Archive | januar 2015

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

DIS- Hordalands samarbeid med Det Hanseatiske Museum

Slektskap til enHanseat 2

Jeg er 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens

Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data (Norges største slektsforskerorganisasjon), så får jeg noe som heter DIS-POSTEN digitalt en gang i måneden. Har kan jeg lese informasjon om hva de forskjellige lokallagene rundt i Norge driver med. Der sto det bl.a at:

DIS-Hordaland har et pågående samarbeidsprosjekt med Det Hanseatiske Museum, som har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og bryggen i Bergen, og som valgte å etablere seg i Bergen eller ellers i Norge. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni.

Siden jeg er en etterkommer av Martens-slekten (en annen mindre en, enn den mest kjente Martens-slekten), har jeg nå sendt inn det jeg vet om mitt slektskap og det jeg vet om min forfar Ludwig Martens.

Jeg er i 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens (Omkrig 1672- før 1749). Jonsen er mitt pikenavn.

Hvordan fant jeg min hanseat forfar?

Jeg har før skrevet om hvordan jeg satt på Riksarkivets lesesal som 15-åring og fant boken om min mormors slekt i 7 generasjoner bakover. (Du kan les om hvordan det foregikk her: Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier.)

Boken heter  Stamtavle over slægten Martens i Bergen: med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge av Johan Martens.

Det jeg fikk vite her om Ludwig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Ved nærmere undersøkelser fant jeg Ludwigs vielse og barnas dåp nedtegnet i kirkebøkene. Det finnes vel kanskje et Borgerbrev, men det har jeg ikke søkt etter ennå. (Hvis noen har noen bra tips om det så kom gjerne med det.)

Utdrag fra boken Stamtavle over slækten Martens i Bergen…..

Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet inn

Her fikk jeg vite at min forfar Ludwig (Ladewig), kom fra i Tyskland, fra Barnstorf, Diepholz, Niedersachsen som ikke er langt i fra Bremen og Hannover, og at far heter Hinrich Marten,  og hva slags stilling Hinrich hadde – skomaker.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens GesellLadewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell. Før det hadde han tjent hos en J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den hanseatiske perioden og senere. Unge menn kom inn i fellesskapet som stuedrenger (stabenjungen) med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene, etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (schutenjungen) som hadde oppgaver bl.a. knyttet til lossing og lasting av nordlandsjektene. Etter nok noen år kunne man – etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning – avansere til gesell. Gesellen opptrådte som forvalterens eller kjøpmannens stedfortreder og ne stkommandernde. Kjøpmennene kalte hverandre gjerne for naboer. Gesellen hadde oversynet med selve handelsprosessen, og gjorde en god del av skrivearbeidet. De såkalte gesellkladdene ble ført løpende med varekontrollen, og resultatet ble så overført til nordfarkladdene som gjerne også ble ført av gesellen. Transaksjonens sluttresultat – the bottom line – ble så ført inn i hovedboken eller nordfaruttrekket. Gesellene organiserte seg i Gesellauget. (Kilde: Bergen byarkiv)

Jeg har prøvd å søke litt i Tyske kilder for å se om jeg kan finne noe om Ludwig og hans familie der, men så langt har jeg ikke greid å finne noe.

Hvorfor Ludwig Martens slapp å tjenestegjøre i den Store nordiske krig

Den siste opplysningen jeg har om min hanseatforfar fant jeg for et par dager siden på Nasjonalbiblioteket. (Jeg søker med visse mellomrom på forskjellige navn for å se om det er digitalisert nye kilder som mine forfedre er nevnt i.)

Mitt søk på Nasjonalbiblioteket

Mitt søk på Nasjonalbiblioteket

I den siste boken I Kongens tjeneste»: militær utskriving frå Bergen stift under Store nordiske krig 1709-1719 fant jeg en interessant opplysning om Ludwig. Heldigvis kan man søke inne i e-bøkene også på Nasjonalbiblioteket. Her er det viktig at hele navnet står inne i anførselstegn.

Slik søker jeg inne i e-boken ved å trykke på lupen øverst til venstre

Slik søker jeg inne i e-boken ved å trykke på lupen øverst til venstre

I liste 35  Matrosar innrullerte 1704-1709 under Bergen verving, i byen, utan opplysningar om utskriving eller avgang, s. 254 står det at Ludwig Martens tjenestegjorde aldri i den Store nordisk krig fordi han hadde brokk. Jeg blir så glad når jeg får informasjon om mine forfedre som lar meg lære mer om hvordan de levde og hvordan de hadde det.

Ludwig har brock

Så de spørsmålene som jeg nå sitter igjen med er:

1. Finnes det et borgerbrev med Ludwig Martens navn på?

2. Hvorfor var han innrullert i liste 35 som omhandlet Matroser?

3. Hvordan kunne en skomaker (Hinrich Martens) få sønnen sin Ludwig som Gesell?

4. Finnes det opplysninger om Ludwig og hans familie i Barnstorp, Diepholz i Tyskland?

Jeg håper at mitt bidrag kan være til hjelp i denne kartleggingen som DIS-Hordaland hjelper Det Hanseatiske Museum med.

Det finnes ingen lettvintknapp i slektsforskning

no-easy-button for youPå min lokale STAPLES-butikk, ved siden av bestalingskassene, har de en rund stor frittstående knapp som det står «That’s  Easy» på. (Lik den på illustrasjonsbildet til høyre).  Jeg faller for fristelsen hver gang jeg er der, og må bare tykke på den. Blir litt sånn glad av å høre «That’s Easy» (Dette er lett). Allikevel så vet jeg at ting som virkelig er verdt å ha, er ting som ikke kommer lett, men som jeg har lagt ned tid, følelser, tankevirksomhet og sjelen min i. Ting som jeg har gått en ekstra mil for. Det er det som er verdt noe, og slik er det i alle fall med slektsforskning for meg.

Hvis det var enkelt, så ville vår oppdagelsesreise i å finne våre røtter har liten eller ingen betydning.

Derfor har jeg nedenfor samlet 13 (min sønns favoritt-tall) punkter for å illustrere dette.

1. Du må arbeide hardt for å finne dine forfedre. Slektsforskning vil kreve mer enn lidenskap; det vil kreve ferdigheter, vett og engasjement.

2. Ikke forvent å finne hele familietreet ditt på nettet. Faktum er at hvis du finner slektsinformasjon på nettet så ikke gå ut i fra at de er nøyaktige. Finn frem til kilder og sjekk selv.

3. Ikke tro blindt på direkte hint, smarte match og dirrende blader.
Hvis det var så enkelt, så ville vår oppdagelsesreise for å finne våre røtter har liten eller ingen betydning.

4. Ikke vær en navnesamler.
Se historiene bak navnene og gjør disse menneskene «levende»

5. Ikke bare legg alt rett inn i slektsprogrammet ditt.
Bruk en forskningslogg, spore arbeidet ditt, sitere kilder, og analysere dataene før du legger de inn i et slektsprogram eller slektstre.

6. Ikke stol på kun én enkelt kilde.
Prøv alltid å finne en alternativ kilde for hver opplysning du finner. Vær også forsiktig med å falle i fellen å tenke to kilder er forskjellige kilder når de er faktisk kopier eller avskrift fra hverandre. Transkripsjoner er rett og slett kopier av de originale kildene. Hvis du har transkripsjon av en kirkebok så er det bare kopi av denne samme kirkeboken og ikke en ny kilde.

7. Du kan ikke redigere en tom side.
Hvilket betyr: Du må starte/begynne, for å ha noe å jobbe med. Det prosjektet du utsetter som å publisere din familiehistorie, vil ikke fullføre seg selv. Forplikte deg til å flytte fra «ønske» til «virkeligheten.»: Et år fra nå, vil du ønske du hadde startet i dag.

8. Ikke blir fanget av dine egne håp og ønsker
Det er vanlig å ønske å tro at du er knyttet til en kjent person fra fortiden. Faktisk, mange mennesker begynner slektsgransking i første omgang fordi de håper å finne en familieforbindelse med en kjent person med samme etternavn. Derfor er det viktig å være ærlig og ha et åpent sinn når du utfører forskning i stedet for prøve å føre bevisene i den retningen du håper å gå. I tillegg prøv å motstå fristelsen til å begynne med den berømte personen og spore ham eller henne tilbake til deg. Heller start med deg selv og se hvor forskningen fører deg

9. Du «eier» ikke dine forfedre.
Å forske på dine røtter kan skape følelsesmessige forbindelser til ikke bare dine forfedre, men også til selve forskningen.  Mange får eiertrang til sine forfedre og greier ikke å innse at tip—tip-tipoldeforeldre sannsynligvis er stamfar til hundrevis av andre. Ta deg tid til å dele din forskning og være åpen for forskjeller i informasjon og forskning når du samarbeider med andre.

10. Ikke ta informasjon og fotografier fra andre uten å gi noe tilbake.

11. Ikke forvent at alt skal være gratis.

12. Ikke alle vil være på nettet.
Lytt til familiemedlemmers ønsker når de gir deg informasjon og når de lar deg kopiere bilder, historier og annen informasjon

13. Ikke bli oppgitt av alle variasjonene til en persons data.
Lær å akseptere at navn og datoer for samme person varierer. Alle familier har navnevariasjoner. Å begrense deg til bare en måte å stave et etternavn på kan føre til at du går glipp av en god del informasjon. Dine forfedres navn kan ha vært kjent under en rekke ulike stavemåter. Disse stavemåter er ofte funnet i offisielle dokumenter også. Faktisk ble navnene ofte feilstavet ved uhell eller med vilje, eller endret for å ha en bedre passform innenfor en viss kultur eller for å gjøre det lettere å huske. Utvikle en liste over mulige variasjoner i skrivemåte av navnet og gå ut i fra den når du forsker.

__________________________________________________________

Flere slektsgranskertips finner du her: Slektsgranskerlister

Eller her: Nyttige tips

Intervju med slektsblogger Alexander Glasø del 2

Alexander Glasø sitt intervju hadde så utfyllende svar på hva som var hans beste slektsgranskertips for:

  1. Være organisert og ta vare på opplysninger?
  2. Få familiemedlemmer til å dele historier?
  3. For å starte med slektsforskning?

Derfor besluttet jeg å laget et eget blogginnlegg, kun av denne siste delen av intervjuet.

Første del av Alexander Glasø sitt intervju kan du lese her: Intervju med Alexander Glasø: Slektsblogger, Nord-Amerikaviter og slektsforsker med slektsbok på vei

Trykk på bildet for å komme til Alexander Glasø sin blogg

Trykk på bildet for å komme til Alexander Glasø sin blogg

Hva er ditt beste slektgranskertips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Benytt egnet programvare for å ta vare på informasjonen lokalt på datamaskinen, men husk regelmessig backup på f.eks. en minnebrikke eller i «skyene.» Programmene kan man finne gratis, og en minnebrikke koster ikke stort i disse dager. Lagre lenker til kildehenvisninger, men noter også utdypende informasjon om kilden (f.eks. sted, bok, sidenummer og innføringsnummer) så du lett kan finne tilbake til den om noe skulle skje med lenken. Vær varsom med hensyn til nyere genealogiske ressurser som Geni og MyHeritage smart-matches, selv om dette kan være svært nyttig for å komme i kontakt med fjern slekt som sitter med mer informasjon. Dobbeltsjekk all informasjon som du får gjennom slike kanaler mot faktiske kilder, da feil ofte kan oppstå og man lett kan bidra til å spre såkalte «slektsvirus» med feilaktig informasjon. Kildekritikk er meget viktig innenfor dette feltet.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Jeg opplevd at dette tidvis kan være noe vanskelig, men jeg har hatt en del suksess med å undersøke litt i familiehistorien og så framlegge det jeg har for aktuelle familiemedlemmer som kanskje sitter inne med relevant informasjon. Da kan det hende at de supplerer informasjonen du legger fram med «Ja, de flyttet dit fordi …» eller «Det stemmer, dette skjedde fordi …» På mange måter blir det en mer naturlig samtale som kan lede over på andre relevante spor enn det å stille direkte spørsmål som blir kort og knapt besvart. Det kan også komme viktige korreksjoner fra slike samtaler, samt nyttige fakta du aldri ville funnet i en kilde, slik som faktisk motivasjon for en handling, og så videre.

For å starte med slektsforskning?
Lag en oversikt over hva du faktisk vet, og før dette inn i et program med slektstre. Spør din nærmeste familie, få hjelp til å identifisere personer i bilder. En skanner er et nyttig redskap for alle slektsforskere for å digitalisere bilder som ellers støver ned i gamle esker. Etter hvert som du jobber deg bakover eller sidelengs kommer du gjerne i kontakt med annen slekt som sitter med annen informasjon. Selv om mange starter med å jobbe seg så langt bakover i tid som mulig (jeg gjorde dette selv) tror jeg ikke dette egentlig er et mål i seg selv. Mange håper også å knytte seg til noen som var viktig i historisk sammenheng, og dette virker som en slags statussøken. For å virkelig ha glede av dette tror jeg det burde handle om å gradvis lære forfedre å kjenne, lære om søsken av aner og deres etterkommere, og finne utdypende informasjon utover navn, fødsels- og dødsdato.

Benytt Digitalarkivets brukerforum eller DIS-Norges slektsforum hvis du står fast. Det at DIS-Norges forum og chat er tilgjengelig som gjest, uten å måtte være medlem, er meget positivt og føles ikke så forpliktende. Det er viktig å ikke være redd for å spørre om hjelp, selv om gleden ved dette er jo å finne ut av ting på egen hånd. Man lærer jo ikke stort av å «delegere» arbeidet til andre, men av og til kan en hjelpende hånd være nødvendig. Det som er veldig positivt ved slektsforskermiljøet er dugnadsånden og villigheten blant mange til å hjelpe med tyding, søk, oppslag, og lignende. Mange sitter med fantastisk kunnskap, eller har tilgang til andre ressurser som ikke ligger fritt tilgjengelig, og ofte kan disse personene lett knekke nøtter man selv har sittet med i dagevis eller måneder, om ikke lengre. Selv de mest erfarne innen feltet søker andres hjelp både titt og ofte, og det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Men det er viktig å legge frem alt man vet fra før slik at hjelpere ikke gjør dobbelt opp med arbeid, og alltid være tålmodig og takknemmelig ovenfor de som tar seg tid til å bidra.

DIS-Norges IRC-tjeneste (dvs. live chat) var også veldig nyttig for meg i begynnelsen, og også nå. Selv om det sjelden tok lenge å vente på tydehjelp på forum var folk ennå raskere i chatten. Man får mange råd om fremgangsmåter, og menneskene der er veldig hyggelige. Videre fungerer det sosiale på chatten som en pådriver for å bevare interessen, spesielt i perioder da man kanskje står fast eller mangler motivasjon. Spesielt Laila Christiansen har vært en person som har vært positiv, oppmuntrende, og inkluderende for min del.

______________________________________________________________________

Du kan lese flere intervjuer her: Intervju med slektsforskere

 

Intervju med Alexander Glasø: Slektsblogger, Nord-Amerikaviter og slektsforsker med slektsbok på vei

Jeg har aldri møtt Alexander, men jeg er skikkelig fan av hans slektsblogg og måten han der fremstiller sin slekt og slektsforskning på. Den eneste kontakten vi har hatt før nå er diverse kommentarer på hverandres slektsblogger. Alexander er for så vidt en ung slektsforsker og et par av svarene nedenfor gav meg noen aha opplevelser. Spesielt at mens mange klager på hvor mye bedre det var så søke i «det gamle  digitalarkivet» synes Alexander at det var veldig bra da Digitialarkivet gikk over til å bruke det samme søkesystemet for alle digitale kilder. Flere synspunkter og inspirerende lesning i denne månedens intervju med en slektsforsker. Spennende å lese om en slik engasjert nybegynner. Kos deg!

Alexanders slektsblogg heter Familie og Slekt

Alexander Glasø
Alexander Glasø er født 1984 på Lørenskog og vokste opp på Haga og senere Strømmen i Akershus fram til 1993 da familien flyttet til Oslo, hvor han fortsatt bor. Han er utdannet Nord-Amerikaviter ved Universitetet i Oslo med fordypning i amerikansk politikk, historie, og populærkultur, og har i den forbindelse tidligere bodd i Washington D.C. Innen slektsforskningen er han nybegynner og startet med dette så nylig som i 2011. Siden da har han fokusert nesten eksklusivt på egen slektshistorie på morssiden, og jobber for tiden med en slektsbok som omhandler hans svenske tipp-tippoldeforeldre som kom til Norge på 1870-tallet, og de påfølgende generasjonene.

Alexander Glasø

Alexander Glasø

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Alexander: Jeg har alltid vært nysgjerrig på min egen slektshistorie fra jeg var veldig ung, og husker at jeg var litt misunnelig på en barndomskamerat som hadde et stort, profesjonelt slektstre på veggen i stuen. Men dette med slektsforskning var noe som virket veldig fjernt, komplisert, og forbeholdt eksperter som satt i biblioteker og arkiver. Jeg kjente jo mine besteforeldre og navn på noen oldeforeldre, men noe annet enn dette var bare vag informasjon, ofte sammenblandet på tvers av forskjellige anelinjer. Vi hadde et gammelt fotoalbum fra rundt 1900 med mange bilder på disse klassiske papplatene, men ingen i den nærmeste familien visste hvem noen av disse personene var. Dette hadde jeg et ønske om å «rydde opp i.» Det var først i 2011, etter at jeg kom over informasjon om en slektning gjennom et enkelt Google-søk, at jeg begynte å undersøke hva  fremgangsmåtene for slektsforskning var. Da fant jeg DIS-Norges hjemmesider og sjekket diverse nybegynnertips, og kom meg så videre til Digitalarkivets sider. Det at så mange ressurser og kilder lå tilgjengelig på nett var en stor overraskelse, og motiverte også videre framdrift.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Det finnes mye lokalhistorisk litteratur, og f.eks. bygdebøker som kan inneholde relevant informasjon om aner og annen utvidet slekt. Avisarkiver kan også være til god nytte i den forbindelse, spesielt hvis man har slekt som bodde litt utenfor de største byene. Jeg har hatt god nytte av Asker & Bærum Budstikka da flere generasjoner av min mors slekt bodde i Bærum fra 1900. Selv de minste notiser kan være gull verdt. Bilder av slektninger kan også hjelpe til å kartlegge familieforhold og samholdet i de eldre generasjonene, og man ser familien som en helhet.

Det kan være nyttig å skrive små eller store biografier om folk i familien hvor du legger fram nettopp datoer og navn som et slags rammeverk i et førsteutkast. Det gjør deg veldig oppmerksom på hva du mangler av informasjon om disse personene, og dermed kan du oppsøke informasjon som tetter hullene. Eksempelvis kan man lete opp informasjon om en anes arbeidssted (f.eks. en fabrikk,) og selv om du ikke finner noe spesifikt om denne personen kan det hende at man kommer over utdypende informasjon om arbeidsforhold ved fabrikken, produkter, viktige hendelser som kanskje berørte arbeidere, og så videre. Jeg har selv benyttet denne fremgangsmåten og funnet mye interessant. Videre har samtaler med slektninger vedrørende slik informasjon vært nyttig da de kanskje kommer på ting de ellers ville glemt å nevne. Nylig skrev jeg om svensk innvandring på 1800-tallet og norske statsborgerskapslover, og hvordan dette berørte min slekt. En slektning sendte meg så statsborgerskapsattesten til min tipp-tippoldefar fra 1894 som da ble lokalisert blant gammelt arvegods han hadde i kjelleren.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Jeg har noen vage minner om enkelte slektninger fra de tidligste årene av barndommen, slik som min oldemor på morssiden, Dagny Dahlboe Andersen, født 1905 i Nittedal og død 1986. Ved en anledning møtte jeg også min fars stefars far, Kristian Jacobsen, født 1900, i forbindelse med en biltur jeg var med på sammen med mine besteforeldre. Min mors foreldre husker jeg godt selv om de døde før jeg var fylt 8. Min farmor bor fortsatt i Asker, og fyller snart 91 år. Hun har veldig god hukommelse og har mye interessant å fortelle om sin barndom og familie, selv om jeg skulle ønske hun fortalte enda mer. Hennes virke som voksen var kunst, og det var alltid spennende å gå gjennom hennes malerværelse på oppdagelsesferd.

Men det er antageligvis farmors eldre søster, grandtante Astrid, som er eldste slektning jeg husker. Hun ble født i Kristiania i 1909, og hele familien flyttet til et hus på Nesbru i Asker på 1930-tallet etter at min farmor ble født. Da jeg vokste opp bodde fars familie i (den da utbygde) tomannsboligen på Nesbru: farmor og farfar (jeg kaller fars stefar for farfar) i den ene delen, og tante Astrid i den andre delen. Jeg har gode minner om hennes varme personlighet og beskjedne smil. Hun kalte meg bare junior og det var alltid en After Eight å få hvis jeg snek meg opp til henne da besteforeldrene mine passet meg. Hun gikk dessverre bort i 1997, 88 år gammel, etter å ha bodd noen år på Solgården sykehjem.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Med tanke på at jeg kun har drevet med dette i noen få år, så tror jeg kanskje at jeg mangler noe av perspektivet som veteraner og eksperter har når det gjelder utviklingen innen feltet og tilgangen på nye ressurser. Jeg har registrert at det har kommet mange applikasjoner og lignende til telefoner og nettbrett, men må innrømme at de ikke interesserer meg så veldig, fordi jeg foretrekker å sitte ved en PC når jeg jobber med dette. Men jeg var veldig fornøyd da Digitalarkivet for en tid tilbake gikk over til å bruke det samme søkesystemet for alle folketellingene (og diverse andre kilder) som den fra 1910. Det virker for meg mer brukervennlig, og også mer oversiktlig enn det gamle systemet, spesielt når alt er samlet under ett. Utviklingen av avisarkiver, samt stadig forbedring av Nasjonalbibliotekets digitale baser, er nyere ressurser jeg har hatt enorm nytte av, spesielt når det gjelder generasjoner av slekta som ligger nærmere nåtiden enn det folketellinger og kirkebøker kan fortelle noe om. Man finner kanskje nyttig lokalhistorie via Nasjonalbiblioteket ved å søke på gårdsnavn og lignende som – kombinert med gamle kart nylig frigitt fra Kartverket – lett gir god oversikt for sånne som meg som ikke er så gode på gammel norsk geografi.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Definitivt, mange er nok nysgjerrige på sitt opphav, men en viss interesse for historie er nok nødvendig for at man skal begynne med slektsforskning. Mye av informasjonen er bare noen taste- og musetrykk unna, og denne digitale generasjonen vil fort kunne klare å sette deg inn i hvordan de skal finne frem, så lenge de faktisk er klar over at denne informasjonen eksisterer. Det at det finnes slektsrelaterte fora på sosiale medier er nok et stort pluss, selv om jeg selv foretrekker andre, mer organiserte diskusjonskanaler. TV-programmer som «Hvem tror du at du er,» «Alt for Norge,» «Anno,» og til dels «Tore på sporet,» kan nok hjelpe til med å vekke interessen, men det forutsetter at folk i utgangspunktet liker slike programmer.

