Tag Archive | Intervju

Mitt intervju om slektsforskning

For litt siden ble jeg intervjuet av frilansjournalist Heidi Eljarbø og artikkelen kom ut i Hjemmets «extra» for abonnenter, januar 2016. Interjvuet handlet selvsagt om slektsforskning og litt om slektsforskerbloggen min.

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet. Fotograf: Heidi Eljarbø

Artikkelen som var på tre sider var ikke bare om meg og det jeg fortalte. Det var også hentet inn uttalelse fra folk på riksarkivet, og en del flotte bilder og tips i selvforklarende ruter, var også med.

Jeg hadde ikke fortalt noen om denne artikkelen, så jeg fikk en del koselige tilbakemeldinger fra slektninger, bekjente og kolleger da bladet ble utgitt. Flere hadde blitt så overrasket da de åpnet bladet og plutselig så et bilde av meg der 🙂

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

En effekt av det er at jeg har fått snakket med enda flere om slektsforskning. Flere ville faktisk begynne med slektsforskning, men visste ikke helt hvordan. Det blir nok noen fine slektsforskerstunder fremover pga av Eljarbøs artikkel. Jeg må også takke Heidi for de flotte stemningsfulle bildene hun tok av meg.

_______________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Hvor mange generasjoner har jeg bilde av?

Hva er min forfedre – poengsum?

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

 

Hva gjør en slektsforsker om sommeren?

Hvis du er som meg og litt over middels interessert i slektsforskning og det regner, så sitter vi selvsagt inne å forsker på slekten, vår egen eller andres 🙂

Ellers så er det mye som kan implementeres i et helt vanlig sommerliv. Nedenfor har jeg samlet litt tips for denne sommeren.

5 tips for sommertid og slektsforskning

Sommer og sol

Sommer og sol

Her kan du lese om slektsstevne, besøk hos familie, gravsteder, bøker å les osv.

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Jeg møte flere slektninger om sommeren, fordi vi har mer tid til å gå på besøk eller reise rundt i Norge. Da kan man også benytte sjansen til å intervjue dem.

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Leting etter familiegraver

Leting etter familiegraver

Vi er jo selvsagt ute når det er fint vær og da er det alltid spennende å dra til en kirkegård hvor du vet noen i familien ligger. Det kan også bli en fin stund til ettertanke.

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

En oldemorsko?

En oldemorsko?

Kommer du til gamle hus som har vært i familien lenge, så er det lurt å lete litt på loft og i krinkelkroker – hvis du får lov da 🙂 Ved å trykke på linken over kan du lese om hva som skjedde da jeg rotet rundt på et gammelt loft en sommer.

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

20140717_090500

Min manns ungdomsskole i Kristiansand

Å reise til barndommens trakter for å ta bilder og skoler, barndomshjem etc. anbefaler jeg veldig. Dette er en del av din familiehistorie.

____________________________

GOD SOMMER!

Intervju med Kristine Rakke Østby: Slektsforsker, konsulent i DIS og transkriberer

Første gang jeg så og hørte om Kristine Rakke Østby var da hun var på frokostTV på TV2 i 2013, og fortalte om hvorfor hun drev med slektsforskning – ung som hun var.  Jeg ble imponert og nysgjerrig på denne flotte jenta og ville gjerne vite mer om henne. Kristine jobber som konsulent ved DIS-Norge, Slekt og Data sitt kontor, så jeg har truffet henne på flere samlinger og møter som DIS-Norge har. Der DIS-Norge har møter og samlinger, der finner du også Kristine. Dessverre så har jeg ikke fått snakket så mye med henne, så derfor benyttet jeg muligheten da jeg traff henne på Tillitvalgtkonferansen som DIS holdt i april i år, til å spørre henne om jeg kunne få lov til å intervjue henne til bloggen min. Nedenfor «forteller» Kristine bl.a. om hvordan hun ble hektet på slektsforskning, hva hun husker om sin oldemor, hennes største slektsforskerøyeblikk m.m. Nok en gang blir jeg inspirert å lese om andre slektsforskere. Håper du også blir det.

Kristine Rakke Østby
Kristine ble født i Oslo i 1987. Hun har jobbet som konsulent i DIS-Norge, Slekt og Data siden 2013. Ved siden av dette driver hun med transkribering av kirkebøker og folketellingen 1875. Hun startet med slektsforskning i 2012 og har aner fra bla. Brandbu, Elverum, Hobøl, Bø, Bamble, Hvaler, Stavern, Kristiania, Bygdøy, Ullensaker og Sverige.

Kristin Rakke Østby

Kristin Rakke Østby

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Kristine: Interessen og nysgjerrigheten har jeg nok alltid hatt, men jeg visste faktisk ikke før i 2012 at det var kilder tilgjengelig for offentligheten i det hele tatt, i hvert fall ikke på nett! Jeg kom helt tilfeldig over en artikkel i en nettavis som henviste til folketellingen 1910. Der gjorde jeg et søk, fant, og ble hekta umiddelbart. I tillegg skulle det vise seg å være så mange andre fantastiske kilder tilgjengelig.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste    måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg synes den beste måten er å snakke med folk som kjente den personen du forsker på, om det er mulig. Da får man et helt annet innblikk enn hva du får ved kun å søke i kirkebøker og folketellinger. For å grave dypere og få en bedre forståelse av personene, mener jeg at det er lurt å søke i så mange kilder som mulig og lage en tidslinje over hendelsene i familien.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Den eldste slektningen jeg husker er min oldemor, Lina Kristine f. Willumstad i 1907. Hun døde i 1993 da jeg var seks år gammel. Det jeg husker best ved henne, var at hun hadde veldig langt, grått hår som hun kom hjem til farmor (hennes datter) for å stelle. Jeg kan ikke huske å ha sett henne med håret ned mer enn en gang, og dette har nok gjort veldig inntrykk på meg når det gjelder henne.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg har fått tips om at det finnes programmer på nett hvor man kan lage tidslinjer. Da kan man se forfedrenes liv opp imot andre historiske hendelser. Dette har jeg ikke satt meg helt inn i enda, men jeg tror det kan være veldig nyttig for å forstå verden slik som våre forfedre gjorde.

Ellers bruker jeg bærbar Mac, iPhone og printer/skanner.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Selv om slektsforskning er noe som først og fremst interesserer eldre, tror jeg det finnes flere unge som kunne bli interessert om de visste mer om hvordan slektsforskning foregår i dag. Jeg tror vi må vise den yngre generasjonen hvor morsom og tilgjengelig slektsforskning er som hobby.

Jeg kan vel kanskje fortsatt tillate meg å kalle meg en ungdom, og når jeg snakker med folk som er på min egen alder, synes de fleste at slektsforskning virker spennende.

De fleste ungdommer i dag har god kjennskap til bruk av data og vil nok raskt lære seg hvordan man kan søke etter slekt på nett.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg er så heldig at jeg har mange å velge mellom. I fjor sommer var jeg på et slektsstevne med etterkommere av morfars (Knut Dag Torgersen) foreldre og kom over et bilde av morfars mormor – min tippoldemor Anna Marie Holm. Hun døde da min oldemor Lilly Amalie (morfars mor) bare var 2 år gammel, og Anna Marie selv bare var 23 år gammel. I og med at hun døde så ung, trodde jeg ikke at jeg kom til å finne noe bilde av henne. Jeg hadde lenge hatt som mål å ha bilder av alle mine tippoldeforeldre og nå hadde jeg endelig det!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Da tror jeg at jeg ville tatt et besøk hjem til mine 3x tippoldeforeldre Johan Jensen Schiørbeck og Anna Jørgensdatter Brunbech ved folketellingen 1801. De bodde i Vestre Quarteer 302 i Kristiania i folketellingen 1801. Det ville vært veldig interessant å se hvordan de bodde og ikke minst fått litt mer informasjon om hvor de kom fra.

Hva er ditt beste tips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Ta deg tid til å legge inn all informasjon i et slektsprogram, det sparer deg i lengden mye tid og plass. Husk alltid å legge inn kildehenvisning på informasjonen! Denne feilen gjør nok de fleste innimellom i ivrige stunder, men det er en klassisk nybegynnerfeil å undervurdere viktigheten av dette. Det finnes flere slektsprogrammer som er gratis og nyttige for nybegynnere.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Hent fram bilder og del den informasjonen du selv har funnet.

For å starte med slektsforskning?
Begynn på et slektstre og før evt. rett inn i et slektsprogram. Før inn det du vet, og spør eldre familiemedlemmer om de vet noe mer. Ofte kommer man tilbake til oldeforeldre som ble født før 1910. Gå inn på digitalarkivet og søk i folketellingen for 1910. Der vil du finne fødselsdato- og sted. Deretter kan du se om du finner dåpen i kirkeboka, der vil foreldrenes navn stå.

Jeg vil selvfølgelig også trekke fram DIS-Norge, Slekt og Data (www.disnorge.no) sine nettsider. Registrer deg og bruk Slektsforum for å få hjelp av andre medlemmer til å søke etter slekt. DIS-Norge har også en stor database over graver, faktisk over 2.5 millioner gravminner. Dette er veldig nyttig for slektsforskere!

_________________________________________

Mer om intervjuer:

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norun Lillian Klettum

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

I disse maitider har jeg vært så heldig å få lov til å intervjue en ung slektsforsker som er russ og midt i russefeiringen. Svaret Olav Flottorp gav på spørsmålet Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? er tankevekkende og interessant i og med at Olav selv er såpass ung. Ellers så liker jeg at Olav skriver at Digitalmuseet.no er billedversjonen av  Digitalarkivet. Flere godbiter finner du i intervjuet nedenfor. Jeg har aldri møtt Olav, men vi kom i kontakt etter mitt blogginnlegg om «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor og oppfølgeren Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Olav e-mailet meg et bilde i fra sitt slektsforskersted hvor man bl.a kunne se russeluen hans. (Jeg vil legg ut det bilde i mitt neste blogginnlegg om andre slektsforskeres kontor), og jeg måtte jo da bare spørre om hva som fikk en ung gutt til å være interessert i slektsforskning. Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig opptatt av unge og familiehistorier. Så dette er et flott innblikk!

Olav Flottorp
Olav ble født i 1996. Han for tiden student og er ferdig med 3-årig videregående skole. Han går på studiespesialisering, eller allmenn som mange kaller det. Han er som de fleste andre i dette stadiet russ. Til høsten skal han til UiA i Kristiansand for å studere som lærer. Olav begynte med slektsforskning for cirka 4 år siden. Han bor på slektsgården Ytre Flottorp i Audnedal kommune. Denne gården har fulgt mannslinja i slekten siden begynnelsen av 1600-tallet.

Olav Flottorp

Olav Flottorp

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Olav: Mamma hadde laget en slektstavle hjemme på en korktavle. Der hadde hun festen papirlapper med navn jeg ikke kjente til. Mamma hadde brukt bygdeboka som jeg ikke visste eksisterte til å lage denne tavlen med forfedre og søsken helt tilbake den første odelsgutten på Ytre Flottorp, Thorgie Olson Flottorp. Jeg ble med en gang interessert og fant programmet MyHeritage på nettet og begynte med å legge inn denne tavla. Jeg ble etter hvert interessert i bygdeboka, og treet vokste og vokste, og interessen bare økte med antall personer jeg la inn.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg begynte å merke når jeg nærmet meg 5000 navn i treet at informasjonen var litt tynn. Jeg fant etter hvert ut min bestemors slekt var fra adelige slekter. Her kunne jeg lese meg opp på disse personene på flere steder på nettet som Wikipedia og andre sider. Det å fylle ut alle boksene i personens personalia i MyHeritage er alltid noe jeg prøver på.

For de personene som var fra fattigere bakgrunn var bygdeboka til stor hjelp. Her fikk jeg informasjon om de økonomiske omstendighetene og en sjelden gang, en historie eller et sagn. Kirkebøkene gav meg mye informasjon om tid, men kunne og være til stor hjelp når det gjaldt hva de døde av. Dette kunne gi et bedre bilde av situasjonen til menneskene og samfunnet. Det setter et litt annet perspektiv på alt når man prøver å sette seg inn i andres liv og prøve å tenke hva de tenkte ved slike hendelser.

Jeg har en bestemor igjen og både farmor og farfar lever. Bestefar døde før jeg begynte å interessere meg for slektsforskning. Disse har gitt meg mye informasjon om deres foreldre og besteforeldre sine liv. Farfar har kommet i den alderen der minnet ikke er særlig bra. Han blir 80 i år, så det å få ut informasjon blir viktigere og viktigere. Han har fortalt flere historier om oldefar som ville hule ut en stor stein for å lagre høy i den. Små bilder og avisinnlegg er og veldig gode kilder og viser til hva forfedre gjorde. Jeg har brukt mye bilder til å finne slekt. Her bruker jeg Digitaltmuseum.no. Her har bilder fra hjemkommunen og nabokommunene blitt lagt inn med navn. Det er egentlig en bildeversjon av Digitalarkivet 🙂

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min oldemor levde da jeg ble født, men hun døde da jeg var 5 år gammel i 2001, 87 år gammel. Vi besøkte henne kun en gang, og jeg var så liten at jeg ikke husker noe av det. Vi bodde i Audnedal i Vest-Agder, mens hun var født i Kongsvinger og ble gift til Hernes i Elverum der hun fortsatte å bo etter min oldefars død. Veldig stor avstand. Min bestefar husker jeg, men ikke særlig detaljrikt. Han døde i 2007, 74 år gammel. Han og bestemor, som er 17 år yngre, kom ofte opp på hytta som vi hadde bygd 500 meter unna der mamma var født på Auestad i Aust-Agder. De bodde der fremdeles, men flyttet til Evje i 2006 og min onkel tok over. Jeg husker og de veldig gode kompene han lagde 🙂 Han lagde mye mat og var veldig god til det. Husker han sitte i stolen sin med et ansiktsuttrykk som så litt trist ut. Mine besteforeldre på farsiden lever fortsatt, begge 80 år gamle, og de husker jeg selvsagt 🙂 Alltid gøy når farmor måtte rope: «ODD! Nå må du hjelpa meg med dette kameraet! Vi møter dem flere ganger i året til både jul og familieselskap 🙂

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Har ikke prøvd så mye annet enn MyHeritage, men er godt fornøyd med det. Det tungvinne er det at hver gang man åpner det opp på PC-en så åpner internettsiden seg, og når man skal lukke det så spør de om du vil publisere treet på siden din. Det med publisering og synkronisering er noe de fokuserer mye på. Smart-Matches dukker opp her og der. Det blir etter hvert så mange at det nytter ikke å gå gjennom alle. Noen har hjulpet meg veldig mye med å finne datoer og navn på slektninger. Facebook har og hjulpet mye. Jeg er medlem av Slektshjørnet på Facebook, og der kommer hjelpen løpende med en gang. Ukjente slektninger har kontaktet meg på Facebook. Jeg la inn et innlegg på siden der jeg spurte etter informasjon om min tipp oldemor. Tok ikke lang tid før en person tok kontakt og sa at min tipp oldemor var hans oldemor. Hører mye bra om mange slektsprogram, men alle sine positive og negative sider. Alt kommer nok ned til personlige foretrekninger og hva som kommer øverst på søkelisten på Google etter å ha søkt «genealogy program».

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg er jo selv ungdom og jeg kan si at det har gitt meg mye. Jeg vet nesten mer enn flere av mine familiemedlemmer og det gir mange gode samtaletemaer. Klassekamerater har undret seg over hvor jeg får informasjonen fra. De spør om jeg kan klare å finne deres forfedre. Det viser jo at det er engasjement blant ungdommen, men at de ikke vet hvordan de skal finne den informasjonen. Det jeg pleier å svare med er at de burde gå inn på Digitalarkivet og prøve seg frem litt selv.

Jeg får mye lokalkunnskap og føler en større tilknytning til hjemplassen. Det er alltid gøy når man kan noe om hjemme. Det å kunne fortelle familiemedlemmer hvor de kommer fra, og det å faktisk finne nye slaktinger syns jeg har vært gøy. Jeg fant ut jeg var i familie med flere klassekamerater, og da jeg fortalte dem synes de det var like interessant. Ungdommen har godt av litt fortid, og det er nok noe de setter pris på, i alle fall når det er mer personlig enn historiefaget på skolen. De må nok bare få en introduksjon av fremgangsmåten, så tar det nok ikke lang tid før de blir hekta 🙂

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har hatt mange aha – opplevelser, og noen har vært større enn andre. Min første aha – opplevelse var da jeg fant ut av min tipp oldemors forfedre. Jeg hadde hennes fødsel i kirkeboken, men kunne ikke finne faren noe sted. Fant han til slutt i min hjemkommune. Han hadde rett og slett flyttet til Mandal under folketellingen i 1865, men flyttet tilbake litt senere.

Mitt favoritt øyeblikk var nok når jeg fant ut av min bestemors slekt. Hun visste ikke lengre enn sine besteforeldre, og visste ingenting annet enn navnene. Hennes farmor var den personen jeg la ut innlegg på Facebook om. Med deres hjelp fant vi ut at hennes far var Johan Claudi Holst. Dette viste seg å være etterkommeren etter en stor adelslekt fra hele landet. Alt fra sogneprester og biskoper til Aspa-ætten og Irgens. Dette fikk utvidet treet mitt og gav bestemor en grunn til å være litt mer hoven enn de andre i familien 🙂

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville nok reist tilbake til midten av 1800-tallet til min tipp oldefar Ole Torgieson Flottorp. Han ble ikke gift før han ble 70 år gammel, og fikk ikke min oldefar før han var 72. Han var født i 1828. Jeg har alltid lurt på hvorfor han ventet så lenge. Han hadde flere søsken som han forsørget, men familier var som kjent alltid store på den tiden. Han giftet seg først i 1898 med Tobine Sørensdatter som var 36 år yngre enn han og var tjenestepike hos ham. Bare det å møte han og finne ut av hvilken person han var hadde vært en drøm i oppfyllelse. Har bare hørt indirekte fra min farmor som hadde hørt det av noen eldre at han var en koselig og grei fyr.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?

Jeg bruker et program på PC-en, og det er veldig praktisk. Jeg har en ekstern harddisk der jeg har laget mapper for kilder jeg finner på nettet. Fysiske kilder lagrer jeg i permer. Historier burde skrives ned. Jeg har ikke skrevet ned farfars historier, men jeg husker dem kun i stikkordsform, og klarer ikke å få skrevet dem godt nok ned.

  • Få familiemedlemmer til å dele historier?

Har du sertifikatet på et kjøretøy, så kan man rett og slett bare kjøre bort til et familiemedlem og notere ned det de vet. Man kan og ringe, men det blir ikke det samme som å møte dem. Avstander kan være store, så mobilsamtaler er en god måte å gjøre det på. Man kan og dele den informasjonen du har og heller gjøre det til en samtale enn en utspørring, blir en bedre opplevelse for begge. Har selv tenkt å ta en tur til farmor og farfar og få informasjon om sidegreiner og gjenlevende slektninger. Farmor vet visst nok om hver og en av etterkommerne av hennes mors 10 søsken.

  • For å starte med slektsforskning?

Det å starte med slektsforskning må først å fremst ha en motivasjon. Har man motivasjon og en lyst til å vite mer, eller gi andre informasjon, så kan man enten finne ut av alt selv, slik som jeg gjorde, eller spør andre som har erfaring med det. Jeg tror alle slektsforskere er villige til å dele sin kunnskap med andre, det er jo det slektsforskning dreier seg om. Skaff deg et program eller noter ned med papir og blyant. Kom deg inn i Digitalarkivets nettsted og begynn å grave i både folketellinger og kirkebøker etter forfedre. Få en god oversikt over dine egne forfedre før du begynner å gå ut til sidene. Søsken syns jeg er verst å finne, men er som regel de mest interessante. Begynn med å finne giftermålet til foreldrene, og bare bla deg gjennom kirkeboka til strevet blir gjengjeldt. Slektsforskning er et slit enkelt og greit, men slit blir som regel belønnet. Slektsforskning gir deg mulighet til å finne gamle forbindelser, og danne nye.

_________________________________________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Vil du lese flere intervjuer

Intervjuer av slektsforskere

 

Intervju med Alexander Glasø: Slektsblogger, Nord-Amerikaviter og slektsforsker med slektsbok på vei

Jeg har aldri møtt Alexander, men jeg er skikkelig fan av hans slektsblogg og måten han der fremstiller sin slekt og slektsforskning på. Den eneste kontakten vi har hatt før nå er diverse kommentarer på hverandres slektsblogger. Alexander er for så vidt en ung slektsforsker og et par av svarene nedenfor gav meg noen aha opplevelser. Spesielt at mens mange klager på hvor mye bedre det var så søke i «det gamle  digitalarkivet» synes Alexander at det var veldig bra da Digitialarkivet gikk over til å bruke det samme søkesystemet for alle digitale kilder. Flere synspunkter og inspirerende lesning i denne månedens intervju med en slektsforsker. Spennende å lese om en slik engasjert nybegynner. Kos deg!

Alexanders slektsblogg heter Familie og Slekt

Alexander Glasø
Alexander Glasø er født 1984 på Lørenskog og vokste opp på Haga og senere Strømmen i Akershus fram til 1993 da familien flyttet til Oslo, hvor han fortsatt bor. Han er utdannet Nord-Amerikaviter ved Universitetet i Oslo med fordypning i amerikansk politikk, historie, og populærkultur, og har i den forbindelse tidligere bodd i Washington D.C. Innen slektsforskningen er han nybegynner og startet med dette så nylig som i 2011. Siden da har han fokusert nesten eksklusivt på egen slektshistorie på morssiden, og jobber for tiden med en slektsbok som omhandler hans svenske tipp-tippoldeforeldre som kom til Norge på 1870-tallet, og de påfølgende generasjonene.

Alexander Glasø

Alexander Glasø

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Alexander: Jeg har alltid vært nysgjerrig på min egen slektshistorie fra jeg var veldig ung, og husker at jeg var litt misunnelig på en barndomskamerat som hadde et stort, profesjonelt slektstre på veggen i stuen. Men dette med slektsforskning var noe som virket veldig fjernt, komplisert, og forbeholdt eksperter som satt i biblioteker og arkiver. Jeg kjente jo mine besteforeldre og navn på noen oldeforeldre, men noe annet enn dette var bare vag informasjon, ofte sammenblandet på tvers av forskjellige anelinjer. Vi hadde et gammelt fotoalbum fra rundt 1900 med mange bilder på disse klassiske papplatene, men ingen i den nærmeste familien visste hvem noen av disse personene var. Dette hadde jeg et ønske om å «rydde opp i.» Det var først i 2011, etter at jeg kom over informasjon om en slektning gjennom et enkelt Google-søk, at jeg begynte å undersøke hva  fremgangsmåtene for slektsforskning var. Da fant jeg DIS-Norges hjemmesider og sjekket diverse nybegynnertips, og kom meg så videre til Digitalarkivets sider. Det at så mange ressurser og kilder lå tilgjengelig på nett var en stor overraskelse, og motiverte også videre framdrift.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Det finnes mye lokalhistorisk litteratur, og f.eks. bygdebøker som kan inneholde relevant informasjon om aner og annen utvidet slekt. Avisarkiver kan også være til god nytte i den forbindelse, spesielt hvis man har slekt som bodde litt utenfor de største byene. Jeg har hatt god nytte av Asker & Bærum Budstikka da flere generasjoner av min mors slekt bodde i Bærum fra 1900. Selv de minste notiser kan være gull verdt. Bilder av slektninger kan også hjelpe til å kartlegge familieforhold og samholdet i de eldre generasjonene, og man ser familien som en helhet.

Det kan være nyttig å skrive små eller store biografier om folk i familien hvor du legger fram nettopp datoer og navn som et slags rammeverk i et førsteutkast. Det gjør deg veldig oppmerksom på hva du mangler av informasjon om disse personene, og dermed kan du oppsøke informasjon som tetter hullene. Eksempelvis kan man lete opp informasjon om en anes arbeidssted (f.eks. en fabrikk,) og selv om du ikke finner noe spesifikt om denne personen kan det hende at man kommer over utdypende informasjon om arbeidsforhold ved fabrikken, produkter, viktige hendelser som kanskje berørte arbeidere, og så videre. Jeg har selv benyttet denne fremgangsmåten og funnet mye interessant. Videre har samtaler med slektninger vedrørende slik informasjon vært nyttig da de kanskje kommer på ting de ellers ville glemt å nevne. Nylig skrev jeg om svensk innvandring på 1800-tallet og norske statsborgerskapslover, og hvordan dette berørte min slekt. En slektning sendte meg så statsborgerskapsattesten til min tipp-tippoldefar fra 1894 som da ble lokalisert blant gammelt arvegods han hadde i kjelleren.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Jeg har noen vage minner om enkelte slektninger fra de tidligste årene av barndommen, slik som min oldemor på morssiden, Dagny Dahlboe Andersen, født 1905 i Nittedal og død 1986. Ved en anledning møtte jeg også min fars stefars far, Kristian Jacobsen, født 1900, i forbindelse med en biltur jeg var med på sammen med mine besteforeldre. Min mors foreldre husker jeg godt selv om de døde før jeg var fylt 8. Min farmor bor fortsatt i Asker, og fyller snart 91 år. Hun har veldig god hukommelse og har mye interessant å fortelle om sin barndom og familie, selv om jeg skulle ønske hun fortalte enda mer. Hennes virke som voksen var kunst, og det var alltid spennende å gå gjennom hennes malerværelse på oppdagelsesferd.

Men det er antageligvis farmors eldre søster, grandtante Astrid, som er eldste slektning jeg husker. Hun ble født i Kristiania i 1909, og hele familien flyttet til et hus på Nesbru i Asker på 1930-tallet etter at min farmor ble født. Da jeg vokste opp bodde fars familie i (den da utbygde) tomannsboligen på Nesbru: farmor og farfar (jeg kaller fars stefar for farfar) i den ene delen, og tante Astrid i den andre delen. Jeg har gode minner om hennes varme personlighet og beskjedne smil. Hun kalte meg bare junior og det var alltid en After Eight å få hvis jeg snek meg opp til henne da besteforeldrene mine passet meg. Hun gikk dessverre bort i 1997, 88 år gammel, etter å ha bodd noen år på Solgården sykehjem.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Med tanke på at jeg kun har drevet med dette i noen få år, så tror jeg kanskje at jeg mangler noe av perspektivet som veteraner og eksperter har når det gjelder utviklingen innen feltet og tilgangen på nye ressurser. Jeg har registrert at det har kommet mange applikasjoner og lignende til telefoner og nettbrett, men må innrømme at de ikke interesserer meg så veldig, fordi jeg foretrekker å sitte ved en PC når jeg jobber med dette. Men jeg var veldig fornøyd da Digitalarkivet for en tid tilbake gikk over til å bruke det samme søkesystemet for alle folketellingene (og diverse andre kilder) som den fra 1910. Det virker for meg mer brukervennlig, og også mer oversiktlig enn det gamle systemet, spesielt når alt er samlet under ett. Utviklingen av avisarkiver, samt stadig forbedring av Nasjonalbibliotekets digitale baser, er nyere ressurser jeg har hatt enorm nytte av, spesielt når det gjelder generasjoner av slekta som ligger nærmere nåtiden enn det folketellinger og kirkebøker kan fortelle noe om. Man finner kanskje nyttig lokalhistorie via Nasjonalbiblioteket ved å søke på gårdsnavn og lignende som – kombinert med gamle kart nylig frigitt fra Kartverket – lett gir god oversikt for sånne som meg som ikke er så gode på gammel norsk geografi.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Definitivt, mange er nok nysgjerrige på sitt opphav, men en viss interesse for historie er nok nødvendig for at man skal begynne med slektsforskning. Mye av informasjonen er bare noen taste- og musetrykk unna, og denne digitale generasjonen vil fort kunne klare å sette deg inn i hvordan de skal finne frem, så lenge de faktisk er klar over at denne informasjonen eksisterer. Det at det finnes slektsrelaterte fora på sosiale medier er nok et stort pluss, selv om jeg selv foretrekker andre, mer organiserte diskusjonskanaler. TV-programmer som «Hvem tror du at du er,» «Alt for Norge,» «Anno,» og til dels «Tore på sporet,» kan nok hjelpe til med å vekke interessen, men det forutsetter at folk i utgangspunktet liker slike programmer.

Videre tror jeg slektsforskning har mulighet til å skape en interesse blant yngre for norsk historie og utviklingen av landet vårt, for eksempel ved å se en linje av slektninger gå fra å leve i et samfunn av husmenn med koner, til dagens generasjon og det moderne samfunn vi har i dag. Det kan også hjelpe til med å sette ting i perspektiv med hensyn til sosial forhold, slik som kvinners rolle i samfunnet og deres rettigheter gjennom tidene, innvandringshistorikk og historisk diskriminasjon mot f.eks. folkegrupper og dissentere, engasjementet rundt unionsoppløsningen i 1905, og så videre. For meg selv, før jeg begynte med dette, var det andre verdenskrig og tiden etter som sto i fokus når jeg tenkte på norsk historie, men det er jo så mye mer enn bare det. Grunnlovsjubileet i 2014 fikk mye større mening for meg da jeg kunne tenke på hvordan dette hadde påvirket min egen slektninger som levde rundt 1814 og i den påfølgende tiden. Det var blitt noe mer personlig, og da fenger det meste bedre.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Et øyeblikk som var stort var da jeg endelig fikk klarhet i identiteten til min biologiske farfars far. Da jeg først gikk i gang med slektsforskningen var jeg ikke klar over at min biologiske farfar var blitt adoptert av sin stefar i ung alder, og dermed tok Glasø-navnet som 8-åring, så jeg hadde gjort en del arbeid med Glasø-slekten. Fra noen slektninger fikk jeg opplyst Alf Godager som hans virkelige far, men dette viste seg senere å ikke stemme. Dåpen, som etter hvert ble lokalisert med Statsarkivets hjelp, viste derimot at hans egentlig far var operasangeren Øyvind Godager, Alfs bror.

Men det største øyeblikket var antageligvis da jeg fant en eske etter oldemor Dagny Dahlboe Andersen som inneholdt hundrevis av bilder fra 1920- og 30-tallet, samt konfirmasjonshilsner fra 1919, karakterkort, brev, og hennes egne nedtegnelser om hennes liv. Hun beskriver blant annet hvordan det var å komme til Kristiania fra Nittedal som 17-åring i 1923 og arbeidslivet i en rekke kolonialer og tobakkssjapper over årenes løp. Hun skrev ned alt dette mellom 1979 og 1980, rett før hun pensjonerte seg i en alder av 75. Hun hadde til og med tatt vare på alle attester, så det var lett å lage en ordentlig kronologi ut av materialet. Jeg vil tippe at jeg er den første i familien som faktisk har lest gjennom alt dette, og det har vært utrolig nyttig innen min slektsforskning.

Jeg skulle ønske flere i slekten hadde etterlatt seg slike skattekister, og enhver anledning til å lære noe om slekten utover det mest primære i folketellinger og kirkebokoppføringer er fantastisk.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Det er så mye å velge mellom. Det kunne vært interessant å se min oldefar på farssiden, operasanger Øyvind Godager, stå på scenen og synge i 1920-tallets Kristiania. Men antageligvis ville jeg dratt tilbake til 1870-tallets Fredrikshald hvor mine tipp-tippoldeforeldre ble gjenforent for første gang siden ungdomstiden i Krokstad sogn i Bohuslän, Sverige, etter noen år på hvert sitt sted langs norskegrensen.

Siste del av intervjuet kommer i neste blogginnlegg. Det handler om Alexander Glasøs tips for For å starte med slektsforskning?, Være organisert og ta vare på opplysninger? og å Få familiemedlemmer til å dele historier? Det kan du lese her: Intervju av slektsblogger Alexander Glasø del 2.

_________________________________________________________________

Du kan lese flere intervjuer her: Intervju med slektsforskere

 

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Høytider er perfekte for å lære mer om familiehistorie

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Det flotte med julehøytiden er at den kombinerer tradisjoner med minner. Disse tradisjonene og minnene kan også (dessverre) forsvinne på 1-2 generasjoner hvis de ikke blir tatt vare på. I juletiden møtes ofte storfamiliene, med tanter, onkler, grandtanter, besteforeldre osv. Hvorfor ikke benytte sjansen til å lære mer om familien din. For eksempel ta opp hele middagssamtalen, slik de gjorde da min far og mor giftet seg i 1954 – de lot en båndopptaker gå under hele middagen, med knivskraping, latter, taler og det hele. Du kan også ta opp en forberedt samtale eller skriv opp etter en uformell samtale (ring gjerne senere og spør om ting du ikke husker helt).

Nedenfor er noen tips til hvordan du kan benytte høytiden sammen med storfamilien.

Finn anledninger
Når dere lager julekaker
Pynter juletreet sammen
Rundt middagsbordet
En matrett som «må» være med (Se hvilken dessert vi må ha på julaften).
Når dere vasker opp/rydder av
Under kaffe og kaker
Når dere går på julevisitt
På vei til julevisitten i bilen
Når nettene blir lange og kvelden har roet seg
Lag et juleselskap og inviter alle de eldre i din slekt – la de snakke sammen – still gjerne noe ledende, åpne spørsmål.

Still de riktige spørsmålene
Jeg merker at hver gang jeg og mor snakker om slekt eller gamle dager så husker mor mer og mer. Så bare det å starte en samtale om disse emnene gjør at man får mye mer informasjon enn man kanskje forventet. Slikt gleder en samler av familiehistorie.

Start en samtale om slekt eller gamle dager
Still åpne spørsmål som må besvares med mer enn bare -ja og -nei.
Begynne med lette spørsmål. For eksempel; Hva er ditt første juleminne, hvilke juletradisjoner hadde dere. Her en noen flere ideer til spørsmål: 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Involver barna
Det kan være lettere å åpne seg for et barn
Familiehistorie er utrolig viktig for et barns motstandsdyktighet (hvordan de takler tøffe ting i livet)
Barn føler at familiehistorie er viktig ved at de får et oppdrag
Kan være lettere å ta opp samtalen hvis et barn spør

 

Kilder:
Egen erfaring
FamilySearch

 

 

 

 

 

Intervju med Sigbjørn Elvebakken: Slektsforsker, styremedlem i DIS-Oslo/Akershus, kursholder og skribent

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg traff Sigbjørn for første gang i august i år da vi var på de Svenska Släktforskardagarna. Noen hadde tipset meg om at jeg kunne få et par ideer av Sigbjørn når det gjalt foredrag på vårt eget lokallag – DIS-Østfold. Vi ble sittende en god stund å prate om masse annet som gjaldt slektsforskning og jeg forsto raskt at dette ville være en interessant person å intervjue. Jeg lærer alltid noe nytt eller blir mer inspirert av å intervjue andre slektsforskere. Dette intervjuet er ingen unntak. Kos dere!

Sigbjørn Elvebakken
Sigbjørn Elvebakken er 51 år gammel og har røtter først og fremst til Målselv og Nordreisa i Troms, Øksnes i Nordland og Levanger i Nord-Trøndelag. Han er i dag sekretær i styret i DIS-Oslo/Akershus, men har også vært varamedlem i styret i DIS-Norge, Slekt og Data i to år. Medlemskapet i DIS-Norge, Slekt og Data har han hatt siden 1996. Sigbjørn holder kurs i slektsforsking både for nybegynnere og mere avanserte sammen med Carl Birger van der Hagen. Han har skrevet en artikkel om en jernbanerallerfamilie til Slekt og Data og flere andre innlegg og reportasjer de siste årene. Hver høst deltar han med entusiasme i Svenska Släktforskardagarna på DIS-Norge, Slekt og Datas stand.

Sigbjørn Elvebakken

Sigbjørn Elvebakken

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Sigbjørn: Historie har alltid vært en av mine store interesser. Min morfar i Målselv, Ivar Alapnes, hadde samlet mye materiale om sin familiehistorie tilbake til Melhus i Sør-Trøndelag og om den første bosettinga i Målselv, noe som jeg fikk overta når han gikk bort. Når jeg avtjente førstegangstjenesten på missiltorpedobåt i Nord-Norge i 1982-1983, hadde vi ofte landligge i ulike havner. Da tok jeg kontakt med søsken av mormor, Nelly Konstanse Reinholdtsen (død i 1948), som delte villig vekk sin historie. Disse minnene ville jeg ta vare på. Arbeidet ble liggende fram til mine barn ble født, men da ble jeg oppmuntret av barnas mor, til å ta det opp igjen og systematisere det jeg hadde.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Du må så fort som mulig snakke med de eldste i din egen slekt. Har du gamle bilder, få identifisert steder og personer, gjerne relatert til begivenheter, årstall og datoer. Hvis du vil konsentrere deg om enkeltpersoner og –hendelser, oppsøk gjerne arkivene. Mitt inntrykk er at de er svært villige til å hjelpe med å finne materiale som kan belyse historien. Lær å bruke Arkivportalen før du oppsøker arkivene, ta gjerne en telefon til arkivene og publikumstjenesten, de kan hjelpe deg å spisse søket. Pantebøker og rettsprotokoller er fantastiske kilder som er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Morfar, Ivar Alapnes, var født i Målselv 26. september 1896. Han var møbelsnekker, kunstmaler og interessert i lokalhistorie. Det kom mange artikler i Jul i Målselv fra hans hånd. Politisk var han venstremann og avholdsmenneske. Materialet han etterlot seg, har jeg hatt stor nytte av. Ivar ble 95 år gammel og var klar i hodet hele tida.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske ressurs?
Innimellom kan det være nyttig å finne ting raskt, uten PC eller nettbrett tilgjengelig. For meg som nordmann er nok appene til Digitalarkivet og Aftenpostens arkiv de mest nyttige, men stadig flere kildetilbydere hiver seg på trenden. Familysearch, Ancestry og Arkivdigital er selvsagte på min telefon.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Ungdom av i dag er informasjonsbrukere og storbrukere av elektroniske dupeditter. På skolen er mye av undervisningen basert på søk og informasjonsinnhenting på nett. Hvis vi kan dreie historiefaget over på deres egen familie og plassere den i generelle historien, vil faget bli mer personlig og gi gevinst i interesse for egen families fortid.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det er et øyeblikk der et funn ga konsekvens for to av mine søskenbarns egen familiehistorie og knyttet kontakt med nær slekt. Min farmor Aagot Følling fikk en pike født utenfor ekteskap i Alvdal i 1927. Det har ikke vært kjent hvem barnefaren var, hverken farmor eller tante Molla ville snakke om det. Begge er borte i dag. Da jeg fant dåpen til Molla i kirkeboka fra Alvdal, tok jeg kontakt med ett av Mollas barn. Reaksjonen jeg fikk da jeg fortalte barnefarens navn var totalt uventet, gråt av glede over en bekreftelse er en ganske sterk reaksjon. I dag har vi oppretta kontakt med barnefarens slekt, de var fullstendig uvitende om at han hadde et barn.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville ha vært i Oslo i 1907, når farmor Aagot Følling ble satt bort på barnehjem av sine foreldre. Da hadde jeg funnet hvilket barnehjem hun bodde i og spurt hennes foreldre hvorfor de satte henne bort.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Kildehenvisninger er svært viktige. De viser hvor du har hentet opplysningene fra. Det er også viktig å dokumentere hvor du ikke fant opplysninger, da slipper du å leite unødig i samme kilden. Sørg alltid for å ha ekstern backup av all data. Bruk et slektsforskingsprogram.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Med en moderne mobiltelefon har du alltid en mulighet til å ta opp en samtale. Forbered deg skriftlig med spørsmål du ønsker svar på, men la samtalen flyte fritt. Plutselig husker din slektning en detalj som kan ha stor verdi for å løse et problem.
  • For å starte med slektsforskning?
    Begynn med det nære, ta vare på gamle bilder, brev og dokument. Scann de inn som digitale kopier til bruk i slektsforskingsprogrammet. Snakk med de eldre i slekta. Gå gjerne på nybegynnerkurs i slektsforsking eller oppsøk distriktslag av DIS-Norge, Slekt og Data.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Kjøtt på beina i slektsforskningen din?

Her intervjuer jeg kona til mormors fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Her intervjuer jeg kona til mormors fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

En bra måte fylle ut slektsgranskingen din på, er å få noen gode sitater eller historier.  Som hjelp til å starte denne prosessen, er det en liste under med spørsmål du kan stille i intervju om familiehistorie. Still gjerne egne spørsmål også.

Det er kanskje smart å dele de opp, slik at en person ikke får alle spørsmålene på en gang. Det kan virke litt overveldende.

Helt nederst kan du laste ned spørsmålene i en Word fil uten mine kommentarer

50 Spørsmål du kan stille ved et intervju om familiehistorie

  1. Hva er ditt fulle navn? Hvorfor valgte dine foreldre dette navnet til deg? Hadde du et kallenavn?
  2. Når og hvor ble du født?
  3. Hvordan hadde det seg at familien din bodde der?
  4. Var det andre familiemedlemmer i samme området? Hvem?
  5. Hvordan var huset (leilighet, gård osv.) dere bodde i? Hvor mange rom? Bad? Hadde dere elektrisitet? Innendørs vann? Telefon?
  6. Er det noen spesielle ting som var i huset du vokste opp i, som du husker?
  7. Hva er ditt tidligste minne?
  8. Beskrive personligheten til dine familiemedlemmer?
  9. Hva slags barneleker/spill hadde dere da du vokste opp?
  10. Hva var favorittleken din og hvorfor?
  11. Hva var det morsomste du gjorde for å ha det moro (kino, stranden osv.)?
  12. Hadde du mange plikter/oppgaver som barn? Hva var de? Hva var det du likte minst?
  13. Fikk du ukepenger? Hvor mye? Sparte du pengene eller brukte du de med men gang?
  14. Hvordan var skolen for deg som barn? Hva var ditt beste og verste fag? Hvor gikk du på barneskole, ungdomsskole (evt videregående og universitet)?
    Vi dokumentert i sommer hvor min mann gikk på skole. Se her.
  15. Hva slags organiserte aktiviteter og sport var du med på?
  16. Husker du noen motetrender fra din ungdom? Populær hårfrisyre? Klær?
  17. Hvem var dine barndoms/ungdomshelter?
  18. Hva var din favorittsang og musikk?
  19. Hadde du noe kjæledyr? Hvis så hva slags og hva var navnet?
  20. Tilhørte du en religion da du vokste opp? Hvis – hvilken kirke gikk du i?
  21. Var du noen ganger nevnt i avisen?
  22. Hvem var vennene dine da du vokste opp?
  23. Hvilke verdensbegivenheter gjorde størst inntrykk på deg da du vokste opp? Hadde noen av dem personlig innvirkning på deg og din familie?
  24. Beskriv en typisk familiemiddag. Spiste dere alle sammen samlet middag? Hvem lagde maten? Hva var favorittmaten din?
  25. Hvordan ble høytider (fødselsdager, jul osv.) feiret i din familie? Hadde familien din spesielle tradisjoner?
  26. Hvordan er verden forandret I dag fra da du vokste opp?
  27. Hvem var den/de eldste slektningen(ene) du husker som barn? Hva husker du om dem?
    Du kan lese om de eldste slektningene flere slektsforskerer husker her.
  28. Hva vet du om etternavnet ditt?
    Her kan du lese om mitt etternavn
  29. Er det et navnetradisjon i din familie, som f.eks. å gi den førstefødte bestefar sitt navn?
  30. Hvilke historier ble du fortalt om dine foreldre? Besteforeldre? Andre mer distanserte slektning?
  31. Er det noen historier om berømte eller ikke så berømte folk i din familie?
    En historie min mormor fortale som har ledet til et gjennombrudd i slektsforskning kan du lese her.
  32. Er det noen oppskrifter som er blitt overført gjennom slektsledd?
  33. Er det noen fysiske trekk som går igjen i din familie?
  34. Er det spesielle slektsskatter, fotografier, bibler eller andre minnegjenstander som har blitt arvet i din familie?
    Her kan du se noen og lese om noen av min families slektsskatter.
  35. Hva er det fulle navnet på din partner/ektefelle, søsken, foreldre?
  36. Når og hvor møtte du din partner? Hva gjorde dere på stevnemøte?
    Her kan du lese om min og 3 generasjoner bakover sitt kjærlighetsmøte.
  37. Hvordan var ditt frieri (eller hvordan ble du fridd til)? Hvor og når hendte det? Hva følte du?
  38. Hvor og når ble du gift?
  39. Hvilket minne fra bryllupsdagen er det som skiller seg mest ut?
  40. Hvordan vil du beskrive din partner? Hva beundret (beundrer) du mest ved han/hun/dem?
  41. Hva mener du er nøkkelen til et suksessfylt ekteskap?
  42. Hvordan fant ut at du skulle bli foreldre for første gang?
  43. Hvorfor valgte du nettopp de navnene som barna dine har?
  44. Hva har vært ditt stolteste øyeblikk som forelder?
  45. Hva likte familien din å gjøre sammen?
  46. Hva var ditt yrke og hvordan valgte du det?
  47. Hvis du kunne velge et annet yrke, hva ville det ha vært? Hvorfor var ikke det ditt først valg?
  48. Av alle ting du lærte av dine foreldre, hva er det du verdsetter mest?
  49. Hvilke prestasjoner gjennom livet er du mest stolt av?
  50. Hva er den ene tingen du vil at folk skal huske deg mest for.

Last ned alle spørsmålene i et eget ark

Vil du ha spørsmålene skrevet ut på eget ark så trykk på «Download» linken nedenfor.

Download_knapp

Det kommer flere blogginnlegg om hvordan man kan intervjue en slektning.

Kilde: Jeg hadde disse spørsmålene fra et gamelt maskinsskrevet ark men det finnes også på engelsk i flere variasjoner her:

Family Search blogg

Deseret news

about.com 

 

 

Intervju med Willy Fredriksen: Slektsforsker, leder i DIS-Vestfold, redaktør av DIS-Vestfolds medlemsblad DIZ, foredragsholder

Første gang jeg var i kontakt med Willy, var digitalt. Han sendte meg en e-mail og spurte om han kunne får bruke intervjuet mitt av Anne Maie Sandhaug (som da var leder av DIS- Østfold). Jeg har siden da lest DIZ, som Willy er redaktør for, og har fått mye inspirasjon derifra. I april i år så møtte jeg Willy på DIS-Norge, Slekt og Datas Landsmøte i 2014. Han var faktisk min bordkavaler under middagen på kvelden. Det ble en hyggelig kveld med masse slektsforskerprat og litt annet prat. Willy er en en kunnskapsrik, utadvent, sosial og inspirerende person å være sammen med. Nedenfor er Willys svar på mitt intervju, og her er det noe å tenke over, noe å glede seg over, noe å bli inspirert av og noe å kose seg over. ENJOY!

Willy Fredriksen
Willy har arbeidet som ingeniør siden 1976, det skulle bli omlag 38 år det.
Han melde seg inn i DIS-Norge i 1997. Kom inn i styret i DIS-Vestfold som styremedlem 2003 til 2005. Satt som nestleder fra 2006 til 2009, da det var på tide med en liten pause. Pausen ble egentlig meget kort da han overtok som redaktør i medlemsbladet DIZ samme år. Den jobben har han fremdeles. Han gikk inn som nestleder igjen i 2011. I 2013 overtok han som leder i DIS-Vestfold.

Willy Fredriksen

Willy Fredriksen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Willy: Interessen for slektsforsking kom i tiden etter at min mor døde i 1997. Noen år før hadde hennes bror, i en alder av 83-84 år gitt ut to slekts hefter. Den første handlet hans mors familie og den andre som kom året etter handlet om familien på farens sin side. Da min mor gikk bort i 2007 ble jeg sittende å studere disse to heftene. De var jo skrevet av en mann i godt voksen alder uten noen som helst form for datamaskin eller internett. Kildene til onkel Hans hadde vært samtaler og brevskriving med fjerne slektninger, ut imponerende stykke arbeid. Han hadde også gjort et intervju med sin far Ole som jeg etter hvert fikk tilgang til av hans datter. Det var et par steder hvor det var litt vanskelig å følge slekts linjene i disse heftene. En kveld ble jeg sittende på jobben etter arbeidstid og begynte å tegne ned et slektstre ved hjelp av programmet Microstation. Da var det gjort, jeg var hekta på slekta. Jeg gikk på biblioteket for å sjekke noen opplysninger i de mikrofilmede kirkebøkene. Det tok ikke lang tid før jeg forstod at jeg måtte skaffe meg et dataprogram for å holde styr på opplysningene og ikke minst på kildene.
Ikke lenge etterpå oppdaget jeg at det skulle holdes en «Slektsforskerdag» på biblioteket i Tønsberg. Det hørtes spennende ut og det ble mitt første møte med DIS. Medlemskap i DIS-Norge ble et naturlig resultat av dagen. Jeg hadde også fått et tips om bruk av slekts program. Her bommet jeg nok litt, det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at programmet jeg hadde tatt i bruk hadde store mangler. Det ble derfor noen undersøkelser på hvilket program som ville gjøre jobben. Ved neste slektsforsker dag ble det holdt en demo av TMG, The Master Genealogist. Det ble programmet for meg. TMG har hatt en ledende stilling i slektsforsker kretser i 25 år. Ironisk nok kom det melding for et par uker siden om at videre utvikling av programmet legges ned og support utføres kun ut året. Ingenting varer evig, det lærer man jo raskt i slektsforsking. Nå blir det å se seg om etter et nytt program.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Ja, man oppdager meget raskt at slektsforskning ikke bare handler om datoer for født og døde, men i langt større grad om mennesker. Hvem var de, hvordan hadde de det og hvordan var de som mennesker.

Vi har sikkert alle våre forskjellige måter å angripe vår slekts forskning på. De fleste starter jo med dette i en fase av livet hvor de fleste av våre nære aner har godt bort. Da jeg begynte ble det min far som ble plaget med mine slektsforsknings spørsmål. For å stille spørsmål så må man først ha noe informasjon, derfor kommer det alltid nye spørsmål opp som følge av innhentet informasjon. Jeg oppdaget at da jeg stilte spørsmål til min far, så var det ofte at han ikke husket noe som kunne gi svar på mitt spørsmål. Men neste gang vi snakket sammen så kom svaret. Det måtte bare litt tid til for å få hentet fram gammel informasjon.
Det viktigste er som alle slektsforskere vet, snakk men de gamle så raskt som mulig, mens de fremdeles er her. Og ikke spør bare en gang, men gå tilbake litt senere og mye informasjon vil da ganske sikkert ha kommet opp til overflaten.
I tillegg til å snakke med mennesker så er det selvsagt det å grave i arkiver som både kan være tidkrevende og spennende. Kirkebøker og folketellinger er gjerne de første skriftlige kildene vi tar i bruk. Men andre kilder som skifter, rettsprotokoller, lensmanns protokoller, branntakster, grunnboka og mange flere gjør jo denne hobbyen vår så utrolig spennende.
Når vi så har funnet fram og bearbeidet endel informasjon, så er det på tide å besøke de stedene hvor forfedrene har bodd og levd. Det å kunne gå de samme, ofte gjengrodde stier som mine aner har gått, sitte på den steinen som tippoldefar satt på som guttunge og se de gamle hustuftene hvor mine aner levde og døde, det er noe av det fineste jeg har opplevd i min slektsforsking.

Det å snakke med de eldste i familien er viktig. De sitter på mye informasjon som det vil være vanskelig å få tak i på annen måte en ved en samtale. Ta gjerne et lydopptak av samtalene. Bilder er også en viktig del av slektsforskingen. Få navn på personene i bildet. Notere steder og årstall. Derfor er det stor fordel å komme i gang med slektsforskning i ung alder, da vi har mange av våre besteforeldre i live.
Skiftemateriell gir mye informasjon, spesielt om familieforhold. I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes utallige interessante opplysninger i kommunearkiver, bygdebøker, aviser osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?

Jeg vokste opp i andre etasje i huset til min mors foreldre. Ole og Oline som i 1914 flyttet fra Sjernarøy i Rogaland til Ilestad, i Andebu, Vestfold. Her ble de boende bare et år før de flyttet til Bugården på Nøtterøy. Oline var gråhåret og litt streng syntes jeg, men det var nok fordi jeg selv var en guttunge som var høyt og lavt og trengte noen korreksjoner av og til. Ole var tunghørt og hadde bart. Han hadde bodd 20 år i Amerika. Tenk om jeg hadde kunnet tatt et intervju med ham i dag, det hadde vært fint det. Ole ble 102 år gammel.

På min fars side hadde jeg også begge besteforeldrene. Anna og Arthur bodde i Tronheimsveien i Oslo. Dit hadde de flyttet rundt 1938, fra Kjølberg i Borge. Som liten hadde jeg tannregulering og tannlegen som ordnet med det holdt til i Oslo. Det ble alltid besøk hos bestemor og bestefar i Oslo når denne tannlegen skulle besøkes.  Om sommeren flyttet de ut fra Oslo og bodde i bryggerhuset på Kjølberg. Eldste sønnen Arne hadde tatt over huset. Jeg tilbrakte derfor mang en sommer på Kjølberg.
Det genealogiske landskap forandrer seg raskt.

Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg føler at vi står ved et veiskille når det gjelder databruk for slektsforsking. Vi lagrer mer og mer data “oppe i skyene” og det er bra. Vi har gått gjennom en fase med stasjonære datamaskiner, så bærbare. Noen av oss har brukt begge deler med påfølgende problemer rundt synkronisering av våre data. Nå sitter vi også med nettbrett. De kjente og dominerende slektsprogrammene følger ikke helt med på denne utviklingen. Typisk så har nå det beste programmet, TMG fått problemer og er besluttet lagt ned. De har benyttet en utdatert Microsoft database og hatt problemer med å tilpasse seg Microsofts siste operativsystemer, spesielt win8. De har heller ikke klart å levere en programvare som fungerte når man la sin database opp i skyene.
Ingen av disse leverandørene av programvare har sett at nettbrett har kommet for fullt og er i ferd med å erstatte pc-bruken. Det er nettbrettet vi tar med ut på tur. Jeg har til gode at se et godt slektsprogram fungere med Android som plattform. Jeg tenker at programvare leverandørene sover i timen. Det er mulig at de tror Ipads og Anroid pads vil forsvinne. Jeg tror de har kommet for å bli. Jeg venter bare på en smart fyr kommer med et rykende ferskt Android/Ipad slekts program som gir oss mulighet til å bruke nettbrett og smartphones hvor vi en er i verden.
Det jeg er noe engstelig for er de nettbaserte løsningene for å organisere sin slektsforskning. De systemene kan gi altfor mange lettvinte muligheter til å koble seg på andre personers slektsforskning, som kanskje ikke har samme kravet til kildehenvisninger som vi ønsker å ha i DIS-Norge. Velger man å bruke en nettbasert løsning, bør man allikevel ha sin slekts database lokalt og eksporter heller ut informasjon på nettet en gang i blant.
Man vet aldri når en eier av en nettbasert tjeneste legger ned, går konkurs eller blir kjøpt opp. Et godt eksempel var Fotoknutsen i Bergen son for en tid siden gikk konkurs. Her hadde tusenvis av nordmenn lagret sinebilder. Bare flaks gjorde at det kom inn en ny eier og at den nye eieren valgte å opprettholde denne lagrings tjenesten slik at man ikke mistet alle sine bilder.

Lagring av bilder og slektsinformasjon oppe i skyene er fint, men man bør alikevel ha en sikkerhetskopi i skuffen hjemme eller på jobben.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
DIS-Norge burde arbeide langt sterkere for å få slektsforsking inn i skolen. For eksempel som en del av historie undervisningen, eller som et av flere valgfag. Ungdom er nysgjerrige vesener og de har som oftest den fordelen at de har foreldre og besteforeldre tilgjengelig for utspørring.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Min oldefar Fredrik Johannesen er årsaken til at jeg har Fredriksen som etternavn. Da jeg begynnte å lete rundt i slekta fikk jeg vite at Fredrik “kom fra Sverige”.
Det kunne min far fortelle. Han husket også at Fredrik hadde giftet seg med Anette i Tune kirke i 1880. Men ingen kunne fortelle meg hvor i Sverige han kom fra. Kirkeboken for Tune ble sjekket og det stod det at Anette og Fredrik hadde giftet seg i 1880. Det stod også et stedsnavn i rubrikken fødested. Men jeg klarte ikke å tyde det. Det ble besøk på Riksarkivet for å se i den orginale kirkeboken. Selv med bedre trente øyne enn det jeg hadde, var det ingen som kunne tolke dette stedsnavnet. Muligens begynte navnet på en “H”. I kirkeboken stod det at Fredrik var født i 1850, arbeidet som matros og bodde på Glemmen. Tiden gikk, jeg gjorde noen forsøk på å lese meg igjennom endel kirkebøker på den svenske siden av grensen, men til ingen nytte.
En dag kom det en tanke flyende forbi. Fredrik bodde på Glemmen da han giftet seg med Anette i 1880. Kanskje han hadde bodd på Glemmen i 1875? Da var det jo folketelling og kanskje kunne jeg finne ham der?
Joda, i folketellingen er finner jeg en Fredrik Johannesen. Riktignok født i 1851. Men ett år fra eller til en man jo vandt med i slektsforskingen. Denne Fredrik var sønn i familien og født i «Renlanda, Sv». Husmor var Anne E. Thorsteinsdtr. fra “Sanne, Sv.”, husfader Mathis Petersen fra “Renlanda, Sv.”, og en sønn, August Mathisen fra “Renlands, Sv”.
Det stemte jo ikke helt at de to sønnene hadde forskjellige etternavn, men man giftet seg jo opp igjen ganske raskt dersom ektefellen falt ifra.
Så ble det søk i en kartbok for Sverige som jeg fandt på biblioteket. Ingen steder i registeret som het Renlanda. Men Sanne var det flere av. Det første stedet jeg fant fram på kartet lå i Bohuslen. helt inne på grensen til Ælfsborg.
Og der, rett innenfor grensen til Ælfsborg ser jeg navnet Rännelanda. Her var jeg kanskje på sporet av noe. Så plutselig ser jeg et annet navn som lå 3-4 kilometer bortenfor Rännelanda. Stedet var Høgseter. Ja, det var navnet jeg ikke hadde klart å tyde i kirkeboken. Selv uten å ha kirkeboken tilgjengelig var jeg helt sikker på at Høgseter var stedsnavnet jeg ikke hadde klart å lese i kirkeboken.

Gåten var løst. Videre søk i de svenske husforhørslengdene kunne fortelle at Fredrik var født på et lite sted som het Brobacken under gården Lycke i Rännelanda sokn. Johannes, far til Fredrik døde to år etter at han var født og moren giftet seg opp igjen med Mathis Petersen. Fredrik hadde reist til Norge i 1868 og resten av familien hadde kommet etter et par år senere.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville fulgt min bestefar Ole sine spor i Amerika. Jeg vet at han arbeidet som gårdsgutt i Lee County, Illinois fra han reiste over i 1888 til han reiste hjem for å hilse på sine foreldre i 1900. Da han senere på året reiste tilbake gikk ferden til staten Washington. Jeg vet at han arbeidet som snekker i San Franciso etter jorskjelvet, men hvor han ellers var til han reiste hjem i 1911 er ukjent. Det ville vært min slektsreise.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Meld deg inn i DIS-Norge. Lær av andre og la andre ta del i din kunnskap. bruk datamaskinen til å ta vare på og organisere alle dine opplysninger. Husk kildekritikk. En kilde er ingen kilde. Ikke stol på kun en kilde, få den verifisert av andre kilder også.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Fortell om den slekstforsking du allerede har gjort. Fortell at det du samler inn vil være tilgjengelig for hele slekten og at du håper på at nettopp de du nå snakker med vil være med på å gjøre historien så komplett som mulig. Husk også på at det kan være historier som noen i slekten ikke ønsker skal komme ut til offentligheten. Det må respkteres men det er alikevel viktig å ta vare på disse historiene for fremtiden.
  • For å starte med slektsforskning?
    Besøk de slektningene du har som fremdeles lever. Snakk med dem og noter eller ta lydoptak av samtalen. (naturligvis etter avtale med den du snakker med). Når du har bearbeidet disse opplysningene, så gå tilbake fordi da har du fått informasjon til å stille nye spørsmål, og vedkommende har funnet fram flere svar de de tidligere spørsmålene du har stillt.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Intervju med Liv Ofsdal: Slektsforsker, redaktør, kursadministrator og DIS- Norge ansatt

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Mitt første møte med Liv var virituelt. Det vil si at jeg fant bloggen til Liv på nettet og begynte å gi kommentarer til alle de flotte blogginnleggene hun skrev. Senere ble vi «venner» på FaceBook og begynte der og utveksle litt mer informasjon om mye og mangt i forbindelse med slektsforskning. Vi møttes for første gang på landsmøte i DIS-Norge, Slekt og Data siste helg i april i år. Liv har mye kunnskap når det gjelder slektsforskning og hun skriver også veldig godt. Intervjuet nedenfor innholder en del godbiter som er til inspirasjon og interesse for oss slektsforskere.

Liv Ofsdal
Liv er født 1954 i Oslo, har drevet med slektsforsking siden 2002. Hun bor nå i Holmestrand, noe hun har gjort i drøyt 30 år, men føler nok en spesiell tilknytning til sin fødeby Oslo, som hun flyttet fra med familien 14 år gammel. Derfra ble det noen år i Asker før hun flyttet til Holmestrand. Har tidligere jobbet mange år i barnehage og på SFO, før hun startet å jobbe deltid på bibliotek og deretter i DIS-Norge hvor hun fortsatt er ansatt. Hun jobber også for DIS-Oslo/Akershus som redaktør av medlemsbladet DISputten og er kursadminstrator der. Ellers gjør hun frivillig arbeid for både DIS-O/A og DIS-Vestfold. Hos sistnevnte er hun fadder for slektsprogrammet Legacy og har brukermøter for programmet på Holmestrand bibliotek.

liv i tromsø

Liv Ofsdal

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Liv: Det som fikk meg i gang med slektsforsking var egentlig en tilfeldighet. Min mor lurte på om det gikk an å finne ut hvordan det gikk med hennes biologiske besteforeldre som emigrerte til USA, i hvert fall var det dette hun ble fortalt av sin mor som vokste opp som pleiebarn på Gjerdrum i Akershus. Jeg hadde da enda ikke startet med denne spennende hobbyen, men via et bibliotekkurs på HIO (Høyskolen i Oslo) fikk jeg vite at det fantes nyhetsgrupper på nettet hvor man kunne legge ut etterlysninger. Det gjorde jeg, og fikk raskt svar fra oldebarnet til min mormors bror – og siden da har jeg vært ”bitt av basillen”! Dette oldebarnet var ingen ringere enn Laila N. Christiansen, som ikke er helt ukjent i slektsforskermiljøet. Så da var i grunnen jeg fortapt for denne spennende slektsforskerverdenen. 

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Finner man en god bygdebok som har med litt mer enn navn og datoer kan man virkelig finne mye snadder. Mitt beste eksempel på det er Elverums bygdebøker hvor jeg fant min 8xtippoldemor som det sto et lengre avsnitt om. Stor var min overraskelse da det sto at hun ble brent på bål for hekseri i 1625 sammen med sin sønn og søster! Jeg siterer fra boken: Hekseprosessene i 1625

Fra 1625 finnes det et uhyrlig rettsdokument fra Elverum: Saken mot Ingeborg Økset der hun til slutt ble dømt til å brennes på bålet for trolldom og hekseri. Men i samme sak får vi også høre at hennes sønn og søster hadde lidd samme forferdelige skjebne før henne.

Retten kom så sammen igjen 19. mai 1625. Ingen av de tolv oppnevnte kvinnene Sigrid Strand, Gjertrud Strand, Anne Grundset, Åse Gårder, Anne Skulstad, Anne

Opsal, Gro Lillehov, Oulo Løken, Tora Østerhaug og Bodil Skjefstad – var villige til å avlegge eden sammen med Ingeborg. Tvertimot framhevet de at de alltid hadde hørt at hun var beryktet for trolldom, og at dette var vel kjent i menigheten i Elverum. Selv om Ingeborg nektet all skyld var ikke fogdens fullmektig sen om å føre dommen til protokolls: Den tiltalte skulle brennes på bålet.

Rettsaken med de 8 viktigste “bevisene” står også gjengitt I bygdeboken, bind 3 side 41-44. Jeg har skrevet på bloggen min om dette her: http://livofs.blogspot.no/2009/04/hekser-og-trolldomskunster.html

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Begge mine besteforelderpar skilte seg da jeg var liten, så jeg kan ikke huske mine bestefedre, kun bestemødrene. Men det som ga et sterkt inntrykk var når min farmors søster som vi kalte for ”tante” kom på besøk helt fra Amerika! Første gang jeg kan minnes dette var som liten jentunge, da tante Solveig skulle komme på besøk til Oslo den lange veien. Det jeg husker best fra den gangen var at hun hadde med seg amerikansk tyggegummi i alle slags farger – og den smakte himmelsk! Jeg har blogget om tante Solveig flere ganger, dette innlegget skrev jeg i 2008, et par år før hun døde 100 år gammel: http://livofs.blogspot.no/2008/06/tante-sol.html

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
På den datatekniske siden skjer det jo en rivende utvikling hele tiden – man rekker knapt å henge med! Da jeg fikk min første bærbare maskin var nok et sånt øyeblikk, da kunne jeg ta med slekta på arkivene uten å måtte ta massevis av utskrifter først. En annen ting var da jeg fant en mobilapp som ga med muligheten til å laste opp en gedcom-fil til min smart-telefon – tenk hele slektsbasen i lomma! Dette fikk jeg stor nytte av da jeg var innom statsarkivet på Hamar og ikke hadde med noen slektsopplysninger, annet enn det på mobilen min. Jeg skulle bare slå opp i en bygdebok, men uten denne muligheten ville jeg ikke funnet riktig bygdebok.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Det tror jeg absolutt det kan. Med denne tekniske muligheten til å finne slekt via internett har muligheten åpnet seg for flere og flere aldersgrupper. Vi ser at det er en voksende interesse blant stadig yngre folk til å søke opp egen slekt. De unge som jeg har vist mulighetene til både med kirkebøker og folketellinger har blitt mektig imponert.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det må nesten blir starten det. Da Laila og jeg hadde verifisert slektskapet så sendte hun meg mail på mail med opplysninger og bilder om min egen mormors søsken og deres foreldre. Dette visste jeg ikke noe om, så jeg bare printet det ut og gikk i stua med det og var helt himmelfallen faktisk. Det var starten på et godt vennskap og jeg fikk en ny og stor familie med på kjøpet. Dette har det og blitt blogginnlegg av: http://livofs.blogspot.no/2007/12/hvorfor-slektsforsking-tilfeldigheter.html

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Det kunne nok vært flere steder det… Men jeg tror nok jeg kunne tenkt meg en tur til Elverum og den lille plassen Pytmoen hvor min farfar vokste opp sammen med 10 søsken. Det måtte da blitt en tur på slutten av 1800-tallet, når huset enda sto og det var bebodd. Jeg har faktisk vært der, men da var det bare skog der – huset ble jevnet med jorden på begynnelsen av 1900-tallet. Nok et blogginnlegg: http://livofs.blogspot.no/2007/11/en-tur-til-slekta.html

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Skaff deg et slektsprogram!! Og ikke minst – få registrert alle kilder, det vil si der du har funnet opplysningen. Uten dette er det håpløst å vite hvor informasjonen kommer fra – viktig viktig! Jeg har ofte gått tilbake på kilder og sett andre ting som jeg ikke la merke til første gangen jeg fant opplysningen.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Gå på besøk og ta frem bilder, da kommer ofte minnene! Spør om folk har gamle bilder selv, de fleste har noen i skuffer og skap.
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakk med eldre generasjoner før de blir borte, hvis man er så heldig å ha det. Jeg var nok litt sent ute, mine foreldre ble syke og døde kort tid etter at interessen for slekt ble skapt hos meg. Deretter starter man med søk i folketellinger og leting i kirkebøker, og da er nok frøet allerede sådd. Man blir hekta på slekta!

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere