Intervju med slektsforsker og foredragsholder Tor Gervin

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg undrer meg ofte på hva det er i slektsforskning som fenger så mange? Jeg fenges selv og blir inspirert av flere personer som driver med slektsforskning. I dette nye året vil jeg fra tid til annen poste korte intervjuer av andre interessante folk som driver med slektsforskning og familiehistorie. Jeg har erfart at jeg ofte kan lære mer av en persons erfaringer enn f.eks en bok om samme emne. Håper dette vil være til glede og inspirasjon for alle slektsforskere og slektsinteresserte.

Først ute i er Tor Gervin som møtte jeg på DIS Østfold sitt møte i oktober (2013) da han der holdt et fengende foredrag om sine forfedre. Vi har holdt kontakten og han deler gjerne med oss sine tanker om slektsforskning.

Tor Gervin
Tidligere journalist og nyhetsredaktør i Tønsbergs Blad, siden informasjonsleder i privat og offentlig virksomhet. Aktiv slektsforsker og historisk engasjert, med interesse for utvandringen til Amerika. Gervin har skrevet diverse artikler og holder stadig slektsrelaterte foredrag.

Tor Gervin

Tor Gervin

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Tor: Bevisst eller ubevisst var det vel jakten på eget opphav og identitet. Har alltid vært vitebegjærlig og historisk interessert. Nysgjerrigheten ble pirret av at faren min fortalte så lite, enda jeg spurte. Slektsforskningen gir meg mye mens jeg holder på, og noe å overlevere til de som følger etter meg.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid.
Navn og årstall alene gir lite. Jeg er opptatt av å finne familiehistoriene og fortelle dem videre. Der har jeg sikkert en fordel som gammel bladfyk. Slektsforskning og journalistikk har mye felles.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Mormor! Hun ble 100 år og hadde en helt sentral rolle, enn så liten og forsiktig som hun var. Prestefrue fra Sørlandet. Hun hadde alltid sånne pappbøsser for å samle penger til Santalmisjonen. Jeg har enda votter og sokker som hun har strikket, som jeg ikke har hjerte til å bruke.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Google – ikke så ny, men for meg stadig en port til utfyllende materiale og hvor jeg skal lete videre.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg tror jo det, for det handler om identitet. Den tid kommer da er de skal bære familiearven videre. Men jeg sier likevel tja, fordi ungdommen har så mange andre lyster og behov. Hvis vi skal inspirere, er det bedre å så noen ganske små frø enn å pøse på.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det er flere. Da jeg fant en grav på Sørlandet og tuftene av en husmannsplass i Siljan, og da jeg kunne skrive historiene om farfar og farmor i Frelsesarmeen og om mormon-pionerene fra Sandsvær. Det var nybrottsarbeid! ( se også medlemsmøtet til DIS-Oslo/Akershus)

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg reiser i nåtid og låner tanke til fortid. Ett sted gjenstår – min tipptippoldefars grav ute på slettene i Nebraska. Han døde underveis med en mormon-karavane mot Salt Lake City i 1866, og ble gravlagt bare innrullet i et teppe. Og så tente de bål på graven hans, for at ikke indianerne skulle finne den. Da gjør nok ikke jeg det heller.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Dette er mitt forsett, som nyslått pensjonist. Jeg er ikke flink til å holde orden. Men jeg skriver familiehistoriene som små artikler og lager presentasjoner i PowerPoint. Bruker slektsprogrammet Brothers Keeper. Tar stadig utskrifter, men tar for sjelden backup av PC’n.
  •  Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Jeg sprer artiklene jeg skriver, dels som vedlegg til mail og dels som utskrifter. Og så har jeg arrangert flere utflukter med søsken og søskenbarn, der vi har trådt gamle stier. Da har de fått noe i forkant som en interessevekker. Etterpå har vi hatt en hyggelig samling med mat og PowerPoint. Så går skravla, og kanskje faller det noen gullkorn.
  • For å starte med slektsforskning?
    Viktigst er å snakke med de gamle og få identifisert personer på familiebilder, før det er for sent. Dernest anbefaler jeg å lese boka «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg. Resten kommer etter hvert. Kirkebøker og folketellinger gir et reisverk å bygge videre på, men jeg søker til mange andre kilder for å nøste opp, forstå og skrive familiehistoriene.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere
________________________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

Legg inn en kommentar