Digitalarkivet med nytt visningsprogram
Digitalarkivet nye visningsprogram for kirkebøker, er kommet for å bli – så det er bare å lære oss dette så fort som mulig.
(Oppdatert 10.10.2017)
Slik bruker du den nye visningsprogramvaren
https://www.digitalarkivet.no
Trykk på – Meny øverst i høyre hjørne og du vil få opp bildet under.
Trykk på -Skanna arkiver, og så vil du komme inn på bildet under:
Dhurtigvei til bildet over – visningsprogramvarer for skanna arkivmateriale, finner du her: https://media.digitalarkivet.no/
Når du trykker på –Bla i kirkebøker i Norge kommer du til siden nedenfor. Her har jeg søkt på fylket Møre og Romsdal (kommer opp i en nedtrekksmeny under Fylke). Etter hvert skal man kunne søke fylkesvis og få opp alle kirkebøkene for dette fylket (igjen når alle metadataene er oppdatert).
Siden jeg kun ønsker å se på kirkebøker i fra Kristiansund setter jeg det inn i Sokn. Det som er så fint når man søker slik er at, som arkivverket sier selv: Det andre grepet er å registrere sokn på alle kirkebøkene, også de som dekker hele prestegjeld. Kirkebøker som tidligere var registrert med kun ”Hedrum”, fordi de dekker hele Hedrum prestegjeld, registrerer vi nå med ”Hedrum sokn, Kvelde sokn, Hvarnes sokn”. Dette danner grunnlaget for et velfungerende soknesøk, som langt på vei vil gjøre den gode, gamle soknehistorikken overflødig. Hvis et sokn har skiftet prestegjeldstilhørighet og er representert med kirkebøker i flere arkiver, vil et søk på soknet gi treff på alle disse kirkebøkene, sortert innenfor hvert arkiv.
Derfor fikk jeg også med ministerialbok for Kvernes fordi det tilhører det som nå heter Kristiansund sokn. Dette liker jeg.
Her fikk jeg kun opp 24 kirkebøker. Det er fordi alle søkestrenger (metadataene) ikke er oppgradert ennå siden dette som er vist over er en betaversjon. Dvs. at mange kirkebøker ligger uten soknetilhørighet.
Hvis jeg derfor søker i «Fritekstsøk» nederst, på Kristiansund får jeg opp nå flere treff . Det er fordi ikke alle kirkebøkene har sokn-tilhørighet ennå – men det kommer.
Her fikk jeg opp 59 kirkebøker istedenfor 24 som over.
Det eneste fylket hvor alle matedataene er ferdig er Vestfold. Så her er det bare å sette i gang å bruke de.
Jeg søkte Sokn: Horten
Når så alle treffene for Horten kom opp valgte jeg den øverste (bare for å prøve ut) og trykket så på dp (=døpte bak årstallet på søkelisten min) for å komme inn på selve kirkeboken.
Da ser visningsbildet slik ut. De små tegnene øverst i høyre hjørnet er for å bla, gjøre siden gradvis større og mindre (liker den!). Prøv alle tegnene selv. Når du drar musen over så står det hva de bukes til eller du kan trykke på de å prøve selv. Den lille firkanten nederst til høyre kan du X-ut for å få bort. Den viser hvor på siden du er.
«Brukslenke for sidevisning»
«Brukslenke for sidevisning» er den muligheten til å utnytte den permanente bildeid’en og erstatter det som het permanent sidelenke før. Den finner du ved å trykke på tegnet som jeg har sirklet inn med rødt. Da kommer firkanten som du ser over opp. Permanent bilde-ID kan du bruke til direkteoppslag på førstesiden (https://media.digitalarkivet.no/). Se under.
Innhold – årsvisning
Trykker du på «Innhold» som jeg har ringet inn, etter at du har søkt frem kirkebøker, vil du få opp en oversikt over hvert år som denne kirkeboken inneholder. Slik at i istedenfor å bla deg frem til et år, så kan du gå rett på det året du ønsker. Kildeinformasjon med lenker til diverse (prøv å trykk), er også på denne siden til høyre.
Dette er vel det du trenger for å komme i gang å prøve dette nye systemet. Finner du kirkeboken du skal lete i så kan du likeså godt venne deg til denne nye visningsmåten. Jeg synes dette visningsprogrammet er brukervennlig, og liker den svært godt. Jeg synes også det var enkelt å lære seg. Selvsagt kan det ta litt tid til å venne seg til nye ting og vi lærer nye ting i forskjellig tempo.
Husk at spørsmål, feilmeldinger og andre tilbakemeldinger kan postes i Forum for betatesting. Det er bedre at vi gjør det enn å bare klage på den, men jeg forstår at det kan være tungt for mange at man mister de permanente sidelenken sine. Hei – du mister visst ikke din permanente sidelenker – se kommentar under.
Informasjon i fra Digitalarkivet
Ellers så har digitalarkivet en egen side hvor de forklarer mye av siden, og hvor langt de har kommet: Ny programvare for skanna kirkebøker
Hei, og takk for masse nyttig informasjon i «bruksanvisning» for kirkebøkene..
Dessuten var det så mye interessant lesning her, kunne tilbragt hele dagen her inne!:)
Holder på med min farsslekt på nordmøre, hvor faktisk 2 av de 8 grenene ender i
Aspa-ætta…
Slektsforskning er egentlig en litt ensom «hobby», og det kan bli mange timer daglig foran kirkebøkene. Men jeg pleier å si at jeg blir jo kjent med så mange flotte mennesker – selv om alle er døde 🙂
Hei, og takk for hyggelig kommentar. Ja det er artig å forske på Nordmøre når man kommer inn i Aspa-ætta. Jeg har også sitte i min «hule» alene og forsket i mange år, men da jeg begynte å gå på møtene i Slekt og Datas (før DIS) lokallag fikk jeg en flott nettverk også. Jeg er helt enig i at det er så flott å blir «kjent» med alle disse som har gått forut for oss.
Hei, og tusen takk for fint blogginnlegg. Vi som jobber med Digitalarkivet setter veldig pris på det du har skrevet her.
Jeg ønsker å komme med noen presiseringer:
Angående de utgående, permanente sidelenkene, så vil de også etter omlegging fungere! Det vil ikke være nødvendig å endre alle stedene hvor disse er lagret. Men fremover vil det være «Permanent bildeid» som er den varige referansen, med «Brukslenke for sidevidning» som en mulighet til å utnytte den permanente bildeid’en. I praksis betyr det at man kan lagre referansene som før, men at lenken vil ha en annen form.
Permanent bildelenke: Denne er uforandret i forhold til tidligere. Den viser kun bildet uten kontekst.
Permenent bildeid: Alle bilder har en unik ID. Denne ID’en er permanent.
Brukslenke for sidevisning: Gir en enkel måte å benytte «Permanent bildeid» til å slå opp på sidevisning der du også får med konteksten til bildet.
Så oppsummert: Det er heldigvis ingen grunn til å frykte at man skal miste sine permanente sidelenker! Men siden den gamle løsningen fremdeles er operativ vil man inntil videre ikke få demonstrert hvor smidig det vil fungere.
Hei.
Takk for både fin og informativ tilbakemelding. Jeg tror jeg lager et eget blogginnlegg om dette.