Tag Archive | tips

Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet
trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer,  venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål
, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

  • Har du den?
  • Har du noen gang sett det?
  • Hvem hadde den sist?
  • Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
  • Var noen interessert i slektshistorie?
  • Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om  den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5.  Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at
onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8.  Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å
holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

 

14 tips til å finne levende slektninger

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Det finnes mange forskjellige grunner til å søke etter slektninger. Noen av disse inkluderer organisere en familiegjenforening, finne ut-avkontakt slektninger, finne nye slektsopplysninger, lage slektsbok eller finne familieklenodier og bilder. Å gjøre denne typen forskning kan virke utfordrende, men de 12 trinnene beskrevet nedenfor vil hjelpe deg i din søken for å finne levende familiemedlemmer/slektninger.

Hvem skal jeg finne?

Nybegynner slektstre

1. Kartlegging
Begynn
kartlegging av familiestrukturene i et etterkommer-tre. Marker slektslinjer som dør ut, de du har funnet, og de som trenger mer arbeid. I motsetning til å gå bakover der hvor hver nye generasjon bare legger til to personer, så kan det å gå fremover en generasjon, dramatisk øke antall mennesker du er ute etter.

2. Begynn med det du vet.
Lag en oversikt over hva du har av tanter, onkler, kusiner og fetter, og t.o.m tremenninger som du kjenner til. Få tak i kontaktinformasjon til disse, gjennom de i familien som har denne informasjonen.

3. Finn ut hvem du ønsker å få tak i
Kanskje du ikke har en navngitt person i etterkommerlinje, men du ønsker å få kontakt med noen i fra denne spesifikke etterkommerlinje. Hvis du vet om noen i det hele tatt i denne slektslinjen, er dette en god start.

Kontakte de som kanskje har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer, venner av familien, eller noen andre som kan vite.

4. Finn dødsinformasjon
Finne dødsinformasjon for hver generasjon er også nyttig. Se 15 måter å finne informasjon om forfedres død og Hvordan finne dødsannonser.

5. Gå bakover for å finne nålevende slektninger
Når din nærmeste familie ikke vet mer, så prøv å gå bakover, før du går fremover.  Prøv å lokaliser besteforeldres eller oldeforeldres barn.

6. Gå fremover
Her kan det bli vanskelig. Hvis dine oldeforeldres barn er født før 1930 så kan deres fødsel og dåp være registrert i kirkebøker. Men hva gjør vi videre med barn, barnebarn og oldebarn av våre besteforeldre, eller oldeforeldre.

Finn kontaktinformasjon

Telefoner en slektning

Telefoner en slektning

Jeg har hjulpet flere med å finne levende slektninger i USA og i Norge, og det er ikke alltid lett, særlig de som er født fra 1930 og oppover.

7. Søk på Google.com
Google og andre søkemotorer er også viktige verktøy for å finne familien. Prøv å Google ditt eget navn. Du kan bli overrasket over hva du kan finne ut om deg selv på nettet! For eksempel, et raskt søk etter navnet mitt bringer tilbake min Linkedin side, bloggen min, min twitter-konto, og selvfølgelig min Facebook-sidesamt flere bilder av meg.  Så det finnes rikelig med informasjon om meg der ute i cyberspace. Hvis du er ute etter levende mennesker, vil du ha mye informasjon å søke gjennom. (Det var slik vi fant Carsten Arnholm, som er tippoldebarn til dagbokskriveren Adolf Carlsen, og som fikk sin tippoldefars dagbøker. Vi fant minneord om far til Carsten.)

8. Nekrologer og minneord på nett
Norge
Minneord kan du finne på nettet i Norge også hvis du Googler, og da kan det hende det står navn på familie der. I alle fall så står det på nekrologer (Obituaries) i USA.

USA
Nekrologer er uvurderlige dokumenter, særlig hvis du leter etter levende slektninger særlig i USA. Nekrologen vil ofte vise den avdødes barn og barnebarn etter navn. Dette er viktig informasjon for å hjelpe oss med å finne deres nåværende kontaktinformasjon.

I fjor kontaktet en dame meg fordi hun ville så gjerne vite om det fantes etterkommere av hennes oldefar som stakk av til USA. Etter en helg med gransking hadde jeg telefonkontakt med hennes tremenning pga. at familien var nevnt i en nekrolog.

Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett

9. Søk i aviser
Aviser kan være nyttig i å finne dine levende familiemedlemmer også. Her kan det være nekrologer eller dødsannonser med navn til etterlatte. 
Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar – Hvordan gjøre enkle søk i Nasjonalbiblioteket
Hvordan finne dødsannonser

10. Søk i «telefonkataloger» på nett – F.eks. Gulesider, White pages
Norge
Hvis jeg har eksakt navn, så får jeg ofte tak i telefonnummeret på opplysningen eller på Gulesider. Hvis jeg ikke har en navnet på en person, men ETTERNAVN på denne slekten, har jeg ofte søkt etter et ETTERNAVN på Gulesider.no . Dette fungerer best om stedet er lite, eller om etternavnet er litt uvanlig. Jeg ringer da til alle sammen med dette etternavnet til jeg får et treff. På denne måten har jeg funnet mange av mine egne slektninger og andres slektninger. For at ikke folk skal tro at jeg er en selger, så sier jeg med en gang at jeg er på jakt etter slektninger. Slik har jeg truffet folk med uvurderlig informasjon eller gamle bilder, samt fått nye vennskap med fjerne levende slektninger. (Tror jeg må laget et eget blogginnlegg om dette da det er så mye jeg har opplevd med dette)

USA
For å få tak i telefonnummer til en navngitt person, ringer jeg opplysningen utlandet. Jeg har funnet flere personer i USA på denne måten eller jeg har søkt i WhitePages.com, Intelius.com, og PeopleFinder.com. Hvis jeg må betale for denne informasjonen så gjør jeg det med kredittkort. Det er ikke mange kronene det er snakk om. Disse er gode verktøy å bruke for å finne familiemedlemmer, men de kan være litt vanskelig å sørge for at du har den rette personen. Så noen bom-telefoner kan det bli. Men det er det verdt.

