Tag Archive | DIS-Østfold

Mitt møte med Mona Levin og hennes slektshistorie

Det var fascinerende, rørende og veldig interessant å høre Mona Levin fortelle om sin familiebakgrunn. Jeg ble nesten litt glad i dette mennesket og hennes familie selv om jeg ikke kjenner dem. Historiene hennes var eventyrlige og dramatiske.

I desember (2015) hadde DIS-Østfold, som jeg er nestleder i, et medlemsmøte hvor Mona Levin var invitert til å snakke om sin mors familiehistorie og boken hun hadde skrevet om den.

Mona Levin og jeg, desember 2015 på DIS-Østfolds møte

Mona Levin sa noe i foredraget sitt som gav gjenklang i meg som slektsforsker.

Mens jeg skrev var det som jeg fikk en ny familie. Gjennom mors fortellinger ble de levendegjort og tydelige for meg.

Her satte hun ord på noe som jeg og flere med, føler også når vi driver med slektsforskning og spesielt når vi «intervjuer»/snakker de eldre i våre familier.

Mona Levin fortalte levende om familien som kom til Norge fra Russland på slutten av 1800-tallet og var med på å skape et jødisk miljø i Norge. Hvor både den jødiske kulturen var viktig men også at barna som var født i Norge skulle lære alt det en nordmann gjorde som å stå på ski og skøyter. Den sterkeste beretningen var det som skjedde med hennes familie under 2. verdenskrig og den dramatiske flukten over grensene til Sverige i slutten av november 1942. Faren, den kjente pianisten Robert Levin, hadde ligget i dekning og var kommet over noen dager tidlige.

Forfatteren var godt i gang med boken da NRK inviterte henne til å være med i tv-serien «Hvem tror du at du er» som ble vist i vinter. Det som kom frem i tv-programmet gjorde det enda mer spennende å arbeide med boken, påpekte Levin.

Mona Levin føler seg som kulturell jødisk og ikke noe særlig religiøs jødisk, og hun føler seg i alle høyeste grad norsk. Den norsk jødehistorien mener hun nokså ukjent og underkommunisert. Så hun vil med denne boken vise at dette er en del av den norske historiearven vår.

På slutten fikk alle stille spørsmål. Det ble både spørsmål om hvordan det var å søke i kilder i landet familien kom i fra til hvordan det var å være med i Hvem tror du at du er. På det siste svarte Mona at hun ikke visste at hun ville reagere så sterkt når hun fikk vite alt rundt transporteringen av familien til DS Donau, hvor de så ble sendt til Auschwitz for å utslettes. «Jeg håper du ikke filmet dette»  hadde hun sagt, men det hadde de jo. I etterkant så hun at dette var både sterkt og riktig.

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Vi som har sett dette programmet er vel enig i akkurat den uttalelsen. For meg er dette en av de sterkeste øyeblikkene i den norske Hvem tror du at du er –serien

Jeg var så heldig å få prate litt med Mona Levin både før møtet og i pausen. Jeg må si jeg ble imponert over hvilken flott dame hun var. Hun nevnte bl.a at det var hennes mor på 101 år sin fantastiske hukommelse som var hovedkilden til familiehistorien hennes og at det var barnebarna boken var dedikert til. «Det er jo så viktig at de lærer om dette».

_________________________________

Mer om din egen slektshistorie og dens «arv» til barna

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

 

Godt nytt slektsår og takk for det gamle – fra Finland til Kristiansand, fra Shanghai til Eidsvoll + terningkast 6

Sitter her igjen 1. nyttårsdag og tenker litt over mitt slektsbloggerliv og hva som har skjedd i mitt slektsforskerliv i 2014. Siden å vende Fedrenes hjerter til Barna er mitt tema og livsstil tiltrekkes jeg mot alt som minner meg om det. Gjennom året har det vært gode møter med min egen familie og venner, «Sporløs» og Alt for Norge på TV og nå i 2015 får vi se «en ny sesong av «Hvem tror du at du er» og Anno.

Mitt slektsforskerår 2014

Nedenfor har jeg tatt ut noen smakebiter i fra mitt slektsforskerår i 2014. Det er som nevnt kun noen smakebiter da mye av min fritid går med til slektsforkerrelaterte ting. Jeg hr opplevd mye mer og hatt møter med mennesker som er veldig givende. Jeg jobber også fulltid ved siden av.

Gjennombrudd i min 8.de generasjon
Jeg har faktisk greid å finne en linje som hadde stoppet helt opp i flere år ved å gjennomføre utfordringen Hva er min forfedre – poengsum? Da fant jeget hull i 8. generasjon som det var lenge siden jeg hadde forsket på. for meg var dette stort siden det er lenge siden jeg har funnet noe bakover i min linje. Husk at Tiden er en venn i slektsforskning; nye kilder blir tilgjengelig på nettet. Jeg brukte da FamilySearch siden dette var en av mine forfedre som kom flyttende fra et annet fylke. Jeg visste bare ikke hvilken kommune. Se blogginnlegget: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt.

Min forfedrepoengsum

Nestleder i DIS – Østfold
I mars 2014 ble jeg valgt som nestleder i DIS-Østfold. Det er spennende å få være med å  organisere, bestemme og gjennomføre mange gode tiltak for å fremme slektsforskning i lokalmiljøet. Her vil man få masse verdifulle tips, ideer, hjelp, kunnskap og ikke minst være sammen med andre likesinnede. Kanskje du har noe å bidra med også?

I forbindelse med dette vervet var jeg også på de svenske slektsforskerdagene i Karlstad. Dette var en stor nasjonal begivenhet med mange tusen besøkende. Det er inspirerende å møte så mange likesinnede og ikke minst å få ny kunnskap og lærdom samt treffe mange hyggelige slektsinteresserte menneske

Lørdag morgen. Odd Marthinsen - leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Svenske slektsforskerdagene. Odd Marthinsen – leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Den 26-27. april 2014, var det landsmøte i DIS-Norge, Slekt og Data på Letohallen ved Eidsvoll, hvor vi bl.a fikk omvisning på Eidsvollbygningen. Jeg har også vært på Web-samling for DIS. Mye spennende å være med på å ta et tak i når man er aktivt med i DIS.

Fra landsmøte i DIS-Norge. Kari, Odd, Jan og meg utenfor Eidsvollsbygningen.

Fra landsmøte i DIS-Norge. Kari, Odd, Jan og meg utenfor Eidsvollsbygningen.

Jeg har også fått lov til å holde forskjellige foredrag , nybegynner–  og videregående kursmoduler gjennom DIS-Østfold.

Spesielt vil jeg takke de jeg har fått arbeide samme med i styret; styreformann Odd Martinsen, Jan Moen, Kari Markrud Schiøtz, Laila Synnøve Storli, Jorunn Thoresen, Liv Berger, Henning Pytterud.

Dagbok-prosjektet
Kanskje det mest tidskrevende, spennende og givende prosjektet jeg har holdt på med i år. For ca 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatten? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Til nå har det blitt 8 blogginnlegg om hva Adolf skrev i sine dagboknotatet, et samarbeid med flere lesere og ikke minst så er en etterkommer funnet. Denne etterkommeren har det også vært fint å samarbeide med. Bl.a. hadde han flere malerier av de som det var skrevet om i dagboknotatene. Bilder av disse maleriene har jeg vært så heldig å få bruke i mine blogginnlegg. Avslutningen av dette prosjektet vil bli gjort i 2015.

Slektsforskeroppdrag i Finland
Et oppdrag for en familie  – fødselsdagspresang. Østfold har en spennende historie med 200 familie som dro til Kotka i Finland for å jobbet på «Den norske saga«.   Eksempelvis het tidligere president Martti Ahtisaaris farfar Olaus Adolf Jakobsen og var en av de norske som flyttet i 1872. Etternavnet Adolfsen ble forfinsket til Ahtisaari på 1920-tallet.

I mitt oppdrag viste det seg at bestefaren hadde kommet til Østfold fra Finland i 1918 med sin familie, men at han var norsk med finsk kone. Det var veldig vanskelig å finne linken til denne familien, men etter hjelp i fra Riksarkivet i Finland, ble jeg henvist til en Masteroppgave om nordmenn som dro til Finland. Hele masteroppgaven var på finsk, men det var et vedlegg med navn på alle de familiene som dro over fra Norge i denne masteroppgaven. Der fant jeg den personen jeg lette etter, som løsnet hele slektsforskningen og da fant jeg den Norske grenen som dro til Finland. Denne slekten viste seg å være fa en skikkelig håndverkerfamilie i flere generasjoner.

Hallå sag  i Kotka

Hallå sag i Kotka

Et utrolig lærerikt oppdrag. Jeg vet nå mer om hvordan å drive med slektsforskning i Finland – se mitt blogginnlegg 14 tips til hvordan finne slekt i Finland, og at Google translate er en god venn når man forsker i et land man ikke forstår språket. Jeg avsluttet dette oppdraget med å lage en liten slektsbok, og med å holde en presentasjon av slekten og slektsforskningen med bilder, på selve fødselsdagen.

Slektsforskerturer sommer 2014:
Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

En oldemorsko?

En oldemorsko?

Intervjuer av andre slektsgranskere
Gjennom året har jeg vært så heldig å få intervjue flere andre slektsforskere jeg har møtt på min vei.  Dette er spørsmålene jeg har stilt de:

Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?

Hva er ditt beste tips for:
Være organisert og ta vare på opplysninger?
Få familiemedlemmer til å dele historier?
For å starte med slektsforskning?

Her kan du lese om hva de har svart på min spørsmål og alt hva vi kan lære av deres innsikt i slektsforskning: Intervju med slektsforskere

Onkel Klemets tre koner – fra USA, Portugal og Russland
En av de tingene jeg vil huske mest i fra mitt slektsforkerår var det jeg tilfeldigvis oppdaget under et videregående kurs i slektsforksning på DIS-Østfold. Da fant jeg ut at Ancestry.com hadde det lagt ut kilder fra konsultatet i Shanghai fra 1920-årene. Der fant jeg to av min sagaomsuste onkel Klemet sine giftemål. Det kan du lese mer om her: Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere

Klemet og Olga fra Russland - en fyrstinne??

Klemet og Olga fra Russland – en fyrstinne??

Terningkast 6 for slektsbloggen min
Terningkast 6 blogg
En av de mer gledelige tingene dette slektsåret var å få terningkast 6 for denne bloggen min i DIS-Norge magasinet Slekt og Data. Du kan lese mer om det i siste nummer av Slekt og Data (du må være logget på som medlem i DIS-Norge for å lese denne linken). Jeg skriver denne bloggen fordi jeg virkelig interesserere meg for slektsgranskning og ønsker å dele dette med andre, derfor var det det ekstra hyggelig å få en slik tilbakemelding.

Takk og GODT NYTT ÅR
Så takk for dette året, for familien, for slekten, for dere lesere og alle jeg er blitt kjent med. dette beriker mitt liv.

 

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Kurskveld hos DIS-Østfold med en overbegeistret underviser (les meg selv)

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I går hadde jeg videregående kurskveld i slektsforskning for DIS- Østfold hvor jeg bl.a underviste i bruken av Ancestry.com. Jeg tok litt av,  fordi midt i min undervisning fant jeg slektsopplyninger som jeg i mange år har ønsket å få tak i, men som jeg trodde aldri jeg skulle finne ut av. Det gjaldt opplysninger om min sagaomsuste grandonkel Klemet.

Gjennom kurskvelden hadde jeg fulgt min oldefars familie og alt som hendte de. Den eldste sønnen til oldefar, Klemet Apelseth, dro til USA og vi hadde fantastiske (røver)historier om han. Jeg kjenner han som onkel Klemet fordi han var min mormor Ernas bror.

Her kan du se smakebiter av hva jeg har skrevet om han før:

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

Fra Ålesund til Shanghai.  Se nederst i blogginnlegget

PP-bilde brukt i undervisningen på DIS-Østfold

PP-bilde brukt i undervisningen på DIS-Østfold

PP-bildet over viser stikkord med noen av de historiene vi hadde om han. Jeg visste at jeg ville få vertifisert eller ikke, en del av disse historiene ved å søke i Ancestry.com – fordi det hadde jeg sjekket – jeg skulle jo bruke dette i undervisningeøyemed.

Et generelt søk i Ancestry.com

Et generelt søk i Ancestry.com

Siden Klemet Apelseth er et såpass usedvanlig navn tok jeg et enkelt generelt søk. Hvis jeg ikke stiller det inn på en annen måte, så søkes det i Ancestry.com på alt som har likt navn, lignende uttalt navn, lignende skrivemåte m.m. Det vil si at de bruker soundex-søk. En god regel er at jo vanligere navn du skal søke etter jo mer informasjon bør du legge inn før du søker.

Jeg trykket på Search øverst på menybaren og valgte «Search All Records». Jeg fikk da opp siden som vist over.

Så satte jeg inn fornavn og etternavn og trykket på «Search». Det var alt.

Øverste del av reslutatet etter et generelt søk

Øverste del av reslutatet etter et generelt søk

Jeg gikk så inn på hver av disse som omhandler min grandonkel Klemet og viste hvilken informasjon som fantes. Allerede her ble jeg ganske entusiastisk, fordi det viste seg at på det første treffet sto det at Klemet innvandret fra Østerrike??? og vi fant et bilde av ham som jeg ikke hadde sett før. Dvs. jeg hadde ikke sjekket dette dokumentet så nøye før, bare registrert at det var der for å ta det i bruk når jeg skulle skrive historien om Klemet. Her søkte Klemet om pass for å reise til China og Japan (??). De andre dokumentene utenom «Massachusetts, Mason Membership» treff nr. 4, hadde jeg sett på før. Men igjen så var det et nytt dokument som ikke hadde lagt merke til før. Onkel Klemet var Frimurer (Mason).

Akkurat under undervisningen her, ba jeg min kollega i styret i DIS- om å reise seg opp å vise hva som sto bak på T-skjorten hennes. «Når slektsforskere løser et problem får de to nye» – nå fikk i alle fall jeg flere spørsmål om Klemet.

Var Klemet gift tre ganger og var en av de en Russisk prinsesse?
Bildet under viser Klemet sitt ekteskap med sin siste kone som han var gift med til han døde i Florida – Mary Lou(ise) Carr. Her var det informasjon jeg allerede visste om.

Klemet og Mary Lou

Klemet og Mary Lou

Mens jeg går ut og inn av dokumentene for å vise hvilken informasjon man kan finne, forteller jeg historien om den ene konen som ble drept på «Ranchen» Klemet drev i Kina, av en røverbande som kom innom en gang Klemet ikke var hjemme. Deres 3 måneder gamle sønn ble også drept. Dette var Anna fra Portugal.

Klemet og Anna fra Portugal

Klemet og Anna fra Portugal

 

Den neste kone var en Russisk prinsesse (fyrstinne) som hadde flyktet i fra Russland pga. revolusjonen. Hun døde da hun skulle vaske håret over badekaret. Hun besvimte fordi hun var gravid og druknet i badekaret. (Fortalt av mormor – Hallo – kan noe av dette være sant i det hele tatt.)

Klemet og Olga fra Russland???

Klemet og Olga fra Russland???

Jeg fant – jeg fant!
Uansett så bladde jeg nedover i mitt Ancestry.com søk og fant til min overraskelse noe jeg aldri trodde jeg skulle finne ut av. Jeg hadde faktisk fablet om å fortelle hele historien om onkel Klemet (det er masse mer) til Tore på sporet for at han skulle ta meg med til Shanghai for å finne ut av disse konene til Klemet.

Fortsettelsen på mitt søk i Ancestry.com

Fortsettelsen på mitt søk i Ancestry.com

Men her har da Ancestry.com en rapport fra US konsulater rund omkring i verden med hendelser i fra 1910-1949. Her er vielsesattesten for Klemets vielse med Anna fra Portugal med fult navn, alder og fødested. Jeg fikk også bekreftet at det fantest en Russisk kone – Olga, fordi her var jo deres vielsesattest også!  20 år gamle Ola som kommer i fra Sibir. Om hun var en fyrstinne gjenstår å se. Men Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Jeg tok jo helt av og var fra meg av begeistring, fordi jeg trodde dette var noe jeg aldri ville få svar på. De 30 deltakerne på kurset i går kveld må nesten tro at jeg er usedvanlig begeistret, boblende underviser, men jeg tror også at de forsto hvilken glede jeg fikk av å finne denne opplysningen som jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Men som jeg har sagt før, og som er mitt selvlagde ordtak:

Tiden er en venn

… og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger ut 2 mill opptegnelser hver dag.

Har du slektninger som dro til USA så kan Ancestry.com være en skattekiste for deg som den var for meg. Ancestry.com må du betale for å kunne se på dokumentene, men det går an å kun betale for en måned og søke intensivt i den måneden  – da kan du samler inn informasjon i forkant. Søketips for for Ancestry.com kan du få her: 48 Ancestry.com søketips e-bok (pdf) – last ned gratis fra nettet

Håper dere er like heldige som meg, og når dere søker i Ancestry.com. Lykke til!

___________________________________________________________

Flere historie om min Apelseth-familie kan du finne her: Slektshistorier/apelsethklemetsen-slekten

 

Mitt foredrag: «Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging»

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

Jeg ble spurt av DIS-Østfold om holde foredrag om bloggen min og hvordan og dele slektsforskning gjennom blogging. Dette var før jeg ble spurt om jeg ville stille til valg i styret. Smart trekk :-).

På onsdag vil jeg vil fortelle om mitt arbeid med bloggen min:

BloggingLitt om min blogg og hva du kan finne der

Hva må du bestemme deg for før du begynner å blogge?
Hvorfor ønsker du å blogge?
Hva ønsker du å formidle?
Hvem ønsker du å nå?
Hvordan skal bloggen se ut?

Hvilke bloggplattformer kan du velge mellom?
Blogspot/Blogger (gratis)
Wordpress (gratis)

Tips om blogging
Fortell hvem du er – vær deg selv
Bruk alltid illustrasjoner
Bygg nettverk – Inviter
Virkemiddel (Flere tips og ideer)
Søkeord (tags)
Glede og takknemlighet – sett pris på leseren dine
Fortsett og lære
Spør om hjelp

Bruk av sosiale medier ved slektsforskning (FaceBook, Twitter, Pinterest, Google+)

Linker til informasjon og hjelp for opprettelse av blogg

Vi vet det er mange slektsforskere som ønsker å starte sin egen blogg, så her er det mulig å lære mer om dette.

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

Nytt styre i DIS-ØSTFOLD, og gjett hvem som er med?

Lørdag 8. mars var det årsmøte i DIS-Østfold og dermed valg av nytt styre. (Les intervju av avtroppende styreleder her.)

FV: Jan Moen, Laila S. Storli, meg, BV: Henning Pytterud, Kari Markrud Schiøtz, Liv Berger og vår nye styreleder Odd Marthinsen

FV: Jan Moen, Laila S. Storli, meg, BV: Henning Pytterud, Kari Markrud Schiøtz, Liv Berger og vår nye styreleder Odd Marthinsen

Gleder meg
Jeg ble forespurt på forhånd om jeg ønsket å være med styre, og siden jeg er et sted i livet mitt nå hvor jeg har anledning til dette og samtidig er en heftig og begeistret slektsforsker, svarte jeg ja. Jeg har ikke helt oversikt over hva jeg har gått til, i forhold til oppgaver og arbeidsmengde, men jeg er villig til å lære og til å arbeide. Heldigvis så er det folk i styret som har vært med på dette før, og ikke minst gleder jeg med til å samarbeide med den nye styrelederen Odd Marthinsen som var nestleder i styre før. Mitt verv er å være nestleder i denne perioden. Jeg gleder meg til å bli ordentlig kjent med de andre i styre, lære i fra dem og ikke minst være mer inne i et miljø med andre slektsgranskere.

Vi har noe å bidra med. Du har noe å bidra med!
Oppfordrer alle som er interessert i slektsforskning, slekt og familiehistorier som bor i Østfoldsområdet til å melde seg inn i DIS-Østfold og komme på møtene våre. Her vil du få masse verdifulle tips, ideer, hjelp, kunnskap og ikke minst være sammen med andre likesinnede. Kanskje du har noe å bidra med også?

Hva er DIS:
DIS-Norge, Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990. Organisasjonens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

DIS 20 distriktslag og DIS-Østfold som jeg nå sitter i styret til er en av disse som dekker alle landets fylker, alle medlemmer er tilknyttet et distriktslag. Distriktslagene står for den lokale aktiviteten i organisasjonen, de arrangerer møter, temakvelder og kurs. Hvilke aktiviteter som foregår i det enkelte distrikt framgår av hjemmesiden for det enkelte distriktslag. De fleste distriktslagene har satt i gang med gravsteds- og kirkebokregistrering. Dette er et enormt dugnadsarbeid som gjøres for at vi alle skal få enklere tilgang til kildene. (Kilde: DIS-Norge, Slekt og Data)

 

Intervju med slektsforsker, DIS-leder, kurs- og foredragsholder, Anne Marie Sandhaug

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Første gang jeg var på DIS sine møter, møtte jeg Anne Marie Sandhaug. Hennes energi og begeistring som DIS-Østfolds leder vitner om en engasjert og kunnskapsrik leder. Anne er avtroppende leder i DIS- Østfold (valg til nytt styre er nå på lørdag den 8. mars), og jeg synes det derfor passer bra med et intervju av henne. Her får vi ta litt del i Annes historier, innsikt, kunnskap og råd om slektsforskning.

Anne Marie Sandhaug
Anne Marie Sandhaug begynte med slektsforskning for alvor for 20 år siden, og siden da har det gått slag i slag. Først var det bare hennes egen slekt hun forsket på, men etter hvert som  ble hun ble medlem i flere historielag, og var med å starte DIS-Østfold i 1998, så har det blitt slektsforskning for veldig mange andre enn seg selv. Anne har holdt utallige kurs og foredrag, både i historielag og i DIS, samt i rotaryklubber, idrettslag, husmorlag, m.m. Det siste foredraget holdt hun i går 6.mars i Sarpsborg soroptimistforening, noe hun gledet seg veldig over.

