Tag Archive | slektsgransker

Hva finnes i de kommunale arkivene for oss slektsforskere?

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Etter å ha vært på et foredrag hos DIS-Østfold om Østfold Interkommunale Arkiver (IKA)  fikk jeg virkelig øynene opp for hvor mye materiale det ligger der for oss slektsforskere. Både når det gjelder å finne mennesker og det å få vite mer om hvordan de levde og hadde det. Kjell Ivar Antonsen fra IKA som har vært i arkivverket i 35 år, holdt foredraget.

Arkivportalen: Alle kommuner er forpliktet til å ta vare på sitt eget arkivmateriale, derfor så finnes ikke disse dokumentene noe annet sted enn i kommunenes arkiv. Hver kommune skal ha ordnet sine arkiver før de avleverer dem til IKA. Så blir de lagt inn i arkivportalen http://arkivportalen.no/side/forside. Her kan du søke etter det arkiverte materiale (ved f.eks stikkord som Skole Råde).

Det er dessverre få som oppsøker kommunearkivene, men vi ble forsikret om at her var det mye å hente for oss slektsforskere. Materialet dekker tilbake til 1837 da kommunalt selvstyre ble innført i Norge.

Nedenfor gjengir en oversikt over hva som finnes i de kommunale arkivene. Mye er rettet mot Østfold, men du finner omtrent de samme dokumentene i andre kommunale arkiv også.

Hva finne i de kommunale arkivene?

Kommunenes sentrale administrasjon

Økonomiforvaltningen

  1. Regnskaper: Noen av kommunene har tatt vare på billagene så her finnes det en flora av opplysninger. Vær litt obs på det.
  2. Skattelister: (Fra Armark fra 1836) Skoleskatt, vinholdspenger= en skatt som ble innkrevd til presten for altervin. Skatt for hver gård og hvem som bodde der i 1840, 1850 og 1860 når vi ikke har folketellinger.

Ligninger=skattekiste for slektsforskere: Her er det økonomihistorier. Når folk klagde på skatten ble det ført forhandlingsbøker med f.eks. årsak til hvorfor de ikke kunne betale eller hvorfor de klagde.

  1. Resestanselister: Disse listene viser at folk har flyttet eller utvandret.
  2. Herredkomisjonene: Gårdshistorie om hvordan ståa var på gårdene.

Folkeregisteret: Kjerneserier med godt materiale for slektsforskere.

  1. Folketellinger kommunene hadde helt egen tellinger. Variert stort fra kommune til kommune.
  2. F.eks. har Fredrikstad fra 1918 til 1950-tallet hvert år.
  3. Moss har i fra 1914, men ikke hvert år.
  4. Her er grensen bare 60 år fordi det er underlagt statistikkloven.
  5. Dødsfallslister, flytteattester., osv.
Fra Moss folkeregister

Fra Moss folkeregister

Manntall og valg

Rettsvesen

  1. Overformynderiarkivet: Protokoller som forteller om verge og myndling. Litt inkonsekvens for her er noe på statsarkivet og noe på kommunalt arkiv.
  2. Forliksvesen.
  3. Underfogd.
  4. Tvangsfullbyrdelse, Namsmannen
  5. Fengselstilsyn.
Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon

Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon

Kirke

  1. Begravelsesprotokoller: Fredrikstad har f.eks. fra tidlig 1800-tallet og fremover.

Skole

  1. Dagbøker med navn på elev og foresatte. Anmerkninger er interessante som f.eks om utvandring.
  2. Karakterer og eksamensprotokollene.
  3. Videregående skoler er nå under kommunearkivene – også disse går tilbake til 1800-tallet.

Sosiale oppgaver og helsestell

  1. Her er det enormt mye materiale.
  2. Fattigvesen – fattigstyret langt tilbake i tid som garantert ikke finnes andre steder. Her har flere enn man skulle trodd vært innom.
    Her ble det vist til et eksempel om en familie Blomkvist som det står om i 11 kommunearkiv og to land (Sverige og Norge). Her krangler kommunen om hvor de hører hjemme – Hjemstedsforklaringer –  og dermed så får vi et vell av opplysninger, om alle data i livet alt i fra fødsel, til hvor de tjente, til barn og hvor de har bodd. Spaltevis med opplysninger og billag.
  3. Trygdevesen – Alderstrygd: Søknader som forteller om menneskers forhold.
  4. Vergeråd
  5. Barnevern: Barnehjem – veldig vanskelig å finne noe etter disse.
  6. Sykehusarkivene: Nok en skatt for slektsforskere.
    Kommunale sykehus
    Rapportene over sinnsyke ble trykket og finnes på bibliotekene.

Kultur

Landbruk, ressursforvaltning

Krise – kontrolltiltak

Boligstønad

Teknisk forvatning

Samferdsel

Kommunal næring

Forsvarsberedskap, krigsberedskap

Legatkontor, legater og stiftelser

Diverse

Vite mer?

Boken finnes på Nasjonalbiblioteket og kan lese som e-bok på nettet.

Boken finnes på Nasjonalbiblioteket og kan lese som e-bok på nettet.

En egen publikasjon som de har på IKA samt boken Administrasjonshistorie og arkivkunnskap (trykk på linken så kan du lese boken på bokhylla på Nasjonalbiblioteket) av Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen er til stor hjelp for å finne ut hva slags materiale som finnes i de kommunale arkivene. Hvis du ønsker å vite mer hva slags dokumenter du kan finne i de kommunale arkivene så henviser jeg til den boken.

Hvis du lurer på hvor det kommunale arkivet for din kommune er, så er det bare å ringe den aktuelle kommunen. De vil fortelle deg om de har et interkommunalt samarbeid eller om de har et eget arkiv. I de store byene er det gjerne et byarkiv.

De fleste har også lesesaler hvor du kan plugge inn PC-en din. Ring gjerne på forhånd.

Teksten er hentet fra et referat skrevet av Kari Schiøtz og et referat skrevet av Cathrine Apelseth-Aanensen (altså meg selv 🙂 )

 

 

 

Mer tips om arkivverket

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

 

Hva slags slektsforsker er du, og hva vil du prioritere i fremtiden?

Anetavler, personhistorier, systematisk kartlegging eller søskenbarntreff. Hva liker du å driver med?

Hvilken slektsforekser er du og fremtiden 11102015

Jeg gjennomfører et MOOC-kurset i slektsforskning på HIV for tiden. Der hadde vi en aktivitet hvor vi skulle skrive litt hvem vi kjente oss best igjen i av fire uttalelser (se under), og hva vi ønsket å prioritere i fremtiden.

Uttalelse 1: Handlet om gleden og begeistringen ved å samle på navn for å fullføre din anetavlen og samtidig se hvor langt du kommer tilbake. Altså å linke familiene sammen.

Uttalelse 2: Handlet om at man synes det er mest givende å bli «kjent» med sine forfedre og fordype seg i deres skjebne, og omgivelser.

Uttalelse 3: Handlet om systematisk kartlegging av f.eks husmannsplasser på et gitt sted, eller annen emne man kan fordypes seg i eller kartlegge.

Uttalelse 4. Handlet mer om levende slektning, at de forgagne aner blir litt fjernt, men at et søskenbarntreff o.l. er det som betyr noe for denne typen person

Mitt svar:

Slektsforskning har vært en så stor del av livet mitt lenge. Derfor var det fint å få en slik oppgave der jeg kunne gå inn i meg selv og grunne litt på hva som kjennetegner min slektsforskning og hva jeg ønsker å prioritere i tiden fremover.

Jeg kjenner meg nok mest igjen i uttalelse 1 og 2. Det er virkelig en fest når jeg greier å finne en av mine forfedre og linke de til min anetavle. Særlig når det er personer jeg har lett etter i flere år fordi det av forskjellige grunner var vanskelig å finne dem eller opphavet. Særlig der jeg måtte innhente mye informasjon i fra forskjellige kilder før jeg med sikkerhet kunne hevde at, ja – dette var min forfar.

Jeg prøver også som uttalelse 2 handler om å se for meg de enkelte menneskers skjebne, og da særlig hvordan det var å være kvinne før i tiden. Alle barnefødslene, dårlig hygiene, tidlig død , det harde arbeidet og ikke minst hvordan var det å miste flere barn som de ofte gjorde på denne tiden. Jeg har ofte stått på mine formødres bosted og sett ut over et vann eller en annen utsikt og tenkt; «Hadde min formor tid til å stoppe opp slik som jeg gjør nå og lot hun blikket gli utover vannet og tenkte sine tanker om sitt liv og sin familie. Kjente hun vinden på sitt ansikt en fin vårdag, og tenkte at livet er jo flott, tross alt.» Derfor skriver jeg disse enkeltmenneskenes historie der jeg har kilder nok og tid nok.

Uttalelse 3 om systematisk kartlegging resonerer i tanker jeg har om fremtiden. Det er et bildeprosjekt jeg ønsker å starte, men det er ikke ferdigtenkt ennå, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det her.

Skulle gjerne vært litt mer som i uttalelse 4, men ønsker helst at andre lager søskenbarntreff og slektstreff. Jeg kommer gjerne.

Etter min menig så mangler det en uttalelse i oppgaven. Det er at slektsforskning for meg er også å hjelpe andre å lære seg til å finne slekten, linke sammen familiene og finne ut om hvem de var ut i fra de forskjellige kildene. Det er det stor slektsforskerglede i.

I fremtiden ønsker jeg å prioritere følgende fem ting:

  1. Fortsette å prioritere å hjelpe andre med å lære seg eller være interessert i slektsforskning. Særlig barn og unge da det er bevist at de har større motstandsdyktighet når f.eks bestefar eller bestemor forteller om sine forfedre og sitt liv. Se Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke 
  2. Få mere faglig utdannelse i historie og slektsforskning. Gjerne linket til hvordan kvinner har hatt det gjennom tiden.
  3. Fortsette å spre slektsforskerglede gjennom min blogg.
  4. Mitt bildeprosjekt.
  5. Skrive en slektsbok om syv døtre et sted i Sogn og Fjordane hvor nesten alle der fremdeles er etterkommere av disse syv.

Så jeg gleder meg over å gjennomføre dette kurset og ta en eksamen i det. Jeg gleder meg til ta fatt på eller fortsette med punktene over. Fremtiden ser lys og spennende ut, selv om jeg tror punkt fem er noe jeg ikke vil få tid til før jeg er pensjonist:-)

Hvem kjenner du deg igjen i og hva ønsker du å prioritere i din slektsforskning fremover?

_________________________________________________

Relaterte blogginnlegg

Oldemor Kaspara som fikk 17. barn – hennes livshistorie

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

 

Scanbot min nye slektsforskervenn: Skanner bilder og dokumenter for iPhone og Android

Scanbot appen

Scanbot appen

Min nye «venn» når jeg er ute å oppdager slektsbilder eller slektsdokumenter er en gratis app som skanner alt jeg trenger å ta vare på. Det være seg bilder på veggen hos slektninger, dokumenter på lesesalen til Riksarkivet, eller om jeg kommer over noe interessant jeg ønsker å blogge om.

I sommer hjelp jeg en venn med å finne en av hans forfedre. Han bruker FamilySearchTree som sitt nettbasert slektstre. Derfor viste jeg han app-en fra FamilySearch som han lastet ned og nå har han slekten i lommen. Derfor viste han meg også en en app som heter Scanbot som han bruker når han driver med slektsforskning. Denne har jeg blitt kjempeglad i. (Alt som gjør at jeg kun kan ta med meg min store mobil rundt når jeg oppdager verden og mer slektsforskning , er helt i min gate)

Scanbot

Scanbot skanner raskt og med høy kvalitet. Jeg bare holder mobilen min over et dokument og Scanbot gjenkjenner automatisk og skanner av seg selv. Scanbot er lynrask: det tar bare sekunder å skanne og så lagrer jeg det som en PDF eller JPEG.

Skanningen vil bli levert med mer enn 200 dpi en kvalitet på linje med profesjonelle skrivebordsskannere. Applikasjonen vil automatisk optimalisere skanningen ved å korreksjoner.

skanbot farfar

Her har jeg skannet et bilde av min farfar som hang på veggen. Jeg bare åpnet Scanbot, sveipet ned bilde som lå der fra før og rettet mobilen min inn på bildet av farfar. Scanbot innstilte seg da selv og skannet.

scanbot farfar detaljSelv om bildet hang på veggen med glass og ramme, ser du over hvordan detaljene på bilder er når jeg forstørrer der.

scanbot farfar lagre somVed å bruke Rename kan jeg skrive det navnet jeg vil ha på det jeg skanner. Bildet lagrer seg automatisk i PDF, men hvis jeg ønsker å ha det som JPG bildefil bruker jeg Share page as image.

Jeg kan så dele bilde rett i Skyen min (slik at jeg får tilgang til den på PC min med en gang), eller på FaceBook, Evernote, sende som vedlegg på E-mail, eller lagre det som bilde på mobilen min, samt flere måter å dele bildet på. Alt dette er i Scanbot-appen.

Tekstgjenkjenning
Samme fremgangsmåte er med dokumenter. Hvis man oppgraderer Scanbot (kr 40,42) kan man også få tekstgjenkjenning (OCR) (Optical Character Recognition) teknologi gjenkjenner automatisk og utdrag tekst fra skannede dokumenter. Denne har ikke jeg prøvd ennå, men kjøper den fort hvis jeg trenger den.

Intervju med slektsblogger Alexander Glasø del 2

Alexander Glasø sitt intervju hadde så utfyllende svar på hva som var hans beste slektsgranskertips for:

  1. Være organisert og ta vare på opplysninger?
  2. Få familiemedlemmer til å dele historier?
  3. For å starte med slektsforskning?

Derfor besluttet jeg å laget et eget blogginnlegg, kun av denne siste delen av intervjuet.

Første del av Alexander Glasø sitt intervju kan du lese her: Intervju med Alexander Glasø: Slektsblogger, Nord-Amerikaviter og slektsforsker med slektsbok på vei

Trykk på bildet for å komme til Alexander Glasø sin blogg

Trykk på bildet for å komme til Alexander Glasø sin blogg

Hva er ditt beste slektgranskertips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Benytt egnet programvare for å ta vare på informasjonen lokalt på datamaskinen, men husk regelmessig backup på f.eks. en minnebrikke eller i «skyene.» Programmene kan man finne gratis, og en minnebrikke koster ikke stort i disse dager. Lagre lenker til kildehenvisninger, men noter også utdypende informasjon om kilden (f.eks. sted, bok, sidenummer og innføringsnummer) så du lett kan finne tilbake til den om noe skulle skje med lenken. Vær varsom med hensyn til nyere genealogiske ressurser som Geni og MyHeritage smart-matches, selv om dette kan være svært nyttig for å komme i kontakt med fjern slekt som sitter med mer informasjon. Dobbeltsjekk all informasjon som du får gjennom slike kanaler mot faktiske kilder, da feil ofte kan oppstå og man lett kan bidra til å spre såkalte «slektsvirus» med feilaktig informasjon. Kildekritikk er meget viktig innenfor dette feltet.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Jeg opplevd at dette tidvis kan være noe vanskelig, men jeg har hatt en del suksess med å undersøke litt i familiehistorien og så framlegge det jeg har for aktuelle familiemedlemmer som kanskje sitter inne med relevant informasjon. Da kan det hende at de supplerer informasjonen du legger fram med «Ja, de flyttet dit fordi …» eller «Det stemmer, dette skjedde fordi …» På mange måter blir det en mer naturlig samtale som kan lede over på andre relevante spor enn det å stille direkte spørsmål som blir kort og knapt besvart. Det kan også komme viktige korreksjoner fra slike samtaler, samt nyttige fakta du aldri ville funnet i en kilde, slik som faktisk motivasjon for en handling, og så videre.

For å starte med slektsforskning?
Lag en oversikt over hva du faktisk vet, og før dette inn i et program med slektstre. Spør din nærmeste familie, få hjelp til å identifisere personer i bilder. En skanner er et nyttig redskap for alle slektsforskere for å digitalisere bilder som ellers støver ned i gamle esker. Etter hvert som du jobber deg bakover eller sidelengs kommer du gjerne i kontakt med annen slekt som sitter med annen informasjon. Selv om mange starter med å jobbe seg så langt bakover i tid som mulig (jeg gjorde dette selv) tror jeg ikke dette egentlig er et mål i seg selv. Mange håper også å knytte seg til noen som var viktig i historisk sammenheng, og dette virker som en slags statussøken. For å virkelig ha glede av dette tror jeg det burde handle om å gradvis lære forfedre å kjenne, lære om søsken av aner og deres etterkommere, og finne utdypende informasjon utover navn, fødsels- og dødsdato.

Benytt Digitalarkivets brukerforum eller DIS-Norges slektsforum hvis du står fast. Det at DIS-Norges forum og chat er tilgjengelig som gjest, uten å måtte være medlem, er meget positivt og føles ikke så forpliktende. Det er viktig å ikke være redd for å spørre om hjelp, selv om gleden ved dette er jo å finne ut av ting på egen hånd. Man lærer jo ikke stort av å «delegere» arbeidet til andre, men av og til kan en hjelpende hånd være nødvendig. Det som er veldig positivt ved slektsforskermiljøet er dugnadsånden og villigheten blant mange til å hjelpe med tyding, søk, oppslag, og lignende. Mange sitter med fantastisk kunnskap, eller har tilgang til andre ressurser som ikke ligger fritt tilgjengelig, og ofte kan disse personene lett knekke nøtter man selv har sittet med i dagevis eller måneder, om ikke lengre. Selv de mest erfarne innen feltet søker andres hjelp både titt og ofte, og det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Men det er viktig å legge frem alt man vet fra før slik at hjelpere ikke gjør dobbelt opp med arbeid, og alltid være tålmodig og takknemmelig ovenfor de som tar seg tid til å bidra.

DIS-Norges IRC-tjeneste (dvs. live chat) var også veldig nyttig for meg i begynnelsen, og også nå. Selv om det sjelden tok lenge å vente på tydehjelp på forum var folk ennå raskere i chatten. Man får mange råd om fremgangsmåter, og menneskene der er veldig hyggelige. Videre fungerer det sosiale på chatten som en pådriver for å bevare interessen, spesielt i perioder da man kanskje står fast eller mangler motivasjon. Spesielt Laila Christiansen har vært en person som har vært positiv, oppmuntrende, og inkluderende for min del.

______________________________________________________________________

Du kan lese flere intervjuer her: Intervju med slektsforskere

 

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 46

Sist fredag la jeg ut forrige ukes slektsrelaterte nyheter. Denne uken fortsetter jeg fra forrige fredag. Nyhetene/innleggene under er i alle fall slike ting som interesserer meg å lese om som slektsgransker, selv om flere av de har historisk innhold, ønsker jeg som slektsforsker å vite mer om forskjellige tidsaldere.

Dette funnet kan gjøre Stavanger eldre

Stavanger byNRK Rogaland 07.11.2014
Arkeologiske funn i Kirkegata kan bety at Stavanger ble by allerede i vikingtiden – 150–200 år før domkirken ble bygget.

Edvard Hoem: Det er hjerteskjærende, alle som har barn forstår det

 Slåttekar i himmelenAftenposten 08.11.2014
Norge var et land av bønder og husmenn og nesten alle hadde noen i familien som dro til Amerika. Slik var det i andre europeiske land også, det var en svær folkevandring. Evard Hoem skriver om sin egen oldefar, småbrukeren Knut Hansen Nesje (f 1838) i sin nye roman Slåttekar i himmelen.
Boken kan du kjøpe her:  Adlibris

Skjebnetid for Staalbygda

StaalbygdaAftenbladet.no 08.11.2014
Presten var redd det skulle ales opp en drikkfeldig slekt. Følgene var «voksende råskap». I 1919 varslet soknepresten om at det ynglet med uekte barn på Jørpeland. En gruppe som kalte seg «Flere Venner af Sædelighet» kontaktet presten, og krevde at …

Her kan du lete etter din egen slekt

Glåmdalen 09.11.2014
Eidskog slektshistorielag fyller 10 år. Åtte personer gikk sammen om å stifte slektshistorielaget i 2004. Ved siste telling var de 156 medlemmer.
Eidskog historielag har egnene databaser over navn. Se her.

Her er 1800-tallets svar på Facebook

1800t fBAftenbladet.no 09.11.2014
Helt fra fotografiets opprinnelse har folk tatt bilder av seg selv som de har delt med andre. Men vær litt mer kritiske til bildene dere tar, oppfordrer førstearkivar ved Statsarkivet de unge.

Elisabeths brevbombe kaster nytt lys over Amerikas historie

AmerikabrevDagbladet 10.11.2014 (lagt ut, men første gang publisert 04.11.2014)
Funnet etter å ha ligget bortgjemt i 160 år. «Hvad mon de vilde sige hjemme dersom de vidste hvorledes vi havde det; de vilde finde det skrækkeligt» Elisabeth Koren, første juledag 1853. (Denne får du kun lest hvis du abbonerer på Dagbladet +)

Viser frem Fredrikstad-hus gjennom 450 år

Arkitekt i FredrikstadAftenposten 10.11.2014
Gamlebyen i Fredrikstad er et sjeldent stykke byformingskunst som fortsatt synes gjennom brosteinsbelagte gater, gamle murhus og trehus. Men Fredrikstad-arkitekturen blir lett undervurdert, sier den bokaktuelle landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad.

Generalsekretær Mette Gunnari avtakkes på ledersamlingen 2014

DIS-Norge, Slekt og Data 11.11.2014
På DIS-Norges ledersamling i helgen ble Mette Gunnari takket av som generalsekretær etter nesten syv travle og begivenhetsrike år. Mette er DIS-Norges første generalsekretær, og har bidratt til å utvikle organisasjonen fram til det den er i dag, med entusiasme og engasjement.

Fredsbarnet fra Tonstad

Arkivverket 11.11.2014
Aud Hynnekleiv ble født 11. november 1918, samme dag som første verdenskrig var over. Siden har hun alltid blitt kalt for et fredens barn av sin mor. I dag feiret hun bursdagen sin på Riksarkivet.

Norge og første verdenskrig

I en sofa på arkivet WW1Dokumentene fortellerI en sofa på arkivet 11.11.2014.
Se hele opptaket fra samtalen med Guri Hjeltnes, Øystein Sørensen og Ola Teige. 

Riksarkivar Inga Bolstad på ledersamlingen til DIS-Norge

DIS-Norge, Slekt og Data 12.11.2014

Vår alles nye Riksarkivar, Inga Bolstad, prioriterte et besøk på DIS-Norges ledersamling denne første lørdagen i november. Etter bare en drøy måned i stolen i sin nye jobb hadde hun allerede gode kunnskaper om DIS-Norge, Slekt og Data….

20 % mindre støtte til kurs

DIS-Norge, Slekt og Data 13.11.2014
Med forslag til nytt statsbudsjett ligger det an til at DIS-Norge og distriktslagene får et kraftig kutt i statsstøtte til kursvirksomhet.

Dyrtid og rasjonering – hverdagsliv under første verdenskrig

Kaffekort Dokumentene forteller 14.11.2014 (Trykk på pilen til høyre så ser dere flere bilder)
Under forberedelsene til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo sin omvisning i forbindelse første verdenskrig, fant vi et fullstendig sett med rasjoneringskort fra krigstiden. Her var også avisutklipp som illustrerer hverdagslivet under krigen.

Søk i gamle avisarkiv – enda en godbit, det er det verdt å betale for

Oldefar til min mann Stein, var av Vallonerslekt i fra Sverige. I Norge var han en jernbanemann, en rallar. Karl Johan Hollstedt var berømt for sine rallarviser. Disse rallarvisene har vi et opptak av i fra 1956, fordi det ble lagd et program om han på NRK radio. Avisutklippet til rett under fant jeg på Nasjonalbiblioteket da jeg jeg søkte i aviser for blogginnlegget Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar. Artig å finne slikt om slekten! Men dette er ikke godbiten – den finner du lengere ned.

Program fra Hordaland avis i 1954

Program fra Hordaland avis i 1954

Betale for å søke i gamle aviser?

Det ble en liten diskusjon på FaceBook etter overnevntes innlegg, fordi det var flere treff på aviser folk ikke kunne få innsyn i. Denne diskusjonen omhandlet også betaling av søk i avis-databaser.

Nasjonalbiblioteket (NB) digitaliserer hele avissamlingen. Hele samlingen er tilgjengelig på lesesal i Nasjonalbiblioteket. Noen aviser er tilgjengelig for innsyn på din egen PC (det var disse som jeg viste hvordan vi kunne søke i), samt en stor del er tilgjengelig på bibliotekene våre. Fremdeles er dette gratis, men vi må få kroppen ut av huset for å søke i disse.

Her er en oversikt fra NB over aviser som er tilgjengelig på bibliotekene og på nett for alle.

Flere av de store avisene har databaser for søk i gamle aviser, men de koster et abonnement. Jeg har betalt for en døgnabonnement, eller for en helg, der det er mulig. Sist jeg gjorde dette kom jeg over et fantastisk funn for vår familie (eller egentlig min manns familie). Så de 20,- kr. jeg betalte for et døgnabonnement, var det i alle fall verdt.

Denne artikkelen omhandlet overnevnte oldefar Hollstedt og den fant jeg Stavanger Aftenblad på nett. Jeg betalte som sagt et døgnabonnement, og kunne da lese i E-avis og søke i e-avisen. På samme side kunne jeg hake av for Søk også i arkivet. Da jeg så søkte på Hollstedt (og kun det) fikk jeg opp alle treffene nedenfor. Mange av treffene nedenfor var om Steins oldefar. Blir så glad når noe slikt skjer!

Mitt søk i Stavanger Aftenblads arkiver

Mitt søk i Stavanger Aftenblads arkiver

Ring, forklar og spør om døgnabonnement på nettaviser med søkbare arkiv

Jeg søkte opp Stavanger Aftenblad i dag for å skrive denne artikkelen, og da fant jeg at de ikke tilbød døgnbonnement. Hadde de det ikke det lengere? (Det er bare 2 måneder siden jeg benyttet meg av døgnabonnement.) Så jeg ringte de og spurte om det var mulig å få tilbake et døgnabonnement, helg abonnement eller et ukeabonnement. Jeg satt lenge i telefonen menst de forhørte seg litt rundt, men de greide ikke å gi meg et ordentlig svar. De vil svare meg i en e-mail. Jeg argumenterte for at for oss slektsforskere er det ikke så interessant å ha et månedsabbonement når vi ikke har tilknytting til stedet, men det er veldig interessant for oss slektsforskere å kunne ha kortere abbonnementer. Jeg håper på positivt svar.

Alle vi slektsgranskere burde ringe avisene vi er interessert i å spørre om døgnabonnement. Argumenter i vei, med alle gode argumenter du har. Det beste for dem er jo at  de vil få flere kunder (selv om summene er små), avisarkivene deres kan vi være storforbrukere av.

Det som var litt moro var at da jeg logget meg inn med brukernavn og passord som jeg opprettet da jeg hadde et døgnabonnement hos Stavanger Aftenblad, kunne jeg fremdeles søke i arkivet deres selv om mitt betalte døgn var for et par måneder siden. Det må jo være en feil her. Stavanger Aftenblad+ kunne jeg derimot ikke lese i lengre.

Godbiten jeg fant ved søk i Stavanger Aftenblad

Da vi var på slektsforsker/mimretur i sommer til hvor slekten til Stein kommer i fra, fikk vi vite at det også skulle være en avisartikkel om denne svenske oldefaren, Karl Johan Hollstedt, som hadde stått i Stavanger Aftenblad. Denne artikkelen hadde de hatt i sitt eierskap, men nå var den borte. Så ca. en måned etter at jeg kom hjem, tenkte jeg at jeg kunne jo se om det gikk an å finne denne artikkelen i Stavanger Aftenblad. Og etter å ha søkt som vist over, og fått disse 17. treffene så fant jeg en stor artikkel på en halv avisside fra 1948. (Trodde nesten det ikke var sant!) Og ikke bare det, men en avistegner hadde tegnet Steins oldefar Karl Johan Hollstedt. Helt fantastisk synes vi dette var. Nedenfor kan du se litt av artikkelen fra 1948.

Oldefar Hollstedt i Stavanger Aftenblad 2. oktober 1948

Oldefar Hollstedt i Stavanger Aftenblad 2. oktober 1948

________________________________________________________________

Flere innlegg om avis og slektsforskning  – se under Nyttige tips