Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

Ønskeliste oktober 2014Har noen sett filmen the Bucket List? «(Nå eller aldrig» heter filmen på norsk). Det er en morsom og tankevekkende film om to personer (Jack Nicholson og Morgan Freeman) som alvorlig syke med kreft rømmer fra kreftavdelingen og drar på en rundreise med en ønskeliste med ting de skal gjøre/oppleve før de dør. Har vi som slektsforskere en slik ønske/gjøreliste? Jeg har i alle fall.

GENALOGISK UTFORDRING

Randy Seaver har en blogg hvor han hver lørdag gir morsomme utfordringer til oss slektsforskere. Her kan du se en annen utfordring han gav som jeg har skrevet om før: Hva er min forfedre – poengsum?

Utfordringen nedenfor ble gitt av Seaver 16.08.2014 og handler nettopp om en slik genealogisk ønskeliste:

Hva er din genealogiske «Bucket-list»?

  1. (F.eks.) Hva slags slektsforskersteder ønsker du å besøke? Er det andre slektsforskere du ønsker å møte og dele med (erfaringer, lærdom eller slektsforskning)? Hva ønsker du å oppnå med din slektsforskning? Skriv ned minst tre ting – eller flere hvis du vil?
  2. Skriv dette i et blogginnlegg, i en kommenter (her på under denne bloggen) eller som en kommentar på FaceBook eller Google+.

Min genealogiske Bucket- liste:

  1. Jeg kunne tenkt meg å reise til Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover for å finne ut mer av opphavet til min Martens-slekt (min Martens-slekt er ikke den samme som den store Martens-slekten som mange stammer fra her i Norge. Vi er en mindre gren).
  2. Jeg kunne også tenkt meg å dra til Shanghai for å prøve og finne ut hva som skjedde med konene til min grandonkel Klemet og da kommer jeg til mitt neste ønske og det er å skrive historien om onkel Klemet (her har jeg så mye stoff og er så godt i gang – så den blir nok ferdig om ikke lenge)
  3. Jeg ønsker meg virkelig mer utdannelse i historie og slektforskning. (Det lite (les- ingen ting) å velge mellom på våre skoler og universitet i Norge når det gjelder slektsforskning)
  4. Jeg skulle så gjerne finne fødselen til min tipp-tippoldemor Christiane Oline Martinus (1822-1881) Jeg har hatt to personer jeg har lett etter i over 30 år. Den ene ble «funnet» av min tremenning i fjor (hipp, hurra for henne) – her kan du lese om hvordan det skjedde. Så nå er det bare Christiane igjen.
  5. Jeg ønsker å skrive bok om en av mine forfedres, deres 7 døtre og dere etterkommere. Det er bare tid og enorm etterkommerforskning som akkurat nå stopper meg. Men jeg har begynt.
  6. Jeg ønsker at alle de uidentifiserte personene jeg har på bilde i fra ca 1890- 1920-årene fra Ålesundslekten min kunne bli identifisert. (Jeg har som mål å legge ut alle på bloggen min her.)

Egentlig litt fint å få gjøre en slik utfordring, fordi noen disse ønskene kan gjøres om til mål  – og mål er mer handlingsrettet.

Hvordan er din genealogiske ønskeliste eller Bucket-liste?
Skriv gjerne i i kommentarfeltet under eller lag et eget blogginnlegg med link i kommentarfeltet under.

 

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

Trenger å vite - genealogiPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Da jeg begynte å føre slekten min inn på PC, var det visse praktiske og metodiske tinge jeg skulle ønske jeg visste eller hadde bestem meg for på forhånd. Derfor er det blitt litt av hvert når det gjaldt skrivemåter, kilder, stedsnavn osv. i min slektsdatabase. Heldigvis var det visse ting jeg hadde bestem meg for på forhånd, men ellers så prøver jeg å rydde og strømlinje min slektsforskning til det jeg nå har bestem meg for. Dette tar veldig lang tid og det er ikke sikkert jeg kommer i mål heller.

Bestem deg på forhånd

Derfor råder jeg alle som skal begynne med slektsforskning eller som nettopp har begynt, til å bestemme seg for en del ting på forhånd. Uansett om du har holdt på en stund (slik som jeg hadde gjort), kan du fremdeles gjøre en del bestemmelser og endringer. Nedenfor har jeg satt opp en del punkter som bør tenke gjennom på forhånd før du starter på slektsforskningen din eller før du begynner å føre inn slektsforskningen din i et slektsprogram. Disse bestemmelsene er også veldig viktige hvis du f.eks. skal skrive en slektsbok en gang. Disse rådene er bare føringer i tråd med god slektsforskerskikk, da det til slutt er du selv som bestemmer.

Hva skal jeg forske på?

Ved at du velger hva du skal forske på før du begynner, gjør at forskningen din kan være mer organisert og mer oversiktlig i fra begynnelsen av.

Mitt hovedvalg har vært å forske på direkte aner, med barn og flesteparten av ektefellene, fordi jeg synes det er mer enn nok. Jeg er ikke helt konsekvent her, fordi jeg bl.a ønsker å skrive en slektsbok og må da ta med flere etterkommere av par mine forfedre. Dette er mitt valg.

Andre velger å ta med barn av søsken også, eller de velger å ta med så mye som mulig de finner av slekten. Alle sidegrener, barn og deres etterkommere også. (Jeg tar av meg hatten for disse menneskene, fordi jeg hadde blitt litt «smårar» tror jeg, av og ikke avgrense min slektsforskning.)

 Hva velger du å forske på?

  1. Direkte aner med barn
  2. Direkte aner med barn og deres ektefeller
  3. Direkte aner med barn, deres ektefeller og barn
  4. Overnevnte med visse utvalgte sidegrener.
  5. Alt jeg kan finne om slekten. Sidegrener, andre som kommer inn på sidegrenene mine – alt skal med

Hvilket slektsprogram skal jeg bruke?

En god oversikt med omtale av slektsprogrammer finner du på denne linken:

http://www.slekt.no/index.php/dataprogram/index/C5 (www.slekt.no)

Innføring av navn

Damer registreres med pikenavn
I slektsforskning så registreres damen kun med pikenavn dvs. det navnet hun brukte før hun giftet seg. Så jeg som heter Cathrine Apelseth-Aanensen, er registrert med det navnet jeg er født med – dvs Jonsen. Jeg har vært gift en gang før og da het jeg –Wold. Så alle andre navn jeg har hatt etter jeg ble gift er registrert i mitt slektsprogram under alternative navn.

Patronymikon – Knutsen, Johnsen, Johnsdatter osv.
I eldre tider så hadde både menn og kvinner patronymikon (frem til det 1900. århundret og noen steder helt til den nye navnlovgivningen kom i 1923), Patronymikon består av fars navn etterfulgt av -sen eller – datter. Dette er svært heldig her i Norge fordi da vet vi hva far het. Så det vil vi ha med.

Gårdsnavnet var også gjerne med i navnet.
J
ohn Knutsen Rotøy - er et eksempel.
John skal stå under fornavn. Men hvor skal Knutsen stå. Her er det forskjellige meninger og noen har det etter fornavnet, mens andre har det foran gårdsnavnet. Jeg har valgt det siste.

Alternativ 1.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen Rotøy.

Denne John Knutsen Rotøy bodde senere på flere gårder og da het han han John Knutsen Mæle, og John Knutsen Aure. Jeg velger konsekvent den gården han ble født på som en del av etternavnet. Men fyller inn gårdene- Mæle og gården -Aure, under – bopel (Legacy) i notater, eller som alternative navn.

Alternativ 2.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen

Og fyller deretter ut Rotøy, Aure, Møre og Romsdal etter dato født. Dvs. gårdsnavn som stedsnavn.

Hadde jeg vært helt konsekvent så hadde jeg kanskje også kun satt gård som etternavn for å lette søket på gården en person var født:

Alternativ 3:
Fornavn: John Knutsen
Etternavn: Rotøy

Familienavn
Hvis jeg har slekt med familienavn som -Munch, – Falch etc. så beholdes jeg selvsagt dette etternavnet gjennom generasjonene. F.eks John (sønn av Knut) Falch.

Jeg har da valgt å sette det slik for å kunne lette søkingen i mitt eget slektsprogram:

Fornavn: John Knutsen (kjekt å ha med selv om de har et fint etternavn, for å vite hvem far er.)
Etternavn: Falch

Her har jeg ikke med gårdsnavnet, Det har jeg kun i stedsangivelsen etter fødselsdato.

Jeg har t.o.m en «fin» slekt som het Ellingsen i flere generasjoner selv om de var sønn av en Abel. Da følger jeg det som er overfor.

Igjen, og dette kan jeg ikke presisere nok. Du må selv velge hvilke av disse alternativene du kunne ha tenkt deg å bruke (eller om du har et eget alternativ). Men når du har valgt så vær konsekvent og følg det

Knut eller Knud, Carl eller Karl
Det kan hende etternavnet til John ble skrevet -Knudsen eller -Knutsen. Her velger jeg igjen å bruke det som står under dåpen (kirkebøker =primærkilder) til far – hvordan fars fornavn ble skrevet. Har jeg ikke funnet fars dåp ennå, skriver jeg det jeg vet og forandrer det senere hvis jeg må, når jeg finners fars dåp i kirkeboken.

Et annet alternativ er og konsekvent bruke -Knutsen på alle forfedre med dette navnet, uansett om det ble skrevet med –d eller –t. Samme med –Carl, -Karl. Konsekvent velg en skrivemåte f.eks. -Karl. Jeg ser at mange bygdebøker velger å være konsekvent med skrivemåte av navn på denne måten. Jeg velger å ha forskjellige skrivemåter på likelydende navn ut i fra primærkilden. Hva velger du?

 -Son eller -sen
Smart å bestemme seg for om du skal ha –son, –sønn, eller -sen og -dotter eller – datter (Johnsdatter, Johnsdotter, Johnson Johnsen, Johnsønn) Jeg skulle ønske at noen fortalte dette til meg da jeg begynte fordi jeg har litt for mye blandet både av -sen og -son (noen bygdebøker bruker konsekvent -son, og –dotter, eller –sen og -datter)

I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn eller navn fra annen geografisk tilhørighet som slektsnavn. Da ble -Knutsen, -Ellingen osv. et eget etternavn eller gårdsnavnet ble etternavnet. F.eks. -John Rotøy. Da ble ikke Patronymikon (Knutsen) med. Min mor f.eks. ble født Anny Karin Rødsand. Ingen patronymikon og gården Rødsand var der min oldefar ble født. Også bestefar (f. 1905) het kun Rødsand uten patronymikon.

Som det vises over, er det under innføring av navn flere ting som det er nyttig å bestemme seg for på forhånd.

Stedsnavn

Navn på gårder
Jeg har valgt å skrive gårdsnavnet slik de er skrevet i dag.
Andre velger å skrive gårdsnavnet slik det står i kirkeboken eller slik det står i folketellingene.
Mange bruker gårdsnavnet som står i gårdsmatrikkelen 1886

I mitt etternavn har jeg navnet Apelseth – som kommer fra en gård i Vevring, Naustdal i Sogn og Fjordane. Nedenfor er de forskjellige skrivemåtene av den samme gården gjennom tidene.

1801    Apildsetter
1865    Apelsæt
1875    Apildsæter
Gårdsmatrikkel 1886   Apaldsæter
1900    Apaldsæter
1910    Apaldsæter
Gårdsnavn i dag: Apalseth

Igjen velg hvilken måte du vil gjøre det på og hold deg til den.
Uansett så er det mest lettvint og kun ha en skrivemåte for hver gård selv om det er forskjellige skrivemåter i de forskjellige folketellingene.

Navn på steder og byer
Oslo er et bra eksempel på en by som har forandret navn gjennom tidene.

Christiania (1624-1877)
Kristiania (1877-1924)
Oslo (1924-)

Jeg har valgt å skrive steder (-fødselsted, -dødssted), slik det er skrevet nå til dags. Dvs. at jeg bruker Oslo selv om en person er født i 1872.

Ulempen med denne måten å skrive stedsnavn på, er at det forekommer at et sted som tilhørte en kommune på 1800-tallet tilhører en annen kommune i dag. Her er DIS-Norge, Slekt og Data sin side Slektshistoriske kilder (under Genealogiske ressurser), god å bruke.

Andre har derfor valgt å skrive stedsnavn slik de var når f.eks. en person ble født. Dvs. at en person kan være født i –Christiania, giftet seg i -Kristiania og død i -Oslo.

Hvordan velger du å skrive stedsnavn?

  1. Stedsnavn slik de er skrevet i dag
  2. Stedsnavn slik de ble skrevet i det aktuelle tidsrom

For å finne tilbake til hvor en person f.eks. er født er det viktig å ha med et fullstendig stedsnavn.

Eks: Brennemoen Øvre, Moene, Eidsberg, Østfold

Spesifisering av hvilken gård: Øvre Brennemoen
Gårdsnavn: Moene
Komune: Eidsberg
Fylke: Østfold

Kilder

Legg inn kilder på all informasjon du finner eller får
Ikke bare er det til stor hjelp i din egen slektsforskning, men også andre kan ha nytte av kildehenvisningen, enten ved at du hjelper dem eller at du deler din slektsforskning. Ikke minst er det viktig i forhold til at du anerkjenner opphavet til kildene.

Når jeg skriver -alt, så mener jeg absolutt alt. Kirkebøker, bygdebøker og andre bøker, folketellinger, skifter, personlige brev, dokumenter, muntlig overlevering (samtaler, historier, informasjon), notater osv.

Nedenfor er det link til to blogginnlegg skrevet av Liv Marit Haakenstad om kildehenvisninger som det er verdt å få med seg.

  1. Kilder og kildehenvisninger
  2. Ikke bare kirkebøker skal føres som kilde .

Virker det komplisert å skrive kilder? Da er det bedre at du skriver noe/litt enn ingen ting. Gjør det så enkelt som mulig. Skriv f.eks navn på bok, forfatter og sidetall. Er det muntlig informasjon eller brev/e-mail så skriv fra hvem og dato når du fikk denne informasjonen.

Logg

Skriv steder du har søkt i. F.eks så har jeg en person som jeg leter hvert annet år (nye kilder er da kommet til). Hadde jeg ikke skrevet ned hvilke kirkebøker jeg allerede har lett i og hvilke andre dokumenter som er blitt gjennomsøkt, ville hatt masse merarbeid hver gang jeg søker etter denne personen. Å skrive logg er så enkelt som å skrive hvilke kilder du har søkt i, så du slipper å gjøre det igjen. Jeg fører dette på «forsknings-fliken» i mitt slektsprogram (Legacy).

Lykke til

Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen sin. Det er heller aldri for sent å begynne (slik jeg gjorde).

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Kurskveld hos DIS-Østfold med en overbegeistret underviser (les meg selv)

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I går hadde jeg videregående kurskveld i slektsforskning for DIS- Østfold hvor jeg bl.a underviste i bruken av Ancestry.com. Jeg tok litt av,  fordi midt i min undervisning fant jeg slektsopplyninger som jeg i mange år har ønsket å få tak i, men som jeg trodde aldri jeg skulle finne ut av. Det gjaldt opplysninger om min sagaomsuste grandonkel Klemet.

Gjennom kurskvelden hadde jeg fulgt min oldefars familie og alt som hendte de. Den eldste sønnen til oldefar, Klemet Apelseth, dro til USA og vi hadde fantastiske (røver)historier om han. Jeg kjenner han som onkel Klemet fordi han var min mormor Ernas bror.

