Archives

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

(Oppdatert 10.10.2017)

Jeg har her brukt et gammelt blogginnlegg og oppdatert den med den nye nettsiden til Digitalarkivet.

Søkbare kirkebøker sparer deg for mye tid

Jeg synes det er så greit å vite hvilke kirkebøker som er søkbare før jeg begynner å bla gjennom mange sider i skannede kirkebøker. Det er veldig tidsbesparende.

For å finne ut hvilke søkbare kirkebøker som ligger på «nye» digitalarkivet trykker du på denne lenken her:

https://www.digitalarkivet.no

Og vil da få opp startsiden til digitalarkivet –  bildet under.

Skjermdump fra Digitalarkivets forside

Marker –Søkbare, velg så Kategori, f.eks –Kirkebøker, og så Georgrafi, feks. –Nord-Norge.

Skjermdump fra finn kilder – Digitalarkivet

Når du trykker på pilene ved siden av Kirkebøker, og Nord-Norge, kan du velge alle typer kirkebøker eller en bestemt type. Samme hvis du trykker på pilen under Nord-Norge, kan du velge alle kommunene eller en.

Skjermdump fra Digitalarkivet – finn søkbare kirkebøker

Jeg markerer alltid –Velg alle, under Kirkebøker for å finne ut hvilke kirkebøker som er søkbare for det stedet jeg forsker på. Så velger jeg fylke her –Nordland, og får da en oversikt opp.

Skjermdump fra Digitalarkivet – Finn kilde – Søk

Jeg har her valgt Alstahaug fordi jeg ønsker å vite hvilke søkbare kirkebøker som finnes der. Så trykker jeg til slutt -Søk øverst (eller nederst) i høyre hjørne, blå knapp.

Skjermdump Digitalarkivet – søkeresultat Finn Kilde

Da er det 5 treff på søkbare kirkebøker for Alstahaug, og ved å trykke på «Søk», søker du på vanlig måte i søkbare kirkebok. Trykker du for «Bla» kommer du til skannede kirkebøker.

Hvis du ønsker å finne søkbare kilder i en annen kirkebok kan du gjøre det fra det siste bilde på venstre side – det lysegrønne feltet.

Slik kan du gjøre for alle fylker og kommuner som har søkbare kirkebøker lagt ut på «nye» Digitalarkivet. Lykke til!

Andre nyttige tips

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

14 tips til å finne levende slektninger

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Slektsgranskerstudiet på HIV: Mine erfaringer ved å delta

Kurset i Slektsgransking var et tilbud fra høgskulen i Volda, nå høsten 2015, som ett åpent nettbasert kurs, MOOC, men man kunne søke om å bli tatt opp i studiepoengvarianten, noe som innebar eksamen. Jeg valgte den siste varianten. Jeg må si at jeg koste meg over å få lese litteratur, skrive om gjøre oppgaver og lese diskusjoner om slektsforskning. Dette ga mersmak så jeg vil gjerne studere mer.

Det var over 40 personer som tok  studiepoengvariasjonen.

Eksamensresultater

Litt om studiene sett fra mitt ståsted

Jeg kom senere i gang med studiene fordi jeg hadde ansvaret for valget i kommunen jeg jobber i (Da var det ikke mye tid til noen annet en valg og så vidt sove på slutten 🙂 ). Så jeg hadde litt å ta igjen. For å få hverdagen min til å gå rundt sto jeg opp mellom 05:30 – 06:00 for å studere før jeg gikk på jobb. Så jeg har gjort nesten alle lesing, oppgavebesvarelse, videoforelesninger, quiz og innleveringer i morgentimene. (Hjernen min er bare så mye klarer på den tiden enn på ettermiddag kveld – så for meg var det en god ting at dette var det eneste tidspunktet jeg hadde tid).

Inndeling av faget
Faget var delt inn i fem tyngdepunkter som hver hadde Videoforelesninger, pensumstoff, pensumkviss, oppågaver og noen ganger aktiviteter.

Tyngdpunkt 1: Hva er slektsgransking – Bl.a om slektsgranskingens historie og dens plass i historiefaget.

Tyngdepunkt 2: Hvordan komme i gang – Bl.a om våre viktiste kilder som kirkebøker, folketellinger og muntlige kilder

Tyngdepunkt 3: Systematisk arbeid –  Bl.a. om hvordan registrere slektsdata og slektsprogrammer

Tyngdepunkt 4: Flere aktuelle kildetyper – Bl.a. om bygdebøker, slektsbøker, usikre men hjelpsomme kilder og arveskifter.

Tyngdepunkt 5: God slektsgransking – som omhandler veien videre

Oppgaver, kviss og aktiviteter

Oppgavene, kviss og aktivitetene gjorde jeg etter jeg hadde lest pensum, og det var da en hjelp til å vite hvor mye jeg kunne om faget eller om jeg måtte lese mer.

Videoforelesningene
Jeg fulgte alle videoforelesninger. Vi så ikke en person som foreleste, men hørte stemmen hans samtidig vi så på PowerPoint-fremføring. Jeg noterte underveis og stoppet gjerne videoen for å få meg det jeg ønsket å notere. Disse notatene hadde jeg stor nytte av under pensumprøven. Jeg liker denne måten å studere på fordi jeg kunne se på dette når det passet meg og stoppe underveis.

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene

Skjermdump fra en av videoforelesningene i slektsgranskerstudiene. Videobilder kunne utvides så det fylte hele skjermen.

Arbeidsoppgaver – innlevering
Arbeidsoppgavene som skulle innlevere var lagd slik at man gikk til kildene for å kunne løse oppgaven med å lage en anetavle (1) eller gjennomgå slektshistorisk informasjon (2). i dette arbeidet skulle man systematisk gjennomgå alle opplysninger, se på slektskapsforhold og vurdere alle persondata ut i fra kildene. Deretter skulle man trekke slutninger hvorvidt dette var sikker eller usikker informasjon, for så å lage et oppsett av dette med alle kildene som ble brukt.

Disse to arbeidsbesvarelsene ble først levert inn og fikk godkjent eller ikke med en kommentar. Så kunne disse arbeides på videre på, for så å innleveres samlet på eksamendagen.

Pensumprøve
Pensumprøven var satt til en ettermiddag/kveld og varte i 4 timer. Jeg hadde ikke fått med meg at dette skulle utføres i Fronter (hadde ikke brukt Fronter før heller, så her var læringskurven bratt), så jeg mistet litt tid på begynnelsen, men det gikk greit allikevel. Her skulle vi besvare 5 av 7 oppgaver. Det var spørsmål først og fremst fra pensum, men her kom også alle notatene jeg hadde gjort under videoforelesningen til nytte.

Nyttig for nybegynnere og de mer erfarne
Hvis du er nybegynner i slektsgransking så får du mye ut av dette kurset/faget. En del grunnleggende kunnskap om slektsgransking faller på plass. Man får oversikt over de viktigste kildene, samt metode og de teoretiske prinsippene for slektsgransking.

Hvis du har drevet med slektsforskning i lange tider (slik som jeg har gjort) så er en del av pensum kjent fra før, og vi er vel kanskje ikke hovedmålgruppen (Eller kanskje vi også er det for å få mer systematisk og metodisk til verks?) Allikevel er en slik systematisk fremstilling og undervisning av de forskjellige emnene nyttig fordi det gjorde at jeg reflekterte over mitt egen slektsforskning. Pga. det ser jeg at det er noe jeg kan forandre eller justere på.

Jeg lærte også en del teori som jeg egentlig ikke har tenkt så mye over før at jeg trengte, men som jeg nå ser er nyttig å ha som bakgrunn som slektsforsker. Det jeg kanskje savnet, men som jeg sannsynligvis ikke hadde hatt tid til allikevel, var å ha «samtaler» med de andre som tok disse studiene.

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Det beste var vel at det var gratis. Selv om jeg ville ha betalt for å gjennomføre studiene. Hvis vi ønsker flere tilbud på slike studier, så er det viktig at vi som var på dette studiet svarer på evalueringen som er sendt ut.

______________________________________________________

Mer om slektsforskning

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet. Hvis du fremdeles bruker det gamle digitalarkivet, må du bare venne deg til det nye først som sist. Da jeg var på årsmøte i DIS-Østfold, ble jeg inspirert av Kari Markerud Schøitz som viste oss litt «rundt» på digitalarkivet. Da slo det meg at vi kan komme langt med kun tegnene * og |.

Keyboard

For å bruke søketegn må man ha minst 2 bokstaver før eller etter søketegn.

* setter du foran bokstaver eller etter bokstaver. Dvs at * søker etter begynnelsen eller slutten av ord.

| (stolpe – øverst til venstre på tastaturet) betyr -eller.

Enkle søk med * eller |

Nedenfor vil jeg vise noen enkle søk fra 1865-tellingen i Moss, hvor jeg bare bruker * og/eller |.

Fornavn

Carl Karl

Søk:  Carl|Karl i fornavnrubrikken betyr at vi søker på alle fornavn som enten er Carl eller Karl. Nedenfor er resultatet.

Carl Karl resultat Moss

Men kan Karl skrives på flere måter – måter jeg ikke helt har tenkt på?

Søk:  *arl betyr at jeg søker på alt som kan stå foran -arl.

arl med stjerne foran Moss resultat

Da fikk jeg opp flere resultater enn sist. Her fikk jeg opp bl.a en som heter Charl (nr. 6 ovenfra). Han ville jeg ikke ha funnet hvis jeg ikke søkte på denne måten. Man kunne også ha søkt med Karl|Carl|Charl, men det hadde fordret at jeg visse om den siste skrivemåten ( siden jeg da begrenser søket til akkurat disse tre skrivemåtene av dette fornavnet).

Etternavn
Hvis ønsker å finne alle som heter Karlsen, og alle variasjoner av dette etternavnet (som Charlsen, Carlsen, -søn, -datter osv) gjør vi det enkelt slik:

etternavn karl carl

Søk: Carl*|Karl*|Charl* betyr at jeg vil få alle endelser på dette etternavn ved å bruke *, og de tre variantene av Karl ved å bruke |.

etternavn karl resultat

Sted
Siden gårdsnavn kan skrives på så mange forskjellige måter, kan man også finne alle gården som har omtrent det samme navnet.

Ap søk gårdHer søker jeg i gamle Førde kommune etter gården som mitt etternavn kommer i fra. Siden det er så mange skrivemåter på -Apelseth gjennom tidene søker jeg på denne måten:

Søk: Ap* i bostedsrubrikken som betyr at jeg søker på alle gårder som begynner på -Ap. Nedenfor så ser du jeg får opp Apelsæt, Apildsæt +++

Gård Apel resultat

Hvis jeg kun ønsker å få opp noen bestemte skrivemåter av gårdsnavnet – fordi jeg allerede vet hvilke som gjelder i dette tidspunktet søker jeg slik:

Apels apild søk

Søk: Apildsæt|Apelsæt i bostedfeltet som betyr at jeg vil kun få opp alle som enten er Apildsæt eller Apelsæt.

Apild Apel

 

Hvis du synes det har vært vanskelig å bruke søketegnene på (nye) digitalarkivet fordi du er så vant til å søke på gamle digitalarkiver så prøv først å bli vant til disse to tegnene. På denne måten kan man komme langt i søk i nye digitalarkivet, men det er også flere søketegn du kan bruke. Hvordan du kan finne bruksanvisningen på søketegn for bruk på Digitalarkivet: Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet.

_____________________________________________________________

Flere tips:

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Det finnes ingen lettvintknapp i slektsforskning

no-easy-button for youPå min lokale STAPLES-butikk, ved siden av bestalingskassene, har de en rund stor frittstående knapp som det står «That’s  Easy» på. (Lik den på illustrasjonsbildet til høyre).  Jeg faller for fristelsen hver gang jeg er der, og må bare tykke på den. Blir litt sånn glad av å høre «That’s Easy» (Dette er lett). Allikevel så vet jeg at ting som virkelig er verdt å ha, er ting som ikke kommer lett, men som jeg har lagt ned tid, følelser, tankevirksomhet og sjelen min i. Ting som jeg har gått en ekstra mil for. Det er det som er verdt noe, og slik er det i alle fall med slektsforskning for meg.

Hvis det var enkelt, så ville vår oppdagelsesreise i å finne våre røtter har liten eller ingen betydning.

Derfor har jeg nedenfor samlet 13 (min sønns favoritt-tall) punkter for å illustrere dette.

1. Du må arbeide hardt for å finne dine forfedre. Slektsforskning vil kreve mer enn lidenskap; det vil kreve ferdigheter, vett og engasjement.

2. Ikke forvent å finne hele familietreet ditt på nettet. Faktum er at hvis du finner slektsinformasjon på nettet så ikke gå ut i fra at de er nøyaktige. Finn frem til kilder og sjekk selv.

3. Ikke tro blindt på direkte hint, smarte match og dirrende blader.
Hvis det var så enkelt, så ville vår oppdagelsesreise for å finne våre røtter har liten eller ingen betydning.

4. Ikke vær en navnesamler.
Se historiene bak navnene og gjør disse menneskene «levende»

5. Ikke bare legg alt rett inn i slektsprogrammet ditt.
Bruk en forskningslogg, spore arbeidet ditt, sitere kilder, og analysere dataene før du legger de inn i et slektsprogram eller slektstre.

6. Ikke stol på kun én enkelt kilde.
Prøv alltid å finne en alternativ kilde for hver opplysning du finner. Vær også forsiktig med å falle i fellen å tenke to kilder er forskjellige kilder når de er faktisk kopier eller avskrift fra hverandre. Transkripsjoner er rett og slett kopier av de originale kildene. Hvis du har transkripsjon av en kirkebok så er det bare kopi av denne samme kirkeboken og ikke en ny kilde.

7. Du kan ikke redigere en tom side.
Hvilket betyr: Du må starte/begynne, for å ha noe å jobbe med. Det prosjektet du utsetter som å publisere din familiehistorie, vil ikke fullføre seg selv. Forplikte deg til å flytte fra «ønske» til «virkeligheten.»: Et år fra nå, vil du ønske du hadde startet i dag.

8. Ikke blir fanget av dine egne håp og ønsker
Det er vanlig å ønske å tro at du er knyttet til en kjent person fra fortiden. Faktisk, mange mennesker begynner slektsgransking i første omgang fordi de håper å finne en familieforbindelse med en kjent person med samme etternavn. Derfor er det viktig å være ærlig og ha et åpent sinn når du utfører forskning i stedet for prøve å føre bevisene i den retningen du håper å gå. I tillegg prøv å motstå fristelsen til å begynne med den berømte personen og spore ham eller henne tilbake til deg. Heller start med deg selv og se hvor forskningen fører deg

9. Du «eier» ikke dine forfedre.
Å forske på dine røtter kan skape følelsesmessige forbindelser til ikke bare dine forfedre, men også til selve forskningen.  Mange får eiertrang til sine forfedre og greier ikke å innse at tip—tip-tipoldeforeldre sannsynligvis er stamfar til hundrevis av andre. Ta deg tid til å dele din forskning og være åpen for forskjeller i informasjon og forskning når du samarbeider med andre.

10. Ikke ta informasjon og fotografier fra andre uten å gi noe tilbake.

11. Ikke forvent at alt skal være gratis.

12. Ikke alle vil være på nettet.
Lytt til familiemedlemmers ønsker når de gir deg informasjon og når de lar deg kopiere bilder, historier og annen informasjon

13. Ikke bli oppgitt av alle variasjonene til en persons data.
Lær å akseptere at navn og datoer for samme person varierer. Alle familier har navnevariasjoner. Å begrense deg til bare en måte å stave et etternavn på kan føre til at du går glipp av en god del informasjon. Dine forfedres navn kan ha vært kjent under en rekke ulike stavemåter. Disse stavemåter er ofte funnet i offisielle dokumenter også. Faktisk ble navnene ofte feilstavet ved uhell eller med vilje, eller endret for å ha en bedre passform innenfor en viss kultur eller for å gjøre det lettere å huske. Utvikle en liste over mulige variasjoner i skrivemåte av navnet og gå ut i fra den når du forsker.

__________________________________________________________

Flere slektsgranskertips finner du her: Slektsgranskerlister

Eller her: Nyttige tips

Hvilke kilder kan du finne hjemme?

Når man skal skrive sin egen livshistorie eller andres historie blir det så mye mer interessant om man har dokumenter som kan fortelle litt mer om hva som skjedde. Kanskje er det en annen person i din familie som har fått arvet alt etter oldefar eller bestefar. Jeg er den i vår familie som har arvet dokumentene etter min bestefar. Hva slags kilder kan finnes i hjemmet vårt eller i slektningers hjem? Nedenfor har jeg lagd en liste over hva vi kan samle sammen.

Min bestefar Nordahls konfirmasjonsattest

Min bestefar Nordahls konfirmasjonsattest

1. Bøker og manuskripter
Minnebøker, familiebibler, dagbøker, regnskapsbøker, «babys første bok», utklippsbøker, historier, biografer. o.l.

2. Attester
Fødselsattester, dåpsattester, eksamenvitnesbyrd, jobbeattester, vielsesattester, dødsattester, skifteattester o.l

3. Avisuttklipp
Fødsler, nekrologer, bryllup, ekteskap og mange andre.

4. Eiendomsdokumenter
Skjøter, brev, skyldforretninger, panteobligasjoner, kontrakter, testamenter, søknader, skattetakster osv

5. Militære dokumenter
Innkallingsvarsel, beordring, dimitteringer osv.

6. Diverse dokumenter
Brev, minnekort, bekjentgjørelser, bilder, pass, lærlingebrev m.m

 

Har du lyst til å starte med slektsgransking ? – 6 linker til nyttige tips

Hva passer vel bedre enn å begynne det nye året med noen nyttige linker for deg som er nybegynner i slektsforskning eller ønsker å starte med slektsforskning. Kanskje dette er et mål du har satt deg for året? Uansett så er det flere som har samlet mye nyttig informasjon til deg som ønsker å starte med slektsgransking eller for deg som allerede har litt informasjon om familien.Nybegynner slektstre

 

Norsk Slektshistorisk Forening

Førstehjelp for slektsforskere

DIS-NORGE, Slekt og Data

Ti tips for slektsforsking på internett

Arkivverket

Starte med slektsgransking

Slekt.no

Er du nybegynner?

Barnas Hjerter til Fedrene

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

NRK.NO

Kom i gang med slektsforskning

 

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Høytider er perfekte for å lære mer om familiehistorie

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Det flotte med julehøytiden er at den kombinerer tradisjoner med minner. Disse tradisjonene og minnene kan også (dessverre) forsvinne på 1-2 generasjoner hvis de ikke blir tatt vare på. I juletiden møtes ofte storfamiliene, med tanter, onkler, grandtanter, besteforeldre osv. Hvorfor ikke benytte sjansen til å lære mer om familien din. For eksempel ta opp hele middagssamtalen, slik de gjorde da min far og mor giftet seg i 1954 – de lot en båndopptaker gå under hele middagen, med knivskraping, latter, taler og det hele. Du kan også ta opp en forberedt samtale eller skriv opp etter en uformell samtale (ring gjerne senere og spør om ting du ikke husker helt).

Nedenfor er noen tips til hvordan du kan benytte høytiden sammen med storfamilien.

Finn anledninger
Når dere lager julekaker
Pynter juletreet sammen
Rundt middagsbordet
En matrett som «må» være med (Se hvilken dessert vi må ha på julaften).
Når dere vasker opp/rydder av
Under kaffe og kaker
Når dere går på julevisitt
På vei til julevisitten i bilen
Når nettene blir lange og kvelden har roet seg
Lag et juleselskap og inviter alle de eldre i din slekt – la de snakke sammen – still gjerne noe ledende, åpne spørsmål.

Still de riktige spørsmålene
Jeg merker at hver gang jeg og mor snakker om slekt eller gamle dager så husker mor mer og mer. Så bare det å starte en samtale om disse emnene gjør at man får mye mer informasjon enn man kanskje forventet. Slikt gleder en samler av familiehistorie.

Start en samtale om slekt eller gamle dager
Still åpne spørsmål som må besvares med mer enn bare -ja og -nei.
Begynne med lette spørsmål. For eksempel; Hva er ditt første juleminne, hvilke juletradisjoner hadde dere. Her en noen flere ideer til spørsmål: 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Involver barna
Det kan være lettere å åpne seg for et barn
Familiehistorie er utrolig viktig for et barns motstandsdyktighet (hvordan de takler tøffe ting i livet)
Barn føler at familiehistorie er viktig ved at de får et oppdrag
Kan være lettere å ta opp samtalen hvis et barn spør

 

Kilder:
Egen erfaring
FamilySearch

 

 

 

 

 

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

Trenger å vite - genealogiPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Da jeg begynte å føre slekten min inn på PC, var det visse praktiske og metodiske tinge jeg skulle ønske jeg visste eller hadde bestem meg for på forhånd. Derfor er det blitt litt av hvert når det gjaldt skrivemåter, kilder, stedsnavn osv. i min slektsdatabase. Heldigvis var det visse ting jeg hadde bestem meg for på forhånd, men ellers så prøver jeg å rydde og strømlinje min slektsforskning til det jeg nå har bestem meg for. Dette tar veldig lang tid og det er ikke sikkert jeg kommer i mål heller.

Bestem deg på forhånd

Derfor råder jeg alle som skal begynne med slektsforskning eller som nettopp har begynt, til å bestemme seg for en del ting på forhånd. Uansett om du har holdt på en stund (slik som jeg hadde gjort), kan du fremdeles gjøre en del bestemmelser og endringer. Nedenfor har jeg satt opp en del punkter som bør tenke gjennom på forhånd før du starter på slektsforskningen din eller før du begynner å føre inn slektsforskningen din i et slektsprogram. Disse bestemmelsene er også veldig viktige hvis du f.eks. skal skrive en slektsbok en gang. Disse rådene er bare føringer i tråd med god slektsforskerskikk, da det til slutt er du selv som bestemmer.

Hva skal jeg forske på?

Ved at du velger hva du skal forske på før du begynner, gjør at forskningen din kan være mer organisert og mer oversiktlig i fra begynnelsen av.

Mitt hovedvalg har vært å forske på direkte aner, med barn og flesteparten av ektefellene, fordi jeg synes det er mer enn nok. Jeg er ikke helt konsekvent her, fordi jeg bl.a ønsker å skrive en slektsbok og må da ta med flere etterkommere av par mine forfedre. Dette er mitt valg.

Andre velger å ta med barn av søsken også, eller de velger å ta med så mye som mulig de finner av slekten. Alle sidegrener, barn og deres etterkommere også. (Jeg tar av meg hatten for disse menneskene, fordi jeg hadde blitt litt «smårar» tror jeg, av og ikke avgrense min slektsforskning.)

 Hva velger du å forske på?

  1. Direkte aner med barn
  2. Direkte aner med barn og deres ektefeller
  3. Direkte aner med barn, deres ektefeller og barn
  4. Overnevnte med visse utvalgte sidegrener.
  5. Alt jeg kan finne om slekten. Sidegrener, andre som kommer inn på sidegrenene mine – alt skal med

Hvilket slektsprogram skal jeg bruke?

En god oversikt med omtale av slektsprogrammer finner du på denne linken:

http://www.slekt.no/index.php/dataprogram/index/C5 (www.slekt.no)

Innføring av navn

Damer registreres med pikenavn
I slektsforskning så registreres damen kun med pikenavn dvs. det navnet hun brukte før hun giftet seg. Så jeg som heter Cathrine Apelseth-Aanensen, er registrert med det navnet jeg er født med – dvs Jonsen. Jeg har vært gift en gang før og da het jeg –Wold. Så alle andre navn jeg har hatt etter jeg ble gift er registrert i mitt slektsprogram under alternative navn.

Patronymikon – Knutsen, Johnsen, Johnsdatter osv.
I eldre tider så hadde både menn og kvinner patronymikon (frem til det 1900. århundret og noen steder helt til den nye navnlovgivningen kom i 1923), Patronymikon består av fars navn etterfulgt av -sen eller – datter. Dette er svært heldig her i Norge fordi da vet vi hva far het. Så det vil vi ha med.

Gårdsnavnet var også gjerne med i navnet.
J
ohn Knutsen Rotøy – er et eksempel.
John skal stå under fornavn. Men hvor skal Knutsen stå. Her er det forskjellige meninger og noen har det etter fornavnet, mens andre har det foran gårdsnavnet. Jeg har valgt det siste.

Alternativ 1.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen Rotøy.

Denne John Knutsen Rotøy bodde senere på flere gårder og da het han han John Knutsen Mæle, og John Knutsen Aure. Jeg velger konsekvent den gården han ble født på som en del av etternavnet. Men fyller inn gårdene- Mæle og gården –Aure, under – bopel (Legacy) i notater, eller som alternative navn.

Alternativ 2.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen

Og fyller deretter ut Rotøy, Aure, Møre og Romsdal etter dato født. Dvs. gårdsnavn som stedsnavn.

Hadde jeg vært helt konsekvent så hadde jeg kanskje også kun satt gård som etternavn for å lette søket på gården en person var født:

Alternativ 3:
Fornavn: John Knutsen
Etternavn: Rotøy

Familienavn
Hvis jeg har slekt med familienavn som -Munch, – Falch etc. så beholdes jeg selvsagt dette etternavnet gjennom generasjonene. F.eks John (sønn av Knut) Falch.

Jeg har da valgt å sette det slik for å kunne lette søkingen i mitt eget slektsprogram:

Fornavn: John Knutsen (kjekt å ha med selv om de har et fint etternavn, for å vite hvem far er.)
Etternavn: Falch

Her har jeg ikke med gårdsnavnet, Det har jeg kun i stedsangivelsen etter fødselsdato.

Jeg har t.o.m en «fin» slekt som het Ellingsen i flere generasjoner selv om de var sønn av en Abel. Da følger jeg det som er overfor.

Igjen, og dette kan jeg ikke presisere nok. Du må selv velge hvilke av disse alternativene du kunne ha tenkt deg å bruke (eller om du har et eget alternativ). Men når du har valgt så vær konsekvent og følg det

Knut eller Knud, Carl eller Karl
Det kan hende etternavnet til John ble skrevet –Knudsen eller –Knutsen. Her velger jeg igjen å bruke det som står under dåpen (kirkebøker =primærkilder) til far – hvordan fars fornavn ble skrevet. Har jeg ikke funnet fars dåp ennå, skriver jeg det jeg vet og forandrer det senere hvis jeg må, når jeg finners fars dåp i kirkeboken.

Et annet alternativ er og konsekvent bruke –Knutsen på alle forfedre med dette navnet, uansett om det ble skrevet med –d eller –t. Samme med –Carl, -Karl. Konsekvent velg en skrivemåte f.eks. -Karl. Jeg ser at mange bygdebøker velger å være konsekvent med skrivemåte av navn på denne måten. Jeg velger å ha forskjellige skrivemåter på likelydende navn ut i fra primærkilden. Hva velger du?

 -Son eller -sen
Smart å bestemme seg for om du skal ha –son, –sønn, eller -sen og –dotter eller – datter (Johnsdatter, Johnsdotter, Johnson Johnsen, Johnsønn) Jeg skulle ønske at noen fortalte dette til meg da jeg begynte fordi jeg har litt for mye blandet både av -sen og -son (noen bygdebøker bruker konsekvent -son, og –dotter, eller –sen og -datter)

I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn eller navn fra annen geografisk tilhørighet som slektsnavn. Da ble –Knutsen, -Ellingen osv. et eget etternavn eller gårdsnavnet ble etternavnet. F.eks. -John Rotøy. Da ble ikke Patronymikon (Knutsen) med. Min mor f.eks. ble født Anny Karin Rødsand. Ingen patronymikon og gården Rødsand var der min oldefar ble født. Også bestefar (f. 1905) het kun Rødsand uten patronymikon.

Som det vises over, er det under innføring av navn flere ting som det er nyttig å bestemme seg for på forhånd.

Stedsnavn

Navn på gårder
Jeg har valgt å skrive gårdsnavnet slik de er skrevet i dag.
Andre velger å skrive gårdsnavnet slik det står i kirkeboken eller slik det står i folketellingene.
Mange bruker gårdsnavnet som står i gårdsmatrikkelen 1886

I mitt etternavn har jeg navnet Apelseth – som kommer fra en gård i Vevring, Naustdal i Sogn og Fjordane. Nedenfor er de forskjellige skrivemåtene av den samme gården gjennom tidene.

1801    Apildsetter
1865    Apelsæt
1875    Apildsæter
Gårdsmatrikkel 1886   Apaldsæter
1900    Apaldsæter
1910    Apaldsæter
Gårdsnavn i dag: Apalseth

Igjen velg hvilken måte du vil gjøre det på og hold deg til den.
Uansett så er det mest lettvint og kun ha en skrivemåte for hver gård selv om det er forskjellige skrivemåter i de forskjellige folketellingene.

Navn på steder og byer
Oslo er et bra eksempel på en by som har forandret navn gjennom tidene.

Christiania (1624-1877)
Kristiania (1877-1924)
Oslo (1924-)

Jeg har valgt å skrive steder (-fødselsted, -dødssted), slik det er skrevet nå til dags. Dvs. at jeg bruker Oslo selv om en person er født i 1872.

Ulempen med denne måten å skrive stedsnavn på, er at det forekommer at et sted som tilhørte en kommune på 1800-tallet tilhører en annen kommune i dag. Her er DIS-Norge, Slekt og Data sin side Slektshistoriske kilder (under Genealogiske ressurser), god å bruke.

Andre har derfor valgt å skrive stedsnavn slik de var når f.eks. en person ble født. Dvs. at en person kan være født i –Christiania, giftet seg i –Kristiania og død i –Oslo.

Hvordan velger du å skrive stedsnavn?

  1. Stedsnavn slik de er skrevet i dag
  2. Stedsnavn slik de ble skrevet i det aktuelle tidsrom

For å finne tilbake til hvor en person f.eks. er født er det viktig å ha med et fullstendig stedsnavn.

Eks: Brennemoen Øvre, Moene, Eidsberg, Østfold

Spesifisering av hvilken gård: Øvre Brennemoen
Gårdsnavn: Moene
Komune: Eidsberg
Fylke: Østfold

Kilder

Legg inn kilder på all informasjon du finner eller får
Ikke bare er det til stor hjelp i din egen slektsforskning, men også andre kan ha nytte av kildehenvisningen, enten ved at du hjelper dem eller at du deler din slektsforskning. Ikke minst er det viktig i forhold til at du anerkjenner opphavet til kildene.

Når jeg skriver -alt, så mener jeg absolutt alt. Kirkebøker, bygdebøker og andre bøker, folketellinger, skifter, personlige brev, dokumenter, muntlig overlevering (samtaler, historier, informasjon), notater osv.

Virker det komplisert å skrive kilder? Da er det bedre at du skriver noe/litt enn ingen ting. Gjør det så enkelt som mulig. Skriv f.eks navn på bok, forfatter og sidetall. Er det muntlig informasjon eller brev/e-mail så skriv fra hvem og dato når du fikk denne informasjonen.

Logg

Skriv steder du har søkt i. F.eks så har jeg en person som jeg leter hvert annet år (nye kilder er da kommet til). Hadde jeg ikke skrevet ned hvilke kirkebøker jeg allerede har lett i og hvilke andre dokumenter som er blitt gjennomsøkt, ville hatt masse merarbeid hver gang jeg søker etter denne personen. Å skrive logg er så enkelt som å skrive hvilke kilder du har søkt i, så du slipper å gjøre det igjen. Jeg fører dette på «forsknings-fliken» i mitt slektsprogram (Legacy).

Lykke til

Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen sin. Det er heller aldri for sent å begynne (slik jeg gjorde).

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Kjøtt på beina i slektsforskningen din?

Her intervjuer jeg kona til mormors fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Her intervjuer jeg kona til mormors fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

En bra måte fylle ut slektsgranskingen din på, er å få noen gode sitater eller historier.  Som hjelp til å starte denne prosessen, er det en liste under med spørsmål du kan stille i intervju om familiehistorie. Still gjerne egne spørsmål også.

Det er kanskje smart å dele de opp, slik at en person ikke får alle spørsmålene på en gang. Det kan virke litt overveldende.

Helt nederst kan du laste ned spørsmålene i en Word fil uten mine kommentarer

50 Spørsmål du kan stille ved et intervju om familiehistorie

  1. Hva er ditt fulle navn? Hvorfor valgte dine foreldre dette navnet til deg? Hadde du et kallenavn?
  2. Når og hvor ble du født?
  3. Hvordan hadde det seg at familien din bodde der?
  4. Var det andre familiemedlemmer i samme området? Hvem?
  5. Hvordan var huset (leilighet, gård osv.) dere bodde i? Hvor mange rom? Bad? Hadde dere elektrisitet? Innendørs vann? Telefon?
  6. Er det noen spesielle ting som var i huset du vokste opp i, som du husker?
  7. Hva er ditt tidligste minne?
  8. Beskrive personligheten til dine familiemedlemmer?
  9. Hva slags barneleker/spill hadde dere da du vokste opp?
  10. Hva var favorittleken din og hvorfor?
  11. Hva var det morsomste du gjorde for å ha det moro (kino, stranden osv.)?
  12. Hadde du mange plikter/oppgaver som barn? Hva var de? Hva var det du likte minst?
  13. Fikk du ukepenger? Hvor mye? Sparte du pengene eller brukte du de med men gang?
  14. Hvordan var skolen for deg som barn? Hva var ditt beste og verste fag? Hvor gikk du på barneskole, ungdomsskole (evt videregående og universitet)?
    Vi dokumentert i sommer hvor min mann gikk på skole. Se her.
  15. Hva slags organiserte aktiviteter og sport var du med på?
  16. Husker du noen motetrender fra din ungdom? Populær hårfrisyre? Klær?
  17. Hvem var dine barndoms/ungdomshelter?
  18. Hva var din favorittsang og musikk?
  19. Hadde du noe kjæledyr? Hvis så hva slags og hva var navnet?
  20. Tilhørte du en religion da du vokste opp? Hvis – hvilken kirke gikk du i?
  21. Var du noen ganger nevnt i avisen?
  22. Hvem var vennene dine da du vokste opp?
  23. Hvilke verdensbegivenheter gjorde størst inntrykk på deg da du vokste opp? Hadde noen av dem personlig innvirkning på deg og din familie?
  24. Beskriv en typisk familiemiddag. Spiste dere alle sammen samlet middag? Hvem lagde maten? Hva var favorittmaten din?
  25. Hvordan ble høytider (fødselsdager, jul osv.) feiret i din familie? Hadde familien din spesielle tradisjoner?
  26. Hvordan er verden forandret I dag fra da du vokste opp?
  27. Hvem var den/de eldste slektningen(ene) du husker som barn? Hva husker du om dem?
    Du kan lese om de eldste slektningene flere slektsforskerer husker her.
  28. Hva vet du om etternavnet ditt?
    Her kan du lese om mitt etternavn
  29. Er det et navnetradisjon i din familie, som f.eks. å gi den førstefødte bestefar sitt navn?
  30. Hvilke historier ble du fortalt om dine foreldre? Besteforeldre? Andre mer distanserte slektning?
  31. Er det noen historier om berømte eller ikke så berømte folk i din familie?
    En historie min mormor fortale som har ledet til et gjennombrudd i slektsforskning kan du lese her.
  32. Er det noen oppskrifter som er blitt overført gjennom slektsledd?
  33. Er det noen fysiske trekk som går igjen i din familie?
  34. Er det spesielle slektsskatter, fotografier, bibler eller andre minnegjenstander som har blitt arvet i din familie?
    Her kan du se noen og lese om noen av min families slektsskatter.
  35. Hva er det fulle navnet på din partner/ektefelle, søsken, foreldre?
  36. Når og hvor møtte du din partner? Hva gjorde dere på stevnemøte?
    Her kan du lese om min og 3 generasjoner bakover sitt kjærlighetsmøte.
  37. Hvordan var ditt frieri (eller hvordan ble du fridd til)? Hvor og når hendte det? Hva følte du?
  38. Hvor og når ble du gift?
  39. Hvilket minne fra bryllupsdagen er det som skiller seg mest ut?
  40. Hvordan vil du beskrive din partner? Hva beundret (beundrer) du mest ved han/hun/dem?
  41. Hva mener du er nøkkelen til et suksessfylt ekteskap?
  42. Hvordan fant ut at du skulle bli foreldre for første gang?
  43. Hvorfor valgte du nettopp de navnene som barna dine har?
  44. Hva har vært ditt stolteste øyeblikk som forelder?
  45. Hva likte familien din å gjøre sammen?
  46. Hva var ditt yrke og hvordan valgte du det?
  47. Hvis du kunne velge et annet yrke, hva ville det ha vært? Hvorfor var ikke det ditt først valg?
  48. Av alle ting du lærte av dine foreldre, hva er det du verdsetter mest?
  49. Hvilke prestasjoner gjennom livet er du mest stolt av?
  50. Hva er den ene tingen du vil at folk skal huske deg mest for.

Last ned alle spørsmålene i et eget ark

Vil du ha spørsmålene skrevet ut på eget ark så trykk på «Download» linken nedenfor.

Download_knapp

Det kommer flere blogginnlegg om hvordan man kan intervjue en slektning.

Kilde: Jeg hadde disse spørsmålene fra et gamelt maskinsskrevet ark men det finnes også på engelsk i flere variasjoner her:

Family Search blogg

Deseret news

about.com