FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

Slektsforskning i andre land

Viser her med eksempler på hvordan man søker etter slekten i andre land. Jeg fant igjen informasjon jeg ikke visste noe om. Fra Gibraltar til Argentina.

Noen av dine forfedre kom kanskje fra et annet land eller noen dro kanskje til et annet land. Slik er det med min sønns farsslekt. Noen av de kommer i fra Gibraltar som hører under UK. I flere år har det ikke vært noen særlige kilder på nettet fra Gibralter. Jeg har kun kunne bestille mikrofilmer av kirkebøker til slektssenteret nær der jeg bor.

Nå er det slik at FamilySearch har (og legger til millioner) kilder fra hele verden. Jeg har tenkt å vise hvordan jeg går frem for å se om det finnes kilder for Gibraltar (og litt Argentina). Samme fremgangsmåte kan benyttes ved alle land man søker i. Finner du ikke noe i dag, kan det hende du finner noe om en måned eller neste år. Det har jeg gjort. Så prøv gjerne igjen.

Søk på Gibraltar – min sønns slekt

FS søke i land 1

Gå til FamilySearch , så Search på menyen øverst og trykk så på Records. Da vil du få opp bildet under.

FS søke i land 2

Selv om Gibraltar hører under UK, så kommer ikke den frem når man trykker på England på kartet, men på Europa. (England har en egen.)

FS søke i land 3

Da kommer en nedtrekksmenyen frem og her finner jeg Gibraltar. (Ble så glad når det endelig var kommet noen kilder derifra.)

FS søke i land 4

Etter jeg har trykket på Gibraltar kommer det en liten oversikt over hvor mange kilder (= Collection 4), hvor mange forskjellige indekseringe (=33802) osv. Disse går det ikke an å trykke på for å komme videre men når du trykker på «Start researching in Gibraltar», så kommer du kildene.

FS søke i land 5

På denne siden (bilde over) kan du søke direkte (øverst) i alle kildene som står underst på bildet, eller man kan søke direkte i spesifikke kilder,  som her er innringet i rødt – dåp og vielser.

Jeg valgte å søke i Gibraltar, Marriages, 1879-1918 og med etternavnet Victory. Siden Gibraltar ikke er så stor, så regner jeg med å finne et bra treff på kun etternavnet. Dette er resultatet av mitt søk:

FS søke i land 6

Mary Antonia Victory er min sønns tippoldemor. Her er det en innføring av hennes vielse  med John Jose Forbes – min sønn er en Forbes. Er jo så artig når man finner slik informasjon, på denne enkle måten. – Takk til alle som har vært med å indeksert alle disse kilder.

 Søk i Argentina – min sønns tipptippoldefar

Jeg hørte rykter om at foreldrene til Mary Antonia Victory bodde i Argentina en stund og hennes mor ble drept (skutt) der. (Det lønner seg alltid å høre på rykter). Jeg søkte da på samme måte som over, men trykket denne gangen på kartet for Sør-Amerika, og så Argentina. Der tok jeg et generelt søk på alle kilder i Argentina på navnet Ricardo Victory som var far til Mary Antonia. Resultatet ser du under.

FS søke i land 7 - argentina

Jammen fant jeg bevis på at de hadde vært i Argentina. Her er dåpen til søsteren til Mary Antonia, Otilia Maria. Helt til høyre er det et ikon som ser ut som et fotoapparat og det betyr at det er bilde av originaldokumentet. Å lese originaldokumentet gir alltid mer informasjon. Her fant jeg en lite godbit til. Siden dokumentet er på Spansk brukte jeg Google Translate og skrev inn det jeg ville vite.

FS søke i land 8 - argentina

Her står det bl.a at de er i fra Gibraltar, men at de kommer nå i fra California!!!! Vil det si at de kom med båt derifra, eller bodde de i California en stund? Ble moren skutt i Argentina? Dette er jo bare så spennende. Mors fornavn er en form av Henriette – Enriqueta (Rivero) og kan skrives på mange måter. Jeg prøvde å søke på moren i Argentina også,  for å finne dødsfallet, men det var ikke indeksert så mange dødsfall ennå på Argentina, så da prøver jeg igjen senere.

Jeg er veldig fornøyd med det jeg har funnet. I alle fall så anbefaler jeg å søke i FamilySearch med visse mellomrom, for å se om det kommer nye søkbare kilder for din familie. Lykke til.

_________________________________________________________________

Mer tips om FamilySearch:

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn andre nettbaserte slektstrær

Digitalarkivet svarer: Skannede kirkebøker – permanente sidelenker, bildelenker og bildeid.

De gamle permanente sidelenkene vil fremdeles fungere

God nyhetFor litt siden skrev jeg blogginnlegget: Ny programvare for visning av skannede kirkebøker: En liten «bruksanvisning» , hvor jeg viste hvordan man bruke den nye versjonen av skannede kirkebøker. Jeg fikk et svar/kommentar på dette blogginnlegget fra Digitalarkivet ved Espen Tønnessen. Hvor han presiserte noe jeg hadde feil, og blandet litt sammen. Jeg har nå rettet dette. Allikevel gjengir jeg svaret fra Digitalarkivet nedenfor for at vi kan lære mer om denne nye programvaren for visning av skannede kirkebøker.