Her kan du se smakebiter av hva jeg har skrevet om han før:

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

Fra Ålesund til Shanghai.  Se nederst i blogginnlegget

PP-bilde brukt i undervisningen på DIS-Østfold

PP-bilde brukt i undervisningen på DIS-Østfold

PP-bildet over viser stikkord med noen av de historiene vi hadde om han. Jeg visste at jeg ville få vertifisert eller ikke, en del av disse historiene ved å søke i Ancestry.com – fordi det hadde jeg sjekket – jeg skulle jo bruke dette i undervisningeøyemed.

Et generelt søk i Ancestry.com

Et generelt søk i Ancestry.com

Siden Klemet Apelseth er et såpass usedvanlig navn tok jeg et enkelt generelt søk. Hvis jeg ikke stiller det inn på en annen måte, så søkes det i Ancestry.com på alt som har likt navn, lignende uttalt navn, lignende skrivemåte m.m. Det vil si at de bruker soundex-søk. En god regel er at jo vanligere navn du skal søke etter jo mer informasjon bør du legge inn før du søker.

Jeg trykket på Search øverst på menybaren og valgte «Search All Records». Jeg fikk da opp siden som vist over.

Så satte jeg inn fornavn og etternavn og trykket på «Search». Det var alt.

Øverste del av reslutatet etter et generelt søk

Øverste del av reslutatet etter et generelt søk

Jeg gikk så inn på hver av disse som omhandler min grandonkel Klemet og viste hvilken informasjon som fantes. Allerede her ble jeg ganske entusiastisk, fordi det viste seg at på det første treffet sto det at Klemet innvandret fra Østerrike??? og vi fant et bilde av ham som jeg ikke hadde sett før. Dvs. jeg hadde ikke sjekket dette dokumentet så nøye før, bare registrert at det var der for å ta det i bruk når jeg skulle skrive historien om Klemet. Her søkte Klemett om pass for å reise til China og Japan (??). De andre dokumentene utenom «Massachusetts, Mason Membership» treff nr. 4, hadde jeg sett på før. Men igjen så var det et nytt dokument som ikke hadde lagt merke til før. Onkel Klemet var Frimurer (Mason).

Akkurat under undervisningen her, ba jeg min kollega i styret i DIS- om å reise seg opp å vise hva som sto bak på T-skjorten hennes. «Når slektsforskere løser et problem får de to nye» – nå fikk i alle fall jeg flere spørsmål om Klemet.

Var Klemet gift tre ganger og var en av de en Russisk prinsesse?
Bildet over viser Klemet sitt ekteskap med sin siste kone som han var gift med til han døde i Florida – Mary Lou(ise) Carr. Her var det informasjon jeg allerede visste om.

Klemet og Mary Lou

Klemet og Mary Lou

Mens jeg går ut og inn av dokumentene for å vise hvilken informasjon man kan finne, forteller jeg historien om den ene konen som ble drept på «Ranchen» Klemet drev i Kina, av en røverbande som kom innom en gang Klemet ikke var hjemme. Deres 3 måneder gamle sønn ble også drept. Dette var Anna fra Portugal.

Klemet og Anna fra Portugal

Klemet og Anna fra Portugal

 

Den neste kone var en Russisk prinsesse (fyrstinne) som hadde flyktet i fra Russland pga. revolusjonen. Hun døde da hun skulle vaske håret over badekaret. Hun besvimte fordi hun var gravid og druknet i badekaret. (Fortalt av mormor – Hallo – kan noe av dette være sant i det hele tatt.)

Klemet og Olga fra Russland???

Klemet og Olga fra Russland???

Jeg fant – jeg fant!
Uansett så bladde jeg nedover i mitt Ancestry.com søk og fant til min overraskelse noe jeg aldri trodde jeg skulle finne ut av. Jeg hadde faktisk fablet om å fortelle hele historien om onkel Klemet (det er masse mer) til Tore på sporet for at han skulle ta meg med til Shanghai for å finne ut av disse konene til Klemet.

Fortsettelsen på mitt søk i Ancestry.com

Fortsettelsen på mitt søk i Ancestry.com

Men her har da Ancestry.com en rapport fra US konsulater rund omkring i verden med hendelser i fra 1910-1949. Her er vielsesattesten for Klemets vielse med Anna fra Portugal med fult navn, alder og fødested. Jeg fikk også bekreftet at det fantest en Russisk kone – Olga, fordi her var jo deres vielsesattest også!  20 år gamle Ola som kommer i fra Sibir. Om hun var en fyrstinne gjenstår å se. Men Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Jeg tok jo helt av og var fra meg av begeistring, fordi jeg trodde dette var noe jeg aldri ville få svar på. De 30 deltakerne på kurset i går kveld må nesten tro at jeg er usedvanlig begeistret, boblende underviser, men jeg tror også at de forsto hvilken glede jeg fikk av å finne denne opplysningen som jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Men som jeg har sagt før, og som er mitt selvlagde ordtak:

Tiden er en venn

… og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger ut 2 mill opptegnelser hver dag.

Har du slektninger som dro til USA så kan Ancestry.com være en skattekiste for deg som den var for meg. Ancestry.com må du betale for å kunne se på dokumentene, men det går an å kun betale for en måned og søke intensivt i den måneden  – da kan du samler inn informasjon i forkant. Søketips for for Ancestry.com kan du få her: 48 Ancestry.com søketips e-bok (pdf) – last ned gratis fra nettet

Håper dere er like heldige som meg, og når dere søker i Ancestry.com. Lykke til!

___________________________________________________________

Flere historie om min Apelseth-familie kan du finne her: Slektshistorier/apelsethklemetsen-slekten

 

Liste for utskrift: Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Alle blogginnleggene med de 10 stegene for å gjøre din familiehistorie til en realitet.

En liste over alle punktene samlet kan du laste ned ved å trykke DOWNLOAD – knappen nederst.

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Skriv familiehistorie: Steg 10 – Inkluder innholdsfortegnelse og kildeoversikt

LAST NED HELE LISTEN HER – MED BESKRIVELSE

Download_knapp

Skriv familiehistorie: Steg 10 – Inkluder innholdsfortegnelse og kildeoversikt

Steg 10 – Inkluder en innholdsfortegnelse og en kildeoversikt

Kildehenvisninger i en slektsbok som jeg lagde - generert automatisk fra mitt slektsprogram

Kildehenvisninger i en slektsbok som jeg lagde – generert automatisk fra mitt slektsprogram

Hvis ikke familiehistorien din bare er noen sider lang, så er innholdsfortegnelse en viktig del. Dette gjør det lettere for den vanlige leser å finne deler av boken som fokuserer på de menneskene de er interessert i. I det minste prøv og inkluder en etternavnliste. Stedsliste er også nyttig å ha med hvis de flyttet rundt en del.

Jeg bruker et Legacy som slektsprogram og der lages det automatisk slike lister hvis jeg velger å ha de med i bøker. Det gjøre det nok med stor sannsynlighet i det programmet du bruker også.

Hvis jeg skal bare lage bok for en del av min forfedre, oppretter jeg en ny familiefil i mitt slektsprogram for akkurat de personene jeg skal ha med.

Det var alle 10 stegene til å gjøre en familiehistorie til realitet.
Jeg håper du ble litt mere inspirert til å gjøre ferdig en eller flere familiehistorier, album, kokebok, scrapbok e.l. som ligger på lur hos deg. I morgen vil jeg legge ut en liste i Word som kan skrives ut hvor alle de 10 stegene er beskrevet.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Kilder:

Family History: Theme and the Act of Writing

10 Steps to Writing Your Family History

Pinterest

Egne erfaringer

Google – bilder

 

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Steg 9 – Skriv personlig

Alle som leser din familiehistorie vil sikkert også være interessert i fakta, men det de vil sette mest pris på og huske mye bedre, er detaljert hverdagshistorier og anekdoter, pinlige øyeblikk og familietradisjoner.

Min mormor Erna, meg og min oldemor Kaspara

Min mormor Erna, meg og min oldemor Kaspara. Bildet har jeg skannet fra et lysbilde.

