Archives

Dagbøker fra 1890-1909: Vi skal overrekke disse til en etterkommer

Tippoldebarn vil få overrakt 15 dagbøker i fra 1890-1909

På søndag skal vi besøke tippoldebarnet Carsten Arnholm og hans familie. Vi gleder oss veldig til å gi denne slektsskatten tilbake til familien, og til en som virkelig har interessert seg for historiene som har kommet frem fra disse dagboknotatene. Carsten har også bidratt med malerier av kone, barn og barnebarn til dagbokskriveren Adolf  Carlsen, noe som virkelig har gitt liv til historiene. Det kommer nok også et blogginnlegg her om denne overrekkelsen.

Jeg gleder meg veldig til søndag. Dette er noe jeg virkelig har sett frem til.

I et helt å har jeg lest dagboknotatene til en mann som levde for over 120 år siden. Her skrev han om sin kone, sitt barn, sine barnebarna og begivenheter i samfunnet. Ved hjelp av en bloggleser og kollega i DIS- Kristiansand, Gunn Gjervoldstad, så har vi funnet og hatt mye kontakt med tippoldebarnet til dagbokeieren Adolf Carlsen, som kom i fra beskjedne kår i Oslo, men som slo seg opp som trelasthandler i Kristiansand.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Stor takk til Norunn Klettum

For ca 35 år siden fant Norunn Klettum disse 15 almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatte? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Hvis du har gått glipp av hva Adolf skrev om for 120 år siden, og hans datter  (1 dagbok) som ble boende i Kristiania,  kan du lese utdrag fra dagbøkene og forskningen som har vært gjort. Stor takk også til både Arne B. Kristiansen og som nevnt før Gunn Gjervoldsen.

Her kan du lese om hvordan det gikk da vi overrakte bygdebøkene: Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

Del 1

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Etter dette innlegget fikk jeg hjelp fra lesere til å finne etterkommere, og jammen fikk jeg gjennom en leser kontakt med tippoldebarnet til han som skrev almanakkene. I dette blogginnlegget skrev jeg også om bryllupet til den eneste barnet til dagbokskriveren.

Del 2

Hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!

Etterkommere av Adolf Carlsen mindreEtter å ha opprette kontakt med tippoldebarnet, fikk jeg vite om familieskatter som hadde med Adolf som skrev disse dagboknotatene å gjøre og hans familie. I dette blogginnlegget er det avskrift av dagbokene om barnabarna til skribenten.

Del 3

Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Sophie Møller - utlånt av tippoldebarnet Carsten Arnholm

Tenk at det fantes et maleri av dagbokskriveren Adolf Carlsens kone Sofie Møller. Det er helt utrolig flott alt det som er kommmet frem fra denne historien. I dette blogginnlegget er det avskrift om hva Adolf skriver om sin kone.

Del 4

Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Her er det bilder av bybrannen i Kristiansand i 1892, bilder av huset til Adolf og byggemappen hans. Igjen skriver Adolf om en stor hendelse i livet sitt.

Del 5

Adolf skriver om Ålesundbrannen i 1904

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

Adolf skriver mye om bybrannen i 1904. Både beskrivelse av brannen, nødhelp og hvilken økonomisk effekt det hadde på ham selv om han bodde i Kristiansand.

Del 6

Adolfs datter Anna

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Hvordan var det å være hustru, husmor og mor på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Anne var nok mer privilegert enn de fleste på den tiden. Hun hadde t.o.m. en hobby.

Del 7

Jordskjelv i Norge m/ episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

Gammel elektrisk lampe

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen. Han skriver om små og store historiske hendelser.  Jordskjelv i Norge i 1904, Russland- Japanske krigen, elektrisk lys, dødsfall, polarekspedisjonog ny pave.

Del 8

Hva skjedde med barnebarna til Adolf da de ble voksne?

Barnebarnet Gerhardt adopterte sin eldste brors sønn og giftet seg med tvillingsøsteren til sin bror sønns mor.
Henger du fortsatt med? Hvordan dette henger sammen kan du lese om nedenfor. Her er det også informasjon om hvem av barnebarna som ble utnevnt som kommandant på Oscarsborg festning, hvem som arbeidet ved det Fransk-norsk handelskammer, hvem som var venninne med malerinnen Agnes Hiorth, hvem som var med i gjenerobringen av Narvik med nyrelidelser og jobbet hos en arkitekt i New York m.m

 

Ukens slektsskatt: Grandonkel Klemets hjemkomstgave

Onkel Klemet dro hjemmefra som 15 åring i 1906 og kom ikke tilbake igjen før i 1959 – over 50 år senere. I 1906 hadde min mormor Erna akkurat blitt født og det fortelles at storebror Klemet brukte å ha henne på fanget. Kanskje ble et spesielt bånd laget da, fordi onkel Klemet sendte alltid fine gaver til min mormor fra bl.a Kina.

Gaver fra hele verden

For å se noen av gavene hun fikk kan du se: Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920 og Mormors øredobb fra Shanghai anno 1921 og Ukens slektsskatt – toalettsett fra Japan?

I 1959 kom han hjem på sitt eneste besøk etter å ha opplevd et eventyrlig, tøft og spennende liv i Kina, Filippinene, kanskje Japan, California, Wyoming og Frankrike. Se Oversikt over grandonkel Klemets eventyrlige liv (med bilder).

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Du kan tro de var spente på å få se denne storebroren, men sitt eventyrlige liv, som han skrev hjem om og sendte bilder av. Da hadde han også med en gave til min mormor. En gave som jeg har arvet og bruker. Øredobber og en brosje.

Mormors øredobber og brosje hun fikk fra sin storebror Klemet

Mormors øredobber og brosje hun fikk fra sin storebror Klemet

Det er nok øredobbene jeg bruker mest. Det minner meg alltid om at mormor fikk sin storebror hjem etter over 50 år, og for henne var det første gang hun møtte ham  (fordi hun husker ikke at hun satt på hans fang som spebarn).

________________________________________________________________________________

Se flere slektsskatter:

MORMOR SIN FAMILIES FOTOAPARAT – I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig.

MORMORS BRILLER – BLIND AV SKARLAGENSFEBER?

FARFARS «HALATRE»

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

Enkelt og effektivt

Eksempel på hvordan lage en enkel og effektiv kronologisk liste med informasjon og kilder, som grunnlag for en livshistorie.

Det er bare så spennende å «dykke ned» i et annet liv, til en av mine avdøde slektninger. Jeg skal skrive om livet til min sagaomsuste grandonkel Klemet Apelseth, men det dukker stadig opp nye kilder til hans innholdsrike (og til tider tøffe liv), så jeg har brukt litt tid til å samle informasjon. Nedenfor har jeg listet opp den informasjonen jeg har nå har om livet hans, og hvilke kilder jeg har. Denne kronologiske oversikten over informasjon som jeg har, skal jeg bruke som grunnlag når jeg skal skrive historien til grandonkel Klemet. Så enkelt, men effektiv kan dette gjøres til et bra hjelpemiddel for å skrive en familiehistorie.

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Nederst har jeg samlet noen bilder i en fremvisning fra Klemets liv.
For å komme inn på linkene til Ancestry.com må du være pålogget.

En liten oversikt over min sagaomsuste onkel Klemets liv

Utseende:
Brunt hår, blå øyne, slank (1918) rødmusset (1945), tatovert begge armer og bryst (fra sjømannstiden?), høyde: 1.65 m veide 63 kg i mai 1945 – rett etter fangenskap.
Kilder:
Ancestry.com:
U.S World War I Draft Registration. U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942
Bilder.

1891 Født i Årstad (nå Bergen)
På Årstad lå Bergen Mekanisk Verksted som oldefar Ludvik Apelseth arbeidet på.
Kilde:
Bergen fylke, Årstad, Ministerialbok nr. A 1 (1886-1901), Fødte og døpte 1891, side 62.

1899  Kom til Ålesund (hans mor var i fra Ålesund)
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1904 Ålesund brant – hvor var Klemet og familien hans
Klemet bodde med sine søsken og mine oldeforeldre (min mormor var ikke født) i Stenvaagveien. På Ålesund Brenner ser man i en animasjon i fra Brannen at den begynner litt sørøst fra der Klemet og mine oldeforeldre bodde. Brannen fortsetter også østover, slik at huset der de bodde ikke ble brent eller truet.

1905 Konfirmert
Konfirmert 1. oktober 1905 i Ålesund. Fikk karakteren «Godt»
Kilde:
Møre og Romsdal fylke, Ålesund, Ministerialbok nr. 529A09 (1904-1917), Konfirmerte 1905, side 20

1906 – 1910 Han dro først på sjøen, og havnet i USA.
Har ikke funnet noen dokumenter som viser når han dro til sjøss eller at at han kom inn i USA. Bare 2. håndsinformasjon.
Kilder:
Ancestry.com: Passenger and Crew Lists, 1882-1961 for Clement Apelset 14 oktober 1909.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1910 – Ankom New York fra Trieste (da Østerrike-Ungarn – nå Italia)
Dro fra Trieste 12. april ankom New York 21 april 1910 med skipet Saxonia. (Her er det noe galt – Saxonia begynte ikke å gå via Trieste før i 1911 og Klemet finnes ikke på noen passasjerlister – løy Klemet da han søkte om statsborgerskap – hoppet han av båten i 1909? (se over))
Kilder:
Ancestry.com :
 U.S Naturalization Records 25 .juli 1918
RMS Saxonia (1899)

1912-1913 Jobbet for den amerikanske regjering – fraktet militære forskyninger rundt på Filippinene.
Fraktet forsyningene rundt på muldyr. Farefult oppdrag – med nød og neppe han overlevde angrep fra de innfødte.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilde: Klemet sammen med en filipiner med maskingeveær

1917-1918 Var med i 1. verdenskrig – såret i Frankrike
Såret etter 9 måneder i magen. Tok nesten et år før han kom seg etter han ble såret.
Kilder:
Ancestry.com: U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1918 Ble amerikansk statsborger
Kilder:
Ancestry.com :  U.S Naturalization Records 25 .juli 1918

1915 – 1924 Rancheier/horseman i Wyoming
Klemet sier selv han var rancheier, eneste kilder jeg har funnet er at han var en cowboy (Horseman) i arbeid hos en Bert Ewery i Douglas, Wyoming.
Kilder:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924, U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk
Bilder

1924 Søkte om pass til Kina og Japan
Se blogginnlegget  Var onkel Klemet i Japan også?
Kilde:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924

1924-1931 Oppholdt seg i Kina (Shanghai) (kanskje også Japan). Giftet seg to ganger. Tragiske dødsfall.
1924: Viet til en dame med aner fra Portogal – Anna Maria Augusta Rangel  – døde i 1928 . Det sier hun og barnet deres ble drept av en røverbande når Klemet var bortreist på forretninger. Han solgte visst amerikanske kjøleskap i Shanghai først, så etablerte han sin egen forretning hvor han handlet med kasser og ståltønner.

1929: Viet til en russisk ættet dame – Olga Metrevelly i 1929  – døde i 1929. Det sies at hun var gravid og skulle vaske håpret over badekaret. Hun besvimete og druktnet i badekaret.

Les mer om dette i her.

Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Muntlig overlevering fra mormor Erna Apelseth, og mor Anny Rødsand
Ancestry.com: U.S., Consular Reports of Marriages, 1910-1949 – Klemet og Anna 27. september 1924 og   Klemet og Olga 10 juli 1909
Bilde av graver i Shanghai

1930 Ble en Frimurer i Shanghai
Initiated: 04.12.1629; Passed: 08.01.1930; Raised: 04.03.1930; Membership: 01.04.1930. Lodgen han het: Ancient Landmark
Kilde:
Ancestry.com: Massachusetts, Mason Membership Cards, 1733-1990 for Klemet Anders Apelseth

1931 En tur hjem til USA  – oppholdt seg i California
Kilde:
Brev til sin søster Anna Apelseth- gift Melsæter 23.03.1931

1931-1942 Først til Shanghai så til Manilla i Filippinene.
I Manilla startet han sin egen forretning og produserte en serie med fruktdrikker.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1942 – 1945 I japansk fangeleir fra 1942-1945
Umenneskelig forhold – alle skulle drepes den dagen de ble frigjort av amerikanske styrker. Han var i leiren Los Banos (Civ) Laguna Luzon Philippines 14-121.
Kilder:
Ancetry.com: World War II Prisoners of War, 1941-1946 for Klement A. Apelseth og California Passanger and Crew lists 2. may 1845.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1945 Bosatt i Los Angeles – arbeidsledig
Etter han kom hjem fra fangeleiren på Filipinene bodde Klemet i Los Angeles – 148 So. Figueroa St. Dette er 3 dager etter (5 may) at han kom tilbake til USA uten å eie noe som helst.
Kilde: U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942

 1949-1952  Tilbake til Filippinene for å gjennopprette sin forretning
Gav opp pga. av den politisk situasjonen
Kilde: Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1952 – 1968 Bosatte seg i Florida
Bodde først i Miami så i Dade i 1955. Solgte tomter. Var glad i hagearbeid – fikk pris for det.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Artikkel i en lokalavis i Dade Florida 1963: «Lawn of Month»  award presented, Sunday November 14.

1952  Var en Christian Science
Christian Science er en trosretning.
Kilde:
Brev til min mormor 15. februar 1952

1955 Giftet seg med Mary Lou Carr en skolelærinne
Kilde:
Ancestry.com: Florida Marriage Collection 1955

1959  Besøkte Norge for første gang siden han dro i 1906
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilder

1968  Døde i Dade, Florida
Mary Lou og Klemet hadde gjensidig testamente siden de ikke hadde barn. Da Klemet døde sendt hun hjem et fotoalbum som han hadde, med bilder fra familien.
Kilder:
Ancestry.com: Florida death index
Munlig overlevering

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg ser at når jeg nå på nytt leser i disse kildene så lærer jeg noe nytt om min onkel. Alt i fra utseende (oppdaget når jeg skrev dette at han hadde tatoveringer), til venner (en person måtte sverge på at han hadde kjent onkel Klemet i 4 år da han skulle søke om statsborgerskap), til skipet han sier han kom til USA med i 1910 som ikke gikk denne ruten og ikke har Klemet i passasjerlistene sine.

Jeg har lest mye og sett en dokumentar om de to leirene han var i fangenskap i på Filipinene.

Jeg ønsker å lære mer om Frimurerne, livet hans i Shanghai og Filipinene, og om det går an å finne flere kilder om onkel Klemet. Du verden så spennende, givende og lærerikt det er å skulle samle på og skrive om en slektning.

___________________________________________________________________________

Mer tips til familiehistorie:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen – her vises det hvordan hun lagde en tidslinje med Post-it lapper på veggen.

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

I dag ferier vi at det det er 70 år siden frigjøringsdagen 8. mai 1945. Jeg har er mor og far som opplevde og husker krigen, mens jeg har vært så heldig å vokse opp uten krig i mitt land. Jeg ser at siden jeg ikke har opplevd at mitt land har vært ufritt, så vil jeg nok ikke forstå helt hvordan det var å bli fri. Derfor ringte jeg til min far Roar for å høre hva han hadde opplevd.

Frigjøring, 17. mai og konfirmasjon i 1945

Den 8. mai 1945 var far på skolen da de fikk høre om at krigen var slutt. Det far og hans klassekamerater var opptatt av var om de fikk fri fra skolen 17. mai nå som krigen var over. De hadde nemlig ikke fått fri så lenge de var okkupert av tyskerne. De hadde en gammel lærer som også var klokker på Nesna (hvor min far vokste opp). Han var litt distre, og da de spurte om å få fri på 17. mai spurte han om hvilken dato det var på 🙂

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna var stor stas, slik det var over hele landet. Min far er den personen som bærer det store flagget. Min far ble 15 år 18. mai og ca 14 dager etter frigjøringen ble han konfirmert. Mai 1945 var en spesiell fin måned for min far.

Guttegjengen som tyskerne skulle ta og flyktninger fra Finnmark

St.Hans 1944 ledet far en guttegjeng som ville drive ap med Tyskerne. De hadde fått tak i noen fenghetter til dynamitt. Disse lot de gå av på lyskasterhuset som tyskerne hadde for å lyse opp på sjøen.  Det ble noe forferdelig smell som hørtes ut som et maskingevær fordi de hadde forskjellige lengder på luntene. Det ble ikke gjort så mye skade, men det var så sterkt at lauvet spratt fra Bjerka. En hel mengde Tyske soldater kom til og de saumfarte Nesnafjellet hele natten. Far og guttegjengen pekte og sa at de hadde hørt noe lengere oppe. Enden på visa ble at mannen som hadde ansvaret for dynamitt og fenghettene fikk ikke lov til å ha den tillatelsen mer,  foreldrene ble arrestert men ble sluppet fri da tyskerne forsto at det var kun en guttegjeng som var på ferde.

Den første indikasjonen for min far at krigen gikk mot slutten, var at de på vinteren fikk en hel masse flyktninger i fra Finnmark, da tyskerne brant Finnmark. Folk på Nesna åpnet hjemmene sine for disse og de fikk bo privat slik. Det synes jeg var en rørende og fin gest.

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Jeg er så glad i mitt lille land og for den oppveksten jeg har hatt, men mine foreldres minner gjør at jeg ikke tar alt dette for gitt. 

 

__________________________________________

Mer om min fars familie:

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor (møtte min far) , min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Farfar Ingevarts «halatre»

Farmor Jonettes rokk

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

I påsken var jeg sammen med min mor og far, og da ble vi sittende å snakke litt om mine besteforeldre på begge sider. Da slo det meg at det var noen ord og utrykk som vi sier som også mine besteforeldra sa. Kanskje deres foreldre sa noe lignende også.

Viktig å få med ord og utrykk i familiehistorien

Etter denne praten så føler jeg det er viktig å ta med slike ord og utrykk når vi skriver familiehistorie. Dette er nedarvede ordskatter, eller glemte utrykk. Jeg kunne ønske jeg skrev ned flere ting av det min oldemor Kaspara sa og hva min besteforeldre på morsiden sa da de levde. Nedenfor vil jeg gi noen få eksempler, men jeg er sikker på at dere har både bedre og flere eksempler enn meg. Jeg ville bare slå et slag for at vi må samle på vår families ordskatter.

Tre generasjoners frustrerte utrop

Et eksempel på dette er at mors far (bestefar Nordahl) alltid sa «Ka farsken» (Han var født i Nord-Norge, men flyttet derifra da han var 6 år. Hadde ikke norlandsdialekt, men fikk med seg «Ka farsken».) Hans datter, min mor, sier selv «Farsken» når ting helt ikke går som planlagt. Da min lillebror hadde så vidt lært seg å snakke, satt han i bilen en gang min mor kvelte motoren. Da hørt vi fra baksetet: » Fasken». Så dette, kanskje ikke så pene utrykket, er nedarvet i vår familie.

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Nedarvede ordtak

Vi har også noen ordtak som er nedarvet. Ikke alle er helt riktig sitert, men det er slik vi sier det i vår familie:

«Det kommer ikke noe i en lukket hånd.»

«Nød lærer naken kvinne å spinne.»

«Hell i uhell»

Du må jo ikke «Gå over bekken etter vann»

«Hva du gjør når folk ser deg, betyr ikke så mye – det er var du gjør når ingen ser deg som viser hvilken karakter du har»

«Tiden er en venn»

«Jo flere kokker, dess mere søl»

Disse er de jeg kommer på i farten, men vi har flere.

Det kommer ingen ting i en lukket hånd

Det kommer ikke noe i en lukket hånd

Ting mine forfedre sa (ofte):

«Forlate min synd» + en hendelse som skjedde. (Min farmor Jonette 1889 – 1950)

«Detter du ned og slår deg i hjel skal du få juling når du kommer hjem» sa min farmor til min far da han var høyt oppe i et tre.

«Den Kørven» = Den gutten (min farfar Ingevart 1886-1956)

«Sett sånn» (min bestefar Nordahl 1905- 1996)

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Her kan du lese om hva min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950) sa første gang han traff min oldemor Ann Sophie Lønberg (1870-1927). (Jeg var så heldig å få vite dette i 2005).

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Oldefra Ludvig og oldemor Anna Sophie.

______________________________

Flere lignende tips:

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Gjett hva jeg fant i mormors fotoapparat fra 1930 – årene?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På skjenken til min mor, i en glassklokke, står mormors fotografiapparat. Min mor vokste opp med dette fotoapparatet, men hun så aldri mine besteforeldre bruke det.

Kamera i glassklokke

Mins mormors fotografiapparat i en glassklokke på min mors skjenk

Jeg har før lagt ut bilder av mormors fotoalbum fra 1920-årene hvor mange av de bildene som finnes der er tatt med dette kamera.

Mormors fotoapparat

Mormors fotoapparat

Jeg har alltid vært nysgjerrig, og jeg har alltid ville tittet inne i fotoapparatet, men det gikk ikke an å åpne. Vi har prøvd flere gang, men lokket rikket seg ikke. Vi var også redd for å ta i for mye, i tilfelle vi ødela noe. Som man kan se av bildet over, så er det mange forskjellige knotter på dette kamera, og jeg fant en jeg kunne trekke rundt, og rundt. Etter å ha gjort dette noen ganger åpnet fotoapparatet seg.

Slik ser mormors fotoapparat ut når vi har åpnet det

Slik ser mormors fotoapparat ut når vi har åpnet det

Inne i fotografiapparatet var det en gammel film. Det var denne filmen jeg hadde greid å snurre helt tilbake slik at jeg kunne åpne apparatet. Mon tro om det gikk an å fremkalle filmen? Mor mente at den var blitt for gammel og at når vi åpnet kamera så ble den utsatt for lys. Så det var liten sannsynlighet for at det gikk an å fremkalle noen bilder. Alikevel gikk jeg til en fotoforretning og spurte om de kunne fremkalle denne filmen. De sa de måtte sende den inn, men at de skulle prøve. Dette var altså SÅ SPENNEDE!

Gikk det an å fremkalle filmen?
Utrolig nok greide de å fremkalle filmen. Det var kun tre bilder som ble gode nok.

Negativene til de tre bildene det ble noe av.

Negativene til de tre bildene det ble noe av.

Bildene var av mine besteforeldre på stranden en sommerdag. Bilder som ingen i familie hadde sett før og som befant seg i dette gamle fotografiapparatet siden 1930-tallet. Noen ganger så føler jeg meg så heldig – at det går an å finne noe slikt.

Det var så fint å se at min mors ansikt ligner så mye på min mormors ansikt på bildet til høyre hvor min mormor har badehetten på. Bestefar har belte på badebuksen. Herlig!

Nysgjerrighet lønner seg i slektsforskning?
Så vær ekstra nysgjerrig, sjekk alt du har av gamle ting, om det er fotografiapparat eller et telefonregister, du vet aldri hva det kan lede hen. Har du funnet noe spennende fra din slekt?
__________________________________________________________________

Gikk du glipp av mine andre slektsskatter? Her er noen utvalg:

BESTEFARS MEDLEMSBOK MED STEMPELET «PRÆSIDENT CHRISTIE»

MORMORS BRILLER – BLIND AV SKARLAGENSFEBER?

OLDEMORS TOALETTSETT
Var grandonkel Klemet i Japan også?

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

DIS- Hordalands samarbeid med Det Hanseatiske Museum

Slektskap til enHanseat 2

Jeg er 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens

Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data (Norges største slektsforskerorganisasjon), så får jeg noe som heter DIS-POSTEN digitalt en gang i måneden. Har kan jeg lese informasjon om hva de forskjellige lokallagene rundt i Norge driver med. Der sto det bl.a at:

DIS-Hordaland har et pågående samarbeidsprosjekt med Det Hanseatiske Museum, som har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og bryggen i Bergen, og som valgte å etablere seg i Bergen eller ellers i Norge. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni.

Siden jeg er en etterkommer av Martens-slekten (en annen mindre en, enn den mest kjente Martens-slekten), har jeg nå sendt inn det jeg vet om mitt slektskap og det jeg vet om min forfar Ludwig Martens.

Jeg er i 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens (Omkrig 1672- før 1749). Jonsen er mitt pikenavn.

Hvordan fant jeg min hanseat forfar?

Jeg har før skrevet om hvordan jeg satt på Riksarkivets lesesal som 15-åring og fant boken om min mormors slekt i 7 generasjoner bakover. (Du kan les om hvordan det foregikk her: Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier.)

Boken heter  Stamtavle over slægten Martens i Bergen: med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge av Johan Martens.

Det jeg fikk vite her om Ludwig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Ved nærmere undersøkelser fant jeg Ludwigs vielse og barnas dåp nedtegnet i kirkebøkene. Det finnes vel kanskje et Borgerbrev, men det har jeg ikke søkt etter ennå. (Hvis noen har noen bra tips om det så kom gjerne med det.)

Utdrag fra boken Stamtavle over slækten Martens i Bergen…..

Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet inn

Her fikk jeg vite at min forfar Ludwig (Ladewig), kom fra i Tyskland, fra Barnstorf, Diepholz, Niedersachsen som ikke er langt i fra Bremen og Hannover, og at far heter Hinrich Marten,  og hva slags stilling Hinrich hadde – skomaker.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens GesellLadewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell. Før det hadde han tjent hos en J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den hanseatiske perioden og senere. Unge menn kom inn i fellesskapet som stuedrenger (stabenjungen) med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene, etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (schutenjungen) som hadde oppgaver bl.a. knyttet til lossing og lasting av nordlandsjektene. Etter nok noen år kunne man – etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning – avansere til gesell. Gesellen opptrådte som forvalterens eller kjøpmannens stedfortreder og ne stkommandernde. Kjøpmennene kalte hverandre gjerne for naboer. Gesellen hadde oversynet med selve handelsprosessen, og gjorde en god del av skrivearbeidet. De såkalte gesellkladdene ble ført løpende med varekontrollen, og resultatet ble så overført til nordfarkladdene som gjerne også ble ført av gesellen. Transaksjonens sluttresultat – the bottom line – ble så ført inn i hovedboken eller nordfaruttrekket. Gesellene organiserte seg i Gesellauget. (Kilde: Bergen byarkiv)

Jeg har prøvd å søke litt i Tyske kilder for å se om jeg kan finne noe om Ludwig og hans familie der, men så langt har jeg ikke greid å finne noe.

Hvorfor Ludwig Martens slapp å tjenestegjøre i den Store nordiske krig

Den siste opplysningen jeg har om min hanseatforfar fant jeg for et par dager siden på Nasjonalbiblioteket. (Jeg søker med visse mellomrom på forskjellige navn for å se om det er digitalisert nye kilder som mine forfedre er nevnt i.)

Mitt søk på Nasjonalbiblioteket

Mitt søk på Nasjonalbiblioteket

I den siste boken I Kongens tjeneste»: militær utskriving frå Bergen stift under Store nordiske krig 1709-1719 fant jeg en interessant opplysning om Ludwig. Heldigvis kan man søke inne i e-bøkene også på Nasjonalbiblioteket. Her er det viktig at hele navnet står inne i anførselstegn.

Slik søker jeg inne i e-boken ved å trykke på lupen øverst til venstre

Slik søker jeg inne i e-boken ved å trykke på lupen øverst til venstre

I liste 35  Matrosar innrullerte 1704-1709 under Bergen verving, i byen, utan opplysningar om utskriving eller avgang, s. 254 står det at Ludwig Martens tjenestegjorde aldri i den Store nordisk krig fordi han hadde brokk. Jeg blir så glad når jeg får informasjon om mine forfedre som lar meg lære mer om hvordan de levde og hvordan de hadde det.

Ludwig har brock

Så de spørsmålene som jeg nå sitter igjen med er:

1. Finnes det et borgerbrev med Ludwig Martens navn på?

2. Hvorfor var han innrullert i liste 35 som omhandlet Matroser?

3. Hvordan kunne en skomaker (Hinrich Martens) få sønnen sin Ludwig som Gesell?

4. Finnes det opplysninger om Ludwig og hans familie i Barnstorp, Diepholz i Tyskland?

Jeg håper at mitt bidrag kan være til hjelp i denne kartleggingen som DIS-Hordaland hjelper Det Hanseatiske Museum med.

Hvilke kilder kan du finne hjemme?

Når man skal skrive sin egen livshistorie eller andres historie blir det så mye mer interessant om man har dokumenter som kan fortelle litt mer om hva som skjedde. Kanskje er det en annen person i din familie som har fått arvet alt etter oldefar eller bestefar. Jeg er den i vår familie som har arvet dokumentene etter min bestefar. Hva slags kilder kan finnes i hjemmet vårt eller i slektningers hjem? Nedenfor har jeg lagd en liste over hva vi kan samle sammen.

Min bestefar Nordahls konfirmasjonsattest

Min bestefar Nordahls konfirmasjonsattest

1. Bøker og manuskripter
Minnebøker, familiebibler, dagbøker, regnskapsbøker, «babys første bok», utklippsbøker, historier, biografer. o.l.

2. Attester
Fødselsattester, dåpsattester, eksamenvitnesbyrd, jobbeattester, vielsesattester, dødsattester, skifteattester o.l

3. Avisuttklipp
Fødsler, nekrologer, bryllup, ekteskap og mange andre.

4. Eiendomsdokumenter
Skjøter, brev, skyldforretninger, panteobligasjoner, kontrakter, testamenter, søknader, skattetakster osv

5. Militære dokumenter
Innkallingsvarsel, beordring, dimitteringer osv.

6. Diverse dokumenter
Brev, minnekort, bekjentgjørelser, bilder, pass, lærlingebrev m.m

 

Ukens slektsskatt – toalettsett: Var grandonkel Klemet i Japan også?

På nattbordene står hvert sitt vannglass med mormor og bestefars gebiss. Rett over hodet mitt dingler en snor. Det er fristende å dra i den fordi da slår jeg på radioen som henger lengre oppe på veggen. Jeg kjenner jeg blir rastløs under dyna, der midt i mellom bestefars snorking, gebisser, og mormors krøllete hode. Uventet siver lyset klart og skarpt gjennom gardinene og treffer speilet på toalettkommoden på venstre side. Jeg blir helt stille, rolig og intens fokusert. Hele min undring og lengsel etter det vakre og skinnende, som jeg fikk høre historien om i går, som står der opplyst av solstrålene og speilet. Det er nydelig, litt fremmed og lagd lenge før min tid. Tenk at mormor også hadde hatt en mor som nå var død, som hadde eid disse fine tingene.

Mormor toalettsett 2

Oldemors toalettsett fra 1930-årene, som min mormor hadde på sitt soverom og nå har min mor det på sitt bad. Flasken med blomst i var en gang en parfymeflaske med en pumpe som så ut som en vakker liten ball med frynser.

Oldemor Anna Sophies (1870-1927) toalettsett

På begynnelsen av 1970-tallet fikk jeg vite av min mormor Erna at hun hadde arvet toalettsettet som alltid sto på mine besteforeldres soverom, av sin mor Anna Sophie (som du kan lese mer om her) . Det skinte alltid litt ekstra i dette settet og ingen jeg kjente eide eller brukte toalettsett. Jeg har alltid elsket familiehistorier og slektsting, så innledningshistorien over er tatt i fra min egen hukommelse.

Det er min mor som har arvet toalettsettet. Etter at det nå har stått på hennes soverom i mange år, er det oppstilt på mors flotte nyoppussede bad, som bildet over er hentet ifra. Under juleselskapet som vi alltid har 2. juledag hos min mor, spurte jeg henne, mens jeg tok bildene til dette blogginnlegget, om hun hadde noe mer informasjon om dette toalettsettet, enn at det hadde tilhørt min oldemor (som min mor dessverre aldri fikk møte).

Var onkel Klemet (1891-1969) i Japan også?

Mor fortalte at hun trodde at dette settet hadde oldemor Anna Sophie fått av sin sønn (onkel) Klemet. Igjen denne sagaomsuste onkel Klemet. Så tror du han kjøpte dette i Kina også; spurte jeg mor? Det visste hun ikke sikkert, men Oldemor Anna Sophie så aldri sin sønn igjen etter at han som 15-åring dro til sjøs og til resten av verden. Vi så litt nærmere på lokket og det så ut som det var japanske tegn på undersiden av lokket – ikke kinesiske.

Oldemors toalettsett - nærbilde av lokket

Oldemors toalettsett – nærbilde av lokket

Da kom jeg på et dokument som jeg hadde sett på Ancestry.com: Onkel Klemet som søkte om pass, etter at han hadde blitt amerikansk statsborger og oppholdt seg i USA en tid. Der sto det at han skulle til Kina for å besøke venner, men det sto at han skulle besøke et annet land der også. Nedenfor ser du onkel Klemet sin pass-søknad fra 1924.

Onkel Klemets pass-søknad som jeg fant på Ancestry.com

Onkel Klemets pass-søknad som jeg fant på Ancestry.com

I den røde ringen over står at Klemet skulle til Japan også. Ingen i slekta hadde/har hørt om at onkel Klemet skulle til Japan eller at han hadde vært der. Men det kan være mulig at han dro siden han søkte om det i passet sitt, og det kan være mulig at oldemor Anna Sophies toalettsett kan ha vært i fra Japan. Det kan likeså hende at tolettsettet er i fra gode gamle Norge, eller USA.

Akkurat nå så er det en god historie at dette toalettsettet kommer i fra Japan og at onkel Klemet har vært der også. Uansett så må jeg forske og granske mer i onkel Klemets liv og historie for å finne mer fakta.

Les mer om onkel Klemet

Var Klemet gift tre ganger og var en av de en Russisk prinsesse?

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

Fra Ålesund til Shanghai  Se nederst i blogginnlegget

 

 

Vrien formor – Hvem er hennes mor og hvor er hennes fødsel nedtegnet?

Kan noen hjelpe?

Min korvennine Birgitte har en vrien formor, som hun har forbausende mye opplysninger om, samt at hun vet hvem som er far til denne formor. Men hvem er mor og hvor er fødselen/dåpen notert. Her er det nok mange  som allerede har prøvd å forske frem dette, men kanskje ny informasjon er blitt tilgjengelig, og kanskje finnes det der ute en dyktig slektsforsker som greier å finne svaret? Jeg har i alle fall lyst til å hjelpe min korvenninne ved å legge ut dette på bloggen min

Illustrasjonsfoto - Maleri av Boilly, Louis Leopold (1761-1845)

Illustrasjonsfoto – Maleri av Boilly, Louis Leopold (1761-1845)

Nedenfor er det Brigitte skrev til meg da hun ønsket å få hjelp til å finne sin vriene formor. Det i rødt, er tilleggsopplysninger jeg har funnet.

Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist (ca 1794-1844)

Her er litt informasjon om min slektsnøtt, tipp-tipp-tipp (tror jeg det blir)-oldemor Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist.

Jeg vet en del om henne, men mangler en nokså vital bit: Moren hennes. Så nå får du en blanding av ting jeg VET, en del jeg TROR – og så noen teorier innimellom. Godt sauset sammen, men jeg skal forsøke å gjøre det klarest mulig.

Hellenes konfirmasjon
En av de tingene jeg vet, er at første gang jeg finner henne i kirkebøkene, er ved konfirmasjonen. Akkurat nå finner jeg ikke kirkebokshenvisningen (den fant jeg for så mange år siden at jeg ennå ikke hadde lært meg å være nøyaktig med kildenoteringen…), men hun ble konfirmert i Akershus slottskirke en gang rundt 1810, og da bodde hun hos Marcus Gjøe Rosencrantz, (en sentral mann i 1814 og årene etterpå, for øvrig). Ingen foreldre registrert i kirkeboka ved konfirmasjonen, men hun er registrert med Rist som etternavn.  I ministerialboken for Akershus slottsmenigheten i Garnisjonsmenigheten 1777-1809, konfirmerende år 1809, 1. oktober, s. 231, piger nr.7 står det som du sa at Helene Rist ble konfirmert 15 år gammel. Det står noe etter navnet hennes – sannsynligvis et bosted, men jeg greier ikke å tyde det. «Frøken Karen Rosenkrantz datter til Marcus Giøe Rosenkrantz er den som står først som konfirmant i det samme kullet 16 år gammel.

Hellenes vielse
At hun bor hos Rosencrantz tror jeg er viktig, for neste gang hun dukker opp, er når hun blir gift med Wilhelm Engel Bredal. Det skjer i Fredrikshald/Halden 13. mars 1818. Han er født i Tromsø 5. mars 1795, men vokser opp i Skjeberg der faren Hans Georg Bredahl har gjestgiveri. Og Marcus Gjøe Rosencrantz er gift med Maren Juel som eier Hafslund hovedgård ikke langt fra gjestgiveriet – så de har nok truffet hverandre på Hafslund eller i nærheten der. Det betyr at Hellene hørte til i «husstanden» hos familien Juel/Rosencrantz, har bodd sammen med dem i Christiania og er flyttet med til Hafslund. Og jeg TROR hun var tjenestejente – men kanskje ikke en helt alminnelig en. Jeg tror ikke at Hellene var tjenestjente for hun blir kalt «Jomfru» i klokkerbok for Halden under vielse 1808 – ikke «pige» som vanlige jenter ble kalt. Hellene og Wilhelm ble også viet i huset og ikke i kirken. En annen jomfru samme side i kirken ble også viet i huset – det ble ikke de som ble kalt pige.

Far til Hellene Sofie – Johannes Laurentius Rist

For årsaken til at hun og Wilhelm blir viet i Fredrikshald, er at der bor faren hennes – Johannes Laurentius Rist. Og hans far, Jonas Rist, kjenner godt familien Juel/Rosencrantz – de har nemlig også et hus i Halden, i alle fall har de hatt det omtrent i den perioden da Hellene blir født eller rett etterpå. Jonas Rist var en meget aktet mann i Fredrikshald, godt plassert i det bedre borgerskap på alle vis. Han var sikkert ikke særlig fornøyd over at sønnen ble far til et uekte barn, men han var helt sikkert kar om å få plassert barnet hos en skikkelig familie – familien Juel/Rosencrantz. Om det da ikke ganske enkelt var slik at det var der moren hørte hjemme?

For magefølelsen sier meg at moren var tjenestejente. Johannes Laurentius er født 15. mars 1776. Det opplyses bl.a på FamilySearch (men jeg har aldri klart å finne dokumentasjon for påstanden) at Hellene Sofie Johanne Laurentia ble født i Halden 4. mars 1795. I så fall var Johannes Laurentius ennå ikke fylt 19 da hun ble født, og han har nok rotet seg bort i et kvinnemenneske faren hans syntes han burde holde seg unna. I alle fall sendes han til Helsingør i en periode på noen år, og så vidt jeg husker skjer det omtrent samtidig med perioden da det altså er grunn til å tro at datteren er i ankomst.

At moren var tjenestejente hos Juel/Rosencrantz er altså en av teoriene. En annen at hun kan ha vært tjenestejente hos Hans Holst de Kløcker, for den unge Johannes Laurentius fikk undervisning hos de Kløcker, som så vidt jeg husker var byfogd i Fredrikshald. Han og familien hans flyttet senere til en eller annen sørlandsby – Risør, kanskje? Det er alt for mye jeg ikke har notert, ser jeg.

Hvor er dåpen til Hellene Sofie nedtegnet?

Om Hellene Sofie Johanne Laurentia fikk navnet Rist helt fra fødselen, vet jeg ikke. Det er ett av de svarte hullene, for noen fødsel/dåp har jeg altså ikke funnet, og jeg har heller ikke klart å finne henne ved folketellingen i 1801. Jeg har lett på de fleste navnekombinasjoner, inkludert noen forsøk på å finne en eller annen «Hellene Sofie» blant antatte formødre, for med det navnet hun har gått rundt med – med de to siste helt åpenbart en oppkalling etter faren – regner jeg med at de to første er en mormor eller noe slikt. Men det er altså BARE en teori. Og ett problem er at mange av kirkebøkene fra Haldensområdet gikk med i kirkebranner, så om hun faktisk ble født i haldensområdet, kan det være det ikke finnes noen kirkeboksinnføring lenger.

Hellene Sofie i Moss og Rygge

Hellene Sofie  og Wilhelm flyttet til Moss nokså kort tid etter at de ble gift. Wilhelm var blikkenslager og etter hvert brennerieier nede i Kongens gate, de bodde på Klommesten og fikk 6 barn. Etter noen år i Moss kjøpte de en av Løken-gårdene i Rygge, og Hellene Sofie osv. døde der 10. august 1844 og ble begravet i Rygge kirke den 16. august.

Wilhelm var Rygges første ordfører, og siden du bor i nærheten av Bredalbakken… den er oppkalt etter sønnen Peter Elieson Bredal. Datteren Wilhelmine er min formor, hun ble gift med maltkontrollør Niels Andreas Nielsen fra Arendal – jeg regner med at han kom til Moss for å få jobb på brenneriet, og så var det gjort. De fikk 8 barn, derav min tippoldemor Anna Wilhelmine Kristine, hun giftet seg med halvfetteren sin fra Arendal og flyttet dit. Og der ble min oldemor Wilhelmine født. Hun var vaskeekte arendalitt til sin død, selv om hun flyttet til Østlandet allerede i 1909, og jeg ante ikke at hennes og mine forfedre kom fra Østfold/Moss/Rygge før jeg begynte med slektsforskning i 2006.

Bok om slekten Rist

Ett eller annet sted har jeg kopi av noen dokumenter som ligger i Halden museum, og som har noe med henne å gjøre. Det er blant annet brev fra en som en gang i tiden skrev en bok om slekten Rist – han rev seg nok like mye i håret over denne damen som det jeg har gjort. Han døde før boka var ferdig, uten å ha funnet moren hennes, og de som overtok utgivelsen gjorde ikke så mye mer for å finne henne, de skrev bare at Johannes Laurentsius hadde et uekte barn fra før han ble gift med Anna Margrethe Berthelsen, som han fikk 5 barn med mellom 1810 og 1824. Støter du noen gang på en Rist-Christensen, så stammer de fra disse to. Det finnes en del av dem rundt Moss.

OK, da har du utgangspunktet.

Birgitte