Tag Archive | ung

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

I disse maitider har jeg vært så heldig å få lov til å intervjue en ung slektsforsker som er russ og midt i russefeiringen. Svaret Olav Flottorp gav på spørsmålet Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? er tankevekkende og interessant i og med at Olav selv er såpass ung. Ellers så liker jeg at Olav skriver at Digitalmuseet.no er billedversjonen av  Digitalarkivet. Flere godbiter finner du i intervjuet nedenfor. Jeg har aldri møtt Olav, men vi kom i kontakt etter mitt blogginnlegg om «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor og oppfølgeren Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Olav e-mailet meg et bilde i fra sitt slektsforskersted hvor man bl.a kunne se russeluen hans. (Jeg vil legg ut det bilde i mitt neste blogginnlegg om andre slektsforskeres kontor), og jeg måtte jo da bare spørre om hva som fikk en ung gutt til å være interessert i slektsforskning. Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig opptatt av unge og familiehistorier. Så dette er et flott innblikk!

Olav Flottorp
Olav ble født i 1996. Han for tiden student og er ferdig med 3-årig videregående skole. Han går på studiespesialisering, eller allmenn som mange kaller det. Han er som de fleste andre i dette stadiet russ. Til høsten skal han til UiA i Kristiansand for å studere som lærer. Olav begynte med slektsforskning for cirka 4 år siden. Han bor på slektsgården Ytre Flottorp i Audnedal kommune. Denne gården har fulgt mannslinja i slekten siden begynnelsen av 1600-tallet.

Olav Flottorp

Olav Flottorp

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Olav: Mamma hadde laget en slektstavle hjemme på en korktavle. Der hadde hun festen papirlapper med navn jeg ikke kjente til. Mamma hadde brukt bygdeboka som jeg ikke visste eksisterte til å lage denne tavlen med forfedre og søsken helt tilbake den første odelsgutten på Ytre Flottorp, Thorgie Olson Flottorp. Jeg ble med en gang interessert og fant programmet MyHeritage på nettet og begynte med å legge inn denne tavla. Jeg ble etter hvert interessert i bygdeboka, og treet vokste og vokste, og interessen bare økte med antall personer jeg la inn.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg begynte å merke når jeg nærmet meg 5000 navn i treet at informasjonen var litt tynn. Jeg fant etter hvert ut min bestemors slekt var fra adelige slekter. Her kunne jeg lese meg opp på disse personene på flere steder på nettet som Wikipedia og andre sider. Det å fylle ut alle boksene i personens personalia i MyHeritage er alltid noe jeg prøver på.

For de personene som var fra fattigere bakgrunn var bygdeboka til stor hjelp. Her fikk jeg informasjon om de økonomiske omstendighetene og en sjelden gang, en historie eller et sagn. Kirkebøkene gav meg mye informasjon om tid, men kunne og være til stor hjelp når det gjaldt hva de døde av. Dette kunne gi et bedre bilde av situasjonen til menneskene og samfunnet. Det setter et litt annet perspektiv på alt når man prøver å sette seg inn i andres liv og prøve å tenke hva de tenkte ved slike hendelser.

Jeg har en bestemor igjen og både farmor og farfar lever. Bestefar døde før jeg begynte å interessere meg for slektsforskning. Disse har gitt meg mye informasjon om deres foreldre og besteforeldre sine liv. Farfar har kommet i den alderen der minnet ikke er særlig bra. Han blir 80 i år, så det å få ut informasjon blir viktigere og viktigere. Han har fortalt flere historier om oldefar som ville hule ut en stor stein for å lagre høy i den. Små bilder og avisinnlegg er og veldig gode kilder og viser til hva forfedre gjorde. Jeg har brukt mye bilder til å finne slekt. Her bruker jeg Digitaltmuseum.no. Her har bilder fra hjemkommunen og nabokommunene blitt lagt inn med navn. Det er egentlig en bildeversjon av Digitalarkivet 🙂

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min oldemor levde da jeg ble født, men hun døde da jeg var 5 år gammel i 2001, 87 år gammel. Vi besøkte henne kun en gang, og jeg var så liten at jeg ikke husker noe av det. Vi bodde i Audnedal i Vest-Agder, mens hun var født i Kongsvinger og ble gift til Hernes i Elverum der hun fortsatte å bo etter min oldefars død. Veldig stor avstand. Min bestefar husker jeg, men ikke særlig detaljrikt. Han døde i 2007, 74 år gammel. Han og bestemor, som er 17 år yngre, kom ofte opp på hytta som vi hadde bygd 500 meter unna der mamma var født på Auestad i Aust-Agder. De bodde der fremdeles, men flyttet til Evje i 2006 og min onkel tok over. Jeg husker og de veldig gode kompene han lagde 🙂 Han lagde mye mat og var veldig god til det. Husker han sitte i stolen sin med et ansiktsuttrykk som så litt trist ut. Mine besteforeldre på farsiden lever fortsatt, begge 80 år gamle, og de husker jeg selvsagt 🙂 Alltid gøy når farmor måtte rope: «ODD! Nå må du hjelpa meg med dette kameraet! Vi møter dem flere ganger i året til både jul og familieselskap 🙂

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Har ikke prøvd så mye annet enn MyHeritage, men er godt fornøyd med det. Det tungvinne er det at hver gang man åpner det opp på PC-en så åpner internettsiden seg, og når man skal lukke det så spør de om du vil publisere treet på siden din. Det med publisering og synkronisering er noe de fokuserer mye på. Smart-Matches dukker opp her og der. Det blir etter hvert så mange at det nytter ikke å gå gjennom alle. Noen har hjulpet meg veldig mye med å finne datoer og navn på slektninger. Facebook har og hjulpet mye. Jeg er medlem av Slektshjørnet på Facebook, og der kommer hjelpen løpende med en gang. Ukjente slektninger har kontaktet meg på Facebook. Jeg la inn et innlegg på siden der jeg spurte etter informasjon om min tipp oldemor. Tok ikke lang tid før en person tok kontakt og sa at min tipp oldemor var hans oldemor. Hører mye bra om mange slektsprogram, men alle sine positive og negative sider. Alt kommer nok ned til personlige foretrekninger og hva som kommer øverst på søkelisten på Google etter å ha søkt «genealogy program».

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg er jo selv ungdom og jeg kan si at det har gitt meg mye. Jeg vet nesten mer enn flere av mine familiemedlemmer og det gir mange gode samtaletemaer. Klassekamerater har undret seg over hvor jeg får informasjonen fra. De spør om jeg kan klare å finne deres forfedre. Det viser jo at det er engasjement blant ungdommen, men at de ikke vet hvordan de skal finne den informasjonen. Det jeg pleier å svare med er at de burde gå inn på Digitalarkivet og prøve seg frem litt selv.

Jeg får mye lokalkunnskap og føler en større tilknytning til hjemplassen. Det er alltid gøy når man kan noe om hjemme. Det å kunne fortelle familiemedlemmer hvor de kommer fra, og det å faktisk finne nye slaktinger syns jeg har vært gøy. Jeg fant ut jeg var i familie med flere klassekamerater, og da jeg fortalte dem synes de det var like interessant. Ungdommen har godt av litt fortid, og det er nok noe de setter pris på, i alle fall når det er mer personlig enn historiefaget på skolen. De må nok bare få en introduksjon av fremgangsmåten, så tar det nok ikke lang tid før de blir hekta 🙂

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har hatt mange aha – opplevelser, og noen har vært større enn andre. Min første aha – opplevelse var da jeg fant ut av min tipp oldemors forfedre. Jeg hadde hennes fødsel i kirkeboken, men kunne ikke finne faren noe sted. Fant han til slutt i min hjemkommune. Han hadde rett og slett flyttet til Mandal under folketellingen i 1865, men flyttet tilbake litt senere.

Mitt favoritt øyeblikk var nok når jeg fant ut av min bestemors slekt. Hun visste ikke lengre enn sine besteforeldre, og visste ingenting annet enn navnene. Hennes farmor var den personen jeg la ut innlegg på Facebook om. Med deres hjelp fant vi ut at hennes far var Johan Claudi Holst. Dette viste seg å være etterkommeren etter en stor adelslekt fra hele landet. Alt fra sogneprester og biskoper til Aspa-ætten og Irgens. Dette fikk utvidet treet mitt og gav bestemor en grunn til å være litt mer hoven enn de andre i familien 🙂

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville nok reist tilbake til midten av 1800-tallet til min tipp oldefar Ole Torgieson Flottorp. Han ble ikke gift før han ble 70 år gammel, og fikk ikke min oldefar før han var 72. Han var født i 1828. Jeg har alltid lurt på hvorfor han ventet så lenge. Han hadde flere søsken som han forsørget, men familier var som kjent alltid store på den tiden. Han giftet seg først i 1898 med Tobine Sørensdatter som var 36 år yngre enn han og var tjenestepike hos ham. Bare det å møte han og finne ut av hvilken person han var hadde vært en drøm i oppfyllelse. Har bare hørt indirekte fra min farmor som hadde hørt det av noen eldre at han var en koselig og grei fyr.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?

Jeg bruker et program på PC-en, og det er veldig praktisk. Jeg har en ekstern harddisk der jeg har laget mapper for kilder jeg finner på nettet. Fysiske kilder lagrer jeg i permer. Historier burde skrives ned. Jeg har ikke skrevet ned farfars historier, men jeg husker dem kun i stikkordsform, og klarer ikke å få skrevet dem godt nok ned.

  • Få familiemedlemmer til å dele historier?

Har du sertifikatet på et kjøretøy, så kan man rett og slett bare kjøre bort til et familiemedlem og notere ned det de vet. Man kan og ringe, men det blir ikke det samme som å møte dem. Avstander kan være store, så mobilsamtaler er en god måte å gjøre det på. Man kan og dele den informasjonen du har og heller gjøre det til en samtale enn en utspørring, blir en bedre opplevelse for begge. Har selv tenkt å ta en tur til farmor og farfar og få informasjon om sidegreiner og gjenlevende slektninger. Farmor vet visst nok om hver og en av etterkommerne av hennes mors 10 søsken.

  • For å starte med slektsforskning?

Det å starte med slektsforskning må først å fremst ha en motivasjon. Har man motivasjon og en lyst til å vite mer, eller gi andre informasjon, så kan man enten finne ut av alt selv, slik som jeg gjorde, eller spør andre som har erfaring med det. Jeg tror alle slektsforskere er villige til å dele sin kunnskap med andre, det er jo det slektsforskning dreier seg om. Skaff deg et program eller noter ned med papir og blyant. Kom deg inn i Digitalarkivets nettsted og begynn å grave i både folketellinger og kirkebøker etter forfedre. Få en god oversikt over dine egne forfedre før du begynner å gå ut til sidene. Søsken syns jeg er verst å finne, men er som regel de mest interessante. Begynn med å finne giftermålet til foreldrene, og bare bla deg gjennom kirkeboka til strevet blir gjengjeldt. Slektsforskning er et slit enkelt og greit, men slit blir som regel belønnet. Slektsforskning gir deg mulighet til å finne gamle forbindelser, og danne nye.

_________________________________________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Vil du lese flere intervjuer

Intervjuer av slektsforskere

 

Intervju med Alexander Glasø: Slektsblogger, Nord-Amerikaviter og slektsforsker med slektsbok på vei

Jeg har aldri møtt Alexander, men jeg er skikkelig fan av hans slektsblogg og måten han der fremstiller sin slekt og slektsforskning på. Den eneste kontakten vi har hatt før nå er diverse kommentarer på hverandres slektsblogger. Alexander er for så vidt en ung slektsforsker og et par av svarene nedenfor gav meg noen aha opplevelser. Spesielt at mens mange klager på hvor mye bedre det var så søke i «det gamle  digitalarkivet» synes Alexander at det var veldig bra da Digitialarkivet gikk over til å bruke det samme søkesystemet for alle digitale kilder. Flere synspunkter og inspirerende lesning i denne månedens intervju med en slektsforsker. Spennende å lese om en slik engasjert nybegynner. Kos deg!

Alexanders slektsblogg heter Familie og Slekt

Alexander Glasø
Alexander Glasø er født 1984 på Lørenskog og vokste opp på Haga og senere Strømmen i Akershus fram til 1993 da familien flyttet til Oslo, hvor han fortsatt bor. Han er utdannet Nord-Amerikaviter ved Universitetet i Oslo med fordypning i amerikansk politikk, historie, og populærkultur, og har i den forbindelse tidligere bodd i Washington D.C. Innen slektsforskningen er han nybegynner og startet med dette så nylig som i 2011. Siden da har han fokusert nesten eksklusivt på egen slektshistorie på morssiden, og jobber for tiden med en slektsbok som omhandler hans svenske tipp-tippoldeforeldre som kom til Norge på 1870-tallet, og de påfølgende generasjonene.

Alexander Glasø

Alexander Glasø

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Alexander: Jeg har alltid vært nysgjerrig på min egen slektshistorie fra jeg var veldig ung, og husker at jeg var litt misunnelig på en barndomskamerat som hadde et stort, profesjonelt slektstre på veggen i stuen. Men dette med slektsforskning var noe som virket veldig fjernt, komplisert, og forbeholdt eksperter som satt i biblioteker og arkiver. Jeg kjente jo mine besteforeldre og navn på noen oldeforeldre, men noe annet enn dette var bare vag informasjon, ofte sammenblandet på tvers av forskjellige anelinjer. Vi hadde et gammelt fotoalbum fra rundt 1900 med mange bilder på disse klassiske papplatene, men ingen i den nærmeste familien visste hvem noen av disse personene var. Dette hadde jeg et ønske om å «rydde opp i.» Det var først i 2011, etter at jeg kom over informasjon om en slektning gjennom et enkelt Google-søk, at jeg begynte å undersøke hva  fremgangsmåtene for slektsforskning var. Da fant jeg DIS-Norges hjemmesider og sjekket diverse nybegynnertips, og kom meg så videre til Digitalarkivets sider. Det at så mange ressurser og kilder lå tilgjengelig på nett var en stor overraskelse, og motiverte også videre framdrift.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Det finnes mye lokalhistorisk litteratur, og f.eks. bygdebøker som kan inneholde relevant informasjon om aner og annen utvidet slekt. Avisarkiver kan også være til god nytte i den forbindelse, spesielt hvis man har slekt som bodde litt utenfor de største byene. Jeg har hatt god nytte av Asker & Bærum Budstikka da flere generasjoner av min mors slekt bodde i Bærum fra 1900. Selv de minste notiser kan være gull verdt. Bilder av slektninger kan også hjelpe til å kartlegge familieforhold og samholdet i de eldre generasjonene, og man ser familien som en helhet.

Det kan være nyttig å skrive små eller store biografier om folk i familien hvor du legger fram nettopp datoer og navn som et slags rammeverk i et førsteutkast. Det gjør deg veldig oppmerksom på hva du mangler av informasjon om disse personene, og dermed kan du oppsøke informasjon som tetter hullene. Eksempelvis kan man lete opp informasjon om en anes arbeidssted (f.eks. en fabrikk,) og selv om du ikke finner noe spesifikt om denne personen kan det hende at man kommer over utdypende informasjon om arbeidsforhold ved fabrikken, produkter, viktige hendelser som kanskje berørte arbeidere, og så videre. Jeg har selv benyttet denne fremgangsmåten og funnet mye interessant. Videre har samtaler med slektninger vedrørende slik informasjon vært nyttig da de kanskje kommer på ting de ellers ville glemt å nevne. Nylig skrev jeg om svensk innvandring på 1800-tallet og norske statsborgerskapslover, og hvordan dette berørte min slekt. En slektning sendte meg så statsborgerskapsattesten til min tipp-tippoldefar fra 1894 som da ble lokalisert blant gammelt arvegods han hadde i kjelleren.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Jeg har noen vage minner om enkelte slektninger fra de tidligste årene av barndommen, slik som min oldemor på morssiden, Dagny Dahlboe Andersen, født 1905 i Nittedal og død 1986. Ved en anledning møtte jeg også min fars stefars far, Kristian Jacobsen, født 1900, i forbindelse med en biltur jeg var med på sammen med mine besteforeldre. Min mors foreldre husker jeg godt selv om de døde før jeg var fylt 8. Min farmor bor fortsatt i Asker, og fyller snart 91 år. Hun har veldig god hukommelse og har mye interessant å fortelle om sin barndom og familie, selv om jeg skulle ønske hun fortalte enda mer. Hennes virke som voksen var kunst, og det var alltid spennende å gå gjennom hennes malerværelse på oppdagelsesferd.

Men det er antageligvis farmors eldre søster, grandtante Astrid, som er eldste slektning jeg husker. Hun ble født i Kristiania i 1909, og hele familien flyttet til et hus på Nesbru i Asker på 1930-tallet etter at min farmor ble født. Da jeg vokste opp bodde fars familie i (den da utbygde) tomannsboligen på Nesbru: farmor og farfar (jeg kaller fars stefar for farfar) i den ene delen, og tante Astrid i den andre delen. Jeg har gode minner om hennes varme personlighet og beskjedne smil. Hun kalte meg bare junior og det var alltid en After Eight å få hvis jeg snek meg opp til henne da besteforeldrene mine passet meg. Hun gikk dessverre bort i 1997, 88 år gammel, etter å ha bodd noen år på Solgården sykehjem.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Med tanke på at jeg kun har drevet med dette i noen få år, så tror jeg kanskje at jeg mangler noe av perspektivet som veteraner og eksperter har når det gjelder utviklingen innen feltet og tilgangen på nye ressurser. Jeg har registrert at det har kommet mange applikasjoner og lignende til telefoner og nettbrett, men må innrømme at de ikke interesserer meg så veldig, fordi jeg foretrekker å sitte ved en PC når jeg jobber med dette. Men jeg var veldig fornøyd da Digitalarkivet for en tid tilbake gikk over til å bruke det samme søkesystemet for alle folketellingene (og diverse andre kilder) som den fra 1910. Det virker for meg mer brukervennlig, og også mer oversiktlig enn det gamle systemet, spesielt når alt er samlet under ett. Utviklingen av avisarkiver, samt stadig forbedring av Nasjonalbibliotekets digitale baser, er nyere ressurser jeg har hatt enorm nytte av, spesielt når det gjelder generasjoner av slekta som ligger nærmere nåtiden enn det folketellinger og kirkebøker kan fortelle noe om. Man finner kanskje nyttig lokalhistorie via Nasjonalbiblioteket ved å søke på gårdsnavn og lignende som – kombinert med gamle kart nylig frigitt fra Kartverket – lett gir god oversikt for sånne som meg som ikke er så gode på gammel norsk geografi.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Definitivt, mange er nok nysgjerrige på sitt opphav, men en viss interesse for historie er nok nødvendig for at man skal begynne med slektsforskning. Mye av informasjonen er bare noen taste- og musetrykk unna, og denne digitale generasjonen vil fort kunne klare å sette deg inn i hvordan de skal finne frem, så lenge de faktisk er klar over at denne informasjonen eksisterer. Det at det finnes slektsrelaterte fora på sosiale medier er nok et stort pluss, selv om jeg selv foretrekker andre, mer organiserte diskusjonskanaler. TV-programmer som «Hvem tror du at du er,» «Alt for Norge,» «Anno,» og til dels «Tore på sporet,» kan nok hjelpe til med å vekke interessen, men det forutsetter at folk i utgangspunktet liker slike programmer.

Videre tror jeg slektsforskning har mulighet til å skape en interesse blant yngre for norsk historie og utviklingen av landet vårt, for eksempel ved å se en linje av slektninger gå fra å leve i et samfunn av husmenn med koner, til dagens generasjon og det moderne samfunn vi har i dag. Det kan også hjelpe til med å sette ting i perspektiv med hensyn til sosial forhold, slik som kvinners rolle i samfunnet og deres rettigheter gjennom tidene, innvandringshistorikk og historisk diskriminasjon mot f.eks. folkegrupper og dissentere, engasjementet rundt unionsoppløsningen i 1905, og så videre. For meg selv, før jeg begynte med dette, var det andre verdenskrig og tiden etter som sto i fokus når jeg tenkte på norsk historie, men det er jo så mye mer enn bare det. Grunnlovsjubileet i 2014 fikk mye større mening for meg da jeg kunne tenke på hvordan dette hadde påvirket min egen slektninger som levde rundt 1814 og i den påfølgende tiden. Det var blitt noe mer personlig, og da fenger det meste bedre.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Et øyeblikk som var stort var da jeg endelig fikk klarhet i identiteten til min biologiske farfars far. Da jeg først gikk i gang med slektsforskningen var jeg ikke klar over at min biologiske farfar var blitt adoptert av sin stefar i ung alder, og dermed tok Glasø-navnet som 8-åring, så jeg hadde gjort en del arbeid med Glasø-slekten. Fra noen slektninger fikk jeg opplyst Alf Godager som hans virkelige far, men dette viste seg senere å ikke stemme. Dåpen, som etter hvert ble lokalisert med Statsarkivets hjelp, viste derimot at hans egentlig far var operasangeren Øyvind Godager, Alfs bror.

Men det største øyeblikket var antageligvis da jeg fant en eske etter oldemor Dagny Dahlboe Andersen som inneholdt hundrevis av bilder fra 1920- og 30-tallet, samt konfirmasjonshilsner fra 1919, karakterkort, brev, og hennes egne nedtegnelser om hennes liv. Hun beskriver blant annet hvordan det var å komme til Kristiania fra Nittedal som 17-åring i 1923 og arbeidslivet i en rekke kolonialer og tobakkssjapper over årenes løp. Hun skrev ned alt dette mellom 1979 og 1980, rett før hun pensjonerte seg i en alder av 75. Hun hadde til og med tatt vare på alle attester, så det var lett å lage en ordentlig kronologi ut av materialet. Jeg vil tippe at jeg er den første i familien som faktisk har lest gjennom alt dette, og det har vært utrolig nyttig innen min slektsforskning.

Jeg skulle ønske flere i slekten hadde etterlatt seg slike skattekister, og enhver anledning til å lære noe om slekten utover det mest primære i folketellinger og kirkebokoppføringer er fantastisk.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Det er så mye å velge mellom. Det kunne vært interessant å se min oldefar på farssiden, operasanger Øyvind Godager, stå på scenen og synge i 1920-tallets Kristiania. Men antageligvis ville jeg dratt tilbake til 1870-tallets Fredrikshald hvor mine tipp-tippoldeforeldre ble gjenforent for første gang siden ungdomstiden i Krokstad sogn i Bohuslän, Sverige, etter noen år på hvert sitt sted langs norskegrensen.

Siste del av intervjuet kommer i neste blogginnlegg. Det handler om Alexander Glasøs tips for For å starte med slektsforskning?, Være organisert og ta vare på opplysninger? og å Få familiemedlemmer til å dele historier? Det kan du lese her: Intervju av slektsblogger Alexander Glasø del 2.

_________________________________________________________________

Du kan lese flere intervjuer her: Intervju med slektsforskere