Anne Marie Sandhaug

Anne Marie Sandhaug

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Anne: Tja, si det!? Det var vel ønsket om å finne ut hvem jeg egentlig var, tror jeg.  Jeg startet allerede da jeg hadde små barn, men fant ut at det var for tidkrevende, og utsatte slektsgranskingen til  ungene var ”store”. Da støtte jeg på en ny bøyg, nemlig at min far ville ikke at jeg skulle forske. Jeg forsto ikke hvorfor, og da jeg ikke ga meg, måtte han fortelle meg at han var et såkalt uekte barn. ”Løsunge” kalte han det selv, og han hadde lidd mye av det i sin egen oppvekst. Han var født i 1912.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
For det første må vi snakke med de eldste i slekta, og få fram hverdagshistoriene. Se på gamle bilder sammen, bla i album og sette navn på personene som er avbildet. Skal vi enda lenger tilbake enn våre besteforeldre, så kan lokalhistoriske bøker og hefter være til nytte for å sette personene inn i de rette tidsrammene. Biblioteker har ofte avisutklippsarkiver, og her kan det være mye spennende stoff å hente.  Som et eksempel kan jeg fortelle at jeg helt tilfeldig  bladde i en utklippsbok og fant mine oldeforeldre avbildet i forbindelse med deres gullbryllup i 1929. Der fortalte de om det harde hverdagslivet de hadde levd, både i Rakkestad hvor de kom fra, og  i Fredrikstad hvor de bosatte seg. Dessuten fortalte de om hvor de forskjellige barna hadde flyttet, hva de jobbet med osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Den eldste slektningen min er min egen mor, som  går i sitt 93. år og bor på eldresenter. Ingen av mine besteforeldre eller tanter og onkler har blitt så gammel som mor er. Hun og jeg snakker ofte om gamledager, og når jeg tror hun ikke husker noe mer, så kommer det plutselig helt nye historier. Hun sier selv hun har levd et helt vanlig liv og mener hun ikke har noe å fortelle – men hun har tross alt levd i snart 93 år, opplevd store tekniske endringer, mistet sin første ektemann i sykdom under 2.verdenskrig, da de nettopp hadde fått sitt første barn og alt var veldig dramatisk.  Ikke tro på de som sier at de har levd et ”kjedelig” liv. Et levd liv kan  aldri bli kjedelig.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Uten tvil Digitalarkivet. Det er en gullgruve for slektsgranskere.  Dessuten begynner  jeg å like Facebook mer og mer, her er det lett å komme i kontakt med ”fjerne” slektninger som kanskje har noe å bidra med til å gjøre familiehistorien enda mer komplett, både med bilder og informasjon. Dessuten er bygdebøker på nett en fantastisk ting. Og ancestry.com hvor man kan søke  etter bl.a. emigranter, og så den svenske tjenesten AD online – svenske  husforhørslengder på nett – en fantastisk kilde for alle som har svenske aner.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg håper og tror det. Nå som man har dataene så lett tilgjengelig har jeg merket større interesse fra de unge. Det er bare det at de unge tror at de kan finne alle mennesker på nett, men kirkebøker og folketellinger har 80 og 100 år sperregrense, det har de litt vanskelig for å skjønne poenget med.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har store øyeblikk hele tiden – hver gang jeg finner en ane som jeg har brukt litt tid på å finne, er det 17.mai og julaften og alt på en gang, enten det er min egen ane eller andres. Det er så utrolig moro, og det er det som inspirerer meg hele tiden, jeg føler selv en stor glede ved å finne andres aner. Men jeg tror ingenting kan måle seg med den gangen jeg fant min egen fars dåpsinnførsel. Der sto det svart på hvitt hvem som var faren hans. Det rare var at jeg hadde hatt dåpsattesten hans i mitt eie i mange år uten å vite det. Far var sjømann,  og da han døde overtok jeg alle hans sjømannspapirer, og ikke visste jeg at det var vanlig å bruke baksiden av dåpsattesten til å skrive ned hvilke båter man hadde vært på osv. Så plutselig en dag snudde jeg dette slitte, gode sammenbrettede papiret, og der var dåpsattesten.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Fordi jeg aldri fikk spurt min far om hans oppvekst, så ville jeg gjerne sett hvordan han hadde det da han var barn. Han hadde mange søsken, hans mor fødte 13 barn, men bare 8 vokste opp. Jeg vet at det var arbeidsomt både for barn og voksne å vokse opp i Fredrikstad  i begynnelsen av 1900-tallet, og jeg skulle veldig gjerne ha visst mer om min fars barndom og ungdom. Det er ingen igjen til å fortelle –  far og alle hans søsken er døde, og jeg var ikke flink nok til å spørre da jeg virkelig hadde anledning til det.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Gå på slektsforskningkurs. Vær helt sikker på at du har funnet rett ane! Sjekk alltid primærkilden! Stol aldri på noen andre enn deg selv. Ta vare på dine egne data. Kjøp deg et slektsregistreringsprogram – det holder orden for deg.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakke med de gamle i slekta aller først. Plutselig er de borte. Et gammelt kinesisk ordtak sier: ”Når det menneske dør forsvinner et helt bibliotek”

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere