Intervju med Sigbjørn Elvebakken: Slektsforsker, styremedlem i DIS-Oslo/Akershus, kursholder og skribent

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg traff Sigbjørn for første gang i august i år da vi var på de Svenska Släktforskardagarna. Noen hadde tipset meg om at jeg kunne få et par ideer av Sigbjørn når det gjalt foredrag på vårt eget lokallag – DIS-Østfold. Vi ble sittende en god stund å prate om masse annet som gjaldt slektsforskning og jeg forsto raskt at dette ville være en interessant person å intervjue. Jeg lærer alltid noe nytt eller blir mer inspirert av å intervjue andre slektsforskere. Dette intervjuet er ingen unntak. Kos dere!

Sigbjørn Elvebakken
Sigbjørn Elvebakken er 51 år gammel og har røtter først og fremst til Målselv og Nordreisa i Troms, Øksnes i Nordland og Levanger i Nord-Trøndelag. Han er i dag sekretær i styret i DIS-Oslo/Akershus, men har også vært varamedlem i styret i DIS-Norge, Slekt og Data i to år. Medlemskapet i DIS-Norge, Slekt og Data har han hatt siden 1996. Sigbjørn holder kurs i slektsforsking både for nybegynnere og mere avanserte sammen med Carl Birger van der Hagen. Han har skrevet en artikkel om en jernbanerallerfamilie til Slekt og Data og flere andre innlegg og reportasjer de siste årene. Hver høst deltar han med entusiasme i Svenska Släktforskardagarna på DIS-Norge, Slekt og Datas stand.

Sigbjørn Elvebakken

Sigbjørn Elvebakken

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Sigbjørn: Historie har alltid vært en av mine store interesser. Min morfar i Målselv, Ivar Alapnes, hadde samlet mye materiale om sin familiehistorie tilbake til Melhus i Sør-Trøndelag og om den første bosettinga i Målselv, noe som jeg fikk overta når han gikk bort. Når jeg avtjente førstegangstjenesten på missiltorpedobåt i Nord-Norge i 1982-1983, hadde vi ofte landligge i ulike havner. Da tok jeg kontakt med søsken av mormor, Nelly Konstanse Reinholdtsen (død i 1948), som delte villig vekk sin historie. Disse minnene ville jeg ta vare på. Arbeidet ble liggende fram til mine barn ble født, men da ble jeg oppmuntret av barnas mor, til å ta det opp igjen og systematisere det jeg hadde.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Du må så fort som mulig snakke med de eldste i din egen slekt. Har du gamle bilder, få identifisert steder og personer, gjerne relatert til begivenheter, årstall og datoer. Hvis du vil konsentrere deg om enkeltpersoner og –hendelser, oppsøk gjerne arkivene. Mitt inntrykk er at de er svært villige til å hjelpe med å finne materiale som kan belyse historien. Lær å bruke Arkivportalen før du oppsøker arkivene, ta gjerne en telefon til arkivene og publikumstjenesten, de kan hjelpe deg å spisse søket. Pantebøker og rettsprotokoller er fantastiske kilder som er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Morfar, Ivar Alapnes, var født i Målselv 26. september 1896. Han var møbelsnekker, kunstmaler og interessert i lokalhistorie. Det kom mange artikler i Jul i Målselv fra hans hånd. Politisk var han venstremann og avholdsmenneske. Materialet han etterlot seg, har jeg hatt stor nytte av. Ivar ble 95 år gammel og var klar i hodet hele tida.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske ressurs?
Innimellom kan det være nyttig å finne ting raskt, uten PC eller nettbrett tilgjengelig. For meg som nordmann er nok appene til Digitalarkivet og Aftenpostens arkiv de mest nyttige, men stadig flere kildetilbydere hiver seg på trenden. Familysearch, Ancestry og Arkivdigital er selvsagte på min telefon.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Ungdom av i dag er informasjonsbrukere og storbrukere av elektroniske dupeditter. På skolen er mye av undervisningen basert på søk og informasjonsinnhenting på nett. Hvis vi kan dreie historiefaget over på deres egen familie og plassere den i generelle historien, vil faget bli mer personlig og gi gevinst i interesse for egen families fortid.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det er et øyeblikk der et funn ga konsekvens for to av mine søskenbarns egen familiehistorie og knyttet kontakt med nær slekt. Min farmor Aagot Følling fikk en pike født utenfor ekteskap i Alvdal i 1927. Det har ikke vært kjent hvem barnefaren var, hverken farmor eller tante Molla ville snakke om det. Begge er borte i dag. Da jeg fant dåpen til Molla i kirkeboka fra Alvdal, tok jeg kontakt med ett av Mollas barn. Reaksjonen jeg fikk da jeg fortalte barnefarens navn var totalt uventet, gråt av glede over en bekreftelse er en ganske sterk reaksjon. I dag har vi oppretta kontakt med barnefarens slekt, de var fullstendig uvitende om at han hadde et barn.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville ha vært i Oslo i 1907, når farmor Aagot Følling ble satt bort på barnehjem av sine foreldre. Da hadde jeg funnet hvilket barnehjem hun bodde i og spurt hennes foreldre hvorfor de satte henne bort.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Kildehenvisninger er svært viktige. De viser hvor du har hentet opplysningene fra. Det er også viktig å dokumentere hvor du ikke fant opplysninger, da slipper du å leite unødig i samme kilden. Sørg alltid for å ha ekstern backup av all data. Bruk et slektsforskingsprogram.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Med en moderne mobiltelefon har du alltid en mulighet til å ta opp en samtale. Forbered deg skriftlig med spørsmål du ønsker svar på, men la samtalen flyte fritt. Plutselig husker din slektning en detalj som kan ha stor verdi for å løse et problem.
  • For å starte med slektsforskning?
    Begynn med det nære, ta vare på gamle bilder, brev og dokument. Scann de inn som digitale kopier til bruk i slektsforskingsprogrammet. Snakk med de eldre i slekta. Gå gjerne på nybegynnerkurs i slektsforsking eller oppsøk distriktslag av DIS-Norge, Slekt og Data.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Spedalske i Norge: Ny bok og diverse kilder

Forsiden til "Ti tusen skygger"

Forsiden til «Ti tusen skygger»

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

VG+  skriver i dag (da finnes den vel i papirutgaven av i dag) om en ny bok som heter «TI TUSEN SKYGGER EN HISTORIE OM NORGE OG DE SPEDALSKE» av Bjørn Godøy som er cand. philol. i historie.  I omtalen av boken hos bokeksperten.no, står det bl.a I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge.

Vi som driver med slektsforskning kan oppleve at en av våre forfedre var spedalske, eller i alle fall at de levde med denne  sykdommen rundt seg. For som det står videre i omtalen av boken : På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Jeg har mange forfedre på denne kyststrekningen. For å mer sette med inn i hvordan samfunnet var på 1800- tallet er dette en bok jeg ønsker å lese.

Omtale av boken:
Spedalskhet er en av de eldste og verste sykdommer som menneskeheten kjenner til. Tidlig på 1800-tallet gikk den blant annet under navnet Lepra borealis, Norvegica. Andre steder i Europa var spedalskhet utryddet for lengst.

I Norge herjet sykdommen verre enn noensinne. På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Minst ti tusen mennesker opplevde at marerittet ble virkelighet. Spedalskhet forvandlet dem til skrekkinngytende, dødningaktige skikkelser. De ble makabre skygger av seg selv. I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge. Sykdommen lenket landet fast til en dyster og primitiv fortid – i en periode da myndighetene mer enn noe ønsket å modernisere samfunnet.

Ti tusen skygger er historien om en fryktelig sykdom, om norske myndigheters kamp for å utrydde trusselen, og om mennesker som ble ødelagt på grusomste vis. Det er også fortellingen om en komité som foreslo å kastrere alle menn i visse familier, om uregjerlige spedalske med draget på damene, og om leger som mente at Vestlandet simpelthen var helsefarlig.

2 spedalske fra Norge

2 spedalske fra Norge

Bror til min 7de tippoldefar var spedalsk. Han fikk ikke giftet seg med sin trolovede (eller hun ville vel ikke):

Helga fekk skilsmissdom frå festarmannen Pål Andersson frå Høydalen. Helga hadde trulova seg med Pål Adersson, bror åt stefaren Johannes. Men i 1619 sende Johannes Knut Knutsson til Bergen med fullmakt til å oppheve trulovninga. I grunngjevinga heiter det at stedotra hans, Helga, i åtte års tis hadde bore ein tung kross med festermannen sin, Pål andersson, fordi han hadde vori spedalsk. I nokre år hadde Pål og Helga » brugt adskillige loulige raad, oc kunde dog icke bliffue hiulpen» Difur kravde Johannes at stedotra «maatte bliffue Povel Anderssøn quit oc hun maatte sig igien i Ecteskab begiffue med en andren erlig Mandsperson». Domen frå Bergen Domkapitel sa at sidan dei på alle måtar hadde prøvd å fordrive sjukdomen utan noka hadde hjelt, burde Helga » for Fornes Povel Anderssøn quit og fri at vere», og ho kunne gifte seg med kven ho ville.» (Bydebok for Naustdal, gården Gryta s. 265.266.)

I 1614 laut han (Pål Andersson) bøte 4 dl. fyr di at «hand laa med sin festerpige og bleff strax der effter spedalsk saa der bleff ingenn bryllup giortt». (Soga om Flora s. 640)

Lepraregisteret og annen informasjon

Om Lepraregisteret: Det norske Lepraregisteret ble opprettet ved kongelig
resolusjon i 1856. Registeret skulle ha to formål. For det
første skulle det gi en oversikt over hvor omfattende
leprasykdommen var, og dernest klarlegge materialet
for epidemiologiske analyser

Lepraregisteret 1856-1956  - Webbok

Fortegnelse over de spedalske i Norge i 5-året 192l—l925.

Intervju med en av de siste spedalske i Norge – NRK 1958

Lepraarkiva i Bergen – se meny på høyre side

Spedalske og norsk lov – kunne de bl.a gifte seg?

Lepramuseet i Bergen

http://www.bymuseet.no/?vis=80

http://www.bymuseet.no/?vis=958

http://www.bymuseet.no/?vis=969

Digitalarkivet:

Da jeg søkte på person i digital arkivet fikk jeg 677 treff:

Fra digitalarkivet - personssøk=spedalske

Fra digitalarkivet – personssøk=spedalske

Da jeg søkte på kilde i digitalarkivet= spedalske – fikk jeg dette opp:

Fra digitalarkivet - søk i kilder=spedalske

Fra digitalarkivet – søk i kilder=spedalske

 

 

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Her er fortsettelsen på min oldemors livshistorie som jeg har samlet informasjon til gjennom årene. Nedenfor vil du finne en liste over kildene jeg har brukt.

Gikk du glipp av første del kan du lese den her: På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Enke som 45 åring – holdt familien sammen

Kaspara og hennes store familie med 9 barn flyttet til Kristiansund i 1917 (Se flyttningsattest nr.2). I Kristiansund syntes Kaspara familien fikk rent for god plass: ”Tre rom og eget kjøkken!” Hun fikk syv barn til, så den ”store” plassen kom godt med. I Kristiansund var barneflokken blitt så stor at når de hadde barnevask på lørdagene, var hun ikke ferdig med den siste før langt mot kveld. Og da var det å reparere tøy, vaske og tørke det, slik at ungene kunne få det på seg om mandagen igjen.

En av stedene Kaspara bodde på - Skjærvaveien 2 i Kristiansund

En av stedene Kaspara bodde på – Skjærvaveien 2 i Kristiansund

Da Jonas Stefanus døde av tæring (TBC) i 1929 satt Kaspara igjen med ni ukonfirmerte barn. Hun hadde ikke stunder til å sture og det gnistrende gode humøret som hun hadde fått i vuggegave kom godt med. Men allikevel så var de første årene etter mannens død en hard tid for Kaspara. ”Det var fælt å miste han Jonas Stefanus”, syntes Kaspara. Med 16 barn, de fleste skolebarn og småbarn, måtte hun slite enda mer enn før. Hun som hadde mer enn nok med hjem og barn, måtte nå også sy, vaske og skure for folk for å få mat til alle barna. Nettene måtte tas til hjelp. Barna skulle ha klær, og den eneste muligheten var å sy selv. Dessuten jobbet de av ungene som var store nok på ”bergan”. Kristiansund var en av våre fremste klippfiskbyer, og alle som kunne krype og gå, hjalp til med å få fisken opp til tørk på bergene utenfor byen.

Klippfiskberg i Kristiansund - illustrasjonsfoto

Klippfiskberg i Kristiansund – illustrasjonsfoto

Etter at Kaspara ble enke fikk hun tretti kroner i uka av forsorgen. Enda hun trengte og fortjente disse pengene, føltes det likevel som et nederlag og en skam å motta dem. Hun fikk slengt etter seg mange ganger at hun og ungene lå samfunnet til byrde. Hun var fryktelig glad da de endelig kunne greie seg selv.

Omtrent et år etter at Jonas døde bestemte sosialsjefen i Kristiansund, at de ukonfirmerte barna til Kaspara skulle på barnehjem. Det er usikkert om sosialsjefen selv kom hjem til dem eller at det var noen andre i etaten, men heldigvis var en av de eldste sønnene til Kaspara hjemme fra arbeidet sitt da. Det var min bestefar Nordahl, og han ble så sint og sa: ” Ho mor å æ ska ta oss av ungan. Bare ha dokker ut.” Og slik ble det.

Det fortelles om Kaspara at hun hadde en egen evne til å skape latter og godt humør omkring seg. Andre barn ville være hos Kaspara og barna hennes, og Kaspara stod ved kjøkkenbenken og skar brød. Det gikk unna i mengder. Snek det seg innimellom en fremmed unge i køen, var ikke det så farlig. De som var sultne skulle få mat i hennes hus.

Kasparas jernhelse

Kaspara hadde en jernhelse, noe som hennes mange barnefødsler og høye alder var et vitne om. Da ”Spanska” (Spanskesyken var en uvanlig hard og dødelig form av influensa) gikk som en farsott over byen i 1918 ble også hun angrepet. Men hun overvant sykdommen og var siden frisk og i full vigør.

”Jeg føler meg som en ungdom”, sa Kaspara da hun fylte 70 år. Da fløy hun like lett som før rundt i fjæresteinene for å samle ved. ”Mor flyr som en geit og klatrer over piggtråden som en ungdom”, sa en av døtrene. Hun var visst den som innledet og avsluttet badesesongen på Innlandet også.

Oldemor Kaspara med noen av sine etterkommer i badestranden på Innlandet.

Oldemor Kaspara  likte å bade. Her med noen av sine etterkommer på badestranden på Innlandet.

Barna fortalte at Kaspara likte best å stelle huset selv, selv om hun hadde mange døtre som kunne hjelp seg. Hun synes døtrene var for sene i avtrekket og hun var selv en tilhenger av tempo og humør på alle områder. Barna hennes mente også at det var ingen som kunne lage ”ball” (blandaball) som Kaspara.

I Kristiansund bodde Kaspara først med familien i Skjærvaveien 2 (Se bildet av huset) og deretter i Heinsgata 13, i 40 år. (Se innvendig bilde av Heinsagata). Da hun feiret sin 90 årsdag bodde hun i en egen lettstelt leilighet i Knutsonske hus i Tempoveien. Helt til Kaspara var 94 år bodde hun alene i denne leiligheten og Kaspara stelte hele tiden selv. Hun lagde ball, bacalao og kjøttkaker. Det hendte rett som det var at noen av barna hennes stakk innom når hun hadde laget ball, fordi ingen overgikk henne i å lage den middagsretten. Til og med en grundig storrengjøring av både vegger og tak hver vår og høst foretok Kaspara på egen hånd. Hun fulgte med på radioen, og TVen og da hun var 90 leste hun fremdeles uten briller.

Intervjuer, avisartikler og TV-opptreden – unike oldemor

Pga. sin tallrike barneflokk og at så mange levde opp samt sin høye alder, ble Kaspara intervjuet i aviser, ukeblad som KK og Norsk Ukeblad og hun var t.o.m på TV. Det var Erik Byes juleprogram «Vi går om bord», hvor Kaspara ble intervjuet av Eik Bye selv. Dessverre så er dette et opptak som NRK ikke har tatt vare på, men ukebladartiklene og avisartiklene kan du finne under slektssiden min under Kaspara.

Kaspara Artikkel I N.U mindre

Del av artikkel i Norsk Ukeblad da Kaspara var 95 år. «Jeg må ha huskeliste for å holde orden på ungene»

Da hun var 94 år flyttet hun på Barmannhaugen eldresenter i Kristiansund. Der hadde hun en egen trivelig stue med, TV, sine egne møbler og koselige pyntegjenstander, veggene var prydet med store gruppebilder av hennes egen nærmeste familie.

Kaspara var sprek og i fin form like inntil et par uker før hun døde. Da hun døde 98 år gammel 16. februar i 1983 i Kristiansund hadde hun satt 17 barn til verden, hun hadde da 34 barnebarn, 47 oldebarn og 14 tippoldebarn. Hvor mange etterkommer hun har nå er vel snart like tallrik som ”havets sand og himmelens stjerner”

Jeg vil avslutte med Kasparas egne ord om sitt liv som hun uttalte da hun var 94 år: ”Jeg har hatt det så godt, så godt. Barna var og er min rikdom og glede, men fremdeles gjør det vondt inne i meg når jeg tenker på den første lille piken min som døde….”

Kilder:

  • Anny Rødsand (2007): Små historier av barnebarnet Anny Rødsand
  • Avisutklipp (1951): To avisutklipp om Kasparas 70 årsdag. Udentifisert hvilke aviser, men sannsynligheten er at det var Tidens Krav og Romsdalsposten, ca sept 1951
  • Avisutklipp (1974): Hun gav aldri opp”, Lørdagsprofilen i en Kristiansundsavis.
  • Cathrine Apelseth-Aanensen (2007): Minner om oldemor
  • Charles Ellingsen (1990): Slekten Ellingsen bind 1, nr 369/145
  • Hjørdis Hanneseth (f. Rødsand) (2007): Rettelser og tileggsinformasjon
  • Kaspara Rødsand (1979): Sitater fra diverse intervjuer – se nedenfor
  • Kirkebok (1885): Ministrialbok for Sortland 1885-1894, s5, nr. 28
  • KK (1979): Kaspara var gravid i 13 år”, av Inger Jensen
  • Nekrologer (1983): To nekrologer fra avisen i Kristiansund. En om bisettelsen, en fra Sentralmisjonen og Ynglingeforeningen
  • Norsk Ukeblad (1979): Jeg må ha huskeliste for å holde orden på ungene, av Per Olav Berg
  • Roger Jonsen (ca 1979): Påbegynt intervju av Roger Jonsen (oldebarn)
  • Sortland bygdebok (2012): Gård og slekt, del 5.

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Denne overskriften møtte meg på FaceBook i dag. Skrevet av min tremenning Nina Sigbjørnsen, med verden nydeligste bilde av henne som baby sammen med vår felles oldemor Kaspara. Siden jeg fikk denne påminnelsen så føler jeg at jeg vil feire min oldemor ved å dele min oldemors livshistoriet slik jeg har greid å samle den i fra forskjellige kilder.

Kaspara Kristine Marie Ellingsen (gift Rødsand) 1884 – 1993 – del 1

Samlet, bearbeidet og skrevet av Cathrine Apelseth-Aanensen (oldebarn av Kaspara) 2007

Kasparas ansikt gjennom årene

Kasparas ansikt gjennom årene

Det jeg selv husker best om min oldemor Kaspara var hennes besøk hjemme hos oss da jeg var liten og jeg skulle feire fødselsdag. Hun bodde da gjerne hos oss en liten stund. Jeg fikk ofte en femmer (5 kr) den første dagen hun var på besøk. Jeg var også veldig fasinert når hun tok løs håret og satte det opp igjen med kammer. Ikke minst husker jeg alle de fargerike ”labban” hun strikket av restegarn og de mange fine brosjene hun hadde. (Jeg har arvet en av de og bruker den ofte). Jeg hadde også en stor respekt for oldemor Kaspara. Jeg turte aldri tulle med henne. Gjennom årene har jeg har samlet mye informasjon om Kaspara og dette er et forsøk på å skrive historien om min oldemor. Jeg ønsker gjerne informasjon hvis det er noen feil eller det mangler noe som burde være med. Etter å ha bearbeidet alt stoffet jeg hadde om Kaspara så fikk jeg større respekt for den hun var. Dette var en person med stor offervilje og standhaftighet, som mesteparten av tiden satte andres behov først, fremfor seg selv. Hun måtte også ha hatt en utrolig fysisk sterk helse for å kunne gjennomføre alle disse fødslene og leve så lenge som hun gjorde. Det er en fin og god arv hun har gitt sine etterkommere.                       _______________________________________________________

Fødsel og oppvekst

Kaspara ble født i Vesterålen, og hun vokste opp som nummer fem av 10 søsken på gården Alstad i Fiskefjord i Sortland kommune. Faren het Christopher Paulus Ellingsen og moren het Christine Johanne Andrea Paulsen. Kasparas far var fisker og bygningsmann. Ved siden av hadde foreldrene hadde et lite gårdsbruk såpass stort at det kunne fø fire til fem kyr og noen sauer.

Kaspara ble født 11. september 1884. I Ministrialboken for Sortland hvor opptegnelsen av hennes dåp er oppført, står det at foreldrenes bopel er Rødsand. Det er fordi Fiskefjord er en gårdsbruk under Rødsand.

Utsikten fra gråden Fiskefjord hvor oldemor Kaspara vokste opp. Bildet er fra 2006

Utsikten fra gråden Fiskefjord hvor oldemor Kaspara vokste opp. Bildet er fra 2006

Kaspara ble hjemmedøpt 22. nov 1884 av John Andersen Fiskefjord. Denne John Andersen er nok samme person som Kasparas mor Christine Johanne Andrea Paulsen kom i fostring hos da Christines mor (Anne Johanne Johnsdatter Sommerset) ble syk. (Se historien om Christine)  Det var langt til Sortland kirke som var kirken de tilhørte. For å få barna døpt måtte de ro i to timer før de var fremme. Det var ikke veier, ingen broer som bandt øyer og halvøyer sammen. Kun smale kronglete stier og robåten. Derfor dro de ikke til kirken om vinteren. De ventet med dåp og bryllup til det var trygt å ro over til Sortland. Sannsynligvis så var Kaspara syk og så hadde de nøddåp for sikrets skyld i tilfelle hun døde. De betraktet dåpen som nødvendig for frelse, det vil si at barn forble usalige dersom de ikke ble døpt i Guds navn. Hvis en udøpt døde, endte han eller hun ”i fortapelsen” som de uttrykte det. Derfor var hjemmedåp den gang vanlig. Navnet hun fikk til dåpen var Kaspara Kristine Marie Ellingsen. Kaspara ble noen ganger skrevet K asbara – dette står bla. på hennes gravstein og hun ble ofte kalt ”Bara”, men i Ministrialboken for Sortland hvor hennes dåp er ført inn 5. Jul 1885, er navnet hennes skrevet Kaspara.

Tidlig måtte Kaspara lære seg å kjenne hvordan det var å jobbe hardt, siden det var barna og moren som måtte drive gårdsbruket. 12 – 13 år gammel måtte hun som de andre i søskenflokken på ti, være med og kutte tang i fjæra som ble kokt og anvendt til dyrefor og riskvister ble blandet i dyreforet for å drøye det. Hun samlet rekved, sanke bjerk i fjellet og skar torv til brensel. Det var mange torvsekker som ble båret til gårds av Kaspara og søsknene hennes. Da hun var 13 år hadde hun ansvaret for fjøsstellet. Det var ingen pardon der oppe i fiskefjord i Vesterålen. Kaspara var heller ikke store jenta da hun kom fra fjøset hjemme, med melkespann i begge hender. Hun mistet balansen og tippet bakover i bakken. Hun slo seg i baken så smertene jog gjennom hele henne. Hun ville ikke fortelle inne at hun hadde mistet melken, hun torde ikke si det til faren sin, han kunne bli sint. Hun gikk å la seg og skyldte på noe annet. Dette fallet gjorde nok at hun noen ganger strevde gjennom livet med vond rygg og et dårlig bein, men eller så hadde Kaspara utrolig god helse.

Sin skolegang hadde Kaspara i Blokken, og for å komme dit måtte de i båt. Det var ganske lang å ro dit også. Da avstanden var for lang til å ro tilbake samme dag, måtte skolebarna innlosjeres på stedet og hun måtte ham med seg niste for hele skoleuka. Det var tre ukers skole i slengen og i alt 15 ukers skoletid i året.

Vielse og familieliv

Jonas Stefanus Rødsand og Kaspara var barndomsvenner og naboer. Etter Kasparas konfirmasjon ble de forelsket. De giftet seg 26. mai 1903. Da var Kaspara 18 år og Jonas var 23 år, og de flyttet inn hos Kasparas svigerforeldre John Jørgen Johanessen og Wilhelmine Stephensdatter på Rødsand. Det var litt bedre plass på Rødsand enn i hennes eget barndomshjem. Jonas hadde kun fire søsken som var i livet, (se familiebilde av fam. til Jonas) , mens Kaspara i 1903 hadde syv søsken som var i livet. Det var også trangt om plassen på Rødsand men nok av kjærlighet, samhold og moro.

Jonas og Kaspara

Jonas og Kaspara

Kaspara forteller selv med et skøyeraktig smil: ”Men litt privatliv ble det jo. Han Jonas og æ fikk da såpass privatliv på de åtte åran vi bodde hos mine svigerforeldre at vi rakk å få fem barn”. Det gikk fem år før neste barn kom. Kaspara forteller: ”Jeg ble så glad da jeg ikke fikk flere barn. Trodde at det var stopp med femtemann.” Men det skulle komme 11 til. En gang var en av svigerdøtrene til Kaspara litt frempå og spurte om de brukte noen form for prevensjon. Kaspara sa da at de prøvde alt som fantes (av informasjon og prevensjon?) den gangen.

Kaspara født hele 17 barn, men det første barnet, en liten pike ved navn Valborg Kristine (tvilling med Ekrolf) døde bare ni uker gammel. Hun mistet også et barn da hun var to-tre måneder på vei, etter et fall på holkeføre. De andre 16 vokste opp, sunne og friske. Ungene vokste opp på kokt fisk, poteter, gulrøtter og kålrabi. Dette kunne de dyrke og få fatt i selv. Stekt fisk vanket det mer sjeldent, for fett til å steke i kostet penger. Det gjorde derimot ikke kokevannet.

Kaspara og alle 16 barna som voksteopp i ca 1950

Kaspara og alle 16 barna som voksteopp i ca 1950

I tidsrommet 1903-1927 var Kaspara sammenhengende gravid i tretten år. På den tiden var det kvinnens plikt først å fremst å være hustru og mor. Familieplanlegging var det ingen som hadde hørt om. Hvor mange barn man skulle ha, var det Gud som bestemte. Dessuten var en stor barneflokk i begynnelsen av vårt århundre en sikkerhet og en garanti for en trygg barndom. ”Ble du aldri lei av å ha så mange barn?” ble Kaspara spurt da hun var 95 år gammel. Hun ble stille noen sekunder. Så sa hun lavt: ”Å jo, jeg kunne ofte være lei av å ha så mange. Men det ville jeg ikke vise til noen, ikke til Jonas Stefanus engang. Og du vet, etter som barna kom, en etter en, så ville jeg ikke ha mistet noen av dem. Det var nok å miste den første…”. Fødslene gikk greit for Kaspara. Verre var det under svangerskapene. De var ille og hun var dårlig hele tiden. Men jobbe måtte hun. Når hun var så dårlig at hun ikke greide å komme seg opp av sengen, lå hun i sengen og strikket strømper.

Strikkende hardtarbeidende oldemor

Kaspara strikket gjennom nesten hele sitt liv. Det sies til og med at hun gikk og strikket på gaten da hun skulle besøke naboer og venner, eller hun skulle i butikken å handle. Det er mange som har vært så heldig å få et par tykke sokker, eller ”labba” som vi sa, som hun har strikket. Jeg har et par ”labba” ennå som hun strikket til meg. Mitt tidligste minne om oldemor Kaspara er at hun strikket strømper fra garn hun hadde i forklelommen sin mens hun lagde middag på den store svarte vedkomfyren sin. (Se bilder av mine labba)

Kaspara strikket fortsatt som 90-åring

Kaspara strikket fortsatt som 90-åring

Med lite penger og med mannen på sjøen (Jonas var fiskebåt-skipper) måtte hun mesteparten av tiden henge i som en slave etter vår tids arbeidsbegrep. Først oppe og sist til sengs. Noe som betydde opp kl. fem om morgenen og i seng rundt midnatt. Bortsett fra å strikke, sydde også Kaspara alt til barna. Hun til og med spant og kardet garnet. ”Jeg rakk aldri som andre mennesker å gå i kirken på søndagene. Jeg fikk aldri tid til det mens ungene var små. Jeg har aldri hatt tid til noe som helst, bortsett fra å skape et hjem og holde liv i ungene,” sa Kaspara om arbeidsdagene sine. Men det var en ting som Kaspara var veldig glad i og det var å lese bøker. Siden tid var en mangelvare så kombinerte hun gjerne oppvask og boklesing. Hun satte boken et sted hvor hun kunne lese i den mens hun tok oppvasken.

Kaspara likte å lese. Her hjemme hos seg selv med 2 av sine sønner.

Kaspara likte å lese. Her hjemme hos seg selv med 2 av sine sønner.

Omsider fikk Kaspara og Jonas Stefanus sin egen stue med fjøs. Av svigerforeldrene fikk Kaspara ei ku og en sau. Det var hun som måtte stelle og melke kua og sanke for til dyra i tilegg til pass av fem viltre unger. Jonas var for det meste bort på fiske. Av og til kunne han være bort i flere måneder og da hadde han oppholdssted i Florø.

Kaspara med familien i Florø ca. 1912

Kaspara med familien i Florø ca. 1912

I 1911 tok Kaspara med 5 barn og flyttet etter til Florø. (Se flyttingsattest 1). Florø var den gang et bitte lite sted, hvor alle kjente hverandre og hvor slit og nød var en del av hverdagen, mens stress og ensomhet nærmest var ukjente fenomener.  Familien Rødsand fikk aldri råd til å bygge et eget hus. I Florø talte familien elleve medlemmer. Elleve medlemmer levde i en stue, et soverom pluss et kjøkken som de delte med en annen familie. Familien eide to senger. De som ikke fikk plass i dem lå på gulvet. ”Det gikk så fint så,” husker Kaspara. ”Dere må tenke på at i 1916 falt det ikke vanlige folk inn at man skulle ha vært sitt rom. Det var en ufattelig og nesten idiotisk luksus. Nei, man fikk være glad om man hadde såpass sengeplass at det gikk an å snu seg i sengen.”

Kaspara husker kronåret for fisk. Det var i 1916 det året da silda sto tett og sølvblank inn i fjorden. Gullåret hvor fattige familier hadde råd til å kjøpe litt annet enn bare det aller nødvendigste. Jonas Stefanus tjente hele seks tusen kroner som fiskebåt-skipper. Det året kjøpte de noen møbler, men drømmen om eget hus ble alltid bare en drøm. Det kom aldri mer slike kronår.

Hvordan gikk det med min oldemor da hun ble tidlig enke med 16 barn kan du lese videre i neste blogginnlegg. En oversikt over alle kildene jeg har brukt vil også bli lagt ut her.

_________________________________________________________________________________________

Ønsker du å skrive livshistorien til dine slektninger kan du begynne med disse spørsmålene: 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

Nedenfor er det bilde av de først brillene som min mormor Erna (1906- 1985) hadde.

Mormor Ernas første briller

Mormor Ernas første briller

Vi så henne ikke med briller før hun ble veldig gammel. Siden brillene er veldig smale må hun ha brukt de som barn/ungdom, men ingen av bildene vi har av henne fra 1920- årene  viser at hun har briller. Nedenfor ser du min mormor Erna i forskjellig tidsaldre. Kun når hun er i 70-årene bruker hun briller. Vi har selvsagt glemt å spørre henne når hun brukte disse brillene, men etter en telefonsamtale med min mor fortalte min mor at min mormor påsto at disse brillene var hennes.

Optikus Iversen Trondheim
På lokket i brilleesken står det «Optikus Iversen Trondheim». Igjen så vet vi ikke helt sikkert, men det ser ut som mormor var i Trondheim å fikk seg briller. Jeg sjekket litt på Google og fant ut at i Trondheim var det en Krogh optiker som het Iversen. Etter å ha lett opp telefonnr. ringte jeg de og de fortalte at før het de bare H. Iversen, og at denne optikerforretningen hadde vært på samme sted siden 1869. Utrolig artig at det var optikere allerede i fra 1869 her i Norge. Nedenfor er et bilde av huset og butikken slik det ser ut i dag.

Nordre gate 2 i Trondheim hvor "Optikus Iversen" har holdt til siden 1869

Nordre gate 2 i Trondheim hvor «Optikus Iversen» har holdt til siden 1869

Jeg har prøvd brillene og mormor var i alle fall ikke langsynt. Det var direkte ekkelt å se i gjennom brillene. Hun må nok ha vært nærsynt.

Mormor ble blind – hadde hun skarlagensfeber?
Men hei nå kom jeg på noe, nå når jeg sitter å skriver. Mor fortale at da mormor var ca. 10 år var hun på sykehuset fordi hun var blitt blind. Jeg fikk fortalt denne historien da jeg fant familiebilde av mormors foreldre og søsken (se nedenfor) på en av de flotte billedbasene vi har i Norge (fantastisk å finne et slikt bilde som slekten ikke hadde sett). Bilde er fra 1916 og mormor ville da ha vært 10 år. Hvorfor var hun da ikke på bildet?

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Ikke hadde vi hørt historier om at hun var bortreist eller var et annet sted. Det var da mor kom på at mormor hadde fortalt henne at da hun var ca. 10 år var hun blitt blind fordi de ikke hadde tatt mandlene hennes???? Hun måtte derfor på sykehus til Bergen (denne informasjonen om sted var ikke helt sikker), fordi sykdommen hun hadde var gått alt for langt. Hun ble blind en liten stund men ble bra da mandlene ble fjernet (????).

Etter å ha Googlet litt (igjen), fant jeg ut at det kanskje var Skarlagensfeber mormor hadde. Det var en barnesykdom som mange barn døde av før 1900 – tallet. Symptomene var sår hals (en streptokokkinfeksjon), utslett og man kunne bli blind og døv. Helen Keller fikk Skarlagensfeber som ung å hadde verken syn eller hørsel, Mary Ingalls, storesøster i huset på prærien, ble blind av Skarlagensfeber. Etter 1900-tallet var det oppfunnet et serum som ble tatt fra blodet til hester og injisert i de syke barna. Barnedødeligheten gikk da drastisk ned.

Kanskje mormor, etter å ha vært blind en liten stund, måtte ha briller en periode til synet hennes ble bedre?

Lært noe nytt om slekten igjen
Dette blogginnlegget ble mye lengere enn jeg hadde tenkt. Jeg skulle bare vise brillene som mormor hadde brukt og skrive kort om de. Men først finner jeg ut at «Optikus Iversen» eksisterer den dag i dag i samme bygning og så kommer jeg på at mormor var blind en stund. Kanskje det var derfor hun tok vare på disse brillene i alle år, fordi dette gjorde så stort inntrykk på henne – det å bli blind? Så ved å skrive dette innlegget om mormors briller, lærte jeg noe nytt om hennes historie og kanskje hvorfor hun hun måtte bruke briller en stund som barn.

__________________________________________________________________________

Flere slektsskatter som kommer i fra mormoren min kan du lese om her:

Ukens slektsskatt – mormors øredobb fra Shanghai anno 1921

Ukens skatt – mormors selvlagde nuperelleduk

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

 

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Kjøtt på beina i slektsforskningen din?

Her intervjuer jeg kona til mormors fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Her intervjuer jeg kona til mormors fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

En bra måte fylle ut slektsgranskingen din på, er å få noen gode sitater eller historier. Ved å spørre de riktige åpne spørsmålene, kan det hende du får samlet et vell av familiehistorier. Som hjelp til å starte denne prosessen, er det en liste under med spørsmål du kan stille ved et intervju om familiehistorie. Men pass på å gjøre spørsmålene mer personlige med dine egne spørsmål også.

Det er kanskje smart å dele de opp, slik at en person ikke får alle spørsmålene på en gang. Det kan virke litt overveldende.

Helt nederst kan du laste ned spørsmålene i en Word fil uten mine kommentarer

50 Spørsmål du kan stille ved et intervju om familiehistorie

  1. Hva er ditt fulle navn? Hvorfor valgte dine foreldre dette navnet til deg? Hadde du et kallenavn?
  2. Når og hvor ble du født?
  3. Hvordan hadde det seg at familien din bodde der?
  4. Var det andre familiemedlemmer i samme området? Hvem?
  5. Hvordan var huset (leilighet, gård osv.) dere bodde i? Hvor mange rom? Bad? Hadde dere elektrisitet? Innendørs vann? Telefon?
  6. Er det noen spesielle ting som var i huset du vokste opp i, som du husker?
  7. Hva er ditt tidligste minne?
  8. Beskrive personligheten til dine familiemedlemmer?
  9. Hva slags barneleker/spill hadde dere da du vokste opp?
  10. Hva var favorittleken din og hvorfor?
  11. Hva var det morsomste du gjorde for å ha det moro (kino, stranden osv.)?
  12. Hadde du mange plikter/oppgaver som barn? Hva var de? Hva var det du likte minst?
  13. Fikk du ukepenger? Hvor mye? Sparte du pengene eller brukte du de med men gang?
  14. Hvordan var skolen for deg som barn? Hva var ditt beste og verste fag? Hvor gikk du på barneskole, ungdomsskole (evt videregående og universitet)?
    Vi dokumentert i sommer hvor min mann gikk på skole. Se her.
  15. Hva slags organiserte aktiviteter og sport var du med på?
  16. Husker du noen motetrender fra din ungdom? Populær hårfrisyre? Klær?
  17. Hvem var dine barndoms/ungdomshelter?
  18. Hva var din favorittsang og musikk?
  19. Hadde du noe kjæledyr? Hvis så hva slags og hva var navnet?
  20. Tilhørte du en religion da du vokste opp? Hvis – hvilken kirke gikk du i?
  21. Var du noen ganger nevnt i avisen?
  22. Hvem var vennene dine da du vokste opp?
  23. Hvilke verdensbegivenheter gjorde størst inntrykk på deg da du vokste opp? Hadde noen av dem personlig innvirkning på deg og din familie?
  24. Beskriv en typisk familiemiddag. Spiste dere alle sammen samlet middag? Hvem lagde maten? Hva var favorittmaten din?
  25. Hvordan ble høytider (fødselsdager, jul osv.) feiret i din familie? Hadde familien din spesielle tradisjoner?
  26. Hvordan er verden forandret I dag fra da du vokste opp?
  27. Hvem var den/de eldste slektningen(ene) du husker som barn? Hva husker du om dem?
    Du kan lese om de eldste slektningene flere slektsforskerer husker her.
  28. Hva vet du om etternavnet ditt?
    Her kan du lese om mitt etternavn
  29. Er det et navnetradisjon i din familie, som f.eks. å gi den førstefødte bestefar sitt navn?
  30. Hvilke historier ble du fortalt om dine foreldre? Besteforeldre? Andre mer distanserte slektning?
  31. Er det noen historier om berømte eller ikke så berømte folk i din familie?
    En historie min mormor fortale som har ledet til et gjennombrudd i slektsforskning kan du lese her.
  32. Er det noen oppskrifter som er blitt overført gjennom slektsledd?
  33. Er det noen fysiske trekk som går igjen i din familie?
  34. Er det spesielle slektsskatter, fotografier, bibler eller andre minnegjenstander som har blitt arvet i din familie?
    Her kan du se noen og lese om noen av min families slektsskatter.
  35. Hva er det fulle navnet på din partner/ektefelle, søsken, foreldre?
  36. Når og hvor møtte du din partner? Hva gjorde dere på stevnemøte?
    Her kan du lese om min og 3 generasjoner bakover sitt kjærlighetsmøte.
  37. Hvordan var ditt frieri (eller hvordan ble du fridd til)? Hvor og når hendte det? Hva følte du?
  38. Hvor og når ble du gift?
  39. Hvilket minne fra bryllupsdagen er det som skiller seg mest ut?
  40. Hvordan vil du beskrive din partner? Hva beundret (beundrer) du mest ved han/hun/dem?
  41. Hva mener du er nøkkelen til et suksessfylt ekteskap?
  42. Hvordan fant ut at du skulle bli foreldre for første gang?
  43. Hvorfor valgte du nettopp de navnene som barna dine har?
  44. Hva har vært ditt stolteste øyeblikk som forelder?
  45. Hva likte familien din å gjøre sammen?
  46. Hva var ditt yrke og hvordan valgte du det?
  47. Hvis du kunne velge et annet yrke, hva ville det ha vært? Hvorfor var ikke det ditt først valg?
  48. Av alle ting du lærte av dine foreldre, hva er det du verdsetter mest?
  49. Hvilke prestasjoner gjennom livet er du mest stolt av?
  50. Hva er den ene tingen du vil at folk skal huske deg mest for.

Last ned alle spørsmålene i et eget ark

Vil du ha spørsmålene skrevet ut på eget ark så trykk på «Download» linken nedenfor.

Download_knapp

Det kommer flere blogginnlegg om hvordan man kan intervjue en slektning.

 

Slektsforskerdagene i Karlstad – en inspirerende opplevelse

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Da har jeg for første gang vært med på et stort slektsforskerarrangement. DIS – Norge, Slekt og Data satte opp en buss for alle de som ønsket å være med på slektsforskerdagene og for de som hadde blitt spurt om å hjelpe til på DIS-Norge sin stand. Jeg anbefaler virkelig å dra på et slik arrangement, særlig hvis du også har forfedre i Sverige. Men du kan se frem til 25. oktober 2014. Jeg srkiver mer om hvorfor nedenfor.

Migration – dåtid nutid framtid

Slektsforskerdagene ble holdt på Karlstad Congress Culture Centre som er en av nordens største og mest moderne møteananlegg og konferanselokaler.  18 000 kvadratmeter med plass til å boltre seg på. I hele  5 etg var det stands fra mange forskjellige slektsforsker organisasjoner, offentlige arkiver og slektsrelaterte organisasjoner. Her kunne du få hjelp til svensk slektforskning og norsk slektsforskning (av DIS-gjengen). Siden tema for Slektsforskerdagene var Migration – dåtid nutid framtid speilet standene mye av dette.

Lørdag morgen. Odd Marthinsen - leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Lørdag morgen. Odd Marthinsen – leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk. DIS-Stand var i midten av 5 etg, med andre organisasjoner rundt oss.

Foredrag

Det var mange spennede og flotte foredrag å velge melleom på disse slektsforskerdagene. Du kan se hvilke man kunne velge mellom her. Jeg var å hørte på tre foredrag.

Riksarkivet SVARs Digitala forskarsal. Dette foredraget var veldig matnyttig i den forstand at jeg lært hvordan jeg kunne søke i nye kilder som gir mer kjøtt på beina i min svanske slektsforskning. Jeg vil lage et blogginnlegg om det senere.

Ancestry.com v Crista Cowan – The Barefoot genealogist. Hun var faktisk barfot. Igjen et matnyttig foredrag som viste hvilke muligheter man hadde for å søke etter forfedre som emigrerte til USA. Dette vil jeg også lage et blogginnlegg om.

The Bearfoot Genealogist - Crista Cowan - i aksjon

The Bearfoot Genealogist – Crista Cowan – i aksjon

Nicklas Hertzman – Arkiv Digital och dess möjligheter. Følte at dette foredraget ble kun en informasjon og ikke så mange tips jeg kunne ta med i videre slektsforskning.

Arkiv Digital sin forelesning

Arkiv Digital sin forelesning

Slektsforskerhjelp

Det var flere foredrag jeg kunne tenkt meg å høre på, men siden jeg var der for å hjelpe til på DIS-Norge sin stand, var det det jeg gjorde. Jeg møtte mange hyggelige folk, og ekstra hyggelig var det når jeg fant forfedrene deres i Norge. Spesielt en et tilfelle hvor de hadde lett etter en formor i mange år, som nå ble funnet. Da kom det noen tårer i øynene på de jeg hjalp. Slike ting gjør slektsforskning enda mer hyggelig.

En annen ting som var ekstra gledelig var at det var flere unge mennesker som kom for å få hjelp med slektsgranskningen sin.

Her har jeg nettopp hjulpet dette paret med 3 nye generasjoner normenn i deres slektsforskning. Vi ble nesten venner pga. av dette.  Jeg fikk tillatelse til å bruke bildet.

Her har jeg nettopp hjulpet dette paret med 3 nye generasjoner normenn i deres slektsforskning. Vi ble nesten venner pga. av dette. Jeg fikk tillatelse til å bruke bildet.

Slektsforskerdagen i Norge – 25. oktober 2014

Dette var bare en kort rapport over hva som skjedde på Slektsforskerdagene i Sverige. Dette var en stor nasjonal begivenhet med mange tusen besøkende. Det er inspirerende å møte så mange likesinnede og ikke minst å få ny kunnskap og lærdom samt treffe mange hyggelige slektsinteresserte menneske. Snart skal vi i Norge ha slektsforskerdagen også. Den finner sted 25. oktober 2014. I motsetninge til de Svenske slektsforskerdagene er vår slektsforskerdag lokal og det er DIS som av holder den. Dvs. at vi i DIS- Østfold avholder den på Roald Amundsens Minne kl. 11.00 .Tema: «Det skjedde i 1814» Vi vil også ha foredragsholdere, slektsforskerhjelp (både svensk og norsk) og stands,  så pass på å holde av denne dagen.

En billedkavalkade av andre utstillere på Slektsforskerdagene i Karlstad.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Du kan lese mer om utstillerne her: http://www.sfd2014.se/

 

FS søkbare bygdebøker – oppdatert med 15 nye bygdebøker

FamilySearch Community Trees" - SØKESIDE

FamilySearch Community Trees» – SØKESIDE

Noen bygdebøker har blitt indeksert og er dermed gjort søkbare av FamilySearch (se hvilke bygdebøker dette gjelder på listen nederst). Disse kan man enkelt søke i fra Google eller selve nettsiden som heter «FamilySearch Community Trees». Hvordan søke i disse skrev jeg om 13 april 2014  Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden.

15 nye bygdebøker
Nå er det kommet til 15 nye bygdebøker som er søkbare. Kanskje du kan finne mer slekt her. Listen nednefor er hentet fra «FamilySearch CommunityTrees»: https://histfam.familysearch.org//learnmore.php. Trykk på firkanten «Search» og du kommer rett til bygdeboken, men for å følge med på nye oppdateringer så bruk linken over.

OBS: Jeg skrev før at søkesiden ikke kompatibel med de norske bokstavene -æ, -ø og – å, men jeg har nå prøvd både -Åse, -Pål og -Øystein, og alle gikk bra. Jeg snakket med en som har jobbet på dette prosjektet i 5 år og hun fortalte de la inn -æ, -ø og -å.

Norway

Akershus. Aurskog Clerical District. This database is the lineage-linked extraction of the two-volume bygdebok for Aurskog. Aurskog Clerical District consists of two parishes: Aurskog and Blaker. Aurskog Clerical District is part of Nedre Romerike region. The author often used variants of given names as Kristoffer and Christopher. ADDED Jun 2012

Aust-Agder. Valle Clerical District. This database is the initial step in publishing data for Valle Clerical District. This data is extracted from the six-volume bygdebok for Valle. To this will be added census records and church book records. Valle is part of the region Setesdal. The author of the bygdebok has standardized many of the given names. Use Ingebjørg for Ingeborg, and Olav for Ola or Ole in searching. ADDED Jan 2012

Buskerud. Sandsvær Clerical District. This database is a lineage linked extraction of genealogical data from seven volumes of the bydgeboks for Sandsvær Clerical District in Buskerud County, Norway. UPDATED Dec 2012

Hordaland. Alversund Clerical District. This Community Tree contains data extracted and merged from 3 Volumes of Bybedbok for Alversund and parts of one Alenfit book covering parishes in Alversund. ADDED Jun 2014

Hordaland. Austevoll Clerical District. This Community Tree is the results of merging the extracted data taken from the two Bygdeboks for Austevoll Clerical District. ADDED Jul 2014

Hordaland. Evanger Clerical District. This Community Tree is the results of merging the extracted data taken from the two Bygdeboks for Evanger Clerical District. ADDED Jul 2014

Hordaland. Røldal Clerical District. TThis Community Tree contains data extracted from the Bygdebok for Rødal Clerical District that was merged to create one inter-connected genealogy database. ADDED Jul 2014

Hordaland. Ulvik Clerical District. This Community Tree is the results of merging the data from 3 volumes of Bygdebok for the Ulvik Clerical District into one file. ADDED Jul 2014

Hordaland. Vossestrand Clerical District. This Community Tree contains data extracted from the Bygdebok for Vossestrand Clerical District that was merged to create one inter-connected genealogy database. ADDED Jul 2014

Oppland. Biri Clerical District. This database represents initial data from Biri Clerical District in Oppland County, Norway. It was extracted from volume 3 of the bygdebok for Biri Clerical District. Later we will add census data and church book data. Biri Clerical District is composed of two parishes, Biri Parish and Snertingdal Parish. Biri Clerical District is part of the Toten Region. ADDED Aug 2011

Oppland. Dovre Clerical District. This database represents the initial lineage-linked and sourced data from Dovre Clerical District in Oppland County, Norway. It is extracted from the four-volume bygdebok for the clerical district. The clerical district consists of only one parish also named Dovre. ADDED Nov 2012

Oppland. Etnedal Clerical District. This database represents initial genealogical data from the clerical district of Etnedal in Oppland County, Norway. The data was extracted from the three-volume bygdebok for Etnedal and is lineage-linked and sourced. Etnedal is composed of two parishes, Bruflat Parish and Nordre Etnedal Parish, and it is not part of a region. ADDED Oct 2013

Oppland. Gausdal Clelrical District. This Tree is the results of merging the Bygdebok data for Gausdal Clerical District. ADDED Jun 2014

Oppland. Lesja Clerical District. This database is the results of merging all of the data from three volumes of the Lesja Bygdebok. ADDED Jan 2014

Oppland. Lom Clerical District. This database is the lineage-linked extraction of the genealogical data from the four-volume bygdebok for Lom Clerical District in Oppland County. Lom Clerical District consists of three parishes: Lom, Bøverdal, and Garmo. The author has used -sson and -dotter endings on the patronymics. ADDED Sep 2012

Oppland. Nordre Land Clerical District. The genealogical data for this clerical district was extracted from volumes 8, 9, and 10 of the bygdebok for Land Region. Nordre Land Clerical District is composed of three parishes: Østsinni, Nordsinni, and Torpa. Land Region consists of two clerical districts: Søndre Land and Nordre Land. Søndre Land is already online, and eventually we will combine these two clerical districts to create the Land Region database. ADDED Jun 2012

Oppland. Østre Toten Clerical District. This database represents the first step in publishing genealogical data for the Østre Toten Clerical District in Oppland County, Norway. The data was captured from the bygdeboks for Østre Toten and is lineage linked. ADDED May 2012

Oppland. Skjaak Clerical District. This file contains the merged records of the Skjaak Aettebok (family book), since there is no bygdebok. Census and parish register extraction will be added at a later date. This database contains records for 11,903 individuals. ADDED Dec 2010

Oppland. Sør-Aurdal Clerical District. Norway project by FamilySearch International Family Reconstitution team to build community family trees for the several clerical districts of Norway. Extraction of data from the 4-volume bygdebook, plus census data from parish registers. UPDATED Mar 2011

Oppland. Søndre Land Clerical District. This database represents the initial step in publishing lineage-linked genealogical data for Søndre Land Clerical District in Oppland County Norway. The data comes from the two-volume bygdebok for the district. The author used an -ssøn ending for male patronymics; however, the extractor and those cleaning the data generally used an -sen ending for male patronymics. The books were unique in that there was genealogical data in the text as well as in descendancy charts at the end of each book. ADDED Mar 2012

Oppland. Sør-Fron Clerical District. This file is the results of merging the data from the Bygdebok, 1865 and 1900 Norway Census, and Christening records (from the International Genealogical Index) for the Sør-Fron Clerical District in Oppland County, Norway. The merged file contains 37,199 individuals and 11,513 marriages.ADDED Nov 2010

Oppland. Vang Clerical District. This database represents the initial presentation of genealogical data for Vang Clerical District in Oppland County extracted from the three-volume set of the bygdebok. Vang is one of the 5 clerical districts in Valdres Region. ADDED Aug 2012

Oppland. Vestre Slidre Clerical District. This is the initial step in publishing genealogical data for Vestre Slidre Clerical District in Oppland County, Norway. This data was extracted from the one-volume bygdebok for Vestre Slidre, and data from censuses and parish registers will be added later. Vestre Slidre is part of Valdres Region, and this data will eventually be merged with the data from the other clerical districts that are also part of that region to create a regional database. ADDED Jun 2011

Vest-Agder. Åseral Clerical District. This is data extracted from two volumes of Bygdebok that was merged together for the Åseral Clerical District. ADDED Dec 2013

Vest-Agder. Holum Clerical District. This Tree is the merged data from four volumes of Bygdebok data for the Holum Clerical District. ADDED Apr 2014

Vest-Agder. Mandal Clerical District. This tree contains the merged data from the two Bygdeboks for the Mandal Clerical District. ADDED Mar 2014

Oppland. Vestre Toten Clerical District. This database is the initial step in publishing genealogical data for Vestre Toten Clerical District. The data was extracted by missionaries and volunteers from the one-volume bygdebok for Vestre Toten. To this will be added extracted church book records and census records. UPDATED Jun 2012

Oppland. Østre Slidre Clerical District. This database represents initial data from Østre Slidre Clerical District in Oppland County, Norway. It is extracted from two bygdeboks for the clerical district. Later churchbook data and census data will be merged with it. Østre Slidre is one of the clerical districts of Valdres Region, and eventually will be merged with data from the other clerical districts of Valdres Region. ADDED Jun 2011

Østfold, Hvaler Clerical District. This database is the lineage-linked extraction of the two-volume bygdebok for Hvaler. Hvaler Clerical District consists of only one parish, which was historically called Hvaler as well. ADDED Sep 2012

Sogn og Fjordane. Bremanger Clerical District . This Community Tree is the results of merging the data from the two volumes of Bygdebok data for Bremanger. ADDED May 2014

Sogn og Fjordane. Førde Clerical District. This Tree is the results of merging the extracted data (names and life events) from the two volumes of Bygdebok for this Clerical District. ADDED May 2014

Sogn og Fjordane. Hyllestad Clerical District. Sogn og Fjordane. Hyllestad Clerical District. This database represents initial genealogical data from the clerical district of Hyllestad in Sogn og Fjordane County of Norway. The data was extracted from the two-volume bygdebok for Hyllestad and is lineage-linked and sourced. Hyllestad Clerical District consists of three parishes: Hyllestad, Bø, and Øn. Hyllestad Clerical District is one of five clerical districts in the region Sogn, Ytre. ADDED Dec 2012

Telemark. Kveiteseid Clerical District . Bygdebok data gathered and merged to create the Community Tree for Kveiteseid Clerical District. ADDED Feb 2014

Telemark. Nissedal Clerical District. This Tree contains the data from two volumes of Bygdebok for Nissedal Clerical District that have been extracted and merged into on Tree. ADDED Jul 2014

Vest-Agder. Fjotland Clerical District. This database represents initial genealogical data from the clerical district of Fjotland in Vest-Agder County of Norway. The data was extracted from the one-volume bygdebok for Fjotland and is lineage-linked and sourced. Fjotland Clerical District consists of only one parish, Fjotland Parish. Fjotland Clerical District is one of five clerical districts in the region Kvinesdal and Sirdal. ADDED Dec 2012

Vestfold. Lardal Clerical District. This database represents the first step in publishing genealogical data for the Lardal Clerical District in Vestfold County, Norway. The data was captured from the bygdeboks for Lardal and is lineage linked. ADDED May 2012

Vestfold. Tjølling Clerical District. The data in this database represents the initial step in publishing lineage-linked data for Tjølling Clerical District in Vestfold County. The data was extracted from the two volumes of the Tjølling bygdebok and represents 17,426 individuals. ADDED Dec 2011

 

 

Intervju med Willy Fredriksen: Slektsforsker, leder i DIS-Vestfold, redaktør av DIS-Vestfolds medlemsblad DIZ, foredragsholder

Første gang jeg var i kontakt med Willy, var digitalt. Han sendte meg en e-mail og spurte om han kunne får bruke intervjuet mitt av Anne Maie Sandhaug (som da var leder av DIS- Østfold). Jeg har siden da lest DIZ, som Willy er redaktør for, og har fått mye inspirasjon derifra. I april i år så møtte jeg Willy på DIS-Norge, Slekt og Datas Landsmøte i 2014. Han var faktisk min bordkavaler under middagen på kvelden. Det ble en hyggelig kveld med masse slektsforskerprat og litt annet prat. Willy er en en kunnskapsrik, utadvent, sosial og inspirerende person å være sammen med. Nedenfor er Willys svar på mitt intervju, og her er det noe å tenke over, noe å glede seg over, noe å bli inspirert av og noe å kose seg over. ENJOY!

Willy Fredriksen
Willy har arbeidet som ingeniør siden 1976, det skulle bli omlag 38 år det.
Han melde seg inn i DIS-Norge i 1997. Kom inn i styret i DIS-Vestfold som styremedlem 2003 til 2005. Satt som nestleder fra 2006 til 2009, da det var på tide med en liten pause. Pausen ble egentlig meget kort da han overtok som redaktør i medlemsbladet DIZ samme år. Den jobben har han fremdeles. Han gikk inn som nestleder igjen i 2011. I 2013 overtok han som leder i DIS-Vestfold.

Willy Fredriksen

Willy Fredriksen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Willy: Interessen for slektsforsking kom i tiden etter at min mor døde i 1997. Noen år før hadde hennes bror, i en alder av 83-84 år gitt ut to slekts hefter. Den første handlet hans mors familie og den andre som kom året etter handlet om familien på farens sin side. Da min mor gikk bort i 2007 ble jeg sittende å studere disse to heftene. De var jo skrevet av en mann i godt voksen alder uten noen som helst form for datamaskin eller internett. Kildene til onkel Hans hadde vært samtaler og brevskriving med fjerne slektninger, ut imponerende stykke arbeid. Han hadde også gjort et intervju med sin far Ole som jeg etter hvert fikk tilgang til av hans datter. Det var et par steder hvor det var litt vanskelig å følge slekts linjene i disse heftene. En kveld ble jeg sittende på jobben etter arbeidstid og begynte å tegne ned et slektstre ved hjelp av programmet Microstation. Da var det gjort, jeg var hekta på slekta. Jeg gikk på biblioteket for å sjekke noen opplysninger i de mikrofilmede kirkebøkene. Det tok ikke lang tid før jeg forstod at jeg måtte skaffe meg et dataprogram for å holde styr på opplysningene og ikke minst på kildene.
Ikke lenge etterpå oppdaget jeg at det skulle holdes en «Slektsforskerdag» på biblioteket i Tønsberg. Det hørtes spennende ut og det ble mitt første møte med DIS. Medlemskap i DIS-Norge ble et naturlig resultat av dagen. Jeg hadde også fått et tips om bruk av slekts program. Her bommet jeg nok litt, det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at programmet jeg hadde tatt i bruk hadde store mangler. Det ble derfor noen undersøkelser på hvilket program som ville gjøre jobben. Ved neste slektsforsker dag ble det holdt en demo av TMG, The Master Genealogist. Det ble programmet for meg. TMG har hatt en ledende stilling i slektsforsker kretser i 25 år. Ironisk nok kom det melding for et par uker siden om at videre utvikling av programmet legges ned og support utføres kun ut året. Ingenting varer evig, det lærer man jo raskt i slektsforsking. Nå blir det å se seg om etter et nytt program.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Ja, man oppdager meget raskt at slektsforskning ikke bare handler om datoer for født og døde, men i langt større grad om mennesker. Hvem var de, hvordan hadde de det og hvordan var de som mennesker.

Vi har sikkert alle våre forskjellige måter å angripe vår slekts forskning på. De fleste starter jo med dette i en fase av livet hvor de fleste av våre nære aner har godt bort. Da jeg begynte ble det min far som ble plaget med mine slektsforsknings spørsmål. For å stille spørsmål så må man først ha noe informasjon, derfor kommer det alltid nye spørsmål opp som følge av innhentet informasjon. Jeg oppdaget at da jeg stilte spørsmål til min far, så var det ofte at han ikke husket noe som kunne gi svar på mitt spørsmål. Men neste gang vi snakket sammen så kom svaret. Det måtte bare litt tid til for å få hentet fram gammel informasjon.
Det viktigste er som alle slektsforskere vet, snakk men de gamle så raskt som mulig, mens de fremdeles er her. Og ikke spør bare en gang, men gå tilbake litt senere og mye informasjon vil da ganske sikkert ha kommet opp til overflaten.
I tillegg til å snakke med mennesker så er det selvsagt det å grave i arkiver som både kan være tidkrevende og spennende. Kirkebøker og folketellinger er gjerne de første skriftlige kildene vi tar i bruk. Men andre kilder som skifter, rettsprotokoller, lensmanns protokoller, branntakster, grunnboka og mange flere gjør jo denne hobbyen vår så utrolig spennende.
Når vi så har funnet fram og bearbeidet endel informasjon, så er det på tide å besøke de stedene hvor forfedrene har bodd og levd. Det å kunne gå de samme, ofte gjengrodde stier som mine aner har gått, sitte på den steinen som tippoldefar satt på som guttunge og se de gamle hustuftene hvor mine aner levde og døde, det er noe av det fineste jeg har opplevd i min slektsforsking.

Det å snakke med de eldste i familien er viktig. De sitter på mye informasjon som det vil være vanskelig å få tak i på annen måte en ved en samtale. Ta gjerne et lydopptak av samtalene. Bilder er også en viktig del av slektsforskingen. Få navn på personene i bildet. Notere steder og årstall. Derfor er det stor fordel å komme i gang med slektsforskning i ung alder, da vi har mange av våre besteforeldre i live.
Skiftemateriell gir mye informasjon, spesielt om familieforhold. I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes utallige interessante opplysninger i kommunearkiver, bygdebøker, aviser osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?

Jeg vokste opp i andre etasje i huset til min mors foreldre. Ole og Oline som i 1914 flyttet fra Sjernarøy i Rogaland til Ilestad, i Andebu, Vestfold. Her ble de boende bare et år før de flyttet til Bugården på Nøtterøy. Oline var gråhåret og litt streng syntes jeg, men det var nok fordi jeg selv var en guttunge som var høyt og lavt og trengte noen korreksjoner av og til. Ole var tunghørt og hadde bart. Han hadde bodd 20 år i Amerika. Tenk om jeg hadde kunnet tatt et intervju med ham i dag, det hadde vært fint det. Ole ble 102 år gammel.

På min fars side hadde jeg også begge besteforeldrene. Anna og Arthur bodde i Tronheimsveien i Oslo. Dit hadde de flyttet rundt 1938, fra Kjølberg i Borge. Som liten hadde jeg tannregulering og tannlegen som ordnet med det holdt til i Oslo. Det ble alltid besøk hos bestemor og bestefar i Oslo når denne tannlegen skulle besøkes.  Om sommeren flyttet de ut fra Oslo og bodde i bryggerhuset på Kjølberg. Eldste sønnen Arne hadde tatt over huset. Jeg tilbrakte derfor mang en sommer på Kjølberg.
Det genealogiske landskap forandrer seg raskt.

Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg føler at vi står ved et veiskille når det gjelder databruk for slektsforsking. Vi lagrer mer og mer data “oppe i skyene” og det er bra. Vi har gått gjennom en fase med stasjonære datamaskiner, så bærbare. Noen av oss har brukt begge deler med påfølgende problemer rundt synkronisering av våre data. Nå sitter vi også med nettbrett. De kjente og dominerende slektsprogrammene følger ikke helt med på denne utviklingen. Typisk så har nå det beste programmet, TMG fått problemer og er besluttet lagt ned. De har benyttet en utdatert Microsoft database og hatt problemer med å tilpasse seg Microsofts siste operativsystemer, spesielt win8. De har heller ikke klart å levere en programvare som fungerte når man la sin database opp i skyene.
Ingen av disse leverandørene av programvare har sett at nettbrett har kommet for fullt og er i ferd med å erstatte pc-bruken. Det er nettbrettet vi tar med ut på tur. Jeg har til gode at se et godt slektsprogram fungere med Android som plattform. Jeg tenker at programvare leverandørene sover i timen. Det er mulig at de tror Ipads og Anroid pads vil forsvinne. Jeg tror de har kommet for å bli. Jeg venter bare på en smart fyr kommer med et rykende ferskt Android/Ipad slekts program som gir oss mulighet til å bruke nettbrett og smartphones hvor vi en er i verden.
Det jeg er noe engstelig for er de nettbaserte løsningene for å organisere sin slektsforskning. De systemene kan gi altfor mange lettvinte muligheter til å koble seg på andre personers slektsforskning, som kanskje ikke har samme kravet til kildehenvisninger som vi ønsker å ha i DIS-Norge. Velger man å bruke en nettbasert løsning, bør man allikevel ha sin slekts database lokalt og eksporter heller ut informasjon på nettet en gang i blant.
Man vet aldri når en eier av en nettbasert tjeneste legger ned, går konkurs eller blir kjøpt opp. Et godt eksempel var Fotoknutsen i Bergen son for en tid siden gikk konkurs. Her hadde tusenvis av nordmenn lagret sinebilder. Bare flaks gjorde at det kom inn en ny eier og at den nye eieren valgte å opprettholde denne lagrings tjenesten slik at man ikke mistet alle sine bilder.

Lagring av bilder og slektsinformasjon oppe i skyene er fint, men man bør alikevel ha en sikkerhetskopi i skuffen hjemme eller på jobben.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
DIS-Norge burde arbeide langt sterkere for å få slektsforsking inn i skolen. For eksempel som en del av historie undervisningen, eller som et av flere valgfag. Ungdom er nysgjerrige vesener og de har som oftest den fordelen at de har foreldre og besteforeldre tilgjengelig for utspørring.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Min oldefar Fredrik Johannesen er årsaken til at jeg har Fredriksen som etternavn. Da jeg begynnte å lete rundt i slekta fikk jeg vite at Fredrik “kom fra Sverige”.
Det kunne min far fortelle. Han husket også at Fredrik hadde giftet seg med Anette i Tune kirke i 1880. Men ingen kunne fortelle meg hvor i Sverige han kom fra. Kirkeboken for Tune ble sjekket og det stod det at Anette og Fredrik hadde giftet seg i 1880. Det stod også et stedsnavn i rubrikken fødested. Men jeg klarte ikke å tyde det. Det ble besøk på Riksarkivet for å se i den orginale kirkeboken. Selv med bedre trente øyne enn det jeg hadde, var det ingen som kunne tolke dette stedsnavnet. Muligens begynte navnet på en “H”. I kirkeboken stod det at Fredrik var født i 1850, arbeidet som matros og bodde på Glemmen. Tiden gikk, jeg gjorde noen forsøk på å lese meg igjennom endel kirkebøker på den svenske siden av grensen, men til ingen nytte.
En dag kom det en tanke flyende forbi. Fredrik bodde på Glemmen da han giftet seg med Anette i 1880. Kanskje han hadde bodd på Glemmen i 1875? Da var det jo folketelling og kanskje kunne jeg finne ham der?
Joda, i folketellingen er finner jeg en Fredrik Johannesen. Riktignok født i 1851. Men ett år fra eller til en man jo vandt med i slektsforskingen. Denne Fredrik var sønn i familien og født i «Renlanda, Sv». Husmor var Anne E. Thorsteinsdtr. fra “Sanne, Sv.”, husfader Mathis Petersen fra “Renlanda, Sv.”, og en sønn, August Mathisen fra “Renlands, Sv”.
Det stemte jo ikke helt at de to sønnene hadde forskjellige etternavn, men man giftet seg jo opp igjen ganske raskt dersom ektefellen falt ifra.
Så ble det søk i en kartbok for Sverige som jeg fandt på biblioteket. Ingen steder i registeret som het Renlanda. Men Sanne var det flere av. Det første stedet jeg fant fram på kartet lå i Bohuslen. helt inne på grensen til Ælfsborg.
Og der, rett innenfor grensen til Ælfsborg ser jeg navnet Rännelanda. Her var jeg kanskje på sporet av noe. Så plutselig ser jeg et annet navn som lå 3-4 kilometer bortenfor Rännelanda. Stedet var Høgseter. Ja, det var navnet jeg ikke hadde klart å tyde i kirkeboken. Selv uten å ha kirkeboken tilgjengelig var jeg helt sikker på at Høgseter var stedsnavnet jeg ikke hadde klart å lese i kirkeboken.

Gåten var løst. Videre søk i de svenske husforhørslengdene kunne fortelle at Fredrik var født på et lite sted som het Brobacken under gården Lycke i Rännelanda sokn. Johannes, far til Fredrik døde to år etter at han var født og moren giftet seg opp igjen med Mathis Petersen. Fredrik hadde reist til Norge i 1868 og resten av familien hadde kommet etter et par år senere.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville fulgt min bestefar Ole sine spor i Amerika. Jeg vet at han arbeidet som gårdsgutt i Lee County, Illinois fra han reiste over i 1888 til han reiste hjem for å hilse på sine foreldre i 1900. Da han senere på året reiste tilbake gikk ferden til staten Washington. Jeg vet at han arbeidet som snekker i San Franciso etter jorskjelvet, men hvor han ellers var til han reiste hjem i 1911 er ukjent. Det ville vært min slektsreise.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Meld deg inn i DIS-Norge. Lær av andre og la andre ta del i din kunnskap. bruk datamaskinen til å ta vare på og organisere alle dine opplysninger. Husk kildekritikk. En kilde er ingen kilde. Ikke stol på kun en kilde, få den verifisert av andre kilder også.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Fortell om den slekstforsking du allerede har gjort. Fortell at det du samler inn vil være tilgjengelig for hele slekten og at du håper på at nettopp de du nå snakker med vil være med på å gjøre historien så komplett som mulig. Husk også på at det kan være historier som noen i slekten ikke ønsker skal komme ut til offentligheten. Det må respkteres men det er alikevel viktig å ta vare på disse historiene for fremtiden.
  • For å starte med slektsforskning?
    Besøk de slektningene du har som fremdeles lever. Snakk med dem og noter eller ta lydoptak av samtalen. (naturligvis etter avtale med den du snakker med). Når du har bearbeidet disse opplysningene, så gå tilbake fordi da har du fått informasjon til å stille nye spørsmål, og vedkommende har funnet fram flere svar de de tidligere spørsmålene du har stillt.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 4 – Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?

Da er sommeren over definitivt for denne gang. For en herlig sommer! Så da er det på tide å skrive mer om hva som sto i dagboknotatene til Adolf (Det tar litt tid å gå gjennom og skrive av og finne bilder – derfor har jeg tatt litt sommerferie fra dagboknotatene). Fasinerende synes jeg å få litt innblikk i et liv levd for over 120 år siden. Da jeg fikk almanakkene med dagboknotatene til Adolf og satt meg ned for å lese alle, slo det meg at han var ganske opptatt av hus- og bybranner.

Adolf nevner en bybrann i 1892 også andre mindre branner, og ikke minst skriver han mange sider om brannen i Ålesund. (Kommer i et senere blogginnlegg).

Men før jeg skriver hva Adolf skrev om bybrannen i Ålesund så vil jeg skrive litt om grunnen til hvorfor Adolf var så interessert i branner. Igjen var det leseren Gunn Gjervoldstad i DIS-Kristiansand som skrev en e-mail og videreformidlet dokumenter og informasjon.

Bybrann i Kristiansand i 1892

Jeg fant også følgende i fra dagboknotatene til Adolf om bybrannen i Kristiansand i 1892:

Utdrag fra dagboknotatene til Adolf

Utdrag fra dagboknotatene til Adolf

Fredagen den 8 Juli 1892 om Eftermiddagen Kl. 3 udbröd Ildebrand i Glasmagasinet eller i Kjibrand (?) Rasmussens Gaard paa Hjörnet af Markensgade og Dronningens Gade. Paa Grund af Storm greb Ilden om sig saa hustig at Brandveseevet intet kunde undrette. Ilden rasede saaledes at den intet sparede af Dronningens, Kongensgade og Østre Strandgade ligeifra Vestre-Strandgade til Elven. Ligesaa Toldbugaden paa dens hele söndre Side og den nordre Side til Hjörnet

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Dere kan lese mer om bybrannen i Kristiansand i 1892 på Digitalt fortalt. Adolf skriver ikke at han ble rammet selv, men det står senere at;

Den 23 august flyttede vi fra övre Stray og ind til Engesland hvor vi fik et Værelse til Gaarden til Soveværelse efter at haave været paa Stray fra 9 Juli (dvs dagen etter brannen).

Ut i fra dagboknotatet over og samt at Adolf måtte bygge opp huset sitt igjen, viser at han ble rammet av brannen. Adolf begynte ganske raskt å bygge opp huset sitt igjen. Han var opptatt av at det var så likt som mulig det gamle trehuset. Gunn Gjervoldstad fant også en link til eiendomsmappen til Østre Strandgate 29, som omhandler oppbyggingen av huset. Akkurat dette synes jeg var veldig artig siden jeg selv jobber i Virksomhet teknisk og håndterer til stadig eiendomsmapper.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Huset ble bygget opp igjen i mur og under er et bilde i fra huset slik det så ut i 1915. Østre Strandgate nr. 29 er huset som er delvis skjult bak trærne i bakgrunnen. Bildet er det Gunn Gjervoldstad som også har skaffet til veie.

Bildet er fra Østre Strandgt i Kristiansand ca 1915 Nr 27 og 29 i bakgrunnen

Bildet er fra Østre Strandgt i Kristiansand ca 1915 Nr 27 og 29 i bakgrunnen

I sommer da vi var på slektsforskertur til Kristiansand og omegn, dro vi til huset til Adolf. Det var litt vanskelig å få bilde av hele huset da det var bygninger på begge siden av gaten nå, men her står jeg utenfor Østre Strangate 29. Jeg gikk inn og gjennom huset (advokatkontor der nå) og fikk sett bakgården også. Det var ikke noe hage der nå som kunne ha hatt en minnesmerke over Adolfs kone Sofie.Ballkongen over døren er der fremdeles. Den kan sees på bildet over i fra 1915.

Østre Strandgate 29 - sommer 2014

Østre Strandgate 29 – sommer 2014

Jeg har snakket med folk som har opplevd brann i sitt eget hjem, og det gjør uutslettelig inntrykk på dem, så det var ikke noe rart at Adolf var så opptatt av branner. Det som er interessant er at han skriver ikke så mye om brannen som rammet han selv, men om bybrannen i Ålesund i 1904 skriver han hele 9 sider i almanakken sin. Mange interessante detaljer om bl.a en kobberkjele som kunne innholde mat til 1000 mennesker?? Det blir vel neste blogginnlegge om disse dagboknotatene.

__________________________________________

Her kan du lese de andre innleggene om dagboknotatene til Adolf.

Del 1
Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden
Etter dette innlegget fikk jeg hjelp fra lesere til å finne etterkommere, og jammen fikk jeg gjennom en leser kontakt med tippoldebarnet til han som skrev almanakkene. I dette blogginnlegget skrev jeg også om bryllupet til den eneste barnet til dagbokskriveren.

Del 2
Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!
Etter å ha opprette kontakt med tippoldebarnet, fikk jeg vite om familieskatter som hadde med adolf som skrev disse dagboknotatene og hans familie. I dette blogginnlegget er det avskrift av dagbokene om barnabarna til skribenten.

Del 3
Dagboknotatene fra 1890-1909 del 3 – Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne
Tenk at det fantes et maleri av dagbokskriveren Adolf Carlsens kone Sofie Møller. Det er helt utrolig flott alt det som er kommmet frem fra denne historien. I dette blogginnlegget er det avskrift om hva Adolf skriver om sin kone.