I dagens verden, er det lettere å finne noens Facebook-konto, e-postadresse og fysiske adresse enn det er å finne telefonnummeret – selv om det fortsatt er mulig.

11. Søk på FaceBook
Jeg blir gledelig forundret over hva folk legger ut på Facebook! Det er alle slags forhold-, steder og fødselinformasjon på Facebook-brukernes profiler. Noen statistikk sier at halvparten av verdens befolkning bruker Facebook. Det er en fantastisk ressurs for slektsgransking. Hvis profilen til en person er offentlig, kan du også se i listen over venner. For å finne mulige slektninger, bare skriv inn etternavnet på deres «venner» -side. Dette kan hjelpe deg bekrefte at du har rett person, og også hjelpe deg å finne de andre familiemedlemmene du søker etter. Send dem en privat melding.

På FaceBook har jeg «funnet» slektninger både i USA og Norge.

12. Seeiendom.no
seeiendom.no kan finne hjemmelshaver for en eiendom (f.eks en familiegård) og personene fødselsdato. Du kan søke på adresse eller gårds- og bruksnr. Du kan  finne denne infoamsjonen ved å finne en eiendom i kartet og klikke på «Vis mer informasjon om eiendommen». Når du deretter klikker på «Vis» på  Grunnboksinformasjon, blir du koplet opp mot ID-porten. Du kan gjøre 10 søk i grunnboken per innlogging.

13. Birhday.no
birthday.no kan du søke på navn, eller adresse, og du får opp fødselsdagsinfomasjon og adresse. Mitt navn sto ikke her, men resten av familien fant jeg.

Sverige. Det er en tilsvarende birthday.se for Sverige.

14. Hvis du blir sittende fast på én person, gå videre til neste
Du vil ofte finne en person ved å søke etter andre. Sørg for å holde styr på all informasjonen du samler, selv om det ikke synes relevant på den tiden. Jeg har en egen telefon- og kontaktinformasjonsbok kun for slektsgransking.
*********************************************
Dette er noen tips for å komme i gang i jakten på levende slektninger på slektstreet. Jeg er sikker på at dere lesere har prøvd andre ting også. Kom gjerne med tips.

Husk at når vi finner de pårørende vi leter etter, må vi være respektfull og forsiktig når vi kontakter dem. Vi har søkt etter dem, men de kan ikke vite hvem vi er og kan være skeptiske eller ikke være interessert i det vi ønsker. En kort vennlig budskap som innføring og et tilbud om å kommunisere videre er nyttig. Vi har gjort mye detektivarbeid for å finne dem, og kan føle en sterk familiær tilknytning til dem, selv om vi ennå ikke har møtt dem. Det er ikke sikkert at de føler det samme. Vår melding kan komme ut av det blå og få dem litt ut av fatning. Vi må ha dette i bakhodet når vi gjør en innsats for å få kontakt med dem.

Lykke til i din familie søk!

___________________________________________________

Flere tips for å finne slektninger

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

 

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

evidence-magnifying-glass-vector«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har nettopp funnet 10 000 måter som ikke fungerer.»  Thomas Edison

Jeg skulle ønske jeg var like tålmodig som Edison når jeg leter etter slekten. Vi har vel alle opplevd at slektsgranskingen vår har stoppet opp ved en eller flere personer. Noen ganger går det kort tid før vi greier å finne ut av det, andre ganger flere år. Det finnes dessverre også ting vi ikke finner ut av.

Allikevel så kan det finnes måter eller hjelp til å nøste opp det man leter etter. Nedenfor har jeg listet opp en delt tips som det kan lønne seg å prøve hvis ting stopper opp. Hvis du har noen gode tips som ikke står på listen, så legg gjerne igjen en kommentar og så legger jeg det inn også.

14 tips til hva du kan gjøre hvis slektsgranskingen din stopper opp

1. Ikke gi opp hvis slektsgranskingen din stopper opp. Se på det fra en annen vinkel. Ikke bare gå ut i fra at hvis du ikke finner det du leter etter på en nettside eller i en kilde, at det ikke finnes. Ikke alt er indeksert eller digitalisert ennå.

2. Ikke ta kun en kilde for gitt. Kontroller alt med minst to separate kilder for hver opplysning.

3. Se utover og videre i det du nå søker etter. Hvis du finner en oppføring i en kirkebok, let i et par sider på hver side av din forfar(mor) og se videre for å se om det er noen søsken eller andre slektninger som er oppført der også. Når du ser på folketellinger, let i andre hus i samme gate fordi da kan du finne andre slektninger som bor i nærheten. Dette kan være en nyttig teknikk for å bidra til å finne noe som løsner din gransking.

4. Hvis det gjentatte ganger stopper opp på samme person så slutt å forske på ham/henne. Ikke for alltid, men for en liten stund.  Gå videre til en annen slektning og kom tilbake på et senere tidspunkt. Noen ganger kommer du inn i et spor som er vanskelig å komme seg ut av, og du vil gjøre det samme søket om og om igjen. Gi det litt tid slik at du kan nærme deg søket med et friskt sinn. Vend tilbake med jevne mellomrom til disse personene som stopper opp. Kanskje flere dokumenter har blitt transkribert / indeksert, og som vil avsløre din stamfar, eller kanskje du vil se en ny måte å søke etter dem.

5. Tiden er en venn og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger bl.a. ut 2 mill opptegnelser hver dag.  Om du ikke finner noe i dag – noter søket i slektsprogrammet som «gjøremål» og prøv igjen senere. Både i Familysearch, Ancestry og ikke minst digitalarkivet legger stadig ut nye kirkebøker og annet søkbart.

6. Lag en tidslinje som viser HVER dokumentert hendelse i din forfaders/moder liv Inkluder skolegang, kriger, folketellinger, fødsler-ekteskap-dødsfall av slektninger, utvandring, alt! Deretter arbeide du for å fylle ut feltene som mangler. Forhåpentligvis så finner du noe som kan hjelper deg videre. Her er en oppskrift på en enkel tidslinje: Hvordan lage en tidslinje.

7. Finn den ukjentes barn. Grundig granskning av hvert av barna kan gi den nye hint om foreldrene.

8. Prøv å søke etter andre slektninger av den du leter etter, og let etter dokumenter i den generelle nærheten, for å prøve å få et glimt av din forfader/moder. Se etter fødsel- / dåpsregistreringer av et søsken eller søskenbarn og deretter søk i kirkeboken eller fødselsregister  i sider  før og etter denne personen. Prøv å se på nærliggende prestegjeld, selv om du kjenner byen din stamfar ble født i  (i ett tilfelle jeg vet om, ble familiens kirken ombygget slik dåp og begravelser fant sted i en nabokommune). Se på din slektsforskning fra en annen vinkel med et friskt sinn og det kan hende du har litt flaks.

9. Har du riktig person? Flere personer kan ha samme navn på samme gård som kan består av flere gårdsbruk. Jeg hadde en slikt tilfelle hvor jeg forsket bakover på feil Ola Hansen, fordi bygdebokforfatteren hadde blandet barna i to familier. Sjekk alltid kilde nr. 2. (Da jeg gjorde det, fant jeg «min» Ola Hansen), eller ta ett til flere steg bakover for å komme inn på riktig linje.

10. Kommune- og prestegjelds-grenser endres over tid. Sørg for at du har riktig kommune/prestegjeld for den riktige tiden den aktuelle perioden. Jeg har skrevet mer om hvilke hjelpemidler som finnes tilgjengelig her: Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

11. Prøv et søk i landsdekkende slektsdatabaser. Noen gange flyttet familier rundt og opphold seg eller reist fra et sted til et annet. Søk i alle søkbare kilder på Digitalarkivet, eller på de landsdekkende databasene i FamilySearch. Dette har hjulpet meg flere ganger. Det kan du lese om å få eksempler på her: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt (FamilySearch har også landsdekkende databaser i fra flere land.)

12. Prøv med DNA og slektsforskning. Nå har ikke jeg satt meg så veldig inn i dette emnet men det finnes nå autosomale tester som tester hundretusener av punkter på de 22 andre kromosomparene, for å finne felles gen-sekvenser med slektninger innenfor fem-ti generasjoners perspektiv. Spennende! Les mer på DIS-Norge her:10 tips om DNA og slektsforskning

13. La en annen slektsforsker ta en titt på alle dine data og se hva de synes. De kan hende de ser noe du ikke ser eller har noen forslag til deg. Jeg liker å spørre noen som har absolutt ingen kunnskap om denne spesielle familien i det hele tatt, slik at de kan være helt objektiv.

14. Spør om hjelp. Slektsforskningsmiljøet er fullt av folk på alle ferdighetsnivåer og kompetanseområder, hvorav de fleste ønsker å hjelpe andre. Det finnes ingen dumme spørsmål; vi alle startet som nybegynnere. Det finnes ingen riktig måte å spørre. Legg inn en spørring på Facebook-grupper eller still et spørsmål  på et slektsforskerforum (Digitalarkivet eller DIS Norge – sitt forum), ofte har historielag, lokale DIS-lag eller Mormonerkirkens slektshistoriske senter, ressurser som kan hjelpe deg.

Puslespill - manglende bit

Håper du fant noe som kunne være til hjelp i denne listen. Lykke til videre i din søken etter dine forfedre og deres historie. La oss være mer som Thomas Edison, å forstå at letingen vår ikke er forgjeves når vi ikke finner noe, bare et resultat som kan tas med i videre forskning. Husk at tiden er en venn.

_______________________________________________________________

Flere nyttig slektsforskertips:

15 måter å finne informasjon om forfedres død

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

Trenger å vite - genealogiPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Da jeg begynte å føre slekten min inn på PC, var det visse praktiske og metodiske tinge jeg skulle ønske jeg visste eller hadde bestem meg for på forhånd. Derfor er det blitt litt av hvert når det gjaldt skrivemåter, kilder, stedsnavn osv. i min slektsdatabase. Heldigvis var det visse ting jeg hadde bestem meg for på forhånd, men ellers så prøver jeg å rydde og strømlinje min slektsforskning til det jeg nå har bestem meg for. Dette tar veldig lang tid og det er ikke sikkert jeg kommer i mål heller.

Bestem deg på forhånd

Derfor råder jeg alle som skal begynne med slektsforskning eller som nettopp har begynt, til å bestemme seg for en del ting på forhånd. Uansett om du har holdt på en stund (slik som jeg hadde gjort), kan du fremdeles gjøre en del bestemmelser og endringer. Nedenfor har jeg satt opp en del punkter som bør tenke gjennom på forhånd før du starter på slektsforskningen din eller før du begynner å føre inn slektsforskningen din i et slektsprogram. Disse bestemmelsene er også veldig viktige hvis du f.eks. skal skrive en slektsbok en gang. Disse rådene er bare føringer i tråd med god slektsforskerskikk, da det til slutt er du selv som bestemmer.

Hva skal jeg forske på?

Ved at du velger hva du skal forske på før du begynner, gjør at forskningen din kan være mer organisert og mer oversiktlig i fra begynnelsen av.

Mitt hovedvalg har vært å forske på direkte aner, med barn og flesteparten av ektefellene, fordi jeg synes det er mer enn nok. Jeg er ikke helt konsekvent her, fordi jeg bl.a ønsker å skrive en slektsbok og må da ta med flere etterkommere av par mine forfedre. Dette er mitt valg.

Andre velger å ta med barn av søsken også, eller de velger å ta med så mye som mulig de finner av slekten. Alle sidegrener, barn og deres etterkommere også. (Jeg tar av meg hatten for disse menneskene, fordi jeg hadde blitt litt «smårar» tror jeg, av og ikke avgrense min slektsforskning.)

 Hva velger du å forske på?

  1. Direkte aner med barn
  2. Direkte aner med barn og deres ektefeller
  3. Direkte aner med barn, deres ektefeller og barn
  4. Overnevnte med visse utvalgte sidegrener.
  5. Alt jeg kan finne om slekten. Sidegrener, andre som kommer inn på sidegrenene mine – alt skal med

Hvilket slektsprogram skal jeg bruke?

En god oversikt med omtale av slektsprogrammer finner du på denne linken:

http://www.slekt.no/index.php/dataprogram/index/C5 (www.slekt.no)

Innføring av navn

Damer registreres med pikenavn
I slektsforskning så registreres damen kun med pikenavn dvs. det navnet hun brukte før hun giftet seg. Så jeg som heter Cathrine Apelseth-Aanensen, er registrert med det navnet jeg er født med – dvs Jonsen. Jeg har vært gift en gang før og da het jeg –Wold. Så alle andre navn jeg har hatt etter jeg ble gift er registrert i mitt slektsprogram under alternative navn.

Patronymikon – Knutsen, Johnsen, Johnsdatter osv.
I eldre tider så hadde både menn og kvinner patronymikon (frem til det 1900. århundret og noen steder helt til den nye navnlovgivningen kom i 1923), Patronymikon består av fars navn etterfulgt av -sen eller – datter. Dette er svært heldig her i Norge fordi da vet vi hva far het. Så det vil vi ha med.

Gårdsnavnet var også gjerne med i navnet.
J
ohn Knutsen Rotøy – er et eksempel.
John skal stå under fornavn. Men hvor skal Knutsen stå. Her er det forskjellige meninger og noen har det etter fornavnet, mens andre har det foran gårdsnavnet. Jeg har valgt det siste.

Alternativ 1.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen Rotøy.

Denne John Knutsen Rotøy bodde senere på flere gårder og da het han han John Knutsen Mæle, og John Knutsen Aure. Jeg velger konsekvent den gården han ble født på som en del av etternavnet. Men fyller inn gårdene- Mæle og gården –Aure, under – bopel (Legacy) i notater, eller som alternative navn.

Alternativ 2.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen

Og fyller deretter ut Rotøy, Aure, Møre og Romsdal etter dato født. Dvs. gårdsnavn som stedsnavn.

Hadde jeg vært helt konsekvent så hadde jeg kanskje også kun satt gård som etternavn for å lette søket på gården en person var født:

Alternativ 3:
Fornavn: John Knutsen
Etternavn: Rotøy

Familienavn
Hvis jeg har slekt med familienavn som -Munch, – Falch etc. så beholdes jeg selvsagt dette etternavnet gjennom generasjonene. F.eks John (sønn av Knut) Falch.

Jeg har da valgt å sette det slik for å kunne lette søkingen i mitt eget slektsprogram:

Fornavn: John Knutsen (kjekt å ha med selv om de har et fint etternavn, for å vite hvem far er.)
Etternavn: Falch

Her har jeg ikke med gårdsnavnet, Det har jeg kun i stedsangivelsen etter fødselsdato.

Jeg har t.o.m en «fin» slekt som het Ellingsen i flere generasjoner selv om de var sønn av en Abel. Da følger jeg det som er overfor.

Igjen, og dette kan jeg ikke presisere nok. Du må selv velge hvilke av disse alternativene du kunne ha tenkt deg å bruke (eller om du har et eget alternativ). Men når du har valgt så vær konsekvent og følg det

Knut eller Knud, Carl eller Karl
Det kan hende etternavnet til John ble skrevet –Knudsen eller –Knutsen. Her velger jeg igjen å bruke det som står under dåpen (kirkebøker =primærkilder) til far – hvordan fars fornavn ble skrevet. Har jeg ikke funnet fars dåp ennå, skriver jeg det jeg vet og forandrer det senere hvis jeg må, når jeg finners fars dåp i kirkeboken.

Et annet alternativ er og konsekvent bruke –Knutsen på alle forfedre med dette navnet, uansett om det ble skrevet med –d eller –t. Samme med –Carl, -Karl. Konsekvent velg en skrivemåte f.eks. -Karl. Jeg ser at mange bygdebøker velger å være konsekvent med skrivemåte av navn på denne måten. Jeg velger å ha forskjellige skrivemåter på likelydende navn ut i fra primærkilden. Hva velger du?

 -Son eller -sen
Smart å bestemme seg for om du skal ha –son, –sønn, eller -sen og –dotter eller – datter (Johnsdatter, Johnsdotter, Johnson Johnsen, Johnsønn) Jeg skulle ønske at noen fortalte dette til meg da jeg begynte fordi jeg har litt for mye blandet både av -sen og -son (noen bygdebøker bruker konsekvent -son, og –dotter, eller –sen og -datter)

I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn eller navn fra annen geografisk tilhørighet som slektsnavn. Da ble –Knutsen, -Ellingen osv. et eget etternavn eller gårdsnavnet ble etternavnet. F.eks. -John Rotøy. Da ble ikke Patronymikon (Knutsen) med. Min mor f.eks. ble født Anny Karin Rødsand. Ingen patronymikon og gården Rødsand var der min oldefar ble født. Også bestefar (f. 1905) het kun Rødsand uten patronymikon.

Som det vises over, er det under innføring av navn flere ting som det er nyttig å bestemme seg for på forhånd.

Stedsnavn

Navn på gårder
Jeg har valgt å skrive gårdsnavnet slik de er skrevet i dag.
Andre velger å skrive gårdsnavnet slik det står i kirkeboken eller slik det står i folketellingene.
Mange bruker gårdsnavnet som står i gårdsmatrikkelen 1886

I mitt etternavn har jeg navnet Apelseth – som kommer fra en gård i Vevring, Naustdal i Sogn og Fjordane. Nedenfor er de forskjellige skrivemåtene av den samme gården gjennom tidene.

1801    Apildsetter
1865    Apelsæt
1875    Apildsæter
Gårdsmatrikkel 1886   Apaldsæter
1900    Apaldsæter
1910    Apaldsæter
Gårdsnavn i dag: Apalseth

Igjen velg hvilken måte du vil gjøre det på og hold deg til den.
Uansett så er det mest lettvint og kun ha en skrivemåte for hver gård selv om det er forskjellige skrivemåter i de forskjellige folketellingene.

Navn på steder og byer
Oslo er et bra eksempel på en by som har forandret navn gjennom tidene.

Christiania (1624-1877)
Kristiania (1877-1924)
Oslo (1924-)

Jeg har valgt å skrive steder (-fødselsted, -dødssted), slik det er skrevet nå til dags. Dvs. at jeg bruker Oslo selv om en person er født i 1872.

Ulempen med denne måten å skrive stedsnavn på, er at det forekommer at et sted som tilhørte en kommune på 1800-tallet tilhører en annen kommune i dag. Her er DIS-Norge, Slekt og Data sin side Slektshistoriske kilder (under Genealogiske ressurser), god å bruke.

Andre har derfor valgt å skrive stedsnavn slik de var når f.eks. en person ble født. Dvs. at en person kan være født i –Christiania, giftet seg i –Kristiania og død i –Oslo.

Hvordan velger du å skrive stedsnavn?

  1. Stedsnavn slik de er skrevet i dag
  2. Stedsnavn slik de ble skrevet i det aktuelle tidsrom

For å finne tilbake til hvor en person f.eks. er født er det viktig å ha med et fullstendig stedsnavn.

Eks: Brennemoen Øvre, Moene, Eidsberg, Østfold

Spesifisering av hvilken gård: Øvre Brennemoen
Gårdsnavn: Moene
Komune: Eidsberg
Fylke: Østfold

Kilder

Legg inn kilder på all informasjon du finner eller får
Ikke bare er det til stor hjelp i din egen slektsforskning, men også andre kan ha nytte av kildehenvisningen, enten ved at du hjelper dem eller at du deler din slektsforskning. Ikke minst er det viktig i forhold til at du anerkjenner opphavet til kildene.

Når jeg skriver -alt, så mener jeg absolutt alt. Kirkebøker, bygdebøker og andre bøker, folketellinger, skifter, personlige brev, dokumenter, muntlig overlevering (samtaler, historier, informasjon), notater osv.

Virker det komplisert å skrive kilder? Da er det bedre at du skriver noe/litt enn ingen ting. Gjør det så enkelt som mulig. Skriv f.eks navn på bok, forfatter og sidetall. Er det muntlig informasjon eller brev/e-mail så skriv fra hvem og dato når du fikk denne informasjonen.

Logg

Skriv steder du har søkt i. F.eks så har jeg en person som jeg leter hvert annet år (nye kilder er da kommet til). Hadde jeg ikke skrevet ned hvilke kirkebøker jeg allerede har lett i og hvilke andre dokumenter som er blitt gjennomsøkt, ville hatt masse merarbeid hver gang jeg søker etter denne personen. Å skrive logg er så enkelt som å skrive hvilke kilder du har søkt i, så du slipper å gjøre det igjen. Jeg fører dette på «forsknings-fliken» i mitt slektsprogram (Legacy).

Lykke til

Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen sin. Det er heller aldri for sent å begynne (slik jeg gjorde).

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

frsit skrive i filofaxHar du gått glipp av steg 1 og steg 2 om hvordan du kan gjøre din slektsbok, album e.l til en realitet så kan du lese om de her:

  1. Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format
  2. Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Steg 3 omhandler frister:

Frister. De fungere. De er viktige. De får oss fokusert, og sannsynligvis får frister oss til å prestere bedre. For uansett om vi frykter de eller ikke liker frister og utsetter prosjektet kanskje pga. av de, så forstår vi alle meningen med hvorfor vi har frister. Dette er til stor hjelp hvis du ønsker å lage en slektsbok e.l..

Steg 3 – Sett frister du kan leve med

Selv om du vil streve med å greie dine egne frister, så vil frister tvinge deg til å fullføre hvert steg i ditt prosjekt. Målet her er å få hver del av prosjektet gjort innen en spesifikk tidsramme. Revideringer og polering kan alltid gjøres senere. Den beste måten å møte disse fristene på er å skrive ned, i kalenderen din, jobbetid eller skrivetid for slektsboken. Akkurat som om du ville skrive ned en time til legen eller til hårfrisøren.

Skriv ned fristene dine

Skriv ned fristene dine

Frister som gir meg en skikkelig puff til å greie å gjennomføre mine prosjekt, er fødselsdager, jubileer og høytider som f.eks. jul.

Frister er som oftest mest effektiv hvis du kan gi deg selv en belønning for å ha utført noe innenfor den tidsfristen som er satt. Hva kan du belønne deg selv med?

Mpl er drømmer 3

Intervju med Odd Marthinsen: Slektsforsker, DIS-leder, foredragsholder, redaktør og skribent.

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Første gang jeg hadde kontakt med Odd var da han inviterte meg til å komme til DIS-Østfold å holde et foredrag om slektsforskerbloggen min blogging og sosiale medier. Snart ble jeg også spurt om å stille til valg i det nye styret i DIS-Østfold. Ettersom Odd ble valgt som leder og jeg som nestleder for DIS – Østfold, har jeg nå på kort tid blitt kjente med en engasjert DIS-leder, som alltid stiller opp, er oppriktig engasjert og har et ønske om å nå ut til alle de som er slektsinteresserte i vårt fylke. Hva passer da bedre enn å intervjue vår nye DIS-Østfold – leder for å høre om hva han har å si om slektsforskning!

Odd Marthinsen
Odd Marthinsen jobbet som avistypograf i 36 år før han pensjonerte seg for fire år siden. Interessen for slekt- og slektshistorien ble vekket i 1984 etter at hans far døde. Odd kom med i Borge Historielag også som leder og senere også leder av Østfold Historielag på 90-tallet. Han var redaktør av Runar i flere år. Det ble også mye kilderegistrering på data, blant annet ”Svenskeinnvandringen til Østfold” og ”1865-tellinga” for Borge som ble trykket som hefte og han utgav boka ”Vestenslekter” som omhandler slektene på sitt hjemsted. Han var med i DIS-Norge helt fra starten og er nå leder i DIS-Østfold.

Odd Marthinsen

Odd Marthinsen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Odd: Interessen lå nok latent lenge, men først når min far døde satt jeg igjen med en del spørsmål som jeg ville ha svar på. Derfor måtte jeg finne andre kilder. Jeg fikk god kontakt med min fars tante Maja. Hun var eldst i en søskenflokk på 11 hvor fire emigrerte til USA og Canada. Jeg savner fortsatt de gode slektssamtalene med mine foreldre og besteforeldre. Alle mine besteforeldre døde da jeg var 7-13 år.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Det beste er å snakke med de eldste i familien, ta gjerne en lydfil av samtalene. Bilder er også en viktig del av slektsforskingen, samle bilder og ikke minst navnsette personer, steder og årstall. Derfor er det stor fordel å komme i gang med slektsforskning i ung alder, da vi har mange av våre besteforeldre i live. Skiftemateriell gir mye ”kjøtt på beinet” som vi sier. I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes utallige interessante opplysninger i kommunearkiver, bygdebøker, aviser osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Jeg husker ingen av mine oldeforeldre, men alle besteforeldre, spesielt farmor som døde da jeg var syv år. Jeg husker jeg overnattet hos henne, hun hjalp meg med å klippe ut foreningslogoer i avisa og jeg limte dem inn i en kladdebok. Hun døde dessverre alt for tidlig. Jeg husker også farfar godt – han døde da jeg var 13 år. Han røyka mye – han tok vare på sigarettstumpene og rullet nye sigaretter av dem. Jeg synes det var dumt, husker jeg. Han døde av lungekreft.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Digitalarkivet er nr.1 for slektsforskere, gratis som det er. Med ny teknikk, jeg tenker på mobiltelefon som nå mer er en liten datamaskin. Nå kan man sitte på bussen å søke etter slekt. I hele tatt går utviklingen fort. Facebook er en plattform for å finne slekt og å holde kontakt med dem. Å ha mine slektninger i Canada og USA som ”venner” føler jeg å leve med dem hele tiden – gjennom tekst og bilder. Det er supert. Å fremheve andre resurser enn Digitalarkivet er håpløst, – det finnes uante mengder der ute – alt til sitt bruk.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Alle foreldre opplever at barna sitter som tente lys når vi forteller fra gamle dager eller fra militære. – ”Fortell mer a, pappa?” hører vi fra barna når vi vil avslutte. Barn og ungdom må påvirkes til å interessere seg for slektshistorien, – skrive ned og ta bilder. Muntlige tradisjoner er viktig i familien. Som eldre vil de ha stor glede av dette.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det må være da jeg i flere dager satt på Riksarkivet og søkte i pakker fra Skifteretten. Store pakker med 10-20 skiftesaker og konkurser. Endelig fant jeg skiftepapirene etter mine tipptippoldeforeldre, Andreas Halvorsen Ruud og hustru Maria Olsdatter i Christiania på 1870-tallet. Skiftet gikk over flere år og inneholdt over hundre bilag, brev og notater. Lykketreff for meg!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville reist tilbake til Askim på tidlig 1800-tall. Der min nevnte tipptippoldefar Andreas Halvorsen Ruud ble født i 1819 på Sando, han var sønn av Halvor Kristensen Rom som døde i 1847. Halvor overtok Søndre Rom gård i Askim i 1788 for 1050 rdl. Han eide også en kornmølle ved Kykkelsrud. Vi vet at det var mye uår med mye sult og elendighet på den tiden, å se hvordan de levde ville jeg likt – mildt sagt.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Bli med i slektsforening – for eksempel DIS-Østfold. Det er en del ting som med fordel bør læres i starten på din slektsforskning, slik at du ikke får mye oppretting senere. Jeg tenker på å kildesette opplysningene, navnetradisjoner osv. Skaff deg et bra dataprogram for slektsregistreringer. En pc er helt nødvendig i slektsarbeidet, – og husk backup
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Besøk slektninger eller be dem til deg for et lite treff. Det er utrolig hvor mye de husker nå de kommer sammen og praten går. Still spørsmål – så får du svar!
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakk med de eldste i familien om slekten. Meld deg på slektskurs for nybegynnere. Kom på DIS-møtene – lær av andre – oppsøk DIS-Norges hjemmeside hvor det finnes lenker til de fleste resurser. Samle gamle bilder. Trene på å lese gotisk håndskrift og lær deg Digitalarkivet.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

 

14 tips til hvordan finne slekt i Finland

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Spennende og utfordrende å forske på slekter i Finland
Jeg har et oppdrag i å finne en norsk familie som dro til Finland i siste halvdel av 1800-tallet. Jeg forsker på sønnen i familien som ble født i Finland og giftet seg finsk. Jeg har greid å spore opp hans finske kone og forfedrene hennes. Jeg har dessverre ikke greid å finne ut hvem som er foreldrene til denne finskfødte sønnen av en norsk familie. Grunnen til dette er at kirkeboken for fødselen hans, som er i 1882, ikke ligger tilgjengelig på nett. Verken som søkbar eller som skannet kirkebok. Allikevel får jeg nå hjelp ved å anvende punkt 5 og punkt 12 nedenfor.

Finland_map

De 10 tipsene til DIS-Norge, Slekt og Data om å forske i Finland har vært til god hjelp, tips fra en venninne har vært til god hjelp, og noe har jeg funnet ut underveis. Google-oversetter har vært min faste følgesvenn fordi jeg kan ikke snakke eller lese finsk.

Nedenfor har jeg satt opp DIS-Norges enkle tips for å finne sin slekt i Finland. I rødt har jeg satt mine kommentarer og tillegg. Dvs. hva jeg har funnet ut når jeg søker i Finland.

  1. Snakk først med familie og få mest mulig av opplysninger. (Kommer ikke noe langt uten dette punktet)

  2. Det er mulig å slektsforske i Finland for oss som ikke behersker finsk, landet var en del av Sverige frem til 1809 og kirkebøkene er skrevet på svensk til bortimot 1860-80.

  3. Finn informasjon / Let i søkbare kirkebøker hos «Genealogiska Samfundet i Finland» (DIS Finland): http://hiski.genealogia.fi/hiski?se En gullgruve vedr alt innen slektsforskning. Svensk- og engelskspråklig. (Kirkebøkene er fra ca 1881 og bakover. Ikke alltid lett å vite hva «församlingen» i det aktuelle område het. For eksempel -Kotka som er en havneby sør i Finland finner jeg ikke på DIS Finland. Derfor brukte jeg Google.com til å finne ut hvilket område det ligger i eller lå i. Så Kotka tilhører Kymi -Kymminen församling. Samme med -Iisalmi. Brukte Google for å forstå at det var det samme som –Idensalmi – Iisalmen församlingen)

  4. Finn emigranter hos Migrationsinstitutet: http://www.migrationinstitute.fi/index_s.php

  5. Skriv til Pastorsexpeditionen (menighetskontor) i den forsamling du leter. Benytt svensk/engelsk språk. Vedr finsktalende forsamlinger: Er de/vi ikke så gode i språk forstår de/vi allikevel innholdet, finnene er hjelpsomme. Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland: http://evl.fi/evlsv.nsf. (Søk øverst i høyre hjørnet etter den forsamlingen du forsker på. De snakket verken svensk eller engelsk der jeg ringte, men de fikk til slutt tak i en som kunne engelsk. De tok muntlig imot min forespørsel, men visste ikke helt når de hadde tid, da de hadde mange slike henvendelser. Jeg foretrekker å skrive e-mail å ringe etterpå for at de ikke skal «glemme» meg)

  6. Meld deg på mailinglisten SUKU eller andre, Her kan du legge inn etterlysning på svensk:

  7. Har du skogsfinner blant anene så meld deg på Finnsam: http://www.finnsam.org eller Fennia: http://www.fennia.nu/

  8. Ta kontakt med en slektsforskerforening i området der du søker, hjemmesider oftest på finsk, men e-mail adresse til kontaktperson er oppført: http://www.genealogia.fi/yhdistyksetse.html

  9. En del linker her på engelskspråklige FinnLinks: http://www.genealogia.fi/finnlinks/

  10. Her kan du se det finske etterlysningsforum (ligner på det norske): http://suku.genealogia.fi/

  11. Er du ikke fortrolig med det finske språket kan Google-oversett brukes: https://translate.google.com/?hl=no&tab=oT#fi/no/ (Absolutt en stor hjelp. T.o.m. det jeg finner (som har ingen mening for meg) i de skannede kirkebøkene skriver jeg ordrett i Google-oversetter.)

  12. Nasjonalarkivet i Finland heter Arkivverket (eller Arkistolaitos på finsk). Arkivverket finner du her: http://www.arkisto.fi/sv/framsida (på svensk). Det er forskjellige arkivdistrikt. Kontaktinformasjon finner du her: http://www.arkisto.fi/sv/kontakt. Kymi som jeg forsker på tilhører arkivet i Mikkeli (St.Michaels landsarkiv). Denne informasjonen fikk jeg på menighetskontoret i Kymi (se punkt 5 over).  Jeg ringte arkivet (og fikk etter hvert snakket med noen som kunne engelsk). Rådet jeg fikk var å skrive en e-mail med min forespørsel. E-mailadressen til Arkvverket: arkivet@narc.fi  Denne e-mail adressen brukes uansett hvilket arkiv det gjelder – de videresender e-mail til riktig arkiv. Tjenesten de gjør kan koste noe, men ikke alltid: http://www.arkisto.fi/sv/tjanster/neuvonta-ja-konsultointi. Jeg hadde en forespørsel om foreldrene i en dåp hvor jeg allerede hadde fødselsdatoen og sted. Et slik enkelt søk kostet ingen ting.

  13. Familysearch.org har tre databaser for å søke i Finland. Se hvilke her: https://familysearch.org/search/collection/list?page=1&countryId=1927095

  14. Finlands släkthistoriska förening (FSHF), har skannede kirkebøker. Det er et pågående arbeid så det mangler en del kirkebøker (derfor må man noen ganger kontakte menighetskontoret- punkt 5, eller Arkivverket – punkt 12). Kirkebøker fra ca 1881 og bakover kan det letes  i gratis. For en sum på 27 EUR (ca 223,- kr) har du medlemskap i et år og kan da lete i nyere skannede kirkebøkene. Dessverre så gikk det ikke å betale på nett med kredittkort, men jeg fikk en e-mail med betalingsinformasjon og en e-mail med passord da de hadde registrert min betaling. Hele operasjonen tok en par-tre dager. Det var det verdt, fordi i disse nyere kirkebøkene fant jeg det jeg lette etter.  Kyrkoböcker under Bildearkiv er det alltid gratis å lete i, Sökdatabas under Medlemssidan er den som koster.

Gratis å søke i alle skannede kirkebøker (både nye og gamle) på Finlands släkthistoriska förening (FSHF) nå til helgen 3-4 mai 2014.

3 4 maj gratis FSHF

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

 

48 Ancestry.com søketips e-bok (pdf) – last ned gratis fra nettet

48 tipsHvis du ønsker å forske i USA eller i Storbritania (også flere andre land er med) er Ancestry.com et veldig bra sted å bruke for å finne slektsinformasjon både om immigrasjon, skipslister og ikke minst folketellinger m.m. Det er mye å setter seg inn i så det kan være godt med tips.

Gratis e-bok (pdf) med tips om hvordan søke i Ancestry.com
Her om dagen kom jeg over en bok som var gratis å laste ned på nettet. Det heter 48 Ancestry.Com Search Tips eBook (48 Ancestry.com søketips e-bok). Den er fra Family Tree University og er skrevet av Nacy Hedrickson. (Hun kommer snart (ca. nov.2014) ut med en bok som heter Unofficial Guide to Ancestry.com)

48 Ancestry.Com Search Tips eBook  er en 20 siders liten bok med bra grafikk og tipsene er lærerike.

Boken er delt opp i følgende deler:

Ancestry.com Vital Statistics – An infographic
(Ancestry.com vitale statestikker – et grafisk informasjon)

Ancestry.com Quick Start Guide
(Ancestry.com oppstart -hurtigveiledning)

Public vs. Private Family Trees
(Offentlige kontra private familiestrær)

10 Easy Ways to Use Ancestry.com
(
10 lette måter å bruke Ancestry.com på)

Cart Catalog Crash Course
(«Arkivskuff» – hurtigkurs)

Five Steps to Ancestral Immigration Records
(Fem steg for å lete i immigrationsdokumenter)

Unoffical Guide to Ancestry.com – a promotional page for the upcoming book
(Uofisiell guide til Ancestry.com – en PR-side for den kommende boken)

Maximize Your Ancestry.com Membership – a promotional page for an online video tutorialand a 4-week online course
(Maksimer ditt Ancestry.com medlemskap – en PR-side for nettbasert videolæring, et 4 ukers nettkurs)

Liten hjelp til å oversette den engelske boken
Hvis du ikke er helt stø i engelsk kan du bruke Google oversetter. (Jeg bruker ofte Google oversetter i min slektsforskning. Særlig nå når jeg forsker på Finland)

MERK at du vil få en e-mail etterpå som sier at du har er abbonert på en gratis «Family Tree Magazine». Dette kan du lett få bort ved å gå helt nederst (og da mener jeg helt i bunnen) og trykk på «one-click unsubscribe» (et-trykks avbestilling av abonnement)

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.