Tag Archive | blogg

Hjelpemidler i slektsforskning: Ymse kart og bilder

Kunne du ønske å vite hvordan det så ut i Oslo akkurat der dine forfedre bodde, eller lurer du på hvordan slekten som dro til Amerika forflyttet seg rundt?

En ting er de kjente bildedatabasene og  kartene vi har, men innimellom kommer jeg over informasjon om ikke så kjente hjelpemidler. Noen av disse har jeg samlet linker til her i dette blogginnlegget som jeg derfor har kalt Ymse kart og bilder.

  1. Her er appen som tar deg tilbake til det gamle Oslo
    Noe sånt som 600 timer av sin fritid har IT-konsulent Christian Aamodt brukt på utvikle appen «Oslo i gamle dager». Den kan vise deg hvordan det tidligere så ut akkurat der du står. Det kan den gjøre fordi den bruker GPS, som registrerer hvor du står, koblet opp mot bilder av gamle Oslo, eller Kristiania, som byen het frem til 1925.

    App - for gamle Oslobilder

    Trykk på bildet så kommer du til artikkelen i OsloBy.no

  2. Historiske kart over bebygde strøk på Finn.no  Oslo kan man nå se bykart fra 1938, 1901, og 1881.  Du kan lese mer om dette på bloggen Familie og slekt som Alexander Glasø skriver.
  3. Interaktivt kart som viser norsk utvandring til USA. En artig liten sak som egentlig er en del av Expedias (reisebyrå) promotering av USA-reiser Nordisk migrasjonskart

    Expedias nordiske migrasjonskart

    Expedias nordiske migrasjonskart

  4. Kart over norsk sokn – eller Norway Parishes som Laila Christiansen har skrevet om på bloggen sin her: A brand new mapping tool, Norwayparishes.com.
    Jeg synes denne kartleseren var kjempefin. Prøv selv å se. Hvis denne karttjenesten ikke fungerte i nettleseren Internett Explorer kan du prøve i Chrome.
  5. Tidsmaskinen.no – Karmøy-mannen Kurt Roar Vilhelmsen ønsker å ta vare på historiske bilder, og har samlet 10.000 bilder fra lokalsamfunn landet over. Skriv inn hvilket sted du vil søke etter. (Det kommer opp et bilde med FB tilknytting, men det kan du bare x-ut.)

    Her har jeg søkt på min barndoms by Kristiansund

    Her har jeg søkt på min barndoms by Kristiansund

Flere tips til historiske bildedatabaser og kart:

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?
Her har jeg samlet en fylkesoversikt over nettsteder med gamle fotografier. Det finnes kanskje fler? Vet du om noen så tips meg gjerne.
Stor var min overraskelse og glede da jeg satt å tittet i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal (ca. 8 år siden) og fant flere bilder av min mormor som barn og hennes familie. Det var bilder der som ingen i slekten før hadde visst om. Det var rene 17. mai og julaften på en gang.

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Håper noe av dette kan være til hjelp i din slektshistorie.

 

 

Intervju med Alexander Glasø: Slektsblogger, Nord-Amerikaviter og slektsforsker med slektsbok på vei

Jeg har aldri møtt Alexander, men jeg er skikkelig fan av hans slektsblogg og måten han der fremstiller sin slekt og slektsforskning på. Den eneste kontakten vi har hatt før nå er diverse kommentarer på hverandres slektsblogger. Alexander er for så vidt en ung slektsforsker og et par av svarene nedenfor gav meg noen aha opplevelser. Spesielt at mens mange klager på hvor mye bedre det var så søke i «det gamle  digitalarkivet» synes Alexander at det var veldig bra da Digitialarkivet gikk over til å bruke det samme søkesystemet for alle digitale kilder. Flere synspunkter og inspirerende lesning i denne månedens intervju med en slektsforsker. Spennende å lese om en slik engasjert nybegynner. Kos deg!

Alexanders slektsblogg heter Familie og Slekt

Alexander Glasø
Alexander Glasø er født 1984 på Lørenskog og vokste opp på Haga og senere Strømmen i Akershus fram til 1993 da familien flyttet til Oslo, hvor han fortsatt bor. Han er utdannet Nord-Amerikaviter ved Universitetet i Oslo med fordypning i amerikansk politikk, historie, og populærkultur, og har i den forbindelse tidligere bodd i Washington D.C. Innen slektsforskningen er han nybegynner og startet med dette så nylig som i 2011. Siden da har han fokusert nesten eksklusivt på egen slektshistorie på morssiden, og jobber for tiden med en slektsbok som omhandler hans svenske tipp-tippoldeforeldre som kom til Norge på 1870-tallet, og de påfølgende generasjonene.

Alexander Glasø

Alexander Glasø

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Alexander: Jeg har alltid vært nysgjerrig på min egen slektshistorie fra jeg var veldig ung, og husker at jeg var litt misunnelig på en barndomskamerat som hadde et stort, profesjonelt slektstre på veggen i stuen. Men dette med slektsforskning var noe som virket veldig fjernt, komplisert, og forbeholdt eksperter som satt i biblioteker og arkiver. Jeg kjente jo mine besteforeldre og navn på noen oldeforeldre, men noe annet enn dette var bare vag informasjon, ofte sammenblandet på tvers av forskjellige anelinjer. Vi hadde et gammelt fotoalbum fra rundt 1900 med mange bilder på disse klassiske papplatene, men ingen i den nærmeste familien visste hvem noen av disse personene var. Dette hadde jeg et ønske om å «rydde opp i.» Det var først i 2011, etter at jeg kom over informasjon om en slektning gjennom et enkelt Google-søk, at jeg begynte å undersøke hva  fremgangsmåtene for slektsforskning var. Da fant jeg DIS-Norges hjemmesider og sjekket diverse nybegynnertips, og kom meg så videre til Digitalarkivets sider. Det at så mange ressurser og kilder lå tilgjengelig på nett var en stor overraskelse, og motiverte også videre framdrift.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Det finnes mye lokalhistorisk litteratur, og f.eks. bygdebøker som kan inneholde relevant informasjon om aner og annen utvidet slekt. Avisarkiver kan også være til god nytte i den forbindelse, spesielt hvis man har slekt som bodde litt utenfor de største byene. Jeg har hatt god nytte av Asker & Bærum Budstikka da flere generasjoner av min mors slekt bodde i Bærum fra 1900. Selv de minste notiser kan være gull verdt. Bilder av slektninger kan også hjelpe til å kartlegge familieforhold og samholdet i de eldre generasjonene, og man ser familien som en helhet.

Det kan være nyttig å skrive små eller store biografier om folk i familien hvor du legger fram nettopp datoer og navn som et slags rammeverk i et førsteutkast. Det gjør deg veldig oppmerksom på hva du mangler av informasjon om disse personene, og dermed kan du oppsøke informasjon som tetter hullene. Eksempelvis kan man lete opp informasjon om en anes arbeidssted (f.eks. en fabrikk,) og selv om du ikke finner noe spesifikt om denne personen kan det hende at man kommer over utdypende informasjon om arbeidsforhold ved fabrikken, produkter, viktige hendelser som kanskje berørte arbeidere, og så videre. Jeg har selv benyttet denne fremgangsmåten og funnet mye interessant. Videre har samtaler med slektninger vedrørende slik informasjon vært nyttig da de kanskje kommer på ting de ellers ville glemt å nevne. Nylig skrev jeg om svensk innvandring på 1800-tallet og norske statsborgerskapslover, og hvordan dette berørte min slekt. En slektning sendte meg så statsborgerskapsattesten til min tipp-tippoldefar fra 1894 som da ble lokalisert blant gammelt arvegods han hadde i kjelleren.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Jeg har noen vage minner om enkelte slektninger fra de tidligste årene av barndommen, slik som min oldemor på morssiden, Dagny Dahlboe Andersen, født 1905 i Nittedal og død 1986. Ved en anledning møtte jeg også min fars stefars far, Kristian Jacobsen, født 1900, i forbindelse med en biltur jeg var med på sammen med mine besteforeldre. Min mors foreldre husker jeg godt selv om de døde før jeg var fylt 8. Min farmor bor fortsatt i Asker, og fyller snart 91 år. Hun har veldig god hukommelse og har mye interessant å fortelle om sin barndom og familie, selv om jeg skulle ønske hun fortalte enda mer. Hennes virke som voksen var kunst, og det var alltid spennende å gå gjennom hennes malerværelse på oppdagelsesferd.

Men det er antageligvis farmors eldre søster, grandtante Astrid, som er eldste slektning jeg husker. Hun ble født i Kristiania i 1909, og hele familien flyttet til et hus på Nesbru i Asker på 1930-tallet etter at min farmor ble født. Da jeg vokste opp bodde fars familie i (den da utbygde) tomannsboligen på Nesbru: farmor og farfar (jeg kaller fars stefar for farfar) i den ene delen, og tante Astrid i den andre delen. Jeg har gode minner om hennes varme personlighet og beskjedne smil. Hun kalte meg bare junior og det var alltid en After Eight å få hvis jeg snek meg opp til henne da besteforeldrene mine passet meg. Hun gikk dessverre bort i 1997, 88 år gammel, etter å ha bodd noen år på Solgården sykehjem.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Med tanke på at jeg kun har drevet med dette i noen få år, så tror jeg kanskje at jeg mangler noe av perspektivet som veteraner og eksperter har når det gjelder utviklingen innen feltet og tilgangen på nye ressurser. Jeg har registrert at det har kommet mange applikasjoner og lignende til telefoner og nettbrett, men må innrømme at de ikke interesserer meg så veldig, fordi jeg foretrekker å sitte ved en PC når jeg jobber med dette. Men jeg var veldig fornøyd da Digitalarkivet for en tid tilbake gikk over til å bruke det samme søkesystemet for alle folketellingene (og diverse andre kilder) som den fra 1910. Det virker for meg mer brukervennlig, og også mer oversiktlig enn det gamle systemet, spesielt når alt er samlet under ett. Utviklingen av avisarkiver, samt stadig forbedring av Nasjonalbibliotekets digitale baser, er nyere ressurser jeg har hatt enorm nytte av, spesielt når det gjelder generasjoner av slekta som ligger nærmere nåtiden enn det folketellinger og kirkebøker kan fortelle noe om. Man finner kanskje nyttig lokalhistorie via Nasjonalbiblioteket ved å søke på gårdsnavn og lignende som – kombinert med gamle kart nylig frigitt fra Kartverket – lett gir god oversikt for sånne som meg som ikke er så gode på gammel norsk geografi.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Definitivt, mange er nok nysgjerrige på sitt opphav, men en viss interesse for historie er nok nødvendig for at man skal begynne med slektsforskning. Mye av informasjonen er bare noen taste- og musetrykk unna, og denne digitale generasjonen vil fort kunne klare å sette deg inn i hvordan de skal finne frem, så lenge de faktisk er klar over at denne informasjonen eksisterer. Det at det finnes slektsrelaterte fora på sosiale medier er nok et stort pluss, selv om jeg selv foretrekker andre, mer organiserte diskusjonskanaler. TV-programmer som «Hvem tror du at du er,» «Alt for Norge,» «Anno,» og til dels «Tore på sporet,» kan nok hjelpe til med å vekke interessen, men det forutsetter at folk i utgangspunktet liker slike programmer.

Videre tror jeg slektsforskning har mulighet til å skape en interesse blant yngre for norsk historie og utviklingen av landet vårt, for eksempel ved å se en linje av slektninger gå fra å leve i et samfunn av husmenn med koner, til dagens generasjon og det moderne samfunn vi har i dag. Det kan også hjelpe til med å sette ting i perspektiv med hensyn til sosial forhold, slik som kvinners rolle i samfunnet og deres rettigheter gjennom tidene, innvandringshistorikk og historisk diskriminasjon mot f.eks. folkegrupper og dissentere, engasjementet rundt unionsoppløsningen i 1905, og så videre. For meg selv, før jeg begynte med dette, var det andre verdenskrig og tiden etter som sto i fokus når jeg tenkte på norsk historie, men det er jo så mye mer enn bare det. Grunnlovsjubileet i 2014 fikk mye større mening for meg da jeg kunne tenke på hvordan dette hadde påvirket min egen slektninger som levde rundt 1814 og i den påfølgende tiden. Det var blitt noe mer personlig, og da fenger det meste bedre.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Et øyeblikk som var stort var da jeg endelig fikk klarhet i identiteten til min biologiske farfars far. Da jeg først gikk i gang med slektsforskningen var jeg ikke klar over at min biologiske farfar var blitt adoptert av sin stefar i ung alder, og dermed tok Glasø-navnet som 8-åring, så jeg hadde gjort en del arbeid med Glasø-slekten. Fra noen slektninger fikk jeg opplyst Alf Godager som hans virkelige far, men dette viste seg senere å ikke stemme. Dåpen, som etter hvert ble lokalisert med Statsarkivets hjelp, viste derimot at hans egentlig far var operasangeren Øyvind Godager, Alfs bror.

Men det største øyeblikket var antageligvis da jeg fant en eske etter oldemor Dagny Dahlboe Andersen som inneholdt hundrevis av bilder fra 1920- og 30-tallet, samt konfirmasjonshilsner fra 1919, karakterkort, brev, og hennes egne nedtegnelser om hennes liv. Hun beskriver blant annet hvordan det var å komme til Kristiania fra Nittedal som 17-åring i 1923 og arbeidslivet i en rekke kolonialer og tobakkssjapper over årenes løp. Hun skrev ned alt dette mellom 1979 og 1980, rett før hun pensjonerte seg i en alder av 75. Hun hadde til og med tatt vare på alle attester, så det var lett å lage en ordentlig kronologi ut av materialet. Jeg vil tippe at jeg er den første i familien som faktisk har lest gjennom alt dette, og det har vært utrolig nyttig innen min slektsforskning.

Jeg skulle ønske flere i slekten hadde etterlatt seg slike skattekister, og enhver anledning til å lære noe om slekten utover det mest primære i folketellinger og kirkebokoppføringer er fantastisk.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Det er så mye å velge mellom. Det kunne vært interessant å se min oldefar på farssiden, operasanger Øyvind Godager, stå på scenen og synge i 1920-tallets Kristiania. Men antageligvis ville jeg dratt tilbake til 1870-tallets Fredrikshald hvor mine tipp-tippoldeforeldre ble gjenforent for første gang siden ungdomstiden i Krokstad sogn i Bohuslän, Sverige, etter noen år på hvert sitt sted langs norskegrensen.

Siste del av intervjuet kommer i neste blogginnlegg. Det handler om Alexander Glasøs tips for For å starte med slektsforskning?, Være organisert og ta vare på opplysninger? og å Få familiemedlemmer til å dele historier? Det kan du lese her: Intervju av slektsblogger Alexander Glasø del 2.

_________________________________________________________________

Du kan lese flere intervjuer her: Intervju med slektsforskere

 

Slektsblogging 2014 – mine favoritter

Det som forundrer meg til stadig er at ikke alltid det jeg synes er de beste blogginnleggene er de mest leste, og omvendt. De blogginnleggene som jeg kanskje bare gjorde i full fart ble kjempepopulære. Andre ganger så er både leserne mine og jeg enige. Derfor vil jeg benytte meg av i dette blogginnlegget å legge ut noen av mine bloggfavoritter fra 2014 og beskrive litt hvorfor de er mine favoritter.

4 generasjoners kjærlighetsmøte

mine oldeforeldre, mine besteforeldre, min mor og far - samt min mann og jeg.

mine oldeforeldre, mine besteforeldre, min mor og far – samt min mann og jeg.

Skrevet 14. februar 2014
En gammel dame på over 90 år (gift med mormors fetter) fortalte meg for noen år siden hvordan mine oldeforeldre møttes . Derfor valgte jeg å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg. Det morsomme er jo at vi alle er andre datter av andre datter – alle 4 generasjonene. Mormors møte med bestefar hadde jeg på tape. Mor fikk jeg hyggelig samtale med for å friske opp hva jeg allerede hadde hørt, og mitt møte med min mann er det min mann Stein som har skrevet.

Jeg er så glad i dette blogginnlegget fordi dette omhandler min kvinnelinje og fordi jeg er en stor romantiker i min sjel. Samtidig lærte jeg mye av min familiehistorie.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

3 humorbilder sammen

28 mars 2014
I dette blogginnlegget har jeg samlet noen morsomme skråblikk på hvordan det er å være slektsforsker. Jeg kjenner meg selv igjen i mange av disse, og har også brukt episoder i fra mitt eget slektsforskerliv. Som slektsforsker sitter vi jo ofte i mange timer fordypet i dokumenter eller nettsteder, derfor er det befriende med litt humor om dette emnet.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Historiske bildedatabaser i Norge

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Siden jeg selv fant bilder i fra min slekt i en av disse bildedatabasene (Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal), har jeg hatt en ønske om å samle fylkesvis de historiske fotodatabasene som finnes i Norge. Tenk om andre kunne også finne ukjente og kjente bilder i fra sin slekt her.

Dette er et av mine desiderte mest besøkte sider.

Jeg prøver med visse mellomrom å se om det er kommet til nye fotodatabaser og det er sikkert noen jeg har oversett også. Jeg legg til når jeg finner nye og er også takknemlig for tips om bildedatabaser som burde ha vært i listen min. listen er sortert fylkesvis og med noen landsdekkende bildedatabaser også.

Her kan du se hele oversikten over historiske bildedatabaser i Norge.

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Old and young21. oktober 2014
Foruten kvinnenes historie i min slekt, så er jeg veldig opptatt av at unge mennesker skal får vite mer om sin slektshistorie. I løpet av 2014 kom jeg over et forskningsprosjekt som omhandler hvor viktig familiehistorie er i barn og unge sitt liv. Denne forskningen viser sammenheng mellom familiehistorie og et barns robusthet. Etter at jeg ble kjent med denne forskningen, er jeg blitt mer bevisst å fortelle familiehistorier når jeg møter yngre mennesker i familien. Jeg har spurt mor om hun også kan gjøre det samme, da hun er bestemor til 14 og oldemor til 6 (eller var det 7).

Dette er faktisk veldig viktige benytte oss av, siden det vil ha så stor innvirkning på våre barn og unge.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Flere favoritter fra 2014

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

15 måter å finne informasjon om forfedres død

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Mine favoritt illustrasjonsfoto fra bloggen

Nedenfor har jeg noen bilder som har vært mine blogginnlegg fra 2014. Det er bilder som betyr noe for meg eller jeg bare synes er fine. Altså mine favoritter.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Bildet over er hentet fra blogginnlegget Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie. Her har jeg puttet et slektsbilde inn i pupillen

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie. Her har jeg puttet et slektsbilde inn i pupillen

bildet over ble brukt i blogginnlegget Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Hjemme hos min oldemor, som jeg ofte var. Så koselig å se interiøret slik det var.

Hjemme hos min oldemor, som jeg ofte var. Så koselig å se interiøret slik det var.

Bildet over brukte jeg i blogginnlegget På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Bilde er lånt med tillaltelse fra den flotte matbloggen "Smakebiten" som du finner på http://smakebiten.com/

Bilde er lånt med tillaltelse fra den flotte matbloggen «Smakebiten» som du finner på http://smakebiten.com/

Bildet over brukte jeg i blogginnlegget Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Landmark. utlånt av oldebarnet Carsten Arnholm

Anna Landmark. utlånt av oldebarnet Carsten Arnholm

Maleriet som er avbildet over er fra blogginnlegget Dagboknotatene 1890-1909 del 6 – Adolfs datter Anna

Fra et blogginnlegg om å skrive familiehistorie

Fra et blogginnlegg om å skrive familiehistorie

Illustrasjonen over er i fra Skrive familiehistorie: Steg 3 – “Lag en frist for dine drømmer”

 

 

 

 

Ett år med slektsblogging

Tusen takk

Prøvde meg på den nye appen med gotsik skrift

Prøvde meg på den nye appen med gotsik skrift

Det er nå ett år siden jeg startet med denne slektsbloggen og jeg tenkte jeg skulle oppsummere litt fakta. Men først av alt vil jeg bar takke alle leserne mine for alle kommentarer, innspill, bidrag og ikke minst alle de nye slektsforskerne jeg har blitt kjent med og slektninger jeg har fått mer kontakt med. Uten dere så hadde det ikke vært det samme å blogge.

Hvor mange besøk: 33.000

Fra hvor: Alle verdensdeler; Utenom Norge så er de fleste i fra USA, så Sverige, Danmark og Canada

Første blogginnlegg: 16 oktober 2013

Antall publiserte blogginnlegg: 127

Antall publiserte blogginnlegg per uke: 2,44

Antall videreformidlede lenker fra mine sider: ca 5400

De mest besøkte innlegg/sider:

  1. Oversikt over søkbare billedbaser med historiske fotografier
  2. Søkbare bygdebøker
  3. 18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel
  4. 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning
  5. 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet
  6. Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker (Morsom betrakning over det å leve med og være en slektsforsker)

 Intervju med en slektsforsker – de 2 mest leste:

  1. Intervju med Odd Marthinsen: Slektsforsker, DIS-leder, foredragsholder, redaktør og skribent
  2. Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norun Lillian Klettum

De mest leste av mine familiehistorier:

  1. Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?
  2. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier
  3. Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte
  4. På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Hvor mange nye slektninger har jeg funnet gjennom slektsbloggen:
Jeg har funnet to nye linjer gjennom å blogge. To linjer jeg har stått fast på i flere år. Den ene fant jeg gjennom å lage en oversikt for meg selv (nr. 1) den andre var en tremenning av meg som fant etter å ha begynt å lese på bloggen min (nr. 2).

  1. Hva er min forfedre – poengsum?
  2. Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Det har vært et lærerikt, morsomt, spennende, inspirerende, utvidende slektsbloggår. Igjen takk til alle venner, familie og lesere.

Mitt foredrag: «Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging»

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

Jeg ble spurt av DIS-Østfold om holde foredrag om bloggen min og hvordan og dele slektsforskning gjennom blogging. Dette var før jeg ble spurt om jeg ville stille til valg i styret. Smart trekk :-).

På onsdag vil jeg vil fortelle om mitt arbeid med bloggen min:

BloggingLitt om min blogg og hva du kan finne der

Hva må du bestemme deg for før du begynner å blogge?
Hvorfor ønsker du å blogge?
Hva ønsker du å formidle?
Hvem ønsker du å nå?
Hvordan skal bloggen se ut?

Hvilke bloggplattformer kan du velge mellom?
Blogspot/Blogger (gratis)
Wordpress (gratis)

Tips om blogging
Fortell hvem du er – vær deg selv
Bruk alltid illustrasjoner
Bygg nettverk – Inviter
Virkemiddel (Flere tips og ideer)
Søkeord (tags)
Glede og takknemlighet – sett pris på leseren dine
Fortsett og lære
Spør om hjelp

Bruk av sosiale medier ved slektsforskning (FaceBook, Twitter, Pinterest, Google+)

Linker til informasjon og hjelp for opprettelse av blogg

Vi vet det er mange slektsforskere som ønsker å starte sin egen blogg, så her er det mulig å lære mer om dette.

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

God omtale i Vidars slektsblogg

Vintage Smiley

Vintage Smiley

Barnas Hjerter til Fedrene har fått god omtale i Vidars slektsblogg (13. desember 2013)
Vidars blogginnlegg handler om nye norske slektsblogger. Han skriver bl.a at min blogg er hans favorittblogg blant årets nykommere og at hvis jeg «fortsetter strømmen av flotte innlegg så blir den blant de beste norske slektsbloggene.» Vidar skriver videre: «Dette er den type slektsblogg som er lærerik for de fleste også for den erfarne slektsforskeren» .

Overrasket
Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg leste dette i Vidars slektsblogg (en blogg med mye god slektsforskerinformasjon). Veldig kjekt å få en slik omtale når jeg bare har vært i drift i et par måneder. Dette ansporer til videre slektsblogging.

Takk Vidar.

Det blir også nevnt flere andre nye slektsblogger som er verdt å få med seg.

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Forslag til oppbevaring, publisering eller skriving av familie-/slektshistorier
Hvis du har en familie-/slektshistorie du synes burde bli fortalt eller tas vare på for ettertiden, det være seg i din nærmeste familie, distansert familie eller andres historie (f.eks. en venninne som ikke har noen etterkommere), så finnes det forkjellige måter å gå frem på.

skriv din (familie-/slekts)historie

skriv din (familie-/slekts)historie

  1. Legge det ut på DIGITALT FORTALT
    En korvenninne av meg vant DIS- konnkuranse om Andreas Holsts ”Charakteerbog
    http://www.disnorge.no/cms/konkurranse-om-digitale-familiehistorier.html
  2. Vita Veritas hjelper folk til å dokumentere sin livshistorie, og å gi den videre til sine etterkommere. De holder også kurs om hvordan du selv kan skrive din livshistorie (eller andres).
  3. Stang Media hjelper også folk til å dokumentere sin livshistorie
  4. Skriv din livshistorie, en biografi eller bare en enkelthistorie med disse tipsene:
    * http://www.besteforeldre.no/Veiledning/Veiledning__5.htm og
    * http://www.disnorge.no/arkiweb_filer/filer_alle/lag_slektsbok_presentasjon.pdf
    * grunnleggende måter å skrive en biografi
  5. Lag en nettside og legg ut slekt og bilder der. Slekt 1,  TNG . Jeg bruker TNG og denne lager flotte slektsider hvor du laster inn informasjonen du har fra slektsprogrammet ditt. Jeg har også lastet inn bilder, lydklipp, artikler og dokumenter på alle de personene jeg har noe om. Her kan du se min TNG slektsside.
  6. Lag en blogg (som jeg har gjort her) og legg ut historier og bilder på bloggen din. Blogg.no,  Blogspot.com og WordPress.com er gratis (jeg bruker gratis WordPress). Her er en side med 6 Bloggtips For Nybegynnere
  7. Lag en slektsbok. Noen av genealogiprogrammene for å samle slektshistorien har også en «lag bok» funksjon. Jeg bruker Legacy som du også kan laste ned gratis. Ellers så kan du få tips i fra denne boken Lag slektsbok.
  8. Trykk opp en slektsbok: Boken min eller Blurb.com
  9. Fortell din(e) historie(r) til en yngere slektning/venn.

Det finnes sikkert flere måter å ta vare på familie-/slektshistorier. Vet du om noen gode tips eller lenker så informer meg gjerne.

Historien om Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926) er en slik historie som fortjenes å nedtegnes for flere å lese, særlig fordi det ikke vil være noen etterkommere som kan ta vare på å minnes denne historien. Nå ligger denne historien ute på min blogg, på min slektsside (han var bror til min oldefar) og det er også tatt inn i en slektsbok » Aspen Slektshistorie» (Trondheim 2010) samlet inn og lagd av Roar Aspen.