg sitter å skriver. Mor fortale at da mormor var ca. 10 år var hun på sykehuset fordi hun var blitt blind. Jeg fikk fortalt denne historien da jeg fant familiebilde av mormors foreldre og søsken (se nedenfor) på en av de flotte billedbasene vi har i Norge (fantastisk å finne et slikt bilde som slekten ikke hadde sett). Bilde er fra 1916 og mormor ville da ha vært 10 år. Hvorfor var hun da ikke på bildet?

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Ikke hadde vi hørt historier om at hun var bortreist eller var et annet sted. Det var da mor kom på at mormor hadde fortalt henne at da hun var ca. 10 år var hun blitt blind fordi de ikke hadde tatt mandlene hennes???? Hun måtte derfor på sykehus til Bergen (denne informasjonen om sted var ikke helt sikker), fordi sykdommen hun hadde var gått alt for langt. Hun ble blind en liten stund men ble bra da mandlene ble fjernet (????).

Etter å ha Googlet litt (igjen), fant jeg ut at det kanskje var Skarlagensfeber mormor hadde. Det var en barnesykdom som mange barn døde av før 1900 – tallet. Symptomene var sår hals (en streptokokkinfeksjon), utslett og man kunne bli blind og døv. Helen Keller fikk Skarlagensfeber som ung å hadde verken syn eller hørsel, Mary Ingalls, storesøster i huset på prærien, ble blind av Skarlagensfeber. Etter 1900-tallet var det oppfunnet et serum som ble tatt fra blodet til hester og injisert i de syke barna. Barnedødeligheten gikk da drastisk ned.

Kanskje mormor, etter å ha vært blind en liten stund, måtte ha briller en periode til synet hennes ble bedre?

Lært noe nytt om slekten igjen
Dette blogginnlegget ble mye lengere enn jeg hadde tenkt. Jeg skulle bare vise brillene som mormor hadde brukt og skrive kort om de. Men først finner jeg ut at «Optikus Iversen» eksisterer den dag i dag i samme bygning og så kommer jeg på at mormor var blind en stund. Kanskje det var derfor hun tok vare på disse brillene i alle år, fordi dette gjorde så stort inntrykk på henne – det å bli blind? Så ved å skrive dette innlegget om mormors briller, lærte jeg noe nytt om hennes historie og kanskje hvorfor hun hun måtte bruke briller en stund som barn.

__________________________________________________________________________

Flere slektsskatter som kommer i fra min mormor kan du lese om her:

Ukens slektsskatt – mormors øredobb fra Shanghai anno 1921

Ukens skatt – mormors selvlagde nuperelleduk

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

 

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Min oldefar Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950) er den personen jeg har den første delen av etternavnet mitt i fra (Apelseth-Aanensen er mitt fulle etternavn – men Aanensen-delen har jeg i fra min mann). Navnet er i fra Sogn og Fjordane i Vevring kommune i fra gården Apalset. Apalset dukker første gang opp i kildene fra 1350. Navnet var da skrevet Apaldrssætre, der den første delen apaldr har betydningen apal, villepletre, andreleddet er setr som betyr bosted og kommer av å sitte. Senere former av navnet er Abbelsetter, Apildsetter. Gårdsnavn på set er tidsfestet fra vikingtiden eller litt før.

Utsikten i fra Apalseth-gården

Utsikten i fra Apalseth-gården

Min oldefar Apelseth

Min oldefar Apelseth

Utsikten til mine forfedre
Husene som står på Apalset-gården nå, er nyere enn da min familie bodde der. Derfor har jeg valgt å la bildet som er tatt fra hovedhuset være hovedbildet over. Dette var den utsiktensom mine forfedre så på. Pluss, minus, noen trær og asfaltert vei.

I 2004 da mannen min og jeg var «bare» kjærester tok han meg med på en overraskelsestur til Sogn og Fjordane. Han hadde aliert seg med min mors kusine som også bærer Apelseth-navnet og som bor i Sogn og Fjordane. Uten at jeg visste noen ting så hadde de arrangert denne turen til Apalset-gården i Vevring (også flere andre steder i Sogn og fjordane hvor slekten kom i fra, var det arrangert besøk til – men det er en annen historie). Ikke rart vi ble gift et år etter. Denne mannen visste hva som var mitt hjerte nært.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Les mer om gårdsnavns betydning: Norske gårds- og stedsnavn forteller 

Hvor kommer etternavnet ditt i fra og har det en betydning?

Kilde: Geir Kleiveland (1995): Naustdal bygdebok: Gards- og ættesoge, bind I, under gården Apalset, utgitt av Naustdal Sogelag.

 

Ukjent slektsbilde av dame fotografert av Sponland

I mitt gamle arvede fotoalbum har jeg dette bildet av en ung kvinne som jeg ikke vet hvem er. Det jeg vet er at hun er i fra min mormors familie Apelseth i fra Ålesund. Det kan være hun er inngiftet eller i fra en svigerfamilie, men en eller annen tilknytting til min mormors familie hadde hun.

Hvem var hun?

Hvem var hun?

Det ser ut som bildet er i fra 1930-årene, men det kan være senere også. Dette baserer jeg på klærne hun har på seg og fotoalbumet hun er i. Bildet er tatt av fotograf  Johannes Sponland (1881-1962). Jeg har sjekket sponlandarkivet, men jeg har ennå ikke funnet henne. Kanskje en dag kjenner noen henne igjen?

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I anledning Valentinsdag i dag, har jeg samlet 4 generasjoners kjærlighetsmøte. Markeringen er en feiring av kjærlighet og romantikk og blir også kalt alle hjerters dag i Norge. Derfor har jeg valgt å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg.

Kjærlighetsmøte 1 – En spasertur i 1889

Oldemor Anna Sophie Lønberg (1870-1927) og Ludvig Apelseth (1867-1950) sitt første møte
Det sies at oldefar Ludvig først så oldemor Anna Sophie da han var ute å spaserte i Bergen. (En viss tid på dagen spaserte man) Han hadde da sagt til Anna Sofie «Han kjæm ikkje i kveld», «Jau han gjør han så visst det,» hadde Anna Sofie sagt – og slik kom de i snakk. Han var svært stolt av sin vakre kone og skrøt fælt av henne til sin familie da de var nygift. De flyttet senere tilbake til oldemor Anna Sophies fødeby – Ålesund.

(Kilden er Alma Eikevik som fotalte dette i 2005  til meg, da hun var 96 år. Hun hørte det av sin svigermor Andrine som var søster til Ludvig)

Landtur, Ludvig i fange til Anna

1927. Oldefar Ludvig 60 år, oldemor Anna Sophie 57 år

Bilde over fra en piknik i 1927 i Ålesundområdet, er mitt desiderte yndlingsbilde av alle mine slektsbilder. Ømheten de holder rundt hverandre med og måten min oldemor ser på min oldefar – er så vakkert. Min oldemor døde noen måneder etter at dette bildet ble tatt.
Du kan lese mer om min oldemor her: Gratulere med 144 -årsdagen oldemor

Kjærlighetsmøte 2 – Et ærend i 1929

Mormor Erna Apelseth (1905-1996) og bestefar Nordahl Rødsand (1906-1985)
Erna er oldemor Anna Sophie og oldefar Ludvigs sin 2. datter.
Min mormor som er født og oppvokst i Ålesund, var i Kristiansund for å hjelpe sin syke svigerinne som var hennes brors enke. Denne enken ble bestefars familie kjent med under Spanska (Spanskesyken) da hun ble stelt i hjemmet til min bestefars familie.

Min mormor hadde hørt om min bestefar lenge før hun traff han. Alle fortalte at han var en slik fin, snill, god og kjekk fyr. Min bestemor Erna kunne ikke fordra han pga. av denne beskrivelsen, men det var før hun møtte han. (Min bestefar var faktisk en utrolig snill og omtenksom person. Jeg savner han han mye.) Hun var nok allikevel litt nysgjerrig. Første gang min mormor så min bestefar var da min bestefar kom opp Svendsenbakken sammen med sin far. De kom fra Island og bestefar haddde en sekk på ryggen. Mormor tror ikke at han la merke til henne.

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Sommeren 1929 forliste «Kong Helge», skipet min bestefar jobbet på. (Om han var om bord eller skulle gå om bord – det vet jeg ikke.) Derfor var min bestefar hjemme på «ferie» i Kristiansund i 4 måneder og således god tid til å bli kjent med min bestemor. Første gangen de traff hverandre ordentlig, var da min bestefar Nordahl skulle gå et ærend for Laura – mormor Erna sin svigerinne som var syk. «Sia så blei det» sa bestefar. De var ringforlovet i to år fra 1929 til de giftet seg 29. august 1931.

(Kilde: Fortalt av Erna og Nordahl selv i et opptak gjort i 1972 av min bror Roger)

Kjærlighetsmøte 3 – St.Hans og kjæresteforviklinger i 1954

Anny  er mormor Ernas og bestefar Nordahls sin 2. datter.
I 1954 hadde mor Anny en bestevenninne som også het Anny. De skulle feire St.Hansaften sammen. Mor har fødselsdag St. Hansdag, så når klokken ville slå 24.00, begynte fødselsdagen hennes. De ble enig i at selv om de kunne bli bedt ut av en gutt, så skulle de allikevel feire St. Hans sammen. Dette var i Kristiansund hvor min mor ble født og vokste opp. Mor ville bli 17 år denne St.Hansdagen.

Min far Roar gikk på Styrmannsskolen i Kristiansund. Far hadde en god venn som het Sigurd. Før denne St.Hansaftenen hadde far nettopp gjort det slutt med kjæresten sin og han var 23 år gammel.

Sigurd likte mors venninne Anny og han ringte å ba henne ut på St.Hans. Anny som den gode venninne hun var sa at hun skulle være sammen med min mor Anny, fordi det hadde de lovt hverandre. Sigurd inviterte da mor med også, fordi han hadde en god kamerat som kunne komme. De dro på Grand Hotell på restauranten Palmetten.

Far kom sent denne kvelden fordi han prøvde å riste av seg sin ex kjæreste og tok derfor mange omveier rundt i Kristiansund. Mor hadde det så artig og hun var i utrolig godt humør da far kom inn i restauranten Palmetten. Han ble nok sjarmert av denne festlige jenta. Mor synes han var en av de flotteste typene hun hadde sett. Det ble sagt om min far at han var den flotteste mannen på Styrmannsskolen. Han danset også bra, samt at han spilte gitar og sang (hvordan kunne mor unngå å bli sjarmert). Mor og venninne Anny dro hjem i 01.00 tiden med fergemannen som rodde dem over til Innlandet (var ikke broforbindelse dengang) som er en av øyene som Kristiansund består av.

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Noen dager sener ringte Sigurd igjen for å be med venninne Anny ut. Igjen inviterte han min mor med. Anny og Anny dro til hybelen til Sigurd og ventet der på min far Roar som også skulle komme. Han kom sent igjen, og igjen var det pga. ex. kjæresten. Det var avslutningsfest på Styrmannsskolen som min far nettopp hadde fullført. Han hadde for lenge siden bedt med seg sin daværende kjæreste på denne festen (som nå var ex), og hun forventet å få være med. Far hadde prøvd å unnslippe og han dro også i fra festen for å møte min mor. Mor og han tok drosje til Styrmannskolen, og far gikk inn alene for å se om ex-en fremdeles var der. Det var hun!. Far kom ut igjen i drosjen og fortalte hvordan det var. Mor bare så på ham, sa ingen ting og snudde seg bort. Drosjesjåføren hadde sikkert lange ører og han kvapp til da far ropte KJØR og en gang til KJØR. Slik ble de kjærester. De giftet seg Nyttårsaften 1954. Gjett hvem som var forlovere. Jo venninne Anny og venn Sigurd.

(Kilde: Fortalt av mor Anny)

Disse tre kjærlighetsmøtene er grunnen til at jeg er til. Så jeg evig og romantisk takknemlig for disse mine forfedres «kjærlighetsmøter».

Kjærlighetsmøte 4 – En fin sommer i 2004

Cathrine er Anny og Roar sin  2. datter.
Fortalt av Stein: Fra ungdomsårene vokste Cathrine og Stein opp i samme miljø og deltok ofte sammen på ulike arrangementer. Stein oppdaget Cathrines vinnende vesen og skjønnhet allerede da. Han hadde et godt øye til henne og var betatt av hennes personlighet og skjønne utstråling hver gang hun gjorde entré. Han var ganske forelsket og fortryllet av henne, selv om han den gang ikke forsøkte å erobre henne. Bildene nedenfor viser hvordan vi så ut da vi møtte hverandre første gang.

Cathrine syntes det var spennende at Stein som eldre gutt (hele 4 år) ved enkelte anledninger snakket med henne. Men det ble ikke noe mer mellom dem, den gangen.

De hørte om hverandres liv på hver sin kant men møttes ikke ordentlig igjen før 1. mai 2004. Da hadde de til sammen blitt 80 år og fått til sammen 7 barn på hver sin kant.

Erobringen – Mai 2004 ble en spesiell måned for oss. Vi begge møttes i ulike sosiale sammenhenger hvor vi fikk anledning til å snakke og danse sammen og oppleve hverandre. Fortryllelsen fra ungdomstiden ble vekket til live igjen i Stein som bestemte seg raskt for å erobre Cathrine, for henne ville han ha. Men Cathrine på sin side gjorde seg særdeles kostbar slik at Stein måtte jobbe og slite hardt for å vinne hennes oppmerksomhet. Men det gikk ikke så lang tid før Cathrine måtte gi etter for oppmerksomheten fra Stein. Vi gikk ut sammen, pratet og opplevde hverandre. Sommeren stod for døren og Cathrine uttrykte: «Dette tror jeg blir en fin sommer».


Forelskelsen – Sommeren var ikke kommet før vi dro på en helt spesiell ferie i form av en rundtur i noe av Norges peneste natur og landskap. Sammen fikk vi oppleve Valdres, tur med Fløybanen, Kvikne Hotel i Sogn og Fjordande, Stavang og Vevring der Cathrines forfedre kommer fra og til slutt fjordkrus i Geiranger. Deretter bar det rett til Skotland på en ukes familie tur sammen med Cathrines sønn Michael for å blandt annet oppleve steder der hans forfedre kom fra. Vi frydet oss i hverandres selskap og følte at dette var noe spesielt. Ikke rart at Amors piler traff oss begge og vi ble ganske så forelsket og fortapt i hverandre.


Kjærligheten – Hverdagen kom etter ferien og forelskelsen som hadde grepet fatt i oss begge, ble forvandlet til en dypere kjærlighet og et vennskap som ble større og større for hver dag som gikk. Ikke rart at det ble naturlig for oss å tenke giftemål og bryllup,  bryllupsforberedelser og forlovelsesringer.

Ringene sitter nå godt på hver vår høyre ringfinger også etter at vi inngikk ekteskap 1. juli 2005.

(Kilde: Nettsiden som ble opprettet for bryllupet vårt – skrevet av min mann Stein)

 

 

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Vokste opp i Ålesund
27. januar 1870 ble min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg født. Det vil si at datoen i dag er hennes fødselsdagsdato. Jeg fikk dessverre ikke møtt denne oldemoren min, fordi hun døde 57 år gammel av hjernedrypp.

Anna Sophie ble født i Buholmstrand i Ålesund som den yngste av 9 søsken. Jeg vet at faren hennes Clemet var huseier og kom som 16 åring fra Øyer i Oppland til Møre og Romsdal for å arbeide. Det finnes ikke bilder av Anne Sophie fra hun var yngre enn 19 år. Jeg har fått høre i fra en slektning at hennes far trodde at det var synd å bli tatt bilde av. Kanskje det var grunnen?

Hun ble konfirmert i Ålesund i 1885 og fikk karakteren «Meget god».

Reiste til Bergen
Mellom 1885-1890 reiste Anna Sophie til Bergen. Der tok hun bilde av seg og det er det første bilde vi vet om som er tatt av henne. Hvorfor og hva hun gjorde der før hun traff min oldefar har jeg ikke greid å finne ut. Jeg finner verken utflyttingen fra Ålesund eller innflyttingen til Bergen. Hun står også som ugift kvinne da hun

Uansett så treffer hun min oldefar Ludvig i Bergen og de gifter seg i 1890. I Bergen får de 5 barn før de flytter tilbake til Anna Sophies fødeby, Ålesund. Der får de 6 barn.

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet  1912

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet 1912

Hvordan overlever man slik sorg?
Anna Sophie mistet 6 av sine barn. Nesten alle hadde rukket å bli unge voksne. Den første sønnen reiste hjemmefra som 16 åring og kom ikke hjem før etter hennes død, sønnen på bilde over (øverst til venstre) som har fått sitt første barn,  druknet i et forlis, 2 døde av tuberkulose i 20 årene, en datter døde av tyfus i 16 år gammel og en gutt døde 1 år gammel av hjernebetennelse. Hva dette gjør med en mor og en kvinne tror jeg ikke at jeg greier å fatte. Hvordan overlever man en slik sorg og hvilket preg setter det på kropp og sinn?

Kvinneforening, håndarbeid og aviser
Hva ellers Anna Sophie bedrev utenom å håndtere en familie med 11 barn vet jeg dessverre heller ikke så mye om. Glemte å spørre mormor da hun levde. (Flere som kjenner til den?) Det eneste jeg har som kan fortelle litt om hva hun drev med er noen bilder.

Anna Sophie hekler 1926

Anna Sophie hekler 1926

 Håndarbeid og en slags kvinneforeningsarbeid ser det ut som hun drev med.

Anna Sofie kvinneforening hjemme

Anna Sophie forest til høyre. En slags kvinneforening?

Nedenfor er det siste bildet som er tatt oldemor Anna Sophie.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

I dag på hennes fødselsdag er en fin dag å minnes min oldemor i noen ord å bilder.

Ukens slektsbilde – piknik i 1920 årene

Min mormors familie tok mange bilder i 1920-årene. Denne ukens bilde er i fra en piknik de hadde. Jeg har flere fine bilder i fra denne pikniken som jeg vil dele med dere senere. Fin utsikt!

Piknikkdag. Min oldefar Ludvig spiller kort med sin familie.

Piknikkdag. Min oldefar Ludvig spiller kort med sin familie.

Hva slags kortspill spilte de mon tro? Jeg har prøvd å se på kortene til mannen helt til høyre men jeg finner ikke ut av det. Jeg lærte tidlig å spille kort av min mormor. 500 , het det kortspillet hun likte best og det spilte vi mye da jeg var hos henne som barn. Artig å se at noe hun selv gjorde som ung lærte hun til den videre generasjon.

Bilder er viktig i slektsforskning da de sier litt livet til vår nærmeste forfedre. Dette bildet forteller meg at de på fritiden så dro de på turer, familien holdt sammen selv om barna var blitt store, de likte å spille kort og de koste seg sammen. Det viser meg litt om hva de hadde på seg også.

På bildet over fra venstre: Min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950), min mormor Erna Louise (1906-1985), min oldemor Anna Sophie (1870-1927) , og så tror jeg det er min grandtante Lilly. Mannen nærmest er grandonkel Hjalmar. De to neste vet jeg ikke hvem er.

Flere bilder fra pikniken i 1927:
I anledning morsdagen: Ukens slektsbilde – ammende mor anno 1927