Tag Archive | slektsgranskning

Gratis å søke i en del svenske samlinger

FamilySearch har over 30 samlinger med svenske kilder. Halvparten av de er søkbare og resten kan man bla i.

I forbindelse med at Slekt og Data Østfold har valgt temaet Svensker i Østfold for slektsforskerdagen sin i 2016 , kom jeg til å tenkte på hvilke kilder jeg kjenner til som er gratis å søke i. Det er ikke så ofte jeg trenger å forske i Sverige, men når jeg så gjør, må jeg jo betale for lete frem slektsinformasjon. Jeg har andre land jeg gjør slektsforskning i og da bruker jeg ofte FamilySearch (FS), både fordi det er gratis og fordi det er enkelt. Så derfor ville jeg nå se hvilke kilder som ligger i FS for Sverige, da mange av oss kan ha forfedre derifra.

Så har du lyst til å søke i 12 783 630 svenske indekserte kilder som er søkbare, og 14 862 667  avfotograferte bilder fra svenske kirkebøker med Husförhörslängder, gratis så er dette et bra sted.

Først så går jeg på Family Search.

På menylinjen øverst trykker jeg på Search og så Records.

FS søke i land 1

Trykk på det området av kartet du skal forske på – her er det Europa.

FS søke i land 2

Da kommer det frem en liste med navn over de plassene som har samlinger. Skroll deg ned til Sweden.

sverige-fs

Siden du kommer inn på har et felles søk på alle de indekserte kilden dvs. de 12 783 630. Det er jo ikke alltid man vet hvor i Sverige folk kom ifra eller at de flyttet rundt omkring i landet.

sverige-family-saerch-soking

Ellers så kan du søke i hver av databasene/samlingene: Da trykker du på en av de 15 lenkene (husk å trykke på Show all 15 collections) under og så søker du på samme måte som over. Om du skriver Karl eller Carl så gjør da ingen ting da FamilySearch gjør lyd-søk.

sokbare-svenske-samlinger-familysearch

De har også avfotografert 14 862 667 bilder i fra svenske Kirkebøker. De er nederst på siden under de indekserte kildene.

lesbare-svenske-samlinger-familysearch

Når du trykker på en av linkene over på FamilySearch, f.eks Sweden, Göteborg och Bohus Church Records, 1577-1932, index 1659-1860. kommer du inn på denne siden:

sverige-lesbare-forsamlinger-i-familysearch

Når du trykker på Browse through 502 836 images kommer du til denne siden med oversikt over de avfilmede församlingene.

forsamlinger-i-goteborg-bohus-fs

Her er det bare å trykke på den församlingen du ønsker å lete i. Lykke til.

________________________________________________________________________

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Slektsgranskerstudiet på HIV: Mine erfaringer ved å delta

Kurset i Slektsgransking var et tilbud fra høgskulen i Volda, nå høsten 2015, som ett åpent nettbasert kurs, MOOC, men man kunne søke om å bli tatt opp i studiepoengvarianten, noe som innebar eksamen. Jeg valgte den siste varianten. Jeg må si at jeg koste meg over å få lese litteratur, skrive om gjøre oppgaver og lese diskusjoner om slektsforskning. Dette ga mersmak så jeg vil gjerne studere mer.

Det var over 40 personer som tok  studiepoengvariasjonen.

Eksamensresultater

Litt om studiene sett fra mitt ståsted

Jeg kom senere i gang med studiene fordi jeg hadde ansvaret for valget i kommunen jeg jobber i (Da var det ikke mye tid til noen annet en valg og så vidt sove på slutten 🙂 ). Så jeg hadde litt å ta igjen. For å få hverdagen min til å gå rundt sto jeg opp mellom 05:30 – 06:00 for å studere før jeg gikk på jobb. Så jeg har gjort nesten alle lesing, oppgavebesvarelse, videoforelesninger, quiz og innleveringer i morgentimene. (Hjernen min er bare så mye klarer på den tiden enn på ettermiddag kveld – så for meg var det en god ting at dette var det eneste tidspunktet jeg hadde tid).

Inndeling av faget
Faget var delt inn i fem tyngdepunkter som hver hadde Videoforelesninger, pensumstoff, pensumkviss, oppågaver og noen ganger aktiviteter.

Tyngdpunkt 1: Hva er slektsgransking – Bl.a om slektsgranskingens historie og dens plass i historiefaget.

Tyngdepunkt 2: Hvordan komme i gang – Bl.a om våre viktiste kilder som kirkebøker, folketellinger og muntlige kilder

Tyngdepunkt 3: Systematisk arbeid –  Bl.a. om hvordan registrere slektsdata og slektsprogrammer

Tyngdepunkt 4: Flere aktuelle kildetyper – Bl.a. om bygdebøker, slektsbøker, usikre men hjelpsomme kilder og arveskifter.

Tyngdepunkt 5: God slektsgransking – som omhandler veien videre

Oppgaver, kviss og aktiviteter

Oppgavene, kviss og aktivitetene gjorde jeg etter jeg hadde lest pensum, og det var da en hjelp til å vite hvor mye jeg kunne om faget eller om jeg måtte lese mer.

Videoforelesningene
Jeg fulgte alle videoforelesninger. Vi så ikke en person som foreleste, men hørte stemmen hans samtidig vi så på PowerPoint-fremføring. Jeg noterte underveis og stoppet gjerne videoen for å få meg det jeg ønsket å notere. Disse notatene hadde jeg stor nytte av under pensumprøven. Jeg liker denne måten å studere på fordi jeg kunne se på dette når det passet meg og stoppe underveis.

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene. Videobilder kunne utvides så det fylte hele skjermen.

Arbeidsoppgaver – innlevering
Arbeidsoppgavene som skulle innlevere var lagd slik at man gikk til kildene for å kunne løse oppgaven med å lage en anetavle (1) eller gjennomgå slektshistorisk informasjon (2). i dette arbeidet skulle man systematisk gjennomgå alle opplysninger, se på slektskapsforhold og vurdere alle persondata ut i fra kildene. Deretter skulle man trekke slutninger hvorvidt dette var sikker eller usikker informasjon, for så å lage et oppsett av dette med alle kildene som ble brukt.

Disse to arbeidsbesvarelsene ble først levert inn og fikk godkjent eller ikke med en kommentar. Så kunne disse arbeides på videre på, for så å innleveres samlet på eksamendagen.

Pensumprøve
Pensumprøven var satt til en ettermiddag/kveld og varte i 4 timer. Jeg hadde ikke fått med meg at dette skulle utføres i Fronter (hadde ikke brukt Fronter før heller, så her var læringskurven bratt), så jeg mistet litt tid på begynnelsen, men det gikk greit allikevel. Her skulle vi besvare 5 av 7 oppgaver. Det var spørsmål først og fremst fra pensum, men her kom også alle notatene jeg hadde gjort under videoforelesningen til nytte.

Nyttig for nybegynnere og de mer erfarne
Hvis du er nybegynner i slektsgransking så får du mye ut av dette kurset/faget. En del grunnleggende kunnskap om slektsgransking faller på plass. Man får oversikt over de viktigste kildene, samt metode og de teoretiske prinsippene for slektsgransking.

Hvis du har drevet med slektsforskning i lange tider (slik som jeg har gjort) så er en del av pensum kjent fra før, og vi er vel kanskje ikke hovedmålgruppen (Eller kanskje vi også er det for å få mer systematisk og metodisk til verks?) Allikevel er en slik systematisk fremstilling og undervisning av de forskjellige emnene nyttig fordi det gjorde at jeg reflekterte over mitt egen slektsforskning. Pga. det ser jeg at det er noe jeg kan forandre eller justere på.

Jeg lærte også en del teori som jeg egentlig ikke har tenkt så mye over før at jeg trengte, men som jeg nå ser er nyttig å ha som bakgrunn som slektsforsker. Det jeg kanskje savnet, men som jeg sannsynligvis ikke hadde hatt tid til allikevel, var å ha «samtaler» med de andre som tok disse studiene.

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Det beste var vel at det var gratis. Selv om jeg ville ha betalt for å gjennomføre studiene. Hvis vi ønsker flere tilbud på slike studier, så er det viktig at vi som var på dette studiet svarer på evalueringen som er sendt ut.

______________________________________________________

Mer om slektsforskning

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet
trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer,  venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål
, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

  • Har du den?
  • Har du noen gang sett det?
  • Hvem hadde den sist?
  • Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
  • Var noen interessert i slektshistorie?
  • Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om  den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5.  Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at
onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8.  Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å
holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

 

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

I disse maitider har jeg vært så heldig å få lov til å intervjue en ung slektsforsker som er russ og midt i russefeiringen. Svaret Olav Flottorp gav på spørsmålet Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? er tankevekkende og interessant i og med at Olav selv er såpass ung. Ellers så liker jeg at Olav skriver at Digitalmuseet.no er billedversjonen av  Digitalarkivet. Flere godbiter finner du i intervjuet nedenfor. Jeg har aldri møtt Olav, men vi kom i kontakt etter mitt blogginnlegg om «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor og oppfølgeren Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Olav e-mailet meg et bilde i fra sitt slektsforskersted hvor man bl.a kunne se russeluen hans. (Jeg vil legg ut det bilde i mitt neste blogginnlegg om andre slektsforskeres kontor), og jeg måtte jo da bare spørre om hva som fikk en ung gutt til å være interessert i slektsforskning. Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig opptatt av unge og familiehistorier. Så dette er et flott innblikk!

Olav Flottorp
Olav ble født i 1996. Han for tiden student og er ferdig med 3-årig videregående skole. Han går på studiespesialisering, eller allmenn som mange kaller det. Han er som de fleste andre i dette stadiet russ. Til høsten skal han til UiA i Kristiansand for å studere som lærer. Olav begynte med slektsforskning for cirka 4 år siden. Han bor på slektsgården Ytre Flottorp i Audnedal kommune. Denne gården har fulgt mannslinja i slekten siden begynnelsen av 1600-tallet.

Olav Flottorp

Olav Flottorp

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Olav: Mamma hadde laget en slektstavle hjemme på en korktavle. Der hadde hun festen papirlapper med navn jeg ikke kjente til. Mamma hadde brukt bygdeboka som jeg ikke visste eksisterte til å lage denne tavlen med forfedre og søsken helt tilbake den første odelsgutten på Ytre Flottorp, Thorgie Olson Flottorp. Jeg ble med en gang interessert og fant programmet MyHeritage på nettet og begynte med å legge inn denne tavla. Jeg ble etter hvert interessert i bygdeboka, og treet vokste og vokste, og interessen bare økte med antall personer jeg la inn.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg begynte å merke når jeg nærmet meg 5000 navn i treet at informasjonen var litt tynn. Jeg fant etter hvert ut min bestemors slekt var fra adelige slekter. Her kunne jeg lese meg opp på disse personene på flere steder på nettet som Wikipedia og andre sider. Det å fylle ut alle boksene i personens personalia i MyHeritage er alltid noe jeg prøver på.

For de personene som var fra fattigere bakgrunn var bygdeboka til stor hjelp. Her fikk jeg informasjon om de økonomiske omstendighetene og en sjelden gang, en historie eller et sagn. Kirkebøkene gav meg mye informasjon om tid, men kunne og være til stor hjelp når det gjaldt hva de døde av. Dette kunne gi et bedre bilde av situasjonen til menneskene og samfunnet. Det setter et litt annet perspektiv på alt når man prøver å sette seg inn i andres liv og prøve å tenke hva de tenkte ved slike hendelser.

Jeg har en bestemor igjen og både farmor og farfar lever. Bestefar døde før jeg begynte å interessere meg for slektsforskning. Disse har gitt meg mye informasjon om deres foreldre og besteforeldre sine liv. Farfar har kommet i den alderen der minnet ikke er særlig bra. Han blir 80 i år, så det å få ut informasjon blir viktigere og viktigere. Han har fortalt flere historier om oldefar som ville hule ut en stor stein for å lagre høy i den. Små bilder og avisinnlegg er og veldig gode kilder og viser til hva forfedre gjorde. Jeg har brukt mye bilder til å finne slekt. Her bruker jeg Digitaltmuseum.no. Her har bilder fra hjemkommunen og nabokommunene blitt lagt inn med navn. Det er egentlig en bildeversjon av Digitalarkivet 🙂

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min oldemor levde da jeg ble født, men hun døde da jeg var 5 år gammel i 2001, 87 år gammel. Vi besøkte henne kun en gang, og jeg var så liten at jeg ikke husker noe av det. Vi bodde i Audnedal i Vest-Agder, mens hun var født i Kongsvinger og ble gift til Hernes i Elverum der hun fortsatte å bo etter min oldefars død. Veldig stor avstand. Min bestefar husker jeg, men ikke særlig detaljrikt. Han døde i 2007, 74 år gammel. Han og bestemor, som er 17 år yngre, kom ofte opp på hytta som vi hadde bygd 500 meter unna der mamma var født på Auestad i Aust-Agder. De bodde der fremdeles, men flyttet til Evje i 2006 og min onkel tok over. Jeg husker og de veldig gode kompene han lagde 🙂 Han lagde mye mat og var veldig god til det. Husker han sitte i stolen sin med et ansiktsuttrykk som så litt trist ut. Mine besteforeldre på farsiden lever fortsatt, begge 80 år gamle, og de husker jeg selvsagt 🙂 Alltid gøy når farmor måtte rope: «ODD! Nå må du hjelpa meg med dette kameraet! Vi møter dem flere ganger i året til både jul og familieselskap 🙂

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Har ikke prøvd så mye annet enn MyHeritage, men er godt fornøyd med det. Det tungvinne er det at hver gang man åpner det opp på PC-en så åpner internettsiden seg, og når man skal lukke det så spør de om du vil publisere treet på siden din. Det med publisering og synkronisering er noe de fokuserer mye på. Smart-Matches dukker opp her og der. Det blir etter hvert så mange at det nytter ikke å gå gjennom alle. Noen har hjulpet meg veldig mye med å finne datoer og navn på slektninger. Facebook har og hjulpet mye. Jeg er medlem av Slektshjørnet på Facebook, og der kommer hjelpen løpende med en gang. Ukjente slektninger har kontaktet meg på Facebook. Jeg la inn et innlegg på siden der jeg spurte etter informasjon om min tipp oldemor. Tok ikke lang tid før en person tok kontakt og sa at min tipp oldemor var hans oldemor. Hører mye bra om mange slektsprogram, men alle sine positive og negative sider. Alt kommer nok ned til personlige foretrekninger og hva som kommer øverst på søkelisten på Google etter å ha søkt «genealogy program».

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg er jo selv ungdom og jeg kan si at det har gitt meg mye. Jeg vet nesten mer enn flere av mine familiemedlemmer og det gir mange gode samtaletemaer. Klassekamerater har undret seg over hvor jeg får informasjonen fra. De spør om jeg kan klare å finne deres forfedre. Det viser jo at det er engasjement blant ungdommen, men at de ikke vet hvordan de skal finne den informasjonen. Det jeg pleier å svare med er at de burde gå inn på Digitalarkivet og prøve seg frem litt selv.

Jeg får mye lokalkunnskap og føler en større tilknytning til hjemplassen. Det er alltid gøy når man kan noe om hjemme. Det å kunne fortelle familiemedlemmer hvor de kommer fra, og det å faktisk finne nye slaktinger syns jeg har vært gøy. Jeg fant ut jeg var i familie med flere klassekamerater, og da jeg fortalte dem synes de det var like interessant. Ungdommen har godt av litt fortid, og det er nok noe de setter pris på, i alle fall når det er mer personlig enn historiefaget på skolen. De må nok bare få en introduksjon av fremgangsmåten, så tar det nok ikke lang tid før de blir hekta 🙂

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har hatt mange aha – opplevelser, og noen har vært større enn andre. Min første aha – opplevelse var da jeg fant ut av min tipp oldemors forfedre. Jeg hadde hennes fødsel i kirkeboken, men kunne ikke finne faren noe sted. Fant han til slutt i min hjemkommune. Han hadde rett og slett flyttet til Mandal under folketellingen i 1865, men flyttet tilbake litt senere.

Mitt favoritt øyeblikk var nok når jeg fant ut av min bestemors slekt. Hun visste ikke lengre enn sine besteforeldre, og visste ingenting annet enn navnene. Hennes farmor var den personen jeg la ut innlegg på Facebook om. Med deres hjelp fant vi ut at hennes far var Johan Claudi Holst. Dette viste seg å være etterkommeren etter en stor adelslekt fra hele landet. Alt fra sogneprester og biskoper til Aspa-ætten og Irgens. Dette fikk utvidet treet mitt og gav bestemor en grunn til å være litt mer hoven enn de andre i familien 🙂

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville nok reist tilbake til midten av 1800-tallet til min tipp oldefar Ole Torgieson Flottorp. Han ble ikke gift før han ble 70 år gammel, og fikk ikke min oldefar før han var 72. Han var født i 1828. Jeg har alltid lurt på hvorfor han ventet så lenge. Han hadde flere søsken som han forsørget, men familier var som kjent alltid store på den tiden. Han giftet seg først i 1898 med Tobine Sørensdatter som var 36 år yngre enn han og var tjenestepike hos ham. Bare det å møte han og finne ut av hvilken person han var hadde vært en drøm i oppfyllelse. Har bare hørt indirekte fra min farmor som hadde hørt det av noen eldre at han var en koselig og grei fyr.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?

Jeg bruker et program på PC-en, og det er veldig praktisk. Jeg har en ekstern harddisk der jeg har laget mapper for kilder jeg finner på nettet. Fysiske kilder lagrer jeg i permer. Historier burde skrives ned. Jeg har ikke skrevet ned farfars historier, men jeg husker dem kun i stikkordsform, og klarer ikke å få skrevet dem godt nok ned.

  • Få familiemedlemmer til å dele historier?

Har du sertifikatet på et kjøretøy, så kan man rett og slett bare kjøre bort til et familiemedlem og notere ned det de vet. Man kan og ringe, men det blir ikke det samme som å møte dem. Avstander kan være store, så mobilsamtaler er en god måte å gjøre det på. Man kan og dele den informasjonen du har og heller gjøre det til en samtale enn en utspørring, blir en bedre opplevelse for begge. Har selv tenkt å ta en tur til farmor og farfar og få informasjon om sidegreiner og gjenlevende slektninger. Farmor vet visst nok om hver og en av etterkommerne av hennes mors 10 søsken.

  • For å starte med slektsforskning?

Det å starte med slektsforskning må først å fremst ha en motivasjon. Har man motivasjon og en lyst til å vite mer, eller gi andre informasjon, så kan man enten finne ut av alt selv, slik som jeg gjorde, eller spør andre som har erfaring med det. Jeg tror alle slektsforskere er villige til å dele sin kunnskap med andre, det er jo det slektsforskning dreier seg om. Skaff deg et program eller noter ned med papir og blyant. Kom deg inn i Digitalarkivets nettsted og begynn å grave i både folketellinger og kirkebøker etter forfedre. Få en god oversikt over dine egne forfedre før du begynner å gå ut til sidene. Søsken syns jeg er verst å finne, men er som regel de mest interessante. Begynn med å finne giftermålet til foreldrene, og bare bla deg gjennom kirkeboka til strevet blir gjengjeldt. Slektsforskning er et slit enkelt og greit, men slit blir som regel belønnet. Slektsforskning gir deg mulighet til å finne gamle forbindelser, og danne nye.

_________________________________________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Vil du lese flere intervjuer

Intervjuer av slektsforskere

 

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet. Hvis du fremdeles bruker det gamle digitalarkivet, må du bare venne deg til det nye først som sist. Da jeg var på årsmøte i DIS-Østfold, ble jeg inspirert av Kari Markerud Schøitz som viste oss litt «rundt» på digitalarkivet. Da slo det meg at vi kan komme langt med kun tegnene * og |.

Keyboard

For å bruke søketegn må man ha minst 2 bokstaver før eller etter søketegn.

* setter du foran bokstaver eller etter bokstaver. Dvs at * søker etter begynnelsen eller slutten av ord.

| (stolpe – øverst til venstre på tastaturet) betyr -eller.

Enkle søk med * eller |

Nedenfor vil jeg vise noen enkle søk fra 1865-tellingen i Moss, hvor jeg bare bruker * og/eller |.

Fornavn

Carl Karl

Søk:  Carl|Karl i fornavnrubrikken betyr at vi søker på alle fornavn som enten er Carl eller Karl. Nedenfor er resultatet.

Carl Karl resultat Moss

Men kan Karl skrives på flere måter – måter jeg ikke helt har tenkt på?

Søk:  *arl betyr at jeg søker på alt som kan stå foran -arl.

arl med stjerne foran Moss resultat

Da fikk jeg opp flere resultater enn sist. Her fikk jeg opp bl.a en som heter Charl (nr. 6 ovenfra). Han ville jeg ikke ha funnet hvis jeg ikke søkte på denne måten. Man kunne også ha søkt med Karl|Carl|Charl, men det hadde fordret at jeg visse om den siste skrivemåten ( siden jeg da begrenser søket til akkurat disse tre skrivemåtene av dette fornavnet).

Etternavn
Hvis ønsker å finne alle som heter Karlsen, og alle variasjoner av dette etternavnet (som Charlsen, Carlsen, -søn, -datter osv) gjør vi det enkelt slik:

etternavn karl carl

Søk: Carl*|Karl*|Charl* betyr at jeg vil få alle endelser på dette etternavn ved å bruke *, og de tre variantene av Karl ved å bruke |.

etternavn karl resultat

Sted
Siden gårdsnavn kan skrives på så mange forskjellige måter, kan man også finne alle gården som har omtrent det samme navnet.

Ap søk gårdHer søker jeg i gamle Førde kommune etter gården som mitt etternavn kommer i fra. Siden det er så mange skrivemåter på -Apelseth gjennom tidene søker jeg på denne måten:

Søk: Ap* i bostedsrubrikken som betyr at jeg søker på alle gårder som begynner på -Ap. Nedenfor så ser du jeg får opp Apelsæt, Apildsæt +++

Gård Apel resultat

Hvis jeg kun ønsker å få opp noen bestemte skrivemåter av gårdsnavnet – fordi jeg allerede vet hvilke som gjelder i dette tidspunktet søker jeg slik:

Apels apild søk

Søk: Apildsæt|Apelsæt i bostedfeltet som betyr at jeg vil kun få opp alle som enten er Apildsæt eller Apelsæt.

Apild Apel

 

Hvis du synes det har vært vanskelig å bruke søketegnene på (nye) digitalarkivet fordi du er så vant til å søke på gamle digitalarkiver så prøv først å bli vant til disse to tegnene. På denne måten kan man komme langt i søk i nye digitalarkivet, men det er også flere søketegn du kan bruke. Hvordan du kan finne bruksanvisningen på søketegn for bruk på Digitalarkivet: Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet.

_____________________________________________________________

Flere tips:

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Jeg brenner for at barn og unge skal få vite mer om sin familiehistorie. Når barn og unge lærer mer om sin familiehistorie hjelper det barn å kjenne og forstå seg selv og andre familiemedlemmer litt bedre. Det hjelper også voksne til å forstå hvordan deres historie har formet nåtiden. Jeg vil påstå at familiehistorien er svært viktig for en families identitet og hjelper barn i en ustabil verden.

Nedenfor har jeg samlet noen forslag til prosjekter som kan være morsomme og lærerike for barn og unge.

1. Historiefortelling:

Fortell historier om din egen barndom og andre historier som du har blitt fortalt av din mor eller bestemor. Jo yngere de er jo kortere historier, og omvendt – jo eldre de er jo lengere historier. Barn elsker historier, uansett hvor enkle de kan virke; campingturer, hvordan foreldrene dine møttes, fovorittsteder du hadde som barn, historie om vennskap, baking med mamma, hvordan barndomshjemmet ditt så ut inne, når du fikset noe sammen med bestefaren din, hvordan du kom til å bli en korsanger, kristen eller elsket musikk osv.

grandpa-read-aloud

Jeg har før skrevet om hvor utrolig viktig familiehistorie er for et barns motstandskraft. Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – – 20 spørsmål du kan stille

2. Intervju et eldre familiemedlem:

Bruk Skype, brevskriving (så spennende i disse dager nå alle bruker e-mail), e-mail hvis dere ikke har anledning til å treffe dem personlig. Ha en liste klar med spørsmål før intervjuet. Sett av tiden på forhånd. Utstyr barnet/ungdommen med opptaker, videokamere (ungdommen kan som oftes bruke smarttelefonene sin). Hvis de ikke tenner på selve ideen kan du spørre dem om å være teknisk hjelper. Lag en serie med intervjuer, og få eldre barn til å hjelpe deg med å redigere de både hvis det er opptak og hvis det er skriftlig.

Boy using video camera

3. Familiemåltid:

Hjelp barna å lage et måltid som dine forfedre kan ha spist (og gjerne inkluderer en leksjon i måtids-etikett som å dra frem stolen for damene/jentene etc.).  Du har kanskje en spesiell kakeoppskrift som du har arvet. Eller du kan rett og slett sette sammen et måltid som dine forfedre sannsynligvis kan ha spist – ved spesielle anledninger.

Old fashion dinner

4. Særemne:

Velg et emne for å lage og/eller skrive om, det være seg en person av interesse, sted, yrke, eller historisk periode (for å nevne noen). Du kan gjerne velge en stamfar som du har rikelig med informasjon om, eller rett og slett noen som levde under en interessant periode av historien hvor du kan lære om deres yrke, levestandard, og historiske hendelsene som finner sted. Jo yngere barnet er jo enklere emne.

dv1710018

5. Familiekart:

Finn ut på et kart hvor forfedrene bodde og marker eller merk disse stedene. Les om de på nettet. Spore ruten(e) som de ulike slektslinjer har tatt for å komme frem til stedet familien nå bor, med tråd i forskjellige farger.  Lim gjerne bilde av de personene som kom i fra det forskjellige stedene og annen informasjon. Kommer noen av forfedrene fra andre land er dette ekstra spennende.

Familymap

6. Lag en familieavis:

Lage et (enkelt) tidsskrift sammen med dem av ulike medlemmer av sin familie, både levende og døde. Ta med vital informasjon som fødte, døde, ekteskap, etterkommere, men også andre opplysninger som yrker, bosted, samt hva interessante fakta som de kan finne ut av å snakke til deg og/eller andre familiemedlemmer. Lag det på PC og legg inn bilder, print ut eller send til andre familiemedlemmer.

family-reading-newspaper-george-marks

7. Kunst:

Man kan innkludere familiehistorie i kunst ved å fotografere lokale historiske landemerker; opprette en mappe med avisutklipp; lage en collage av en familie gruppe som kan inneholde kopier av bilder og brev, og dekorere med scrapbooking pynt, avis utklipp og tegninger av arvestykker; lage et stor familie treet plakat med et gigantisk tre i sentrum og inkluderer forfedrenes relasjoner opp grenene (inkluderer foreldre, besteforeldre, oldeforeldre).

Kunst familiehistorie

8. Besøk et lokalhistorisk sted av interesse:

Ta en «studietur» til å besøke et lokalhistorisk sted, selv om det ikke er direkte en del av din slektshistorie. Du kan fremdeles snakke om hva som skjedde i familien på den tiden, og hvilken relevans det har til stedet dere besøker.

Fredrikstan festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

Fredriksten festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

9. Besøk ditt lokale bibliotek:

Se på gamle aviser sammen eller et eldre barn kan foreta en konkret prosjekt, som for eksempel hvordan livet var for 50 år siden, eller hvordan en bestemt yrke har endret seg (f.eks. Bygg, baking eller meieri-oppdrett).

archivelibrary

___________

Barn og ungdom vil helt sikkert være ivrig etter å engasjere seg i og lære mer om sin familiehistorie, når (hvis) dere fullføre disse prosjektene sammen. Jeg tror at de vil elske å se familiehistorie komme til liv på denne måten. HUSK hva familiehistorie gjør med barn og unge – se: Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke

_______________________________________________

Mer om familiehistorie:

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Familiehistorie – hvor går grensen?

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

 

 

Innsatte i fengsler hjelper frivillig til med å indeksere millioner av navn for FamilySearch

Vi slektsgranskere nyter godt av de mange frivillige rundt om i verden som indekserer familiehistoriske dokumenter slik at de blir søkbare for oss. Jeg bruker bl.a ofte indekserete kilder fra FamilySearch (gratis) når det gjelder min slektsgransking i Norge, USA, Skottland, Belgia og Tyskland – som min families forfedre kommer fra eller dro til.

Så da jeg for noen uker siden kom over en artikkel om noen spesielle frivillige som hadde indeksert mange millioner navn for FamilySearch så måtte jeg bare gjengi deler av den her på slektsbloggen min. Jeg vet hva slikt arbeid samt slektsforskning gjør med meg som person, derfor synes jeg det er så flott at folk som soner i fengsler kan få utføre et slikt arbeid hvis de har lyst.

Innsatte i fengsel som arbeider med indeksering for FS. Bildet er lånt i fra Newsroom

Innsatte i fengsel som arbeider med indeksering for FS. Bildet er lånt i fra Newsroom

Hva er indeksering?

Prosessen med indeksering hos FamilySearch (FS) er at de bruker FS programvare for å vise bilder av gamle dokumenter og det kreves frivillige til å skrive inn –  fødsel, ekteskap, død, folketelling, skipslogger og andre kilder – i systemet. Dataene blir deretter utarbeidet av FamilySearch inn i en søkbar indeks, matchet med tilsvarende bilder. Alle disse data blir publisert på FamilySearch.org og er deretter tilgjengelig for offentlig bruk. Pga. av denne indekseringen, kan flere mennesker oppdage/finne sine forfedre raskere fordi dokumentene er gjort søkbare. (Husk allikevel å sjekke kildene, siden det er mennesker som indekserer, og det er menneskelig å feile. Samt at mer informasjon kan ligge i kilden det er indekser i fra.)

Frivillige i 32 fenglser

I Utah, Idaho og Arizona er det nesten 2300 innsatte fra 32 fengsler som frivillig deltar i denne typen indeksering. I Utah State Correction Facility (et fengsel) har indekssenteret tre skift om dagen, syv dager i uken. I 2014 ble det indeksert i disse fengslene mer en syv millioner navn, nærmere en million av de ble utført bare i august.

«Indekseringsprogrammet er svært nyttig for de innsatte,» forklarte Ken Jones, administrativ sersjant ved Summit County Justice Center i Park City, Utah. «Alt som gir dem en hensikt større enn seg selv forbedrer hele miljøet i fengsel. Vi ønsker å holde de innsatte engasjert og opptatt og dette programmet blir brukt som et styringsverktøy for nettopp dette.- Det er en vinn / vinn situasjon for oss alle «

I tillegg til indeksering, har innsatte ved Utah State fengslene en mulighet til å gjøre sin egen slektsgranskning. Brannmurer forbyr direkte tilgang til Internett, men mikrofilmer og flash-stasjoner tilbyr forskningsmuligheter til de innsatte.

Videre forteller artikkelen om diverse innsatte og hva de synes om å jobbe med indeksering og slektsforskning for sin egen familie.

Først valgte Allen å delta på  indeksering prosjekt ved Utah State fengsel på grunn av de «myke stolene – det eneste stedet i hele bygningen som har en pute på stolen» – men han oppdaget snart et spennende og inspirerende tidsfordriv på datamaskin. Nå når han jevnlig sitt mål som er å indeksere 700 navn hver uke.

Georg i Park City fengselet, beskriver sin deltakelse på indekseringingen som flere andre innsatte gjorde: «For oss er det en måte å gi tilbake. Å være på et sted som dette, hvor vi soner vår straff,  så er dette er noe utenfor oss selv vi kan gjøre og føler samtidig at vi hjelper andre. «

«Slektsgranskning gir dem et nytt perspektiv,» forklarer Walt.  «De finner familiemedlemmer de ikke engang vet om, noen så nære som besteforeldre. De samler all sin informasjon i en mappe; noen har laget bøker de gir som gaver eller noen er i stand til å få kontakt med sine familier  på en annen måte. «

Du kan lese hele artikkelen her: Service Helps Inmates Look Beyond Themselves

__________________________________________________________________

Family Search hjelper oss i slektsforskningen vår

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FS søkbare bygdebøker – oppdatert med 15 nye bygdebøker

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Flere blogginnlegg om FamilySearch og hva du kan finne der: FamilySearch

Hjelp til å tyde svenske kirkebøker

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Det er en Åsa fra Sverige som i samarbeid med Landsarkivet i Lund har lagd et hjelpemiddel for de som søker i svenske kirkebøker.

Bildet er fra nettsiden til läshjelp-siden til Åse. Link nedenfor.

Bildet er fra nettsiden til läshjelp-siden til Åse. Link nedenfor.

Åsa gjorde en avhandling under sin utdanning for å bli en interaksjonsdesignersom handlet om å prøve å hjelpe slektsforskere til å lese tekst skrevet i tysk stil.

Her er nettsiden for läs-hjelpen: http://www.tydatext.se/tyskstil/

Hvordan buke Läs-hjelpen: http://www.tydatext.se/soktips/

Det er flere faner på denne siden som er verdt å lese. Jeg har ikke prøvd denne så mye ennå. Fint å høre i fra noen hvis de har prøvd den. Tusen takk til Åse som har lagd denne Läs-hjelpen. Vi slektsforskere er så glad som alle verktøy som hjelper oss i slektsgranskere.

___________________________________________________________

Flere nyttige «slektsforskerverktøy»:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Et lite hurtigprogram for å tyde gotiske bokstaver

Hva er din forfedre – poengsum?

 

 

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Grenser endres over tid

Ved slektsforskning kan det ofte være vanskelig å lokalisere hvor personer har bodd og hvilket prestegjeld/sogn de tilhørte. Grensene kan være flyttet på, eller prestegjeldet/sognet kan ha fått nytt navn.

Rana kommune, med herred og prestegjeld. Min fars familie kommer herifra.

Rana kommune, med herred og prestegjeld. Min fars familie kommer herifra.

Nedenfor har jeg listet opp noen gode hjelpemidler som kan brukes for å finne ut hvor din forfedre bodde på et aktuelt tidsrom.

7 hjelpemidler for å finne riktig herred, prestegjeld og sogn i Norge

1. DIS-Norge, Slekt og Data: Slektshistoriske kilder Denne bruker jeg mye. Her kan jeg se historikken i de forskjellige kommunene. Det står også listet opp under hvert fylke steder og hvilke   kommuner de hører til i dag.

2. Du kan også bruke kart. Karta som er med i denne nettutgåva syner prestegjeld, amt og kjøpstader i Noreg i 1801, og har i tillegg med fylkesgrenser og kommunegrenser frå 1979. Karta er henta frå Norges Offisielle Statistikk B 134: Folketeljinga 1801, Ny bearbeiding, Oslo 1980 (ISBN 82-537-1149-2). Alle karta er laga i 1979 av Jørgen H. Marthinsen, Riksarkivet.  

3. DIS-Norge sin kartinngang. Her er det raskt å se hva som ligger nær det stedet man leter i. Dessuten er kartinngangen koblet til både Slektsforum, Slektsforskerbasen, Gravminner og Genealogiske ressurser (hvor bl.a. slektshistoriske kilder  – nr. 1 over ligger).

4. Digitalarkivets Sognehistorikk (trykk på fylke på menyen til venstre). Arkivverkets oversikt over prestegjeld og sokn gjennom tidene er til nytte for brukerne av skannede kirkebøker. Oversikten er en forenklet utgave av de tidligere mikrofilmregistrene. 

5. Kommuneendring etter 1837 .: Listen over kommuneendringer etter 1837 viser hvordan inndelingen av Norge i kommuner og prestegjeld ble praktisert i de nominative folketellingene fra 1801 til 1900

6. Norunn Klettum har skrevet en utrolig hjelpsom bok som heter: Herred, prestegjeld og sogn i Norge ……. med forandringer gjennom tidene.
Boken har navneregister og områdekart. Eldre navn er tatt med. Boken selges gjennom DIS-Norge, Slekt og Data.

7.Google. Søk på nettet. Her kan du finne forum som har stilt samme spørsmål om prestegjeld, eller annen informasjon som kan hjelpe deg.

Oppdatering august 2015
Laila N. Christiansen har på sin blogg skrevet om en nytt nettbasert program som heter Norwayparishes.com. Du kan lese hele blogginnlegget her: A brand new mapping tool, Norwayparishes.com

Tar gjerne imot tips hvis det finnes flere hjelpemidler.

_____________________________________________________________________

Her finner du flere nyttig tips for din slektsforskning: Nyttige tips Lister

 

Det finnes ingen lettvintknapp i slektsforskning

no-easy-button for youPå min lokale STAPLES-butikk, ved siden av bestalingskassene, har de en rund stor frittstående knapp som det står «That’s  Easy» på. (Lik den på illustrasjonsbildet til høyre).  Jeg faller for fristelsen hver gang jeg er der, og må bare tykke på den. Blir litt sånn glad av å høre «That’s Easy» (Dette er lett). Allikevel så vet jeg at ting som virkelig er verdt å ha, er ting som ikke kommer lett, men som jeg har lagt ned tid, følelser, tankevirksomhet og sjelen min i. Ting som jeg har gått en ekstra mil for. Det er det som er verdt noe, og slik er det i alle fall med slektsforskning for meg.

Hvis det var enkelt, så ville vår oppdagelsesreise i å finne våre røtter har liten eller ingen betydning.

Derfor har jeg nedenfor samlet 13 (min sønns favoritt-tall) punkter for å illustrere dette.

1. Du må arbeide hardt for å finne dine forfedre. Slektsforskning vil kreve mer enn lidenskap; det vil kreve ferdigheter, vett og engasjement.

2. Ikke forvent å finne hele familietreet ditt på nettet. Faktum er at hvis du finner slektsinformasjon på nettet så ikke gå ut i fra at de er nøyaktige. Finn frem til kilder og sjekk selv.

3. Ikke tro blindt på direkte hint, smarte match og dirrende blader.
Hvis det var så enkelt, så ville vår oppdagelsesreise for å finne våre røtter har liten eller ingen betydning.

4. Ikke vær en navnesamler.
Se historiene bak navnene og gjør disse menneskene «levende»

5. Ikke bare legg alt rett inn i slektsprogrammet ditt.
Bruk en forskningslogg, spore arbeidet ditt, sitere kilder, og analysere dataene før du legger de inn i et slektsprogram eller slektstre.

6. Ikke stol på kun én enkelt kilde.
Prøv alltid å finne en alternativ kilde for hver opplysning du finner. Vær også forsiktig med å falle i fellen å tenke to kilder er forskjellige kilder når de er faktisk kopier eller avskrift fra hverandre. Transkripsjoner er rett og slett kopier av de originale kildene. Hvis du har transkripsjon av en kirkebok så er det bare kopi av denne samme kirkeboken og ikke en ny kilde.

7. Du kan ikke redigere en tom side.
Hvilket betyr: Du må starte/begynne, for å ha noe å jobbe med. Det prosjektet du utsetter som å publisere din familiehistorie, vil ikke fullføre seg selv. Forplikte deg til å flytte fra «ønske» til «virkeligheten.»: Et år fra nå, vil du ønske du hadde startet i dag.

8. Ikke blir fanget av dine egne håp og ønsker
Det er vanlig å ønske å tro at du er knyttet til en kjent person fra fortiden. Faktisk, mange mennesker begynner slektsgransking i første omgang fordi de håper å finne en familieforbindelse med en kjent person med samme etternavn. Derfor er det viktig å være ærlig og ha et åpent sinn når du utfører forskning i stedet for prøve å føre bevisene i den retningen du håper å gå. I tillegg prøv å motstå fristelsen til å begynne med den berømte personen og spore ham eller henne tilbake til deg. Heller start med deg selv og se hvor forskningen fører deg

9. Du «eier» ikke dine forfedre.
Å forske på dine røtter kan skape følelsesmessige forbindelser til ikke bare dine forfedre, men også til selve forskningen.  Mange får eiertrang til sine forfedre og greier ikke å innse at tip—tip-tipoldeforeldre sannsynligvis er stamfar til hundrevis av andre. Ta deg tid til å dele din forskning og være åpen for forskjeller i informasjon og forskning når du samarbeider med andre.

10. Ikke ta informasjon og fotografier fra andre uten å gi noe tilbake.

11. Ikke forvent at alt skal være gratis.

12. Ikke alle vil være på nettet.
Lytt til familiemedlemmers ønsker når de gir deg informasjon og når de lar deg kopiere bilder, historier og annen informasjon

13. Ikke bli oppgitt av alle variasjonene til en persons data.
Lær å akseptere at navn og datoer for samme person varierer. Alle familier har navnevariasjoner. Å begrense deg til bare en måte å stave et etternavn på kan føre til at du går glipp av en god del informasjon. Dine forfedres navn kan ha vært kjent under en rekke ulike stavemåter. Disse stavemåter er ofte funnet i offisielle dokumenter også. Faktisk ble navnene ofte feilstavet ved uhell eller med vilje, eller endret for å ha en bedre passform innenfor en viss kultur eller for å gjøre det lettere å huske. Utvikle en liste over mulige variasjoner i skrivemåte av navnet og gå ut i fra den når du forsker.

__________________________________________________________

Flere slektsgranskertips finner du her: Slektsgranskerlister

Eller her: Nyttige tips