Tag Archive | same

Hvorfor leser jeg de originale dokumentene?

Originalkilder er til stor hjelp for å få vite mer om en person

Jeg er så glad for at vi har kilder som vi slektsforskere kan søk i og som er indekserte av mange frivillige både i Norge og andre steder i verden. Det letter vårt arbeid og er til stor tidsbesparelse. Vi slektsforskere vet også at i slike søkbare kilder kan det forekomme feil. Noen ganger grove feil, mange feil eller mindre feil. Derfor er det så viktig å gå til originalkilden for å se hva som er riktig.

Det er ikke dette jeg skal skrive om denne gangen, men heller om hvilken hjelp originalkildene kan være i å finne ekstra informasjon om en person vi forsker på.

Folketellinger – indeksert eller skannet
Det gikk et rykte i en familie at en av oldemødrene var samisk. Derfor var jeg på jakt en Inger Iversdatter for å finne ut om hun var samisk. Under Ingers fødsel, dåp og vielse sto det ingen ting om hun var samisk.

Folketelling 1865 Inger Iversdatter og Paul Matisen

Foto 1 Skjermdump fra Digitalarkivet 1865-tellingen fra Lødingen

Her står det nederst i merknadsfeltet at det finnes 1 Lap på side 1 (Fol 1) og 2 Lapper på side 4 (Fol 4). Det står ingen opplysning om at denne gården Havnnæs er på side 1 eller ei, og det står heller ikke hvem av disse som evt. er samisk.

Skjermdump Digitalarkivets nettside

Foto 2 Skjermdump Digitalarkivets nettside

Jeg noterte meg fra folketellingen (Foto 1, over), at Tellekretsens navn er Vestbygden og at gården het Havnnæs av var B.nr 0002 (bruksnummer 2).  Så gikk jeg inn på digitalarkivets sider for å finne originalbilde av 1865-tellingen. Jeg trykket da på 1865 (skannet) som vist over i Foto 2. Så søkte jeg på Lødingen og fant lett både Vestbygden og gården Havnnæs.

Skjermdump fra Digitalarkivet: Den originale 1865-tellingen for Lødingen

Foto 3 Skjermdump fra Digitalarkivet: Den originale 1865-tellingen for Lødingen

Her står det i kolonnen etter navnet til Enger Iversdatter at hun er Hans Kone at hun er Lap. Så her fant jeg ut at Inger Iversdatter var av Samisk opprinnelse. Videre forskning på hennes foreldre viste at de begge var samisk. Så Inger Iversdatter var 100% samisk. Denne informasjonen fant jeg kun i originalen av 1865-tellingen.

Så igjen slår jeg et slag for å sjekke originaldokumentene.

_______________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark – Hva er forkjellen på disse?

Bedre forståelse av det etniske mangfoldet i din slektsbakgrunn i Nordland

Christine min samiske tippoldemor

Jeg feirer samefolkets dag med nok en bjørnejeger, 5 x tippoldefar Anuth Anuthsen

Gratuilerer med samenes dag

Samenes flagg

I anledningen samefolkets dag i dag, vil jeg skrive om en av mine samiske forfedre, min 5 x tippoldefar.

Jeg har flere bjørnejegere blant mine samiske forfedre. Jeg har skrevet om Paul Toersen før (se nedenfor), men jeg har også enda en samisk bjørnejeger til, blant mine forfedre. Det er Anuth Anuthsen født 1746 i Evenes som senere bosatte seg med familien sin i Kjerringnesdalen i Sortland. Der drev han sannsynligvis med fiske og med handel av tørrfisk.

Holdt området bjørnefritt
Anuth Anuthsen  reiste visst også rundt med en skutt bjørn i båten sin for å samle inn bjørneskatt. Folk betalte en skatt til bl.a min forfar for at han skulle holde stedet «bjørnefri». Det gikk rykter om at han hadde drept over 100 bjørn. Anuth døde i 1811 og han skal visst ha sagt da han lå på dødsleie og det ble hørt en bjørn utenfor som krafset; «Nå får han være».

Anuth og hans kone Anne Paulsdatter (1749-1822) hadde over 40 barnebarn og har hundrevis av etterkommere. Jeg er blant en av de.

Kilde:  Johan I. Borgos ( 2012): Sortland Bygdebok. Gård og slekt. Del 5. s. 40. Utgitt av Sortland Kommune.

Flere samehistorier fra min familie:

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger min 4 x tippoldefar

Christine min samiske tippoldemor – den siste helt samiske personen i min familie

Så gratulerer min 1/16 samedel med samefolkets dag i dag.

Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet

Singer symaskin fra 1903

Singer symaskin fra 1903

Før jeg fortsetter på historien om «fetter» (fetter til min oldemor Kaspara) Abel Magnus Paulsen og hans familie som ble Mormonere, skal jeg si litt om jobben som Abel hadde i Finnmark 1904.

Dette er hentet i fra boken om søsteren til Abel som het Ingrid (se kilde nedenfor.)

Onkel Abel lykkes med å finne seg jobb som selger (han drev med fiske før det, men fant ut at det ikke var noe for ham). Han ble ansatt hos Singer Symaskiner og reiste helt nord i Norge for å selge symaskinene. I de dager var det ikke noen elektrisitet, så disse symaskinen måtte sveives for hånd. Noen av de beste kundene Abel hadde var Samer, som bodde i disse nordlige traktene. (Samer var og (noen) er nomader og de opprettholder livet ved å følge reinsdyrflokker frem og tilbake mellom nordlige Norge, Finland og Russland) De tjente penger på å lage alle typer klær fra reinsdyrskinn. Disse symaskinene ble en veldig populær ting å ha for en Same-familie. På grunn av dette fikk Abel øyeblikkelig stor suksess. Mange ganger ble maskinene solgt til dem ved byttehandel, fordi de vanligvis betalte med reindyrskinn istedenfor penger. Han ville så selge skinnet for penger da han kom til et sted hvor et slikt bytte kunne bli gjort.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger

Bears vintageIgjen i anledning Sleksforskerdagene 2013 som er om Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge vil jeg skrive om en annen samisk forfar.

Same og bjørnejeger Paul Toersen (1762-1836) født på Moelv i Kvæfjord i Tromsø og bodde Sommerset, Lødingen, Nordland da han ble gift med enken Ane Andersdatter (1757-1817) fra Hestnes i Tysfjord, Nordland). Han er min 4x tippoldefar og sametippoldemor Christines (som jeg skrev om på søndag) oldefar.

«( Find = Same) Pål Torsa» var en mangjeten bjørneskytter. Han skjøt 99 bjørner fortelles det. En søndag da folk kom fra kirken i Lødinge, sto han fram på bakken og viftet. Han hadde skutt tre bjørn og ba folk komme å hjelpe til. (Slektshistorie for Lødingen bind 1, s 153)

Det jeg lærte av dette utsagnet er at 4xtippoldefar nok ikke gikk i kirken på søndag(er), noe som ble forventet av alle etnisk norske og at det var mange bjørner i Tysfjord på slutten av 1700 tallet. Slev om Paul ikke var noen kirkegåer ble han alikevel viet i kirken 10. oktober 1790. Jeg har ikke nok informasjon eller kunskap om hvilke forhold samer hadde til kirken på slutten av 1700 tallet. Jeg vet at de døpte barna sine, komfirmerte de og viet seg i kirken, men jeg vet ikke om det ble uglesett om de ikke gikk i kirken på søndager.

Utrag fra 1801 -tellingen fra digitalarkivet. Her står Paul oppførst som "Find og gaardbeboer"

Utrag fra 1801 -tellingen fra digitalarkivet. Her står Paul oppførst som «Find og gaardbeboer»