Dagboknotatene fra 1890-1909 del 4 – Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?

Da er sommeren over definitivt for denne gang. For en herlig sommer! Så da er det på tide å skrive mer om hva som sto i dagboknotatene til Adolf (Det tar litt tid å gå gjennom og skrive av og finne bilder – derfor har jeg tatt litt sommerferie fra dagboknotatene). Fasinerende synes jeg å få litt innblikk i et liv levd for over 120 år siden. Da jeg fikk almanakkene med dagboknotatene til Adolf og satt meg ned for å lese alle, slo det meg at han var ganske opptatt av hus- og bybranner.

Adolf nevner en bybrann i 1892 også andre mindre branner, og ikke minst skriver han mange sider om brannen i Ålesund. (Kommer i et senere blogginnlegg).

Men før jeg skriver hva Adolf skrev om bybrannen i Ålesund så vil jeg skrive litt om grunnen til hvorfor Adolf var så interessert i branner. Igjen var det leseren Gunn Gjervoldstad i DIS-Kristiansand som skrev en e-mail og videreformidlet dokumenter og informasjon.

Bybrann i Kristiansand i 1892

Jeg fant også følgende i fra dagboknotatene til Adolf om bybrannen i Kristiansand i 1892:

Utdrag fra dagboknotatene til Adolf

Utdrag fra dagboknotatene til Adolf

Fredagen den 8 Juli 1892 om Eftermiddagen Kl. 3 udbröd Ildebrand i Glasmagasinet eller i Kjibrand (?) Rasmussens Gaard paa Hjörnet af Markensgade og Dronningens Gade. Paa Grund af Storm greb Ilden om sig saa hustig at Brandveseevet intet kunde undrette. Ilden rasede saaledes at den intet sparede af Dronningens, Kongensgade og Østre Strandgade ligeifra Vestre-Strandgade til Elven. Ligesaa Toldbugaden paa dens hele söndre Side og den nordre Side til Hjörnet

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Dere kan lese mer om bybrannen i Kristiansand i 1892 på Digitalt fortalt. Adolf skriver ikke at han ble rammet selv, men det står senere at;

Den 23 august flyttede vi fra övre Stray og ind til Engesland hvor vi fik et Værelse til Gaarden til Soveværelse efter at haave været paa Stray fra 9 Juli (dvs dagen etter brannen).

Ut i fra dagboknotatet over og samt at Adolf måtte bygge opp huset sitt igjen, viser at han ble rammet av brannen. Adolf begynte ganske raskt å bygge opp huset sitt igjen. Han var opptatt av at det var så likt som mulig det gamle trehuset. Gunn Gjervoldstad fant også en link til eiendomsmappen til Østre Strandgate 29, som omhandler oppbyggingen av huset. Akkurat dette synes jeg var veldig artig siden jeg selv jobber i Virksomhet teknisk og håndterer til stadig eiendomsmapper.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Huset ble bygget opp igjen i mur og under er et bilde i fra huset slik det så ut i 1915. Østre Strandgate nr. 29 er huset som er delvis skjult bak trærne i bakgrunnen. Bildet er det Gunn Gjervoldstad som også har skaffet til veie.

Bildet er fra Østre Strandgt i Kristiansand ca 1915 Nr 27 og 29 i bakgrunnen

Bildet er fra Østre Strandgt i Kristiansand ca 1915 Nr 27 og 29 i bakgrunnen

I sommer da vi var på slektsforskertur til Kristiansand og omegn, dro vi til huset til Adolf. Det var litt vanskelig å få bilde av hele huset da det var bygninger på begge siden av gaten nå, men her står jeg utenfor Østre Strangate 29. Jeg gikk inn og gjennom huset (advokatkontor der nå) og fikk sett bakgården også. Det var ikke noe hage der nå som kunne ha hatt en minnesmerke over Adolfs kone Sofie.Ballkongen over døren er der fremdeles. Den kan sees på bildet over i fra 1915.

Østre Strandgate 29 - sommer 2014

Østre Strandgate 29 – sommer 2014

Jeg har snakket med folk som har opplevd brann i sitt eget hjem, og det gjør uutslettelig inntrykk på dem, så det var ikke noe rart at Adolf var så opptatt av branner. Det som er interessant er at han skriver ikke så mye om brannen som rammet han selv, men om bybrannen i Ålesund i 1904 skriver han hele 9 sider i almanakken sin. Mange interessante detaljer om bl.a en kobberkjele som kunne innholde mat til 1000 mennesker?? Det blir vel neste blogginnlegge om disse dagboknotatene.

__________________________________________

Her kan du lese de andre innleggene om dagboknotatene til Adolf.

Del 1
Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden
Etter dette innlegget fikk jeg hjelp fra lesere til å finne etterkommere, og jammen fikk jeg gjennom en leser kontakt med tippoldebarnet til han som skrev almanakkene. I dette blogginnlegget skrev jeg også om bryllupet til den eneste barnet til dagbokskriveren.

Del 2
Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!
Etter å ha opprette kontakt med tippoldebarnet, fikk jeg vite om familieskatter som hadde med adolf som skrev disse dagboknotatene og hans familie. I dette blogginnlegget er det avskrift av dagbokene om barnabarna til skribenten.

Del 3
Dagboknotatene fra 1890-1909 del 3 – Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne
Tenk at det fantes et maleri av dagbokskriveren Adolf Carlsens kone Sofie Møller. Det er helt utrolig flott alt det som er kommmet frem fra denne historien. I dette blogginnlegget er det avskrift om hva Adolf skriver om sin kone.

Noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn andre nettbaserte slektstrær

Utdrag fra mitt FS Tree

Utdrag fra mitt FS Tree

Her er noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn mange av de andre nettbaserte treene som MyHeritage, Ancestry.com osv.

  1. FamilySerach (FS) er en helt gratis nettsted, og selv om du kan få tilgang til Ancestry.com eller MyHeritages offentlige medlemstrær uten et abonnement føler jeg at FS Tree er et bedre helhetlig miljø spesielt for de som nettopp har startet å forske. (Jeg mener ikke at nybegynnere bør absolutt bruke FS Tree – det jeg mener er at det er bedre at de prøver dette FS Trees nettbaserte tre som er gratis, istedenfor å prøve andre som koster penger. Her vil man i alle fall få igjen mer for pengene. Uansett så liker jeg best å bruke et slektsprogram på min egen PC – og anbefaler andre å gjøre det samme)
  2. De fleste av andre nettbaserte familietrær har en samling av mange enkelttrær. En bestemt person kunne være i hundrevis av trær som gjør det vanskelig å se på hver enkelt for å få informasjon. FS Tree er et kollektiv tre som alle bidrar til. Ja, det er noen duplisering, men ikke på langt nær så mange som f.eks til Ancestry.com. Du får også beskjed når duplikater oppstår når du legger noen til treet.
  3. Siden FS Tree er et samarbeids treet, har du mye mindre av de store tidsfeil som du kan se i andres nettsider med trær; ting som om at folk får barn etter at de er døde for lenge siden og som gifter seg når de er tre. Her kan du komme i kontakt med og samarbeide med andre. Treet blir kontinuerlig ryddet opp. Hvis du ser noe galt, trenger du ikke å sende 23 personer til å prøve og få det rettet opp (de fleste av dem vil ikke svare). Du bare korrigere det, og deretter sikkerhetskopiere du dine rettelser med kilder og forklaringer.
  4. FS Tree har et sted å legge diskusjoner slik at du kan dokumentere dine tanker og teorier for at andre kan se og kommentere.
  5. Siden FamilySearch har en mengde informasjon fra diverse kilder vil det ligge tips om kilder under hver person – der hvor det finnes kilder.

FS Tree er fortsatt relativt ny slik at programmerere driver fortsatt med finjustering. Du kan nå legge til bilder og kilder og lenker til dokumenter. Jeg forventer at flere finesser og forbedringer vil bli gjennomført som gjør det bedre og bedre. Jo mer jeg jobber med det, jo mer liker jeg det.

Erfaringer fra andre slektsstrær?
Jeg hører gjerne fra andre som har positive opplevelser  med andre nettbaserte slektstrær og hvorfor de har det. Mye å lære hvis vi deler slikt med hverandre. Ja, jeg vet at det er mange som har negative opplevelser i fra slektstrær (jeg har også det), men denne gangen så var det det positive – finnes det?

Når det er sagt så liker jeg selv best å bruke et slektsprogram på min egen private PC. Der er «fasiten», mens jeg bl.a «klatrer» og deler på FS Tree for å få hjelp til å finne mer slekt hos meg og hos andre. Bl.a så oppdaget jeg et barn født i Argentina i min sønns slekt, som vi ikke ante noe om og som vi ikke visste var født i Argentina. Dette fordi det sitter frivillige å trekker ut navn i fra kirkebøker som bl.a blir lagt ut på FS Tree. Hurra for de!

_______________________________________________________________

For mer informasjon på denne bloggen om FamilySearch:

FamilySearch har fått et nytt brukervennlig hjelpesenter

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

FamilySearch har fått et nytt brukervennlig hjelpesenter

Hvis du trenger hjelp med FamilySearch, har de nå opprettet et nytt grensesnitt på sitt nettbassert hjelpesenter som gjør det enklere å  finne ressurser. Når du er  inne på FamilySearch, er det et felt i høyre hjørne som heter Get Help. Trykk på den og du vil få opp en firkant med tekst som viser forskjellige alternativer.

hjelpesenter1

Når du trykker på Help Center (ved den røde pilen på bildet over), vil du komme til siden som det er bilde av under.

FS helpcenter 2

Trykk litt rundt på de forskjellige symbolene og fanene. Du kan velge et bestemt emne, og se alt på ett sted.

Alt er jo på Engelsk, men du kan bruke Google Translate som hjelpmiddel eller se om du finner denne hjelp i denne Slektsordlisten ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

For mer informasjon på denne bloggen om FamilySearch se:

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet

 

Slektsprogramet Legacy har informasjons- og hjelpevideoer

I min slektsforskning har jeg funnet ut at det er best å ha et slektsprogram på min egen PC (har selvsagt backup liggende på Dropbox), hvor det er jeg som styrer alt. Selv om jeg bruker noen internettbasert slektstrær (det blir et annet blogginnlegg), har jeg valgt å ha alt jeg har forsket på og alle mine kilder i mitt eget slektsprogram. Ut i fra det kan jeg velge hvor jeg ellers vil legge ut min forskning.

Legacy

Jeg bruker Legacy som mitt slektsprogram og har siste oppgradert versjon 8.00. Lagacy Family Tree er det nye fulle navnet. Det som kan være til hjelp hvis du bruker Legacy som dit slektsforskerprogram er videoer – gratis å se på - med informasjon om tips. Kanskje vi kan lære noe nyttig her?

Legacys video-side

Legacys video-side

Uansett er jeg alltid glad for å lære noe nytt og få noen nyttige tips.

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Søke etter familiegraver på gravsteder
Første del av sommeren har gått med på å ta bilder på steder fra min manns (Stein) oppvekst, så til å rote frem en oldemorssko, til å besøke noen vakre steder og besøke kirkegården der for å finne gravstedene til min mannsbesteforeldre. Vi hadde alle data på de, men vi ønsket å finne gravene når vi likevel besøkte gårdene deres. Vi ønsket også å se om vi fant noen flere familiegraver.

Laudal kirke og gravsted

Laudal kirke

Laudal kirke

Hele området var bare så vakkert å fredfylt.

20140717_125518

Bestemor og bestefars grav

Jeg møtte aldri Steins besteforeldre, men jeg var med på begravelsen til bestemor Mary. Så dette er første gangen vi ser gravsteinen med hennes navn inngravert også.

20140717_125247

På søk etter flere familiegraver

Vi prøvde å finne flere familiegraver, men det var ingen så vidt vi kunne se. Men noen ganger har jeg opplevd å finne mer enn jeg håpet på.

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Steins farmor og farfar kom i fra Flaksvatn som er i Birkenes. Vi ringte menighetskontoret på vei dit og de tittet i sine protokoller (ikke på data i disse tider????) og fortale oss hvor graven lå, så slapp vi å lete så mye. Under det store treet på midten fant vi graven.

Graven til farmor og farfar

Graven til farmor og farfar

Rett nedenfor denne graven på venstre siden rant det en elv. Det var så vakkert her i Birkenes og kirkegården var så velstelt og igjen så fredelig.

Birkenes kirke i det fjerne

Birkenes kirke i det fjerne

I midten av bildet over kan vi skimte Birkenes kirke som vi nettopp hadde vært på. Denne gamle broen vi står å tar bildet i fra, brukte far til Stein å hoppe i fra. Denne turen vi hadde som omfattet min mann Stein sine barndom, og hans forfedres steder og graver gjorde at jeg lærte mer om Steins familie og om Stein selv. Anbefales å gjøre sammen.

__________________________________________________________________________

Mer om slektsforskerturen jeg gjorde sommeren 2014:

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Etter å ha tatt bilder fra min manns (Stein) bardomssteder dro vi videre på slektsforskerferd til steder Steins forfedre kom fra. Et av stedene vi dro på var til en gammel gård som nettopp er solgt ut av familien og skulle rives. Vi visste at oldemor til Stein hadde bodd på denne gården og at det ikke hadde bodd noen andre der etter at familien hennes døde. Den nye eieren sa at vi bare kunne gå rundt å titte å ta det vi ville ha. For ham var det bare søppel, men forsto at kanskje det ville være til interessee for oss.

 

Huset på gården Øydna

Huset på gården Øydna – klart til å rives

Vi trodde at oldefar og oldemor til Stein var de siste som bodde her. Dette er fronten på huset.

"Sikringskapet"

«Sikringskapet»

Vi tok flere bilder innenifra, og ble virkelig fasinert over tapetene, de store rommene, de enkle fasilitetene og ikke minst sikringene :-).

Hva vi fant på loftet
På loftet var det et salig rot av gamle aviser, søppel, sko og noe gammel garn. Egentlig ingen ting å samle på. Allikevel rotet jeg rundt der oppe – er jo en erfaren skattejakter. Mange loft og gamle hus har jeg funnet familieskatter i.  Med spindelvev i håret og muselort på hendene (glad jeg hadde antibakk i bilen) fant jeg «oldemors sko». Dameskoen på bildet under måtte jo bare være oldemors til Stein sin sko. Hun var jo den siste som bodde der. Den skulle vaskes og settes på en hylle hjemme.

 

En oldemorsko?

En oldemorsko?

I 2 timer levde vi i den troen, helt vi vi besøkte en gammel onkel av Stein. Onkelen som hadde eid gården og fått den på odel (derfor trodde vi det var oldemor som bodde der), men aldri bodd i det gamle huset. Han fortalte av det var den barnløse søsteren til oldemor og hennes mann som hadde bodd der. Derfor så fikk han odelen gjennom sin far. Så nå har vi oldemors søster sko. Ikke like gjevt men skoen skal allikevel få en plass på en hylle i huset.

________________________________________________________________________________________

Mer om slektsforskerturen jeg gjorde sommeren 2014:

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Min manns barndomsverden
Den første delen av ferien brukte vi på å besøke min manns (Stein) barndomsverden i Kristiansand. Vi fikk tatt bilder av barneskolen hans, ungdomsskolen hans, barndomshjemmet hans og hans barndomsparadis – gården til bestemoren hans.

Alle disse stedene fikk vi besøkt og tatt bilde av. Samtidig så kom det frem historier og anekdoter som jeg ikke hadde hørt før. Det var en flott tidsreise vi gjorde.

Hva med din barndomsverden?
Jeg har gjort det samme for flere år siden. Hva med deg? Har du fått tatt bilde av din barneskole, eller huset du vokste opp i. Sommeren er en fin tid til å besøke disse stedene. (Trykk på denne linken for flere sommertips:  5 tips for sommertid og slektsforskning). Ønsker du å skrive din livshistorie trenger du slike bilder.

Barneskolen som min mann gikk på

Barneskolen som min mann gikk på

Her viste Stein meg hvor han skulle kaste seg i badeshorts i snøen for å slippe å dusje etter gym, men ente opp med en liten skade i albuen som han fremdeles kjenner.

20140717_095203

Akebakken ved barndomshjemmet

Vi tok bilder av barndomshjemmet hans også men det er noen andre som eier dette huset i dag og derfor så legger jeg ikke ut det bildet. Men over er akebakken – den er brattere enn det ser ut på bildet her- nær hjemmet hans som ender i en skarp sving nederst. Her akte Stein og hans bror i full fart og holdt på å krasje i en møtende bil i svingen nederst. Nå er det heldigvis blitt enveiskjørt.

en del av en lang mur foran barndomshjemmet

en del av en lang mur foran barndomshjemmet

Muren på bildet over støpte faren til Stein, og Stein hjalp også til. Den er lagd av betongfirkanter med forskjellige mønstret stein som er støpt inn. Etterpå er firkantene murt sammen. Muren er mange meter lang.

20 meter lang skrent

20 meter lang skrent

Stein og broren hans orket ikke å gå den lange veien rundt da de kom fra skolen (oppoverbakke og greier), så istedenfor så klatret de opp denne 20 meter lange skrenten for å komme hjem raskere. Herlig! Jeg fikk slike små historier hele tiden, og bare det var verdt hele turen.

20140717_094749

Nærbutikken de brukte

Utenfor denne butikken – som ikke het SPAR da Stein var liten – sto de som små gutter i flokk og holdt på med jo – joen sin.

20140717_090500

Kongensgate ungdomsskole

Bildet over viser hvor Stein gikk på ungdomsskolen. Det var noen sprell som ble utført her, men det er min mannshistorie. Nå har han i alle fall mange bilder som han kan bruke når han skal skrive sin livshistorie. Har du begynt på din livshistorier og har du bilder som kan brukes i historien?

Bestemors gård

Bestemors gård

Steins barndomsparadis er fortsatt et flott sted, men huset er ubebodd og begynner å bli falleferdig.

________________________________________________________________________

Mer om slektsforskerturen jeg gjorde sommeren 2014:

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Legacy – hvordan forandre datoformatet (f.eks. fra Apr- apr eller 11 apr 1966 – 11.04.1966)

Sommer sol , deilig varme og et slektsoppdrag som skulle gjøres ferdig har gjort at jeg ikke har skrevet noe særlig på bloggen min. Hvem er det som sitter inne i slikt fint vær og driver med slektsforskning? (He, he – er litt skyldig selv). Men etter en spennende slektsforskertid hvor jeg har fulgt en sagbrukerfamilie fra Tune i Sarpsborg til Finland og tilbake igjen til Norge pga. hungersnøden som var i Finland, er jeg nå klar til nye utfordringer.

Jeg bruker Legacy som mitt slektsprogram og har siste oppgradert versjon 8.00 med norsk språkdrakt. Automatisk så kom månedene med stor forbokstav hos meg. Dvs at hvis jeg er født 14. 07.1966 så står det på datoene 14 Apr 1966. Siden det er den engelske måten å skrive måneder på ønsket jeg å forandre det til den norske måten: 14 apr 1966.

Hvordan forandre datoformatet i Legacy

Måned små bokstaver

I dette bildet over tatt fra min Legacy-familiefil står nå alle månedene med stor forbokstav. Jeg ønsket å forandre dette til den norske skrivermåten med liten forbokstav. Øvers i Legacy velger jeg fanen «Valg» og så «Skreddersy».

Måned små bokstaver 2Bildet over viser hvor du kommer når du har trykket på «skreddersy». Det lønner seg å tå en titt på alle disse for å få Legcy-familiefilen din som du ønsker det.. Siden det er datoformatet som jeg skal forandre på så trykket jeg på «Datoer». Her får du opp forskjellige datoformat, så her kan du velge den du selv liker best. Før jeg valgte «små bokstaver» i «Månedsformat», sto datoformatet over som 21 Nov 1953. Da jeg valgte «små bokstaver» forandret dette seg. Hvis du velger kun dato som nummer, kan du under «Skilletegn for nummeriske datoer» (nederst på bildet over), velge «Punktum» som er mer naturlig i steden for bindestrek som det står nå. Trykk «Lagre» til sist for å implementere ditt nye valg i familiefilen din.

Måned små bokstaver 3

 

 

Intervju med Liv Ofsdal: Slektsforsker, redaktør, kursadministrator og DIS- Norge ansatt

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Mitt første møte med Liv var virituelt. Det vil si at jeg fant bloggen til Liv på nettet og begynte å gi kommentarer til alle de flotte blogginnleggene hun skrev. Senere ble vi «venner» på FaceBook og begynte der og utveksle litt mer informasjon om mye og mangt i forbindelse med slektsforskning. Vi møttes for første gang på landsmøte i DIS-Norge, Slekt og Data siste helg i april i år. Liv har mye kunnskap når det gjelder slektsforskning og hun skriver også veldig godt. Intervjuet nedenfor innholder en del godbiter som er til inspirasjon og interesse for oss slektsforskere.

Liv Ofsdal
Liv er født 1954 i Oslo, har drevet med slektsforsking siden 2002. Hun bor nå i Holmestrand, noe hun har gjort i drøyt 30 år, men føler nok en spesiell tilknytning til sin fødeby Oslo, som hun flyttet fra med familien 14 år gammel. Derfra ble det noen år i Asker før hun flyttet til Holmestrand. Har tidligere jobbet mange år i barnehage og på SFO, før hun startet å jobbe deltid på bibliotek og deretter i DIS-Norge hvor hun fortsatt er ansatt. Hun jobber også for DIS-Oslo/Akershus som redaktør av medlemsbladet DISputten og er kursadminstrator der. Ellers gjør hun frivillig arbeid for både DIS-O/A og DIS-Vestfold. Hos sistnevnte er hun fadder for slektsprogrammet Legacy og har brukermøter for programmet på Holmestrand bibliotek.

liv i tromsø

Liv Ofsdal

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Liv: Det som fikk meg i gang med slektsforsking var egentlig en tilfeldighet. Min mor lurte på om det gikk an å finne ut hvordan det gikk med hennes biologiske besteforeldre som emigrerte til USA, i hvert fall var det dette hun ble fortalt av sin mor som vokste opp som pleiebarn på Gjerdrum i Akershus. Jeg hadde da enda ikke startet med denne spennende hobbyen, men via et bibliotekkurs på HIO (Høyskolen i Oslo) fikk jeg vite at det fantes nyhetsgrupper på nettet hvor man kunne legge ut etterlysninger. Det gjorde jeg, og fikk raskt svar fra oldebarnet til min mormors bror – og siden da har jeg vært ”bitt av basillen”! Dette oldebarnet var ingen ringere enn Laila N. Christiansen, som ikke er helt ukjent i slektsforskermiljøet. Så da var i grunnen jeg fortapt for denne spennende slektsforskerverdenen. 

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Finner man en god bygdebok som har med litt mer enn navn og datoer kan man virkelig finne mye snadder. Mitt beste eksempel på det er Elverums bygdebøker hvor jeg fant min 8xtippoldemor som det sto et lengre avsnitt om. Stor var min overraskelse da det sto at hun ble brent på bål for hekseri i 1625 sammen med sin sønn og søster! Jeg siterer fra boken: Hekseprosessene i 1625

Fra 1625 finnes det et uhyrlig rettsdokument fra Elverum: Saken mot Ingeborg Økset der hun til slutt ble dømt til å brennes på bålet for trolldom og hekseri. Men i samme sak får vi også høre at hennes sønn og søster hadde lidd samme forferdelige skjebne før henne.

Retten kom så sammen igjen 19. mai 1625. Ingen av de tolv oppnevnte kvinnene Sigrid Strand, Gjertrud Strand, Anne Grundset, Åse Gårder, Anne Skulstad, Anne

Opsal, Gro Lillehov, Oulo Løken, Tora Østerhaug og Bodil Skjefstad – var villige til å avlegge eden sammen med Ingeborg. Tvertimot framhevet de at de alltid hadde hørt at hun var beryktet for trolldom, og at dette var vel kjent i menigheten i Elverum. Selv om Ingeborg nektet all skyld var ikke fogdens fullmektig sen om å føre dommen til protokolls: Den tiltalte skulle brennes på bålet.

Rettsaken med de 8 viktigste “bevisene” står også gjengitt I bygdeboken, bind 3 side 41-44. Jeg har skrevet på bloggen min om dette her: http://livofs.blogspot.no/2009/04/hekser-og-trolldomskunster.html

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Begge mine besteforelderpar skilte seg da jeg var liten, så jeg kan ikke huske mine bestefedre, kun bestemødrene. Men det som ga et sterkt inntrykk var når min farmors søster som vi kalte for ”tante” kom på besøk helt fra Amerika! Første gang jeg kan minnes dette var som liten jentunge, da tante Solveig skulle komme på besøk til Oslo den lange veien. Det jeg husker best fra den gangen var at hun hadde med seg amerikansk tyggegummi i alle slags farger – og den smakte himmelsk! Jeg har blogget om tante Solveig flere ganger, dette innlegget skrev jeg i 2008, et par år før hun døde 100 år gammel: http://livofs.blogspot.no/2008/06/tante-sol.html

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
På den datatekniske siden skjer det jo en rivende utvikling hele tiden – man rekker knapt å henge med! Da jeg fikk min første bærbare maskin var nok et sånt øyeblikk, da kunne jeg ta med slekta på arkivene uten å måtte ta massevis av utskrifter først. En annen ting var da jeg fant en mobilapp som ga med muligheten til å laste opp en gedcom-fil til min smart-telefon – tenk hele slektsbasen i lomma! Dette fikk jeg stor nytte av da jeg var innom statsarkivet på Hamar og ikke hadde med noen slektsopplysninger, annet enn det på mobilen min. Jeg skulle bare slå opp i en bygdebok, men uten denne muligheten ville jeg ikke funnet riktig bygdebok.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Det tror jeg absolutt det kan. Med denne tekniske muligheten til å finne slekt via internett har muligheten åpnet seg for flere og flere aldersgrupper. Vi ser at det er en voksende interesse blant stadig yngre folk til å søke opp egen slekt. De unge som jeg har vist mulighetene til både med kirkebøker og folketellinger har blitt mektig imponert.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det må nesten blir starten det. Da Laila og jeg hadde verifisert slektskapet så sendte hun meg mail på mail med opplysninger og bilder om min egen mormors søsken og deres foreldre. Dette visste jeg ikke noe om, så jeg bare printet det ut og gikk i stua med det og var helt himmelfallen faktisk. Det var starten på et godt vennskap og jeg fikk en ny og stor familie med på kjøpet. Dette har det og blitt blogginnlegg av: http://livofs.blogspot.no/2007/12/hvorfor-slektsforsking-tilfeldigheter.html

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Det kunne nok vært flere steder det… Men jeg tror nok jeg kunne tenkt meg en tur til Elverum og den lille plassen Pytmoen hvor min farfar vokste opp sammen med 10 søsken. Det måtte da blitt en tur på slutten av 1800-tallet, når huset enda sto og det var bebodd. Jeg har faktisk vært der, men da var det bare skog der – huset ble jevnet med jorden på begynnelsen av 1900-tallet. Nok et blogginnlegg: http://livofs.blogspot.no/2007/11/en-tur-til-slekta.html

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Skaff deg et slektsprogram!! Og ikke minst – få registrert alle kilder, det vil si der du har funnet opplysningen. Uten dette er det håpløst å vite hvor informasjonen kommer fra – viktig viktig! Jeg har ofte gått tilbake på kilder og sett andre ting som jeg ikke la merke til første gangen jeg fant opplysningen.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Gå på besøk og ta frem bilder, da kommer ofte minnene! Spør om folk har gamle bilder selv, de fleste har noen i skuffer og skap.
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakk med eldre generasjoner før de blir borte, hvis man er så heldig å ha det. Jeg var nok litt sent ute, mine foreldre ble syke og døde kort tid etter at interessen for slekt ble skapt hos meg. Deretter starter man med søk i folketellinger og leting i kirkebøker, og da er nok frøet allerede sådd. Man blir hekta på slekta!

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 3 – Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Sophie Møller (1837-1905)

I tredje del av dagboknotater som ble funnet i en brukthandel for 30 år siden, vil jeg skrive litt om Adolf Carlsen sin kone Anna Sophie Møller. Anna Sophie ble født 30 mai 1837 i Kristiansand. Hun var datter av «Kjøbmand» Andreas Hendriksen Møller og Sara Thistedahl.

Anna Sophie Møller - utlånt av tippoldebarnet Carsten Arnholm

Anna Sophie Møller – utlånt med tillatelse fra tippoldebarnet Carsten Arnholm

Det fantastiske med denne historien er at når en etterkommer av Adolf og Anna Sophie ble oppsporet, Carsten Arnholm, så hadde han et maleri av Anna Sophie Møller. Carsten ville gjerne bidra til denne fortellingen om hans forfedre og jeg har vært så heldig å få lov til å bruke et bilde av maleriet her på bloggen min.

Da Anna Sophie var 26 år gammel, giftet hun seg med den da 35 år gamle Adolf Carlsen. Det skulle gå hele nesten 7 år før de fikk sitt første og eneste barn Anna Sara Siegfrida i 1870.

Adolf og Sophie var veldig aktive. De inviterte folk hjem til seg og de dro på besøk. Når Adolf skriver om sin hustru, skriver han som oftest fakta. Om hvilke reiser hun gjorde og hvor hun reiste, hvilke besøk hun og Adolf gjorde sammen og hvem de besøkte, og ikke noe særlig mer enn det. Innimellom får vi fakta som viser lit hvem Anna Sophie var – eller Sofie som Adolf kalte henne.

 

Fra dagboknotatene 19. juni 1895

Fra dagboknotatene 19. juni 1895

Sofie forteller at hun og Anna reiste i fra Christiania den 19 Juni om Morgen Kl. 8 til Tönsberg og var hos Fru Stenbek til Eggedosis om Formiddagen og til Middag hos Tante Caroline samt Caffe. Kl. 7 ½ om Aften droges afsted til Laurvig hvor Fru Hanna Jacobsen sto og tog imot dem paa Bryggen med Hest og derfra til Rosendal. (1895).

Deilig eggedosis – lånt med tillaltelse fra den flotte matbloggen «Smakebiten». Trykk på bilde så kommer du til bloggen.

Oppskrift på eggedosis

1 stk egg

4 stk eggeplommer

4 ss sukker

Bland alt i en bolle og visp til det blir stivt og luftig. Fyll straks i glass, og servèr med skje.

For mange er det tradisjon med eggedosis på 17.mai. Vi puttet puffet ris i eggedosisen. Smaker kjempegodt. Jeg slår et slag for å innføre eggedosis på 17. mai igjen.

______________________________________________________________

 Den 31 Octbr (19895) blev Sofie ferdig med Sengeteppe til Gerhard.

Sofie drev med håndarbeid og lagde ting til barnebarna.

Fredag Morgen den 5 Mai (1905) kl. 6 reiste Anna og Eva tilbage ………. men Eva gredende, hun vilde være hos Bestemamma. (Eva var da 6 år.)

Her ser vi at Bestemama Sofie var en barna elsket å være hos. Hver gang datteren Anna fikk barn reiste Sofie til Christiania og kom tilbake ca. en måned senere til Christiansand. De lånte også ut en av pigene sine (tjenestepiken), slik at Anna fikk ekstra hjelp når hun fikk en ny baby. Datteren Anna og barnebarna var Sofie som mor og bestemor veldig opptatt av.

Anna Sophie Møllers død - 67 år gammel

Löerdag den 4de November döde min kjære Sofie om Formiddagen Kl. 10.10 efterat have ligget i 3 Uger til sengs. Gud var god mod hende. Han kaldte hende hjem i Fred velsignet være hende Minde.

I kirkeboken står det at Sofie døde av «Morb. brighti» som er en kronisk nyrebetennelse, Brights sykdom, i dag ville betegnelsen vært akutt eller kronisk nefritt. Historisk ble Bright sykdom behandlet med vanndrivende og avføringsmidler, samt årelating i ekstreme tilfeller.

Etter at barnebarnet Anna Sofie var født i 1906, og deretter kom på besøk til Adolf, skrev Adolf følgende om sin kone:

(Juli 1906) Hun (Anna Sofie) fik ikke se den Bestemama som vilde have gledet sig usigelig meget i hende, men Forsynet vilde det annerledes denne Gang. Jeg har det Haab at Betemama har en enden större Glæde hos sin Frelser som hun længtede efter at komme hjem til.

Av dette kan vi forstå at Sofie var religiøs.

Den 22de (desember 1906 sendte jeg) Sofies Sparepenge  Kr. 250 til Anna med önske om at Eva Sofie faar 1/2 del og Anna Sofie 1/2 del hver.

Sofie hadde egne penger hun sparte. Var de en arv, penger hun hadde fått fra Adolf gjennom årene eller «tjente» hun de ved salg eller et slags arbeid?

Den 4 Novbr (1907) Sofies Dödsdag var Luften raa + fugtig men 40 Varme. Pyntet Graven med Snebar fra Haven og paa Graven var 2 udsprugne Rosenknopper.

Adolf lager et minnesmerke over sin kone i hagen (?) ved hjelp av datteren Anna.

Lördag den 23 Mai 1908 var Haven ferdig med undtagelse af nedsetning af de fornödne Planter som enden var forsmaa til at kunde tages fra Gartneriets drivhus. Ole (?) var ikke rigtig ferdig med sin tudd af Haven. Denne Gang maatte jeg nedlegge nye Ströer og nye Gulv derpaa iEiktreen til Lysthuset da det var gandske raaddent.

Den 30 Mai var Haven ferdig. Benkene udsat og Lysthuset af Anne sat istand og Graven pyntet med Blomster.

Onsdag 27 Mai 1908 blev Monumentet over Mama ferdig opsat og Graven pyntet med Blomster. Om Aften gik Fr og Fru E paa Kirkegaarden med Blomster samt en nydelig Buket fra fru W slev kunde hun ikke være med heller ikke være med i Chocoladelag Kl. 5 formedels hun skulde være Hendy og Börnene du Kl. 4. Jeg nedsatte et Rosentre foruden den 2de fra fr. Ar. for å se om de kommer sig.

Finnes dette minnesmerke ennå? Ble det lagd i hagen til Adolf eller var dette minnesmerke på graven hennes på gravstedet i Kristiansand?

Chokolade-set. Merk at tuten på kannen er helt øverst

Chokolade-set. Merk at tuten på kannen er helt øverst

Hva er et Chokoladelag?
Hvis det er slik at de inviterte på varm sjokolade så kommer oppskriften til  Kongelig kakao her – dette er Kong Olavs favorittkakao:

Kongelig kakao med krem

 1 plate dronning kokesjokolade

1/2 dl vann

1 dl melk

3 dl krem

Revet sjokolade

Brekk sjokoladen i biter og kok den i vannet på svak varme.

Rør til sjokoladen er smeltet. Tilsett melk og kok opp under omrøring.

Server varm sjokolade med krem (all kremen må med ellers så smaker det litt vannete) og litt revet sjokolade på toppen.

 Prøv den du også.

       Oppskriften er hentet fra boken «Kong Olavs Kakao – Kongelige menyer for gode anledninger», utgitt på Kagge forlag.

__________________________________________________________________

Neste blogginnlegge blir om datteren Anna Landmark som skrev en egen almanakk med dagboknotater. Desverre er skriften så liten og noen ganger så utydlig så jeg vil nok ta litt tid med neste blogginnslag i denne serien om dogboknotatene. Samt jeg har et slektsforskeroppdrag jeg må bli ferdig med til 1. juli.

Har du gått glipp av de to første blogginnleggende om dagboknotatene som ble funnet i en brukthandel for over 30 år siden kan du lese de her:

1. Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

2. Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!