Archives

Oppklart hvem gammel dame på ukjent slektsbilde var

I går ble jeg så glad. Jeg fant ut at et gammelt slektsbilde jeg hadde, var en av mine direkte aner i kvinnelinjen. Tenk etter å hatt dette bilde i mange år, så fant jeg ut hvem det var.

For over 6 år siden la jeg ut et bild fra min mormors slekt som jeg ikke visste hvem var. I går fant jeg ut hvem denne eldre damen var, og det var akkurat slik jeg drømte om (se blogginlegegt nederst) . Det var min tippoldemot på morsiden Anna Oline Jørgensdatter Søvik (1828-1913).

Jeg kunne legge til en generasjon til fra mor til datter.

Hvordan oppdaget jeg hvem hun var?

Min tippoldemor Anna Oline døde ikke før 1913, og i min mors familie tok de bilder og dro ofte til fotografen, så hvorfor skulle ikke en av de bilde jeg hadde være et av henne?

Jeg google derfor navnet hennes med fødselsår og kom til en slektsside hvor noen andre etterkommere hadde lagt ut et bilde annet ganske dårlig (litt blurete) bilde av Anna Oline, men det var ikke tvil at dette var min formor. Jeg kjente igjen med en gang at jeg hadde et fotografbilde som var av henne. Hvilken lykke!

Skrevet 6. mars 2014
Igjen er det et bilde fra min mormors slekt i Ålesund. Denne fine gamle damen med et mykt men levd ansikt. Hvem er hun?

Hvem er hun?

Hvem er hun?

Jeg drømmer om at dette er min tippoldemor, Anna Oline Jørgensdatter Søvik (1828-1913), men hun røykte krittpipe og da hadde hun vel vært litt mer markert i ansiktet?

Fotografen er Sigvald Moa (1879-1938) som virket i Ålesund fra etter bybrannen 1904 – ca. 1920. Så da er bildet tidsplasser der.

Egen nettside med ukjente bilder ? Det skulle vært lagd en nettside med private gamle slektsbilder som man ikke vet hvem er. Lagt ut kategori på de forskjellige fotografene (eller byene?) og så skulle man latt alle som var eldre en 80 år i de aktuelle byene få sette seg ned å se på de.

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Hvorfor leser jeg de originale dokumentene?

Originalkilder er til stor hjelp for å få vite mer om en person

Jeg er så glad for at vi har kilder som vi slektsforskere kan søk i og som er indekserte av mange frivillige både i Norge og andre steder i verden. Det letter vårt arbeid og er til stor tidsbesparelse. Vi slektsforskere vet også at i slike søkbare kilder kan det forekomme feil. Noen ganger grove feil, mange feil eller mindre feil. Derfor er det så viktig å gå til originalkilden for å se hva som er riktig.

Det er ikke dette jeg skal skrive om denne gangen, men heller om hvilken hjelp originalkildene kan være i å finne ekstra informasjon om en person vi forsker på.

Folketellinger – indeksert eller skannet
Det gikk et rykte i en familie at en av oldemødrene var samisk. Derfor var jeg på jakt en Inger Iversdatter for å finne ut om hun var samisk. Under Ingers fødsel, dåp og vielse sto det ingen ting om hun var samisk.

Folketelling 1865 Inger Iversdatter og Paul Matisen

Foto 1 Skjermdump fra Digitalarkivet 1865-tellingen fra Lødingen

Her står det nederst i merknadsfeltet at det finnes 1 Lap på side 1 (Fol 1) og 2 Lapper på side 4 (Fol 4). Det står ingen opplysning om at denne gården Havnnæs er på side 1 eller ei, og det står heller ikke hvem av disse som evt. er samisk.

Skjermdump Digitalarkivets nettside

Foto 2 Skjermdump Digitalarkivets nettside

Jeg noterte meg fra folketellingen (Foto 1, over), at Tellekretsens navn er Vestbygden og at gården het Havnnæs av var B.nr 0002 (bruksnummer 2).  Så gikk jeg inn på digitalarkivets sider for å finne originalbilde av 1865-tellingen. Jeg trykket da på 1865 (skannet) som vist over i Foto 2. Så søkte jeg på Lødingen og fant lett både Vestbygden og gården Havnnæs.

Skjermdump fra Digitalarkivet: Den originale 1865-tellingen for Lødingen

Foto 3 Skjermdump fra Digitalarkivet: Den originale 1865-tellingen for Lødingen

Her står det i kolonnen etter navnet til Enger Iversdatter at hun er Hans Kone at hun er Lap. Så her fant jeg ut at Inger Iversdatter var av Samisk opprinnelse. Videre forskning på hennes foreldre viste at de begge var samisk. Så Inger Iversdatter var 100% samisk. Denne informasjonen fant jeg kun i originalen av 1865-tellingen.

Så igjen slår jeg et slag for å sjekke originaldokumentene.

_______________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark – Hva er forkjellen på disse?

Bedre forståelse av det etniske mangfoldet i din slektsbakgrunn i Nordland

Christine min samiske tippoldemor

Graven i Roma: (2) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har visst i flere år at jeg med stor sannsynlighet var slekt med Aspa-slekten fra Nordmøre gjennom min mors Apelseth-slekt i Sogn og Fjordane. Vi holdt på å forske på Apelseth-slekten min, min mors kusine og jeg, da mors kusine fikk en kopi av artikkelen «Den gamle slekten på Hafstad» i Førde (av Helge Stenseth og Yngve Nedrebø, publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff), fra statsarkivet i Bergen.  Siden den gang har jeg visst at min forskning kunne kobles til Hafstadslekten i Førde og da med stor sannsynlighet til Aspa-slekten.

Min fars familie kommer fra Nordmøre, fra Aspa uten å være slekt med Aspa-slekten (de er bare i fra samme sted), og jeg har vært mye på Aspøya i min oppvekst, da jeg har mye familie rundt på gårdene der.

Utsikt fra Aspa-gården, med det lille huset nederst på eiendommen som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset (dett er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Utsikt fra Aspa-gården (mye flott vær her), med det lille huset nederst på eiendommen (fremst) som min oldefar kommer i fra. Det hører med til historien at søster min min farmor giftet seg til hovedhuset. (Dette er ikke Bogsaspa, men Aspa). (Foto: meg selv)

Da jeg fant ut at jeg gjennom Apelseth- slekten, så gjennom Hafstad-slekten, var i slekt med Aspa-slekten, ønsket jeg å lære så mye jeg kunne om Aspa-ætta samt for å se om jeg var en etterkommer av Arne Trondsson som var bror til erkebiskop Olav Trondsson som døde og ble gravlagt i Roma 1474. Jeg har i flere år lest det jeg har kommet over om Aspa-slekten. En litteraturliste om Aspa-slekten finnes nederst.

Se også mitt forrige blogginnlegg som viser min reise til Roma for å besøke erkebiskp Olav Trondssons grav: Graven i Roma: (1)Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Jeg har forholdt meg til den forskning som finnes om Aspa-slekten og mine kilder for min slektslinje har jeg lagt under hvert navn. Men ta gjerne kontakt hvis det finnes mer informasjon eller mer forskning som viser noe mer eller noe som jeg må rette opp i: cathrine@eblix.com 

Selv om jeg bruker anerkjente historikeres forskning så er noe av denne forskningen også kvalifisert gjetting. Det kan man se hvis man leser artiklene de har skrevet om Aspa-ætten. (se under på litteraturlisten.)

Det er jo «bare» en anelinje under og er kanskje ikke så interessant å følge hvis man ikke ser i kildene samtidig, men det var det var dette jeg lovte å vise hvordan jeg kunne være i slekt med erkebiskopen.

Min slektslinje fra Arne Trondsson – bror til erkebiskop Olav Trondsson

Kopi av ættetavle (sansynligvis fra 1500-tallet) som Gerhard Schøning samlet som forteller mye om Aspa- ætten.. Finnes i det kongelige bibliotek i København.

Kopi av ættetavle (ca fra 1500-tallet) som er samlet av Gerhard Schøning. Denne ættetavla forteller mye om Aspa- ætten. Finnes i det kongelige bibliotek i København. (Foto: meg selv)

Jorann Aslaksdotter ( ca. 1400 – ca. 1443), Aspa

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 13)

Arne Trondsson, Huseby  bror til erkebiskop Olav Trondsson, gravlagt i Roma 1474

San Augustino Roma Olav Trondsson

Erkebiskop Olav Trondssons minnetavle i San Augustino hvor han er begravet.  Våpenet hans er en brutt øks som vi ser øverst på minnetavlen. (Dette også våpen for dagens katolske Midt-Norge Stift). (Foto: Stein Aanensen)

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 218.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Anngerd Arnesdatter, Torge i Brønnøy

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 220.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Sigrid Torsteinsdatter

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)

Eline Christensdatter, Hafstad

  • Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, bd XIII (1952), s. 209-244, s. 232.
  • Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.
  • Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6-7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997). (Bla. s. 14)
Skjermdump fra Alkunne. levande leksikon

Skjermdump fra Alkunne: levande leksikon

Nils Jensen (død før 1562) 
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Nils Nilsen (ca. 1560  – ca 1632), Indre Ålen/Underli/Hafstad
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Synnøve Nilsdatter (ca. 1605-1680), Hafstad/Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Gjertrud Madsdatter (ca. 1635-1687), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Mads Knutsen (ca. 1661-1735), Ytre Ålen
Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Jacob Madsen (ca 1704 – 1735), Ålen/Leknes

Siden Jacob Madsen står nevnt som Ålen da han gifter seg og (broren) Elias Ålen, samt (tantene) Anne og Elin Ålen er faddere da Jacobs først sønn Ola blir født, er det med stor sannsynlighet at Jacob Madsen er Mads Knutsens sønn.

(Resten under er ren «plankekjøring». Her er kildene kirkebøker, og jeg har kun lagt til fødsel/dåp – som viser hvem foreldrene er og vielse – som vil vise foreldrene til neste generasjon)

Ole Jacobsen (1732-1806), Leknes
Døpt: 11 april 1732
Viet: 1766

Annanias Olsen (1783-1870), Leknes/Apalset
Født 25 juni, døpt 28 september 1783
Viet: 5 jul 1812

Ole Peter Ananiasen (1913-1890), Apalset
Døpt: 28 mars 1813
Viet: 15 juni 1834

Anders Martines Pedersen (1840-1871), Apnaset/Apalset
Født 9 april, døpt 21 april 1840
Viet: 2 juli 1864 (med Janiche Sophie Martens)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Janiche Sophie Martens (1835-1908)

Ludvig Mathias Andersen Apelseth (1867-1950), Apalset, Hellevik/Bergen/Ålesund
Født 11 juni, døpt 7 jul 1867
Viet: 20 april 1890

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950)

Erna Louise Margaret Apelseth (1906-1985), Ålesund/Kristiansund

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1885)

Anny Karin Rødsand (1937-) Kristiansund/Oppegård

Anny Karin Rødsand (1967)

Anny Karin Rødsand (1967)

Cathrine (1966-) Kristiansund/Oppegård/Moss

siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også :-)

Siden jeg bruker gamle bilder i dette blogginnlegget, så tar jeg meg den frihet å bruke et gammelt bilde av meg også 🙂

Litteraturliste om Aspa-ætten

Grønli, Oddvar: «Ei ættetavla frå reformasjonstida», NST, 13 (1952), s. 209–244.

Hoem, Arne I.: «Litt mer om Aspaslekten og slekten Hagerup», NST, 25 (1975), s. 154–156.

Oldervik, Finn: «Ouden Oudenson i Aspen – har han levd? Gaute Ivarson – var han likevel son til Ivar Trondson i Aspen?», Årbok for Nordmøre 1988, s. 71–77.

Mardal, Magnus: «Aspaslekten – en nordmørsk stormannsslekt fra 1200-tallet», NST, 32 (1989), s. 53–63.

Vigerust, Tore Hermundsson (red.): «Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996, Kristiansund 6–7 september 1997», Adelsprosjektets skrifter, nr. 2 (1997).

Stenseth, Helge og Nedrebø, Yngve: «Den gamle slekten på Hafstad i Førde , Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Eitkvart nytt um Aspa-ætti», NST, 36 (1998), s. 271–282.

Roaldset, Ottar: Gards- og ættesoge for Straumsnes, bd III (1999), s. 438ff.

Myrvoll, Klaus Johan: «Margrete i Aspa – løysing på floken», NST, 41, hefte 1 (2007), s. 42–63.

__________________________________________________________________

Mer om slekt

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Tippoldemors suppeterrin i tinn: Hvilken historie forteller den

Fødselsdag med tippoldemors suppe-terrin
 For litt siden var jeg i en jubileumsfødselsdag hjemme hos min datter, og der midt på bordet troner min barndoms suppe-terrin i hamret tinn. Jeg hadde nesten glemt den. Det viste seg at min datter hadde arvet den, men i løpet av kvelden skiftet den eier, pga av en nesten skjult inskripsjon.

Tippoldemors suppeterrin

Tippoldemors suppeterrin på fest

Jeg visste at den hadde tilhørt min mormor Erna, men når var jeg litt nysgjerrig på hva mer mor visste om denne terrinen. Mor mente at den faktisk kom i fra min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje. Dette var nytt for meg, fordi jeg trodde at den eneste slektskatten vi hadde etter hennes var en gammel liten rød lysestake.

Bruksting og kjøkkenpynt 
Det vi sikkert vet er at mormor fikk denne av sin mor (som sannsynligvis fikk den av sin mor igjen) Anna Sophie Lønberg født 1870. Min mormor hadde den til pynt på kjøkkenbordet da min mor vokste opp, men den ble ofte brukt til å servere suppe i. Da min mor og far flyttet inn i egen leilighet etter to års ekteskap (de bodde først hos mors foreldre), fikk mor denne suppe-terrinen med seg som gave. Mor brukte også å ha den på kjøkkenbordet til pynt, men også hun brukte den til å servere supper i, og til å ha småkaker i. Jeg husker det godt i fra min barndom. Hos min datter sto den også på kjøkkenet til pynt, men på en hylle. På festen ble den brukt til å ha poteter i.

Suppeterrin fra siden

Hvem er suppe-terrinens nye eier
Under jubileumsfesten får jeg vite at en av mine eldre brødre har risset inn navnet sitt på suppe-terrinen som ung, og han følte at den var litt sin pga det. Å jammen finner vi ikke innrissingen hans. Svak men synlig. Jeg prøvde å få et bilde av det, men det gikk ikke. Min storhjertede datter synes også at den da tilhørte onkelen, så i løpet av kvelden var det min bror som ble den heldige eier av tippoldemors suppe-terrin.

6 generasjoner eiere
Så en festkveld, med familien og en gammel arveting resulterte i nok en god historie. Jeg lærte om hvem som hadde opprinnelig eid den, hvordan den ble brukt og om min storebror som risse inn navnet sitt en ubemerket stund. Vi er også i en ny tid, siden det nå ikke er en mor eller datter som eier denne terrinen, men en sønn!. 6 generasjoner eier har denne terrinen hatt, og det slutter ikke her.

Hva med deg? Har du noen arveting med historie?

___________________________________________________________

Mer om familiehistorie

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

Familiehistorie – hvor går grensen?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Flere slektskatter

Skatter for en slektsforsker

Andre slektsbloggere: Mine favorittbloggposter i 2015

Det er flere bloggere i Norge som skriver om slekt. Enten historier, slektsforskning eller annet slektsrelatert. Det er fint og ønskelig med et slikt mangfold. Noen slektsbloggere er mer profilerte enn andre, men det finnes gullklumper rundt som ikke er så kjente. Jeg har et ønske for det nye året at vi alle kan være flinkere til å legge igjen kommentarer på selve blogginnlegget til slektsbloggere, og da særlig de mindre profilerte. Jeg trenger også å bli flinkere til det (jeg var mye flinkere til det før altså 🙂 ). Jeg tror det vil spore til mer blogging for de som ikke er så synlige fra før.

Da jeg lagde en oversikt over mitt slektsforskerår 2015, fant jeg ut at jeg ønsket å dele noen en av mine favoritter fra andre slektsbloggere i 2015 (opplistet i alfabetisk). Hver av disse blogginnleggene inspirerer meg til å jobbe mer med slektshistorie og forskning.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arven etter mor – et nostalgisk tilbakeblikk av Else Marie Eriksen

Når jeg tenker på de kjøkkenfasilietene de hadde den gangen, med en liten varmtvannsbeholder over utslagsvasken, og vaskebalje på kjøkkenbordet må det har vært litt av jobb å få vasket alle disse feite redskapene de brukte. Ja, det var tider; jeg husker når det var som kaldes ute var det tjukk is på innsiden av kjøkkenvinduet over kjøkkenbenken.

Else Marie Eriksen skriver en en blogg med mange fine slektshistorier og bilder. Jeg likte spesielt godt å høre om disse juletradisjonene hun arvet fra sin mor. Slike tradisjoner går ofte igjen i flere generasjoner.

DIS-Norge, Slekt og Data – Slektsforum og medlemmene! av Laila Christiansen

I dag vil jeg fremheve Slektsforum, som er et fantastisk sted å få god hjelp fra personer med lokal kunnskap, med oppslagsmuligheter og kanskje til  og med slektninger, … DIS-Norge Slektsforum er åpent for alle, men du må registrere seg som gjest om du ikke er medlem.

Laila sin blogg er en nødvendighet for alle slektsforskere. Her er det mye bra slektsforskningstips og gode diskusjoner om ting som skjer i slektsforskerverden. Det var vanskelig å velge ett blogginnlegge av alle de Laila skrev i 2015. Hvorfor jeg valgte overnevne er fordi etterlysninger i Slektsforum «ligger å venter» på rette vedkommende med svar. Noe lignedne opplevde jeg ved et slektsforum hvor vi googlet og fant opplysninger som hadde ligget siden 2003 og «ventet» på oss. Hipp hurra for det.

En guide til Bergen Anno 1765 av Renathe Johanne

Kanskje du så serien Anno 1765 på NRK?!  Dette var en reality serie om hvordan det var å leve i Bergen i 1765. Nå har det kommet en bok som gir deg svaret på nettopp dette.

Jeg har forfedre fra Bergen på denne tiden, så denne boken er interessant for meg. Renathe er 1. konsulent ved Statasarkivet i bergen og legger ut nyheter om diverse interessante ting for oss slektsforskere.

Farvel, Norge! Kilder til utvandringshistorie i arkivene av Dokumentene forteller – Riksarkivets blogg.

Nå for tiden snakker vi mest om innvandring, men Norge var lenge et land med stor utvandring. Emigrantene har satt spor etter seg i arkivene, og Riksarkivet og statsarkivene har bevart en rekke kilder som dokumenterer enkeltpersoner og gruppers flytting ut av landet.

Fattigprotokollen av Tor Gervin

Min farmor fortalte at hun som liten sammen med sin mor gikk barbeint med skoa i handa til Gjerpen kirke. De måtte ikke slite på skoa i utide, og tok de ikke på seg før de nærmet seg kirkebakken. Lite forsto jeg den gang av hvilke trange kår som hadde preget denne del av familien gjennom generasjoner.

Tor Gervin skriver godt og interessant om slekta si. Bloggen han innholder familiehistorier og andre historier fra nær og fjern fortid.

Formuesskatten av 1789 er nå digitalt tilgjengelig – av Digitalarkivet

Materialet er en kilde til formuesforholdene i Norge på denne tiden. Det har også verdi som slektshistorisk kilde fordi det inneholder opplysninger om navn, yrke og avgiftenes beløp på alle hovedpersonene i byene. På landet var som oftest bare de som hadde noe å angi navngitt; fattige husmenn og andre slapp å avgi selvangivelse.

Fra hånd til hånd gjennom 300 år av Historisk Kokekunst en blogg av Riksarkivet.

Gjennom 11 innlegg over 2 år har kollega Knut Johannessen nøstet opp historien om boka som er utgangspunktet for denne bloggen. De slektshistoriske opptegnelsene er publisert, hele boken er digitalisert, matoppskriftene er skrevet av for utprøving og eierhistorien er lagt under lupen. Men hvem som omkring 1750 har skrevet inn den største samlingen av oppskrifter, ser ut til å forbli et uoppklart mysterium.

Historiske kart over bebyde strøk på FINN.no av Alexander Glasø

Noen av de eldste kartene er ikke 100% nøyaktige med hensyn til plassering av hus, men det er så godt som. Definitivt en morsom måte å finne fram til gamle adresser i slektsdatabasen og ta en titt på plasseringen i forhold til dagens bylandskap uten å måtte sammenligne to bildefiler side om side for å finne fram.

Jul i Ytre Arna rundt 1907-1915 av Kjell Arne R. Brudvik

I denne omgang har jeg trukket frem et intervju som ble gjort med eldstebroren til min oldefar Ole Eriksen Brudvik (1902-2001) i 1993. Da var han 91 år gammel og hadde mange erindringer og minner om en nå svunnen tid. Intervjuet baserte seg på tradisjoner og minner rundt julefeiringen når han var barn og her får vi også høre om både mine tipp-oldeforeldre samt tipp-tipp-oldeforeldre. Da er vi på personer som ble født rundt 1840-tallet.

Denne måtte bare med. Tenk å få vite om familieerindringer så langt tilbake i tid. Mye interessant lesning og tips på Brudviks nettside/blogg.

Min farmor Anne var av finneslekt av Anne Stordal

Jeg tror ikke vi i dagens samfunn kan forestille oss alt arbeidet som var på en gård i gamle dager, med stell av alle dyra, slakting, sylting, baking og klesvask. Sørge for tilstrekkelig fór til dyra, innhøsting, arbeid på åker og eng. Jeg forstår at min farmor må ha vært utrolig sterk.

Nordmenn i Kotka av Anne Britt.

I går fikk jeg en hyggelig henvendelse på bloggen. En som lette etter sine forfedre i Kotka. Jeg fant fram listene jeg har over arbeidere ved Norska Sågen. Og der var han. Både ektefelle og barn sto oppført.Og da jeg søkte på vedkommende i digitalarkivet, fant jeg ham i folketellingen 1865.

Har du forfedre fra Østfold kan det hende de tok seg en tur til Finland. Anne Britt skriver mye om slekten som dro til Kotka i Finland sammen med flere hundre andre sagarbeidere fra Østfold. Jeg har linket til flere artikler om emnet over. Dette interesserer meg spesielt fordi jeg har forsket i akkurat dette stoffet.

Odd Nordstogas slektsreise av Viggo Eide

Det samme tenker Odd sjøl, familiehistorien minner om Askeladden som vant prinsessa & det halve kongeriket. Han har lært mye på denne slektsreisa, om livshistorien til familien & skygger både her der. Fortellingene går veldig dypt inn på ham & gir han et evighetsperspektiv på slekta.

Jeg gikk glipp av noen av episodene av «Hvem tror du at du er», og de ligger heller ikke ute på nrk.no lengre. Derfor var Vigge Eide sitt grundige referat/beskrivelse av episodene en nødvendighet for meg i 2015. Viggo har skrevet om alle episodene i sesong 3, så det er bare å lete litt så finner du de alle.

Streif i sørsamenes saga av Samenes Historie

Når det ble snakk om sør-samenes historie, gikk det samme tema igjen her som i Brekken: “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Så kom denne setningen til å bli en sang i mitt sinn. Denne sangen vokste etter hvert til en lyst, – en lyst til å skrive sør-samenes saga på deres egne premisser. D.v.s å gjøre et forsøk på å finne frem av historiske gjemmer de indisier og bevis som kunne gi samenes egen overlevering medhold. 

Siden jeg er 1/16 del samisk så ønsker jeg å følge med på alt nytt om samenes historier for å lære mer om deres liv og virke.

 

Hvem er egentlig far? 12 spørsmål du kan stille på farsdagen

I dag er det farsdag, og hvis du er så heldig at din far fremdeles lever så ikke bare dra på besøk og spis kake. Dagen i dag er også en fin dag til å kunne stille noen spørsmål som du kanskje vil angre på du ikke stilte den dagen han er borte. Uansett så vil en slik samtale som involverer spørsmålene under bringe deg nærmere din far og forhåpentligvis vil du lære noe nytt om han.

Vi er på vei til å besøke min far som er 85 år, og jeg håper å kunne få stilt/snakket med han om noe av det som står nedenfor. Jeg tror jeg også skal ha på lydopptakeren som jeg har som app på telefonen.

Min far gjennom livet

Min far gjennom livet

12 spørsmål til far

For litt siden kom jeg over noen spørsmål på en blogg som jeg gjengir her.
  1. Hva har du forandret mening om siden du var ung?
  2. Hva angrer du mest på i livet ditt?
  3. Hva var din største frykt som far?
  4. Hva er din hensikt med å være her?
  5. På hvilke måter er livet annerledes enn du hadde trodd at det ville være?
  6. Følte du noen gang presset ved å forsørge en familien, og hvordan har det påvirket deg?
  7. Hva tenkte du virkelig om mamma første gang du møtte henne?
  8. Hvem influerte deg mest og hvorfor?
  9. Hva er den dummeste tingen du noen gang gjorde?
  10. Hva har vært den mest spennende tiden av livet ditt?
  11. Hvilket talent skulle du ønske du hadde som har ligget gjemt deg?
  12. Hva gir deg mest glede?

Kilde: A Dozen Unusual Questions to Ask Your Dad

_____________________________________________
Mer om min far

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte – bl.a. hvordan min far og mor møttes

Nedarvede ord og utrykk fra din familie – noen av disse har min far fortalt om

 

 

Hvilke slektstrekk har du arvet? Rødsandtenner og grønne øyne

Slektstrekk

Hvordan så våre forfedre ut, og hva har jeg og mine barn arvet? Jeg føler slektstilhørighet når jeg får kommentarer slik som om at jeg har Rødsandtenner, og at grønne øyne har vi i alle fall 4 generasjoner med meg bakover. (Jeg liker å tro at alle damene bakover i denne slektslinje har det – selv om jeg vet at det er det liten sansynlighet for). Slike slektstrekk er det fint å skrive ned i familiehistorien vår.

Rødsandtenner

Da jeg som 12-åring fikk nye fortenner, som så alt for store og forvokst ut til meg, sa de at jeg hadde fått Rødsandtenner. Rødsandtenner kjennetegnes ved at de er store og avlange (og selvsagt fine 🙂 )

Over ser dere bilder hvordan Rødsandtenne ser ut i vår familie. Mor og hennes søster har disse tennene og det var visst og en del av deres kusiner også. Men hvor kommer nå disse Rødsandtennene i fra? Var det fra oldefar Jonas Rødsand eller var det i fra oldemor Kaspara Rødsand?

Alle bildene som finnes av oldefar Jonas Rødsand har han munnen lukket, og de bildene vi har av oldemor Kaspara så er tennen mer firkantet enn avlange og store. Men hun kan ha hatt gebiss. Det hadde i alle fall min bestefar Rødsand, så jeg vet ikke helt hvem vi har arvet det fra.

Jeg prøvde å se på familiebildet hvor flesteparten av barna til Jonas og Kaspara var på. Hvem har Rødsandtenner, hvem har ikke og hvem har gebiss?

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Oldemor Kaspara Rødsand med flesteparten av av barna sine

Hvis du lurer på om alle barna over var hennes så kan du lese livshistorien til min oldemor Kaspara her:

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Grønne øyne

Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde grønne øyne. Jeg var vel en 11-12 år og hadde begynt å interessere meg for sminke. Lyseblå øyenskygge var veldig i vinden og jeg tenkte at det passet til mine blå øyne. Jeg hadde bare gått ut i fra at jeg hadde blå øyne. Stor ble min overraskelse da jeg var helt inntil speilet og så at øynene min vare grønne. Jeg fant da ut at både min mor og min mormor hadde de samme grønne øynene. Mormor fortalte at til og med at hennes mor hadde grønne øyne.

Dessverre så har jeg ingen bilder av oss hvor vi kan se øyenfargen klart. Det er alltid litt gjenskinn eller røde øyne, eller det er for langt i fra, eller fargefotografien var ikke oppfunnet.

Øyebilde generasjoner

Cathrine m nordahl, smøring og lue UtdragBildet over visest det så vidt mine grønne øyne. Bildet er tatt ca 1968.

Hvilke slektstrekk har du i din familie?

Ofte når vi møtes til barnedåp, bryllup og konfirmasjon så er det ikke måte på hvordan noen ligner på bestefar eller en tante. Kanskje på tide å skrive de ned hva slags slektstrekk som går igjen i din familie og hvem ligner på hvem. Artig å ha for ettertiden.

 

Hvor mange generasjoner har du bilde av?

Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings lørdagsmorro for slektsforskere. Da utfordringen kom om hvor mange generasjoner av bilder vi har, i en en ubrutt linje, fikk jeg så lyst til å ta den.

Det er over et år siden den utfordringen kom på bloggen til Seaver, men jeg har tatt vare på den til en fin dag som denne 🙂 Jeg samler på gamle bilder av min familie og har reist rundt i hele Norge med scanner og PC (en del av turen sammen med min mor) for å få tak i bilder som har med slekten min å gjøre.

Jeg spurte også min mor og sønn om jeg kunne legge ut bilde av dem og mitt barenbarn.

Utfordringen var:

1) For hvor mange generasjoner har du bilder eller portretter av dine forfedre og etterkommere? Det kan være hvilken som helst linje … den kan bare ikke bli brutt!

2) Fortell oss om linjen, eller enda bedre, vise oss den ubrutte linjen. Gi fødsel- og dødsårene, og omtrentlig dato for når fotografiet eller portrett ble tatt.

3) Del din generasjonsbildelinje i et ditt eget blogginnlegg eller i en Google+ eller Facebook post, eller i en kommentar til dette innlegget.

Her er mitt svar på generasjoner i bilder:

1) Jeg har bilder av 7 genreasjoner i tre linjer, og et bilde av 8. generasjon (fra mitt barnebarn), men der er det ikke en ubrutt linje siden jeg mangler bilde av den 7. generasjonen der. Det var litt vanskelig å velge hvilken gren jeg skulle ta men jeg har valgt en gren jeg ikke har skrevet om så mye på bloggen min og som jeg har bildene viser er det annen hver kvinne og mann – så det er jo litt artig.

2) Jeg har valgt å legge ut bilder av alle 7 generasjonene:

1 Tippoldemor: Christiana Andersdatter Åsbø (1840-1920) fra Stangvik i Møre og Romsdal. Når bildet er tatt er usikkert, men på slutten av 1800-tallet begynnelsen av 1900-tallet regner vi med.

Christiana Andersdatter Åsbø 1840

2 Oldefar: Evert Simonsen Aspen (1862-1936) fra Straumsnes i Tingvoll i Møre og Romsdal. Jeg vet heller ikke når dette bildet er tatt, men igjen så er det tatt på slutten av 1800-tallet eller på begynnelsen av 1900-tallet.

Evert Simonsen Aspen 1862

3 Farmor: Jonette Marie Ivarine Evertsdatter Aspen (1889-1950) fra Nesna i Nordland.

Jonette Marie Ivarine evertsdatter Aspen1889

4 Far: Roar Jonsen (1931-) fra Nesna i Nordland. Bildet er tatt i 1975

Roar Jonsen 1931

5 Meg selv: Cathrine Apelseth-Aanensen (1966-) fra Kristiansund i Møre og Romsdal (ja slekten kom igjen tilbake til Møre og Romsdal).

Jeg er til venstre i nordmørsbunad, så min datter Ville og min mor Anny

cathrine Ville og Anny

 

6 Sønn: Michael William Forbes. Bildet er tatt i 2012 (i Forbes-klanens kilt).

Michael William Forbes

7 Sønnedatter: Phoebe. Bildet er tatt i 2015.

Phoebe

3) Så det var mine bilder av 7 generasjoner og for å fullføre oppgaven, delte jeg de her på bloggen min. Dette er levde liv i 175 år og fotografier i fra ca 120-130 år. Hvor mange generasjoner har du? Jeg sender gjerne stafettpinnen videre.

______________________________________________

Relaterte blogginnlegg:

Hva er din forfedre – poengsum?
En annen lørdags-utfordring som Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings.

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

 

Amerikabesøk av mors firmenning: En utvandret gren på besøk i hjemtraktene

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På søndag fikk jeg en telefon ut av det blå. Det var en slektning i fra USA. Han var i Norge og lurte på om han kunne få stikke innom på mandag med sin kone. Selvsagt fikk han det. Jeg ringte sporenstreks til mor, fordi hun måtte jo være med på dette. Mor hadde jo hørt om denne fetteren til sin bestemor, som ble mormoner, dro til Salt Lake City i Utah (1909) og hadde mange koner. «Er du sikker på at han hadde mange koner» spurte min mor. Det var min oldemor Kaspara helt sikker på. Noe mer visste vi ikke på mange år. Men som så ofte var det en del sannheter i dette familiehistorieryktet også. Det stemte at oldemors fetter ble mormoner og dro til USA, men han hadde ikke flere koner.

Gary, min mor Anny og Diana

Gary, min mor Anny og Diana

For noen år siden fikk jeg kontakt med Gary Thomson som er barnebarn av denne fetteren til oldemor. Jeg ringte opplysningen utlandet, siden jeg visste navnet og byen de bodde i (se 14 tips til å finne levende slektninger). Vi har holdt litt sporadisk kontakt for å oppdateres når det gjaldt slekten, og når jeg har skrevet om familien deres og utvandringen. Den kan du lese under.

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Jeg hadde selvsagt lagd kjøttkaker, med brun saus, nypoteter, surkål, tyttebær og grønnsaker. Til dessert hadde vi norske jordbær med vaniljesaus. (De hadde spist laks to dager på rad, så jeg måtte finne på noe annet :-))

Vi hadde en hyggelig stund sammen hvor de fortalte om sitt besøk i Vesterålen, hvor forfedrene våre kommer i fra. Gary hadde vært misjonær (for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) her i Norge som ung fra 1961-1964, og snakket fremdeles litt norsk. Gary har ikke vært tilbake til Norge siden den gang. Derfor tok de nå en skikkelig rundtur som de begynte 2 juni. De hadde reist rundt i Norge langs hele kysten både i sør, vest og nord for å ta bilder av alle steder deres forfedre kom i fra. Jeg følte vi virkelig var i slekt da vi satt der å snakket om familiehistorie. Dette blir et fint minne å ta med seg.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Her kan du lese utvandringshistorien:

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3
  5. Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

For 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker med 120 år gamle dagboknotater i en brukthandel i Oslo. 14 av disse dagbøkene skrev Adolf Carlsen, en trelasthandler i Kristiansand, og en av disse skrev hans datter Anna Carlsen gift Landmark (militærslekten Landmark) og bosatt i Oslo. Almannakkene med dagboknotater ble overlatt til meg for litt over et år siden. Ved hjelp av flere blogginnlegg og  av leserne fant vi en etterkommer, Carsten Arnholm, som i går fikk overrakt disse dagbøkene.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På bildene over ser dere Carsten Arnhom mottar dagbøkene. Til venstre er Gunn Gjervoldstad (medlem av styret i DIS- Vest Agder) som fant og kontaktet Carsten Arnholm  og fortalte han om dagbøkene, og bloggen min som skrev om dem.

På søndag gikk veien til en møte jeg lenge hadde sett frem til. Hvem skulle ha trodd for litt over et år siden, at disse dagbøkene jeg fikk fra Norunn, skulle resultere i så mye spennende og fint. Ikke bare har jeg «levd»  med Adolf Carlsen og hans familie i et helt år, mens jeg leste, og skrev om ham, hans kone Sofie, barnet Anna og barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie (Bea) Landmark, men det ble også funnet en etterkommer. Denne etterkommeren, tippoldebarnet Carsten Arnholm som bl.a. har bidratt med maleriene i blogginnleggene mine, var virkelig interessert i denne slektsskatten fra bruktbutikken.

Min mann Stein og jeg, hadde avtalt å møtes denne hjemme hos tippoldebarnet Carsten og hans familie denne søndagen. Tilfeldighetene gjorde det slik at Gunn Gjervoldstad som bor i Kristiansand var i området, så hun var også invitert. Gunn var den som fant og kontaktet Carsten etter at hun hadde lest mitt første blogginnlegg om Adolf Carlsen og disse dagbøkene. Snakk om et herlig møte. Jeg måtte bare gi både Carsten og Gunn en god klem. Tenk å endelig få møte tippoldebarnet til Adolf, og at han var så interessert i slekten.

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark - gift Arnholm

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark – gift Arnholm

Carsten fortalte litt som sin slektshistorie, og hvorfor dette betydde så mye for ham. Bl.a så døde hans farmor Eva Landmark av kreft kort tid etter at hennes mann (Arnholm) og 13 år gamle datter døde I løpet av 1946-1948. Så far til Carsten, den annekjente fotografen (og jurist) Carsten Arnholm, ble værende uten noe særlig familie som ganske ung. Familie og slekten ble et sårt tema for far til Carsten, slik at det ikke ble snakke så mye om. Alle slektsminner var dessuten pakket bort. Carstens far gikk dessverre bort i januar 2013, og da arvet Carsten en hel del familieting. Å for et skatt dette er. Carsten tok oss med ned i kjellerstuen og viste oss en del av disse. Jeg hadde sett maleriene av familien før (de var blitt fotografert og send meg for bruk i blogginnlegg), men her var det også en masse bilder, brev og annet spennende.

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Tenk her var det brev fra 1860-årene og frem til ca 1920. Her var det ting som tilhørte Adolf Carlsen, dagbokskriveren selv, som i alle fall var 120 år gamle. Så sto jeg med visittkortet til Adolf Carlsen i hånden, og fikk se bilde av både Anna Landmark (Adolf datter) og henne 4 barn.

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Carsten er jo bare så heldig at han har disse flotte slektsminnene fra sin fars familie. Dagbøkene til Adolf og Anna hører virkelig til her, hjemme hos Carsten. Endelig er de kommet «hjem» til sin rettmessige eier. Vi hadde en utrolig koselig ettermiddag med hele familien til Carsten.Vi snakket om slekten, så på slektsminner, bilder, og  spiste fantastisk god mat som Carstens kone hadde lagd.

Siden vi dessverre hadde så alt for kort tid sammen, ble Carsten og jeg enige om at vi skulle møtes igjen til høsten og gå gjennom alle slektstingene og finne ut hvem som er hvem på bilder og brev. Vi har tenkt å bruke flere timer sammen for å finne ut mer. Dette ser jeg virkelig frem til. Gunn som bor i Kristiansand fikk også en liten nøtt med seg hjem. det hang et maleri på veggen som kan ha vært Adolfs hus før brannen i Kristiansand i 1892. (Les mer om dette : Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?) Gunn er den som forsket frem informasjon om huset, og stedet Adolf bodde i Kristiansand. Så selv om et kapitel er over og dagbøkene har kommet hjem, så skjer det ting videre i denne familiehistorien.

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

______________________________________________________

Alle blogginnleggene om dagbøkene (189-1909) til Adolf:

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden