Lønninger og arbeid på 1800-1900 tallet

Hvordan var lønningene før i tiden? Hvor mye tjente min oldefar som var metallarbeider i 1900, og min tippoldemor som var tjenestejente før hun giftet seg? For å bedre kunne skrive min familiehistorie  – får litt kjøtt på beina – som man sier, så er det slike ting jeg gjerne vil vite mer om.

Før i tiden ble arbeidslønnen regulert av seg selv i forhold til hvordan markedet var, uten at samfunnet grep inn. Fra slutten av 1800-tallet kom streik og fagforeninger inn i bildet, og etter hvert fikk vi et lovverk som skulle beskytte arbeiderne også. Men hva hadde dette å si for hverdagen til våre forfedre?

Nedenfor har jeg samlet noen lenker som kan si litt om lønn og arbeidsforhold, kanskje mest om lønninger. Dette er jo ikke en fullstendig liste men håper det kan være til litt hjelp.

Sjøfolk:

Månedshyrer for sjøfolk 1890 – 1920

Min bestefar Nordahl til venstre

Min bestefar Nordahl til venstre

Tjnestefolk:

Årslønn for tjenestefolk 1850-1920

Månedslønn for hushjelp med kost og losji, etter alder 1914-1948

Tjenerlønna i gamle Steigen

Teneste og tenarlønner

Lønninger for hushjelp 1914-1948: Et halvt århundres ferd mot lov 

Fra h. min bestemor Erna, fra v. minoldemor Anna Sophia

Fra h. min bestemor Erna, fra v. min oldemor Anna Sophia

Forskjellige andre yrker:

Daglønn, etter yrke. Bygder og byer. 1875-1920

Timelønn for fagarbeidere i verkstedindustrien.1. 1910-1975

Arbeidslønn ved Kristiania brann- og ingeniørvesen. Daglønn. 1855-1912

Arbeidslønn ved offentlige jernbane- og veianlegg. Daglønn. 1855-1915

En skomakers arbeidslønn rundt 1900

Da årslønna var 41 og 60 øre – som postombærer 1894

Daglønna for ein øvd fløytar

Fløternes tøffe arbeidsforhold 1904-1905

Lærere:  Kort skolehistorie i Norge fram til ca 1900

Grytten, O.H (2005): Historisk lønnsstatistikk 1726-2003 

Min grandtante Ebba jobbet på hermetikkfabrikk i 1916

Min grandtante Ebba jobbet på hermetikkfabrikk i 1916

Barnearbeid:

Norge benyttet barn i industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA, det slo J. N. Mohn fast i sine studier av barnearbeid. Bruken av barn var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene.

Barn med liten tid til hvile og lek 1912-1913

9 500 barn arbeidet i industrien 1908-1909

Om barnearbeid i Norge på 1900 tallet

____________________________________________________________

Flere tips

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

 

 

Gratis å søke i en del svenske samlinger

FamilySearch har over 30 samlinger med svenske kilder. Halvparten av de er søkbare og resten kan man bla i.

I forbindelse med at Slekt og Data Østfold har valgt temaet Svensker i Østfold for slektsforskerdagen sin i 2016 , kom jeg til å tenkte på hvilke kilder jeg kjenner til som er gratis å søke i. Det er ikke så ofte jeg trenger å forske i Sverige, men når jeg så gjør, må jeg jo betale for lete frem slektsinformasjon. Jeg har andre land jeg gjør slektsforskning i og da bruker jeg ofte FamilySearch (FS), både fordi det er gratis og fordi det er enkelt. Så derfor ville jeg nå se hvilke kilder som ligger i FS for Sverige, da mange av oss kan ha forfedre derifra.

Så har du lyst til å søke i 12 783 630 svenske indekserte kilder som er søkbare, og 14 862 667  avfotograferte bilder fra svenske kirkebøker med Husförhörslängder, gratis så er dette et bra sted.

Først så går jeg på Family Search.

På menylinjen øverst trykker jeg på Search og så Records.

FS søke i land 1

Trykk på det området av kartet du skal forske på – her er det Europa.

FS søke i land 2

Da kommer det frem en liste med navn over de plassene som har samlinger. Skroll deg ned til Sweden.

sverige-fs

Siden du kommer inn på har et felles søk på alle de indekserte kilden dvs. de 12 783 630. Det er jo ikke alltid man vet hvor i Sverige folk kom ifra eller at de flyttet rundt omkring i landet.

sverige-family-saerch-soking

Ellers så kan du søke i hver av databasene/samlingene: Da trykker du på en av de 15 lenkene (husk å trykke på Show all 15 collections) under og så søker du på samme måte som over. Om du skriver Karl eller Carl så gjør da ingen ting da FamilySearch gjør lyd-søk.

sokbare-svenske-samlinger-familysearch

De har også avfotografert 14 862 667 bilder i fra svenske Kirkebøker. De er nederst på siden under de indekserte kildene.

lesbare-svenske-samlinger-familysearch

Når du trykker på en av linkene over på FamilySearch, f.eks Sweden, Göteborg och Bohus Church Records, 1577-1932, index 1659-1860. kommer du inn på denne siden:

sverige-lesbare-forsamlinger-i-familysearch

Når du trykker på Browse through 502 836 images kommer du til denne siden med oversikt over de avfilmede församlingene.

forsamlinger-i-goteborg-bohus-fs

Her er det bare å trykke på den församlingen du ønsker å lete i. Lykke til.

________________________________________________________________________

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Hvorfor leser jeg de originale dokumentene?

Originalkilder er til stor hjelp for å få vite mer om en person

Jeg er så glad for at vi har kilder som vi slektsforskere kan søk i og som er indekserte av mange frivillige både i Norge og andre steder i verden. Det letter vårt arbeid og er til stor tidsbesparelse. Vi slektsforskere vet også at i slike søkbare kilder kan det forekomme feil. Noen ganger grove feil, mange feil eller mindre feil. Derfor er det så viktig å gå til originalkilden for å se hva som er riktig.

Det er ikke dette jeg skal skrive om denne gangen, men heller om hvilken hjelp originalkildene kan være i å finne ekstra informasjon om en person vi forsker på.

Folketellinger – indeksert eller skannet
Det gikk et rykte i en familie at en av oldemødrene var samisk. Derfor var jeg på jakt en Inger Iversdatter for å finne ut om hun var samisk. Under Ingers fødsel, dåp og vielse sto det ingen ting om hun var samisk.

Folketelling 1865 Inger Iversdatter og Paul Matisen

Foto 1 Skjermdump fra Digitalarkivet 1865-tellingen fra Lødingen

Her står det nederst i merknadsfeltet at det finnes 1 Lap på side 1 (Fol 1) og 2 Lapper på side 4 (Fol 4). Det står ingen opplysning om at denne gården Havnnæs er på side 1 eller ei, og det står heller ikke hvem av disse som evt. er samisk.

Skjermdump Digitalarkivets nettside

Foto 2 Skjermdump Digitalarkivets nettside

Jeg noterte meg fra folketellingen (Foto 1, over), at Tellekretsens navn er Vestbygden og at gården het Havnnæs av var B.nr 0002 (bruksnummer 2).  Så gikk jeg inn på digitalarkivets sider for å finne originalbilde av 1865-tellingen. Jeg trykket da på 1865 (skannet) som vist over i Foto 2. Så søkte jeg på Lødingen og fant lett både Vestbygden og gården Havnnæs.

Skjermdump fra Digitalarkivet: Den originale 1865-tellingen for Lødingen

Foto 3 Skjermdump fra Digitalarkivet: Den originale 1865-tellingen for Lødingen

Her står det i kolonnen etter navnet til Enger Iversdatter at hun er Hans Kone at hun er Lap. Så her fant jeg ut at Inger Iversdatter var av Samisk opprinnelse. Videre forskning på hennes foreldre viste at de begge var samisk. Så Inger Iversdatter var 100% samisk. Denne informasjonen fant jeg kun i originalen av 1865-tellingen.

Så igjen slår jeg et slag for å sjekke originaldokumentene.

_______________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark – Hva er forkjellen på disse?

Bedre forståelse av det etniske mangfoldet i din slektsbakgrunn i Nordland

Christine min samiske tippoldemor

Graven i Roma: (2) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har visst i flere år at jeg med stor sannsynlighet var slekt med Aspa-slekten fra Nordmøre gjennom min mors Apelseth-slekt i Sogn og Fjordane. Vi holdt på å forske på Apelseth-slekten min, min mors kusine og jeg, da mors kusine fikk en kopi av artikkelen «Den gamle slekten på Hafstad» i Førde (av Helge Stenseth og Yngve Nedrebø, publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff), fra statsarkivet i Bergen.  Siden den gang har jeg visst at min forskning kunne kobles til Hafstadslekten i Førde og da med stor sannsynlighet til Aspa-slekten.

