Tag Archive | slektsforskning

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Vi får «besøke» flere leseres kontor

Jeg har tatt skikkelig lang sommerferie fra bloggingen. Det var så mange prosjekter på gang, bla. en del oppussing på huset vårt (noen som kjenner seg igjen? 🙂 ) Men nå er jeg i gang igjen. Det er grått og vått ute, og det for meg er slektsforskertid.

Etter å ha vist dere rundt på mitt kontor (se videoen her: «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor), fikk jeg flere bilder av mine lesere som resulterte i en blogginnlegg som het: Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Dette resulterte i ennå flere bilder. Denne gangen skal vi «besøke» 4 forskjellige slektsforskerplasser, med hvert sitt særpreg.

Lager gjerne flere slike blogginlegg. Det er jo litt stas å få se hvor vi sitter å gransker slekten vår og hva som inspirerer oss. Kos dere med bildene og beskrivelsene under.

Kathrin Jansen er først ute. Hun er en leser som først la ut bilde sitt på FaceBook som kommentar til mitt første blogginnlegg om andres slektsforskerplass. Jeg liker så godt den røde radioen og den røde veggen bak.  Her har hun alt hun trenger. vifte for varme dager og netter, radio, kamera og PC. Flott sted å sitte.

Kathrin Jansens kontor

Kathrin Jansens kontor

Liker at jeg har egen stor pult med plass til notatblokker og radio. Elsker å kunne sitte her i nattestimer og leite i kirkebøker.

Liv Ofsdal sendte meg også et koselig kontorbilde etter forrige blogginnlegg. Liker godt at hun bruker to skjermer. Det letter arbeidet med å hoppe frem og tilbake mellom kirkebøker og slektsprogrammet ditt. Stilig kontorstol må jeg si – ser ut som man kan sitte i den i mange timer. Herlig at katten Rasmus er med. Her jobbes det med litt av hvert. Denne damen er aktiv med på mye. Dessuten er hun superkoselig.

Liv Ofsdals kontor

Liv Ofsdals kontor

Kunne ikke dy meg, måtte jo ta bilde av min lille hule og! Med Rasmus som fast «inventar» hehe.

Her ser du min arbeidsplass i heimen, der jeg jobber med diverse både for andre og for meg selv – nemlig som:

Konsulent for DIS-Norge, Slekt og Data
Redaktør for DISputten, medlemsbladet til DIS-Oslo/Akershus
Kursadministrator for DIS-Oslo/Akershus
Koordinator for KraFt 1923, et registreringsprosjekt for folketelling 1923 i Oslo/Aker
Redaktør for Botnar, Botne Historielags årsskrift
Oppdragsforskning
Og ikke minst – min egen slektsforsking når det er tid til det!
… samt diverse andre ting…

Som du ser har jeg selskap av herlige Rasmus, den mest selskapssyke katt jeg noen gang har hatt!

Olav Flottorp sendte meg bilder av sitt kontor i slutten av april i år. Siden han var russ og en ung slektsgransker, så fikk jeg så lyst til å intervjue ham. Intervjuet av Olav kan du lese ved å trykke på navnet hans. Det er mye som tiltaler meg ved kontoret til Olav. Foruten PC, så er det bygdeboken, ukulelen og russeluen som lager en flott ramme, men det som jeg kanskje liker aller best er kartet på oppslagstavlen. Nedenfor kan du lese hva han bruker det til.

Olav flottops kontor

Har lagt ved et par bilder at plassen jeg finner ut om mine aner 🙂 Det første bildet er av pulten på rommet mitt. Her har jeg permer fulle av kilder og andre godsaker innen slekt. Jeg hadde et prosjekt der jeg lagde et norgeskart ut fra kart av fylker inndelt i kommuner som jeg har printet ut. Fylkeskartene er delt inn i kommuner som kanskje ikke eksisterer i dag, men er slått sammen til større. Jeg setter en nål inn for hvert sted en ane vokste opp. Min hjemkommune er snart helt full. Det er nåler stort sett over hele Norge. Prosjektet er ikke i nærheten av ferdig, men det kommer seg 🙂
Russelua visst med 🙂 Er russ nå skjønner du 🙂
Olav flottops kontor - kart 2

Utsnitt av slektskartet som henger på oppslagstavlen

Det siste bilde har jeg fått av en som vil være anonym, og det forstår jeg godt. Han har så mye mange spennende duppeditter på sitt kontor, som er til stor nytte i slektsforskning. Denne personen hjelper til med mangt og mye som kommer oss slektsgranskere til nytte, som å få data ut av gamle disketter, og utgåtte programmer. Skulle gjerne hatt et slikt kontor ja!
Kontoret med mange funksjoner

Kontoret med mange funksjoner

Det er ikke så ofte det er ryddet, men her er et bilde som viser omtrent det ryddigste det blir.

Bordet til venstre brukes til avfotografering av dokumenter og er stort nok til at jeg kan sette kameraet på stativ oppå det. Under der står en VHS spiller for digitalisering av gamle VHS-opptak. Det står det også 2 skannere og to skrivere.
Det er to skjermer som kan kobles til tre PCer. En PC for Videoredigering og en for alt det andre. Den siste kjører Linux og brukes til ymse eksperimentering.
En av skjermene kan vise bilde fra kameraet slik at det er lettere å se innstillinger og dokumentet som skal avfotograferes.
Lyden går via mikserpulten til høyre slik at jeg kan høre spotify på en pc samtidig som lyd fra andre maskiner.

 Jeg har utstyr for å digitalisere bilder, negativer, VHS video, gamle lydbånd (i ustand ved siste forsøk) og dokumenter. (Ikke Super 8 eller annen smalfilm). Kan også ta Video 8 eller Hi8 hvis jeg får låne et kamera som er i orden. Det jeg hadde ble stjålet.

Er så smått i gang med å eksperimentere med OCR.

Som jeg skrev sist: Jeg er sikker på at mange av dere kjenner seg igjen på en eller flere av disse bildene og beskrivelsene. Budskapet er jo at man kan drive med slektsforskning hvor som helst hjemme. Det du liker og det som fungerer for deg, er det som teller.

Tusen takk til alle som har delt bilder og beskrivelser.

Vil du dele bilder av din slektsforskerplass?

Send meg gjerne bilder av din slektsforskerplass på cathrine@eblix.com , fordi jeg lager gjerne flere blogginnlegg om slektsforskerplasser.

_______________________________________________________________

Flere blogginnlegg med slektsgranskertips:

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar – Hvordan gjøre enkle søk i Nasjonalbiblioteket

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

 

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Spørre Kristian 2

Illustrasjonsfoto

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø? En som kan være behjelpelig med kjøtt på beina til din familiehistorie, eller har samlet mye informasjon som kan være til hjelp.

En innsamler av lokalhistorie 

Gjennom min jobb i Råde kommune, har jeg truffet leder av den lokalhistoriske samlingen. Vi har t.o.om samarbeidet gjennom DIS- Østfold med å få transkribert kirkebøker fra Råde, over i fra et gammelt program, til at det nå etter hvert kommer på digitalarkivet.

Her om dagen fortalte denne lederen om en mann (som nå er død) som gjennom mange år samlet mye lokalkunnskap, både om folk, bygninger, tradisjoner. Han kalte seg selv Spørre-Kristian, fordi han brukte mye av tiden sin til å besøke folk – særlig de eldre- og spørre de mange spørsmål. Han kunne sitte til langt på natt å prate med folk. Alle opplysningene han fikk noterte han på kort som siden ble til mer utfyllende notater. Han hadde et stort arkiv etter seg.

Spørre-Kristians arbeid resulterte i mange kassetter med lydbåndopptak med intervjuer av mange forskjellige mennesker i lokalsamfunnet. Mennesker som t.o.m. husket forrige århundreskifte. Spørre-Kristian holdt foredrag om juletradisjoner og andre tradisjoner, fordi det hadde han fått kunnskap om gjennom samtaler med mange. Han tok mål og tegnet gamle bygninger som skulle rives, slik at kunnskapen om disse eksisterer. Han samlet på ord og utrykk, samt oversikt over den lokale dialekten i Råde (at det fantes en egen dialekt her  – ante jeg ikke). Flere bøker har han også skrevet eller vært bidragsyter til.

Spørre-Kristian var ikke gift og han hadde en litt nerdete fremtoning. De som ikke visste hvem han var trodde nok at han var litt rar, men det var jo tvert om. Han var en mann med stor kunnskap, lun humor og en skatt for Råde kommune. Han fikk også kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeide.

Så mitt budskap i dette blogginnlegget er vel to ting.

1. Sjekk om du har eller har hatt en person som Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø (eller det lokalmiljøet din slekt kommer i fra) som har samlet slike skatter som kan gi masse kjøtt på beina i din slektshistorie. Lokallag, historielag, ættelag osv. er kanskje de som vet noe om dette.

2. Ikke døm «bygdesæringene». Kanskje disse personene har skjulte skatter 🙂
Som han så flott sa det selv:  Eg var vel litt på kanten tå væla, seier han ettertenksamt. – Alt i alt mangla eg vel den kremmarånda som skulle til for å halde på med andre ting. Så blei det i staden dette då. (Kilde: Kulturnett Østfold (2001): «Den seriøse stabeisen på Strømshaug» DerDskjer.no)

Mer informasjon:
Den seriøse stabeisen på Strømshaug
Østfoldmålprisen til Strømshaug

Minneord om Kristian Strømshaug

___________________________________________________

Flere tips om slektshistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Hva gjør en slektsforsker om sommeren?

Hvis du er som meg og litt over middels interessert i slektsforskning og det regner, så sitter vi selvsagt inne å forsker på slekten, vår egen eller andres 🙂

Ellers så er det mye som kan implementeres i et helt vanlig sommerliv. Nedenfor har jeg samlet litt tips for denne sommeren.

5 tips for sommertid og slektsforskning

Sommer og sol

Sommer og sol

Her kan du lese om slektsstevne, besøk hos familie, gravsteder, bøker å les osv.

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Jeg møte flere slektninger om sommeren, fordi vi har mer tid til å gå på besøk eller reise rundt i Norge. Da kan man også benytte sjansen til å intervjue dem.

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Leting etter familiegraver

Leting etter familiegraver

Vi er jo selvsagt ute når det er fint vær og da er det alltid spennende å dra til en kirkegård hvor du vet noen i familien ligger. Det kan også bli en fin stund til ettertanke.

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

En oldemorsko?

En oldemorsko?

Kommer du til gamle hus som har vært i familien lenge, så er det lurt å lete litt på loft og i krinkelkroker – hvis du får lov da 🙂 Ved å trykke på linken over kan du lese om hva som skjedde da jeg rotet rundt på et gammelt loft en sommer.

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

20140717_090500

Min manns ungdomsskole i Kristiansand

Å reise til barndommens trakter for å ta bilder og skoler, barndomshjem etc. anbefaler jeg veldig. Dette er en del av din familiehistorie.

____________________________

GOD SOMMER!

Hvordan søke etter slekt i New Zealand: Mitt møte med en slektsforsker fra New Zealand

New Zealand flaggPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I dag fikk jeg møte en profesjonell slektsforsker fra New Zealand, og var samtidig så heldig å få noen tips om slektsforskning der. Disse gjengir jeg nedenfor.

Her i Norge er det flere som har noen av sine forfedres slekt som var sjømenn og «forsvant» eller hvalfangere som bosatte seg i New Zealand. Noen utvandret fra Norge også. Lyn McOnie har en svensk forfar som var sjømann og bare «forsvant» til New Zealand. For et år siden fant hun og den svenske slekten ut om hverandre og nå er hun her i Norge, på vei til Sverige, for første gang møte dem.

Da Lyn bestemte seg for å dra til Sverige og besøke slektningene sine, tenkte hun at hun kunne jo dra innom Norge også – det var jo bare rett rundt hjørnet. (i forhold til New Zealand er det mye som er rett rundt hjørnet 🙂 ) Det viser seg at hun har felles skotske forfedre med ev venn av meg som bor her i Moss, slektsforsker Margaret Strand. Det var ikke nei i min munn da Margaret spurte om jeg ville slå av en prat med Lyn.

Her er jeg med Lyn McOnie i midten og Margaret Strand til høyre på slektssenteret i Moss

Her er jeg med Lyn McOnie i midten og Margaret Strand til høyre på slektssenteret i Moss

 

Slektsforskning i New Zealand

De offentlige arkivene:

1. Fødsler, dødsfall og vielser.
New Zealand søker man mest i offentlig registreringer av fødsler, vielser og død og ikke i kirkebøkene. Dette er indekserte oversikter som gir kun navn å årstall, så man må bestille selve dokumentet som man må betale for.

Births, Deaths & Marriages online: Trykk så på Go to site ved Historical Records – Trykk så på Search, og velg så om du vil søke i fødsler, dødsfall eller vielser.

Den offentlig søkesiden for NZ government

Den offentlig søkesiden for NZ government

2. Søkbare aviser
Nasjonalbiblioteket har aviser som kan ha artikler eller annen informasjon om de dere søker etter. PapersPast inneholder mer enn tre millioner sider av digitaliserte New Zealand aviser og tidsskrifter. Samlingen dekker årene 1839-1948 og omfatter 119 publikasjoner fra alle regioner i New Zealand.

Paperpast

Paperpast - New Zealand aviser på deres Nasjonalbibliotek

Paperpast – New Zealand aviser på deres Nasjonalbibliotek

Ancestry.com

Ancestry.com – CardCatalogue New Zealand (må være logget inn på ancestry.com for at linken skal virke) har de samme indekserte data som Birth, Death & Marriages Online har. Forskjellen er at mens Birth, Death & Marriages Online har digitalisert sitt direkte fra kilden, så har Ancestry.com hentet indekseringen sin fra gamle mikrokort. Derfor kan man her få sted for fødsel og død, noen man ikke får på Birth, Death & Marriages Online.

Kilde som ancestry.com har fra NZ

Kilde som ancestry.com har fra NZ

FamilySearch

FamilySearch finner man gratis søkbare kilder som:

New Zealand, Archives New Zealand, Passenger Lists, 1839-1973

New Zealand, Archives New Zealand, Probate Records, 1843-1998 (Fra skifter/ testamenter etc)

New Zealand, Auckland, Albertland Index, 1862-1962

New Zealand, Central Otago, Cemetery Gravestones, 1861-2009

FamilySearch finner det også en side med informasjon om slektsforskning på New Zealand: New Zealand Genealogy

FamilySearch informasjonsside om NZ

FamilySearch informasjonsside om NZ

 

Det finnes selvsagt flere kilder enn det jeg har vist over, men dette er de viktigste og mest brukte. Håper du finner noe hvis du har mistanke om eller vet at du har fordums slekt i New Zealand.

Lyn McOnie er profesjonell slektsforsker og tar gjerne på seg oppdrag. Du kan nå henne på e-mail her.

___________________________________________________________

Flere tips om å søke i andre land

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Amerikabesøk av mors firmenning: En utvandret gren på besøk i hjemtraktene

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På søndag fikk jeg en telefon ut av det blå. Det var en slektning i fra USA. Han var i Norge og lurte på om han kunne få stikke innom på mandag med sin kone. Selvsagt fikk han det. Jeg ringte sporenstreks til mor, fordi hun måtte jo være med på dette. Mor hadde jo hørt om denne fetteren til sin bestemor, som ble mormoner, dro til Salt Lake City i Utah (1909) og hadde mange koner. «Er du sikker på at han hadde mange koner» spurte min mor. Det var min oldemor Kaspara helt sikker på. Noe mer visste vi ikke på mange år. Men som så ofte var det en del sannheter i dette familiehistorieryktet også. Det stemte at oldemors fetter ble mormoner og dro til USA, men han hadde ikke flere koner.

Gary, min mor Anny og Diana

Gary, min mor Anny og Diana

For noen år siden fikk jeg kontakt med Gary Thomson som er barnebarn av denne fetteren til oldemor. Jeg ringte opplysningen utlandet, siden jeg visste navnet og byen de bodde i (se 14 tips til å finne levende slektninger). Vi har holdt litt sporadisk kontakt for å oppdateres når det gjaldt slekten, og når jeg har skrevet om familien deres og utvandringen. Den kan du lese under.

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Jeg hadde selvsagt lagd kjøttkaker, med brun saus, nypoteter, surkål, tyttebær og grønnsaker. Til dessert hadde vi norske jordbær med vaniljesaus. (De hadde spist laks to dager på rad, så jeg måtte finne på noe annet :-))

Vi hadde en hyggelig stund sammen hvor de fortalte om sitt besøk i Vesterålen, hvor forfedrene våre kommer i fra. Gary hadde vært misjonær (for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) her i Norge som ung fra 1961-1964, og snakket fremdeles litt norsk. Gary har ikke vært tilbake til Norge siden den gang. Derfor tok de nå en skikkelig rundtur som de begynte 2 juni. De hadde reist rundt i Norge langs hele kysten både i sør, vest og nord for å ta bilder av alle steder deres forfedre kom i fra. Jeg følte vi virkelig var i slekt da vi satt der å snakket om familiehistorie. Dette blir et fint minne å ta med seg.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Her kan du lese utvandringshistorien:

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3
  5. Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

14 tips til å finne levende slektninger

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Det finnes mange forskjellige grunner til å søke etter slektninger. Noen av disse inkluderer organisere en familiegjenforening, finne ut-avkontakt slektninger, finne nye slektsopplysninger, lage slektsbok eller finne familieklenodier og bilder. Å gjøre denne typen forskning kan virke utfordrende, men de 12 trinnene beskrevet nedenfor vil hjelpe deg i din søken for å finne levende familiemedlemmer/slektninger.

Hvem skal jeg finne?

Nybegynner slektstre

1. Kartlegging
Begynn
kartlegging av familiestrukturene i et etterkommer-tre. Marker slektslinjer som dør ut, de du har funnet, og de som trenger mer arbeid. I motsetning til å gå bakover der hvor hver nye generasjon bare legger til to personer, så kan det å gå fremover en generasjon, dramatisk øke antall mennesker du er ute etter.

2. Begynn med det du vet.
Lag en oversikt over hva du har av tanter, onkler, kusiner og fetter, og t.o.m tremenninger som du kjenner til. Få tak i kontaktinformasjon til disse, gjennom de i familien som har denne informasjonen.

3. Finn ut hvem du ønsker å få tak i
Kanskje du ikke har en navngitt person i etterkommerlinje, men du ønsker å få kontakt med noen i fra denne spesifikke etterkommerlinje. Hvis du vet om noen i det hele tatt i denne slektslinjen, er dette en god start.

Kontakte de som kanskje har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer, venner av familien, eller noen andre som kan vite.

4. Finn dødsinformasjon
Finne dødsinformasjon for hver generasjon er også nyttig. Se 15 måter å finne informasjon om forfedres død og Hvordan finne dødsannonser.

5. Gå bakover for å finne nålevende slektninger
Når din nærmeste familie ikke vet mer, så prøv å gå bakover, før du går fremover.  Prøv å lokaliser besteforeldres eller oldeforeldres barn.

6. Gå fremover
Her kan det bli vanskelig. Hvis dine oldeforeldres barn er født før 1930 så kan deres fødsel og dåp være registrert i kirkebøker. Men hva gjør vi videre med barn, barnebarn og oldebarn av våre besteforeldre, eller oldeforeldre.

Finn kontaktinformasjon

Telefoner en slektning

Telefoner en slektning

Jeg har hjulpet flere med å finne levende slektninger i USA og i Norge, og det er ikke alltid lett, særlig de som er født fra 1930 og oppover.

7. Søk på Google.com
Google og andre søkemotorer er også viktige verktøy for å finne familien. Prøv å Google ditt eget navn. Du kan bli overrasket over hva du kan finne ut om deg selv på nettet! For eksempel, et raskt søk etter navnet mitt bringer tilbake min Linkedin side, bloggen min, min twitter-konto, og selvfølgelig min Facebook-sidesamt flere bilder av meg.  Så det finnes rikelig med informasjon om meg der ute i cyberspace. Hvis du er ute etter levende mennesker, vil du ha mye informasjon å søke gjennom. (Det var slik vi fant Carsten Arnholm, som er tippoldebarn til dagbokskriveren Adolf Carlsen, og som fikk sin tippoldefars dagbøker. Vi fant minneord om far til Carsten.)

8. Nekrologer og minneord på nett
Norge
Minneord kan du finne på nettet i Norge også hvis du Googler, og da kan det hende det står navn på familie der. I alle fall så står det på nekrologer (Obituaries) i USA.

USA
Nekrologer er uvurderlige dokumenter, særlig hvis du leter etter levende slektninger særlig i USA. Nekrologen vil ofte vise den avdødes barn og barnebarn etter navn. Dette er viktig informasjon for å hjelpe oss med å finne deres nåværende kontaktinformasjon.

I fjor kontaktet en dame meg fordi hun ville så gjerne vite om det fantes etterkommere av hennes oldefar som stakk av til USA. Etter en helg med gransking hadde jeg telefonkontakt med hennes tremenning pga. at familien var nevnt i en nekrolog.

Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett

9. Søk i aviser
Aviser kan være nyttig i å finne dine levende familiemedlemmer også. Her kan det være nekrologer eller dødsannonser med navn til etterlatte. 
Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar – Hvordan gjøre enkle søk i Nasjonalbiblioteket
Hvordan finne dødsannonser

10. Søk i «telefonkataloger» på nett – F.eks. Gulesider, White pages
Norge
Hvis jeg har eksakt navn, så får jeg ofte tak i telefonnummeret på opplysningen eller på Gulesider. Hvis jeg ikke har en navnet på en person, men ETTERNAVN på denne slekten, har jeg ofte søkt etter et ETTERNAVN på Gulesider.no . Dette fungerer best om stedet er lite, eller om etternavnet er litt uvanlig. Jeg ringer da til alle sammen med dette etternavnet til jeg får et treff. På denne måten har jeg funnet mange av mine egne slektninger og andres slektninger. For at ikke folk skal tro at jeg er en selger, så sier jeg med en gang at jeg er på jakt etter slektninger. Slik har jeg truffet folk med uvurderlig informasjon eller gamle bilder, samt fått nye vennskap med fjerne levende slektninger. (Tror jeg må laget et eget blogginnlegg om dette da det er så mye jeg har opplevd med dette)

USA
For å få tak i telefonnummer til en navngitt person, ringer jeg opplysningen utlandet. Jeg har funnet flere personer i USA på denne måten eller jeg har søkt i WhitePages.com, Intelius.com, og PeopleFinder.com. Hvis jeg må betale for denne informasjonen så gjør jeg det med kredittkort. Det er ikke mange kronene det er snakk om. Disse er gode verktøy å bruke for å finne familiemedlemmer, men de kan være litt vanskelig å sørge for at du har den rette personen. Så noen bom-telefoner kan det bli. Men det er det verdt.

I dagens verden, er det lettere å finne noens Facebook-konto, e-postadresse og fysiske adresse enn det er å finne telefonnummeret – selv om det fortsatt er mulig.

11. Søk på FaceBook
Jeg blir gledelig forundret over hva folk legger ut på Facebook! Det er alle slags forhold-, steder og fødselinformasjon på Facebook-brukernes profiler. Noen statistikk sier at halvparten av verdens befolkning bruker Facebook. Det er en fantastisk ressurs for slektsgransking. Hvis profilen til en person er offentlig, kan du også se i listen over venner. For å finne mulige slektninger, bare skriv inn etternavnet på deres «venner» -side. Dette kan hjelpe deg bekrefte at du har rett person, og også hjelpe deg å finne de andre familiemedlemmene du søker etter. Send dem en privat melding.

På FaceBook har jeg «funnet» slektninger både i USA og Norge.

12. Seeiendom.no
seeiendom.no kan finne hjemmelshaver for en eiendom (f.eks en familiegård) og personene fødselsdato. Du kan søke på adresse eller gårds- og bruksnr. Du kan  finne denne infoamsjonen ved å finne en eiendom i kartet og klikke på «Vis mer informasjon om eiendommen». Når du deretter klikker på «Vis» på  Grunnboksinformasjon, blir du koplet opp mot ID-porten. Du kan gjøre 10 søk i grunnboken per innlogging.

13. Birhday.no
birthday.no kan du søke på navn, eller adresse, og du får opp fødselsdagsinfomasjon og adresse. Mitt navn sto ikke her, men resten av familien fant jeg.

Sverige. Det er en tilsvarende birthday.se for Sverige.

14. Hvis du blir sittende fast på én person, gå videre til neste
Du vil ofte finne en person ved å søke etter andre. Sørg for å holde styr på all informasjonen du samler, selv om det ikke synes relevant på den tiden. Jeg har en egen telefon- og kontaktinformasjonsbok kun for slektsgransking.
*********************************************
Dette er noen tips for å komme i gang i jakten på levende slektninger på slektstreet. Jeg er sikker på at dere lesere har prøvd andre ting også. Kom gjerne med tips.

Husk at når vi finner de pårørende vi leter etter, må vi være respektfull og forsiktig når vi kontakter dem. Vi har søkt etter dem, men de kan ikke vite hvem vi er og kan være skeptiske eller ikke være interessert i det vi ønsker. En kort vennlig budskap som innføring og et tilbud om å kommunisere videre er nyttig. Vi har gjort mye detektivarbeid for å finne dem, og kan føle en sterk familiær tilknytning til dem, selv om vi ennå ikke har møtt dem. Det er ikke sikkert at de føler det samme. Vår melding kan komme ut av det blå og få dem litt ut av fatning. Vi må ha dette i bakhodet når vi gjør en innsats for å få kontakt med dem.

Lykke til i din familie søk!

___________________________________________________

Flere tips for å finne slektninger

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

 

Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

For 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker med 120 år gamle dagboknotater i en brukthandel i Oslo. 14 av disse dagbøkene skrev Adolf Carlsen, en trelasthandler i Kristiansand, og en av disse skrev hans datter Anna Carlsen gift Landmark (militærslekten Landmark) og bosatt i Oslo. Almannakkene med dagboknotater ble overlatt til meg for litt over et år siden. Ved hjelp av flere blogginnlegg og  av leserne fant vi en etterkommer, Carsten Arnholm, som i går fikk overrakt disse dagbøkene.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På bildene over ser dere Carsten Arnhom mottar dagbøkene. Til venstre er Gunn Gjervoldstad (medlem av styret i DIS- Vest Agder) som fant og kontaktet Carsten Arnholm  og fortalte han om dagbøkene, og bloggen min som skrev om dem.

På søndag gikk veien til en møte jeg lenge hadde sett frem til. Hvem skulle ha trodd for litt over et år siden, at disse dagbøkene jeg fikk fra Norunn, skulle resultere i så mye spennende og fint. Ikke bare har jeg «levd»  med Adolf Carlsen og hans familie i et helt år, mens jeg leste, og skrev om ham, hans kone Sofie, barnet Anna og barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie (Bea) Landmark, men det ble også funnet en etterkommer. Denne etterkommeren, tippoldebarnet Carsten Arnholm som bl.a. har bidratt med maleriene i blogginnleggene mine, var virkelig interessert i denne slektsskatten fra bruktbutikken.

Min mann Stein og jeg, hadde avtalt å møtes denne hjemme hos tippoldebarnet Carsten og hans familie denne søndagen. Tilfeldighetene gjorde det slik at Gunn Gjervoldstad som bor i Kristiansand var i området, så hun var også invitert. Gunn var den som fant og kontaktet Carsten etter at hun hadde lest mitt første blogginnlegg om Adolf Carlsen og disse dagbøkene. Snakk om et herlig møte. Jeg måtte bare gi både Carsten og Gunn en god klem. Tenk å endelig få møte tippoldebarnet til Adolf, og at han var så interessert i slekten.

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark - gift Arnholm

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark – gift Arnholm

Carsten fortalte litt som sin slektshistorie, og hvorfor dette betydde så mye for ham. Bl.a så døde hans farmor Eva Landmark av kreft kort tid etter at hennes mann (Arnholm) og 13 år gamle datter døde I løpet av 1946-1948. Så far til Carsten, den annekjente fotografen (og jurist) Carsten Arnholm, ble værende uten noe særlig familie som ganske ung. Familie og slekten ble et sårt tema for far til Carsten, slik at det ikke ble snakke så mye om. Alle slektsminner var dessuten pakket bort. Carstens far gikk dessverre bort i januar 2013, og da arvet Carsten en hel del familieting. Å for et skatt dette er. Carsten tok oss med ned i kjellerstuen og viste oss en del av disse. Jeg hadde sett maleriene av familien før (de var blitt fotografert og send meg for bruk i blogginnlegg), men her var det også en masse bilder, brev og annet spennende.

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Tenk her var det brev fra 1860-årene og frem til ca 1920. Her var det ting som tilhørte Adolf Carlsen, dagbokskriveren selv, som i alle fall var 120 år gamle. Så sto jeg med visittkortet til Adolf Carlsen i hånden, og fikk se bilde av både Anna Landmark (Adolf datter) og henne 4 barn.

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Carsten er jo bare så heldig at han har disse flotte slektsminnene fra sin fars familie. Dagbøkene til Adolf og Anna hører virkelig til her, hjemme hos Carsten. Endelig er de kommet «hjem» til sin rettmessige eier. Vi hadde en utrolig koselig ettermiddag med hele familien til Carsten.Vi snakket om slekten, så på slektsminner, bilder, og  spiste fantastisk god mat som Carstens kone hadde lagd.

Siden vi dessverre hadde så alt for kort tid sammen, ble Carsten og jeg enige om at vi skulle møtes igjen til høsten og gå gjennom alle slektstingene og finne ut hvem som er hvem på bilder og brev. Vi har tenkt å bruke flere timer sammen for å finne ut mer. Dette ser jeg virkelig frem til. Gunn som bor i Kristiansand fikk også en liten nøtt med seg hjem. det hang et maleri på veggen som kan ha vært Adolfs hus før brannen i Kristiansand i 1892. (Les mer om dette : Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?) Gunn er den som forsket frem informasjon om huset, og stedet Adolf bodde i Kristiansand. Så selv om et kapitel er over og dagbøkene har kommet hjem, så skjer det ting videre i denne familiehistorien.

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

______________________________________________________

Alle blogginnleggene om dagbøkene (189-1909) til Adolf:

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Dagbøker fra 1890-1909: Vi skal overrekke disse til en etterkommer

Tippoldebarn vil få overrakt 15 dagbøker i fra 1890-1909

På søndag skal vi besøke tippoldebarnet Carsten Arnholm og hans familie. Vi gleder oss veldig til å gi denne slektsskatten tilbake til familien, og til en som virkelig har interessert seg for historiene som har kommet frem fra disse dagboknotatene. Carsten har også bidratt med malerier av kone, barn og barnebarn til dagbokskriveren Adolf  Carlsen, noe som virkelig har gitt liv til historiene. Det kommer nok også et blogginnlegg her om denne overrekkelsen.

Jeg gleder meg veldig til søndag. Dette er noe jeg virkelig har sett frem til.

I et helt å har jeg lest dagboknotatene til en mann som levde for over 120 år siden. Her skrev han om sin kone, sitt barn, sine barnebarna og begivenheter i samfunnet. Ved hjelp av en bloggleser og kollega i DIS- Kristiansand, Gunn Gjervoldstad, så har vi funnet og hatt mye kontakt med tippoldebarnet til dagbokeieren Adolf Carlsen, som kom i fra beskjedne kår i Oslo, men som slo seg opp som trelasthandler i Kristiansand.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Stor takk til Norunn Klettum

For ca 35 år siden fant Norunn Klettum disse 15 almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatte? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Hvis du har gått glipp av hva Adolf skrev om for 120 år siden, og hans datter  (1 dagbok) som ble boende i Kristiania,  kan du lese utdrag fra dagbøkene og forskningen som har vært gjort. Stor takk også til både Arne B. Kristiansen og som nevnt før Gunn Gjervoldsen.

Her kan du lese om hvordan det gikk da vi overrakte bygdebøkene: Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

Del 1

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Etter dette innlegget fikk jeg hjelp fra lesere til å finne etterkommere, og jammen fikk jeg gjennom en leser kontakt med tippoldebarnet til han som skrev almanakkene. I dette blogginnlegget skrev jeg også om bryllupet til den eneste barnet til dagbokskriveren.

Del 2

Hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!

Etterkommere av Adolf Carlsen mindreEtter å ha opprette kontakt med tippoldebarnet, fikk jeg vite om familieskatter som hadde med Adolf som skrev disse dagboknotatene å gjøre og hans familie. I dette blogginnlegget er det avskrift av dagbokene om barnabarna til skribenten.

Del 3

Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Sophie Møller - utlånt av tippoldebarnet Carsten Arnholm

Tenk at det fantes et maleri av dagbokskriveren Adolf Carlsens kone Sofie Møller. Det er helt utrolig flott alt det som er kommmet frem fra denne historien. I dette blogginnlegget er det avskrift om hva Adolf skriver om sin kone.

Del 4

Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Her er det bilder av bybrannen i Kristiansand i 1892, bilder av huset til Adolf og byggemappen hans. Igjen skriver Adolf om en stor hendelse i livet sitt.

Del 5

Adolf skriver om Ålesundbrannen i 1904

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

Adolf skriver mye om bybrannen i 1904. Både beskrivelse av brannen, nødhelp og hvilken økonomisk effekt det hadde på ham selv om han bodde i Kristiansand.

Del 6

Adolfs datter Anna

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Hvordan var det å være hustru, husmor og mor på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Anne var nok mer privilegert enn de fleste på den tiden. Hun hadde t.o.m. en hobby.

Del 7

Jordskjelv i Norge m/ episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

Gammel elektrisk lampe

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen. Han skriver om små og store historiske hendelser.  Jordskjelv i Norge i 1904, Russland- Japanske krigen, elektrisk lys, dødsfall, polarekspedisjonog ny pave.

Del 8

Hva skjedde med barnebarna til Adolf da de ble voksne?

Barnebarnet Gerhardt adopterte sin eldste brors sønn og giftet seg med tvillingsøsteren til sin bror sønns mor.
Henger du fortsatt med? Hvordan dette henger sammen kan du lese om nedenfor. Her er det også informasjon om hvem av barnebarna som ble utnevnt som kommandant på Oscarsborg festning, hvem som arbeidet ved det Fransk-norsk handelskammer, hvem som var venninne med malerinnen Agnes Hiorth, hvem som var med i gjenerobringen av Narvik med nyrelidelser og jobbet hos en arkitekt i New York m.m

 

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Kurset i slektsgransking er et åpent nettbasert kurs, MOOC. Dette er en fleksibel måte å studere på, det eneste du trenger er tilgang til internett.

MOOC: Et massivt åpent nettkurs (på engelsk for Massive Open Online Course forkortet MOOC) er et gratis fjernundervisningskurs som følges på nett hvor studieplasser ikke er begrenset av antall lærere, slik at antallet studenter kan være tusenvis. Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, lese pensum, skrive oppgaver og løse flervalgsoppgaver på nett. At kurset er massivt vil si at antall kursdeltakere kan skalere til svært stort uten samtidig å være begrenset av tilgangen på lærekrefter. Åpent vil si at det kan tas gratis og uten formelle opptakskrav, selv om mange læresteder tar betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullføring. (Wikipedia)

Kurset vil bygge på det som før var Slektsgransking 1 og som gav 10 studiepoeng.  Dette vil være en prøveordning for studieåret 2015-2016. Erfaringene fra gjennomføringen nå høsten 2015 vil avgjøre om det neste emnet blir gjennomfør våren 2016. MELD DEG PÅ – for å sikre dette for fremtiden.

Krav til påmelding
Det eneste kravet til påmelding er at du registrere deg med navn og e-mailadressen din. Da vil du få tilgang til undervisningsstoffet uten noen andre kostnader. Det er heller ikke noen begrensning i hvor mange som kan melde seg på.

Påmelding: Interesserte registrerer seg ved å gå inn via denne portalen.
Det skal være mulig å melde seg på fra 15. juni, dvs. i fra i dag.

Det er sikkert mange der ute som gjerne ønsker å lære mer, eller som gjerne vil dokumentere sin kunnskap. Hvis flere gjennomfører dette kurset så kan vi få bedre faglig tilnærming til slektsgransking i alle våre slektsforskermiljøer.

Hvis du ønsker studiepoeng

Det er nå blitt bestemt at Slektsgransking skal deles i 3 deler (det var før 2 deler med 10 studiepoeng på hver av de), med 7,5 studiepoeng for hver del.

Dette åpne kurset som alle kan ta, gir ikke studiepoeng. Men man kan melde seg opp til «studiepoeng-varianten»  innen en frist som blir fastsatt senere. Opptakskrav til  denne er som før generell studiekompetanse, men det er en mulighet til å få vurdert om en kan få opptak på grunnlag av realkompetanse. De som vil ta denne varianten må da betal semesteravgift (680 kr) og skaffe seg pensumstoffet.

Les mer på sidene til Høgskolen i Volda: Slektsgransking som «MOOC»

_________________________________________________________________

Lære mer om slektsgransking?

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

15 måter å finne informasjon om forfedres død

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

 

Intervju med Kristine Rakke Østby: Slektsforsker, konsulent i DIS og transkriberer

Første gang jeg så og hørte om Kristine Rakke Østby var da hun var på frokostTV på TV2 i 2013, og fortalte om hvorfor hun drev med slektsforskning – ung som hun var.  Jeg ble imponert og nysgjerrig på denne flotte jenta og ville gjerne vite mer om henne. Kristine jobber som konsulent ved DIS-Norge, Slekt og Data sitt kontor, så jeg har truffet henne på flere samlinger og møter som DIS-Norge har. Der DIS-Norge har møter og samlinger, der finner du også Kristine. Dessverre så har jeg ikke fått snakket så mye med henne, så derfor benyttet jeg muligheten da jeg traff henne på Tillitvalgtkonferansen som DIS holdt i april i år, til å spørre henne om jeg kunne få lov til å intervjue henne til bloggen min. Nedenfor «forteller» Kristine bl.a. om hvordan hun ble hektet på slektsforskning, hva hun husker om sin oldemor, hennes største slektsforskerøyeblikk m.m. Nok en gang blir jeg inspirert å lese om andre slektsforskere. Håper du også blir det.

Kristine Rakke Østby
Kristine ble født i Oslo i 1987. Hun har jobbet som konsulent i DIS-Norge, Slekt og Data siden 2013. Ved siden av dette driver hun med transkribering av kirkebøker og folketellingen 1875. Hun startet med slektsforskning i 2012 og har aner fra bla. Brandbu, Elverum, Hobøl, Bø, Bamble, Hvaler, Stavern, Kristiania, Bygdøy, Ullensaker og Sverige.

Kristin Rakke Østby

Kristin Rakke Østby

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Kristine: Interessen og nysgjerrigheten har jeg nok alltid hatt, men jeg visste faktisk ikke før i 2012 at det var kilder tilgjengelig for offentligheten i det hele tatt, i hvert fall ikke på nett! Jeg kom helt tilfeldig over en artikkel i en nettavis som henviste til folketellingen 1910. Der gjorde jeg et søk, fant, og ble hekta umiddelbart. I tillegg skulle det vise seg å være så mange andre fantastiske kilder tilgjengelig.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste    måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg synes den beste måten er å snakke med folk som kjente den personen du forsker på, om det er mulig. Da får man et helt annet innblikk enn hva du får ved kun å søke i kirkebøker og folketellinger. For å grave dypere og få en bedre forståelse av personene, mener jeg at det er lurt å søke i så mange kilder som mulig og lage en tidslinje over hendelsene i familien.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Den eldste slektningen jeg husker er min oldemor, Lina Kristine f. Willumstad i 1907. Hun døde i 1993 da jeg var seks år gammel. Det jeg husker best ved henne, var at hun hadde veldig langt, grått hår som hun kom hjem til farmor (hennes datter) for å stelle. Jeg kan ikke huske å ha sett henne med håret ned mer enn en gang, og dette har nok gjort veldig inntrykk på meg når det gjelder henne.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg har fått tips om at det finnes programmer på nett hvor man kan lage tidslinjer. Da kan man se forfedrenes liv opp imot andre historiske hendelser. Dette har jeg ikke satt meg helt inn i enda, men jeg tror det kan være veldig nyttig for å forstå verden slik som våre forfedre gjorde.

Ellers bruker jeg bærbar Mac, iPhone og printer/skanner.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Selv om slektsforskning er noe som først og fremst interesserer eldre, tror jeg det finnes flere unge som kunne bli interessert om de visste mer om hvordan slektsforskning foregår i dag. Jeg tror vi må vise den yngre generasjonen hvor morsom og tilgjengelig slektsforskning er som hobby.

Jeg kan vel kanskje fortsatt tillate meg å kalle meg en ungdom, og når jeg snakker med folk som er på min egen alder, synes de fleste at slektsforskning virker spennende.

De fleste ungdommer i dag har god kjennskap til bruk av data og vil nok raskt lære seg hvordan man kan søke etter slekt på nett.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg er så heldig at jeg har mange å velge mellom. I fjor sommer var jeg på et slektsstevne med etterkommere av morfars (Knut Dag Torgersen) foreldre og kom over et bilde av morfars mormor – min tippoldemor Anna Marie Holm. Hun døde da min oldemor Lilly Amalie (morfars mor) bare var 2 år gammel, og Anna Marie selv bare var 23 år gammel. I og med at hun døde så ung, trodde jeg ikke at jeg kom til å finne noe bilde av henne. Jeg hadde lenge hatt som mål å ha bilder av alle mine tippoldeforeldre og nå hadde jeg endelig det!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Da tror jeg at jeg ville tatt et besøk hjem til mine 3x tippoldeforeldre Johan Jensen Schiørbeck og Anna Jørgensdatter Brunbech ved folketellingen 1801. De bodde i Vestre Quarteer 302 i Kristiania i folketellingen 1801. Det ville vært veldig interessant å se hvordan de bodde og ikke minst fått litt mer informasjon om hvor de kom fra.

Hva er ditt beste tips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Ta deg tid til å legge inn all informasjon i et slektsprogram, det sparer deg i lengden mye tid og plass. Husk alltid å legge inn kildehenvisning på informasjonen! Denne feilen gjør nok de fleste innimellom i ivrige stunder, men det er en klassisk nybegynnerfeil å undervurdere viktigheten av dette. Det finnes flere slektsprogrammer som er gratis og nyttige for nybegynnere.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Hent fram bilder og del den informasjonen du selv har funnet.

For å starte med slektsforskning?
Begynn på et slektstre og før evt. rett inn i et slektsprogram. Før inn det du vet, og spør eldre familiemedlemmer om de vet noe mer. Ofte kommer man tilbake til oldeforeldre som ble født før 1910. Gå inn på digitalarkivet og søk i folketellingen for 1910. Der vil du finne fødselsdato- og sted. Deretter kan du se om du finner dåpen i kirkeboka, der vil foreldrenes navn stå.

Jeg vil selvfølgelig også trekke fram DIS-Norge, Slekt og Data (www.disnorge.no) sine nettsider. Registrer deg og bruk Slektsforum for å få hjelp av andre medlemmer til å søke etter slekt. DIS-Norge har også en stor database over graver, faktisk over 2.5 millioner gravminner. Dette er veldig nyttig for slektsforskere!

_________________________________________

Mer om intervjuer:

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norun Lillian Klettum