Archives

Oppklart hvem gammel dame på ukjent slektsbilde var

I går ble jeg så glad. Jeg fant ut at et gammelt slektsbilde jeg hadde, var en av mine direkte aner i kvinnelinjen. Tenk etter å hatt dette bilde i mange år, så fant jeg ut hvem det var.

For over 6 år siden la jeg ut et bild fra min mormors slekt som jeg ikke visste hvem var. I går fant jeg ut hvem denne eldre damen var, og det var akkurat slik jeg drømte om (se blogginlegegt nederst) . Det var min tippoldemot på morsiden Anna Oline Jørgensdatter Søvik (1828-1913).

Jeg kunne legge til en generasjon til fra mor til datter.

Hvordan oppdaget jeg hvem hun var?

Min tippoldemor Anna Oline døde ikke før 1913, og i min mors familie tok de bilder og dro ofte til fotografen, så hvorfor skulle ikke en av de bilde jeg hadde være et av henne?

Jeg google derfor navnet hennes med fødselsår og kom til en slektsside hvor noen andre etterkommere hadde lagt ut et bilde annet ganske dårlig (litt blurete) bilde av Anna Oline, men det var ikke tvil at dette var min formor. Jeg kjente igjen med en gang at jeg hadde et fotografbilde som var av henne. Hvilken lykke!

Skrevet 6. mars 2014
Igjen er det et bilde fra min mormors slekt i Ålesund. Denne fine gamle damen med et mykt men levd ansikt. Hvem er hun?

Hvem er hun?

Hvem er hun?

Jeg drømmer om at dette er min tippoldemor, Anna Oline Jørgensdatter Søvik (1828-1913), men hun røykte krittpipe og da hadde hun vel vært litt mer markert i ansiktet?

Fotografen er Sigvald Moa (1879-1938) som virket i Ålesund fra etter bybrannen 1904 – ca. 1920. Så da er bildet tidsplasser der.

Egen nettside med ukjente bilder ? Det skulle vært lagd en nettside med private gamle slektsbilder som man ikke vet hvem er. Lagt ut kategori på de forskjellige fotografene (eller byene?) og så skulle man latt alle som var eldre en 80 år i de aktuelle byene få sette seg ned å se på de.

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Graven i Roma: (2) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har visst i flere år at jeg med stor sannsynlighet var slekt med Aspa-slekten fra Nordmøre gjennom min mors Apelseth-slekt i Sogn og Fjordane. Vi holdt på å forske på Apelseth-slekten min, min mors kusine og jeg, da mors kusine fikk en kopi av artikkelen «Den gamle slekten på Hafstad» i Førde (av Helge Stenseth og Yngve Nedrebø, publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff), fra statsarkivet i Bergen.  Siden den gang har jeg visst at min forskning kunne kobles til Hafstadslekten i Førde og da med stor sannsynlighet til Aspa-slekten.

Min fars familie kommer fra Nordmøre, fra Aspa uten å være slekt med Aspa-slekten (de er bare i fra samme sted), og jeg har vært mye på Aspøya i min oppvekst, da jeg har mye familie rundt på gårdene der.

Utsikt fra Aspa-gården, med det lille huset nederst på eiendommen som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset (dett er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Utsikt fra Aspa-gården (mye flott vær her), med det lille huset nederst på eiendommen (fremst) som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset. (Dette er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Da jeg fant ut at jeg gjennom Apelseth- slekten, så gjennom Hafstad-slekten, var i slekt med Aspa-slekten, ønsket jeg å lære så mye jeg kunne om Aspa-ætta samt for å se om jeg var en etterkommer av Arne Trondsson som var bror til erkebiskop Olav Trondsson som døde og ble gravlagt i Roma 1474. Jeg har i flere år lest det jeg har kommet over om Aspa-slekten. En litteraturliste om Aspa-slekten finnes nederst.

Se også mitt forrige blogginnlegg som viser min reise til Roma for å besøke erkebiskp Olav Trondssons grav: Graven i Roma: (1)Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har forholdt meg til den forskning som finnes om Aspa-slekten og mine kilder for min slektslinje har jeg lagt under hvert navn. Men ta gjerne kontakt hvis det finnes mer informasjon eller mer forskning som viser noe mer eller noe som jeg må rette opp i: cathrine@eblix.com 

Selv om jeg bruker anerkjente historikeres forskning så er noe av denne forskningen også kvalifisert gjetting. Det kan man se hvis man leser artiklene de har skrevet om Aspa-ætten. (se under på litteraturlisten.)

Det er jo «bare» en anelinje under og er kanskje ikke så interessant å følge hvis man ikke ser i kildene samtidig, men det var det var dette jeg lovte å vise hvordan jeg kunne være i slekt med erkebiskopen.

Min slektslinje fra Arne Trondsson – bror til erkebiskop Olav Trondsson

Kopi av ættetavle (sansynligvis fra 1500-tallet) som Gerhard Schøning samlet som forteller mye om Aspa- ætten.. Finnes i det kongelige bibliotek i København.

Kopi av ættetavle (ca fra 1500-tallet) som er samlet av Gerhard Schøning. Denne ættetavla forteller mye om Aspa- ætten. Finnes i det kongelige bibliotek i København. (Foto: meg selv)

Jorann Aslaksdotter ( ca. 1400 – ca. 1443), Aspa

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 13)

Arne Trondsson, Huseby  bror til erkebiskop Olav Trondsson, gravlagt i Roma 1474

San Augustino Roma Olav Trondsson

Erkebiskop Olav Trondssons minnetavle i San Augustino hvor han er begravet.  Våpenet hans er en brutt øks som vi ser øverst på minnetavlen. (Dette også våpen for dagens katolske Midt-Norge Stift). (Foto: Stein Aanensen)

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Anngerd Arnesdatter, Torge i Brønnøy

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 220.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Sigrid Torsteinsdatter

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Eline Christensdatter, Hafstad

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)
Skjermdump fra Alkunne. levande leksikon

Skjermdump fra Alkunne: levande leksikon

Nils Jensen (død før 1562) 
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Nils Nilsen (ca. 1560  – ca 1632), Indre Ålen/Underli/Hafstad
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Synnøve Nilsdatter (ca. 1605-1680), Hafstad/Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Gjertrud Madsdatter (ca. 1635-1687), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Mads Knutsen (ca. 1661-1735), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Jacob Madsen (ca 1704 – 1735), Ålen/Leknes

Siden Jacob Madsen står nevnt som Ålen da han gifter seg og (broren) Elias Ålen, samt (tantene) Anne og Elin Ålen er faddere da Jacobs først sønn Ola blir født, er det med stor sannsynlighet at Jacob Madsen er Mads Knutsens sønn.

(Resten under er ren «plankekjøring». Her er kildene kirkebøker, og jeg har kun lagt til fødsel/dåp – som viser hvem foreldrene er og vielse – som vil vise foreldrene til neste generasjon)

Ole Jacobsen (1732-1806), Leknes
Døpt: 11 april 1732
Viet: 1766

Annanias Olsen (1783-1870), Leknes/Apalset
Født 25 juni, døpt 28 september 1783
Viet: 5 jul 1812

Ole Peter Ananiasen (1913-1890), Apalset
Døpt: 28 mars 1813
Viet: 15 juni 1834

Anders Martines Pedersen (1840-1871), Apnaset/Apalset
Født 9 april, døpt 21 april 1840
Viet: 2 juli 1864 (med Janiche Sophie Martens)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Ludvig Mathias Andersen Apelseth (1867-1950), Apalset, Hellevik/Bergen/Ålesund
Født 11 juni, døpt 7 jul 1867
Viet: 20 april 1890

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Erna Louise Margaret Apelseth (1906-1985), Ålesund/Kristiansund

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Anny Karin Rødsand (1937-) Kristiansund/Oppegård

Anny Karin Rødsand (1967)

Anny Karin Rødsand (1967)

Cathrine (1966-) Kristiansund/Oppegård/Moss

siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også :-)

Siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også 🙂

Litteraturliste om Aspa-ætten

Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, 13 (1952), s. 209–244.

Hoem, Arne I.: «Litt mer om Aspaslekten og slekten Hagerup», NST, 25 (1975), s. 154–156.

Oldervik, Finn: «Ouden Oudenson i Aspen – har han levd? Gaute Ivarson – var han likevel son til Ivar Trondson i Aspen?», Årbok for Nordmøre 1988, s. 71–77.

Mardal, Magnus: «Aspaslekten – en nordmørsk stormannsslekt fra 1200-tallet», NST, 32 (1989), s. 53–63.

Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6–7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997).

Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Eitkvart nytt um Aspa-ætti», NST, 36 (1998), s. 271–282.

Roaldset, Ottar: Gards- og ættesoge for Straumsnes, bd III (1999), s. 438ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Margrete i Aspa – løysing på floken», NST, 41, hefte 1 (2007), s. 42–63.

__________________________________________________________________

Mer om slekt

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Tippoldemors suppeterrin i tinn: Hvilken historie forteller den

Fødselsdag med tippoldemors suppe-terrin
 For litt siden var jeg i en jubileumsfødselsdag hjemme hos min datter, og der midt på bordet troner min barndoms suppe-terrin i hamret tinn. Jeg hadde nesten glemt den. Det viste seg at min datter hadde arvet den, men i løpet av kvelden skiftet den eier, pga av en nesten skjult inskripsjon.

Tippoldemors suppeterrin

Tippoldemors suppeterrin på fest

Jeg visste at den hadde tilhørt min mormor Erna, men når var jeg litt nysgjerrig på hva mer mor visste om denne terrinen. Mor mente at den faktisk kom i fra min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje. Dette var nytt for meg, fordi jeg trodde at den eneste slektskatten vi hadde etter hennes var en gammel liten rød lysestake.

Bruksting og kjøkkenpynt 
Det vi sikkert vet er at mormor fikk denne av sin mor (som sannsynligvis fikk den av sin mor igjen) Anna Sophie Lønberg født 1870. Min mormor hadde den til pynt på kjøkkenbordet da min mor vokste opp, men den ble ofte brukt til å servere suppe i. Da min mor og far flyttet inn i egen leilighet etter to års ekteskap (de bodde først hos mors foreldre), fikk mor denne suppe-terrinen med seg som gave. Mor brukte også å ha den på kjøkkenbordet til pynt, men også hun brukte den til å servere supper i, og til å ha småkaker i. Jeg husker det godt i fra min barndom. Hos min datter sto den også på kjøkkenet til pynt, men på en hylle. På festen ble den brukt til å ha poteter i.

Suppeterrin fra siden

Hvem er suppe-terrinens nye eier
Under jubileumsfesten får jeg vite at en av mine eldre brødre har risset inn navnet sitt på suppe-terrinen som ung, og han følte at den var litt sin pga det. Å jammen finner vi ikke innrissingen hans. Svak men synlig. Jeg prøvde å få et bilde av det, men det gikk ikke. Min storhjertede datter synes også at den da tilhørte onkelen, så i løpet av kvelden var det min bror som ble den heldige eier av tippoldemors suppe-terrin.

6 generasjoner eiere
Så en festkveld, med familien og en gammel arveting resulterte i nok en god historie. Jeg lærte om hvem som hadde opprinnelig eid den, hvordan den ble brukt og om min storebror som risse inn navnet sitt en ubemerket stund. Vi er også i en ny tid, siden det nå ikke er en mor eller datter som eier denne terrinen, men en sønn!. 6 generasjoner eier har denne terrinen hatt, og det slutter ikke her.

Hva med deg? Har du noen arveting med historie?

___________________________________________________________

Mer om familiehistorie

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

Familiehistorie – hvor går grensen?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Flere slektskatter

Skatter for en slektsforsker

Hvilke slektstrekk har du arvet? Rødsandtenner og grønne øyne

Slektstrekk

Hvordan så våre forfedre ut, og hva har jeg og mine barn arvet? Jeg føler slektstilhørighet når jeg får kommentarer slik som om at jeg har Rødsandtenner, og at grønne øyne har vi i alle fall 4 generasjoner med meg bakover. (Jeg liker å tro at alle damene bakover i denne slektslinje har det – selv om jeg vet at det er det liten sansynlighet for). Slike slektstrekk er det fint å skrive ned i familiehistorien vår.

Rødsandtenner

Da jeg som 12-åring fikk nye fortenner, som så alt for store og forvokst ut til meg, sa de at jeg hadde fått Rødsandtenner. Rødsandtenner kjennetegnes ved at de er store og avlange (og selvsagt fine 🙂 )

Over ser dere bilder hvordan Rødsandtenne ser ut i vår familie. Mor og hennes søster har disse tennene og det var visst og en del av deres kusiner også. Men hvor kommer nå disse Rødsandtennene i fra? Var det fra oldefar Jonas Rødsand eller var det i fra oldemor Kaspara Rødsand?

Alle bildene som finnes av oldefar Jonas Rødsand har han munnen lukket, og de bildene vi har av oldemor Kaspara så er tennen mer firkantet enn avlange og store. Men hun kan ha hatt gebiss. Det hadde i alle fall min bestefar Rødsand, så jeg vet ikke helt hvem vi har arvet det fra.

Jeg prøvde å se på familiebildet hvor flesteparten av barna til Jonas og Kaspara var på. Hvem har Rødsandtenner, hvem har ikke og hvem har gebiss?

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Hvis du lurer på om alle barna over var hennes så kan du lese livshistorien til min oldemor Kaspara her:

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Grønne øyne

Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde grønne øyne. Jeg var vel en 11-12 år og hadde begynt å interessere meg for sminke. Lyseblå øyenskygge var veldig i vinden og jeg tenkte at det passet til mine blå øyne. Jeg hadde bare gått ut i fra at jeg hadde blå øyne. Stor ble min overraskelse da jeg var helt inntil speilet og så at øynene min vare grønne. Jeg fant da ut at både min mor og min mormor hadde de samme grønne øynene. Mormor fortalte at til og med at hennes mor hadde grønne øyne.

Dessverre så har jeg ingen bilder av oss hvor vi kan se øyenfargen klart. Det er alltid litt gjenskinn eller røde øyne, eller det er for langt i fra, eller fargefotografien var ikke oppfunnet.

Øyebilde generasjoner

Cathrine m nordahl, smøring og lue UtdragBildet over visest det så vidt mine grønne øyne. Bildet er tatt ca 1968.

Hvilke slektstrekk har du i din familie?

Ofte når vi møtes til barnedåp, bryllup og konfirmasjon så er det ikke måte på hvordan noen ligner på bestefar eller en tante. Kanskje på tide å skrive de ned hva slags slektstrekk som går igjen i din familie og hvem ligner på hvem. Artig å ha for ettertiden.

 

Ukens slektsskatt: Grandonkel Klemets hjemkomstgave

Onkel Klemet dro hjemmefra som 15 åring i 1906 og kom ikke tilbake igjen før i 1959 – over 50 år senere. I 1906 hadde min mormor Erna akkurat blitt født og det fortelles at storebror Klemet brukte å ha henne på fanget. Kanskje ble et spesielt bånd laget da, fordi onkel Klemet sendte alltid fine gaver til min mormor fra bl.a Kina.

Gaver fra hele verden

For å se noen av gavene hun fikk kan du se: Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920 og Mormors øredobb fra Shanghai anno 1921 og Ukens slektsskatt – toalettsett fra Japan?

I 1959 kom han hjem på sitt eneste besøk etter å ha opplevd et eventyrlig, tøft og spennende liv i Kina, Filippinene, kanskje Japan, California, Wyoming og Frankrike. Se Oversikt over grandonkel Klemets eventyrlige liv (med bilder).

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Du kan tro de var spente på å få se denne storebroren, men sitt eventyrlige liv, som han skrev hjem om og sendte bilder av. Da hadde han også med en gave til min mormor. En gave som jeg har arvet og bruker. Øredobber og en brosje.

Mormors øredobber og brosje hun fikk fra sin storebror Klemet

Mormors øredobber og brosje hun fikk fra sin storebror Klemet

Det er nok øredobbene jeg bruker mest. Det minner meg alltid om at mormor fikk sin storebror hjem etter over 50 år, og for henne var det første gang hun møtte ham  (fordi hun husker ikke at hun satt på hans fang som spebarn).

________________________________________________________________________________

Se flere slektsskatter:

MORMOR SIN FAMILIES FOTOAPARAT – I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig.

MORMORS BRILLER – BLIND AV SKARLAGENSFEBER?

FARFARS «HALATRE»

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

Enkelt og effektivt

Eksempel på hvordan lage en enkel og effektiv kronologisk liste med informasjon og kilder, som grunnlag for en livshistorie.

Det er bare så spennende å «dykke ned» i et annet liv, til en av mine avdøde slektninger. Jeg skal skrive om livet til min sagaomsuste grandonkel Klemet Apelseth, men det dukker stadig opp nye kilder til hans innholdsrike (og til tider tøffe liv), så jeg har brukt litt tid til å samle informasjon. Nedenfor har jeg listet opp den informasjonen jeg har nå har om livet hans, og hvilke kilder jeg har. Denne kronologiske oversikten over informasjon som jeg har, skal jeg bruke som grunnlag når jeg skal skrive historien til grandonkel Klemet. Så enkelt, men effektiv kan dette gjøres til et bra hjelpemiddel for å skrive en familiehistorie.

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Nederst har jeg samlet noen bilder i en fremvisning fra Klemets liv.
For å komme inn på linkene til Ancestry.com må du være pålogget.

En liten oversikt over min sagaomsuste onkel Klemets liv

Utseende:
Brunt hår, blå øyne, slank (1918) rødmusset (1945), tatovert begge armer og bryst (fra sjømannstiden?), høyde: 1.65 m veide 63 kg i mai 1945 – rett etter fangenskap.
Kilder:
Ancestry.com:
U.S World War I Draft Registration. U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942
Bilder.

1891 Født i Årstad (nå Bergen)
På Årstad lå Bergen Mekanisk Verksted som oldefar Ludvik Apelseth arbeidet på.
Kilde:
Bergen fylke, Årstad, Ministerialbok nr. A 1 (1886-1901), Fødte og døpte 1891, side 62.

1899  Kom til Ålesund (hans mor var i fra Ålesund)
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1904 Ålesund brant – hvor var Klemet og familien hans
Klemet bodde med sine søsken og mine oldeforeldre (min mormor var ikke født) i Stenvaagveien. På Ålesund Brenner ser man i en animasjon i fra Brannen at den begynner litt sørøst fra der Klemet og mine oldeforeldre bodde. Brannen fortsetter også østover, slik at huset der de bodde ikke ble brent eller truet.

1905 Konfirmert
Konfirmert 1. oktober 1905 i Ålesund. Fikk karakteren «Godt»
Kilde:
Møre og Romsdal fylke, Ålesund, Ministerialbok nr. 529A09 (1904-1917), Konfirmerte 1905, side 20

1906 – 1910 Han dro først på sjøen, og havnet i USA.
Har ikke funnet noen dokumenter som viser når han dro til sjøss eller at at han kom inn i USA. Bare 2. håndsinformasjon.
Kilder:
Ancestry.com: Passenger and Crew Lists, 1882-1961 for Clement Apelset 14 oktober 1909.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1910 – Ankom New York fra Trieste (da Østerrike-Ungarn – nå Italia)
Dro fra Trieste 12. april ankom New York 21 april 1910 med skipet Saxonia. (Her er det noe galt – Saxonia begynte ikke å gå via Trieste før i 1911 og Klemet finnes ikke på noen passasjerlister – løy Klemet da han søkte om statsborgerskap – hoppet han av båten i 1909? (se over))
Kilder:
Ancestry.com :
 U.S Naturalization Records 25 .juli 1918
RMS Saxonia (1899)

1912-1913 Jobbet for den amerikanske regjering – fraktet militære forskyninger rundt på Filippinene.
Fraktet forsyningene rundt på muldyr. Farefult oppdrag – med nød og neppe han overlevde angrep fra de innfødte.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilde: Klemet sammen med en filipiner med maskingeveær

1917-1918 Var med i 1. verdenskrig – såret i Frankrike
Såret etter 9 måneder i magen. Tok nesten et år før han kom seg etter han ble såret.
Kilder:
Ancestry.com: U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1918 Ble amerikansk statsborger
Kilder:
Ancestry.com :  U.S Naturalization Records 25 .juli 1918

1915 – 1924 Rancheier/horseman i Wyoming
Klemet sier selv han var rancheier, eneste kilder jeg har funnet er at han var en cowboy (Horseman) i arbeid hos en Bert Ewery i Douglas, Wyoming.
Kilder:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924, U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk
Bilder

1924 Søkte om pass til Kina og Japan
Se blogginnlegget  Var onkel Klemet i Japan også?
Kilde:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924

1924-1931 Oppholdt seg i Kina (Shanghai) (kanskje også Japan). Giftet seg to ganger. Tragiske dødsfall.
1924: Viet til en dame med aner fra Portogal – Anna Maria Augusta Rangel  – døde i 1928 . Det sier hun og barnet deres ble drept av en røverbande når Klemet var bortreist på forretninger. Han solgte visst amerikanske kjøleskap i Shanghai først, så etablerte han sin egen forretning hvor han handlet med kasser og ståltønner.

1929: Viet til en russisk ættet dame – Olga Metrevelly i 1929  – døde i 1929. Det sies at hun var gravid og skulle vaske håpret over badekaret. Hun besvimete og druktnet i badekaret.

Les mer om dette i her.

Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Muntlig overlevering fra mormor Erna Apelseth, og mor Anny Rødsand
Ancestry.com: U.S., Consular Reports of Marriages, 1910-1949 – Klemet og Anna 27. september 1924 og   Klemet og Olga 10 juli 1909
Bilde av graver i Shanghai

1930 Ble en Frimurer i Shanghai
Initiated: 04.12.1629; Passed: 08.01.1930; Raised: 04.03.1930; Membership: 01.04.1930. Lodgen han het: Ancient Landmark
Kilde:
Ancestry.com: Massachusetts, Mason Membership Cards, 1733-1990 for Klemet Anders Apelseth

1931 En tur hjem til USA  – oppholdt seg i California
Kilde:
Brev til sin søster Anna Apelseth- gift Melsæter 23.03.1931

1931-1942 Først til Shanghai så til Manilla i Filippinene.
I Manilla startet han sin egen forretning og produserte en serie med fruktdrikker.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1942 – 1945 I japansk fangeleir fra 1942-1945
Umenneskelig forhold – alle skulle drepes den dagen de ble frigjort av amerikanske styrker. Han var i leiren Los Banos (Civ) Laguna Luzon Philippines 14-121.
Kilder:
Ancetry.com: World War II Prisoners of War, 1941-1946 for Klement A. Apelseth og California Passanger and Crew lists 2. may 1845.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1945 Bosatt i Los Angeles – arbeidsledig
Etter han kom hjem fra fangeleiren på Filipinene bodde Klemet i Los Angeles – 148 So. Figueroa St. Dette er 3 dager etter (5 may) at han kom tilbake til USA uten å eie noe som helst.
Kilde: U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942

 1949-1952  Tilbake til Filippinene for å gjennopprette sin forretning
Gav opp pga. av den politisk situasjonen
Kilde: Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1952 – 1968 Bosatte seg i Florida
Bodde først i Miami så i Dade i 1955. Solgte tomter. Var glad i hagearbeid – fikk pris for det.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Artikkel i en lokalavis i Dade Florida 1963: «Lawn of Month»  award presented, Sunday November 14.

1952  Var en Christian Science
Christian Science er en trosretning.
Kilde:
Brev til min mormor 15. februar 1952

1955 Giftet seg med Mary Lou Carr en skolelærinne
Kilde:
Ancestry.com: Florida Marriage Collection 1955

1959  Besøkte Norge for første gang siden han dro i 1906
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilder

1968  Døde i Dade, Florida
Mary Lou og Klemet hadde gjensidig testamente siden de ikke hadde barn. Da Klemet døde sendt hun hjem et fotoalbum som han hadde, med bilder fra familien.
Kilder:
Ancestry.com: Florida death index
Munlig overlevering

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg ser at når jeg nå på nytt leser i disse kildene så lærer jeg noe nytt om min onkel. Alt i fra utseende (oppdaget når jeg skrev dette at han hadde tatoveringer), til venner (en person måtte sverge på at han hadde kjent onkel Klemet i 4 år da han skulle søke om statsborgerskap), til skipet han sier han kom til USA med i 1910 som ikke gikk denne ruten og ikke har Klemet i passasjerlistene sine.

Jeg har lest mye og sett en dokumentar om de to leirene han var i fangenskap i på Filipinene.

Jeg ønsker å lære mer om Frimurerne, livet hans i Shanghai og Filipinene, og om det går an å finne flere kilder om onkel Klemet. Du verden så spennende, givende og lærerikt det er å skulle samle på og skrive om en slektning.

___________________________________________________________________________

Mer tips til familiehistorie:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen – her vises det hvordan hun lagde en tidslinje med Post-it lapper på veggen.

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Gjett hva jeg fant i mormors fotoapparat fra 1930 – årene?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På skjenken til min mor, i en glassklokke, står mormors fotografiapparat. Min mor vokste opp med dette fotoapparatet, men hun så aldri mine besteforeldre bruke det.

Kamera i glassklokke

Mins mormors fotografiapparat i en glassklokke på min mors skjenk

Jeg har før lagt ut bilder av mormors fotoalbum fra 1920-årene hvor mange av de bildene som finnes der er tatt med dette kamera.

Mormors fotoapparat

Mormors fotoapparat

Jeg har alltid vært nysgjerrig, og jeg har alltid ville tittet inne i fotoapparatet, men det gikk ikke an å åpne. Vi har prøvd flere gang, men lokket rikket seg ikke. Vi var også redd for å ta i for mye, i tilfelle vi ødela noe. Som man kan se av bildet over, så er det mange forskjellige knotter på dette kamera, og jeg fant en jeg kunne trekke rundt, og rundt. Etter å ha gjort dette noen ganger åpnet fotoapparatet seg.

Slik ser mormors fotoapparat ut når vi har åpnet det

Slik ser mormors fotoapparat ut når vi har åpnet det

Inne i fotografiapparatet var det en gammel film. Det var denne filmen jeg hadde greid å snurre helt tilbake slik at jeg kunne åpne apparatet. Mon tro om det gikk an å fremkalle filmen? Mor mente at den var blitt for gammel og at når vi åpnet kamera så ble den utsatt for lys. Så det var liten sannsynlighet for at det gikk an å fremkalle noen bilder. Alikevel gikk jeg til en fotoforretning og spurte om de kunne fremkalle denne filmen. De sa de måtte sende den inn, men at de skulle prøve. Dette var altså SÅ SPENNEDE!

Gikk det an å fremkalle filmen?
Utrolig nok greide de å fremkalle filmen. Det var kun tre bilder som ble gode nok.

Negativene til de tre bildene det ble noe av.

Negativene til de tre bildene det ble noe av.

Bildene var av mine besteforeldre på stranden en sommerdag. Bilder som ingen i familie hadde sett før og som befant seg i dette gamle fotografiapparatet siden 1930-tallet. Noen ganger så føler jeg meg så heldig – at det går an å finne noe slikt.

Det var så fint å se at min mors ansikt ligner så mye på min mormors ansikt på bildet til høyre hvor min mormor har badehetten på. Bestefar har belte på badebuksen. Herlig!

Nysgjerrighet lønner seg i slektsforskning?
Så vær ekstra nysgjerrig, sjekk alt du har av gamle ting, om det er fotografiapparat eller et telefonregister, du vet aldri hva det kan lede hen. Har du funnet noe spennende fra din slekt?
__________________________________________________________________

Gikk du glipp av mine andre slektsskatter? Her er noen utvalg:

BESTEFARS MEDLEMSBOK MED STEMPELET «PRÆSIDENT CHRISTIE»

MORMORS BRILLER – BLIND AV SKARLAGENSFEBER?

OLDEMORS TOALETTSETT
Var grandonkel Klemet i Japan også?

Ukens slektsskatt – toalettsett: Var grandonkel Klemet i Japan også?

På nattbordene står hvert sitt vannglass med mormor og bestefars gebiss. Rett over hodet mitt dingler en snor. Det er fristende å dra i den fordi da slår jeg på radioen som henger lengre oppe på veggen. Jeg kjenner jeg blir rastløs under dyna, der midt i mellom bestefars snorking, gebisser, og mormors krøllete hode. Uventet siver lyset klart og skarpt gjennom gardinene og treffer speilet på toalettkommoden på venstre side. Jeg blir helt stille, rolig og intens fokusert. Hele min undring og lengsel etter det vakre og skinnende, som jeg fikk høre historien om i går, som står der opplyst av solstrålene og speilet. Det er nydelig, litt fremmed og lagd lenge før min tid. Tenk at mormor også hadde hatt en mor som nå var død, som hadde eid disse fine tingene.

Mormor toalettsett 2

Oldemors toalettsett fra 1930-årene, som min mormor hadde på sitt soverom og nå har min mor det på sitt bad. Flasken med blomst i var en gang en parfymeflaske med en pumpe som så ut som en vakker liten ball med frynser.

Oldemor Anna Sophies (1870-1927) toalettsett

På begynnelsen av 1970-tallet fikk jeg vite av min mormor Erna at hun hadde arvet toalettsettet som alltid sto på mine besteforeldres soverom, av sin mor Anna Sophie (som du kan lese mer om her) . Det skinte alltid litt ekstra i dette settet og ingen jeg kjente eide eller brukte toalettsett. Jeg har alltid elsket familiehistorier og slektsting, så innledningshistorien over er tatt i fra min egen hukommelse.

Det er min mor som har arvet toalettsettet. Etter at det nå har stått på hennes soverom i mange år, er det oppstilt på mors flotte nyoppussede bad, som bildet over er hentet ifra. Under juleselskapet som vi alltid har 2. juledag hos min mor, spurte jeg henne, mens jeg tok bildene til dette blogginnlegget, om hun hadde noe mer informasjon om dette toalettsettet, enn at det hadde tilhørt min oldemor (som min mor dessverre aldri fikk møte).

Var onkel Klemet (1891-1969) i Japan også?

Mor fortalte at hun trodde at dette settet hadde oldemor Anna Sophie fått av sin sønn (onkel) Klemet. Igjen denne sagaomsuste onkel Klemet. Så tror du han kjøpte dette i Kina også; spurte jeg mor? Det visste hun ikke sikkert, men Oldemor Anna Sophie så aldri sin sønn igjen etter at han som 15-åring dro til sjøs og til resten av verden. Vi så litt nærmere på lokket og det så ut som det var japanske tegn på undersiden av lokket – ikke kinesiske.

Oldemors toalettsett - nærbilde av lokket

Oldemors toalettsett – nærbilde av lokket

Da kom jeg på et dokument som jeg hadde sett på Ancestry.com: Onkel Klemet som søkte om pass, etter at han hadde blitt amerikansk statsborger og oppholdt seg i USA en tid. Der sto det at han skulle til Kina for å besøke venner, men det sto at han skulle besøke et annet land der også. Nedenfor ser du onkel Klemet sin pass-søknad fra 1924.

Onkel Klemets pass-søknad som jeg fant på Ancestry.com

Onkel Klemets pass-søknad som jeg fant på Ancestry.com

I den røde ringen over står at Klemet skulle til Japan også. Ingen i slekta hadde/har hørt om at onkel Klemet skulle til Japan eller at han hadde vært der. Men det kan være mulig at han dro siden han søkte om det i passet sitt, og det kan være mulig at oldemor Anna Sophies toalettsett kan ha vært i fra Japan. Det kan likeså hende at tolettsettet er i fra gode gamle Norge, eller USA.

Akkurat nå så er det en god historie at dette toalettsettet kommer i fra Japan og at onkel Klemet har vært der også. Uansett så må jeg forske og granske mer i onkel Klemets liv og historie for å finne mer fakta.

Les mer om onkel Klemet

Var Klemet gift tre ganger og var en av de en Russisk prinsesse?

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

Fra Ålesund til Shanghai  Se nederst i blogginnlegget

 

 

2 ukjente slektsbilder fra Ålesund identifisert

Jeg har mange ukjente gamle slektsbilder. Bl.a disse to bildene med barn.

Ingen i familien har visst hvem dette var, men vi forsto at det hadde noe med min mormor Erna Apelseth sin familie å gjøre. Bildene er fra Ålesund hvor hun og hennes mors familie kom i fra.

Telefonregisteret som hjalp til med identifiseringen av bildene

På mandag skrev jeg om bestefars telefonregister og hvordan jeg fant ut at to barn hadde blitt adoptert av bror til oldemor. Jentene Edvarda og Nathalie Lønberg. Dette er da min mormors adopterte kusiner. Etter å ha funnet bilde av de på Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal, så jeg igjen (for sikkert femtiende gang) gjennom mine ukjente slektsbilder. Jeg brukte da bildet nedenfor for å prøve å gjenkjenne noen av ansiktene. Da fant jeg de to bildene som er vist over. Jeg blir så glad når jeg greier å identifisere gamle slektsbilder som har vært ukjente i mange år.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Bilde nr. 1 øverst er Edvarda Lønberg (født Rekdal) sammen med (nok) en ukjent jente og bilde nr. 2 er et babybilde av Nathalie Lønberg (født Natvig). De er lett gjenkjennelig på bilde i fra Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal.

Blogging hjelper meg i slektsgranskningen min

Nok et blogginnlegg som hjalp meg å finne ut ting. Selv om jeg har drevet med slektsforskning i mange år, så hjelper denne bloggen meg til å forske å systematisere ting på en annen måte, samt at jeg får hjelp av slektninger og venner som leser bloggen. Tusen takk for det.

Nedenfor kan du lese noen tidligere blogginnlegg som hjalp meg i å finne ut mer om slekten min:

Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne, som ble lagt ut i går

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Ukens skatt – bestefars Nordahls telefonregister

Da bestefar Nordahl døde fikk jeg en del odde gjenstander som hadde vært hans, til eie. En av disse var bestefars telefonregister. Husker dere disse registrene?

Bestefars telefonregister

Bestefars telefonregister

Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?
Det er mange navn i dette registeret og de gamle 5-siffrede telefonnummer med retningsnummer står oppført. Under bokstaven L – kom jeg til et etternavn som jeg vet er i min oldemor Anna Sophies slekt. Nemlig etternavnet LØNBERG. Men fornavnet NATHALIE hadde jeg ikke hørt om og jeg hadde det heller ikke i mine opptegnelser. Besterar og mormor var jo borte så ikke kunne jeg spørre de. Mor husket heller ikke hvem dette var.

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Mens jeg grunnet litt på dette kommer jeg på at i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal så lå det en del bilder ute fra Lønberg-slekten.

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Jeg valgte SØK PERSON (Namn) fordi da kan jeg søke (akkurat som det står) på navnet Lønberg.

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Her var det jammen et bilde av Natalie. Nå var jeg så spent før jeg trykket på Foto nr.

Bilde 3- FFA MR

Mitt treff på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Se hva jeg fant! Her var det brukerkommentarer også. Den lille jenta foran er Nathalie, og står det at begge disse jentene foran ble adoptert Lønberg.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Etter at jeg fikk gjort litt undersøkelse i kirkebøker i Ålesund, fant jeg ut hvorfor de ble adoptert og at det var min oldemor Anna Sophias bror Ole Christian som adopterte de sammen med sin kone nr. 2. Jensine Thoresen. Jeg har også vært i kontakt med personen som la inn disse kommentarene. Han hadde en eldre far som var i livet, og vi ble enige om at jeg skulle skanne en del bilder som han skulle vise frem til sin far. Tenkt om jeg får identifisert flere av mine slektsbilder fra Ålesund?

Familieskatten var også til hjelp i min slektsgransking
For en familieskatt bestefar Nordhals telefonregister viste seg å være. Gleder meg til å undersøke flere navn. Har dere noen gang opplevd at en telefonbok/register har vært til hjelp i slektsgranskningen deres?

Og for en skatt Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal har vist seg å være igjen. Vi har flere historiske billedarkiv i Norge. Jeg har samlet de historiesk billedarkivene jeg har funnet (hittil). Se om du kan finne slekten din i en av disse: Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?