Min fars familie kommer fra Nordmøre, fra Aspa uten å være slekt med Aspa-slekten (de er bare i fra samme sted), og jeg har vært mye på Aspøya i min oppvekst, da jeg har mye familie rundt på gårdene der.

Utsikt fra Aspa-gården, med det lille huset nederst på eiendommen som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset (dett er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Utsikt fra Aspa-gården (mye flott vær her), med det lille huset nederst på eiendommen (fremst) som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset. (Dette er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Da jeg fant ut at jeg gjennom Apelseth- slekten, så gjennom Hafstad-slekten, var i slekt med Aspa-slekten, ønsket jeg å lære så mye jeg kunne om Aspa-ætta samt for å se om jeg var en etterkommer av Arne Trondsson som var bror til erkebiskop Olav Trondsson som døde og ble gravlagt i Roma 1474. Jeg har i flere år lest det jeg har kommet over om Aspa-slekten. En litteraturliste om Aspa-slekten finnes nederst.

Se også mitt forrige blogginnlegg som viser min reise til Roma for å besøke erkebiskp Olav Trondssons grav: Graven i Roma: (1)Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har forholdt meg til den forskning som finnes om Aspa-slekten og mine kilder for min slektslinje har jeg lagt under hvert navn. Men ta gjerne kontakt hvis det finnes mer informasjon eller mer forskning som viser noe mer eller noe som jeg må rette opp i: cathrine@eblix.com 

Selv om jeg bruker anerkjente historikeres forskning så er noe av denne forskningen også kvalifisert gjetning. dey kan man se hvis man leser artiklene de har skrevet om Aspa-ætten. (se under på litteraturlisten.)

Det er jo «bare» en anelinje under og er kanskje ikke så interessant å følge hvis man ikke ser i kildene samtidig, men det var det var dette jeg lovte å vise hvordan jeg kunne være i slekt med erkebiskopen.

Min slektslinje fra Arne Trondsson – bror til erkebiskop Olav Trondsson

Kopi av ættetavle (sansynligvis fra 1500-tallet) som Gerhard Schøning samlet som forteller mye om Aspa- ætten.. Finnes i det kongelige bibliotek i København.

Kopi av ættetavle (ca fra 1500-tallet) som er samlet av Gerhard Schøning. Denne ættetavla forteller mye om Aspa- ætten. Finnes i det kongelige bibliotek i København. (Foto: meg selv)

Jorann Aslaksdotter ( ca. 1400 – ca. 1443), Aspa

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 13)

Arne Trondsson, Huseby  bror til erkebiskop Olav Trondsson, gravlagt i Roma 1474

San Augustino Roma Olav Trondsson

Erkebiskop Olav Trondssons minnetavle i San Augustino hvor han er begravet.  Våpenet hans er en brutt øks som vi ser øverst på minnetavlen. (Dette også våpen for dagens katolske Midt-Norge Stift). (Foto: Stein Aanensen)

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Anngerd Arnesdatter, Torge i Brønnøy

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 220.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Sigrid Torsteinsdatter

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Eline Christensdatter, Hafstad

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)
Skjermdump fra Alkunne. levande leksikon

Skjermdump fra Alkunne: levande leksikon

Nils Jensen (død før 1562) 
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Nils Nilsen (ca. 1560  – ca 1632), Indre Ålen/Underli/Hafstad
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Synnøve Nilsdatter (ca. 1605-1680), Hafstad/Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Gjertrud Madsdatter (ca. 1635-1687), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Mads Knutsen (ca. 1661-1735), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Jacob Madsen (ca 1704 – 1735), Ålen/Leknes

Siden Jacob Madsen står nevnt som Ålen da han gifter seg og (broren) Elias Ålen, samt (tantene) Anne og Elin Ålen er faddere da Jacobs først sønn Ola blir født, er det med stor sannsynlighet at Jacob Madsen er Mads Knutsens sønn.

(Resten under er ren «plankekjøring». Her er kildene kirkebøker, og jeg har kun lagt til fødsel/dåp – som viser hvem foreldrene er og vielse – som vil vise foreldrene til neste generasjon)

Ole Jacobsen (1732-1806), Leknes
Døpt: 11 april 1732
Viet: 1766

Annanias Olsen (1783-1870), Leknes/Apalset
Født 25 juni, døpt 28 september 1783
Viet: 5 jul 1812

Ole Peter Ananiasen (1913-1890), Apalset
Døpt: 28 mars 1813
Viet: 15 juni 1834

Anders Martines Pedersen (1840-1871), Apnaset/Apalset
Født 9 april, døpt 21 april 1840
Viet: 2 juli 1864 (med Janiche Sophie Martens)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Ludvig Mathias Andersen Apelseth (1867-1950), Apalset, Hellevik/Bergen/Ålesund
Født 11 juni, døpt 7 jul 1867
Viet: 20 april 1890

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Erna Louise Margaret Apelseth (1906-1985), Ålesund/Kristiansund

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Anny Karin Rødsand (1937-) Kristiansund/Oppegård

Anny Karin Rødsand (1967)

Anny Karin Rødsand (1967)

Cathrine (1966-) Kristiansund/Oppegård/Moss

siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også :-)

Siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også 🙂

Litteraturliste om Aspa-ætten

Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, 13 (1952), s. 209–244.

Hoem, Arne I.: «Litt mer om Aspaslekten og slekten Hagerup», NST, 25 (1975), s. 154–156.

Oldervik, Finn: «Ouden Oudenson i Aspen – har han levd? Gaute Ivarson – var han likevel son til Ivar Trondson i Aspen?», Årbok for Nordmøre 1988, s. 71–77.

Mardal, Magnus: «Aspaslekten – en nordmørsk stormannsslekt fra 1200-tallet», NST, 32 (1989), s. 53–63.

Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6–7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997).

Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Eitkvart nytt um Aspa-ætti», NST, 36 (1998), s. 271–282.

Roaldset, Ottar: Gards- og ættesoge for Straumsnes, bd III (1999), s. 438ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Margrete i Aspa – løysing på floken», NST, 41, hefte 1 (2007), s. 42–63.

__________________________________________________________________

Mer om slekt

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Graven i Roma: (1) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Her står jeg ved siden av gravskriften til Olav Trondsson i San Agustino kirken i Roma

Her står jeg ved siden av gravskriften til Olav Trondsson i San Agustino kirken i Roma

Jeg har nettopp vært i Roma og besøkt kirken som bror til min 15. tippoldefar er begravet i. Erkebiskop Olav Trondsson (1439-1474) av Aspa-slekten, er bror til Arne Trondsson Huseby som skal være min 15. tippoldefar. Er dette helt sikkert? Går dette an å bevise, eller er det bare antakelser. (Del 2 av dette blogginnlegget vil gi svar på det).

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem hic tegit Olavi frigidus ossa lapis. Obit Romae anno Salutis MCCCC LXXIIII die XXV Mensis Novembris.

Under denne gravskrift kvilte fordum her i Sankt Augustins kyrkje Nordmannen OLAV Throndsson 24de erkebiskop i Nidaros 1439-1474 Det apostoliske setes legatus i Norge
Ved hans lenge gløymde legstad sette landsmenn honom ein ny stein til minne i Herrens år 1924

Det var farmors fetter Ole Christian Aspen som nå er over 90 år gammel, som fortalte meg at erkebiskop Olav Trondsson  av Aspa-slekten, lå begravd i Roma i en kirke. Ole Christan trodde selv han var en etterkommer av Aspa-slekten, men dessverre så viser det seg at Aspen-navnet hans er bare fra samme sted på Nordmøre. Jeg fant senere ut at jeg gjennom min mors slekt med stor sannsynlighet kan være i slekt med Aspa-slekten. (Som sagt over – blogginnlegg del 2 om Olav Trondssson som jeg holder på å skrive).

I Roma på jakt etter graven til Olav Trondsson

Dette var min første gang i Roma, og et av mine store ønsker var å se hvor erkebiskop Olav Trondsson var begravd. Vi stilte med GPS (som ikke fungerte så godt mellom alle bygårdene) og kart og vi fant kirken ikke lang i fra Piazza Navona Jeg trodde kirken skulle være liten men det var den ikke. (Den hadde også et berømte kunstverk av Raphael og et meget berømt et av Carvaggio.) De personene vi traff inne i kirken som jobbet der, visste ingen ting om en begravd nordmann. De faktisk nektet for det 🙂 , men jeg visste det var en gravskrift på en av søylene, så vi begynte å lete.

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson. Høy-alteret sees i midten bak.

Det tok litt tid å lete i hele kirken, men til slutt fant jeg søylen og gravskriften. Jeg synes det var både fint å litt stort å få se den, og visste at nå måtte jeg hjem for å finne ut helt sikkert om dette var en slektning av meg. Etterpå da vi gikk ut måtte jeg jo ringe Ole Christian for å fortelle hvor jeg var. Han ble så glad og rørt fordi jeg ringte. Ole Christian nevnte så at da han var i Roma for mange år siden, så fikk han fortalt at Olav Trondsson var begravd bak høy-alteret, men at han ikke fikk lov å gå inn der. Dermed så vinker jeg på min mann, og sa at vi skulle inn igjen for å spørre om vi kunne få lov til å gå bak høy-alteret.

Ringer her min farmors fetter Ole Christian for å fortelle hvor jeg var

Ringer her min farmors fetter Ole Christian for å fortelle hvor jeg var

Ble erkebiskop Olav Trondsson begravd bak høy-alteret i San Agustino – kirken?

Først fortalte jeg og viste gravskriften til Olav Trondsson, til personene som jobbet der, og at dette var bror til min 15. oldefar som var begravd her (selv om det må bevises først .-) ). Med Norsk – Italiens app på mobilen fikk jeg spurt om jeg kunne få komme bak høy-alteret, fordi det var visst der Olav Trondsson var opprinnelig var begravd. 12 år etter at Olav Trondsson døde i 1486 ble det lagt en gravstein på hans grav (ikke den vi fant over – den er fra 1924) hvor det sto:

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem
Hic tegit Olaui frigidus lapis

Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stolen, her er hans ben lagt under den kalde sten

Jeg var jo derfor litt spent på hva som fant seg bak høy-alteret, så inn dit ønsket jeg å komme. Mitt ønske ble oppfylt og personen som jobbet der åpnet ringen rundt høy-alteret og viste oss inn bak på siden.

Her er jeg på vei inn bak høyalteret i San Augustiono - kirken.

Her er jeg på vei inn bak høyalteret i San Augustiono – kirken.

Bak høyalteret var det mer eller mindre bare marmor og ingen indikasjon på hverken graver eller innskrifter. Det var jo litt skuffende, men jeg fikk i alle fall vært der å sett, i tilfelle det var der Olav Trondsson ble begravd.

Her er jeg bar høy-alteret. Det er mørkt der og vi fikk ikke bruke blitz, men det går an å skimte litt

Her er jeg bar høy-alteret. Det er mørkt der og vi fikk ikke bruke blitz, men det går an å skimte litt

 

Kilder:

Norsk biografisk leksikon: Olav Trondsson
Den katolske kirke: Olav Trondsson (1458-1474)
St Olav katolske Domsogn, Trondheim: Ved erkebiskop Olav Trondssons grav i Roma

__________________________________________________________________

Flere slektshistorier:

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1
Om min oldemor som fikk 17 barn.

 

Mitt liv: 50 år gjennom bilder samt de 6 generasjoner jeg har opplevd

I dag synes jeg er en stor milepæl. Jeg er 50 år! Jeg har tenkt å markere det på bloggen min ved å legge ut en billedkavalkade fra mine 50 år. Er så glad for at jeg lever i en tid hvor vi har fotografert masse bilder gjennom hele livet. Bare å samle disse fikk meg til å huske på mange fine ting som har skjedd. Kanskje det var det man burde gjøre når man skal skrive sin livshistorie – se på bilder fra oppveksten og skrive ned stikkord. Samtidig har jeg også opplevd 6 generasjoner.

Fra 0 – 11 år

Cathrine fra 1-11

Fra 12-19 år

Cathrin 12-19

Fra 20-39 år

Cathrine 20-40 år

Fra 40 – 50 år

Cath 40-50

Jeg har opplevd 6 generasjoner

Jeg husker godt min oldemor som fikk 17 barn, og derfor er jeg så heldig at jeg har møtt, opplevd og husker godt 6 generasjoner. Jeg har hatt et godt, rikt, opplevelsesrikt liv med mange erfaringer som har gjort meg til den jeg er. Nå gleder jeg meg til de neste 50 år og enda flere generasjoner.

 

Min mor Anny til høyre, min datter Ville i midten, jeg til venstre .1999

Min mor Anny til høyre, min datter Ville i midten, jeg til venstre  – 1999

 

Så har jeg verdens beste mann å dele alt dette med

Stein og Cathrine

Cathrine & Stein

___________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp
Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)
Masse gamle bilder fra hele landet

Slekt og Data: Nytt navn og nytt styre – som bl.a jeg ble valgt inn i

På DIS-Norge, Slekt og Datas landsmøte ble jeg valgt inn i det nye hovedstyret. Jeg gleder meg til å å jobbe sammen med denne gjengen for å fremme organisasjonen Slekt og Data samt jobbe for at Slekt og Data skal være en ledende organisasjon innen slektsforskning. Da mener jeg at organisasjonen legger til rette, har hjelpemidler og utvikler nye/forbedrer hjelpemidler for slektsforskere.

Det nye hovedstyret i Slekt og Data - valgt på landsmøte 24 april 2016

Det nye hovedstyret i Slekt og Data – valgt på landsmøte 24 april 2016

Morten Thorvaldsen fra Vestfold, styremedlem, Per Ove Uthaug fra Hordaland, styremedlem., Jonny Lyngstad fra Møre og Romsdal, styremedlem, Bente Nordhagen fra Nord, styremedlem, Viggo Eide fra Salten, styremedlem, Trond Gangnes fra Oppland, styremedlem, meg selv -Cathrine Apelseth-Aanensen fra Østfold, varamedlem, Harald Djupvik fra Oslo-Akershus, varamedlem.

DIS-Norge, Slekt heter nå Slekt og Data

DIS-Norge, Slekt og Data har byttet navn til kun Slekt og Data. Dette skjedde på landsmøtet forrige helg,  i med stort flertall. Slekt og Data har før hett DIS-Norge, DIS-Norge, Slekt og Data og nå som skrevet  – SLEKT OG DATA. Det kommer også en ny logo og en ny profil. Du kan lese mer om det på Slekt og Data sine hjemmesider: DIS-Norge, Slekt og Data bytter navn

___________________________________________________

Mer om meg:

Om meg

Hvor mange generasjoner har jeg bilde av?

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

Digitalarkivets opphavsmann: Mitt møte møte med denne helten på DIS-Norges landsmøte

Denne helgen er jeg på DIS-Norges landsmøte fordi jeg står på valg til hovedstyret.

Åpningen av DIS-Norges landsmøte med nesten 100 delegater.

Åpningen av DIS-Norges landsmøte med nesten 100 delegater.

Foruten to fulle dager med møter, så er vi så heldig å få oppleve en del ting også. I går fikk vi omvisning i historiske Bergen, hvor høydepunktet for min del var den private omvisningen vi fikk på det Hanseatiske museum. Siden jeg er en etterkommer av en Hanseeat så var dette spesielt interessant for meg.

Her er jeg utenfor den første gården og stuen til Hanseeatene på bryggen i Bergen.

Her er jeg utenfor den første gården og stuen til Hanseeatene på bryggen i Bergen.

Men det som kanskje var det gjeveste var å møte mannen som fant opp Digitalarkivet. Det er for en slektsforsker det samme som å møte en rocke-legende. Det er Jan Oldervoll som jobbet for universitet i Bergen som er denne legenden i slektsforskermiljøet. Som DIS-Norge skrev i går da Oldervoll i går fikk en hederspris av DIS-Norge, DIS-bjørnen:

Får prisen for kreativ, arbeidskrevende og publikumsvennlig innsats ved utvikling av Digitalarkivets digitale plattform med tilhørende søkemotor gjennom mange år. Får prisen for kreativ, arbeidskrevende og publikumsvennlig innsats ved utvikling av Digitalarkivets digitale plattform med tilhørende søkemotor gjennom mange år.

Jan Oldervoll og jeg på middagen på DIS-Norges landsmøte 2016

Jan Oldervoll og jeg på middagen på DIS-Norges landsmøte 2016.

———————————————-

Lignende blogginnlegg

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

Mitt slektsforskerår 2015: Hansadagene, slektsbilder, slektsforskertips og gamle dagbøker

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

Tippoldemors suppeterrin i tinn: Hvilken historie forteller den

Fødselsdag med tippoldemors suppe-terrin
 For litt siden var jeg i en jubileumsfødselsdag hjemme hos min datter, og der midt på bordet troner min barndoms suppe-terrin i hamret tinn. Jeg hadde nesten glemt den. Det viste seg at min datter hadde arvet den, men i løpet av kvelden skiftet den eier, pga av en nesten skjult inskripsjon.

Tippoldemors suppeterrin

Tippoldemors suppeterrin på fest

Jeg visste at den hadde tilhørt min mormor Erna, men når var jeg litt nysgjerrig på hva mer mor visste om denne terrinen. Mor mente at den faktisk kom i fra min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje. Dette var nytt for meg, fordi jeg trodde at den eneste slektskatten vi hadde etter hennes var en gammel liten rød lysestake.

Bruksting og kjøkkenpynt 
Det vi sikkert vet er at mormor fikk denne av sin mor (som sannsynligvis fikk den av sin mor igjen) Anna Sophie Lønberg født 1870. Min mormor hadde den til pynt på kjøkkenbordet da min mor vokste opp, men den ble ofte brukt til å servere suppe i. Da min mor og far flyttet inn i egen leilighet etter to års ekteskap (de bodde først hos mors foreldre), fikk mor denne suppe-terrinen med seg som gave. Mor brukte også å ha den på kjøkkenbordet til pynt, men også hun brukte den til å servere supper i, og til å ha småkaker i. Jeg husker det godt i fra min barndom. Hos min datter sto den også på kjøkkenet til pynt, men på en hylle. På festen ble den brukt til å ha poteter i.

Suppeterrin fra siden

Hvem er suppe-terrinens nye eier
Under jubileumsfesten får jeg vite at en av mine eldre brødre har risset inn navnet sitt på suppe-terrinen som ung, og han følte at den var litt sin pga det. Å jammen finner vi ikke innrissingen hans. Svak men synlig. Jeg prøvde å få et bilde av det, men det gikk ikke. Min storhjertede datter synes også at den da tilhørte onkelen, så i løpet av kvelden var det min bror som ble den heldige eier av tippoldemors suppe-terrin.

6 generasjoner eiere
Så en festkveld, med familien og en gammel arveting resulterte i nok en god historie. Jeg lærte om hvem som hadde opprinnelig eid den, hvordan den ble brukt og om min storebror som risse inn navnet sitt en ubemerket stund. Vi er også i en ny tid, siden det nå ikke er en mor eller datter som eier denne terrinen, men en sønn!. 6 generasjoner eier har denne terrinen hatt, og det slutter ikke her.

Hva med deg? Har du noen arveting med historie?

___________________________________________________________

Mer om familiehistorie

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

Familiehistorie – hvor går grensen?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Flere slektskatter

Skatter for en slektsforsker

Mitt intervju om slektsforskning

For litt siden ble jeg intervjuet av frilansjournalist Heidi Eljarbø og artikkelen kom ut i Hjemmets «extra» for abonnenter, januar 2016. Interjvuet handlet selvsagt om slektsforskning og litt om slektsforskerbloggen min.

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet. Fotograf: Heidi Eljarbø

Artikkelen som var på tre sider var ikke bare om meg og det jeg fortalte. Det var også hentet inn uttalelse fra folk på riksarkivet, og en del flotte bilder og tips i selvforklarende ruter, var også med.

Jeg hadde ikke fortalt noen om denne artikkelen, så jeg fikk en del koselige tilbakemeldinger fra slektninger, bekjente og kolleger da bladet ble utgitt. Flere hadde blitt så overrasket da de åpnet bladet og plutselig så et bilde av meg der 🙂

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

En effekt av det er at jeg har fått snakket med enda flere om slektsforskning. Flere ville faktisk begynne med slektsforskning, men visste ikke helt hvordan. Det blir nok noen fine slektsforskerstunder fremover pga av Eljarbøs artikkel. Jeg må også takke Heidi for de flotte stemningsfulle bildene hun tok av meg.

_______________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Hvor mange generasjoner har jeg bilde av?

Hva er min forfedre – poengsum?

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor