Mobilapp for Legacy – både Adroid og iPad/iPhone

Legacyfilene dine på nettbrettet ditt og på mobilen din

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Legacy Family Tree har samarbeidet med TelGen Limited om å lage en App for iPhone, iPod Touch, iPad or Android. Appen heter Families. Lagcy familiefiler kan enkelt overføres fra PC til nettbrett eller mobil, og kan sees på, legge til, redigeres og forandres på usansett hvor du er, står det i beskrivelsen.

Funksjoner for Families – appen for Legacy

Mobil og nettbrett m appVidere står det at Families har følgende funksjoner:

  • Flere familiefiler
  • Nye familiefiler kan lages
  • Familie visning, anevisning, etterkommervisning og tidslinje
  • Indeks, søk etter fornavn, etternavn eller RIN-nr.
  • Hendelse
  • Gjøreliste
  • Kilder
  • Stedet, adresser med gelocation via Google Maps
  • Alternative navn
  • Bilder, inkludert mulighet til å legge til bilde fra kamera eller fotoalbum
  • Dokumenter, audio- og videofiler
  • Bokmerker
  • Portrett og landskapsvisning
  • Støtte til full skjerm for iPad
  • Støtter Legacy filversjon 6,7 og 8

Families bruker en svært effektiv database-implementering slik at store filer med opp til 300.000 individer kan lasts inn og redigeres på vanlig måte. (Så bra!!!)

Families krever et ledsagende (gratis) program, Families Sync, som installeres på PC-en din for å overføre familiefiler til og fra nettbrett og mobil. Families Sync nedlasting for Android og iPad/iPhone kan du finne her.

Hvordan gikk det når jeg lastet ned Families og synkroniserte med Legacy

Dette har jeg ventet på så lenge (selv om jeg så at denne appen hadde eksistert en stund – fant jeg ikke den før nå). Nesten for godt til å være sant. Så da kjøpte jeg appen Family. Jeg betalte kr. 81, 59 og det synes jeg den ville være verdt om alle funksjonene som står over fungerer.

Jeg gikk på Play Butikk og søkte på: Families TelGen

Søk på Nett butikk/ Play butikk

Søk på Nett butikk/ Play butikk

Jeg trykket så på appen som er vist over, og trykket på betaling kr. 81,59.

Her er den ferdig nedlastet ned på nettbrettet mitt

Her er den ferdig nedlastet ned på nettbrettet mitt

Jeg lastet den først ned på mobilen min så gikk jeg på nettbrettet på Play Butikk og lastet den ned der også. Jeg trengte ikke å betale en gang til da jeg har synkronisert PC, mobil og nettbrett. Når jeg nå åpnet appen var det inkludert et eksempel på en familiefil. Det var familien Kennedy. Den kan senere slettes. For å sykronisere Legacyfilen(e) dine må hjelpeprogrammet Families Sync lastes ned (download).

Bilde2

Det gikk ikke an å bare trykke Kjør hos meg så jeg trykket på Lagre og da fungerte det. Du kan lagre installeringsfilen hvor du vil på PC-en din, men jeg gjorde det på skrivebordet (desktoppen).

Ikonet for FamilySyncSetup

Ikonet for FamilySyncSetup

Jeg trykket så på ikonet FamilySyncSetup for å i installere Families Sync og fikk så opp bildet under.

Hvor skulle jeg lagre filen Familys Sync?

Hvor skulle jeg lagre filen Familys Sync?

Jeg ble litt usikker her pga. av overskriften. Skulle jeg lagre den sammen med Legacy-filene mine? Jeg fant ut i ettertid at det er det samme hvor jeg lagret det. Skrivebordet er bra for å få raskt tak i filen, fordi Families Sync må/kan brukes hver gang man har gjort forandringer på slektsfilen enten på PC eller på mobil eller nettbrett hvis du vil ha alle oppdatert hele tiden. Det går ikke automatisk (jeg har i alle fall ikke funnet ut det). Ønsker at det skal bli det en gang.

Velg hvilken type nettbrett eller mobil du har.

Velg hvilken type nettbrett eller mobil du har.

Jeg har Android, så jeg haket av for det og trykket OK.

Jeg bruker WiFi for å synkronisere

Jeg bruker Wi-Fi for å synkronisere

Bildet over viser de valgmulighetene man har for å overføre Legacyfilene. Write Family File to Device betyr at man skal overføre filene fra PC til mobil eller nettbrett (Device). Jeg tror at det enkleste er å overføre med Wi-Fi så det trykket jeg på. Så måtte jeg få adressen til mobilen (eller nettbrette – det er det samme).

Bruk mobilen for å finne "adressen til mobilen"

Bruk mobilen for å finne «adressen til mobilen»

Adressen til mobilen fikk jeg ved å være inn i Families-appen, og trykke (1) på menyknappen (som ligger nede på mobilrammen min). Så valgte jeg Sync using Wi-Fi .

Adressen til min mobil er et nr. Jeg har valgt å sladde deler av mitt nr.

Adressen til min mobil er et nr. Jeg har valgt å sladde deler av mitt nr.

Bildet over kom da opp med et nr. som er adressen til min mobil. Hele dette nr. la jeg inn i Families Sync på PC-en min.

Her er min mobils "adresse" lagt inn i Families Sync

Her er min mobils «adresse» lagt inn i Families Sync

Jeg trykket først på Locate Device by Address og fikk opp den lilla rammen som jeg fylte adressen (tallene) fra mobilen. De siste 4 snifferne lå allerede inne. Så trykket jeg OK.

Her har Families Sync funnet Families på mobilen min

Her har Families Sync funnet Families på mobilen min

På bildet over vises det at Families Sync som er programmet på PC-en min har fått kontakt med min mobil hvor det nå kun ligger filen Kennedy. Trykk så på nr. 1 og nr. 2 som vist på bildet over.

Ferdig synkronisert - eller egentlig lastet over.

Ferdig synkronisert – eller egentlig lastet over.

Nå ligger det to filer på mobilen min Cathrines Slekt som er min Legacy-fil med alle mine slektsopplysninger og eksempelfilen Kennedy Family (som jeg slettet på mobilen min).

Her er da Legacy-filen min inne på mobilen min. Her er det plass til flere slektsfiler.

Her er da Legacy-filen min inne på mobilen min. Her er det plass til flere slektsfiler.

20141030_003940

Anevisning – Pedigree View

20141030_004232

Familievisning – Family View

Det eneste jeg kan se nå, som ikke er så brukervennlig, er at synkroniseringen rett til Legacyfilen min på PC og mellom nettbrett og mobil ikke går automatisk, men må gjøres manuelt hver gang man har forandret noe. Men uansett så kan jeg nå ha med meg Legacyfilene mine med all opplysning som jeg har der ( t.o.m. bilde) hvor som helst på en enkel og lett måte. Da er det verdt for meg å synkronisere manuelt. Denne kommer til å bli brukt.

Bruker noen av dere leserne Families-appen for Legacy og hva synes dere om den?

Neste blogginnlegg skal jeg vise mer om hvordan Families – appen virker og hvordan å synkroniser begge veier når man har gjort forandringer på ett sted.

Ett år med slektsblogging

Tusen takk

Prøvde meg på den nye appen med gotsik skrift

Prøvde meg på den nye appen med gotsik skrift

Det er nå ett år siden jeg startet med denne slektsbloggen og jeg tenkte jeg skulle oppsummere litt fakta. Men først av alt vil jeg bar takke alle leserne mine for alle kommentarer, innspill, bidrag og ikke minst alle de nye slektsforskerne jeg har blitt kjent med og slektninger jeg har fått mer kontakt med. Uten dere så hadde det ikke vært det samme å blogge.

Hvor mange besøk: 33.000

Fra hvor: Alle verdensdeler; Utenom Norge så er de fleste i fra USA, så Sverige, Danmark og Canada

Første blogginnlegg: 16 oktober 2013

Antall publiserte blogginnlegg: 127

Antall publiserte blogginnlegg per uke: 2,44

Antall videreformidlede lenker fra mine sider: ca 5400

De mest besøkte innlegg/sider:

  1. Oversikt over søkbare billedbaser med historiske fotografier
  2. Søkbare bygdebøker
  3. 18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel
  4. 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning
  5. 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet
  6. Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker (Morsom betrakning over det å leve med og være en slektsforsker)

 Intervju med en slektsforsker - de 2 mest leste:

  1. Intervju med Odd Marthinsen: Slektsforsker, DIS-leder, foredragsholder, redaktør og skribent
  2. Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norun Lillian Klettum

De mest leste av mine familiehistorier:

  1. Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?
  2. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier
  3. Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte
  4. På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Hvor mange nye slektninger har jeg funnet gjennom slektsbloggen:
Jeg har funnet to nye linjer gjennom å blogge. To linjer jeg har stått fast på i flere år. Den ene fant jeg gjennom å lage en oversikt for meg selv (nr. 1) den andre var en tremenning av meg som fant etter å ha begynt å lese på bloggen min (nr. 2).

  1. Hva er min forfedre – poengsum?
  2. Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Det har vært et lærerikt, morsomt, spennende, inspirerende, utvidende slektsbloggår. Igjen takk til alle venner, familie og lesere.

Ukens slektsskatt – oldemors stettefat som ble lampe

Er oldefars stettefat lagd i Ålesund?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På mitt spisebord har jeg et gammelt stettefat som kommer i fra min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg 1870-1927 sin familie. Jeg bare elsker å omgi meg med ting som betyr noe. Siden dette har vært i familien i generasjoner så blir jeg så glad når jeg kan se på det hver dag. Oldemor Anna Sophie ble født i Ålesund og bodde der det meste av sitt voksne liv. Derfor så lurer jeg på om dette stettefatet er lagd i Ålesund. Er det noen som vet noe om det? Det er nok i fra 1930-årene (men kan være før det også).

Oldefars stettefat

Oldefars stettefat

Glass-skålen på toppen lå i mange år i skjenken til mormor og bestefar (som jeg eier nå) med hemmelige saker i, fordi slike fat var ikke moderne på 1950 og 1960-tallet. Da lagde de en lampefot av stettefoten istedenfor. De hadde en beige lampeskjerm med mørk lilla fløyelskanter. Lekkert!

Foten på oldefars stettefat med hull til lampeledning

Foten på oldefars stettefat med hull til lampeledning

Hvis du ser godt på bildet over så er det boret et hull nesten nederst på foten til ledningen. Mor sier nå at vi hadde ikke forstand på hva som var fint og at det er nesten helligbrøde å ødelegge dette fine fatet. Men jeg synes det da har fått en levd historie, so gjør dette stettefatet mer interessant.

Jeg er veldig glad i dette fatet nettopp fordi det har vært i mitt liv så lenge jeg kan huske, fordi det tilhørte noen av mine forfedre som jeg ikke har møtt og fordi det sto som lampe hjemme hos mormor og bestefar, og stettefat nå hos meg. Jeg liker å omgi meg med slektsting.

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Robuste barn og familiehistorie

For noen dager siden kom jeg over en utrolig interessant artikkel om barn og familiehistorie. Den viser sammenhengen mellom familiehistorier og et barns robusthet. Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare finne ut mer om emnet.

Det jeg fant ut har jeg prøvd å samle i en lite resymé på denne bloggen og resten kan du lese om i kildene som står nederst.

Familiemiddag 1947 - min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Familiemiddag 1947 – min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Barn som vet mye om sin familie ser ut til å greie seg bedre når de møter utfordringer/vanskeligheter.

I løpet av de siste 10 årene har Marshall Duke, en psykolog fra Emeroy University, utforsket verdien av familiehistorie i livene til barn. Han utviklet en liste med 20 spørsmål som « Vet du hvor foreldrene dine møttes?» «Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på?» og «Vet du noen av de jobbene dine foreldre hadde som ung?». Duke fant ut at jo høyrer poengsum barn hadde på denne familiehistorie-testen, jo høyrere poengsum hadde de på mål av selvtillit og på selvkontroll og jo lavere på bl.a. angst

Duke til og med undersøkte barn som opplevde terroristangrepet på USA, 11. september 2001. Selv i et slikt ekstremt tilfelle, synes kunnskap om familiehistorie å indikere hvor robuste/motstandsdyktige barna var i månedene som fulgte. Duke forklarte at det er ikke nødvendigvis alle fakta om familien som gir barna disse egenskapene, med det at hvis barn kan svare på disse spørsmålene, betyr det vanligvis at de har en sterk tilhørighet med mødre og bestemødre (studiene viste at det var mødre og bestemødre som først og fremst førte dette videre til barna, men jeg husker godt min bestefars historier og hvor knyttet jeg var til ham også), og at en god del tid hadde blitt brukt til å kommunisere under familiemiddager og familieferier. Alle historiene i en familie samler seg sammen til hva Duke kaller et intergenerational (mellom generasjonene) selvbilde, som han forbinder med personlig styrke. Disse barna vet at de tilhører noe som er større enn de selv.

Så hvis du ønsker å ha en familie som trives gjennom generasjonene, inviter de eldre sammen med de yngere, snakk sammen  og fortell familiehistorie både om de selv og andre. Finnes det ikke noen eldre igjen så holder det med deg. Har du ikke barn – snakke med noen tantebarn. Inviter de hjem, på ferie eller skap nye tradisjoner.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 2 fra venstre.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, bestefar, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 3 fra venstre. Praten gikk og historiene fløt. Dette gav meg en forankring og jeg tror at dette har styrket meg på en måte som jeg kanskje først forstår nå.

De 20 spørsmålene

Nedenfor er de 20 spørsmålene som ble brukt i undersøkelsen:

Vær så snill å besvar følgende spørsmål ved å sirkle inn J for JA og N for Nei. Selv om du vet informasjonen vi spør om skal du ikke skrive det ned.

  1. Vet du hvor dine foreldre møttes? J N
  2. Vet du hvor din mor vokste opp? J N
  3. Vet du hvor din far vokste opp? J N
  4. Vet du hvor noen av dine besteforeldre vokste opp? J N
  5. Vet du hvordan noen av dine besteforeldre møttes? J N
  6. Vet du hvor dine foreldre ble gift? J N
  7. Vet du hva som skjedde da du ble født? J N
  8. Vet du hvorfor du fikk det navnet du har? J N
  9. Vet du noen om hva som skjedde da din bror eller søster ble født? J N
  10. Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på? J N
  11. Vet du hvilken person i familien du har dine fakter og ansiktsuttrykk i fra?
  12. Vet du om noen sykdommer og skader som foreldrene dine opplevde som yngre? J N
  13. Vet du noen av de lærdommene dine foreldre lærte fra gode eller dårlige opplevelser? J N
  14. Vet du om noen ting som skjedde med din mor eller far da de gikk på skolen? J N
  15. Vet du om din families nasjonale bakgrunn (som om de var norske, nederlandske, skotske, tyske osv)? J N
  16. Vet du om noen av jobbene dine foreldre hadde da de var unge? J N
  17. Vet du om noen av foreldrene dine fikk noen priser da de var unge? J N
  18. Vet du navnet på skolen din mor gikk på? J N
  19. Vet du navnet på skolen din far gikk på? J N
  20. Vet du om en av dine slektninger som hadde et ansikt som “frøs fast” Ii en sur posisjon fordi han eller hun ikke smilte nok? Y N

Jeg lo godt da jeg leste det siste spørsmålet, men det viste seg at 15 % hadde svart ja. Det var visst ikke så viktig hva av detaljer som blir husket av familiehistorier. Flere i samme familie kan huske historien forskjellige. Det var det at historien ble en del av de, som var det viktige i denne sammenheng. (Ellers så er det jo veldig viktig for og slektsforskere å få skrevet ned familiehistoriene og sjekke kilder for å finne ut hva som egentlig skjedde)

Kilder:

Duke, M.P., Lazarus, A., & Fivush, R. (2008):  Knowledge of family history as a clinically useful index of psychological well-being and prognosis: A brief report. Psychotherapy Theory, Research, Practice, Training, 45, 268-272.

Duke, Marshall P. (2013): «The Stories That Bind Us»: What Are the Twenty Questions?, published 23. March 2013 in the Huffington Post.

Feiler, Bruce (2013): “The Secrets of Happy Families: How to Improve Your Morning, Rethink Family Dinner, Fight Smart, Go Out and Play, and Much More.”

Feiler, Bruce (2013): «The Stories That Bind Us», published in New York Times 15. March 2013

 

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

Ønskeliste oktober 2014Har noen sett filmen the Bucket List? «(Nå eller aldrig» heter filmen på norsk). Det er en morsom og tankevekkende film om to personer (Jack Nicholson og Morgan Freeman) som alvorlig syke med kreft rømmer fra kreftavdelingen og drar på en rundreise med en ønskeliste med ting de skal gjøre/oppleve før de dør. Har vi som slektsforskere en slik ønske/gjøreliste? Jeg har i alle fall.

GENALOGISK UTFORDRING

Randy Seaver har en blogg hvor han hver lørdag gir morsomme utfordringer til oss slektsforskere. Her kan du se en annen utfordring han gav som jeg har skrevet om før: Hva er min forfedre – poengsum?

Utfordringen nedenfor ble gitt av Seaver 16.08.2014 og handler nettopp om en slik genealogisk ønskeliste:

Hva er din genealogiske «Bucket-list»?

  1. (F.eks.) Hva slags slektsforskersteder ønsker du å besøke? Er det andre slektsforskere du ønsker å møte og dele med (erfaringer, lærdom eller slektsforskning)? Hva ønsker du å oppnå med din slektsforskning? Skriv ned minst tre ting – eller flere hvis du vil?
  2. Skriv dette i et blogginnlegg, i en kommenter (her på under denne bloggen) eller som en kommentar på FaceBook eller Google+.

Min genealogiske Bucket- liste:

  1. Jeg kunne tenkt meg å reise til Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover for å finne ut mer av opphavet til min Martens-slekt (min Martens-slekt er ikke den samme som den store Martens-slekten som mange stammer fra her i Norge. Vi er en mindre gren).
  2. Jeg kunne også tenkt meg å dra til Shanghai for å prøve og finne ut hva som skjedde med konene til min grandonkel Klemet og da kommer jeg til mitt neste ønske og det er å skrive historien om onkel Klemet (her har jeg så mye stoff og er så godt i gang – så den blir nok ferdig om ikke lenge)
  3. Jeg ønsker meg virkelig mer utdannelse i historie og slektforskning. (Det lite (les- ingen ting) å velge mellom på våre skoler og universitet i Norge når det gjelder slektsforskning)
  4. Jeg skulle så gjerne finne fødselen til min tipp-tippoldemor Christiane Oline Martinus (1822-1881) Jeg har hatt to personer jeg har lett etter i over 30 år. Den ene ble «funnet» av min tremenning i fjor (hipp, hurra for henne) – her kan du lese om hvordan det skjedde. Så nå er det bare Christiane igjen.
  5. Jeg ønsker å skrive bok om en av mine forfedres, deres 7 døtre og dere etterkommere. Det er bare tid og enorm etterkommerforskning som akkurat nå stopper meg. Men jeg har begynt.
  6. Jeg ønsker at alle de uidentifiserte personene jeg har på bilde i fra ca 1890- 1920-årene fra Ålesundslekten min kunne bli identifisert. (Jeg har som mål å legge ut alle på bloggen min her.)

Egentlig litt fint å få gjøre en slik utfordring, fordi noen disse ønskene kan gjøres om til mål  – og mål er mer handlingsrettet.

Hvordan er din genealogiske ønskeliste eller Bucket-liste?
Skriv gjerne i i kommentarfeltet under eller lag et eget blogginnlegg med link i kommentarfeltet under.

 

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

Trenger å vite - genealogiPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Da jeg begynte å føre slekten min inn på PC, var det visse praktiske og metodiske tinge jeg skulle ønske jeg visste eller hadde bestem meg for på forhånd. Derfor er det blitt litt av hvert når det gjaldt skrivemåter, kilder, stedsnavn osv. i min slektsdatabase. Heldigvis var det visse ting jeg hadde bestem meg for på forhånd, men ellers så prøver jeg å rydde og strømlinje min slektsforskning til det jeg nå har bestem meg for. Dette tar veldig lang tid og det er ikke sikkert jeg kommer i mål heller.

Bestem deg på forhånd

Derfor råder jeg alle som skal begynne med slektsforskning eller som nettopp har begynt, til å bestemme seg for en del ting på forhånd. Uansett om du har holdt på en stund (slik som jeg hadde gjort), kan du fremdeles gjøre en del bestemmelser og endringer. Nedenfor har jeg satt opp en del punkter som bør tenke gjennom på forhånd før du starter på slektsforskningen din eller før du begynner å føre inn slektsforskningen din i et slektsprogram. Disse bestemmelsene er også veldig viktige hvis du f.eks. skal skrive en slektsbok en gang. Disse rådene er bare føringer i tråd med god slektsforskerskikk, da det til slutt er du selv som bestemmer.

Hva skal jeg forske på?

Ved at du velger hva du skal forske på før du begynner, gjør at forskningen din kan være mer organisert og mer oversiktlig i fra begynnelsen av.

Mitt hovedvalg har vært å forske på direkte aner, med barn og flesteparten av ektefellene, fordi jeg synes det er mer enn nok. Jeg er ikke helt konsekvent her, fordi jeg bl.a ønsker å skrive en slektsbok og må da ta med flere etterkommere av par mine forfedre. Dette er mitt valg.

Andre velger å ta med barn av søsken også, eller de velger å ta med så mye som mulig de finner av slekten. Alle sidegrener, barn og deres etterkommere også. (Jeg tar av meg hatten for disse menneskene, fordi jeg hadde blitt litt «smårar» tror jeg, av og ikke avgrense min slektsforskning.)

 Hva velger du å forske på?

  1. Direkte aner med barn
  2. Direkte aner med barn og deres ektefeller
  3. Direkte aner med barn, deres ektefeller og barn
  4. Overnevnte med visse utvalgte sidegrener.
  5. Alt jeg kan finne om slekten. Sidegrener, andre som kommer inn på sidegrenene mine – alt skal med

Hvilket slektsprogram skal jeg bruke?

En god oversikt med omtale av slektsprogrammer finner du på denne linken:

http://www.slekt.no/index.php/dataprogram/index/C5 (www.slekt.no)

Innføring av navn

Damer registreres med pikenavn
I slektsforskning så registreres damen kun med pikenavn dvs. det navnet hun brukte før hun giftet seg. Så jeg som heter Cathrine Apelseth-Aanensen, er registrert med det navnet jeg er født med – dvs Jonsen. Jeg har vært gift en gang før og da het jeg –Wold. Så alle andre navn jeg har hatt etter jeg ble gift er registrert i mitt slektsprogram under alternative navn.

Patronymikon – Knutsen, Johnsen, Johnsdatter osv.
I eldre tider så hadde både menn og kvinner patronymikon (frem til det 1900. århundret og noen steder helt til den nye navnlovgivningen kom i 1923), Patronymikon består av fars navn etterfulgt av -sen eller – datter. Dette er svært heldig her i Norge fordi da vet vi hva far het. Så det vil vi ha med.

Gårdsnavnet var også gjerne med i navnet.
J
ohn Knutsen Rotøy - er et eksempel.
John skal stå under fornavn. Men hvor skal Knutsen stå. Her er det forskjellige meninger og noen har det etter fornavnet, mens andre har det foran gårdsnavnet. Jeg har valgt det siste.

Alternativ 1.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen Rotøy.

Denne John Knutsen Rotøy bodde senere på flere gårder og da het han han John Knutsen Mæle, og John Knutsen Aure. Jeg velger konsekvent den gården han ble født på som en del av etternavnet. Men fyller inn gårdene- Mæle og gården -Aure, under – bopel (Legacy) i notater, eller som alternative navn.

Alternativ 2.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen

Og fyller deretter ut Rotøy, Aure, Møre og Romsdal etter dato født. Dvs. gårdsnavn som stedsnavn.

Hadde jeg vært helt konsekvent så hadde jeg kanskje også kun satt gård som etternavn for å lette søket på gården en person var født:

Alternativ 3:
Fornavn: John Knutsen
Etternavn: Rotøy

Familienavn
Hvis jeg har slekt med familienavn som -Munch, – Falch etc. så beholdes jeg selvsagt dette etternavnet gjennom generasjonene. F.eks John (sønn av Knut) Falch.

Jeg har da valgt å sette det slik for å kunne lette søkingen i mitt eget slektsprogram:

Fornavn: John Knutsen (kjekt å ha med selv om de har et fint etternavn, for å vite hvem far er.)
Etternavn: Falch

Her har jeg ikke med gårdsnavnet, Det har jeg kun i stedsangivelsen etter fødselsdato.

Jeg har t.o.m en «fin» slekt som het Ellingsen i flere generasjoner selv om de var sønn av en Abel. Da følger jeg det som er overfor.

Igjen, og dette kan jeg ikke presisere nok. Du må selv velge hvilke av disse alternativene du kunne ha tenkt deg å bruke (eller om du har et eget alternativ). Men når du har valgt så vær konsekvent og følg det

Knut eller Knud, Carl eller Karl
Det kan hende etternavnet til John ble skrevet -Knudsen eller -Knutsen. Her velger jeg igjen å bruke det som står under dåpen (kirkebøker =primærkilder) til far – hvordan fars fornavn ble skrevet. Har jeg ikke funnet fars dåp ennå, skriver jeg det jeg vet og forandrer det senere hvis jeg må, når jeg finners fars dåp i kirkeboken.

Et annet alternativ er og konsekvent bruke -Knutsen på alle forfedre med dette navnet, uansett om det ble skrevet med –d eller –t. Samme med –Carl, -Karl. Konsekvent velg en skrivemåte f.eks. -Karl. Jeg ser at mange bygdebøker velger å være konsekvent med skrivemåte av navn på denne måten. Jeg velger å ha forskjellige skrivemåter på likelydende navn ut i fra primærkilden. Hva velger du?

 -Son eller -sen
Smart å bestemme seg for om du skal ha –son, –sønn, eller -sen og -dotter eller – datter (Johnsdatter, Johnsdotter, Johnson Johnsen, Johnsønn) Jeg skulle ønske at noen fortalte dette til meg da jeg begynte fordi jeg har litt for mye blandet både av -sen og -son (noen bygdebøker bruker konsekvent -son, og –dotter, eller –sen og -datter)

I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn eller navn fra annen geografisk tilhørighet som slektsnavn. Da ble -Knutsen, -Ellingen osv. et eget etternavn eller gårdsnavnet ble etternavnet. F.eks. -John Rotøy. Da ble ikke Patronymikon (Knutsen) med. Min mor f.eks. ble født Anny Karin Rødsand. Ingen patronymikon og gården Rødsand var der min oldefar ble født. Også bestefar (f. 1905) het kun Rødsand uten patronymikon.

Som det vises over, er det under innføring av navn flere ting som det er nyttig å bestemme seg for på forhånd.

Stedsnavn

Navn på gårder
Jeg har valgt å skrive gårdsnavnet slik de er skrevet i dag.
Andre velger å skrive gårdsnavnet slik det står i kirkeboken eller slik det står i folketellingene.
Mange bruker gårdsnavnet som står i gårdsmatrikkelen 1886

I mitt etternavn har jeg navnet Apelseth – som kommer fra en gård i Vevring, Naustdal i Sogn og Fjordane. Nedenfor er de forskjellige skrivemåtene av den samme gården gjennom tidene.

1801    Apildsetter
1865    Apelsæt
1875    Apildsæter
Gårdsmatrikkel 1886   Apaldsæter
1900    Apaldsæter
1910    Apaldsæter
Gårdsnavn i dag: Apalseth

Igjen velg hvilken måte du vil gjøre det på og hold deg til den.
Uansett så er det mest lettvint og kun ha en skrivemåte for hver gård selv om det er forskjellige skrivemåter i de forskjellige folketellingene.

Navn på steder og byer
Oslo er et bra eksempel på en by som har forandret navn gjennom tidene.

Christiania (1624-1877)
Kristiania (1877-1924)
Oslo (1924-)

Jeg har valgt å skrive steder (-fødselsted, -dødssted), slik det er skrevet nå til dags. Dvs. at jeg bruker Oslo selv om en person er født i 1872.

Ulempen med denne måten å skrive stedsnavn på, er at det forekommer at et sted som tilhørte en kommune på 1800-tallet tilhører en annen kommune i dag. Her er DIS-Norge, Slekt og Data sin side Slektshistoriske kilder (under Genealogiske ressurser), god å bruke.

Andre har derfor valgt å skrive stedsnavn slik de var når f.eks. en person ble født. Dvs. at en person kan være født i –Christiania, giftet seg i -Kristiania og død i -Oslo.

Hvordan velger du å skrive stedsnavn?

  1. Stedsnavn slik de er skrevet i dag
  2. Stedsnavn slik de ble skrevet i det aktuelle tidsrom

For å finne tilbake til hvor en person f.eks. er født er det viktig å ha med et fullstendig stedsnavn.

Eks: Brennemoen Øvre, Moene, Eidsberg, Østfold

Spesifisering av hvilken gård: Øvre Brennemoen
Gårdsnavn: Moene
Komune: Eidsberg
Fylke: Østfold

Kilder

Legg inn kilder på all informasjon du finner eller får
Ikke bare er det til stor hjelp i din egen slektsforskning, men også andre kan ha nytte av kildehenvisningen, enten ved at du hjelper dem eller at du deler din slektsforskning. Ikke minst er det viktig i forhold til at du anerkjenner opphavet til kildene.

Når jeg skriver -alt, så mener jeg absolutt alt. Kirkebøker, bygdebøker og andre bøker, folketellinger, skifter, personlige brev, dokumenter, muntlig overlevering (samtaler, historier, informasjon), notater osv.

Nedenfor er det link til to blogginnlegg skrevet av Liv Marit Haakenstad om kildehenvisninger som det er verdt å få med seg.

  1. Kilder og kildehenvisninger
  2. Ikke bare kirkebøker skal føres som kilde .

Virker det komplisert å skrive kilder? Da er det bedre at du skriver noe/litt enn ingen ting. Gjør det så enkelt som mulig. Skriv f.eks navn på bok, forfatter og sidetall. Er det muntlig informasjon eller brev/e-mail så skriv fra hvem og dato når du fikk denne informasjonen.

Logg

Skriv steder du har søkt i. F.eks så har jeg en person som jeg leter hvert annet år (nye kilder er da kommet til). Hadde jeg ikke skrevet ned hvilke kirkebøker jeg allerede har lett i og hvilke andre dokumenter som er blitt gjennomsøkt, ville hatt masse merarbeid hver gang jeg søker etter denne personen. Å skrive logg er så enkelt som å skrive hvilke kilder du har søkt i, så du slipper å gjøre det igjen. Jeg fører dette på «forsknings-fliken» i mitt slektsprogram (Legacy).

Lykke til

Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen sin. Det er heller aldri for sent å begynne (slik jeg gjorde).

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Kurskveld hos DIS-Østfold med en overbegeistret underviser (les meg selv)

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I går hadde jeg videregående kurskveld i slektsforskning for DIS- Østfold hvor jeg bl.a underviste i bruken av Ancestry.com. Jeg tok litt av,  fordi midt i min undervisning fant jeg slektsopplyninger som jeg i mange år har ønsket å få tak i, men som jeg trodde aldri jeg skulle finne ut av. Det gjaldt opplysninger om min sagaomsuste grandonkel Klemet.

Gjennom kurskvelden hadde jeg fulgt min oldefars familie og alt som hendte de. Den eldste sønnen til oldefar, Klemet Apelseth, dro til USA og vi hadde fantastiske (røver)historier om han. Jeg kjenner han som onkel Klemet fordi han var min mormor Ernas bror.

Her kan du se smakebiter av hva jeg har skrevet om han før:

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

Fra Ålesund til Shanghai.  Se nederst i blogginnlegget

PP-bilde brukt i undervisningen på DIS-Østfold

PP-bilde brukt i undervisningen på DIS-Østfold

PP-bildet over viser stikkord med noen av de historiene vi hadde om han. Jeg visste at jeg ville få vertifisert eller ikke, en del av disse historiene ved å søke i Ancestry.com – fordi det hadde jeg sjekket – jeg skulle jo bruke dette i undervisningeøyemed.

Et generelt søk i Ancestry.com

Et generelt søk i Ancestry.com

Siden Klemet Apelseth er et såpass usedvanlig navn tok jeg et enkelt generelt søk. Hvis jeg ikke stiller det inn på en annen måte, så søkes det i Ancestry.com på alt som har likt navn, lignende uttalt navn, lignende skrivemåte m.m. Det vil si at de bruker soundex-søk. En god regel er at jo vanligere navn du skal søke etter jo mer informasjon bør du legge inn før du søker.

Jeg trykket på Search øverst på menybaren og valgte «Search All Records». Jeg fikk da opp siden som vist over.

Så satte jeg inn fornavn og etternavn og trykket på «Search». Det var alt.

Øverste del av reslutatet etter et generelt søk

Øverste del av reslutatet etter et generelt søk

Jeg gikk så inn på hver av disse som omhandler min grandonkel Klemet og viste hvilken informasjon som fantes. Allerede her ble jeg ganske entusiastisk, fordi det viste seg at på det første treffet sto det at Klemet innvandret fra Østerrike??? og vi fant et bilde av ham som jeg ikke hadde sett før. Dvs. jeg hadde ikke sjekket dette dokumentet så nøye før, bare registrert at det var der for å ta det i bruk når jeg skulle skrive historien om Klemet. Her søkte Klemett om pass for å reise til China og Japan (??). De andre dokumentene utenom «Massachusetts, Mason Membership» treff nr. 4, hadde jeg sett på før. Men igjen så var det et nytt dokument som ikke hadde lagt merke til før. Onkel Klemet var Frimurer (Mason).

Akkurat under undervisningen her, ba jeg min kollega i styret i DIS- om å reise seg opp å vise hva som sto bak på T-skjorten hennes. «Når slektsforskere løser et problem får de to nye» – nå fikk i alle fall jeg flere spørsmål om Klemet.

Var Klemet gift tre ganger og var en av de en Russisk prinsesse?
Bildet over viser Klemet sitt ekteskap med sin siste kone som han var gift med til han døde i Florida – Mary Lou(ise) Carr. Her var det informasjon jeg allerede visste om.

Klemet og Mary Lou

Klemet og Mary Lou

Mens jeg går ut og inn av dokumentene for å vise hvilken informasjon man kan finne, forteller jeg historien om den ene konen som ble drept på «Ranchen» Klemet drev i Kina, av en røverbande som kom innom en gang Klemet ikke var hjemme. Deres 3 måneder gamle sønn ble også drept. Dette var Anna fra Portugal.

Klemet og Anna fra Portugal

Klemet og Anna fra Portugal

 

Den neste kone var en Russisk prinsesse (fyrstinne) som hadde flyktet i fra Russland pga. revolusjonen. Hun døde da hun skulle vaske håret over badekaret. Hun besvimte fordi hun var gravid og druknet i badekaret. (Fortalt av mormor – Hallo – kan noe av dette være sant i det hele tatt.)

Klemet og Olga fra Russland???

Klemet og Olga fra Russland???

Jeg fant – jeg fant!
Uansett så bladde jeg nedover i mitt Ancestry.com søk og fant til min overraskelse noe jeg aldri trodde jeg skulle finne ut av. Jeg hadde faktisk fablet om å fortelle hele historien om onkel Klemet (det er masse mer) til Tore på sporet for at han skulle ta meg med til Shanghai for å finne ut av disse konene til Klemet.

Fortsettelsen på mitt søk i Ancestry.com

Fortsettelsen på mitt søk i Ancestry.com

Men her har da Ancestry.com en rapport fra US konsulater rund omkring i verden med hendelser i fra 1910-1949. Her er vielsesattesten for Klemets vielse med Anna fra Portugal med fult navn, alder og fødested. Jeg fikk også bekreftet at det fantest en Russisk kone – Olga, fordi her var jo deres vielsesattest også!  20 år gamle Ola som kommer i fra Sibir. Om hun var en fyrstinne gjenstår å se. Men Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Jeg tok jo helt av og var fra meg av begeistring, fordi jeg trodde dette var noe jeg aldri ville få svar på. De 30 deltakerne på kurset i går kveld må nesten tro at jeg er usedvanlig begeistret, boblende underviser, men jeg tror også at de forsto hvilken glede jeg fikk av å finne denne opplysningen som jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Men som jeg har sagt før, og som er mitt selvlagde ordtak:

Tiden er en venn

… og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger ut 2 mill opptegnelser hver dag.

Har du slektninger som dro til USA så kan Ancestry.com være en skattekiste for deg som den var for meg. Ancestry.com må du betale for å kunne se på dokumentene, men det går an å kun betale for en måned og søke intensivt i den måneden  – da kan du samler inn informasjon i forkant. Søketips for for Ancestry.com kan du få her: 48 Ancestry.com søketips e-bok (pdf) – last ned gratis fra nettet

Håper dere er like heldige som meg, og når dere søker i Ancestry.com. Lykke til!

___________________________________________________________

Flere historie om min Apelseth-familie kan du finne her: Slektshistorier/apelsethklemetsen-slekten

 

Liste for utskrift: Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Alle blogginnleggene med de 10 stegene for å gjøre din familiehistorie til en realitet.

En liste over alle punktene samlet kan du laste ned ved å trykke DOWNLOAD – knappen nederst.

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Skriv familiehistorie: Steg 10 – Inkluder innholdsfortegnelse og kildeoversikt

LAST NED HELE LISTEN HER – MED BESKRIVELSE

Download_knapp

Skriv familiehistorie: Steg 10 – Inkluder innholdsfortegnelse og kildeoversikt

Steg 10 – Inkluder en innholdsfortegnelse og en kildeoversikt

Kildehenvisninger i en slektsbok som jeg lagde - generert automatisk fra mitt slektsprogram

Kildehenvisninger i en slektsbok som jeg lagde – generert automatisk fra mitt slektsprogram

Hvis ikke familiehistorien din bare er noen sider lang, så er innholdsfortegnelse en viktig del. Dette gjør det lettere for den vanlige leser å finne deler av boken som fokuserer på de menneskene de er interessert i. I det minste prøv og inkluder en etternavnliste. Stedsliste er også nyttig å ha med hvis de flyttet rundt en del.

Jeg bruker et Legacy som slektsprogram og der lages det automatisk slike lister hvis jeg velger å ha de med i bøker. Det gjøre det nok med stor sannsynlighet i det programmet du bruker også.

Hvis jeg skal bare lage bok for en del av min forfedre, oppretter jeg en ny familiefil i mitt slektsprogram for akkurat de personene jeg skal ha med.

Det var alle 10 stegene til å gjøre en familiehistorie til realitet.
Jeg håper du ble litt mere inspirert til å gjøre ferdig en eller flere familiehistorier, album, kokebok, scrapbok e.l. som ligger på lur hos deg. I morgen vil jeg legge ut en liste i Word som kan skrives ut hvor alle de 10 stegene er beskrevet.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Kilder:

Family History: Theme and the Act of Writing

10 Steps to Writing Your Family History

Pinterest

Egne erfaringer

Google – bilder

 

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Steg 9 – Skriv personlig

Alle som leser din familiehistorie vil sikkert også være interessert i fakta, men det de vil sette mest pris på og huske mye bedre, er detaljert hverdagshistorier og anekdoter, pinlige øyeblikk og familietradisjoner.

Min mormor Erna, meg og min oldemor Kaspara

Min mormor Erna, meg og min oldemor Kaspara. Bildet har jeg skannet fra et lysbilde.

Bilde over viser to personer, min mormor og min oldemor (bestefars mor), som jeg var så heldig å få et personlig forhold til, fordi jeg kjente de da jeg vokste opp. Min oldemor døde da jeg var 16 år – hun var nesten 100. Dere kan lese historien jeg har skrevet om hennes liv her. Jeg har i denne historien prøvd å vært veldig personlig i innledningen, men jeg kunne kanskje vært mer personlig i selve historien om livet hennes. Du få lese å bedømme selv.

Noen ganger kan det være interessant å inkludere forskjellige menneskers opplevelse av samme situasjon.

Personlige historier kan være en smart måte å introdusere nye karakterer og kapitler, og for å holde på leseren din.

Hvis din forfader ikke etterlot seg noen personlige opptegnelser, kan du fremdeles fortelle historien deres som om de hadde etterlatt seg noe slikt, ved å bruke hva du har lært om dem gjennom din forskning.

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.