Bilde over viser to personer, min mormor og min oldemor (bestefars mor), som jeg var så heldig å få et personlig forhold til, fordi jeg kjente de da jeg vokste opp. Min oldemor døde da jeg var 16 år – hun var nesten 100. Dere kan lese historien jeg har skrevet om hennes liv her. Jeg har i denne historien prøvd å vært veldig personlig i innledningen, men jeg kunne kanskje vært mer personlig i selve historien om livet hennes. Du få lese å bedømme selv.

Noen ganger kan det være interessant å inkludere forskjellige menneskers opplevelse av samme situasjon.

Personlige historier kan være en smart måte å introdusere nye karakterer og kapitler, og for å holde på leseren din.

Hvis din forfader ikke etterlot seg noen personlige opptegnelser, kan du fremdeles fortelle historien deres som om de hadde etterlatt seg noe slikt, ved å bruke hva du har lært om dem gjennom din forskning.

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Jeg har i mange år samlet på alt jeg har kommet over av papirer, dokumenter, attester, brev, artikler osv. som har med min slekt å gjøre. Siden slekten vet at jeg er interessert i dette, er jeg så heldig at de gir meg dokumenter også, når f.eks en eldre person dør i vår familie. Jeg er i alle fall raskt ute med å si (hvis det passer seg)  – ikke kast noen papirer, før jeg har fått sett gjennom de, eller at de kan gi det til meg. Desverre så har vi i vår familie også eksempler på at etterkommere har brent rubbel og bit av bilder og dokumenter som gjaldt vår felles forfar.

Familiedokumenter gjør en familiehisotrie mer visuell og interessant.

Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Utsnitt fra dagbøker, testamenter, militære dokumenter, nekrologer og andre dokumenter gir et mer fengslende, førstehånds redegjørelse av din familiehistorie – og du trenger ikke å skrive selv!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Her er noen av de dokumentene jeg har i fra min bestefar som jeg har brukt i et album om han som jeg har lagd til familiemedlemmer.

Alt som er skrevet av din forfar er nesten alltid verdt å ha med. Brev, dagbøker, kort, notater, almanakker osv.Du kan også finne interessante redegjørelse som nevner din forfar, som andre har skrevet som f.eks. naboer og andre familiemedlemmer. Inkluder et kort utdrag om teksten du skriver, med kildehenvisning til det original dokumentet eller ta med alt. Du får se hva som passer inn i din historie.

En slektsbok med dokumenter og historier

Illustrasjonsfoto – En slektsbok med dokumenter og historier

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspunkt

Steg 7 – Velg ditt utgangspungt/startpunkt

Neste steg - er du rede?

Neste steg – er du rede?

Hva er den mest interessante delen av din familiehistorie? Dro en av dine forfedre fra fattigdom og forfølgelse til et bedre liv i et nytt land? Har noen av de opplevd okkupasjon? Var han er krigshelt? Velg en historie, interessant fakta eller dokument til å åpne fortellingen din med.

Akkurat som romaner vi leser, så trenger heller ikke en familiehistorie/slektshistorie starte med begynnelsen. (Da jeg har skrevet om livet til en av mine forfedre begynner jeg vanligvis med begynnelsen, men har en ingress (underoverskrift) som er en interessevekker og henspiller jeg ofte på en spesiell hendelse e.l.)

En interessant historie vil gripe tak i leserne, som forhåpentligvis får dem til å lese lengere ennn til første side. Du kan også bruke tilbakeblikk for å fortelle leseren om handlinger som skjedde før eller som leder til åpningshistorien din.

 

Gikk du glipp av de 6 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning

Arbeidet med skrive en familiehistorie blir så mye lettere og mer inspirerende hvis du ordner en oversikt ved å lage en struktur på det materialet du skal bruke. Nedenfor viser hvor enkelt et grep du kan ta for å lage en struktur på nettopp den historien du skriver på eller har lyst til å skrive.

Steg 6 – Strukturer din forskning

Lag en tidslinje for hver av de forfedrene du planlegger å skrive om.

Hvordan lage en enkel tidslinje i Word:

Tidslinje 1Når du er i Word, trykk først på Fil (1), så på Ny (2), skriv inn ordet Tidslinje (3) og trykk på søkeknappen (4).

Tidslinje 2Da får du opp to maler. Den til høyre er norsk og den til venstre står på engelsk. Dobbelklikk på den til høyre og den vil laste seg ned som en wordmal.

Tidslinje 3

Tidslinjen ser slik ut, og her kan du skrive inn dato og notater. Instruksjon for hvordan du gjør det kommer opp i høyre hjørne.

Dette vil hjelpe deg til å lage en disposisjon (omriss) for boken din, samt hjelpe deg til å oppdage evt. hull i din forskning. Gå gjennom dokumenter og bilder for hver av dine forfedre og velg det du vil bruke ved å lage et lite notat for hver av disse på tidslinjen. Bruk deretter tidslinjen for å hjelpe deg til å lage en disposisjon. Du kan velge å ordne ditt materiell på mange forskjellige måter: kronologisk, geografisk, pr. person eller pr. tema

_____________________________________________________________________________

Gikk du glipp av de andre 5 stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 5 – Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Halveis i de 10 dagene med 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 5 handler om å utføre forskning og bakgrunnsundersøkelse på de/dem/det du skal skive en historie om.

Steg 5 – Utfør forskning og  bakgrunnsundersøkelser

1. Hvis du vil at din familiehistorie til å bli lest mer som en spennende roman istedenfor en tørr tekstbok, så er det viktig å få leseren til å føles ut som et øyenvitne til din families liv.

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie

2. Selv om dine forfedre ikke etterlot seg en beskrivelser av sitt dagligliv, kan samfunnshistorie/sosialhistorie, kulturhistorie og kanskje også religionshistorie, lære deg om de erfaringene og levevilkår mennesker hadde i et gitt periode og på en gitt plass.

Hva er Kulturhistorie

Hva er Sosialhistorie

Hva er Samfunnshistorie

Hva er Religionshistorie

Se også Slektsforskning og samfunnshistorie

Les f.eks. byhistorier bygdehistorier og gårdshistorier for å lære hvordan livet var i den tiden du skal skrive om. Lån gjerne bøker om disse temaene på ditt lokale bibliotek, eller sjekk byarkivene om de har informasjon du kan bruke. Internett kan du selvsagt også bruke.

4. Undersøk tidslinjer for kriger, naturkatastrofer (tørke, for vått) og epidemier (f.eks. Spedalske) for å se om noe av dette ville ha influert dine forfedre.

Tidslinje over norsk historie

Norges historie

Sjuårskrigen 1807-1814 i Indre Østfold . Slaget ved Prestebakke

Sjuårskrigen 1807-1814 i Indre Østfold . Slaget ved Prestebakke

5. Undersøk dine forfedres yrker for å få større forståelse av de daglige aktiviteten dine forfedre utførte.

10 yrker som av naturlige årsaker ikke eksisterer lenger

Gamle yrker og titler (Er veldig glad i denn oversikten

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Stangjernshammer – mester. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

6. Les om klærne de brukte, kunst/pyntegjenstander, juletradisjoner, transport og vanlig mat som fantes på denne tiden og i området de kom ifra.

Mote for jentee og gutter 1905

Mote for jenter og gutter 1905

Klær før og nå

7. Hvis du ikke allerede har gjort det så pass på å intervjue alle dine levende slektninger. Familiehistorier skrevet ned fra en slektnings egne ord, vil gi et personlig preg på boken din.

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Stor glede i å fordype seg i ting
Når du begynner på dette stadiet (eller kanskje du er der alt) i din forskning, mener jeg at du vil oppleve mye glede i å lære mer om den tiden dine forfedre levde. Jeg ønsker å bruke mer tid på dett, og har anskaffet flere bøker som bare venter på å bli åpnet. Lykke til.

__________________________________________________________________________________

Gikk du glipp av de 4 første stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema