Tag Archive | familiehistorie

Lønninger og arbeid på 1800-1900 tallet

Hvordan var lønningene før i tiden? Hvor mye tjente min oldefar som var metallarbeider i 1900, og min tippoldemor som var tjenestejente før hun giftet seg? For å bedre kunne skrive min familiehistorie  – får litt kjøtt på beina – som man sier, så er det slike ting jeg gjerne vil vite mer om.

Før i tiden ble arbeidslønnen regulert av seg selv i forhold til hvordan markedet var, uten at samfunnet grep inn. Fra slutten av 1800-tallet kom streik og fagforeninger inn i bildet, og etter hvert fikk vi et lovverk som skulle beskytte arbeiderne også. Men hva hadde dette å si for hverdagen til våre forfedre?

Nedenfor har jeg samlet noen lenker som kan si litt om lønn og arbeidsforhold, kanskje mest om lønninger. Dette er jo ikke en fullstendig liste men håper det kan være til litt hjelp.

Sjøfolk:

Månedshyrer for sjøfolk 1890 – 1920

Min bestefar Nordahl til venstre

Min bestefar Nordahl til venstre

Tjnestefolk:

Årslønn for tjenestefolk 1850-1920

Månedslønn for hushjelp med kost og losji, etter alder 1914-1948

Tjenerlønna i gamle Steigen

Teneste og tenarlønner

Lønninger for hushjelp 1914-1948: Et halvt århundres ferd mot lov 

Fra h. min bestemor Erna, fra v. minoldemor Anna Sophia

Fra h. min bestemor Erna, fra v. min oldemor Anna Sophia

Forskjellige andre yrker:

Daglønn, etter yrke. Bygder og byer. 1875-1920

Timelønn for fagarbeidere i verkstedindustrien.1. 1910-1975

Arbeidslønn ved Kristiania brann- og ingeniørvesen. Daglønn. 1855-1912

Arbeidslønn ved offentlige jernbane- og veianlegg. Daglønn. 1855-1915

En skomakers arbeidslønn rundt 1900

Da årslønna var 41 og 60 øre – som postombærer 1894

Daglønna for ein øvd fløytar

Fløternes tøffe arbeidsforhold 1904-1905

Lærere:  Kort skolehistorie i Norge fram til ca 1900

Grytten, O.H (2005): Historisk lønnsstatistikk 1726-2003 

Min grandtante Ebba jobbet på hermetikkfabrikk i 1916

Min grandtante Ebba jobbet på hermetikkfabrikk i 1916

Barnearbeid:

Norge benyttet barn i industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA, det slo J. N. Mohn fast i sine studier av barnearbeid. Bruken av barn var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene.

Barn med liten tid til hvile og lek 1912-1913

9 500 barn arbeidet i industrien 1908-1909

Om barnearbeid i Norge på 1900 tallet

____________________________________________________________

Flere tips

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

 

 

Mitt møte med Mona Levin og hennes slektshistorie

Det var fascinerende, rørende og veldig interessant å høre Mona Levin fortelle om sin familiebakgrunn. Jeg ble nesten litt glad i dette mennesket og hennes familie selv om jeg ikke kjenner dem. Historiene hennes var eventyrlige og dramatiske.

I desember (2015) hadde DIS-Østfold, som jeg er nestleder i, et medlemsmøte hvor Mona Levin var invitert til å snakke om sin mors familiehistorie og boken hun hadde skrevet om den.

Mona Levin og jeg, desember 2015 på DIS-Østfolds møte

Mona Levin sa noe i foredraget sitt som gav gjenklang i meg som slektsforsker.

Mens jeg skrev var det som jeg fikk en ny familie. Gjennom mors fortellinger ble de levendegjort og tydelige for meg.

Her satte hun ord på noe som jeg og flere med, føler også når vi driver med slektsforskning og spesielt når vi «intervjuer»/snakker de eldre i våre familier.

Mona Levin fortalte levende om familien som kom til Norge fra Russland på slutten av 1800-tallet og var med på å skape et jødisk miljø i Norge. Hvor både den jødiske kulturen var viktig men også at barna som var født i Norge skulle lære alt det en nordmann gjorde som å stå på ski og skøyter. Den sterkeste beretningen var det som skjedde med hennes familie under 2. verdenskrig og den dramatiske flukten over grensene til Sverige i slutten av november 1942. Faren, den kjente pianisten Robert Levin, hadde ligget i dekning og var kommet over noen dager tidlige.

Forfatteren var godt i gang med boken da NRK inviterte henne til å være med i tv-serien «Hvem tror du at du er» som ble vist i vinter. Det som kom frem i tv-programmet gjorde det enda mer spennende å arbeide med boken, påpekte Levin.

Mona Levin føler seg som kulturell jødisk og ikke noe særlig religiøs jødisk, og hun føler seg i alle høyeste grad norsk. Den norsk jødehistorien mener hun nokså ukjent og underkommunisert. Så hun vil med denne boken vise at dette er en del av den norske historiearven vår.

På slutten fikk alle stille spørsmål. Det ble både spørsmål om hvordan det var å søke i kilder i landet familien kom i fra til hvordan det var å være med i Hvem tror du at du er. På det siste svarte Mona at hun ikke visste at hun ville reagere så sterkt når hun fikk vite alt rundt transporteringen av familien til DS Donau, hvor de så ble sendt til Auschwitz for å utslettes. «Jeg håper du ikke filmet dette»  hadde hun sagt, men det hadde de jo. I etterkant så hun at dette var både sterkt og riktig.

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Vi som har sett dette programmet er vel enig i akkurat den uttalelsen. For meg er dette en av de sterkeste øyeblikkene i den norske Hvem tror du at du er –serien

Jeg var så heldig å få prate litt med Mona Levin både før møtet og i pausen. Jeg må si jeg ble imponert over hvilken flott dame hun var. Hun nevnte bl.a at det var hennes mor på 101 år sin fantastiske hukommelse som var hovedkilden til familiehistorien hennes og at det var barnebarna boken var dedikert til. «Det er jo så viktig at de lærer om dette».

_________________________________

Mer om din egen slektshistorie og dens «arv» til barna

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

 

Hvem er egentlig far? 12 spørsmål du kan stille på farsdagen

I dag er det farsdag, og hvis du er så heldig at din far fremdeles lever så ikke bare dra på besøk og spis kake. Dagen i dag er også en fin dag til å kunne stille noen spørsmål som du kanskje vil angre på du ikke stilte den dagen han er borte. Uansett så vil en slik samtale som involverer spørsmålene under bringe deg nærmere din far og forhåpentligvis vil du lære noe nytt om han.

Vi er på vei til å besøke min far som er 85 år, og jeg håper å kunne få stilt/snakket med han om noe av det som står nedenfor. Jeg tror jeg også skal ha på lydopptakeren som jeg har som app på telefonen.

Min far gjennom livet

Min far gjennom livet

12 spørsmål til far

For litt siden kom jeg over noen spørsmål på en blogg som jeg gjengir her.
  1. Hva har du forandret mening om siden du var ung?
  2. Hva angrer du mest på i livet ditt?
  3. Hva var din største frykt som far?
  4. Hva er din hensikt med å være her?
  5. På hvilke måter er livet annerledes enn du hadde trodd at det ville være?
  6. Følte du noen gang presset ved å forsørge en familien, og hvordan har det påvirket deg?
  7. Hva tenkte du virkelig om mamma første gang du møtte henne?
  8. Hvem influerte deg mest og hvorfor?
  9. Hva er den dummeste tingen du noen gang gjorde?
  10. Hva har vært den mest spennende tiden av livet ditt?
  11. Hvilket talent skulle du ønske du hadde som har ligget gjemt deg?
  12. Hva gir deg mest glede?

Kilde: A Dozen Unusual Questions to Ask Your Dad

_____________________________________________
Mer om min far

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte – bl.a. hvordan min far og mor møttes

Nedarvede ord og utrykk fra din familie – noen av disse har min far fortalt om

 

 

Hvilke slektstrekk har du arvet? Rødsandtenner og grønne øyne

Slektstrekk

Hvordan så våre forfedre ut, og hva har jeg og mine barn arvet? Jeg føler slektstilhørighet når jeg får kommentarer slik som om at jeg har Rødsandtenner, og at grønne øyne har vi i alle fall 4 generasjoner med meg bakover. (Jeg liker å tro at alle damene bakover i denne slektslinje har det – selv om jeg vet at det er det liten sansynlighet for). Slike slektstrekk er det fint å skrive ned i familiehistorien vår.

Rødsandtenner

Da jeg som 12-åring fikk nye fortenner, som så alt for store og forvokst ut til meg, sa de at jeg hadde fått Rødsandtenner. Rødsandtenner kjennetegnes ved at de er store og avlange (og selvsagt fine 🙂 )

Over ser dere bilder hvordan Rødsandtenne ser ut i vår familie. Mor og hennes søster har disse tennene og det var visst og en del av deres kusiner også. Men hvor kommer nå disse Rødsandtennene i fra? Var det fra oldefar Jonas Rødsand eller var det i fra oldemor Kaspara Rødsand?

Alle bildene som finnes av oldefar Jonas Rødsand har han munnen lukket, og de bildene vi har av oldemor Kaspara så er tennen mer firkantet enn avlange og store. Men hun kan ha hatt gebiss. Det hadde i alle fall min bestefar Rødsand, så jeg vet ikke helt hvem vi har arvet det fra.

Jeg prøvde å se på familiebildet hvor flesteparten av barna til Jonas og Kaspara var på. Hvem har Rødsandtenner, hvem har ikke og hvem har gebiss?

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Hvis du lurer på om alle barna over var hennes så kan du lese livshistorien til min oldemor Kaspara her:

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Grønne øyne

Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde grønne øyne. Jeg var vel en 11-12 år og hadde begynt å interessere meg for sminke. Lyseblå øyenskygge var veldig i vinden og jeg tenkte at det passet til mine blå øyne. Jeg hadde bare gått ut i fra at jeg hadde blå øyne. Stor ble min overraskelse da jeg var helt inntil speilet og så at øynene min vare grønne. Jeg fant da ut at både min mor og min mormor hadde de samme grønne øynene. Mormor fortalte at til og med at hennes mor hadde grønne øyne.

Dessverre så har jeg ingen bilder av oss hvor vi kan se øyenfargen klart. Det er alltid litt gjenskinn eller røde øyne, eller det er for langt i fra, eller fargefotografien var ikke oppfunnet.

Øyebilde generasjoner

Cathrine m nordahl, smøring og lue UtdragBildet over visest det så vidt mine grønne øyne. Bildet er tatt ca 1968.

Hvilke slektstrekk har du i din familie?

Ofte når vi møtes til barnedåp, bryllup og konfirmasjon så er det ikke måte på hvordan noen ligner på bestefar eller en tante. Kanskje på tide å skrive de ned hva slags slektstrekk som går igjen i din familie og hvem ligner på hvem. Artig å ha for ettertiden.

 

Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet
trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer,  venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål
, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

  • Har du den?
  • Har du noen gang sett det?
  • Hvem hadde den sist?
  • Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
  • Var noen interessert i slektshistorie?
  • Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om  den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5.  Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at
onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8.  Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å
holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

 

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Spørre Kristian 2

Illustrasjonsfoto

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø? En som kan være behjelpelig med kjøtt på beina til din familiehistorie, eller har samlet mye informasjon som kan være til hjelp.

En innsamler av lokalhistorie 

Gjennom min jobb i Råde kommune, har jeg truffet leder av den lokalhistoriske samlingen. Vi har t.o.om samarbeidet gjennom DIS- Østfold med å få transkribert kirkebøker fra Råde, over i fra et gammelt program, til at det nå etter hvert kommer på digitalarkivet.

Her om dagen fortalte denne lederen om en mann (som nå er død) som gjennom mange år samlet mye lokalkunnskap, både om folk, bygninger, tradisjoner. Han kalte seg selv Spørre-Kristian, fordi han brukte mye av tiden sin til å besøke folk – særlig de eldre- og spørre de mange spørsmål. Han kunne sitte til langt på natt å prate med folk. Alle opplysningene han fikk noterte han på kort som siden ble til mer utfyllende notater. Han hadde et stort arkiv etter seg.

Spørre-Kristians arbeid resulterte i mange kassetter med lydbåndopptak med intervjuer av mange forskjellige mennesker i lokalsamfunnet. Mennesker som t.o.m. husket forrige århundreskifte. Spørre-Kristian holdt foredrag om juletradisjoner og andre tradisjoner, fordi det hadde han fått kunnskap om gjennom samtaler med mange. Han tok mål og tegnet gamle bygninger som skulle rives, slik at kunnskapen om disse eksisterer. Han samlet på ord og utrykk, samt oversikt over den lokale dialekten i Råde (at det fantes en egen dialekt her  – ante jeg ikke). Flere bøker har han også skrevet eller vært bidragsyter til.

Spørre-Kristian var ikke gift og han hadde en litt nerdete fremtoning. De som ikke visste hvem han var trodde nok at han var litt rar, men det var jo tvert om. Han var en mann med stor kunnskap, lun humor og en skatt for Råde kommune. Han fikk også kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeide.

Så mitt budskap i dette blogginnlegget er vel to ting.

1. Sjekk om du har eller har hatt en person som Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø (eller det lokalmiljøet din slekt kommer i fra) som har samlet slike skatter som kan gi masse kjøtt på beina i din slektshistorie. Lokallag, historielag, ættelag osv. er kanskje de som vet noe om dette.

2. Ikke døm «bygdesæringene». Kanskje disse personene har skjulte skatter 🙂
Som han så flott sa det selv:  Eg var vel litt på kanten tå væla, seier han ettertenksamt. – Alt i alt mangla eg vel den kremmarånda som skulle til for å halde på med andre ting. Så blei det i staden dette då. (Kilde: Kulturnett Østfold (2001): «Den seriøse stabeisen på Strømshaug» DerDskjer.no)

Mer informasjon:
Den seriøse stabeisen på Strømshaug
Østfoldmålprisen til Strømshaug

Minneord om Kristian Strømshaug

___________________________________________________

Flere tips om slektshistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Amerikabesøk av mors firmenning: En utvandret gren på besøk i hjemtraktene

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På søndag fikk jeg en telefon ut av det blå. Det var en slektning i fra USA. Han var i Norge og lurte på om han kunne få stikke innom på mandag med sin kone. Selvsagt fikk han det. Jeg ringte sporenstreks til mor, fordi hun måtte jo være med på dette. Mor hadde jo hørt om denne fetteren til sin bestemor, som ble mormoner, dro til Salt Lake City i Utah (1909) og hadde mange koner. «Er du sikker på at han hadde mange koner» spurte min mor. Det var min oldemor Kaspara helt sikker på. Noe mer visste vi ikke på mange år. Men som så ofte var det en del sannheter i dette familiehistorieryktet også. Det stemte at oldemors fetter ble mormoner og dro til USA, men han hadde ikke flere koner.

Gary, min mor Anny og Diana

Gary, min mor Anny og Diana

For noen år siden fikk jeg kontakt med Gary Thomson som er barnebarn av denne fetteren til oldemor. Jeg ringte opplysningen utlandet, siden jeg visste navnet og byen de bodde i (se 14 tips til å finne levende slektninger). Vi har holdt litt sporadisk kontakt for å oppdateres når det gjaldt slekten, og når jeg har skrevet om familien deres og utvandringen. Den kan du lese under.

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Jeg hadde selvsagt lagd kjøttkaker, med brun saus, nypoteter, surkål, tyttebær og grønnsaker. Til dessert hadde vi norske jordbær med vaniljesaus. (De hadde spist laks to dager på rad, så jeg måtte finne på noe annet :-))

Vi hadde en hyggelig stund sammen hvor de fortalte om sitt besøk i Vesterålen, hvor forfedrene våre kommer i fra. Gary hadde vært misjonær (for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) her i Norge som ung fra 1961-1964, og snakket fremdeles litt norsk. Gary har ikke vært tilbake til Norge siden den gang. Derfor tok de nå en skikkelig rundtur som de begynte 2 juni. De hadde reist rundt i Norge langs hele kysten både i sør, vest og nord for å ta bilder av alle steder deres forfedre kom i fra. Jeg følte vi virkelig var i slekt da vi satt der å snakket om familiehistorie. Dette blir et fint minne å ta med seg.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Her kan du lese utvandringshistorien:

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3
  5. Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

Enkelt og effektivt

Eksempel på hvordan lage en enkel og effektiv kronologisk liste med informasjon og kilder, som grunnlag for en livshistorie.

Det er bare så spennende å «dykke ned» i et annet liv, til en av mine avdøde slektninger. Jeg skal skrive om livet til min sagaomsuste grandonkel Klemet Apelseth, men det dukker stadig opp nye kilder til hans innholdsrike (og til tider tøffe liv), så jeg har brukt litt tid til å samle informasjon. Nedenfor har jeg listet opp den informasjonen jeg har nå har om livet hans, og hvilke kilder jeg har. Denne kronologiske oversikten over informasjon som jeg har, skal jeg bruke som grunnlag når jeg skal skrive historien til grandonkel Klemet. Så enkelt, men effektiv kan dette gjøres til et bra hjelpemiddel for å skrive en familiehistorie.

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Nederst har jeg samlet noen bilder i en fremvisning fra Klemets liv.
For å komme inn på linkene til Ancestry.com må du være pålogget.

En liten oversikt over min sagaomsuste onkel Klemets liv

Utseende:
Brunt hår, blå øyne, slank (1918) rødmusset (1945), tatovert begge armer og bryst (fra sjømannstiden?), høyde: 1.65 m veide 63 kg i mai 1945 – rett etter fangenskap.
Kilder:
Ancestry.com:
U.S World War I Draft Registration. U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942
Bilder.

1891 Født i Årstad (nå Bergen)
På Årstad lå Bergen Mekanisk Verksted som oldefar Ludvik Apelseth arbeidet på.
Kilde:
Bergen fylke, Årstad, Ministerialbok nr. A 1 (1886-1901), Fødte og døpte 1891, side 62.

1899  Kom til Ålesund (hans mor var i fra Ålesund)
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1904 Ålesund brant – hvor var Klemet og familien hans
Klemet bodde med sine søsken og mine oldeforeldre (min mormor var ikke født) i Stenvaagveien. På Ålesund Brenner ser man i en animasjon i fra Brannen at den begynner litt sørøst fra der Klemet og mine oldeforeldre bodde. Brannen fortsetter også østover, slik at huset der de bodde ikke ble brent eller truet.

1905 Konfirmert
Konfirmert 1. oktober 1905 i Ålesund. Fikk karakteren «Godt»
Kilde:
Møre og Romsdal fylke, Ålesund, Ministerialbok nr. 529A09 (1904-1917), Konfirmerte 1905, side 20

1906 – 1910 Han dro først på sjøen, og havnet i USA.
Har ikke funnet noen dokumenter som viser når han dro til sjøss eller at at han kom inn i USA. Bare 2. håndsinformasjon.
Kilder:
Ancestry.com: Passenger and Crew Lists, 1882-1961 for Clement Apelset 14 oktober 1909.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1910 – Ankom New York fra Trieste (da Østerrike-Ungarn – nå Italia)
Dro fra Trieste 12. april ankom New York 21 april 1910 med skipet Saxonia. (Her er det noe galt – Saxonia begynte ikke å gå via Trieste før i 1911 og Klemet finnes ikke på noen passasjerlister – løy Klemet da han søkte om statsborgerskap – hoppet han av båten i 1909? (se over))
Kilder:
Ancestry.com :
 U.S Naturalization Records 25 .juli 1918
RMS Saxonia (1899)

1912-1913 Jobbet for den amerikanske regjering – fraktet militære forskyninger rundt på Filippinene.
Fraktet forsyningene rundt på muldyr. Farefult oppdrag – med nød og neppe han overlevde angrep fra de innfødte.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilde: Klemet sammen med en filipiner med maskingeveær

1917-1918 Var med i 1. verdenskrig – såret i Frankrike
Såret etter 9 måneder i magen. Tok nesten et år før han kom seg etter han ble såret.
Kilder:
Ancestry.com: U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1918 Ble amerikansk statsborger
Kilder:
Ancestry.com :  U.S Naturalization Records 25 .juli 1918

1915 – 1924 Rancheier/horseman i Wyoming
Klemet sier selv han var rancheier, eneste kilder jeg har funnet er at han var en cowboy (Horseman) i arbeid hos en Bert Ewery i Douglas, Wyoming.
Kilder:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924, U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk
Bilder

1924 Søkte om pass til Kina og Japan
Se blogginnlegget  Var onkel Klemet i Japan også?
Kilde:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924

1924-1931 Oppholdt seg i Kina (Shanghai) (kanskje også Japan). Giftet seg to ganger. Tragiske dødsfall.
1924: Viet til en dame med aner fra Portogal – Anna Maria Augusta Rangel  – døde i 1928 . Det sier hun og barnet deres ble drept av en røverbande når Klemet var bortreist på forretninger. Han solgte visst amerikanske kjøleskap i Shanghai først, så etablerte han sin egen forretning hvor han handlet med kasser og ståltønner.

1929: Viet til en russisk ættet dame – Olga Metrevelly i 1929  – døde i 1929. Det sies at hun var gravid og skulle vaske håpret over badekaret. Hun besvimete og druktnet i badekaret.

Les mer om dette i her.

Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Muntlig overlevering fra mormor Erna Apelseth, og mor Anny Rødsand
Ancestry.com: U.S., Consular Reports of Marriages, 1910-1949 – Klemet og Anna 27. september 1924 og   Klemet og Olga 10 juli 1909
Bilde av graver i Shanghai

1930 Ble en Frimurer i Shanghai
Initiated: 04.12.1629; Passed: 08.01.1930; Raised: 04.03.1930; Membership: 01.04.1930. Lodgen han het: Ancient Landmark
Kilde:
Ancestry.com: Massachusetts, Mason Membership Cards, 1733-1990 for Klemet Anders Apelseth

1931 En tur hjem til USA  – oppholdt seg i California
Kilde:
Brev til sin søster Anna Apelseth- gift Melsæter 23.03.1931

1931-1942 Først til Shanghai så til Manilla i Filippinene.
I Manilla startet han sin egen forretning og produserte en serie med fruktdrikker.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1942 – 1945 I japansk fangeleir fra 1942-1945
Umenneskelig forhold – alle skulle drepes den dagen de ble frigjort av amerikanske styrker. Han var i leiren Los Banos (Civ) Laguna Luzon Philippines 14-121.
Kilder:
Ancetry.com: World War II Prisoners of War, 1941-1946 for Klement A. Apelseth og California Passanger and Crew lists 2. may 1845.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1945 Bosatt i Los Angeles – arbeidsledig
Etter han kom hjem fra fangeleiren på Filipinene bodde Klemet i Los Angeles – 148 So. Figueroa St. Dette er 3 dager etter (5 may) at han kom tilbake til USA uten å eie noe som helst.
Kilde: U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942

 1949-1952  Tilbake til Filippinene for å gjennopprette sin forretning
Gav opp pga. av den politisk situasjonen
Kilde: Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1952 – 1968 Bosatte seg i Florida
Bodde først i Miami så i Dade i 1955. Solgte tomter. Var glad i hagearbeid – fikk pris for det.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Artikkel i en lokalavis i Dade Florida 1963: «Lawn of Month»  award presented, Sunday November 14.

1952  Var en Christian Science
Christian Science er en trosretning.
Kilde:
Brev til min mormor 15. februar 1952

1955 Giftet seg med Mary Lou Carr en skolelærinne
Kilde:
Ancestry.com: Florida Marriage Collection 1955

1959  Besøkte Norge for første gang siden han dro i 1906
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilder

1968  Døde i Dade, Florida
Mary Lou og Klemet hadde gjensidig testamente siden de ikke hadde barn. Da Klemet døde sendt hun hjem et fotoalbum som han hadde, med bilder fra familien.
Kilder:
Ancestry.com: Florida death index
Munlig overlevering

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg ser at når jeg nå på nytt leser i disse kildene så lærer jeg noe nytt om min onkel. Alt i fra utseende (oppdaget når jeg skrev dette at han hadde tatoveringer), til venner (en person måtte sverge på at han hadde kjent onkel Klemet i 4 år da han skulle søke om statsborgerskap), til skipet han sier han kom til USA med i 1910 som ikke gikk denne ruten og ikke har Klemet i passasjerlistene sine.

Jeg har lest mye og sett en dokumentar om de to leirene han var i fangenskap i på Filipinene.

Jeg ønsker å lære mer om Frimurerne, livet hans i Shanghai og Filipinene, og om det går an å finne flere kilder om onkel Klemet. Du verden så spennende, givende og lærerikt det er å skulle samle på og skrive om en slektning.

___________________________________________________________________________

Mer tips til familiehistorie:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen – her vises det hvordan hun lagde en tidslinje med Post-it lapper på veggen.

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

I dag ferier vi at det det er 70 år siden frigjøringsdagen 8. mai 1945. Jeg har er mor og far som opplevde og husker krigen, mens jeg har vært så heldig å vokse opp uten krig i mitt land. Jeg ser at siden jeg ikke har opplevd at mitt land har vært ufritt, så vil jeg nok ikke forstå helt hvordan det var å bli fri. Derfor ringte jeg til min far Roar for å høre hva han hadde opplevd.

Frigjøring, 17. mai og konfirmasjon i 1945

Den 8. mai 1945 var far på skolen da de fikk høre om at krigen var slutt. Det far og hans klassekamerater var opptatt av var om de fikk fri fra skolen 17. mai nå som krigen var over. De hadde nemlig ikke fått fri så lenge de var okkupert av tyskerne. De hadde en gammel lærer som også var klokker på Nesna (hvor min far vokste opp). Han var litt distre, og da de spurte om å få fri på 17. mai spurte han om hvilken dato det var på 🙂

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna var stor stas, slik det var over hele landet. Min far er den personen som bærer det store flagget. Min far ble 15 år 18. mai og ca 14 dager etter frigjøringen ble han konfirmert. Mai 1945 var en spesiell fin måned for min far.

Guttegjengen som tyskerne skulle ta og flyktninger fra Finnmark

St.Hans 1944 ledet far en guttegjeng som ville drive ap med Tyskerne. De hadde fått tak i noen fenghetter til dynamitt. Disse lot de gå av på lyskasterhuset som tyskerne hadde for å lyse opp på sjøen.  Det ble noe forferdelig smell som hørtes ut som et maskingevær fordi de hadde forskjellige lengder på luntene. Det ble ikke gjort så mye skade, men det var så sterkt at lauvet spratt fra Bjerka. En hel mengde Tyske soldater kom til og de saumfarte Nesnafjellet hele natten. Far og guttegjengen pekte og sa at de hadde hørt noe lengere oppe. Enden på visa ble at mannen som hadde ansvaret for dynamitt og fenghettene fikk ikke lov til å ha den tillatelsen mer,  foreldrene ble arrestert men ble sluppet fri da tyskerne forsto at det var kun en guttegjeng som var på ferde.

Den første indikasjonen for min far at krigen gikk mot slutten, var at de på vinteren fikk en hel masse flyktninger i fra Finnmark, da tyskerne brant Finnmark. Folk på Nesna åpnet hjemmene sine for disse og de fikk bo privat slik. Det synes jeg var en rørende og fin gest.

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Jeg er så glad i mitt lille land og for den oppveksten jeg har hatt, men mine foreldres minner gjør at jeg ikke tar alt dette for gitt. 

 

__________________________________________

Mer om min fars familie:

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor (møtte min far) , min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Farfar Ingevarts «halatre»

Farmor Jonettes rokk

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

I disse maitider har jeg vært så heldig å få lov til å intervjue en ung slektsforsker som er russ og midt i russefeiringen. Svaret Olav Flottorp gav på spørsmålet Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? er tankevekkende og interessant i og med at Olav selv er såpass ung. Ellers så liker jeg at Olav skriver at Digitalmuseet.no er billedversjonen av  Digitalarkivet. Flere godbiter finner du i intervjuet nedenfor. Jeg har aldri møtt Olav, men vi kom i kontakt etter mitt blogginnlegg om «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor og oppfølgeren Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Olav e-mailet meg et bilde i fra sitt slektsforskersted hvor man bl.a kunne se russeluen hans. (Jeg vil legg ut det bilde i mitt neste blogginnlegg om andre slektsforskeres kontor), og jeg måtte jo da bare spørre om hva som fikk en ung gutt til å være interessert i slektsforskning. Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig opptatt av unge og familiehistorier. Så dette er et flott innblikk!

Olav Flottorp
Olav ble født i 1996. Han for tiden student og er ferdig med 3-årig videregående skole. Han går på studiespesialisering, eller allmenn som mange kaller det. Han er som de fleste andre i dette stadiet russ. Til høsten skal han til UiA i Kristiansand for å studere som lærer. Olav begynte med slektsforskning for cirka 4 år siden. Han bor på slektsgården Ytre Flottorp i Audnedal kommune. Denne gården har fulgt mannslinja i slekten siden begynnelsen av 1600-tallet.

Olav Flottorp

Olav Flottorp

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Olav: Mamma hadde laget en slektstavle hjemme på en korktavle. Der hadde hun festen papirlapper med navn jeg ikke kjente til. Mamma hadde brukt bygdeboka som jeg ikke visste eksisterte til å lage denne tavlen med forfedre og søsken helt tilbake den første odelsgutten på Ytre Flottorp, Thorgie Olson Flottorp. Jeg ble med en gang interessert og fant programmet MyHeritage på nettet og begynte med å legge inn denne tavla. Jeg ble etter hvert interessert i bygdeboka, og treet vokste og vokste, og interessen bare økte med antall personer jeg la inn.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg begynte å merke når jeg nærmet meg 5000 navn i treet at informasjonen var litt tynn. Jeg fant etter hvert ut min bestemors slekt var fra adelige slekter. Her kunne jeg lese meg opp på disse personene på flere steder på nettet som Wikipedia og andre sider. Det å fylle ut alle boksene i personens personalia i MyHeritage er alltid noe jeg prøver på.

For de personene som var fra fattigere bakgrunn var bygdeboka til stor hjelp. Her fikk jeg informasjon om de økonomiske omstendighetene og en sjelden gang, en historie eller et sagn. Kirkebøkene gav meg mye informasjon om tid, men kunne og være til stor hjelp når det gjaldt hva de døde av. Dette kunne gi et bedre bilde av situasjonen til menneskene og samfunnet. Det setter et litt annet perspektiv på alt når man prøver å sette seg inn i andres liv og prøve å tenke hva de tenkte ved slike hendelser.

Jeg har en bestemor igjen og både farmor og farfar lever. Bestefar døde før jeg begynte å interessere meg for slektsforskning. Disse har gitt meg mye informasjon om deres foreldre og besteforeldre sine liv. Farfar har kommet i den alderen der minnet ikke er særlig bra. Han blir 80 i år, så det å få ut informasjon blir viktigere og viktigere. Han har fortalt flere historier om oldefar som ville hule ut en stor stein for å lagre høy i den. Små bilder og avisinnlegg er og veldig gode kilder og viser til hva forfedre gjorde. Jeg har brukt mye bilder til å finne slekt. Her bruker jeg Digitaltmuseum.no. Her har bilder fra hjemkommunen og nabokommunene blitt lagt inn med navn. Det er egentlig en bildeversjon av Digitalarkivet 🙂

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min oldemor levde da jeg ble født, men hun døde da jeg var 5 år gammel i 2001, 87 år gammel. Vi besøkte henne kun en gang, og jeg var så liten at jeg ikke husker noe av det. Vi bodde i Audnedal i Vest-Agder, mens hun var født i Kongsvinger og ble gift til Hernes i Elverum der hun fortsatte å bo etter min oldefars død. Veldig stor avstand. Min bestefar husker jeg, men ikke særlig detaljrikt. Han døde i 2007, 74 år gammel. Han og bestemor, som er 17 år yngre, kom ofte opp på hytta som vi hadde bygd 500 meter unna der mamma var født på Auestad i Aust-Agder. De bodde der fremdeles, men flyttet til Evje i 2006 og min onkel tok over. Jeg husker og de veldig gode kompene han lagde 🙂 Han lagde mye mat og var veldig god til det. Husker han sitte i stolen sin med et ansiktsuttrykk som så litt trist ut. Mine besteforeldre på farsiden lever fortsatt, begge 80 år gamle, og de husker jeg selvsagt 🙂 Alltid gøy når farmor måtte rope: «ODD! Nå må du hjelpa meg med dette kameraet! Vi møter dem flere ganger i året til både jul og familieselskap 🙂

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Har ikke prøvd så mye annet enn MyHeritage, men er godt fornøyd med det. Det tungvinne er det at hver gang man åpner det opp på PC-en så åpner internettsiden seg, og når man skal lukke det så spør de om du vil publisere treet på siden din. Det med publisering og synkronisering er noe de fokuserer mye på. Smart-Matches dukker opp her og der. Det blir etter hvert så mange at det nytter ikke å gå gjennom alle. Noen har hjulpet meg veldig mye med å finne datoer og navn på slektninger. Facebook har og hjulpet mye. Jeg er medlem av Slektshjørnet på Facebook, og der kommer hjelpen løpende med en gang. Ukjente slektninger har kontaktet meg på Facebook. Jeg la inn et innlegg på siden der jeg spurte etter informasjon om min tipp oldemor. Tok ikke lang tid før en person tok kontakt og sa at min tipp oldemor var hans oldemor. Hører mye bra om mange slektsprogram, men alle sine positive og negative sider. Alt kommer nok ned til personlige foretrekninger og hva som kommer øverst på søkelisten på Google etter å ha søkt «genealogy program».

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg er jo selv ungdom og jeg kan si at det har gitt meg mye. Jeg vet nesten mer enn flere av mine familiemedlemmer og det gir mange gode samtaletemaer. Klassekamerater har undret seg over hvor jeg får informasjonen fra. De spør om jeg kan klare å finne deres forfedre. Det viser jo at det er engasjement blant ungdommen, men at de ikke vet hvordan de skal finne den informasjonen. Det jeg pleier å svare med er at de burde gå inn på Digitalarkivet og prøve seg frem litt selv.

Jeg får mye lokalkunnskap og føler en større tilknytning til hjemplassen. Det er alltid gøy når man kan noe om hjemme. Det å kunne fortelle familiemedlemmer hvor de kommer fra, og det å faktisk finne nye slaktinger syns jeg har vært gøy. Jeg fant ut jeg var i familie med flere klassekamerater, og da jeg fortalte dem synes de det var like interessant. Ungdommen har godt av litt fortid, og det er nok noe de setter pris på, i alle fall når det er mer personlig enn historiefaget på skolen. De må nok bare få en introduksjon av fremgangsmåten, så tar det nok ikke lang tid før de blir hekta 🙂

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har hatt mange aha – opplevelser, og noen har vært større enn andre. Min første aha – opplevelse var da jeg fant ut av min tipp oldemors forfedre. Jeg hadde hennes fødsel i kirkeboken, men kunne ikke finne faren noe sted. Fant han til slutt i min hjemkommune. Han hadde rett og slett flyttet til Mandal under folketellingen i 1865, men flyttet tilbake litt senere.

Mitt favoritt øyeblikk var nok når jeg fant ut av min bestemors slekt. Hun visste ikke lengre enn sine besteforeldre, og visste ingenting annet enn navnene. Hennes farmor var den personen jeg la ut innlegg på Facebook om. Med deres hjelp fant vi ut at hennes far var Johan Claudi Holst. Dette viste seg å være etterkommeren etter en stor adelslekt fra hele landet. Alt fra sogneprester og biskoper til Aspa-ætten og Irgens. Dette fikk utvidet treet mitt og gav bestemor en grunn til å være litt mer hoven enn de andre i familien 🙂

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville nok reist tilbake til midten av 1800-tallet til min tipp oldefar Ole Torgieson Flottorp. Han ble ikke gift før han ble 70 år gammel, og fikk ikke min oldefar før han var 72. Han var født i 1828. Jeg har alltid lurt på hvorfor han ventet så lenge. Han hadde flere søsken som han forsørget, men familier var som kjent alltid store på den tiden. Han giftet seg først i 1898 med Tobine Sørensdatter som var 36 år yngre enn han og var tjenestepike hos ham. Bare det å møte han og finne ut av hvilken person han var hadde vært en drøm i oppfyllelse. Har bare hørt indirekte fra min farmor som hadde hørt det av noen eldre at han var en koselig og grei fyr.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?

Jeg bruker et program på PC-en, og det er veldig praktisk. Jeg har en ekstern harddisk der jeg har laget mapper for kilder jeg finner på nettet. Fysiske kilder lagrer jeg i permer. Historier burde skrives ned. Jeg har ikke skrevet ned farfars historier, men jeg husker dem kun i stikkordsform, og klarer ikke å få skrevet dem godt nok ned.

  • Få familiemedlemmer til å dele historier?

Har du sertifikatet på et kjøretøy, så kan man rett og slett bare kjøre bort til et familiemedlem og notere ned det de vet. Man kan og ringe, men det blir ikke det samme som å møte dem. Avstander kan være store, så mobilsamtaler er en god måte å gjøre det på. Man kan og dele den informasjonen du har og heller gjøre det til en samtale enn en utspørring, blir en bedre opplevelse for begge. Har selv tenkt å ta en tur til farmor og farfar og få informasjon om sidegreiner og gjenlevende slektninger. Farmor vet visst nok om hver og en av etterkommerne av hennes mors 10 søsken.

  • For å starte med slektsforskning?

Det å starte med slektsforskning må først å fremst ha en motivasjon. Har man motivasjon og en lyst til å vite mer, eller gi andre informasjon, så kan man enten finne ut av alt selv, slik som jeg gjorde, eller spør andre som har erfaring med det. Jeg tror alle slektsforskere er villige til å dele sin kunnskap med andre, det er jo det slektsforskning dreier seg om. Skaff deg et program eller noter ned med papir og blyant. Kom deg inn i Digitalarkivets nettsted og begynn å grave i både folketellinger og kirkebøker etter forfedre. Få en god oversikt over dine egne forfedre før du begynner å gå ut til sidene. Søsken syns jeg er verst å finne, men er som regel de mest interessante. Begynn med å finne giftermålet til foreldrene, og bare bla deg gjennom kirkeboka til strevet blir gjengjeldt. Slektsforskning er et slit enkelt og greit, men slit blir som regel belønnet. Slektsforskning gir deg mulighet til å finne gamle forbindelser, og danne nye.

_________________________________________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Vil du lese flere intervjuer

Intervjuer av slektsforskere