Det nye visningsprogramvarer for skanna arkivmateriale, finner du her: https://media.digitalarkivet.no/ (Hvordan du kan lære og bruke dette kan du lese om her)

Digitalarkivets svar

Hei, og tusen takk for fint blogginnlegg. Vi som jobber med Digitalarkivet setter veldig pris på det du har skrevet her. Jeg ønsker å komme med noen presiseringer:

  • Angående de utgående, permanente sidelenkene, så vil de også etter omlegging fungere! Det vil ikke være nødvendig å endre alle stedene hvor disse er lagret. Det er heldigvis ingen grunn til å frykte at man skal miste sine permanente sidelenker! Men siden den gamle løsningen fremdeles er operativ vil man inntil videre ikke få demonstrert hvor smidig det vil fungere.
  • Men fremover vil det være «Permanent bildeid» som er den varige referansen, med «Brukslenke for sidevisning» som en mulighet til å utnytte den permanente bildeid’en. (Erstatter permanent sidelenke) I praksis betyr det at man kan lagre referansene som før, men at lenken vil ha en annen form.
Horten med permalink 2

Hvor du finner de permanente lenkene

Permanent bildelenke: Denne er uforandret i forhold til tidligere. Den viser kun bildet uten kontekst.

Permenent bildeid: Alle bilder har en unik ID. Denne ID’en er permanent.

Brukslenke for sidevisning: Gir en enkel måte å benytte «Permanent bildeid» til å slå opp på sidevisning der du også får med konteksten til bildet.

Så da er det bare å sette i gang og lære oss å bruke dette også. Spørsmål, feilmeldinger og andre tilbakemeldinger kan postes i Forum for betatesting. Slik at vi kan være med å gjøre denne versjonen bedre.

_______________________________________________________

Mer om digitalarkivet:

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Ukens slektsskatt: Grandonkel Klemets hjemkomstgave

Onkel Klemet dro hjemmefra som 15 åring i 1906 og kom ikke tilbake igjen før i 1959 – over 50 år senere. I 1906 hadde min mormor Erna akkurat blitt født og det fortelles at storebror Klemet brukte å ha henne på fanget. Kanskje ble et spesielt bånd laget da, fordi onkel Klemet sendte alltid fine gaver til min mormor fra bl.a Kina.

Gaver fra hele verden

For å se noen av gavene hun fikk kan du se: Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920 og Mormors øredobb fra Shanghai anno 1921 og Ukens slektsskatt – toalettsett fra Japan?

I 1959 kom han hjem på sitt eneste besøk etter å ha opplevd et eventyrlig, tøft og spennende liv i Kina, Filippinene, kanskje Japan, California, Wyoming og Frankrike. Se Oversikt over grandonkel Klemets eventyrlige liv (med bilder).

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Du kan tro de var spente på å få se denne storebroren, men sitt eventyrlige liv, som han skrev hjem om og sendte bilder av. Da hadde han også med en gave til min mormor. En gave som jeg har arvet og bruker. Øredobber og en brosje.

Mormors øredobber og brosje hun fikk fra sin storebror Klemet

Mormors øredobber og brosje hun fikk fra sin storebror Klemet

Det er nok øredobbene jeg bruker mest. Det minner meg alltid om at mormor fikk sin storebror hjem etter over 50 år, og for henne var det første gang hun møtte ham  (fordi hun husker ikke at hun satt på hans fang som spebarn).

________________________________________________________________________________

Se flere slektsskatter:

MORMOR SIN FAMILIES FOTOAPARAT – I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig.

MORMORS BRILLER – BLIND AV SKARLAGENSFEBER?

FARFARS «HALATRE»

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

Enkelt og effektivt

Eksempel på hvordan lage en enkel og effektiv kronologisk liste med informasjon og kilder, som grunnlag for en livshistorie.

Det er bare så spennende å «dykke ned» i et annet liv, til en av mine avdøde slektninger. Jeg skal skrive om livet til min sagaomsuste grandonkel Klemet Apelseth, men det dukker stadig opp nye kilder til hans innholdsrike (og til tider tøffe liv), så jeg har brukt litt tid til å samle informasjon. Nedenfor har jeg listet opp den informasjonen jeg har nå har om livet hans, og hvilke kilder jeg har. Denne kronologiske oversikten over informasjon som jeg har, skal jeg bruke som grunnlag når jeg skal skrive historien til grandonkel Klemet. Så enkelt, men effektiv kan dette gjøres til et bra hjelpemiddel for å skrive en familiehistorie.

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Nederst har jeg samlet noen bilder i en fremvisning fra Klemets liv.
For å komme inn på linkene til Ancestry.com må du være pålogget.

En liten oversikt over min sagaomsuste onkel Klemets liv

Utseende:
Brunt hår, blå øyne, slank (1918) rødmusset (1945), tatovert begge armer og bryst (fra sjømannstiden?), høyde: 1.65 m veide 63 kg i mai 1945 – rett etter fangenskap.
Kilder:
Ancestry.com:
U.S World War I Draft Registration. U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942
Bilder.

1891 Født i Årstad (nå Bergen)
På Årstad lå Bergen Mekanisk Verksted som oldefar Ludvik Apelseth arbeidet på.
Kilde:
Bergen fylke, Årstad, Ministerialbok nr. A 1 (1886-1901), Fødte og døpte 1891, side 62.

1899  Kom til Ålesund (hans mor var i fra Ålesund)
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1904 Ålesund brant – hvor var Klemet og familien hans
Klemet bodde med sine søsken og mine oldeforeldre (min mormor var ikke født) i Stenvaagveien. På Ålesund Brenner ser man i en animasjon i fra Brannen at den begynner litt sørøst fra der Klemet og mine oldeforeldre bodde. Brannen fortsetter også østover, slik at huset der de bodde ikke ble brent eller truet.

1905 Konfirmert
Konfirmert 1. oktober 1905 i Ålesund. Fikk karakteren «Godt»
Kilde:
Møre og Romsdal fylke, Ålesund, Ministerialbok nr. 529A09 (1904-1917), Konfirmerte 1905, side 20

1906 – 1910 Han dro først på sjøen, og havnet i USA.
Har ikke funnet noen dokumenter som viser når han dro til sjøss eller at at han kom inn i USA. Bare 2. håndsinformasjon.
Kilder:
Ancestry.com: Passenger and Crew Lists, 1882-1961 for Clement Apelset 14 oktober 1909.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1910 – Ankom New York fra Trieste (da Østerrike-Ungarn – nå Italia)
Dro fra Trieste 12. april ankom New York 21 april 1910 med skipet Saxonia. (Her er det noe galt – Saxonia begynte ikke å gå via Trieste før i 1911 og Klemet finnes ikke på noen passasjerlister – løy Klemet da han søkte om statsborgerskap – hoppet han av båten i 1909? (se over))
Kilder:
Ancestry.com :
 U.S Naturalization Records 25 .juli 1918
RMS Saxonia (1899)

1912-1913 Jobbet for den amerikanske regjering – fraktet militære forskyninger rundt på Filippinene.
Fraktet forsyningene rundt på muldyr. Farefult oppdrag – med nød og neppe han overlevde angrep fra de innfødte.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilde: Klemet sammen med en filipiner med maskingeveær

1917-1918 Var med i 1. verdenskrig – såret i Frankrike
Såret etter 9 måneder i magen. Tok nesten et år før han kom seg etter han ble såret.
Kilder:
Ancestry.com: U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1918 Ble amerikansk statsborger
Kilder:
Ancestry.com :  U.S Naturalization Records 25 .juli 1918

1915 – 1924 Rancheier/horseman i Wyoming
Klemet sier selv han var rancheier, eneste kilder jeg har funnet er at han var en cowboy (Horseman) i arbeid hos en Bert Ewery i Douglas, Wyoming.
Kilder:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924, U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk
Bilder

1924 Søkte om pass til Kina og Japan
Se blogginnlegget  Var onkel Klemet i Japan også?
Kilde:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924

1924-1931 Oppholdt seg i Kina (Shanghai) (kanskje også Japan). Giftet seg to ganger. Tragiske dødsfall.
1924: Viet til en dame med aner fra Portogal – Anna Maria Augusta Rangel  – døde i 1928 . Det sier hun og barnet deres ble drept av en røverbande når Klemet var bortreist på forretninger. Han solgte visst amerikanske kjøleskap i Shanghai først, så etablerte han sin egen forretning hvor han handlet med kasser og ståltønner.

1929: Viet til en russisk ættet dame – Olga Metrevelly i 1929  – døde i 1929. Det sies at hun var gravid og skulle vaske håpret over badekaret. Hun besvimete og druktnet i badekaret.

Les mer om dette i her.

Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Muntlig overlevering fra mormor Erna Apelseth, og mor Anny Rødsand
Ancestry.com: U.S., Consular Reports of Marriages, 1910-1949 – Klemet og Anna 27. september 1924 og   Klemet og Olga 10 juli 1909
Bilde av graver i Shanghai

1930 Ble en Frimurer i Shanghai
Initiated: 04.12.1629; Passed: 08.01.1930; Raised: 04.03.1930; Membership: 01.04.1930. Lodgen han het: Ancient Landmark
Kilde:
Ancestry.com: Massachusetts, Mason Membership Cards, 1733-1990 for Klemet Anders Apelseth

1931 En tur hjem til USA  – oppholdt seg i California
Kilde:
Brev til sin søster Anna Apelseth- gift Melsæter 23.03.1931

1931-1942 Først til Shanghai så til Manilla i Filippinene.
I Manilla startet han sin egen forretning og produserte en serie med fruktdrikker.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1942 – 1945 I japansk fangeleir fra 1942-1945
Umenneskelig forhold – alle skulle drepes den dagen de ble frigjort av amerikanske styrker. Han var i leiren Los Banos (Civ) Laguna Luzon Philippines 14-121.
Kilder:
Ancetry.com: World War II Prisoners of War, 1941-1946 for Klement A. Apelseth og California Passanger and Crew lists 2. may 1845.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1945 Bosatt i Los Angeles – arbeidsledig
Etter han kom hjem fra fangeleiren på Filipinene bodde Klemet i Los Angeles – 148 So. Figueroa St. Dette er 3 dager etter (5 may) at han kom tilbake til USA uten å eie noe som helst.
Kilde: U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942

 1949-1952  Tilbake til Filippinene for å gjennopprette sin forretning
Gav opp pga. av den politisk situasjonen
Kilde: Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1952 – 1968 Bosatte seg i Florida
Bodde først i Miami så i Dade i 1955. Solgte tomter. Var glad i hagearbeid – fikk pris for det.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Artikkel i en lokalavis i Dade Florida 1963: «Lawn of Month»  award presented, Sunday November 14.

1952  Var en Christian Science
Christian Science er en trosretning.
Kilde:
Brev til min mormor 15. februar 1952

1955 Giftet seg med Mary Lou Carr en skolelærinne
Kilde:
Ancestry.com: Florida Marriage Collection 1955

1959  Besøkte Norge for første gang siden han dro i 1906
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilder

1968  Døde i Dade, Florida
Mary Lou og Klemet hadde gjensidig testamente siden de ikke hadde barn. Da Klemet døde sendt hun hjem et fotoalbum som han hadde, med bilder fra familien.
Kilder:
Ancestry.com: Florida death index
Munlig overlevering

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg ser at når jeg nå på nytt leser i disse kildene så lærer jeg noe nytt om min onkel. Alt i fra utseende (oppdaget når jeg skrev dette at han hadde tatoveringer), til venner (en person måtte sverge på at han hadde kjent onkel Klemet i 4 år da han skulle søke om statsborgerskap), til skipet han sier han kom til USA med i 1910 som ikke gikk denne ruten og ikke har Klemet i passasjerlistene sine.

Jeg har lest mye og sett en dokumentar om de to leirene han var i fangenskap i på Filipinene.

Jeg ønsker å lære mer om Frimurerne, livet hans i Shanghai og Filipinene, og om det går an å finne flere kilder om onkel Klemet. Du verden så spennende, givende og lærerikt det er å skulle samle på og skrive om en slektning.

___________________________________________________________________________

Mer tips til familiehistorie:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen – her vises det hvordan hun lagde en tidslinje med Post-it lapper på veggen.

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

I dag ferier vi at det det er 70 år siden frigjøringsdagen 8. mai 1945. Jeg har er mor og far som opplevde og husker krigen, mens jeg har vært så heldig å vokse opp uten krig i mitt land. Jeg ser at siden jeg ikke har opplevd at mitt land har vært ufritt, så vil jeg nok ikke forstå helt hvordan det var å bli fri. Derfor ringte jeg til min far Roar for å høre hva han hadde opplevd.

Frigjøring, 17. mai og konfirmasjon i 1945

Den 8. mai 1945 var far på skolen da de fikk høre om at krigen var slutt. Det far og hans klassekamerater var opptatt av var om de fikk fri fra skolen 17. mai nå som krigen var over. De hadde nemlig ikke fått fri så lenge de var okkupert av tyskerne. De hadde en gammel lærer som også var klokker på Nesna (hvor min far vokste opp). Han var litt distre, og da de spurte om å få fri på 17. mai spurte han om hvilken dato det var på :-)

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna var stor stas, slik det var over hele landet. Min far er den personen som bærer det store flagget. Min far ble 15 år 18. mai og ca 14 dager etter frigjøringen ble han konfirmert. Mai 1945 var en spesiell fin måned for min far.

Guttegjengen som tyskerne skulle ta og flyktninger fra Finnmark

St.Hans 1944 ledet far en guttegjeng som ville drive ap med Tyskerne. De hadde fått tak i noen fenghetter til dynamitt. Disse lot de gå av på lyskasterhuset som tyskerne hadde for å lyse opp på sjøen.  Det ble noe forferdelig smell som hørtes ut som et maskingevær fordi de hadde forskjellige lengder på luntene. Det ble ikke gjort så mye skade, men det var så sterkt at lauvet spratt fra Bjerka. En hel mengde Tyske soldater kom til og de saumfarte Nesnafjellet hele natten. Far og guttegjengen pekte og sa at de hadde hørt noe lengere oppe. Enden på visa ble at mannen som hadde ansvaret for dynamitt og fenghettene fikk ikke lov til å ha den tillatelsen mer,  foreldrene ble arrestert men ble sluppet fri da tyskerne forsto at det var kun en guttegjeng som var på ferde.

Den første indikasjonen for min far at krigen gikk mot slutten, var at de på vinteren fikk en hel masse flyktninger i fra Finnmark, da tyskerne brant Finnmark. Folk på Nesna åpnet hjemmene sine for disse og de fikk bo privat slik. Det synes jeg var en rørende og fin gest.

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Jeg er så glad i mitt lille land og for den oppveksten jeg har hatt, men mine foreldres minner gjør at jeg ikke tar alt dette for gitt. 

 

__________________________________________

Mer om min fars familie:

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor (møtte min far) , min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Farfar Ingevarts «halatre»

Farmor Jonettes rokk

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

I disse maitider har jeg vært så heldig å få lov til å intervjue en ung slektsforsker som er russ og midt i russefeiringen. Svaret Olav Flottorp gav på spørsmålet Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? er tankevekkende og interessant i og med at Olav selv er såpass ung. Ellers så liker jeg at Olav skriver at Digitalmuseet.no er billedversjonen av  Digitalarkivet. Flere godbiter finner du i intervjuet nedenfor. Jeg har aldri møtt Olav, men vi kom i kontakt etter mitt blogginnlegg om «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor og oppfølgeren Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Olav e-mailet meg et bilde i fra sitt slektsforskersted hvor man bl.a kunne se russeluen hans. (Jeg vil legg ut det bilde i mitt neste blogginnlegg om andre slektsforskeres kontor), og jeg måtte jo da bare spørre om hva som fikk en ung gutt til å være interessert i slektsforskning. Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig opptatt av unge og familiehistorier. Så dette er et flott innblikk!

Olav Flottorp
Olav ble født i 1996. Han for tiden student og er ferdig med 3-årig videregående skole. Han går på studiespesialisering, eller allmenn som mange kaller det. Han er som de fleste andre i dette stadiet russ. Til høsten skal han til UiA i Kristiansand for å studere som lærer. Olav begynte med slektsforskning for cirka 4 år siden. Han bor på slektsgården Ytre Flottorp i Audnedal kommune. Denne gården har fulgt mannslinja i slekten siden begynnelsen av 1600-tallet.

Olav Flottorp

Olav Flottorp

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Olav: Mamma hadde laget en slektstavle hjemme på en korktavle. Der hadde hun festen papirlapper med navn jeg ikke kjente til. Mamma hadde brukt bygdeboka som jeg ikke visste eksisterte til å lage denne tavlen med forfedre og søsken helt tilbake den første odelsgutten på Ytre Flottorp, Thorgie Olson Flottorp. Jeg ble med en gang interessert og fant programmet MyHeritage på nettet og begynte med å legge inn denne tavla. Jeg ble etter hvert interessert i bygdeboka, og treet vokste og vokste, og interessen bare økte med antall personer jeg la inn.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg begynte å merke når jeg nærmet meg 5000 navn i treet at informasjonen var litt tynn. Jeg fant etter hvert ut min bestemors slekt var fra adelige slekter. Her kunne jeg lese meg opp på disse personene på flere steder på nettet som Wikipedia og andre sider. Det å fylle ut alle boksene i personens personalia i MyHeritage er alltid noe jeg prøver på.

For de personene som var fra fattigere bakgrunn var bygdeboka til stor hjelp. Her fikk jeg informasjon om de økonomiske omstendighetene og en sjelden gang, en historie eller et sagn. Kirkebøkene gav meg mye informasjon om tid, men kunne og være til stor hjelp når det gjaldt hva de døde av. Dette kunne gi et bedre bilde av situasjonen til menneskene og samfunnet. Det setter et litt annet perspektiv på alt når man prøver å sette seg inn i andres liv og prøve å tenke hva de tenkte ved slike hendelser.

Jeg har en bestemor igjen og både farmor og farfar lever. Bestefar døde før jeg begynte å interessere meg for slektsforskning. Disse har gitt meg mye informasjon om deres foreldre og besteforeldre sine liv. Farfar har kommet i den alderen der minnet ikke er særlig bra. Han blir 80 i år, så det å få ut informasjon blir viktigere og viktigere. Han har fortalt flere historier om oldefar som ville hule ut en stor stein for å lagre høy i den. Små bilder og avisinnlegg er og veldig gode kilder og viser til hva forfedre gjorde. Jeg har brukt mye bilder til å finne slekt. Her bruker jeg Digitaltmuseum.no. Her har bilder fra hjemkommunen og nabokommunene blitt lagt inn med navn. Det er egentlig en bildeversjon av Digitalarkivet :)

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min oldemor levde da jeg ble født, men hun døde da jeg var 5 år gammel i 2001, 87 år gammel. Vi besøkte henne kun en gang, og jeg var så liten at jeg ikke husker noe av det. Vi bodde i Audnedal i Vest-Agder, mens hun var født i Kongsvinger og ble gift til Hernes i Elverum der hun fortsatte å bo etter min oldefars død. Veldig stor avstand. Min bestefar husker jeg, men ikke særlig detaljrikt. Han døde i 2007, 74 år gammel. Han og bestemor, som er 17 år yngre, kom ofte opp på hytta som vi hadde bygd 500 meter unna der mamma var født på Auestad i Aust-Agder. De bodde der fremdeles, men flyttet til Evje i 2006 og min onkel tok over. Jeg husker og de veldig gode kompene han lagde :) Han lagde mye mat og var veldig god til det. Husker han sitte i stolen sin med et ansiktsuttrykk som så litt trist ut. Mine besteforeldre på farsiden lever fortsatt, begge 80 år gamle, og de husker jeg selvsagt :) Alltid gøy når farmor måtte rope: «ODD! Nå må du hjelpa meg med dette kameraet! Vi møter dem flere ganger i året til både jul og familieselskap :)

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Har ikke prøvd så mye annet enn MyHeritage, men er godt fornøyd med det. Det tungvinne er det at hver gang man åpner det opp på PC-en så åpner internettsiden seg, og når man skal lukke det så spør de om du vil publisere treet på siden din. Det med publisering og synkronisering er noe de fokuserer mye på. Smart-Matches dukker opp her og der. Det blir etter hvert så mange at det nytter ikke å gå gjennom alle. Noen har hjulpet meg veldig mye med å finne datoer og navn på slektninger. Facebook har og hjulpet mye. Jeg er medlem av Slektshjørnet på Facebook, og der kommer hjelpen løpende med en gang. Ukjente slektninger har kontaktet meg på Facebook. Jeg la inn et innlegg på siden der jeg spurte etter informasjon om min tipp oldemor. Tok ikke lang tid før en person tok kontakt og sa at min tipp oldemor var hans oldemor. Hører mye bra om mange slektsprogram, men alle sine positive og negative sider. Alt kommer nok ned til personlige foretrekninger og hva som kommer øverst på søkelisten på Google etter å ha søkt «genealogy program».

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg er jo selv ungdom og jeg kan si at det har gitt meg mye. Jeg vet nesten mer enn flere av mine familiemedlemmer og det gir mange gode samtaletemaer. Klassekamerater har undret seg over hvor jeg får informasjonen fra. De spør om jeg kan klare å finne deres forfedre. Det viser jo at det er engasjement blant ungdommen, men at de ikke vet hvordan de skal finne den informasjonen. Det jeg pleier å svare med er at de burde gå inn på Digitalarkivet og prøve seg frem litt selv.

Jeg får mye lokalkunnskap og føler en større tilknytning til hjemplassen. Det er alltid gøy når man kan noe om hjemme. Det å kunne fortelle familiemedlemmer hvor de kommer fra, og det å faktisk finne nye slaktinger syns jeg har vært gøy. Jeg fant ut jeg var i familie med flere klassekamerater, og da jeg fortalte dem synes de det var like interessant. Ungdommen har godt av litt fortid, og det er nok noe de setter pris på, i alle fall når det er mer personlig enn historiefaget på skolen. De må nok bare få en introduksjon av fremgangsmåten, så tar det nok ikke lang tid før de blir hekta :)

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har hatt mange aha – opplevelser, og noen har vært større enn andre. Min første aha – opplevelse var da jeg fant ut av min tipp oldemors forfedre. Jeg hadde hennes fødsel i kirkeboken, men kunne ikke finne faren noe sted. Fant han til slutt i min hjemkommune. Han hadde rett og slett flyttet til Mandal under folketellingen i 1865, men flyttet tilbake litt senere.

Mitt favoritt øyeblikk var nok når jeg fant ut av min bestemors slekt. Hun visste ikke lengre enn sine besteforeldre, og visste ingenting annet enn navnene. Hennes farmor var den personen jeg la ut innlegg på Facebook om. Med deres hjelp fant vi ut at hennes far var Johan Claudi Holst. Dette viste seg å være etterkommeren etter en stor adelslekt fra hele landet. Alt fra sogneprester og biskoper til Aspa-ætten og Irgens. Dette fikk utvidet treet mitt og gav bestemor en grunn til å være litt mer hoven enn de andre i familien :)

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville nok reist tilbake til midten av 1800-tallet til min tipp oldefar Ole Torgieson Flottorp. Han ble ikke gift før han ble 70 år gammel, og fikk ikke min oldefar før han var 72. Han var født i 1828. Jeg har alltid lurt på hvorfor han ventet så lenge. Han hadde flere søsken som han forsørget, men familier var som kjent alltid store på den tiden. Han giftet seg først i 1898 med Tobine Sørensdatter som var 36 år yngre enn han og var tjenestepike hos ham. Bare det å møte han og finne ut av hvilken person han var hadde vært en drøm i oppfyllelse. Har bare hørt indirekte fra min farmor som hadde hørt det av noen eldre at han var en koselig og grei fyr.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?

Jeg bruker et program på PC-en, og det er veldig praktisk. Jeg har en ekstern harddisk der jeg har laget mapper for kilder jeg finner på nettet. Fysiske kilder lagrer jeg i permer. Historier burde skrives ned. Jeg har ikke skrevet ned farfars historier, men jeg husker dem kun i stikkordsform, og klarer ikke å få skrevet dem godt nok ned.

  • Få familiemedlemmer til å dele historier?

Har du sertifikatet på et kjøretøy, så kan man rett og slett bare kjøre bort til et familiemedlem og notere ned det de vet. Man kan og ringe, men det blir ikke det samme som å møte dem. Avstander kan være store, så mobilsamtaler er en god måte å gjøre det på. Man kan og dele den informasjonen du har og heller gjøre det til en samtale enn en utspørring, blir en bedre opplevelse for begge. Har selv tenkt å ta en tur til farmor og farfar og få informasjon om sidegreiner og gjenlevende slektninger. Farmor vet visst nok om hver og en av etterkommerne av hennes mors 10 søsken.

  • For å starte med slektsforskning?

Det å starte med slektsforskning må først å fremst ha en motivasjon. Har man motivasjon og en lyst til å vite mer, eller gi andre informasjon, så kan man enten finne ut av alt selv, slik som jeg gjorde, eller spør andre som har erfaring med det. Jeg tror alle slektsforskere er villige til å dele sin kunnskap med andre, det er jo det slektsforskning dreier seg om. Skaff deg et program eller noter ned med papir og blyant. Kom deg inn i Digitalarkivets nettsted og begynn å grave i både folketellinger og kirkebøker etter forfedre. Få en god oversikt over dine egne forfedre før du begynner å gå ut til sidene. Søsken syns jeg er verst å finne, men er som regel de mest interessante. Begynn med å finne giftermålet til foreldrene, og bare bla deg gjennom kirkeboka til strevet blir gjengjeldt. Slektsforskning er et slit enkelt og greit, men slit blir som regel belønnet. Slektsforskning gir deg mulighet til å finne gamle forbindelser, og danne nye.

_________________________________________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Vil du lese flere intervjuer

Intervjuer av slektsforskere

 

FamilySearch har lagt ut mer enn 4 millioner NYE opplysninger

Gratis å søke i FamilySearch

FamilySearchFamilySearch har lagt til mer enn 4 millioner indekserte poster og bilder i sine samlinger for Belgia, Brasil, Canada, Kina, England, Italia, Sør-Afrika, og USA. Min families slektsforskning fører meg både Belgia, England og USA, så jeg går alltid inn å sjekker når det er nyheter i disse landene.

Søkbare historiske poster er gjort tilgjengelig på FamilySearch.org gjennom hjelp av tusenvis av frivillige fra hele verden. Disse frivillige transkribere (index) informasjon fra digitale kopier av håndskrevne poster for å gjøre dem lett søkbare online.

Trykk på linken – start å søk

Nedenfor kan du trykke på linkene og komme rett inn for å søke.

Collection Indexed Records Digital Images Comments
Belgium, East Flanders, Civil Registration, 1541–1912 70,174 49,538 Added indexed records and images to an existing collection.
Belgium, Limburg, Civil Registration, 1798–1906 2,962 0 Added indexed records to an existing collection.
Brazil, São Paulo, Immigration Cards, 1902–1980 380,334 0 Added indexed records to an existing collection.
Canada, Ontario Marriages, 1869–1927 246,273 0 Added indexed records to an existing collection.
China Collection of Genealogies, 1239–2014 0 232,895 Added images to an existing collection.
England, Derbyshire, Church of England Parish Registers, 1537–1918 0 53,151 Added images to an existing collection.
Italy, Caserta, Gricignano d’Aversa, Civil Registration (Comune), 1809–1929 5,472 0 Added indexed records to an existing collection.
South Africa, Orange Free State, Estate Files, 1951–2006 43,036 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Alabama, County Marriages, 1809–1950 700,220 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Alabama, Mobile Magnolia Cemetery Interment Cards, 1836–1995 32,735 32,865 New indexed records and images collection.
US, Arizona Obituary Index to Arizona Newspapers, 1993–1994 223,443 51,701 New indexed records and images collection.
US, California, San Francisco Passenger Lists, 1893–1953 21,052 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Illinois, Cook County Birth Certificates, 1878–1938 201,363 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Maine, Faylene Hutton Cemetery Collection, ca. 1780–1990 297,412 298,228 New indexed records and images collection.
US, Montana, Cascade County Records, 1880–2009 461,167 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Montana, Sanders County Records, 1866–2010 1,527 0 Added indexed records to an existing collection.
US, New York, Passenger Lists, 1820–1891 349,251 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Texas, El Paso Manifests of Arrivals at the Port of El Paso, 1905–1927 218,031 0 Added indexed records to an existing collection.
US, Texas, Indexes and Manifests of Arrivals at the Port of Del Rio, 1906–1953 104,679 0 Added indexed records to an existing collection.

Kilde: FamilySearch

_________________________________________________

Mer nyttig om FamilySearch

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Jeg fikk mange både fine og artige beskriver av andres slektsforskeres kontor da jeg skrev artikkelen «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor (Her viste jeg også frem en video av mitt kontor.) Det som slo meg er at om kontoret er stort eller lite, har mange ting eller få ting, om det er et eget kontor eller et hjørne, så er det plassen din hvor du trives og det er der slektsforskningen din kommer til liv.

Lesernes «slektsforskerhimmel»

Først ute er Kari Schiøtz, som er sekretær i styret i DIS-Østfold. Jeg bare liker så godt hennes bilde, og hennes tilnærming til å ha en slektsforskerplass. Du kan selv lese hva Kari skriver om plassen sin under.

Karis Schiøtz sitt "kontor"

Karis Schiøtz sitt «kontor»

Akkurat i  kveld oppdaget jeg at det er reprise av amerikanske Hvem tror du at du er på Nrk 2, så her får du et bilde av mitt mest avslappede slektsforsker”kontor”. I  stolen med strikketøyet og PC’n innen rekkevidde – bedre blir det ikke! Når du ikke finner det du leter etter, da er en omgang eller to på strikketøyet utrolig beroligende mens du tenker ut nye angrepsvinkler. Har et ordentlig kontor-opplegg også, men jeg finner meg oftere og oftere akkurat her i godstolen….

Mathias Rødahl er en leser som la igjen en kommentar på FaceBook om hvor han hadde sitt slektsforskerkontor. Det hørtes så fint ut at jeg spurte om jeg kunne få noen bilder å legge ut. Av alle de koselige bildene valgte jeg ut de to under.

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Mathias Rødals slektsforskersted på tippoldefars pult

Når jeg skal sette meg ned å holde på med slektsforskning, så liker jeg å besøke min farfar og farmor som bor bare 100 meter unna oss. Det huset de bor er både jeg, min far, farfar og oldefar og tippoldefar født og oppvokst i, så oppe på loftstuen henger det fult av bilder av mine tipp, tipptipp og tipptipptipp oldeforeldre. Så er det et gammelt skrivebord som tilhørte min tippoldefar Olai Iversen Rødahl som står oppe og i skuffene er det fult av bilder han har fotografert og masse gamle brev og bøker som har tilhørt han. Så blir litt koslig når man sitter med masse gamle ting rundt deg som har tilhørt familien i flere generasjoner :-)

Dette er jo så inspirerende omgivelser å sitte å forske på slekten i. Selv jeg med mitt store kontor, kunne gjerne tenkt meg å sitte her.

Mathias Rødahls slektsforskersted

Mathias Rødahls slektsforskersted

En annen leser Anne Lise Hovdal kom også med en kommentar på FaceBook om sin slektsforskerplass som jeg har fått lov til å gjengi her:

Ja dette var en flott arbeidsplass for slektsforskningen. Jeg må ha såkalt kontor på stua, og bygdebøker og andre bøker og permeri tilknytning til slektsforskningen er spredt på stue, soverom og kjellerbod. Den må også sloss om plassen med blant annet trekkspillnoter og pocketbøker. Hvis jeg skulle ha tatt bilder fra kontoret mitt, måtte jeg ha tatt bilder fra stua, soverommet, gangen og bod i kjelleren. Leiligheten er på 55 kvm, med skrivepult på stua og skap med bokhylle på stua. Et skap i gangen er fylt med permer og bøker som har med slektsforskningen å gjøre, en bokhylle med bygdebøker og slektsbøker er på soverommet og en bokhylle med blant annet permer fra slektsforskningen er i boden i kjelleren.

 Laila Synnøve Storli sitter også sammen med meg i styret i DIS-Østfold, og hun har også sendt med slektsforskerstedet sitt.

Lailas slektsfroskersted

Lailas slektsforskersted

Her er noen bilder av mitt slekts/kontor/oppbevaringsrom.
Jeg har nok for mange prosjekter på gang ser jeg, for jeg har ikke mere bordplass.

Jeg bare elsker at det er fult av prosjekter på gang. Inspirerende å jobbe i slike omgivelser. Ingen fare for å kjede seg da.

Resten av Lailas kontor

Resten av Lailas kontor

Jeg er sikker på at mange av dere kjenner seg igjen på en eller flere av disse bildene og beskrivelsene. Budskapet er jo at man kan drive med slektsforskning hvor som helst hjemme. Det du liker og det som fungerer for deg, er det som teller.

Tusen takk til alle som har delt bilder og beskrivelser.

Vil du dele bilder av din slektsforskerplass?

Send meg gjerne bilder av din slektsforskerplass på cathrine@eblix.com , fordi jeg lager gjerne flere blogginnlegg om slektsforskerplasser.

__________________________________________________

Flere blogginnlegg:

MORMOR SIN FAMILIES FOTOAPARAT – I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig.

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

I påsken var jeg sammen med min mor og far, og da ble vi sittende å snakke litt om mine besteforeldre på begge sider. Da slo det meg at det var noen ord og utrykk som vi sier som også mine besteforeldra sa. Kanskje deres foreldre sa noe lignende også.

Viktig å få med ord og utrykk i familiehistorien

Etter denne praten så føler jeg det er viktig å ta med slike ord og utrykk når vi skriver familiehistorie. Dette er nedarvede ordskatter, eller glemte utrykk. Jeg kunne ønske jeg skrev ned flere ting av det min oldemor Kaspara sa og hva min besteforeldre på morsiden sa da de levde. Nedenfor vil jeg gi noen få eksempler, men jeg er sikker på at dere har både bedre og flere eksempler enn meg. Jeg ville bare slå et slag for at vi må samle på vår families ordskatter.

Tre generasjoners frustrerte utrop

Et eksempel på dette er at mors far (bestefar Nordahl) alltid sa «Ka farsken» (Han var født i Nord-Norge, men flyttet derifra da han var 6 år. Hadde ikke norlandsdialekt, men fikk med seg «Ka farsken».) Hans datter, min mor, sier selv «Farsken» når ting helt ikke går som planlagt. Da min lillebror hadde så vidt lært seg å snakke, satt han i bilen en gang min mor kvelte motoren. Da hørt vi fra baksetet: » Fasken». Så dette, kanskje ikke så pene utrykket, er nedarvet i vår familie.

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Nedarvede ordtak

Vi har også noen ordtak som er nedarvet. Ikke alle er helt riktig sitert, men det er slik vi sier det i vår familie:

«Det kommer ikke noe i en lukket hånd.»

«Nød lærer naken kvinne å spinne.»

«Hell i uhell»

Du må jo ikke «Gå over bekken etter vann»

«Hva du gjør når folk ser deg, betyr ikke så mye – det er var du gjør når ingen ser deg som viser hvilken karakter du har»

«Tiden er en venn»

«Jo flere kokker, dess mere søl»

Disse er de jeg kommer på i farten, men vi har flere.

Det kommer ingen ting i en lukket hånd

Det kommer ikke noe i en lukket hånd

Ting mine forfedre sa (ofte):

«Forlate min synd» + en hendelse som skjedde. (Min farmor Jonette 1889 – 1950)

«Detter du ned og slår deg i hjel skal du få juling når du kommer hjem» sa min farmor til min far da han var høyt oppe i et tre.

«Den Kørven» = Den gutten (min farfar Ingevart 1886-1956)

«Sett sånn» (min bestefar Nordahl 1905- 1996)

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Her kan du lese om hva min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950) sa første gang han traff min oldemor Ann Sophie Lønberg (1870-1927). (Jeg var så heldig å få vite dette i 2005).

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Oldefra Ludvig og oldemor Anna Sophie.

______________________________

Flere lignende tips:

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning