Er det OK å kopiere andres slektsforskning?

Kopirett?

Kopirett?

Jeg har opplevd at folk har «kopiert» min slektsforskning, slektsbilder og historier, og lagt det ut på sin nettside. Er det OK?

Jeg vet at jeg må anta at hvem som helst kan lese eller kopiere alt jeg legger ut. I utgangspunktet er det opphavsrett på alt som finnes på internett fordi er personer som har produsert alt som ligger åpent. Vi kan ha forskjellig syn på hvordan dette tolkes men Åndsverkloven må følges. Når det er sagt vil jeg være litt personlig.

Jeg er veldig for å dele informasjon om mine forfedre til andre som har samme forfedre. Jeg er også for å dele slikt gratis med hverandre. Men jeg synes det skal være noen «kjøreregler». Nedenfor har jeg satt opp to «kjøreregler» som jeg mener er det absolutte minimum.

 «Kjøreregler» for å kopiere slektsinformasjon

1. Spør om lov om du er i tvil om du kan kopiere. (Bilder og slektsinformasjon). Ikke bare «ta». Jeg har opplevd å finne et bilde av bestefaren min som kommer i fra min slektsside, som ligger ute i de store slektstrærne. Ikke har jeg blitt spurt og ikke er de i slekt med meg de som har lagt det ut der.

2. ALLTID, ALLTID sett på hvem som er kilde/opphavsmann. Jeg blir faktisk litt lei meg når opplysninger som jeg kanskje har brukt flere år finne frem til, eller historier jeg har skrevet ligger på andres nettsider som deres egen informasjon.

Mer informasjon
Ellers så synes jeg det er mange gode tips og informasjon på disse sidene:

Åndsverkloven

Clara – Informasjonssentral for opphavsrett og klarering (Åndsverkloven skrevet i lettlest stil)

Internett – hva er lov og hva er ikke lov? (se medlemsbrev «Hva er lov?»)

________________________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

 

 

5 thoughts on “Er det OK å kopiere andres slektsforskning?

  1. Ett grunnleggende spørsmål du tar opp. For egen del legger jeg mine resultater ut på en side som er sperret med passord. De må også godkjennes før de får passordet. Når jeg finner noe jeg kan bruke hos andre noterer jeg det viktigste og leter selv opp opplysningene. Dermed er dette bare noe jeg bruker for å » komme på sporet» samtidig utøver jeg kildekritikk ved å finne det selv. (Kanskje derfor jeg er stor motstander av alle disse nettbaserte løsningene hvor hvemsomhelst kan kopiere hvasomhelst til hvorsomhelst )

    • Det synes jeg er en fin måte å jobbe på Eirik. Enig i at vi alltid må sjekke kildene og at vi kun må bruke det vi finner på nettet som en veiledning. Takk for at du delte dette.

  2. Ser at min kommentar kanskje er litt på siden av det du tar opp, men et apropos i alle fall. Det kom et veldig raskt klart svar fra Nasjonalbiblioteket om det jeg spurte om. Det ble understreket at man kunne kopiere hvis man ikke tjente penger på det. Altså at jeg kunne bruke stoffet jeg fant i mitt prosjekt som bare er tenkt for slektninger. Dette gjelder da det som står i bøker. Angående å kopiere andres slektstrær, må det være en selvfølge å samarbeide med den som har opphavsretten.

    • Hei. Takk for fin og informativ kommentar. Ja det er noen ganger vanskelig å vite hva som er lov å bruke, men man er jo alltid på den sikre siden når man spør slik du gjorde.

  3. Dette er veldig viktig!
    F.eks. I dag fant jeg noe i en gammel bok som passet perfekt inn i min slektshistorie, det var opplysninger og bilder om min mors onkler. Vil så gjerne kopiere det inn i historien min. Men selv om prosjektet mitt bare skal publiseres for slekta, syns jeg det var viktig å få tillatelse. Derfor har jeg sendt en henvendelse. Er spent på svaret. Noen ganger er jeg veldig i tvil om hva som er riktig. Det er mye som ligger åpent på nettet.

Legg inn en kommentar