Tag Archive | digitalarkivet

Hva finnes av kilder om sjømenn og deres liv?

Mønstringsruller for sjøfolk

Alle som kunne regnes som sjøfolk ble med visse unntak innført i sjøinnrulleringsrullene som er protokoller over på- og avmønstrede sjøfolk. Dette kan du lese mer om på digitalarkivet: Sjøinnrullering. Å få skannet disse rullene er et pågående arbeid. Digitalarkivet gjør disse protokollene tilgjengelig litt etter litt. Du kan finne de som er utlagt på digitalarkivet her: Ferdigskannede mønstringsruller.

DIS-Vestfold har digitalisert sjøinnrullerings journaler fra Drammen sjøinnrullerings distrikt.

Se også blogginnlegget til Laila Christiansen: Sjøinnrullering – Oslo Sjømannskontors ruller på Digitalarkivet!

Faktisk så rømte 41 500 mann fra norske skip i havner i USA mellom 1871 og 1915. Norske sjøfolk stakk av over hele verden, og mange kom aldri hjem igjen, men noen av de kan man finne spor etter i mønstringsrullene.

Min far Roar bakerst nr 2 fra høyre, da han var i Marinen

Min far Roar bakerst nr 2 fra høyre, da han var i Marinen

Norske sjømenns passfotografier fra 1917-1930 – New York

Arkivverkets julekalender i 2015 (6. desember). Skrev om flere hundre passfotografier som norske – og noen utenlandske – sjømenn har levert inn til Generalkonsulatet i New York mellom 1917 og 1930. På baksiden står det navn, fødselsdato og skip. Riksarkivet har arkiver etter ca. 110 norske konsulater –og fra nesten 40 ambassader. Dette utgjør et rikt og mangfoldig kildemateriale om nordmenn i utlandet. New York-arkivet lå lenge på en låve på Bogstad i Oslo, og var utilgjengelig for bruk. Nå er det heldigvis bevart i Riksarkivet. Arkivreferanse: S-1712, 2, Ua, 1 og 2.

Sjøhistorie

Sjøhistorie.no er unik database over skip, rederier og sjøfolk i hele landet, men spesielt med vekt på Agder.  Initiativet til prosjektet kom fra Lillesand Sjømannsforening, men prosjektet har utviklet seg til et samarbeidsprosjekt mellom alle sjømannsforeningene på Agder. Her vil bli lagt ut bilder og informasjon om hva skipsfarten har betydd for landsdelen.

Min bestefar Nordahl til venstre

Min bestefar Nordahl til venstre

Hvalfangere

Vestfoldmuseene, nærmere bestemt Hvalfangstmuseet, Slottsfjellsmuseet og Vestfoldarkivet, forvalter samlet ca. 450 hyllemeter med arkiver etter den moderne kommersielle hvalfangsten. Hvalfangerarkivet består av flere kategorier, men privatsamlingen består av et bredt spekter av dokumentasjon, alt fra personlige brev, erindringer og intervjuer samt en omfattende samling av skipsdagbøker. Her finnes for eksempel skipsdagbøker, brevsamlinger samt intervjuer av hvalfangere foretatt på 1950-tallet og på 1980-tallet. Les mer på Hvalfangstarkiver.

DIS-Vestfold har skannet dokumenter som viser båter som er assurert i Hvalfangernes assuranceforening- som ble startet i 1911. Her finnes det også en liste over skip som er i registeret i 1911.

Krigsseilere

Sjømennenes Minnehall: Her kan du søke på skip og person i begge krigene. Se også Søk etter falne eller deltakere fra i 1. verdenskrig

Hvis vedkommende omkom ved krigsforlis fra et norsk skip kan være at han finnes i sjøforklaringene.

  1. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind I – 1914, 1915, 1916
  2. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind II – 1ste halvår 1917
  3. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind III – 2det halvår 1917
  4. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind IV – 1918
  5. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind V – Oversigtstabeller

19. januar lanseres det helt nye nasjonale krigsseilerregisteret. Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger. Du kan lese mer om dette her: Nasjonalt krigsseilerregister lanseres

Min far Roar

Min far Roar

Diverse om sjølivet og dens historie

Norsk Maritimt museum har samlinger med båt-og skipstegninger, fotosamlinger, malerisamlinger, gjenstandssamilinger og et digitalt museum, samt en hel masse infromasjon. Verdt å stikke innom.

Norsk sjøfartshistorie på slektshistoriewiki.

Sjøfartsmuseer i Norge:
Bergens Sjøfartsmuseum

Marinemuseet i Horten

Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum

Norsk Fiskeværsmuseum

Stavanger Maritime Museum

Trondhjems Sjøfartsmuseum – Vår historie til sjøs

Fortellinger om kyst-Norge: Med saltvann i årene

Det finnes også skrevet mange bøker om livet til sjømenn. Disse bøkene kan du søke etter på Nasjonalbiblioteket eller google etter de. Jeg interesserer meg veldig for dette emnet, da flere i min familie var til sjøs.

Det finnes sikkert også flere kilder. Informer meg gjerne.

Andre slektsbloggere: Mine favorittbloggposter i 2015

Det er flere bloggere i Norge som skriver om slekt. Enten historier, slektsforskning eller annet slektsrelatert. Det er fint og ønskelig med et slikt mangfold. Noen slektsbloggere er mer profilerte enn andre, men det finnes gullklumper rundt som ikke er så kjente. Jeg har et ønske for det nye året at vi alle kan være flinkere til å legge igjen kommentarer på selve blogginnlegget til slektsbloggere, og da særlig de mindre profilerte. Jeg trenger også å bli flinkere til det (jeg var mye flinkere til det før altså 🙂 ). Jeg tror det vil spore til mer blogging for de som ikke er så synlige fra før.

Da jeg lagde en oversikt over mitt slektsforskerår 2015, fant jeg ut at jeg ønsket å dele noen en av mine favoritter fra andre slektsbloggere i 2015 (opplistet i alfabetisk). Hver av disse blogginnleggene inspirerer meg til å jobbe mer med slektshistorie og forskning.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arven etter mor – et nostalgisk tilbakeblikk av Else Marie Eriksen

Når jeg tenker på de kjøkkenfasilietene de hadde den gangen, med en liten varmtvannsbeholder over utslagsvasken, og vaskebalje på kjøkkenbordet må det har vært litt av jobb å få vasket alle disse feite redskapene de brukte. Ja, det var tider; jeg husker når det var som kaldes ute var det tjukk is på innsiden av kjøkkenvinduet over kjøkkenbenken.

Else Marie Eriksen skriver en en blogg med mange fine slektshistorier og bilder. Jeg likte spesielt godt å høre om disse juletradisjonene hun arvet fra sin mor. Slike tradisjoner går ofte igjen i flere generasjoner.

DIS-Norge, Slekt og Data – Slektsforum og medlemmene! av Laila Christiansen

I dag vil jeg fremheve Slektsforum, som er et fantastisk sted å få god hjelp fra personer med lokal kunnskap, med oppslagsmuligheter og kanskje til  og med slektninger, … DIS-Norge Slektsforum er åpent for alle, men du må registrere seg som gjest om du ikke er medlem.

Laila sin blogg er en nødvendighet for alle slektsforskere. Her er det mye bra slektsforskningstips og gode diskusjoner om ting som skjer i slektsforskerverden. Det var vanskelig å velge ett blogginnlegge av alle de Laila skrev i 2015. Hvorfor jeg valgte overnevne er fordi etterlysninger i Slektsforum «ligger å venter» på rette vedkommende med svar. Noe lignedne opplevde jeg ved et slektsforum hvor vi googlet og fant opplysninger som hadde ligget siden 2003 og «ventet» på oss. Hipp hurra for det.

En guide til Bergen Anno 1765 av Renathe Johanne

Kanskje du så serien Anno 1765 på NRK?!  Dette var en reality serie om hvordan det var å leve i Bergen i 1765. Nå har det kommet en bok som gir deg svaret på nettopp dette.

Jeg har forfedre fra Bergen på denne tiden, så denne boken er interessant for meg. Renathe er 1. konsulent ved Statasarkivet i bergen og legger ut nyheter om diverse interessante ting for oss slektsforskere.

Farvel, Norge! Kilder til utvandringshistorie i arkivene av Dokumentene forteller – Riksarkivets blogg.

Nå for tiden snakker vi mest om innvandring, men Norge var lenge et land med stor utvandring. Emigrantene har satt spor etter seg i arkivene, og Riksarkivet og statsarkivene har bevart en rekke kilder som dokumenterer enkeltpersoner og gruppers flytting ut av landet.

Fattigprotokollen av Tor Gervin

Min farmor fortalte at hun som liten sammen med sin mor gikk barbeint med skoa i handa til Gjerpen kirke. De måtte ikke slite på skoa i utide, og tok de ikke på seg før de nærmet seg kirkebakken. Lite forsto jeg den gang av hvilke trange kår som hadde preget denne del av familien gjennom generasjoner.

Tor Gervin skriver godt og interessant om slekta si. Bloggen han innholder familiehistorier og andre historier fra nær og fjern fortid.

Formuesskatten av 1789 er nå digitalt tilgjengelig – av Digitalarkivet

Materialet er en kilde til formuesforholdene i Norge på denne tiden. Det har også verdi som slektshistorisk kilde fordi det inneholder opplysninger om navn, yrke og avgiftenes beløp på alle hovedpersonene i byene. På landet var som oftest bare de som hadde noe å angi navngitt; fattige husmenn og andre slapp å avgi selvangivelse.

Fra hånd til hånd gjennom 300 år av Historisk Kokekunst en blogg av Riksarkivet.

Gjennom 11 innlegg over 2 år har kollega Knut Johannessen nøstet opp historien om boka som er utgangspunktet for denne bloggen. De slektshistoriske opptegnelsene er publisert, hele boken er digitalisert, matoppskriftene er skrevet av for utprøving og eierhistorien er lagt under lupen. Men hvem som omkring 1750 har skrevet inn den største samlingen av oppskrifter, ser ut til å forbli et uoppklart mysterium.

Historiske kart over bebyde strøk på FINN.no av Alexander Glasø

Noen av de eldste kartene er ikke 100% nøyaktige med hensyn til plassering av hus, men det er så godt som. Definitivt en morsom måte å finne fram til gamle adresser i slektsdatabasen og ta en titt på plasseringen i forhold til dagens bylandskap uten å måtte sammenligne to bildefiler side om side for å finne fram.

Jul i Ytre Arna rundt 1907-1915 av Kjell Arne R. Brudvik

I denne omgang har jeg trukket frem et intervju som ble gjort med eldstebroren til min oldefar Ole Eriksen Brudvik (1902-2001) i 1993. Da var han 91 år gammel og hadde mange erindringer og minner om en nå svunnen tid. Intervjuet baserte seg på tradisjoner og minner rundt julefeiringen når han var barn og her får vi også høre om både mine tipp-oldeforeldre samt tipp-tipp-oldeforeldre. Da er vi på personer som ble født rundt 1840-tallet.

Denne måtte bare med. Tenk å få vite om familieerindringer så langt tilbake i tid. Mye interessant lesning og tips på Brudviks nettside/blogg.

Min farmor Anne var av finneslekt av Anne Stordal

Jeg tror ikke vi i dagens samfunn kan forestille oss alt arbeidet som var på en gård i gamle dager, med stell av alle dyra, slakting, sylting, baking og klesvask. Sørge for tilstrekkelig fór til dyra, innhøsting, arbeid på åker og eng. Jeg forstår at min farmor må ha vært utrolig sterk.

Nordmenn i Kotka av Anne Britt.

I går fikk jeg en hyggelig henvendelse på bloggen. En som lette etter sine forfedre i Kotka. Jeg fant fram listene jeg har over arbeidere ved Norska Sågen. Og der var han. Både ektefelle og barn sto oppført.Og da jeg søkte på vedkommende i digitalarkivet, fant jeg ham i folketellingen 1865.

Har du forfedre fra Østfold kan det hende de tok seg en tur til Finland. Anne Britt skriver mye om slekten som dro til Kotka i Finland sammen med flere hundre andre sagarbeidere fra Østfold. Jeg har linket til flere artikler om emnet over. Dette interesserer meg spesielt fordi jeg har forsket i akkurat dette stoffet.

Odd Nordstogas slektsreise av Viggo Eide

Det samme tenker Odd sjøl, familiehistorien minner om Askeladden som vant prinsessa & det halve kongeriket. Han har lært mye på denne slektsreisa, om livshistorien til familien & skygger både her der. Fortellingene går veldig dypt inn på ham & gir han et evighetsperspektiv på slekta.

Jeg gikk glipp av noen av episodene av «Hvem tror du at du er», og de ligger heller ikke ute på nrk.no lengre. Derfor var Vigge Eide sitt grundige referat/beskrivelse av episodene en nødvendighet for meg i 2015. Viggo har skrevet om alle episodene i sesong 3, så det er bare å lete litt så finner du de alle.

Streif i sørsamenes saga av Samenes Historie

Når det ble snakk om sør-samenes historie, gikk det samme tema igjen her som i Brekken: “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Så kom denne setningen til å bli en sang i mitt sinn. Denne sangen vokste etter hvert til en lyst, – en lyst til å skrive sør-samenes saga på deres egne premisser. D.v.s å gjøre et forsøk på å finne frem av historiske gjemmer de indisier og bevis som kunne gi samenes egen overlevering medhold. 

Siden jeg er 1/16 del samisk så ønsker jeg å følge med på alt nytt om samenes historier for å lære mer om deres liv og virke.

 

Digitalarkivet svarer: Skannede kirkebøker – permanente sidelenker, bildelenker og bildeid.

De gamle permanente sidelenkene vil fremdeles fungere

God nyhetFor litt siden skrev jeg blogginnlegget: Ny programvare for visning av skannede kirkebøker: En liten «bruksanvisning» , hvor jeg viste hvordan man bruke den nye versjonen av skannede kirkebøker. Jeg fikk et svar/kommentar på dette blogginnlegget fra Digitalarkivet ved Espen Tønnessen. Hvor han presiserte noe jeg hadde feil, og blandet litt sammen. Jeg har nå rettet dette. Allikevel gjengir jeg svaret fra Digitalarkivet nedenfor for at vi kan lære mer om denne nye programvaren for visning av skannede kirkebøker.

Det nye visningsprogramvarer for skanna arkivmateriale, finner du her: https://media.digitalarkivet.no/ (Hvordan du kan lære og bruke dette kan du lese om her)

Digitalarkivets svar

Hei, og tusen takk for fint blogginnlegg. Vi som jobber med Digitalarkivet setter veldig pris på det du har skrevet her. Jeg ønsker å komme med noen presiseringer:

  • Angående de utgående, permanente sidelenkene, så vil de også etter omlegging fungere! Det vil ikke være nødvendig å endre alle stedene hvor disse er lagret. Det er heldigvis ingen grunn til å frykte at man skal miste sine permanente sidelenker! Men siden den gamle løsningen fremdeles er operativ vil man inntil videre ikke få demonstrert hvor smidig det vil fungere.
  • Men fremover vil det være «Permanent bildeid» som er den varige referansen, med «Brukslenke for sidevisning» som en mulighet til å utnytte den permanente bildeid’en. (Erstatter permanent sidelenke) I praksis betyr det at man kan lagre referansene som før, men at lenken vil ha en annen form.
Horten med permalink 2

Hvor du finner de permanente lenkene

Permanent bildelenke: Denne er uforandret i forhold til tidligere. Den viser kun bildet uten kontekst.

Permenent bildeid: Alle bilder har en unik ID. Denne ID’en er permanent.

Brukslenke for sidevisning: Gir en enkel måte å benytte «Permanent bildeid» til å slå opp på sidevisning der du også får med konteksten til bildet.

Så da er det bare å sette i gang og lære oss å bruke dette også. Spørsmål, feilmeldinger og andre tilbakemeldinger kan postes i Forum for betatesting. Slik at vi kan være med å gjøre denne versjonen bedre.

_______________________________________________________

Mer om digitalarkivet:

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet. Hvis du fremdeles bruker det gamle digitalarkivet, må du bare venne deg til det nye først som sist. Da jeg var på årsmøte i DIS-Østfold, ble jeg inspirert av Kari Markerud Schøitz som viste oss litt «rundt» på digitalarkivet. Da slo det meg at vi kan komme langt med kun tegnene * og |.

Keyboard

For å bruke søketegn må man ha minst 2 bokstaver før eller etter søketegn.

* setter du foran bokstaver eller etter bokstaver. Dvs at * søker etter begynnelsen eller slutten av ord.

| (stolpe – øverst til venstre på tastaturet) betyr -eller.

Enkle søk med * eller |

Nedenfor vil jeg vise noen enkle søk fra 1865-tellingen i Moss, hvor jeg bare bruker * og/eller |.

Fornavn

Carl Karl

Søk:  Carl|Karl i fornavnrubrikken betyr at vi søker på alle fornavn som enten er Carl eller Karl. Nedenfor er resultatet.

Carl Karl resultat Moss

Men kan Karl skrives på flere måter – måter jeg ikke helt har tenkt på?

Søk:  *arl betyr at jeg søker på alt som kan stå foran -arl.

arl med stjerne foran Moss resultat

Da fikk jeg opp flere resultater enn sist. Her fikk jeg opp bl.a en som heter Charl (nr. 6 ovenfra). Han ville jeg ikke ha funnet hvis jeg ikke søkte på denne måten. Man kunne også ha søkt med Karl|Carl|Charl, men det hadde fordret at jeg visse om den siste skrivemåten ( siden jeg da begrenser søket til akkurat disse tre skrivemåtene av dette fornavnet).

Etternavn
Hvis ønsker å finne alle som heter Karlsen, og alle variasjoner av dette etternavnet (som Charlsen, Carlsen, -søn, -datter osv) gjør vi det enkelt slik:

etternavn karl carl

Søk: Carl*|Karl*|Charl* betyr at jeg vil få alle endelser på dette etternavn ved å bruke *, og de tre variantene av Karl ved å bruke |.

etternavn karl resultat

Sted
Siden gårdsnavn kan skrives på så mange forskjellige måter, kan man også finne alle gården som har omtrent det samme navnet.

Ap søk gårdHer søker jeg i gamle Førde kommune etter gården som mitt etternavn kommer i fra. Siden det er så mange skrivemåter på -Apelseth gjennom tidene søker jeg på denne måten:

Søk: Ap* i bostedsrubrikken som betyr at jeg søker på alle gårder som begynner på -Ap. Nedenfor så ser du jeg får opp Apelsæt, Apildsæt +++

Gård Apel resultat

Hvis jeg kun ønsker å få opp noen bestemte skrivemåter av gårdsnavnet – fordi jeg allerede vet hvilke som gjelder i dette tidspunktet søker jeg slik:

Apels apild søk

Søk: Apildsæt|Apelsæt i bostedfeltet som betyr at jeg vil kun få opp alle som enten er Apildsæt eller Apelsæt.

Apild Apel

 

Hvis du synes det har vært vanskelig å bruke søketegnene på (nye) digitalarkivet fordi du er så vant til å søke på gamle digitalarkiver så prøv først å bli vant til disse to tegnene. På denne måten kan man komme langt i søk i nye digitalarkivet, men det er også flere søketegn du kan bruke. Hvordan du kan finne bruksanvisningen på søketegn for bruk på Digitalarkivet: Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet.

_____________________________________________________________

Flere tips:

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

At det finnes mer for oss slektsgranskere på Arkivverket enn bare Digitalarkivet, ble jeg minnet på i går da vi etter DIS-Østfolds årsmøtet fikk en innføring om Arkivverket av Kari Schiøtz. Ofte så har vi både sett og hørt om de tingene jeg skal skrive om, men det er ikke alltid vi husker hvor det ligger.

Fra Arkivverket sin hovedside; http://arkivverket.no/, finner vi soknehistorikk, hjelp til å forstå gotisk skrift, tema med bilder av båter og biler m/bilregister.

Soknehistorikk

Grensene for prestegjeld og sokn har endret seg gjennom tidene. Arkivverket har lagd en oversikt frem til begynnelsen av 1900-tallet. (Se også mitt blogginnlegge om : Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900)

I menyfeltet under overskriften finnes det diverse  informasjon. Trykk på Bruk av arkivet.

"Forsiden" på arkivverket

«Forsiden» på arkivverket

Da kommer det opp en undermeny. Trykk på Slekt

Bruk Av arkivet - Slekt

Mye interessant å lese på denne siden også.

Da kommer det opp en meny på venstre side. Trykk på Hovedkilder, så Kirkebøker, så Soknehistorikk

Slekt - Soknehistorikk

Informasjonen du finner under de forskjellige fylkene kan være til stor hjelp for å finne frem til riktig kirkebok å søke i.

Hjelp til å forstå gotisk skrift

Så samme meny til venstre (nyttig å lese under alle emnene der) ligger også App for å lese gotisk handskrift. Her kan du finne en versjon som du kan bruke rett fra PC-en din.

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet - Slekt og så høyre meny finner du denne

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet – Slekt og så høyre meny finner du denne

Trykk på linken på siden eller trykk rett her:  

Flere muligheter i menyen helt øverst til  høyre

Flere muligheter i menyen helt øverst til høyre

Her kan du selv skrive lese ord, skrive alfabete og skrive setninger – kanskje du da finne ut av det ordet du akkurat nå ikke forstår i kirkeboken?

Biler i gamle dager

Kanskje du hørte en historie om onkel oldefar Per som hadde bil lenge før mange andre hadde det. Her kan du finne kjøretillatelser, opplysninger om hvordan kjøretøyet var brukt, og hvem som har være eier.

"Forsiden" av arkivet.no

«Forsiden» av arkivet.no

Gå igjen inn på hovedsiden til Arkivverket, klikk deg videre på Tema og Båter og kjøretøy.

Tema - båter og kjøretøy

Klikk så videre på Biler for å lese mer om hva du kan finn der. Trykker du på Båter, får du informasjon om skipsregister, forlis, mannskap og passasjerer m.m.

______________

Min oppfordring til oss alle er å let litt rundt på nettsidene til arkivverket.no. Jeg har bare nest tre ting av alt du kan finne der. Kanskje du finner noe som akkurat du trenger for å skrive en familiehistorie eller finne noen i slekten. Husk når du finner noe så legg det på favoritter – slik at det er lett å sinne neste gang.

 

 

 

Endelig fredag – slektsrelaterte nyheter uke 47

Fra siste fredag og uken som gikk.

Fargeoppsett i Legacy

Fargeoppsett i LegacyMin digitale verden 14.11.2014 – Liv Ofsdal sin blogg
Jeg vil her vise hvordan man endrer fargeoppsett i Legacy. Det kan være greit å personalisere programmet sånn at det er sånn du trives best med. For meg er det viktig at jeg har farger jeg syns er behagelige å se på, i tillegg til at synet mitt trives best med å ha litt kontraster i bildet.

FamilySearch Adds More Than 3.7 Million Indexed Records and Images to Australia, Canada, Isle of Man, South Africa, and the United States

FamilySearch blog 14.11.2014
Se den komplette listen over oppdateringer her

Ballongfarasteinen

BallonfararsteinenDigitalt Fortalt 14.11.2014
Plutselig så brødrene Strand den dagen i 1870 at det kom to menn fra Lifjell som snakket et ukjent språk og hadde merkelige klær på seg.

Dagbok fra en kongelig Norgesreise

Fransk bok med tegningerNasjonalbiblioteket
Sommeren 1856 dro Norges visekonge kronprins Carl (kong Carl XV 1859–72) på en drøyt tre måneders rundreise i landet. Ferden gikk fra Christiania til Bergen langs kysten av Sør-Norge, og videre til Trondheim, med mange opphold og utflukter underveis. Den svenske offiseren, kammerherren og tegneren Fritz von Dardel (1817–1901) var med i følget. Hans nedtegnelser på fransk, Voyage en Norvège 1856, er spekket med humoristiske illustrasjoner og karikaturer.

Finn gamle bilder på nettet hjemme

Bilder MeråkerStjørdalens blad 14.11.2014
Gamle bilder er utrolig populært. Nå har historielaget og biblioteket (i Meråker) gått sammen om å gjøre bilder fra historielaget enorme bildesamling tilgjengelig på nett. Hittil er 400 bilder tilgjengelige gjennom bibliotekets websøk. Men det er mer enn nok å ta av. Historielaget med et utrolig innholdsrikt arkiv av gamle bilder fra bygda, har scannet rundt 5.000 bilder.

Godt besøk på bokslepp

Fedje kommunes hjemmeside 14.11.2014
I går var det bokslepp for boka «Fedje – Øya vest i havet» (Hordaland). Det var fullt opp med interesserte i historielaget sine lokale i Kalvedalen.  Kåre har drive med slektsgransking ei god stund, men det har ikkje resultert i bøker med opplag på denne storleiken. Boka fortel Fedje si historie frå istida og fram til i dag. Den er skriven i ei konsentrert form og inneheldt mykje bilete.

Samler gamle glimt

Samle fotorb.no (Romeriksblad) 15.11.2014
Ullensaker: Akershusmuseets største frykt er at gamle bilder skal gå i søpla. Nå skal de redde forevigede tippoldeforeldre. Innsamlingen skal foregå tirsdag 25. november på Ullensaker museum. Vi henter gjerne bilder hjemme hos folk også. Vi ønsker det meste av bilder, men setter pris på bilder med informasjon. Bildene kan også være av nyere historie fram til cirka. 1990, avslutter hun.

Amerikanske rindalinger søker hjelp

Amerikans rindalingTrollheimsporten har blitt kontaktet av en kvinne fra Chicago som ønsker å finne ut mer om hennes forfedre fra Rindal. Hun er etterkommer av Jon Pederson Røen (f. 1800) og Marit Olsdotter Romundstad (f. 1806). Kan DU hjelpe?

 

Kampen om fisken

Kampen om fiskenDokumentene forteller 18.11.2014
1916: Ved daggry blei skipet brått stogga av varselsskot frå ein tysk ubåt. Mannskapet på sytten blei i all hast beordra i livbåtane. Etter fire skot og ein knapp time var både D/S Ravn og ubåten borte i det mørke djupet, medan mannskapet kjempa sitt livs kamp i to små båtar på det kalde og opprørte havet.

Å være ei bru

Dagsavisen 18.11.2014 – av Camilla Otterlei.
Akkurat som bruer kan komme i alle former og fasonger, er det mange måter å være raus og inkluderende på. For meg var min farfar ei bru – uten at det var noe bevisst fra hans side. Da min farmor brått døde da jeg var i tjue-årene, innså jeg at historiene forsvinner med menneskene. Det var så mye jeg skulle spurt henne om! Det var lite å gjøre ved akkurat det, men farfar sine historier – hva ville skje med dem når han ikke fantes mer? Jeg bestemte meg der og da for å skrive dem ned. Og farfar ble med på prosjektet.

Digitalisering av Forsvarets arkiver i Danmark

DIS DanmarkDIS-Norge, Slekt og Data 19.11.2014
DIS søsterorganisasjon i sør; DIS-Danmark, kan fortelle at: Rigsarkivet i Danmark har digitalisert en rekke kartotekskort til Forsvarets arkiver. Bl.a. er det en leiermaal-sak mot nordmannen Johann Guttormsen i 1802.

Finn din slekt – Bibliotek en spennende samarbeidspartner 

Digitalarkivet 20.11.2014
Et nytt samarbeid med fylkesbibliotekene i Nord- og Sør-Trøndelag har åpnet for at vi ved Statsarkivet i Trondheim tilbyr kurs i slektsforskning til bibliotekarene. Hensikten med kurset var at bibliotekarene kan veilede i bruk av digitalarkivet, og forstå hvordan arkivmateriale er organisert.

Statsarkivet i Trondheim lanserte nylig en liten film om slektsforskning. Filmen er utviklet som et tiltak i prosjektet ”Arkiv i bibliotek”.

 

 

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 45

Gjennom uken som har vært er det nyheter, (blogg)innlegg og andre slektsrelaterte (innunder her går også historiske begivenheter som kan ha påvirket hvordan våre forfedre levde) emner som er blitt publisert. Nedenfor har jeg samlet noen av disse. Er det flere som burde ha vært med så si gjerne i fra.

Finnmark 1944 – Familiebildet

FamiliebildetNRK 01.11.2014 (tilgjengelig til 01.12.2014). Alt bestemora tenkte på under evakueringa i 1944, var at familien ikkje måtte komme frå kvarandre. Ho prøvde på best mogleg måte å redde familien sin. I dag er dei splitta. Bestemoras største ønske er at barna skal føle samhald igjen.

Befolkningens skavanker i 1827

BT 01112014 folketelling m sykdomBergens Tidende 01.11.2014
I arkivet etter Haus sokneprestembete finnes derimot et lite, håndskrevet hefte. Det som gjør denne folketellingen helt unik, er at det er tatt med opplysninger om hvilke sykdommer eller skavanker befolkningen led av.

Skoleprotokoller fra Larvik

DIS-Vestfold 04.11.2014
Fra digitaliseringsgruppen i Sandefjord er det tre nye bøker publisert.
Dette er skoleprotokoller for middelskolen og høiere kommunale almenskole i Larvik.

Ville forby etternavn som sluttet på -sen

Aftenposten 04.11.2014
Olsen og Hansen, Nilsen og Larsen. Like etternavn skapte så mye forvirring og bryderi at Justisdepartementet vurderte å forby alle sammen.

Legene var maktesløse mot spedalskhet

Den siste norske spedalske dør i 2002

SpedalskeAftenposten 04.11.2014
Jøje meg, tenkte jeg, er det mulig? Har dette skjedd i Norge? Spedalskhet var jo noe som forekom i Det gamle testamente, noe eksotisk, men egentlig var historien veldig nær i tid og rom, sier Bjørn Godøy, forfatter av boken Ti tusen skygger, en historie om Norge og de spedalske.

Utilgjengelige nettjenester pga vedlikeholdsarbeid i riksarkivbygningen lørdag 22.11.14

Arkivverket 04.11.2014
Det vil si at vi ikke kan søke i bl.a kirkebøker denne dagen.

Til vor kjære Søster Kristine

Søster KristineDokumentene forteller 04.11.2014
Nyleg mottok Riksarkivet eit fotoalbum, ein tidstæra levning frå eit mindre kjent kapittel i historia om Noreg under første verdskrig

Gratis medlemsskap ut året 2014!

DIS-Norge, Slekt og Data 05.11.2014

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

Slekt og Slikt! Laila Christiansens blogg 06.11.2014
Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

­­­De ukjente krigerne 

Normenn i første verdenskrigDokumentene forteller 07.11.2014
Nordmenn i første verdenskrig

Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Digitalarkivet har selv lagd en «oppskrift» over hvordan du kan søke med forskjellige tegn som *, +, – |

Digitalarkivet forside - hjelp til søking

Digitalarkivet - sidebilde m røde ringerHvis du er vant til å søke i den gamle digitalarkivet slik som jeg er, så er det stor forandring å søke på denne i det nye digitalarkivet. Heldigvis er det blitt laget en beskrivelse av hvordan man søker med tegn i det nye Digitalarkivet. De fleste har vel funnet ut hvor beskrivelsen av hvordan man bruker disse tegnene, men jeg minner igjen på hvor du kan finne beskrivelsen av hvordan tegnene brukes for de som ikke helt vet hvordan.

Vi ønsker å finne våre slektninger og forfedre selv om de bruker forskjellige skrivemåter både på navn, sted, yrker osv. ved å bruke disse tegnene som søkesystemet til digitalarkivet tillater. Det kan virke litt uvant og rart å bruke disse tegnene, men det vil høyne våre treff og det vil være lettere å finne de du søker etter. Min erfaring er at når man har gjort det noen ganger så går det så mye bedre.

Hvor finnes beskrivelsen av tegnene og hvordan man søker med de?

Gå inn på Digitalarkivet ved å trykke her. Trykk så på Hjelp til søking på høyre side. Da vil bilde som ligger i denne bloggen helt til venstre komme opp. Trykk på hver enkelt av de som jeg har sirklet inn (på siden du nå er på, på digitalarkivet). Under hver av de 6 forskjellige vil du finne en bekrivelse av hvordan man bruker tegnet i søk på digitalarkivet.

Er det noen flere som har erfaring ved å bruke disse tegnene i sitt søk i digitalarkivet? Gode eller dårlige?

 

Spedalske i Norge: Ny bok og diverse kilder

Forsiden til "Ti tusen skygger"

Forsiden til «Ti tusen skygger»

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

VG+  skriver i dag (da finnes den vel i papirutgaven av i dag) om en ny bok som heter «TI TUSEN SKYGGER EN HISTORIE OM NORGE OG DE SPEDALSKE» av Bjørn Godøy som er cand. philol. i historie.  I omtalen av boken hos bokeksperten.no, står det bl.a I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge.

Vi som driver med slektsforskning kan oppleve at en av våre forfedre var spedalske, eller i alle fall at de levde med denne  sykdommen rundt seg. For som det står videre i omtalen av boken : På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Jeg har mange forfedre på denne kyststrekningen. For å mer sette med inn i hvordan samfunnet var på 1800- tallet er dette en bok jeg ønsker å lese.

Her kan du kjøpe boken: Bokkilden.no  – finnes også som e-bok.

Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Omtale av boken:
Spedalskhet er en av de eldste og verste sykdommer som menneskeheten kjenner til. Tidlig på 1800-tallet gikk den blant annet under navnet Lepra borealis, Norvegica. Andre steder i Europa var spedalskhet utryddet for lengst.

I Norge herjet sykdommen verre enn noensinne. På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Minst ti tusen mennesker opplevde at marerittet ble virkelighet. Spedalskhet forvandlet dem til skrekkinngytende, dødningaktige skikkelser. De ble makabre skygger av seg selv. I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge. Sykdommen lenket landet fast til en dyster og primitiv fortid – i en periode da myndighetene mer enn noe ønsket å modernisere samfunnet.

Ti tusen skygger er historien om en fryktelig sykdom, om norske myndigheters kamp for å utrydde trusselen, og om mennesker som ble ødelagt på grusomste vis. Det er også fortellingen om en komité som foreslo å kastrere alle menn i visse familier, om uregjerlige spedalske med draget på damene, og om leger som mente at Vestlandet simpelthen var helsefarlig.

2 spedalske fra Norge

2 spedalske fra Norge

Bror til min 7de tippoldefar var spedalsk. Han fikk ikke giftet seg med sin trolovede (eller hun ville vel ikke):

Helga fekk skilsmissdom frå festarmannen Pål Andersson frå Høydalen. Helga hadde trulova seg med Pål Adersson, bror åt stefaren Johannes. Men i 1619 sende Johannes Knut Knutsson til Bergen med fullmakt til å oppheve trulovninga. I grunngjevinga heiter det at stedotra hans, Helga, i åtte års tis hadde bore ein tung kross med festermannen sin, Pål andersson, fordi han hadde vori spedalsk. I nokre år hadde Pål og Helga » brugt adskillige loulige raad, oc kunde dog icke bliffue hiulpen» Difur kravde Johannes at stedotra «maatte bliffue Povel Anderssøn quit oc hun maatte sig igien i Ecteskab begiffue med en andren erlig Mandsperson». Domen frå Bergen Domkapitel sa at sidan dei på alle måtar hadde prøvd å fordrive sjukdomen utan noka hadde hjelt, burde Helga » for Fornes Povel Anderssøn quit og fri at vere», og ho kunne gifte seg med kven ho ville.» (Bydebok for Naustdal, gården Gryta s. 265.266.)

I 1614 laut han (Pål Andersson) bøte 4 dl. fyr di at «hand laa med sin festerpige og bleff strax der effter spedalsk saa der bleff ingenn bryllup giortt». (Soga om Flora s. 640)

Lepraregisteret og annen informasjon

Om Lepraregisteret: Det norske Lepraregisteret ble opprettet ved kongelig
resolusjon i 1856. Registeret skulle ha to formål. For det
første skulle det gi en oversikt over hvor omfattende
leprasykdommen var, og dernest klarlegge materialet
for epidemiologiske analyser

Lepraregisteret 1856-1956  – Webbok

Fortegnelse over de spedalske i Norge i 5-året 192l—l925.

Intervju med en av de siste spedalske i Norge – NRK 1958

Lepraarkiva i Bergen – se meny på høyre side

Spedalske og norsk lov – kunne de bl.a gifte seg?

Lepramuseet i Bergen

http://www.bymuseet.no/?vis=80

http://www.bymuseet.no/?vis=958

http://www.bymuseet.no/?vis=969

Digitalarkivet:

Da jeg søkte på person i digital arkivet fikk jeg 677 treff:

Fra digitalarkivet - personssøk=spedalske

Fra digitalarkivet – personssøk=spedalske

Da jeg søkte på kilde i digitalarkivet= spedalske – fikk jeg dette opp:

Fra digitalarkivet - søk i kilder=spedalske

Fra digitalarkivet – søk i kilder=spedalske