Tag Archive | historie

Slektsgranskerstudiet på HIV: Mine erfaringer ved å delta

jan14

Kurset i Slektsgransking var et tilbud fra høgskulen i Volda, nå høsten 2015, som ett åpent nettbasert kurs, MOOC, men man kunne søke om å bli tatt opp i studiepoengvarianten, noe som innebar eksamen. Jeg valgte den siste varianten. Jeg må si at jeg koste meg over å få lese litteratur, skrive om gjøre oppgaver og lese diskusjoner om slektsforskning. Dette ga mersmak så jeg vil gjerne studere mer.

Det var over 40 personer som tok  studiepoengvariasjonen.

Eksamensresultater

Litt om studiene sett fra mitt ståsted

Jeg kom senere i gang med studiene fordi jeg hadde ansvaret for valget i kommunen jeg jobber i (Da var det ikke mye tid til noen annet en valg og så vidt sove på slutten 🙂 ). Så jeg hadde litt å ta igjen. For å få hverdagen min til å gå rundt sto jeg opp mellom 05:30 – 06:00 for å studere før jeg gikk på jobb. Så jeg har gjort nesten alle lesing, oppgavebesvarelse, videoforelesninger, quiz og innleveringer i morgentimene. (Hjernen min er bare så mye klarer på den tiden enn på ettermiddag kveld – så for meg var det en god ting at dette var det eneste tidspunktet jeg hadde tid).

Inndeling av faget
Faget var delt inn i fem tyngdepunkter som hver hadde Videoforelesninger, pensumstoff, pensumkviss, oppågaver og noen ganger aktiviteter.

Tyngdpunkt 1: Hva er slektsgransking – Bl.a om slektsgranskingens historie og dens plass i historiefaget.

Tyngdepunkt 2: Hvordan komme i gang – Bl.a om våre viktiste kilder som kirkebøker, folketellinger og muntlige kilder

Tyngdepunkt 3: Systematisk arbeid –  Bl.a. om hvordan registrere slektsdata og slektsprogrammer

Tyngdepunkt 4: Flere aktuelle kildetyper – Bl.a. om bygdebøker, slektsbøker, usikre men hjelpsomme kilder og arveskifter.

Tyngdepunkt 5: God slektsgransking – som omhandler veien videre

Oppgaver, kviss og aktiviteter

Oppgavene, kviss og aktivitetene gjorde jeg etter jeg hadde lest pensum, og det var da en hjelp til å vite hvor mye jeg kunne om faget eller om jeg måtte lese mer.

Videoforelesningene
Jeg fulgte alle videoforelesninger. Vi så ikke en person som foreleste, men hørte stemmen hans samtidig vi så på PowerPoint-fremføring. Jeg noterte underveis og stoppet gjerne videoen for å få meg det jeg ønsket å notere. Disse notatene hadde jeg stor nytte av under pensumprøven. Jeg liker denne måten å studere på fordi jeg kunne se på dette når det passet meg og stoppe underveis.

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene. Videobilder kunne utvides så det fylte hele skjermen.

Arbeidsoppgaver – innlevering
Arbeidsoppgavene som skulle innlevere var lagd slik at man gikk til kildene for å kunne løse oppgaven med å lage en anetavle (1) eller gjennomgå slektshistorisk informasjon (2). i dette arbeidet skulle man systematisk gjennomgå alle opplysninger, se på slektskapsforhold og vurdere alle persondata ut i fra kildene. Deretter skulle man trekke slutninger hvorvidt dette var sikker eller usikker informasjon, for så å lage et oppsett av dette med alle kildene som ble brukt.

Disse to arbeidsbesvarelsene ble først levert inn og fikk godkjent eller ikke med en kommentar. Så kunne disse arbeides på videre på, for så å innleveres samlet på eksamendagen.

Pensumprøve
Pensumprøven var satt til en ettermiddag/kveld og varte i 4 timer. Jeg hadde ikke fått med meg at dette skulle utføres i Fronter (hadde ikke brukt Fronter før heller, så her var læringskurven bratt), så jeg mistet litt tid på begynnelsen, men det gikk greit allikevel. Her skulle vi besvare 5 av 7 oppgaver. Det var spørsmål først og fremst fra pensum, men her kom også alle notatene jeg hadde gjort under videoforelesningen til nytte.

Nyttig for nybegynnere og de mer erfarne
Hvis du er nybegynner i slektsgransking så får du mye ut av dette kurset/faget. En del grunnleggende kunnskap om slektsgransking faller på plass. Man får oversikt over de viktigste kildene, samt metode og de teoretiske prinsippene for slektsgransking.

Hvis du har drevet med slektsforskning i lange tider (slik som jeg har gjort) så er en del av pensum kjent fra før, og vi er vel kanskje ikke hovedmålgruppen (Eller kanskje vi også er det for å få mer systematisk og metodisk til verks?) Allikevel er en slik systematisk fremstilling og undervisning av de forskjellige emnene nyttig fordi det gjorde at jeg reflekterte over mitt egen slektsforskning. Pga. det ser jeg at det er noe jeg kan forandre eller justere på.

Jeg lærte også en del teori som jeg egentlig ikke har tenkt så mye over før at jeg trengte, men som jeg nå ser er nyttig å ha som bakgrunn som slektsforsker. Det jeg kanskje savnet, men som jeg sannsynligvis ikke hadde hatt tid til allikevel, var å ha «samtaler» med de andre som tok disse studiene.

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Det beste var vel at det var gratis. Selv om jeg ville ha betalt for å gjennomføre studiene. Hvis vi ønsker flere tilbud på slike studier, så er det viktig at vi som var på dette studiet svarer på evalueringen som er sendt ut.

______________________________________________________

Mer om slektsforskning

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

feb26

Jeg brenner for at barn og unge skal få vite mer om sin familiehistorie. Når barn og unge lærer mer om sin familiehistorie hjelper det barn å kjenne og forstå seg selv og andre familiemedlemmer litt bedre. Det hjelper også voksne til å forstå hvordan deres historie har formet nåtiden. Jeg vil påstå at familiehistorien er svært viktig for en families identitet og hjelper barn i en ustabil verden.

Nedenfor har jeg samlet noen forslag til prosjekter som kan være morsomme og lærerike for barn og unge.

1. Historiefortelling:

Fortell historier om din egen barndom og andre historier som du har blitt fortalt av din mor eller bestemor. Jo yngere de er jo kortere historier, og omvendt – jo eldre de er jo lengere historier. Barn elsker historier, uansett hvor enkle de kan virke; campingturer, hvordan foreldrene dine møttes, fovorittsteder du hadde som barn, historie om vennskap, baking med mamma, hvordan barndomshjemmet ditt så ut inne, når du fikset noe sammen med bestefaren din, hvordan du kom til å bli en korsanger, kristen eller elsket musikk osv.

grandpa-read-aloud

Jeg har før skrevet om hvor utrolig viktig familiehistorie er for et barns motstandskraft. Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – – 20 spørsmål du kan stille

2. Intervju et eldre familiemedlem:

Bruk Skype, brevskriving (så spennende i disse dager nå alle bruker e-mail), e-mail hvis dere ikke har anledning til å treffe dem personlig. Ha en liste klar med spørsmål før intervjuet. Sett av tiden på forhånd. Utstyr barnet/ungdommen med opptaker, videokamere (ungdommen kan som oftes bruke smarttelefonene sin). Hvis de ikke tenner på selve ideen kan du spørre dem om å være teknisk hjelper. Lag en serie med intervjuer, og få eldre barn til å hjelpe deg med å redigere de både hvis det er opptak og hvis det er skriftlig.

Boy using video camera

3. Familiemåltid:

Hjelp barna å lage et måltid som dine forfedre kan ha spist (og gjerne inkluderer en leksjon i måtids-etikett som å dra frem stolen for damene/jentene etc.).  Du har kanskje en spesiell kakeoppskrift som du har arvet. Eller du kan rett og slett sette sammen et måltid som dine forfedre sannsynligvis kan ha spist – ved spesielle anledninger.

Old fashion dinner

4. Særemne:

Velg et emne for å lage og/eller skrive om, det være seg en person av interesse, sted, yrke, eller historisk periode (for å nevne noen). Du kan gjerne velge en stamfar som du har rikelig med informasjon om, eller rett og slett noen som levde under en interessant periode av historien hvor du kan lære om deres yrke, levestandard, og historiske hendelsene som finner sted. Jo yngere barnet er jo enklere emne.

dv1710018

5. Familiekart:

Finn ut på et kart hvor forfedrene bodde og marker eller merk disse stedene. Les om de på nettet. Spore ruten(e) som de ulike slektslinjer har tatt for å komme frem til stedet familien nå bor, med tråd i forskjellige farger.  Lim gjerne bilde av de personene som kom i fra det forskjellige stedene og annen informasjon. Kommer noen av forfedrene fra andre land er dette ekstra spennende.

Familymap

6. Lag en familieavis:

Lage et (enkelt) tidsskrift sammen med dem av ulike medlemmer av sin familie, både levende og døde. Ta med vital informasjon som fødte, døde, ekteskap, etterkommere, men også andre opplysninger som yrker, bosted, samt hva interessante fakta som de kan finne ut av å snakke til deg og/eller andre familiemedlemmer. Lag det på PC og legg inn bilder, print ut eller send til andre familiemedlemmer.

family-reading-newspaper-george-marks

7. Kunst:

Man kan innkludere familiehistorie i kunst ved å fotografere lokale historiske landemerker; opprette en mappe med avisutklipp; lage en collage av en familie gruppe som kan inneholde kopier av bilder og brev, og dekorere med scrapbooking pynt, avis utklipp og tegninger av arvestykker; lage et stor familie treet plakat med et gigantisk tre i sentrum og inkluderer forfedrenes relasjoner opp grenene (inkluderer foreldre, besteforeldre, oldeforeldre).

Kunst familiehistorie

8. Besøk et lokalhistorisk sted av interesse:

Ta en «studietur» til å besøke et lokalhistorisk sted, selv om det ikke er direkte en del av din slektshistorie. Du kan fremdeles snakke om hva som skjedde i familien på den tiden, og hvilken relevans det har til stedet dere besøker.

Fredrikstan festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

Fredriksten festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

9. Besøk ditt lokale bibliotek:

Se på gamle aviser sammen eller et eldre barn kan foreta en konkret prosjekt, som for eksempel hvordan livet var for 50 år siden, eller hvordan en bestemt yrke har endret seg (f.eks. Bygg, baking eller meieri-oppdrett).

archivelibrary

___________

Barn og ungdom vil helt sikkert være ivrig etter å engasjere seg i og lære mer om sin familiehistorie, når (hvis) dere fullføre disse prosjektene sammen. Jeg tror at de vil elske å se familiehistorie komme til liv på denne måten. HUSK hva familiehistorie gjør med barn og unge – se: Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke

_______________________________________________

Mer om familiehistorie:

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Familiehistorie – hvor går grensen?

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

 

 

Konsekvensen av «falskt Haar og falske Bryster» på 1700-tallet

feb4
Rosevann

Rosevann

En liten bit kvinnehistorie fra 1700-tallet

Jeg leste en artikkel på Historier.no for en stund siden og bet meg merke i en forordning fra 1718 som gjaldt kvinner i bl.a Norge. Den var både festlig, informativ og trist på en gang. Jeg måtte bare ha den med på denne bloggen. Den lyder slik:

«Om nogen Quinde paavirker, frister eller locker til Ægteskab nogen af hans Majestæts Undersaater ved Hiælp af Violer, Rosenparfume, Sminke og Toilætvand, falske Tænder, falskt Haar, falske Bryster, Spansk Uld, Corsætter, høihælede Skoer eller vatterede Hofter, da haver hun forspildt sit Gods, og bliver at straffe efter den Lov, der galder for Hexeri.»

Illustrasjonsfoto: Fransk 1700-mote

Illustrasjonsfoto: Fransk 1700-mote

Det som jeg synes er utrolig festlig med det som står over, er at vi er bare kommet lengere i den forstand at vi blir ikke dømt etter «Hexeri-loven». Alt annet er ganske likt våre dager. Mange av de tingene som vi bruker i vår tid går igjen: Parfyme, sminke, høyhælte sko, falske bryst, falsk hår. Materialet er jo (heldigvis) ikke det samme, og det var sikkert ikke så mange som brukte slike tings i Norge. Allikevel var det kjent at kvinner brukte slike ting.

Å vattere hoftene er ikke helt inn i våre dager, da smale hofter som oftest er idealet. (Selv om jeg føler noen ganger at jeg vatterer hoftene da jeg tar på meg bunaden).

En annen trist side av saken er at konsekvensen ved at kvinner brukte noe av «forskjønnelsesteknikkene» over , var at de ble dømt for hekseri.

Nedenfor kan du lese mer om temaet.

Moss historielag: Kloke koner og hekseri i Østfold skrevet av min gode venninne Heidi Eljarbø Morell Andersen

På www.historier.no kan vi lese mer: Hekseprosesser i Østfold

Intervju med slektsblogger Alexander Glasø del 2

jan22

Alexander Glasø sitt intervju hadde så utfyllende svar på hva som var hans beste slektsgranskertips for:

  1. Være organisert og ta vare på opplysninger?
  2. Få familiemedlemmer til å dele historier?
  3. For å starte med slektsforskning?

Derfor besluttet jeg å laget et eget blogginnlegg, kun av denne siste delen av intervjuet.

Første del av Alexander Glasø sitt intervju kan du lese her: Intervju med Alexander Glasø: Slektsblogger, Nord-Amerikaviter og slektsforsker med slektsbok på vei

Trykk på bildet for å komme til Alexander Glasø sin blogg

Trykk på bildet for å komme til Alexander Glasø sin blogg

Hva er ditt beste slektgranskertips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Benytt egnet programvare for å ta vare på informasjonen lokalt på datamaskinen, men husk regelmessig backup på f.eks. en minnebrikke eller i «skyene.» Programmene kan man finne gratis, og en minnebrikke koster ikke stort i disse dager. Lagre lenker til kildehenvisninger, men noter også utdypende informasjon om kilden (f.eks. sted, bok, sidenummer og innføringsnummer) så du lett kan finne tilbake til den om noe skulle skje med lenken. Vær varsom med hensyn til nyere genealogiske ressurser som Geni og MyHeritage smart-matches, selv om dette kan være svært nyttig for å komme i kontakt med fjern slekt som sitter med mer informasjon. Dobbeltsjekk all informasjon som du får gjennom slike kanaler mot faktiske kilder, da feil ofte kan oppstå og man lett kan bidra til å spre såkalte «slektsvirus» med feilaktig informasjon. Kildekritikk er meget viktig innenfor dette feltet.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Jeg opplevd at dette tidvis kan være noe vanskelig, men jeg har hatt en del suksess med å undersøke litt i familiehistorien og så framlegge det jeg har for aktuelle familiemedlemmer som kanskje sitter inne med relevant informasjon. Da kan det hende at de supplerer informasjonen du legger fram med «Ja, de flyttet dit fordi …» eller «Det stemmer, dette skjedde fordi …» På mange måter blir det en mer naturlig samtale som kan lede over på andre relevante spor enn det å stille direkte spørsmål som blir kort og knapt besvart. Det kan også komme viktige korreksjoner fra slike samtaler, samt nyttige fakta du aldri ville funnet i en kilde, slik som faktisk motivasjon for en handling, og så videre.

For å starte med slektsforskning?
Lag en oversikt over hva du faktisk vet, og før dette inn i et program med slektstre. Spør din nærmeste familie, få hjelp til å identifisere personer i bilder. En skanner er et nyttig redskap for alle slektsforskere for å digitalisere bilder som ellers støver ned i gamle esker. Etter hvert som du jobber deg bakover eller sidelengs kommer du gjerne i kontakt med annen slekt som sitter med annen informasjon. Selv om mange starter med å jobbe seg så langt bakover i tid som mulig (jeg gjorde dette selv) tror jeg ikke dette egentlig er et mål i seg selv. Mange håper også å knytte seg til noen som var viktig i historisk sammenheng, og dette virker som en slags statussøken. For å virkelig ha glede av dette tror jeg det burde handle om å gradvis lære forfedre å kjenne, lære om søsken av aner og deres etterkommere, og finne utdypende informasjon utover navn, fødsels- og dødsdato.

Benytt Digitalarkivets brukerforum eller DIS-Norges slektsforum hvis du står fast. Det at DIS-Norges forum og chat er tilgjengelig som gjest, uten å måtte være medlem, er meget positivt og føles ikke så forpliktende. Det er viktig å ikke være redd for å spørre om hjelp, selv om gleden ved dette er jo å finne ut av ting på egen hånd. Man lærer jo ikke stort av å «delegere» arbeidet til andre, men av og til kan en hjelpende hånd være nødvendig. Det som er veldig positivt ved slektsforskermiljøet er dugnadsånden og villigheten blant mange til å hjelpe med tyding, søk, oppslag, og lignende. Mange sitter med fantastisk kunnskap, eller har tilgang til andre ressurser som ikke ligger fritt tilgjengelig, og ofte kan disse personene lett knekke nøtter man selv har sittet med i dagevis eller måneder, om ikke lengre. Selv de mest erfarne innen feltet søker andres hjelp både titt og ofte, og det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Men det er viktig å legge frem alt man vet fra før slik at hjelpere ikke gjør dobbelt opp med arbeid, og alltid være tålmodig og takknemmelig ovenfor de som tar seg tid til å bidra.

DIS-Norges IRC-tjeneste (dvs. live chat) var også veldig nyttig for meg i begynnelsen, og også nå. Selv om det sjelden tok lenge å vente på tydehjelp på forum var folk ennå raskere i chatten. Man får mange råd om fremgangsmåter, og menneskene der er veldig hyggelige. Videre fungerer det sosiale på chatten som en pådriver for å bevare interessen, spesielt i perioder da man kanskje står fast eller mangler motivasjon. Spesielt Laila Christiansen har vært en person som har vært positiv, oppmuntrende, og inkluderende for min del.

______________________________________________________________________

Du kan lese flere intervjuer her: Intervju med slektsforskere

 

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 46

nov14

Sist fredag la jeg ut forrige ukes slektsrelaterte nyheter. Denne uken fortsetter jeg fra forrige fredag. Nyhetene/innleggene under er i alle fall slike ting som interesserer meg å lese om som slektsgransker, selv om flere av de har historisk innhold, ønsker jeg som slektsforsker å vite mer om forskjellige tidsaldere.

Dette funnet kan gjøre Stavanger eldre

Stavanger byNRK Rogaland 07.11.2014
Arkeologiske funn i Kirkegata kan bety at Stavanger ble by allerede i vikingtiden – 150–200 år før domkirken ble bygget.

Edvard Hoem: Det er hjerteskjærende, alle som har barn forstår det

 Slåttekar i himmelenAftenposten 08.11.2014
Norge var et land av bønder og husmenn og nesten alle hadde noen i familien som dro til Amerika. Slik var det i andre europeiske land også, det var en svær folkevandring. Evard Hoem skriver om sin egen oldefar, småbrukeren Knut Hansen Nesje (f 1838) i sin nye roman Slåttekar i himmelen.
Boken kan du kjøpe her:  Adlibris

Skjebnetid for Staalbygda

StaalbygdaAftenbladet.no 08.11.2014
Presten var redd det skulle ales opp en drikkfeldig slekt. Følgene var «voksende råskap». I 1919 varslet soknepresten om at det ynglet med uekte barn på Jørpeland. En gruppe som kalte seg «Flere Venner af Sædelighet» kontaktet presten, og krevde at …

Her kan du lete etter din egen slekt

Glåmdalen 09.11.2014
Eidskog slektshistorielag fyller 10 år. Åtte personer gikk sammen om å stifte slektshistorielaget i 2004. Ved siste telling var de 156 medlemmer.
Eidskog historielag har egnene databaser over navn. Se her.

Her er 1800-tallets svar på Facebook

1800t fBAftenbladet.no 09.11.2014
Helt fra fotografiets opprinnelse har folk tatt bilder av seg selv som de har delt med andre. Men vær litt mer kritiske til bildene dere tar, oppfordrer førstearkivar ved Statsarkivet de unge.

Elisabeths brevbombe kaster nytt lys over Amerikas historie

AmerikabrevDagbladet 10.11.2014 (lagt ut, men første gang publisert 04.11.2014)
Funnet etter å ha ligget bortgjemt i 160 år. «Hvad mon de vilde sige hjemme dersom de vidste hvorledes vi havde det; de vilde finde det skrækkeligt» Elisabeth Koren, første juledag 1853. (Denne får du kun lest hvis du abbonerer på Dagbladet +)

Viser frem Fredrikstad-hus gjennom 450 år

Arkitekt i FredrikstadAftenposten 10.11.2014
Gamlebyen i Fredrikstad er et sjeldent stykke byformingskunst som fortsatt synes gjennom brosteinsbelagte gater, gamle murhus og trehus. Men Fredrikstad-arkitekturen blir lett undervurdert, sier den bokaktuelle landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad.

Generalsekretær Mette Gunnari avtakkes på ledersamlingen 2014

DIS-Norge, Slekt og Data 11.11.2014
På DIS-Norges ledersamling i helgen ble Mette Gunnari takket av som generalsekretær etter nesten syv travle og begivenhetsrike år. Mette er DIS-Norges første generalsekretær, og har bidratt til å utvikle organisasjonen fram til det den er i dag, med entusiasme og engasjement.

Fredsbarnet fra Tonstad

Arkivverket 11.11.2014
Aud Hynnekleiv ble født 11. november 1918, samme dag som første verdenskrig var over. Siden har hun alltid blitt kalt for et fredens barn av sin mor. I dag feiret hun bursdagen sin på Riksarkivet.

Norge og første verdenskrig

I en sofa på arkivet WW1Dokumentene forteller – I en sofa på arkivet 11.11.2014.
Se hele opptaket fra samtalen med Guri Hjeltnes, Øystein Sørensen og Ola Teige. 

Riksarkivar Inga Bolstad på ledersamlingen til DIS-Norge

DIS-Norge, Slekt og Data 12.11.2014

Vår alles nye Riksarkivar, Inga Bolstad, prioriterte et besøk på DIS-Norges ledersamling denne første lørdagen i november. Etter bare en drøy måned i stolen i sin nye jobb hadde hun allerede gode kunnskaper om DIS-Norge, Slekt og Data….

20 % mindre støtte til kurs

DIS-Norge, Slekt og Data 13.11.2014
Med forslag til nytt statsbudsjett ligger det an til at DIS-Norge og distriktslagene får et kraftig kutt i statsstøtte til kursvirksomhet.

Dyrtid og rasjonering – hverdagsliv under første verdenskrig

Kaffekort Dokumentene forteller 14.11.2014 (Trykk på pilen til høyre så ser dere flere bilder)
Under forberedelsene til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo sin omvisning i forbindelse første verdenskrig, fant vi et fullstendig sett med rasjoneringskort fra krigstiden. Her var også avisutklipp som illustrerer hverdagslivet under krigen.

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspunkt

okt1

Steg 7 – Velg ditt utgangspungt/startpunkt

Neste steg - er du rede?

Neste steg – er du rede?

Hva er den mest interessante delen av din familiehistorie? Dro en av dine forfedre fra fattigdom og forfølgelse til et bedre liv i et nytt land? Har noen av de opplevd okkupasjon? Var han er krigshelt? Velg en historie, interessant fakta eller dokument til å åpne fortellingen din med.

Akkurat som romaner vi leser, så trenger heller ikke en familiehistorie/slektshistorie starte med begynnelsen. (Da jeg har skrevet om livet til en av mine forfedre begynner jeg vanligvis med begynnelsen, men har en ingress (underoverskrift) som er en interessevekker og henspiller jeg ofte på en spesiell hendelse e.l.)

En interessant historie vil gripe tak i leserne, som forhåpentligvis får dem til å lese lengere ennn til første side. Du kan også bruke tilbakeblikk for å fortelle leseren om handlinger som skjedde før eller som leder til åpningshistorien din.

 

Gikk du glipp av de 6 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skrive familiehistorie: Steg 5 – Forskning og bakgrunnsundersøkelser

sep29

Halveis i de 10 dagene med 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 5 handler om å utføre forskning og bakgrunnsundersøkelse på de/dem/det du skal skive en historie om.

Steg 5 – Utfør forskning og  bakgrunnsundersøkelser

1. Hvis du vil at din familiehistorie til å bli lest mer som en spennende roman istedenfor en tørr tekstbok, så er det viktig å få leseren til å føles ut som et øyenvitne til din families liv.

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie

2. Selv om dine forfedre ikke etterlot seg en beskrivelser av sitt dagligliv, kan samfunnshistorie/sosialhistorie, kulturhistorie og kanskje også religionshistorie, lære deg om de erfaringene og levevilkår mennesker hadde i et gitt periode og på en gitt plass.

Hva er Kulturhistorie

Hva er Sosialhistorie

Hva er Samfunnshistorie

Hva er Religionshistorie

Se også Slektsforskning og samfunnshistorie

Les f.eks. byhistorier bygdehistorier og gårdshistorier for å lære hvordan livet var i den tiden du skal skrive om. Lån gjerne bøker om disse temaene på ditt lokale bibliotek, eller sjekk byarkivene om de har informasjon du kan bruke. Internett kan du selvsagt også bruke.

4. Undersøk tidslinjer for kriger, naturkatastrofer (tørke, for vått) og epidemier (f.eks. Spedalske) for å se om noe av dette ville ha influert dine forfedre.

Tidslinje over norsk historie

Norges historie

Sjuårskrigen 1807-1814 i Indre Østfold . Slaget ved Prestebakke

Sjuårskrigen 1807-1814 i Indre Østfold . Slaget ved Prestebakke

5. Undersøk dine forfedres yrker for å få større forståelse av de daglige aktiviteten dine forfedre utførte.

10 yrker som av naturlige årsaker ikke eksisterer lenger

Gamle yrker og titler (Er veldig glad i denn oversikten

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Stangjernshammer – mester. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

6. Les om klærne de brukte, kunst/pyntegjenstander, juletradisjoner, transport og vanlig mat som fantes på denne tiden og i området de kom ifra.

Mote for jentee og gutter 1905

Mote for jenter og gutter 1905

Klær før og nå

7. Hvis du ikke allerede har gjort det så pass på å intervjue alle dine levende slektninger. Familiehistorier skrevet ned fra en slektnings egne ord, vil gi et personlig preg på boken din.

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Stor glede i å fordype seg i ting
Når du begynner på dette stadiet (eller kanskje du er der alt) i din forskning, mener jeg at du vil oppleve mye glede i å lære mer om den tiden dine forfedre levde. Jeg ønsker å bruke mer tid på dett, og har anskaffet flere bøker som bare venter på å bli åpnet. Lykke til.

__________________________________________________________________________________

Gikk du glipp av de 4 første stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

sep9

Nedenfor er det bilde av de først brillene som min mormor Erna (1906- 1985) hadde.

Mormor Ernas første briller

Mormor Ernas første briller

Vi så henne ikke med briller før hun ble veldig gammel. Siden brillene er veldig smale må hun ha brukt de som barn/ungdom, men ingen av bildene vi har av henne fra 1920- årene  viser at hun har briller. Nedenfor ser du min mormor Erna i forskjellig tidsaldre. Kun når hun var i 70-årene brukte hun briller. Vi har selvsagt glemt å spørre henne når hun brukte disse brillene, men etter en telefonsamtale med min mor fortalte min mor at min mormor påsto at disse brillene var hennes.

Mormor Erna 15 år
Mormor Erna 34 år
Mormor Erna ca 60 år
Mormor Erna ca 70 år

Optikus Iversen Trondheim
På lokket i brilleesken står det «Optikus Iversen Trondheim». Igjen så vet vi ikke helt sikkert, men det ser ut som mormor var i Trondheim å fikk seg briller. Jeg sjekket litt på Google og fant ut at i Trondheim var det en Krogh optiker som het Iversen. Etter å ha lett opp telefonnr. ringte jeg de og de fortalte at før het de bare H. Iversen, og at denne optikerforretningen hadde vært på samme sted siden 1869. Utrolig artig at det var optikere allerede i fra 1869 her i Norge. Nedenfor er et bilde av huset og butikken slik det ser ut i dag.

Nordre gate 2 i Trondheim hvor "Optikus Iversen" har holdt til siden 1869

Nordre gate 2 i Trondheim hvor «Optikus Iversen» har holdt til siden 1869

Jeg har prøvd brillene og mormor var i alle fall ikke langsynt. Det var direkte ekkelt å se i gjennom brillene. Hun må nok ha vært nærsynt.

Mormor ble blind – hadde hun skarlagensfeber?
Men hei nå kom jeg på noe, nå når jeg sitter å skriver. Mor fortale at da mormor var ca. 10 år var hun på sykehuset fordi hun var blitt blind. Jeg fikk fortalt denne historien da jeg fant familiebilde av mormors foreldre og søsken (se nedenfor) på en av de flotte billedbasene vi har i Norge (fantastisk å finne et slikt bilde som slekten ikke hadde sett). Bilde er fra 1916 og mormor ville da ha vært 10 år. Hvorfor var hun da ikke på bildet?

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Ikke hadde vi hørt historier om at hun var bortreist eller var et annet sted. Det var da mor kom på at mormor hadde fortalt henne at da hun var ca. 10 år var hun blitt blind fordi de ikke hadde tatt mandlene hennes???? Hun måtte derfor på sykehus til Bergen (denne informasjonen om sted var ikke helt sikker), fordi sykdommen hun hadde var gått alt for langt. Hun ble blind en liten stund men ble bra da mandlene ble fjernet (????).

Etter å ha Googlet litt (igjen), fant jeg ut at det kanskje var Skarlagensfeber mormor hadde. Det var en barnesykdom som mange barn døde av før 1900 – tallet. Symptomene var sår hals (en streptokokkinfeksjon), utslett og man kunne bli blind og døv. Helen Keller fikk Skarlagensfeber som ung å hadde verken syn eller hørsel, Mary Ingalls, storesøster i huset på prærien, ble blind av Skarlagensfeber. Etter 1900-tallet var det oppfunnet et serum som ble tatt fra blodet til hester og injisert i de syke barna. Barnedødeligheten gikk da drastisk ned.

Kanskje mormor, etter å ha vært blind en liten stund, måtte ha briller en periode til synet hennes ble bedre?

Lært noe nytt om slekten igjen
Dette blogginnlegget ble mye lengere enn jeg hadde tenkt. Jeg skulle bare vise brillene som mormor hadde brukt og skrive kort om de. Men først finner jeg ut at «Optikus Iversen» eksisterer den dag i dag i samme bygning og så kommer jeg på at mormor var blind en stund. Kanskje det var derfor hun tok vare på disse brillene i alle år, fordi dette gjorde så stort inntrykk på henne – det å bli blind? Så ved å skrive dette innlegget om mormors briller, lærte jeg noe nytt om hennes historie og kanskje hvorfor hun hun måtte bruke briller en stund som barn.

__________________________________________________________________________

Flere slektsskatter som kommer i fra min mormor kan du lese om her:

Ukens slektsskatt – mormors øredobb fra Shanghai anno 1921

Ukens skatt – mormors selvlagde nuperelleduk

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

 

Ukens skatt – bestefars medlemsbok med stempelet «Præsident Christie»

jan15
Bestefar medlemsbok.

Bestefar medlemsbok.

Jeg har en liten medlemsbok fra 1934 som tilhørte min bestefar Nordahl Rødsand. Den har flere stempler med «Præsident Christie» inne i seg. På forsiden og inni i medlemsboken står det «Trygdekasse». Inne i boken er det ført inn kvitteringer for trygdepremier som min bestefar betalte. Bla. 1 krone og 10 øre 29. januar 1934 og 5 kroner og 50 øre 9 april 1934. Bak alle er det stempel «Presidænt Christie.»Hva var det bestefar var medlem i?
Den 13 januar (2014) skrev jeg om reglement for kommunekontorister  1862-1871 . I det reglementet står det at de måtte spare privat til sykepenger og pensjon for å ha penger i tilfelle sykdom og til alderdommen. Det fikk meg til å husket min bestefars medlemsbok i Trygdekassen.

På Lovdata leste jeg at Folketrygden ikke ble innført før 1. januar 1967.

Folketrygden er et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført 1. januar 1967

Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp.

Så hva var det min bestefar betale premier på? Fikk ikke folk sykepenger før 1967?

Bestefar til høyre

Bestefar til høyre på 1930-tallet

Lover om sykeforsikring og trygdekasse
Den første lov om sykeforsikring av 1909 (i kraft juli 1911) innførte pliktig trygd for de lavest lønte arbeidstakere. Denne sikret arbeidstaker til en viss grad hvis de hadde ulykker på arbeidsplassen.

Lov om syketrygd av 6. juni 1930 for alle arbeidstakere var et stort gjennombrudd i sosialomsorgen. Alle lønnstakere var pliktige medlemmer i trygdekassen på det sted de arbeidet. Arbeidsgiveren pliktet å melde arbeidstakeren inn i trygdekassen. Trygdekassen var pliktig til å yte legehjelp under sykdom. Utgifter til transport til lege og sykehusopphold ble betalt, men legeutgiftene måtte dekkes av den enkelte. Loven gjaldt bare for personer med inntekt under et bestemt beløp.

Bestefar medlemsbok.
Min bestefars signatur
Hva måtte den trygdede gjøre

Ikke syk siden spanskesyken i 1918
Så det var etter syketrygdloven av 1930 min bestefar betalte premier inn til trygdekasse. Jeg tror ikke han noen gang fikk bruk for sykepenger selv, for som han sa da han fikk lungebetennelse i som nesten 90-åring; » Nei, æ hakje vært syk sia spanska» (Nei, jeg har ikke vært syk siden spanska (spanskesyken i 1918) .)

Stempelet «Præsident Christie»
Så var det dette stempelt på hver innbetalte premie inne i medlemsboken. Jeg forstår at det måtte dreie seg om Wilhelm Frimann Koren Cristie (1878-1849) som var med riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og som ble landets første stortingspresident i 1814. Alikevel døde Christie en god stund før vi fikk lover om sykeforsikring og syketrygd. Svaret kan være at Christie ble født i Kristiansund, og at Kristiansund æret sin store «Landsfader» ved å bruke dette stempelet. Bestefar bodde da i Kristiansund. Jeg vet ikke om noen annen forklaring enn dette.

Wilhelm F. K. Christie
Medlemsboken m/stempel

Artig å finne dette stempelet «Præsident Christie» i dette jubileumsår 2014,  200 år siden Christie var med i riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er også opprettet en genalogisk side for å få lagt inn alle etterkommere etter Edsvold menn. Den heter Eidsvollsmennens etterkommere.

Kilder:
http://tidsskriftet.no/article/1838010/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-7/12/2.html?id=140796

http://nn.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_F.K._Christie

__________________________________________________

Les om flere slektskatter her

Kommunekontorets reglement anno 1862-1871

jan13

Jeg jobber i en liten bygdekommune mellom Moss og Fredrikstad og i skuffen til en av mine medarbeidere lå en kopi av en avskrift av et reglement som angivelig skal ha hengt på kommunekontoret på Moen i Kvitseid i årene 1862-1871. Du verden så glad for at jeg er kvinne som jobber i en kommune i 2013.

Må overholdes av personalet 1862 FINAL

  • De jobbet i fra 6.00 til 18.00. – –Jeg jobber i fra 08. – 15.40 (kortere i sommerhalvåret).
  • De jobbet mandag tom. lørdag og søndag var satt av til kirkegang. – Jeg jobber fra mandag tom. fredag. Velger selv om min søndag er satt av til kirkegang.
  • De jobbet overtid hvis det krevdes – Jeg jobber overtid hvis det kreves.
  • De yngste på kontoret måtte rengjøre hver morgen under ledelse av den eldste. – Jeg kommer til rent kontor og tømte søppelbøtter takket være vår flotte person som har en stilling som renholder.
  • De måtte kle seg enkelt og hadde tidels et reglement for bekledning. – Jeg har nok en til dels noe uoffisiell påkledningskodeks, men den er til gjengjeld veldig avslappet.
  • De hadde en ovn til disposisjon og måtte ta med brensel til denne ovnen selv. – Jeg har en egen ovn på mitt kontor.
  • De hadde forbud om å snakke i kontortiden. – Jeg snakker med alle mine kolleger når det passer slik. (Så ensomt å jobbe slik)
  • De hadde reglement som styrer noe av fritiden. – Jeg har ingen slike føringer utenom vanlig folkeskikk og samfunnets forventning.
  • De hadde lunsj mellom 11.30 og 12.00, men måtte jobbe samtidig. – Jeg har 20 min fri lunsj – dvs. den inngår ikke i arbeidstiden min.
  • De hadde reglementert hvordan de skal møte ledelsen. – Jeg har ingen føringer på dette, men vanlig folkeskikk er usagt forvente.
  • De hadde ingen sykemeldinger eller offentlig pensjon. Det ble de anbefalt om å spare til selv fordi de fikk trekk i lønnen sin. – Jeg blir automatisk trukket 2% av lønnen min som går til pensjonsparing og jeg har en del velferdsordninger som hjelper meg hvis jeg er syk.
  • De var bare menn som jobbet. – Jeg er er en av flere kvinner, faktisk halvparten.

V har mange reglementer på jobben, men ingen som styrer vårt personelige liv på sammen måte. Heia for 2013.