Archives

Hvorfor het de så mye fint og rart før? Gamle jentenavn funnet ved slektsforskning

Navnet skjemmer ingen, sies det, men når man sitter å forsker på slekter, så kan man begynne å lure. Noen navn er usigelige vakre, mens andre er litt uforståelig i vår tid.

Navneforsker Ivar Utne sier at; navn går ofte i 100-års sykluser eller der omkring. Derfor vil navn som var (mye) i bruk på begynnelsen av 1900-tallet passe godt nå.

Bestefar Nordahl Aubert Rødsand (Han hadde tre etternavn til navn han) var en av 17 søsken som ble født for rundt 100 år siden. Kanskje noen av de navnene er på vei inn? Navnene deres var Leif, Johan, Hjørdis, Kåre, Arnolda, Jonas, Kristine Amanda, Borghild Margrete, Valborg, Ekrolf, Ruth, Harriet Josefa Kaspara, Arnold, Karl, Emil. Bildet er i fra oldemor Kasparas 80-årsdag.

Nedenfor har jeg samlet noen gamle pikenavn som ikke er i så mye bruk i dag. Det vakreste av dem alle synes jeg er Sisselle og Thyri. Men navn er jo smak og behag. Hvilke gamle uvanlige navn synes dere er vakre?

Det navnet som stresser meg mest er Sekunda 🙂

Jeg blir litt passivt-aggresiv av navnet Aldri 🙂

Og jeg ville ikke ha kalt barnet mitt Gjær eller Blondine.

Jeg forstår at navn hadde nok en annen klang og betydning for mennesker før enn noen av navnene under klinger i våre ører, men tenk om Blondine fikk mørkt hår som voksen (He, he). Kunne vært fint å hente det når du ble gammel og grå i håret, slik at alle visste du var blond som ung.

Gamle jentenavn

Ablund, Ahlet, Aldri, Alette, Alvilde, Ambiør/Ambor, Anngerd, Annvår, Arnlaug, Arris, Asora, Audhild

Ba, Babriana, Barona, Bergly, Berthea, Billa, Bjarta, Blancheflor, Blondine, Bojine, Bol, Brunetta, Boggey,

Dallene, Dania, Diis, Dordi

Ebrikka/e, Edita, Edme, Einy, Elida, Elinda, Ellina, Elevine, Elselill, Elvine, Emerentia, Ermegaard, Eudemia, Eveline

Flora, Florry

Gaula, Gjær, Gliceron, Godine, Golla, Grevenpop, Grine, Grissilde, Gubiør,  Gundmanda, Gunelie, Gurina, Gønner

Hadda, Halkatla, Halperen, Helmine, Helgunda, Herdis, Hermine, Herolda, Hertovikka, Hildora, Hæge

Indiana, Ingerline, Ingelill, Ingine, Ingløw, Irun

Jentine, Jesenia, Jinda, Jodda, Jossi, Judea

Karethe, Karijanne, Kassiania, Kemma, Kjerstine, Kjodvår, Knuthild

Lagerta, Larine, Laudith, Laurine, Lava, Leny, Lesbeth, Leviken, Lillunn, Linette, Lisken, Livny, Livø, Judita, Lyssy, Løssi

Magga, Magdeli, Mailill, Mainy, Maivår, Marlaug, Melborg, Miliane, Mjella, Mossa, Myrthild, Målfrid

Nanina, Nelborg, Neleta, Nelfrid, Nelly, Nenne, Nelia, Nilla, Norid, Norild, Norny

Oliv, Ououg, Ovidia/e

Palma, Paluda, Penetta, Peolofie

Ragla, Randine, Rangdi, Ranny, Redna, Rehilda, Renhild, Rosine, Rutine

Samelena, Sarke, Sedsel, Sekunda, Selja, Serianna/e, Serina/e, Seselle, Sidonia, Sigdis, Sigga, Sigtona/Sihtona, Sine, Siss, Sissi, Sisselle, Snefryd, Solbritt, Solfryd, Solgull, Sollin, Solo, Svanhvit, Sylvei

Tabitha, Tekkla, Thala, Theresia, Thyra, Thyri, Tjodvor, Trygdis, Tøren

Ulette

Varna, Velinda, Veline, Venevil, Vengel, Vessa, Vigda, Vindius, Voldine

Øllegård, Øtelje, Øyan

Ådel

Guttenavn  – jentifisert

En annen sjanger av jentenavn, er de som har sin opprinnelse i guttenavn. De finner vi mange av når vi driver med slektsforskning, og noen av de er ikke så uvanlige. Nedenfor har jeg lagt til de jeg kommer på, men det er sikkert mange flere her også.

Adamine, Adolfine, Alberta, Arnbjørg, Arnolda, Augustine, Axeline

Berendina, Bjørnlaug

Chalvor

Edvardine, Erikke

Frederikke

Jensenette, Jensine, Josefa

Gjertine, Gustava

Haftordine, Halvordine, Henriche

Ingelev, Ingvaldine, Ingvarda

Jacobea, Jacobine, Janfrid, Janhild, Jarla, Joakime, Jørgi, Jørgine

Konradine

Larsine, Ludevika

Martine, Mikkoline, Monsine

Nicolea, Nilsine

Olava, Oleane, Olefine/Olufine, Oleif, Olette, Olevine, Olgine, Olgunn, Olly, Ottoline,  Ovedie

Paulfrid, Pauline, Pauluda, Pedrikke, Perda, Perhild, Perline, Peroline, Peternella, Petrea, Petrikke, Petrine

Ragnvarda, Rasmine, Reinhardine, Roberta

Staalene, Syverine, Søvrina,

Theodine, Theolinde, Thomasine, Thora, Tordine,Torine,

Hvis dere har noen uvanlige, gamle jentenavn dere har funnet når dere har drevet med slektsforskning, eller dere vet om flere jentifiserte guttenavn, så skriv de gjerne i kommentarfeltet under denne bloggen. Slik kan jeg samle de – fordi det er jo så artig med slike navn.


Kilder:

Egen forskning

Innspill fra lesere

SSB – Uvanlige fornavn i folketellingen 1801 

SSB – Uvanlige fornavn i folketellingen 1900

Bergens Tidende – Velg et oldemorsnavn til babyen

Liste over kvinnenavn med norsk opprinnelse

Mer om uvanlige navn:

Språkteigen 17.04.2011 «Oldus, Analius og Stinken Dass»


Flere blogginnlegg

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

Apalseth-gården 2004

Graven i Roma: (1) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Lønninger og arbeid på 1800-1900 tallet

Hvordan var lønningene før i tiden? Hvor mye tjente min oldefar som var metallarbeider i 1900, og min tippoldemor som var tjenestejente før hun giftet seg? For å bedre kunne skrive min familiehistorie  – får litt kjøtt på beina – som man sier, så er det slike ting jeg gjerne vil vite mer om.

Før i tiden ble arbeidslønnen regulert av seg selv i forhold til hvordan markedet var, uten at samfunnet grep inn. Fra slutten av 1800-tallet kom streik og fagforeninger inn i bildet, og etter hvert fikk vi et lovverk som skulle beskytte arbeiderne også. Men hva hadde dette å si for hverdagen til våre forfedre?

Nedenfor har jeg samlet noen lenker som kan si litt om lønn og arbeidsforhold, kanskje mest om lønninger. Dette er jo ikke en fullstendig liste men håper det kan være til litt hjelp.

Sjøfolk:

Månedshyrer for sjøfolk 1890 – 1920

Min bestefar Nordahl til venstre

Min bestefar Nordahl til venstre

Tjnestefolk:

Årslønn for tjenestefolk 1850-1920

Månedslønn for hushjelp med kost og losji, etter alder 1914-1948

Tjenerlønna i gamle Steigen

Teneste og tenarlønner

Lønninger for hushjelp 1914-1948: Et halvt århundres ferd mot lov 

Fra h. min bestemor Erna, fra v. minoldemor Anna Sophia

Fra h. min bestemor Erna, fra v. min oldemor Anna Sophia

Forskjellige andre yrker:

Daglønn, etter yrke. Bygder og byer. 1875-1920

Timelønn for fagarbeidere i verkstedindustrien.1. 1910-1975

Arbeidslønn ved Kristiania brann- og ingeniørvesen. Daglønn. 1855-1912

Arbeidslønn ved offentlige jernbane- og veianlegg. Daglønn. 1855-1915

En skomakers arbeidslønn rundt 1900

Da årslønna var 41 og 60 øre – som postombærer 1894

Daglønna for ein øvd fløytar

Fløternes tøffe arbeidsforhold 1904-1905

Lærere:  Kort skolehistorie i Norge fram til ca 1900

Grytten, O.H (2005): Historisk lønnsstatistikk 1726-2003 

Min grandtante Ebba jobbet på hermetikkfabrikk i 1916

Min grandtante Ebba jobbet på hermetikkfabrikk i 1916

Barnearbeid:

Norge benyttet barn i industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA, det slo J. N. Mohn fast i sine studier av barnearbeid. Bruken av barn var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene.

Barn med liten tid til hvile og lek 1912-1913

9 500 barn arbeidet i industrien 1908-1909

Om barnearbeid i Norge på 1900 tallet

____________________________________________________________

Flere tips

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

 

 

Konsekvensen av «falskt Haar og falske Bryster» på 1700-tallet

Rosevann

Rosevann

En liten bit kvinnehistorie fra 1700-tallet

Jeg leste en artikkel på Historier.no for en stund siden og bet meg merke i en forordning fra 1718 som gjaldt kvinner i bl.a Norge. Den var både festlig, informativ og trist på en gang. Jeg måtte bare ha den med på denne bloggen. Den lyder slik:

«Om nogen Quinde paavirker, frister eller locker til Ægteskab nogen af hans Majestæts Undersaater ved Hiælp af Violer, Rosenparfume, Sminke og Toilætvand, falske Tænder, falskt Haar, falske Bryster, Spansk Uld, Corsætter, høihælede Skoer eller vatterede Hofter, da haver hun forspildt sit Gods, og bliver at straffe efter den Lov, der galder for Hexeri.»

Illustrasjonsfoto: Fransk 1700-mote

Illustrasjonsfoto: Fransk 1700-mote

Det som jeg synes er utrolig festlig med det som står over, er at vi er bare kommet lengere i den forstand at vi blir ikke dømt etter «Hexeri-loven». Alt annet er ganske likt våre dager. Mange av de tingene som vi bruker i vår tid går igjen: Parfyme, sminke, høyhælte sko, falske bryst, falsk hår. Materialet er jo (heldigvis) ikke det samme, og det var sikkert ikke så mange som brukte slike tings i Norge. Allikevel var det kjent at kvinner brukte slike ting.

Å vattere hoftene er ikke helt inn i våre dager, da smale hofter som oftest er idealet. (Selv om jeg føler noen ganger at jeg vatterer hoftene da jeg tar på meg bunaden).

En annen trist side av saken er at konsekvensen ved at kvinner brukte noe av «forskjønnelsesteknikkene» over , var at de ble dømt for hekseri.

Nedenfor kan du lese mer om temaet.

Moss historielag: Kloke koner og hekseri i Østfold skrevet av min gode venninne Heidi Eljarbø Morell Andersen

På www.historier.no kan vi lese mer: Hekseprosesser i Østfold