Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

Trenger å vite - genealogiPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Da jeg begynte å føre slekten min inn på PC, var det visse praktiske og metodiske tinge jeg skulle ønske jeg visste eller hadde bestem meg for på forhånd. Derfor er det blitt litt av hvert når det gjaldt skrivemåter, kilder, stedsnavn osv. i min slektsdatabase. Heldigvis var det visse ting jeg hadde bestem meg for på forhånd, men ellers så prøver jeg å rydde og strømlinje min slektsforskning til det jeg nå har bestem meg for. Dette tar veldig lang tid og det er ikke sikkert jeg kommer i mål heller.

Bestem deg på forhånd

Derfor råder jeg alle som skal begynne med slektsforskning eller som nettopp har begynt, til å bestemme seg for en del ting på forhånd. Uansett om du har holdt på en stund (slik som jeg hadde gjort), kan du fremdeles gjøre en del bestemmelser og endringer. Nedenfor har jeg satt opp en del punkter som bør tenke gjennom på forhånd før du starter på slektsforskningen din eller før du begynner å føre inn slektsforskningen din i et slektsprogram. Disse bestemmelsene er også veldig viktige hvis du f.eks. skal skrive en slektsbok en gang. Disse rådene er bare føringer i tråd med god slektsforskerskikk, da det til slutt er du selv som bestemmer.

Hva skal jeg forske på?

Ved at du velger hva du skal forske på før du begynner, gjør at forskningen din kan være mer organisert og mer oversiktlig i fra begynnelsen av.

Mitt hovedvalg har vært å forske på direkte aner, med barn og flesteparten av ektefellene, fordi jeg synes det er mer enn nok. Jeg er ikke helt konsekvent her, fordi jeg bl.a ønsker å skrive en slektsbok og må da ta med flere etterkommere av par mine forfedre. Dette er mitt valg.

Andre velger å ta med barn av søsken også, eller de velger å ta med så mye som mulig de finner av slekten. Alle sidegrener, barn og deres etterkommere også. (Jeg tar av meg hatten for disse menneskene, fordi jeg hadde blitt litt «smårar» tror jeg, av og ikke avgrense min slektsforskning.)

 Hva velger du å forske på?

  1. Direkte aner med barn
  2. Direkte aner med barn og deres ektefeller
  3. Direkte aner med barn, deres ektefeller og barn
  4. Overnevnte med visse utvalgte sidegrener.
  5. Alt jeg kan finne om slekten. Sidegrener, andre som kommer inn på sidegrenene mine – alt skal med

Hvilket slektsprogram skal jeg bruke?

En god oversikt med omtale av slektsprogrammer finner du på denne linken:

http://www.slekt.no/index.php/dataprogram/index/C5 (www.slekt.no)

Innføring av navn

Damer registreres med pikenavn
I slektsforskning så registreres damen kun med pikenavn dvs. det navnet hun brukte før hun giftet seg. Så jeg som heter Cathrine Apelseth-Aanensen, er registrert med det navnet jeg er født med – dvs Jonsen. Jeg har vært gift en gang før og da het jeg –Wold. Så alle andre navn jeg har hatt etter jeg ble gift er registrert i mitt slektsprogram under alternative navn.

Patronymikon – Knutsen, Johnsen, Johnsdatter osv.
I eldre tider så hadde både menn og kvinner patronymikon (frem til det 1900. århundret og noen steder helt til den nye navnlovgivningen kom i 1923), Patronymikon består av fars navn etterfulgt av -sen eller – datter. Dette er svært heldig her i Norge fordi da vet vi hva far het. Så det vil vi ha med.

Gårdsnavnet var også gjerne med i navnet.
J
ohn Knutsen Rotøy – er et eksempel.
John skal stå under fornavn. Men hvor skal Knutsen stå. Her er det forskjellige meninger og noen har det etter fornavnet, mens andre har det foran gårdsnavnet. Jeg har valgt det siste.

Alternativ 1.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen Rotøy.

Denne John Knutsen Rotøy bodde senere på flere gårder og da het han han John Knutsen Mæle, og John Knutsen Aure. Jeg velger konsekvent den gården han ble født på som en del av etternavnet. Men fyller inn gårdene- Mæle og gården –Aure, under – bopel (Legacy) i notater, eller som alternative navn.

Alternativ 2.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen

Og fyller deretter ut Rotøy, Aure, Møre og Romsdal etter dato født. Dvs. gårdsnavn som stedsnavn.

Hadde jeg vært helt konsekvent så hadde jeg kanskje også kun satt gård som etternavn for å lette søket på gården en person var født:

Alternativ 3:
Fornavn: John Knutsen
Etternavn: Rotøy

Familienavn
Hvis jeg har slekt med familienavn som -Munch, – Falch etc. så beholdes jeg selvsagt dette etternavnet gjennom generasjonene. F.eks John (sønn av Knut) Falch.

Jeg har da valgt å sette det slik for å kunne lette søkingen i mitt eget slektsprogram:

Fornavn: John Knutsen (kjekt å ha med selv om de har et fint etternavn, for å vite hvem far er.)
Etternavn: Falch

Her har jeg ikke med gårdsnavnet, Det har jeg kun i stedsangivelsen etter fødselsdato.

Jeg har t.o.m en «fin» slekt som het Ellingsen i flere generasjoner selv om de var sønn av en Abel. Da følger jeg det som er overfor.

Igjen, og dette kan jeg ikke presisere nok. Du må selv velge hvilke av disse alternativene du kunne ha tenkt deg å bruke (eller om du har et eget alternativ). Men når du har valgt så vær konsekvent og følg det

Knut eller Knud, Carl eller Karl
Det kan hende etternavnet til John ble skrevet –Knudsen eller –Knutsen. Her velger jeg igjen å bruke det som står under dåpen (kirkebøker =primærkilder) til far – hvordan fars fornavn ble skrevet. Har jeg ikke funnet fars dåp ennå, skriver jeg det jeg vet og forandrer det senere hvis jeg må, når jeg finners fars dåp i kirkeboken.

Et annet alternativ er og konsekvent bruke –Knutsen på alle forfedre med dette navnet, uansett om det ble skrevet med –d eller –t. Samme med –Carl, -Karl. Konsekvent velg en skrivemåte f.eks. -Karl. Jeg ser at mange bygdebøker velger å være konsekvent med skrivemåte av navn på denne måten. Jeg velger å ha forskjellige skrivemåter på likelydende navn ut i fra primærkilden. Hva velger du?

 -Son eller -sen
Smart å bestemme seg for om du skal ha –son, –sønn, eller -sen og –dotter eller – datter (Johnsdatter, Johnsdotter, Johnson Johnsen, Johnsønn) Jeg skulle ønske at noen fortalte dette til meg da jeg begynte fordi jeg har litt for mye blandet både av -sen og -son (noen bygdebøker bruker konsekvent -son, og –dotter, eller –sen og -datter)

I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn eller navn fra annen geografisk tilhørighet som slektsnavn. Da ble –Knutsen, -Ellingen osv. et eget etternavn eller gårdsnavnet ble etternavnet. F.eks. -John Rotøy. Da ble ikke Patronymikon (Knutsen) med. Min mor f.eks. ble født Anny Karin Rødsand. Ingen patronymikon og gården Rødsand var der min oldefar ble født. Også bestefar (f. 1905) het kun Rødsand uten patronymikon.

Som det vises over, er det under innføring av navn flere ting som det er nyttig å bestemme seg for på forhånd.

Stedsnavn

Navn på gårder
Jeg har valgt å skrive gårdsnavnet slik de er skrevet i dag.
Andre velger å skrive gårdsnavnet slik det står i kirkeboken eller slik det står i folketellingene.
Mange bruker gårdsnavnet som står i gårdsmatrikkelen 1886

I mitt etternavn har jeg navnet Apelseth – som kommer fra en gård i Vevring, Naustdal i Sogn og Fjordane. Nedenfor er de forskjellige skrivemåtene av den samme gården gjennom tidene.

1801    Apildsetter
1865    Apelsæt
1875    Apildsæter
Gårdsmatrikkel 1886   Apaldsæter
1900    Apaldsæter
1910    Apaldsæter
Gårdsnavn i dag: Apalseth

Igjen velg hvilken måte du vil gjøre det på og hold deg til den.
Uansett så er det mest lettvint og kun ha en skrivemåte for hver gård selv om det er forskjellige skrivemåter i de forskjellige folketellingene.

Navn på steder og byer
Oslo er et bra eksempel på en by som har forandret navn gjennom tidene.

Christiania (1624-1877)
Kristiania (1877-1924)
Oslo (1924-)

Jeg har valgt å skrive steder (-fødselsted, -dødssted), slik det er skrevet nå til dags. Dvs. at jeg bruker Oslo selv om en person er født i 1872.

Ulempen med denne måten å skrive stedsnavn på, er at det forekommer at et sted som tilhørte en kommune på 1800-tallet tilhører en annen kommune i dag. Her er DIS-Norge, Slekt og Data sin side Slektshistoriske kilder (under Genealogiske ressurser), god å bruke.

Andre har derfor valgt å skrive stedsnavn slik de var når f.eks. en person ble født. Dvs. at en person kan være født i –Christiania, giftet seg i –Kristiania og død i –Oslo.

Hvordan velger du å skrive stedsnavn?

  1. Stedsnavn slik de er skrevet i dag
  2. Stedsnavn slik de ble skrevet i det aktuelle tidsrom

For å finne tilbake til hvor en person f.eks. er født er det viktig å ha med et fullstendig stedsnavn.

Eks: Brennemoen Øvre, Moene, Eidsberg, Østfold

Spesifisering av hvilken gård: Øvre Brennemoen
Gårdsnavn: Moene
Komune: Eidsberg
Fylke: Østfold

Kilder

Legg inn kilder på all informasjon du finner eller får
Ikke bare er det til stor hjelp i din egen slektsforskning, men også andre kan ha nytte av kildehenvisningen, enten ved at du hjelper dem eller at du deler din slektsforskning. Ikke minst er det viktig i forhold til at du anerkjenner opphavet til kildene.

Når jeg skriver -alt, så mener jeg absolutt alt. Kirkebøker, bygdebøker og andre bøker, folketellinger, skifter, personlige brev, dokumenter, muntlig overlevering (samtaler, historier, informasjon), notater osv.

Virker det komplisert å skrive kilder? Da er det bedre at du skriver noe/litt enn ingen ting. Gjør det så enkelt som mulig. Skriv f.eks navn på bok, forfatter og sidetall. Er det muntlig informasjon eller brev/e-mail så skriv fra hvem og dato når du fikk denne informasjonen.

Logg

Skriv steder du har søkt i. F.eks så har jeg en person som jeg leter hvert annet år (nye kilder er da kommet til). Hadde jeg ikke skrevet ned hvilke kirkebøker jeg allerede har lett i og hvilke andre dokumenter som er blitt gjennomsøkt, ville hatt masse merarbeid hver gang jeg søker etter denne personen. Å skrive logg er så enkelt som å skrive hvilke kilder du har søkt i, så du slipper å gjøre det igjen. Jeg fører dette på «forsknings-fliken» i mitt slektsprogram (Legacy).

Lykke til

Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen sin. Det er heller aldri for sent å begynne (slik jeg gjorde).

7 thoughts on “Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

  1. Pingback: Mine slektsforskningsvalg | Tarald Stein

  2. Jeg har vært altfor dårlig til å spare på ref til kilder. jeg har skrevet ut en god del av dem og får se om jeg kan gjøre noe med det. Logg er urealistisk, jeg må heller lage et bra system med kildehenvisninger.
    Helt fram til i fjor klarte jeg med bra med Word-dokumenter. De aller fleste program/baser synes jeg virket uoverkommelige og usystematiske. Først i 2013 begynte jeg å føre en av slektene inn i MyHeritage. Det skyldes at jeg kom helt tilbake til 1630. Det er heller ikke et mål jeg har hatt å komme lengst mulig bakover, heller ikke er jeg interessert i inngifta slekter til for meg perifere personer.
    Mine Word-dok er to-delt: først forsøker jeg å fortelle en historie om personene. Den jeg skriver på nå tar utgangspunkt i et av mine tippoldeforeldrepar og dekker alle deres etterkommerer. Jeg antar at den blir på ca 120 sider. Jeg har hatt masse kontakt med slekt i arbeidet. Teksten suppleres av bilder, avisutklipp, kopi fra kirkebøker og andre digitale kilder. Se kommer alle personopplysningene fordelt på slektsledd. Alle personer er oppført to ganger – først som barn av sine foreldre og i neste slektsledd med evnt ektefelle og egne barn. Det er lett å finne fram mellom slektsleddene fordi nummereringen er fortløpende gjennom slektsleddet.

  3. Dette var gode tips! Flott å ta med seg når man starter eller er i gang allerede.
    Jeg merker at jeg ofte lurer på hvor jeg egentlig har funnet informasjonen. Da er det så bra å ha skrevet opp hvor det var på hvert eneste navn. Jeg liker også godt å ha med hvilket slektsskap jeg har til personen under notatene.

  4. Eg er enig i at det er viktig å tidlig bestemme seg for måte å skrive navn på, og så å vere konskvent. Da kan du i alle fall sjøl tolke dine egne slektsdata.
    Eg bruker Embla slektsprogram, og der er det 4 felt for navn: fornavn, mellomnavn, patronym og etternavn. For vanlige folk på bygda før 1900 har eg valgt å skrive garden der dei blei født som etternavn.
    Eg lager gedcom-fil og presenterer slektstavla på internett på GeneaNet. Der vises fornavn, (og evnt mellomnavn) og patronym i fornavn-feltet, og gardsnavnet som etternavn. Det syns eg er mest informativt.
    Gardsnavnet normaliserer eg til vanlig skrivemåte idag, minst mulig av C,W X,Q og andre underlige stavemåter fra 17-18-hundretallet. Eg ønsker å vite nøyaktig kva for ein gard det gjelder. Derfor har eg valgt å bruke kirkesogn/kommune fra ca 1960 (før Schei-komiteen). Da var alle likelydande gardsnavn presisert, Det var Austre Håland eller Vestre Håland, Øvre/Nedre, Store /Lille osv. Ein annan måte å presisere stedsnavn kunne vere å legge inn Gnr og Bnr, eller kartkoordinater.

    Navn har eg også normaisert. Eg skriver Kristoffer og Ånen, også for folk på 17-hundretallet. Noen bygdebøker ser eg er konsekvente og bruker den navneforma som var tradisjonell lokal uttale, Kari, Ola, Sjur og Per, der presten skreiv Karen, Ole, Sivert og Peder i kirkeboka. Der har eg ikkje greid å vere konsekvent. Men eg prøver å bruke den navneforma som er enklast og vanligast.

    • Så fint at du deler på hvilken måte du har bestemt deg for å ha din slektsforksning. Det er inspirerende å se hvordan andre gjør det. Takk for at du delte dette.

  5. Enda et godt innlegg fra deg Cathrine!

    Jeg er en av de «smårare» menneskene som følger alt av slekt uansett hvordan de kommer inn i bildet. Herunder etterkommere av sidegrener, inngiftet og lignende. Selv registrerer jeg fornavn som «Knut Knutsen» og etternavn som «Bruvik» – alle navn normaliserer jeg så godt det lar seg gjøre, til eksempelvis som du illustrerer «Knutsson, Knudsen ..» er hos meg etterhvert blitt «Knutsen» og «Knutsdatter» – det samme går for fornavn.

    Gårds-/stedsnavn er etter dagens skrivemåte; gjerne med konkret kartreferanse. Grunnen til at jeg har valgt å skille patronymikonet fra «etternavnet» er at man da enkelt kan få opp alle som bodde på en gitt gård bare ved å velge akkurat det navnet fra genererte lister. En annen fordel med å skrive navnet på gården som den fremstår i dag er at skulle noen i slekten ønske å besøke stedet – så vil man også enkelt kunne finne frem til hvor dette faktisk er.

    Kilder for min del er direkte kirkebok-referanser med full informasjon (i tilfellet lenkene til DA en gang skulle slutte å fungere) – og med nær 5.000 unike kirkebok-referanser så begynner det å bli en relativt grei kilde for også andre som har felles slekt med meg selv. Derav også grunnen til at jeg valgte å kjøre slekten på internett slik at andre igjen kan ha glede av det arbeidet som er lagt ned, og heller kan fokusere på andre slektsgrener som ikke er dokumentert. Utover det velger jeg gjerne å scanne inn dokumenter, brev og lignende slik at andre også kan se over dette. Kombinert da med bilder av personer, familier ja sågar også signaturer så får man da en mer «levende» historie rundt menneskene.

    Utover kilder har jeg også implementert en egen «WIKI» løsning for å kunne skrive litt mer utfyllende om steder og/eller hendelser.

    Eksempel: http://family.brudvik.org/getperson.php?personID=I135&tree=brudvik

    • Hei. Så flott slektsside du har! Jeg ser at fordi du har bestemt deg for hvordan du vil presentere slektsforskningen din så blir det en slik bra side som du har. Takk for at du delte dette.

Legg inn en kommentar