Videre tror jeg slektsforskning har mulighet til å skape en interesse blant yngre for norsk historie og utviklingen av landet vårt, for eksempel ved å se en linje av slektninger gå fra å leve i et samfunn av husmenn med koner, til dagens generasjon og det moderne samfunn vi har i dag. Det kan også hjelpe til med å sette ting i perspektiv med hensyn til sosial forhold, slik som kvinners rolle i samfunnet og deres rettigheter gjennom tidene, innvandringshistorikk og historisk diskriminasjon mot f.eks. folkegrupper og dissentere, engasjementet rundt unionsoppløsningen i 1905, og så videre. For meg selv, før jeg begynte med dette, var det andre verdenskrig og tiden etter som sto i fokus når jeg tenkte på norsk historie, men det er jo så mye mer enn bare det. Grunnlovsjubileet i 2014 fikk mye større mening for meg da jeg kunne tenke på hvordan dette hadde påvirket min egen slektninger som levde rundt 1814 og i den påfølgende tiden. Det var blitt noe mer personlig, og da fenger det meste bedre.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Et øyeblikk som var stort var da jeg endelig fikk klarhet i identiteten til min biologiske farfars far. Da jeg først gikk i gang med slektsforskningen var jeg ikke klar over at min biologiske farfar var blitt adoptert av sin stefar i ung alder, og dermed tok Glasø-navnet som 8-åring, så jeg hadde gjort en del arbeid med Glasø-slekten. Fra noen slektninger fikk jeg opplyst Alf Godager som hans virkelige far, men dette viste seg senere å ikke stemme. Dåpen, som etter hvert ble lokalisert med Statsarkivets hjelp, viste derimot at hans egentlig far var operasangeren Øyvind Godager, Alfs bror.

Men det største øyeblikket var antageligvis da jeg fant en eske etter oldemor Dagny Dahlboe Andersen som inneholdt hundrevis av bilder fra 1920- og 30-tallet, samt konfirmasjonshilsner fra 1919, karakterkort, brev, og hennes egne nedtegnelser om hennes liv. Hun beskriver blant annet hvordan det var å komme til Kristiania fra Nittedal som 17-åring i 1923 og arbeidslivet i en rekke kolonialer og tobakkssjapper over årenes løp. Hun skrev ned alt dette mellom 1979 og 1980, rett før hun pensjonerte seg i en alder av 75. Hun hadde til og med tatt vare på alle attester, så det var lett å lage en ordentlig kronologi ut av materialet. Jeg vil tippe at jeg er den første i familien som faktisk har lest gjennom alt dette, og det har vært utrolig nyttig innen min slektsforskning.

Jeg skulle ønske flere i slekten hadde etterlatt seg slike skattekister, og enhver anledning til å lære noe om slekten utover det mest primære i folketellinger og kirkebokoppføringer er fantastisk.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Det er så mye å velge mellom. Det kunne vært interessant å se min oldefar på farssiden, operasanger Øyvind Godager, stå på scenen og synge i 1920-tallets Kristiania. Men antageligvis ville jeg dratt tilbake til 1870-tallets Fredrikshald hvor mine tipp-tippoldeforeldre ble gjenforent for første gang siden ungdomstiden i Krokstad sogn i Bohuslän, Sverige, etter noen år på hvert sitt sted langs norskegrensen.

Siste del av intervjuet kommer i neste blogginnlegg. Det handler om Alexander Glasøs tips for For å starte med slektsforskning?, Være organisert og ta vare på opplysninger? og å Få familiemedlemmer til å dele historier? Det kan du lese her: Intervju av slektsblogger Alexander Glasø del 2.

_________________________________________________________________

Du kan lese flere intervjuer her: Intervju med slektsforskere

 

Hvilke kilder kan du finne hjemme?

Når man skal skrive sin egen livshistorie eller andres historie blir det så mye mer interessant om man har dokumenter som kan fortelle litt mer om hva som skjedde. Kanskje er det en annen person i din familie som har fått arvet alt etter oldefar eller bestefar. Jeg er den i vår familie som har arvet dokumentene etter min bestefar. Hva slags kilder kan finnes i hjemmet vårt eller i slektningers hjem? Nedenfor har jeg lagd en liste over hva vi kan samle sammen.

Min bestefar Nordahls konfirmasjonsattest

Min bestefar Nordahls konfirmasjonsattest

1. Bøker og manuskripter
Minnebøker, familiebibler, dagbøker, regnskapsbøker, «babys første bok», utklippsbøker, historier, biografer. o.l.

2. Attester
Fødselsattester, dåpsattester, eksamenvitnesbyrd, jobbeattester, vielsesattester, dødsattester, skifteattester o.l

3. Avisuttklipp
Fødsler, nekrologer, bryllup, ekteskap og mange andre.

4. Eiendomsdokumenter
Skjøter, brev, skyldforretninger, panteobligasjoner, kontrakter, testamenter, søknader, skattetakster osv

5. Militære dokumenter
Innkallingsvarsel, beordring, dimitteringer osv.

6. Diverse dokumenter
Brev, minnekort, bekjentgjørelser, bilder, pass, lærlingebrev m.m

 

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Da jeg var en 16-17 år begynte jeg på min livshistorie (av mitt lange liv:-)). Jeg ser jo i ettertid at jeg manglet perspektiv og modning på det som skjedde i min barndom. Allikevel er det er artig å lese min håndskrevne historie, fordi alt var nært og litt barnlig skrevet. Jeg fikk også samlet en hel del bilder og dokumenter som ble satt inn i livshistorien. Jeg fløy også rundt å tok bilder av skole og hus som jeg vokste opp i.  Diplomer fra ting jeg var med på samt diverse annet, samlet jeg også. Derfor er jeg glad for at jeg allikevel satte meg ned å skrev da når jeg var så ung.

Fra min "Livshistoriebok"

Fra min «Livshistoriebok»

Sist sommeren dro vi til min manns barndomstrakter og tok bilder av hans skoler og barndomshjem. Det kan du lese om her: Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Jeg hadde et ark med spørsmål (fikk det i en klasse i kirken min som ung) som jeg brukte da jeg startet på min livshistorie. Dette arket har jeg fremdeles (er en racer på å arkivere ting), og jeg tenkte jeg skulle dele disse spørsmålene med dere. Nederst kan disse spørsmålene lastes ned.

31 spørsmål til hjelp for å skrive din familiehistorie

1. Hvor ble jeg født

2. Omstendighetene slik de er blitt fortalt meg da jeg ble født

3. Foreldre, brødre og søstre

4. Helsomstendighetene, sykdom og ulykker

5. Lek og lekekamerater

6. Religiøse omstendigheter i hjemmet

7. Økonomiske omstendigheter i hjemmet

8. Tradisjoner i hjemmet for høytider, fødselsdager, bryllup og begravelser

9. Skole, lærere og skolekamerater

10. Mine plikter i hjemmet, og arbeidsomstendighetene

11. Kirke, søndagsskole, barne- og ungdomsforeninger o.l.

12. Min ungdom, mine kamerater og venner

13. Sport og idrett jeg tok del i

14. Da jeg møtte min tilkommende og vårt ekteskap/samboerforhold

15. Min hustru eller mann

16. Mine barn, deres forskjellige karakterer

17. Opplevelser sammen med barna

18. Hjem jeg flyttet fra og til

19. Tragedier og komedier

20. Økonomiske problemer

21. Min aktivitet i politikk

22. Religion i hjemmet vårt

23. Bøker jeg leste, og hvilket inntrykk de gjorde

24. Mine hobbyer, sang, dans og sport

25. Reiser jeg gjorde

26. Barna og deres problemer

27. Stillinger og verv jeg hadde

28. Mine nuværende omstendigheter

29. Mine håp for fremtiden

30. Husk å bare skrive det som er sant. Fortell så enkelt som mulig. Husk at hva du skriver skal leses etter deg.

31. Legg ved dine beste bilder, dine dokumenter og dine kjæreste minner som skal følge med livshistorien din.

Last ned listen

Trykk på «download»-knappen nedenfor og du vil kunne laste ned alle spørsmålene i en PDF-fil.

Download_knapp

Ukens slektsskatt – toalettsett: Var grandonkel Klemet i Japan også?

På nattbordene står hvert sitt vannglass med mormor og bestefars gebiss. Rett over hodet mitt dingler en snor. Det er fristende å dra i den fordi da slår jeg på radioen som henger lengre oppe på veggen. Jeg kjenner jeg blir rastløs under dyna, der midt i mellom bestefars snorking, gebisser, og mormors krøllete hode. Uventet siver lyset klart og skarpt gjennom gardinene og treffer speilet på toalettkommoden på venstre side. Jeg blir helt stille, rolig og intens fokusert. Hele min undring og lengsel etter det vakre og skinnende, som jeg fikk høre historien om i går, som står der opplyst av solstrålene og speilet. Det er nydelig, litt fremmed og lagd lenge før min tid. Tenk at mormor også hadde hatt en mor som nå var død, som hadde eid disse fine tingene.

Mormor toalettsett 2

Oldemors toalettsett fra 1930-årene, som min mormor hadde på sitt soverom og nå har min mor det på sitt bad. Flasken med blomst i var en gang en parfymeflaske med en pumpe som så ut som en vakker liten ball med frynser.

Oldemor Anna Sophies (1870-1927) toalettsett

På begynnelsen av 1970-tallet fikk jeg vite av min mormor Erna at hun hadde arvet toalettsettet som alltid sto på mine besteforeldres soverom, av sin mor Anna Sophie (som du kan lese mer om her) . Det skinte alltid litt ekstra i dette settet og ingen jeg kjente eide eller brukte toalettsett. Jeg har alltid elsket familiehistorier og slektsting, så innledningshistorien over er tatt i fra min egen hukommelse.

Det er min mor som har arvet toalettsettet. Etter at det nå har stått på hennes soverom i mange år, er det oppstilt på mors flotte nyoppussede bad, som bildet over er hentet ifra. Under juleselskapet som vi alltid har 2. juledag hos min mor, spurte jeg henne, mens jeg tok bildene til dette blogginnlegget, om hun hadde noe mer informasjon om dette toalettsettet, enn at det hadde tilhørt min oldemor (som min mor dessverre aldri fikk møte).

Var onkel Klemet (1891-1969) i Japan også?

Mor fortalte at hun trodde at dette settet hadde oldemor Anna Sophie fått av sin sønn (onkel) Klemet. Igjen denne sagaomsuste onkel Klemet. Så tror du han kjøpte dette i Kina også; spurte jeg mor? Det visste hun ikke sikkert, men Oldemor Anna Sophie så aldri sin sønn igjen etter at han som 15-åring dro til sjøs og til resten av verden. Vi så litt nærmere på lokket og det så ut som det var japanske tegn på undersiden av lokket – ikke kinesiske.

Oldemors toalettsett - nærbilde av lokket

Oldemors toalettsett – nærbilde av lokket

Da kom jeg på et dokument som jeg hadde sett på Ancestry.com: Onkel Klemet som søkte om pass, etter at han hadde blitt amerikansk statsborger og oppholdt seg i USA en tid. Der sto det at han skulle til Kina for å besøke venner, men det sto at han skulle besøke et annet land der også. Nedenfor ser du onkel Klemet sin pass-søknad fra 1924.

Onkel Klemets pass-søknad som jeg fant på Ancestry.com

Onkel Klemets pass-søknad som jeg fant på Ancestry.com

I den røde ringen over står at Klemet skulle til Japan også. Ingen i slekta hadde/har hørt om at onkel Klemet skulle til Japan eller at han hadde vært der. Men det kan være mulig at han dro siden han søkte om det i passet sitt, og det kan være mulig at oldemor Anna Sophies toalettsett kan ha vært i fra Japan. Det kan likeså hende at tolettsettet er i fra gode gamle Norge, eller USA.

Akkurat nå så er det en god historie at dette toalettsettet kommer i fra Japan og at onkel Klemet har vært der også. Uansett så må jeg forske og granske mer i onkel Klemets liv og historie for å finne mer fakta.

Les mer om onkel Klemet

Var Klemet gift tre ganger og var en av de en Russisk prinsesse?

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

Fra Ålesund til Shanghai  Se nederst i blogginnlegget

 

 

Gamle reisepass – en «skattekiste» for slektsgranskere

Statsarkivet i Tromsø – skanning av gamle pass

Mens jeg holdt på å sjekke diverse slektsrelaterte nyheter i Norge kom jeg over en artikkel i fra 2013 som het: Unikt prosjekt kan revolusjonere slektsforskningen  – Statsarkivet i Tromsø arbeider med å opprette en søkbar database for gamle reisepass. Klart at denne artikkelen måtte sjekkes nærmere. Du kan finne link til hele artikkelen under Kilder – nederst.

Et gammelt reisepass

Et gammelt reisepass

Statsarkivet i Tromsø opplyste at de hadde innledet et samarbeid med DIS for å opprette en søkbar database av disse gamle passene. I perioden mellom 1800-1860 var det påbudt å reise med pass hvis man ville reise mellom kommunene. Artikkelen sier videre:  Hvis du ikke hadde reisepass, kunne du for eksempel ikke reise med båt, ta inn på et hotell eller bevertes på et spisested, forteller Lindback, arkivar ved Statsarkivet i Tromsø (SAT).

Siden disse reisepassene i noen tilfeller kan gi opplysninger om hår- og øyenfarge samt spesielle kjennetegn og alder, er disse dokumentene en «skattekiste» for oss slektsgranskere. Jeg ønsket derfor å vite mer om disse passene og om det er andre arkiver enn Statsarkivet i Tromsø som har skannet disse slik at de er søkbare.

Digitalarkivet om gamle pass

Da jeg begynte å søke mer om dette emnet kom jeg over en artikkel på digitalarkivet. Det skriver de bl.a.: Passenes utforming og innhold er svært varierende. Men, noen poster finner vi alltid, for eksempel navnet på stedet hvor det ble utstedt og når, samt navnet på den som utstedte det. Navn og stilling på den som reiste finner vi også, samt den reisendes destinasjon. Noen ganger får vi også vite hvor den reisende ble født. På baksidene av passene finnes ofte informasjon om når passene ble fremviste på reisen. På denne måten kan man følge personens reiserute. Du kan finne link til hele artikkelen under kilder – nederst.

Hjelp i slektsgransking din hvis din forfar(mor) reiste til et annet sted i Norge
Siden disse passene ble brukt i en tid hvor vi ikke hadde folketellinger – mellom 1801- 1865, kan det derfor være til hjelp i slektsgranskingen din hvis dine forfedre reiste ut av et fylke og dro til et annet sted i Norge.

Gamle reisepass 3

Første siden i Bergens passprotokoll 1816-1822 Kilde: Digitalarkivet

Under har jeg samlet de en oversikt over de reisepassene og passprotokollene som ligger søkbare på digitalarkivet per nå. Som dere ser er ikke reisepassene fra Statsarkivet i Tromsø med ennå. Legg gjerne igjen en kommentar om du finner noe av din slekt.

Søk i gamle reisepass og passprotokoller

Skannet gamle passprotokoller
Bergen politimester, Pass, stykke 1, 1816 – 1822 

Søkbare gamle passprotokoller
Pass for emigrasjon til Amerika, utstedt i Bergen 1842-1860
Bergen politimester, Pass, stykke 1, 1816 – 1822
Passprotokoll for Gudbrandsdalen fogderi 1833-1860
Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887
Passprotokoll for Østerdalen fogderi 1844-1859 og Søndre Østerdalen fogderi 1859-1900
Passprotokoll for Hadeland og Land fogderi 1857-1861 
Passprotokoll for Lillehammer politimesterembete 1843-1871
Passprotokoll for Hedemarken fogderi 1834-1874
Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Passprotokoll for Hallingsdal fogderi 1856-1865
Passprotokoll for Tønsberg 1829-1833
Passprotokoll for Ålesund 1850-1890
Passjournal 1852-1906 for Porsgrunn
Passjournal for Porsgrunn, framviste pass 1852-1859
Passjournal for Porsgrunn, utstedte pass 1852-1906

Kilder:
Johansen, Gine 2013: Unikt prosjekt kan revolusjonere slektsforskningen,  iTromsø.no
Digitalarkivet.no: Passtvang i Norge

_____________________________________________________________

Les om andre søkbare slektsdatabaser her

 

Har du lyst til å starte med slektsgransking ? – 6 linker til nyttige tips

Hva passer vel bedre enn å begynne det nye året med noen nyttige linker for deg som er nybegynner i slektsforskning eller ønsker å starte med slektsforskning. Kanskje dette er et mål du har satt deg for året? Uansett så er det flere som har samlet mye nyttig informasjon til deg som ønsker å starte med slektsgransking eller for deg som allerede har litt informasjon om familien.Nybegynner slektstre

 

Norsk Slektshistorisk Forening

Førstehjelp for slektsforskere

DIS-NORGE, Slekt og Data

Ti tips for slektsforsking på internett

Arkivverket

Starte med slektsgransking

Slekt.no

Er du nybegynner?

Barnas Hjerter til Fedrene

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

NRK.NO

Kom i gang med slektsforskning

 

Slektsblogging 2014 – mine favoritter

Det som forundrer meg til stadig er at ikke alltid det jeg synes er de beste blogginnleggene er de mest leste, og omvendt. De blogginnleggene som jeg kanskje bare gjorde i full fart ble kjempepopulære. Andre ganger så er både leserne mine og jeg enige. Derfor vil jeg benytte meg av i dette blogginnlegget å legge ut noen av mine bloggfavoritter fra 2014 og beskrive litt hvorfor de er mine favoritter.

4 generasjoners kjærlighetsmøte

mine oldeforeldre, mine besteforeldre, min mor og far - samt min mann og jeg.

mine oldeforeldre, mine besteforeldre, min mor og far – samt min mann og jeg.

Skrevet 14. februar 2014
En gammel dame på over 90 år (gift med mormors fetter) fortalte meg for noen år siden hvordan mine oldeforeldre møttes . Derfor valgte jeg å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg. Det morsomme er jo at vi alle er andre datter av andre datter – alle 4 generasjonene. Mormors møte med bestefar hadde jeg på tape. Mor fikk jeg hyggelig samtale med for å friske opp hva jeg allerede hadde hørt, og mitt møte med min mann er det min mann Stein som har skrevet.

Jeg er så glad i dette blogginnlegget fordi dette omhandler min kvinnelinje og fordi jeg er en stor romantiker i min sjel. Samtidig lærte jeg mye av min familiehistorie.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

3 humorbilder sammen

28 mars 2014
I dette blogginnlegget har jeg samlet noen morsomme skråblikk på hvordan det er å være slektsforsker. Jeg kjenner meg selv igjen i mange av disse, og har også brukt episoder i fra mitt eget slektsforskerliv. Som slektsforsker sitter vi jo ofte i mange timer fordypet i dokumenter eller nettsteder, derfor er det befriende med litt humor om dette emnet.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Historiske bildedatabaser i Norge

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Siden jeg selv fant bilder i fra min slekt i en av disse bildedatabasene (Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal), har jeg hatt en ønske om å samle fylkesvis de historiske fotodatabasene som finnes i Norge. Tenk om andre kunne også finne ukjente og kjente bilder i fra sin slekt her.

Dette er et av mine desiderte mest besøkte sider.

Jeg prøver med visse mellomrom å se om det er kommet til nye fotodatabaser og det er sikkert noen jeg har oversett også. Jeg legg til når jeg finner nye og er også takknemlig for tips om bildedatabaser som burde ha vært i listen min. listen er sortert fylkesvis og med noen landsdekkende bildedatabaser også.

Her kan du se hele oversikten over historiske bildedatabaser i Norge.

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Old and young21. oktober 2014
Foruten kvinnenes historie i min slekt, så er jeg veldig opptatt av at unge mennesker skal får vite mer om sin slektshistorie. I løpet av 2014 kom jeg over et forskningsprosjekt som omhandler hvor viktig familiehistorie er i barn og unge sitt liv. Denne forskningen viser sammenheng mellom familiehistorie og et barns robusthet. Etter at jeg ble kjent med denne forskningen, er jeg blitt mer bevisst å fortelle familiehistorier når jeg møter yngre mennesker i familien. Jeg har spurt mor om hun også kan gjøre det samme, da hun er bestemor til 14 og oldemor til 6 (eller var det 7).

Dette er faktisk veldig viktige benytte oss av, siden det vil ha så stor innvirkning på våre barn og unge.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Flere favoritter fra 2014

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

15 måter å finne informasjon om forfedres død

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Mine favoritt illustrasjonsfoto fra bloggen

Nedenfor har jeg noen bilder som har vært mine blogginnlegg fra 2014. Det er bilder som betyr noe for meg eller jeg bare synes er fine. Altså mine favoritter.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Bildet over er hentet fra blogginnlegget Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie. Her har jeg puttet et slektsbilde inn i pupillen

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie. Her har jeg puttet et slektsbilde inn i pupillen

bildet over ble brukt i blogginnlegget Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Hjemme hos min oldemor, som jeg ofte var. Så koselig å se interiøret slik det var.

Hjemme hos min oldemor, som jeg ofte var. Så koselig å se interiøret slik det var.

Bildet over brukte jeg i blogginnlegget På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Bilde er lånt med tillaltelse fra den flotte matbloggen "Smakebiten" som du finner på http://smakebiten.com/

Bilde er lånt med tillaltelse fra den flotte matbloggen «Smakebiten» som du finner på http://smakebiten.com/

Bildet over brukte jeg i blogginnlegget Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Landmark. utlånt av oldebarnet Carsten Arnholm

Anna Landmark. utlånt av oldebarnet Carsten Arnholm

Maleriet som er avbildet over er fra blogginnlegget Dagboknotatene 1890-1909 del 6 – Adolfs datter Anna

Fra et blogginnlegg om å skrive familiehistorie

Fra et blogginnlegg om å skrive familiehistorie

Illustrasjonen over er i fra Skrive familiehistorie: Steg 3 – “Lag en frist for dine drømmer”