Tag Archive | slekt

Tippoldemors suppeterrin i tinn: Hvilken historie forteller den

Fødselsdag med tippoldemors suppe-terrin
 For litt siden var jeg i en jubileumsfødselsdag hjemme hos min datter, og der midt på bordet troner min barndoms suppe-terrin i hamret tinn. Jeg hadde nesten glemt den. Det viste seg at min datter hadde arvet den, men i løpet av kvelden skiftet den eier, pga av en nesten skjult inskripsjon.

Tippoldemors suppeterrin

Tippoldemors suppeterrin på fest

Jeg visste at den hadde tilhørt min mormor Erna, men når var jeg litt nysgjerrig på hva mer mor visste om denne terrinen. Mor mente at den faktisk kom i fra min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje. Dette var nytt for meg, fordi jeg trodde at den eneste slektskatten vi hadde etter hennes var en gammel liten rød lysestake.

Bruksting og kjøkkenpynt 
Det vi sikkert vet er at mormor fikk denne av sin mor (som sannsynligvis fikk den av sin mor igjen) Anna Sophie Lønberg født 1870. Min mormor hadde den til pynt på kjøkkenbordet da min mor vokste opp, men den ble ofte brukt til å servere suppe i. Da min mor og far flyttet inn i egen leilighet etter to års ekteskap (de bodde først hos mors foreldre), fikk mor denne suppe-terrinen med seg som gave. Mor brukte også å ha den på kjøkkenbordet til pynt, men også hun brukte den til å servere supper i, og til å ha småkaker i. Jeg husker det godt i fra min barndom. Hos min datter sto den også på kjøkkenet til pynt, men på en hylle. På festen ble den brukt til å ha poteter i.

Suppeterrin fra siden

Hvem er suppe-terrinens nye eier
Under jubileumsfesten får jeg vite at en av mine eldre brødre har risset inn navnet sitt på suppe-terrinen som ung, og han følte at den var litt sin pga det. Å jammen finner vi ikke innrissingen hans. Svak men synlig. Jeg prøvde å få et bilde av det, men det gikk ikke. Min storhjertede datter synes også at den da tilhørte onkelen, så i løpet av kvelden var det min bror som ble den heldige eier av tippoldemors suppe-terrin.

6 generasjoner eiere
Så en festkveld, med familien og en gammel arveting resulterte i nok en god historie. Jeg lærte om hvem som hadde opprinnelig eid den, hvordan den ble brukt og om min storebror som risse inn navnet sitt en ubemerket stund. Vi er også i en ny tid, siden det nå ikke er en mor eller datter som eier denne terrinen, men en sønn!. 6 generasjoner eier har denne terrinen hatt, og det slutter ikke her.

Hva med deg? Har du noen arveting med historie?

___________________________________________________________

Mer om familiehistorie

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

Familiehistorie – hvor går grensen?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Flere slektskatter

Skatter for en slektsforsker

Mitt intervju om slektsforskning

For litt siden ble jeg intervjuet av frilansjournalist Heidi Eljarbø og artikkelen kom ut i Hjemmets «extra» for abonnenter, januar 2016. Interjvuet handlet selvsagt om slektsforskning og litt om slektsforskerbloggen min.

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet. Fotograf: Heidi Eljarbø

Artikkelen som var på tre sider var ikke bare om meg og det jeg fortalte. Det var også hentet inn uttalelse fra folk på riksarkivet, og en del flotte bilder og tips i selvforklarende ruter, var også med.

Jeg hadde ikke fortalt noen om denne artikkelen, så jeg fikk en del koselige tilbakemeldinger fra slektninger, bekjente og kolleger da bladet ble utgitt. Flere hadde blitt så overrasket da de åpnet bladet og plutselig så et bilde av meg der 🙂

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

En effekt av det er at jeg har fått snakket med enda flere om slektsforskning. Flere ville faktisk begynne med slektsforskning, men visste ikke helt hvordan. Det blir nok noen fine slektsforskerstunder fremover pga av Eljarbøs artikkel. Jeg må også takke Heidi for de flotte stemningsfulle bildene hun tok av meg.

_______________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Hvor mange generasjoner har jeg bilde av?

Hva er min forfedre – poengsum?

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

 

Forsvunnede sjømenn, mitt møte med Jon Michelet og Ørkenen Sur

Jeg satt å sappet på TV-en dag i desember da jeg kom over en dokumentar på NRK som het Ørkenen SUR, som jeg vet flere av dere har sett. Denne tragiske og dramatiske historien om norske sjømenn, var et program det var umulig å ikke se ferdig.

Denne dokumentaren handlet for det meste om norske sjømenn som dro over Atlanteren, på jakt etter lykke og velstand. Men ikke alle fant det lovende land. Fra høsten 1929 rammet den økonomiske depresjonen flere tusen norske sjømenn i USA. Mange av dem slo seg ned på ei søppelfylling i Brooklyn. Mellom tønner, i rør og i bilvrak lagde de sine hjem, og der bodde de, sommer som vinter. Stedet utviklet seg til et eget lite samfunn som fikk tilnavnet «Ørkenen Sur». Nedenfor kan du se dokumentaren som ligger ute på YouTube.

https://www.youtube.com/watch?v=g1mBQ2QsoQM

Beboerne i Ørkenen Sur døde i hopetall – også nordmennene. De drakk seg i hjel på tresprit under flere drikkekalas, mens andre ble myrdet eller døde som følge av kulde eller sykdom. De kom fra Fredrikstad (3-4 stk), Moss, Oslo, Larvik, Arendal, Risør, Kristiansand, Flekkefjord, Lista, Søgne, Kvinesdal, Spangereid, Tvedestrand, Lillesand, Stavanger, Bergen, Tromsø og andre steder i landet.

Min venns «stebestefar» gikk til grunne
Dokumentaren gjorde et stort inntrykk på meg, og som slektsforsker tenkte jeg at her forsvant nok noen av de sjømennene som vi ikke hørte mer om. Faktisk så snakket jeg med en venn her om dagen som sa at det eneste de visste om bestemorens første mann var at han var sjømann som gikk til «grunne i USA» . Da ble denne historien enda nærmere og tragisk, men også en del av vår historie.

Illustrasjonsbilde. Min far i som ung sjømann i Hollywood

Illustrasjonsbilde. Min far i som ung sjømann i Hollywood

Mitt møte med Jon Michelet
En av de som kommenterte i dokumentaren Ørkenen Sur er Jon Michelet. Dagen etter Ørkenen Sur ble vist på TV, møtte jeg John Michelet i en bokhandel i Moss. Han satt rett utenfor for å signere sin siste bok i serien «En sjøens helt». Han kom litt brått på meg så før min hjerne fikk registrert at det var Jon Michelet som satt der, trodde jeg det var noen jeg kjente. (Sikkert fordi jeg hadde sett han kommentert på TV dagen før). Så før jeg fikk tenkt meg om så sa jeg: «Så her er du ja». Først etter at jeg hadde sagt det, så jeg at det slett ikke var noen jeg kjente, men en kjent person, Jon Michelet. Jeg hadde nok ikke snakket til ham hvis jeg  hadde gjenkjent ham, men nå var det ingen vei tilbake. Jeg fortalte at jeg hadde sett på programmet og han spurte ivirig: «Ja, hva synes du om programmet». Vi fikk oss en fin liten samtale om dokumentaren, og kom så inn på slektsforskning, fordi jeg penset det den veien i forhold til sjømenn fra slekter rundt om kring som ikke kom tilbake. Kunne noen være havnet i Ørkenen Sur? Ja, Jon Michelet hadde faktisk fått e-mail fra en slektsforsker som lette etter en sjømann i sin familie også. Ettersom jeg husker så hadde visst bymisjonær Karl Holm fra Gjesdal som støtte og hjalp disse normennene et eget register over disse folkene. «Tenkt om det kunne blitt skannet og digitalisert»: sa jeg. Det var visst barnebarnet (som vi så i dokumentare) til Karl Holm som hadde arkivet i dag, opplyste Michelet meg om. Vi avsluttet samtalen med at han minte meg på at Krigsseilerregisteret skulle lanseres 19. januar. Han måtte jo signere bøker, og jeg skulle julehandle. Jeg glemte jo å ta et bilde av oss 🙂 – fordi det hadde vært et så morsomt minne.

Kilder:
Wikipedia
På bunnen i Broklyn
Østfold historielag
NRK TV

_____________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Nasjonalt krigsseilerregister lanseres i dag

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

 

Søkbare Norske bygdebøker er lagt til FamilySearch søkeside

Jeg har skrevet før om søkbare bygdebøker, men nettsiden de var på, er blitt lagt ned og implementert i FamilySearch. Det er faktisk 410 bygdebøker fra Norge med nesten 3 mill navn som er «ferdig», men kun ca 40 er lagt ut. Min svigermor har jobbet med dette prosjektet i fulltid i over 6 år. Prosjektet er stoppet opp, men de vil gjøre de resterende bygdebøkene klart for utlegges før de legger prosjektet helt ned.

Community Trees

Denne samlingen som før ble kalt «Bygdebokprosjektet» er blitt lagt til under Genealogies på Familysearch.org og heter Community Trees. Disse «trærne» har blitt til ved at man brukt norske bygdebøker og kontrollert disse opp mot andre kilder, for så å linke alle familiene i bygdeboken sammen i familietrær. Derav navnet Community Trees.

For å søke for å finne en person og «klatre» i familietreet til denne person gjør du følgende:

  1. Øverst på siden, holder du markøren over Search.
  2. I rullefeltet, klikk Genealogies.
  3. Genealogies søkesiden, skriv inn informasjon om den du søker etter
  4. Nederst på skjermen, klikker du på den blå knappen hvor det står All
  5. I rullefeltet velger du Community Trees
Her er den felles søkesiden i FS hvor du kan velge Community Trees

Her er den felles søkesiden i FS hvor du kan velge Community Trees

Knut Knutsen Haugen fra Hegge i Øystre-Slidre er min tipp,tipp oldefar i direkte linje fra min far.

Jeg fikk tro treff og begge er min tipp, tippoldefar

Jeg fikk to treff og begge er min tipp, tippoldefar

Her er treet min tipp. tippoldefar er lenket i

Her er treet min tipp. tippoldefar er lenket i.

Til venstre står  i bildet over står det også hvilken bygdebok dette er hentet ifra under Sources

Hvilke steder er med?
Jeg skulle gjerne hatt en fullstendig liste over hva som er lagt ut, men vi får bare prøve lykken og se om vi kan finne noe.
I alle fall ligger de inne de som jeg skrev om i mitt blogginnlegg: FS søkbare bygdebøker – oppdatert med 15 nye bygdebøkerHer er det listet opp nesten 40 steder i Norge.

Andre land er også med på Community Trees

Det er ikke bare Norge som er med på Community Trees. Landene som er ramset opp under er også med.

Australia
British Isles
Canada
England
Europe
French Polynesia
Iceland
India
Ireland
Jewish Families (Knowles Collection)
Liechtenstein
Norway
Pacific Islands
Scotland
Peru
Switzerland
United States
Wales

Du kan lese mer om hva som var under de enkelt land her.

Dette er jo bare et supplement til originalkilder, og det er ikke fullstendig, men det kan være til stor hjelp i vår forskning. Og slikt sier vi ja, takk til.

_______________________________________________________

Flere blogginnlegg om FamilySearch

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

0C9C13A8-3083-4EE1-A93F867B943094CC-8A39196E-8CD5-4F8F-83CDA032C60535FB

Nasjonalt krigsseilerregister lanseres i dag

I dag 19. januar lanseres det helt nye nasjonale krigsseilerregisteret. Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger.

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Roar i Marinene m hjelm, kamerater og flagg E

Min far Roar bakerst helt til venstre

Det at min far som var sjømann og etter hvert kaptein, gjør at jeg har ekstra interesse i denne lanseringen.

Under arbeid
Krigsseilerregisteret er ikke fullstendig og det vil kontinuerlig være under arbeid. Bidragsyterne består for det meste av frivillige. Så det er ikke sikkert dere finner det dere søker etter med en gang. Men som det er med digitale kilder i slektsforskning så kommer det nye hele tiden. Det lønner seg derfor å titte innom med jevne mellomrom.

Målsetting
Målsettingen for Krigsseilerregisteret er et nasjonalt nettbasert register over alle norske menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig 1939-1945. Hver krigsseiler vil få sin egen hjemmeside i Krigsseilerregisteret. Registeret skal så langt som mulig dokumentere deres historie.

Jon Michelets påvirkning
Det var Samlerhuset Norge som tok initiativet til Krigsseilerregisteret etter at Jon Michelet gikk ut på Kveldsnytt og  sa at Stiftelen Arkivet er rett institusjon til å ha det nasjonale ansvaret for å dokumentere krigsseilernes historie.

Det var faktisk Jon Michelet som tipset meg om at krigsseilerregisteret lanseres i dag. Mitt møte med Jon Michelet vil jeg fortelle om i neste blogginnlegg.

Her finner du søkesiden
Link til søkesiden: Forside Krigsseilerregisteret

Hvis du har noe informasjon å bidra med, alt i fra brev, dagbøker, bilder osv så hører de gjerne i fra deg: Utviklingen av registeret

Krigsseilerregisteret er en del av Sjøhistorie.

Om arbeidet med Krisgseilerregisteret: Krigsseilerblogg

Krigsseilernes FaceBookside

______________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

15 måter å finne informasjon om forfedres død

Gamle reisepass – en “skattekiste” for slektsgranskere

Mitt møte med Mona Levin og hennes slektshistorie

Det var fascinerende, rørende og veldig interessant å høre Mona Levin fortelle om sin familiebakgrunn. Jeg ble nesten litt glad i dette mennesket og hennes familie selv om jeg ikke kjenner dem. Historiene hennes var eventyrlige og dramatiske.

I desember (2015) hadde DIS-Østfold, som jeg er nestleder i, et medlemsmøte hvor Mona Levin var invitert til å snakke om sin mors familiehistorie og boken hun hadde skrevet om den.

Mona Levin og jeg, desember 2015 på DIS-Østfolds møte

Mona Levin sa noe i foredraget sitt som gav gjenklang i meg som slektsforsker.

Mens jeg skrev var det som jeg fikk en ny familie. Gjennom mors fortellinger ble de levendegjort og tydelige for meg.

Her satte hun ord på noe som jeg og flere med, føler også når vi driver med slektsforskning og spesielt når vi «intervjuer»/snakker de eldre i våre familier.

Mona Levin fortalte levende om familien som kom til Norge fra Russland på slutten av 1800-tallet og var med på å skape et jødisk miljø i Norge. Hvor både den jødiske kulturen var viktig men også at barna som var født i Norge skulle lære alt det en nordmann gjorde som å stå på ski og skøyter. Den sterkeste beretningen var det som skjedde med hennes familie under 2. verdenskrig og den dramatiske flukten over grensene til Sverige i slutten av november 1942. Faren, den kjente pianisten Robert Levin, hadde ligget i dekning og var kommet over noen dager tidlige.

Forfatteren var godt i gang med boken da NRK inviterte henne til å være med i tv-serien «Hvem tror du at du er» som ble vist i vinter. Det som kom frem i tv-programmet gjorde det enda mer spennende å arbeide med boken, påpekte Levin.

Mona Levin føler seg som kulturell jødisk og ikke noe særlig religiøs jødisk, og hun føler seg i alle høyeste grad norsk. Den norsk jødehistorien mener hun nokså ukjent og underkommunisert. Så hun vil med denne boken vise at dette er en del av den norske historiearven vår.

På slutten fikk alle stille spørsmål. Det ble både spørsmål om hvordan det var å søke i kilder i landet familien kom i fra til hvordan det var å være med i Hvem tror du at du er. På det siste svarte Mona at hun ikke visste at hun ville reagere så sterkt når hun fikk vite alt rundt transporteringen av familien til DS Donau, hvor de så ble sendt til Auschwitz for å utslettes. «Jeg håper du ikke filmet dette»  hadde hun sagt, men det hadde de jo. I etterkant så hun at dette var både sterkt og riktig.

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Vi som har sett dette programmet er vel enig i akkurat den uttalelsen. For meg er dette en av de sterkeste øyeblikkene i den norske Hvem tror du at du er –serien

Jeg var så heldig å få prate litt med Mona Levin både før møtet og i pausen. Jeg må si jeg ble imponert over hvilken flott dame hun var. Hun nevnte bl.a at det var hennes mor på 101 år sin fantastiske hukommelse som var hovedkilden til familiehistorien hennes og at det var barnebarna boken var dedikert til. «Det er jo så viktig at de lærer om dette».

_________________________________

Mer om din egen slektshistorie og dens «arv» til barna

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

 

Andre slektsbloggere: Mine favorittbloggposter i 2015

Det er flere bloggere i Norge som skriver om slekt. Enten historier, slektsforskning eller annet slektsrelatert. Det er fint og ønskelig med et slikt mangfold. Noen slektsbloggere er mer profilerte enn andre, men det finnes gullklumper rundt som ikke er så kjente. Jeg har et ønske for det nye året at vi alle kan være flinkere til å legge igjen kommentarer på selve blogginnlegget til slektsbloggere, og da særlig de mindre profilerte. Jeg trenger også å bli flinkere til det (jeg var mye flinkere til det før altså 🙂 ). Jeg tror det vil spore til mer blogging for de som ikke er så synlige fra før.

Da jeg lagde en oversikt over mitt slektsforskerår 2015, fant jeg ut at jeg ønsket å dele noen en av mine favoritter fra andre slektsbloggere i 2015 (opplistet i alfabetisk). Hver av disse blogginnleggene inspirerer meg til å jobbe mer med slektshistorie og forskning.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arven etter mor – et nostalgisk tilbakeblikk av Else Marie Eriksen

Når jeg tenker på de kjøkkenfasilietene de hadde den gangen, med en liten varmtvannsbeholder over utslagsvasken, og vaskebalje på kjøkkenbordet må det har vært litt av jobb å få vasket alle disse feite redskapene de brukte. Ja, det var tider; jeg husker når det var som kaldes ute var det tjukk is på innsiden av kjøkkenvinduet over kjøkkenbenken.

Else Marie Eriksen skriver en en blogg med mange fine slektshistorier og bilder. Jeg likte spesielt godt å høre om disse juletradisjonene hun arvet fra sin mor. Slike tradisjoner går ofte igjen i flere generasjoner.

DIS-Norge, Slekt og Data – Slektsforum og medlemmene! av Laila Christiansen

I dag vil jeg fremheve Slektsforum, som er et fantastisk sted å få god hjelp fra personer med lokal kunnskap, med oppslagsmuligheter og kanskje til  og med slektninger, … DIS-Norge Slektsforum er åpent for alle, men du må registrere seg som gjest om du ikke er medlem.

Laila sin blogg er en nødvendighet for alle slektsforskere. Her er det mye bra slektsforskningstips og gode diskusjoner om ting som skjer i slektsforskerverden. Det var vanskelig å velge ett blogginnlegge av alle de Laila skrev i 2015. Hvorfor jeg valgte overnevne er fordi etterlysninger i Slektsforum «ligger å venter» på rette vedkommende med svar. Noe lignedne opplevde jeg ved et slektsforum hvor vi googlet og fant opplysninger som hadde ligget siden 2003 og «ventet» på oss. Hipp hurra for det.

En guide til Bergen Anno 1765 av Renathe Johanne

Kanskje du så serien Anno 1765 på NRK?!  Dette var en reality serie om hvordan det var å leve i Bergen i 1765. Nå har det kommet en bok som gir deg svaret på nettopp dette.

Jeg har forfedre fra Bergen på denne tiden, så denne boken er interessant for meg. Renathe er 1. konsulent ved Statasarkivet i bergen og legger ut nyheter om diverse interessante ting for oss slektsforskere.

Farvel, Norge! Kilder til utvandringshistorie i arkivene av Dokumentene forteller – Riksarkivets blogg.

Nå for tiden snakker vi mest om innvandring, men Norge var lenge et land med stor utvandring. Emigrantene har satt spor etter seg i arkivene, og Riksarkivet og statsarkivene har bevart en rekke kilder som dokumenterer enkeltpersoner og gruppers flytting ut av landet.

Fattigprotokollen av Tor Gervin

Min farmor fortalte at hun som liten sammen med sin mor gikk barbeint med skoa i handa til Gjerpen kirke. De måtte ikke slite på skoa i utide, og tok de ikke på seg før de nærmet seg kirkebakken. Lite forsto jeg den gang av hvilke trange kår som hadde preget denne del av familien gjennom generasjoner.

Tor Gervin skriver godt og interessant om slekta si. Bloggen han innholder familiehistorier og andre historier fra nær og fjern fortid.

Formuesskatten av 1789 er nå digitalt tilgjengelig – av Digitalarkivet

Materialet er en kilde til formuesforholdene i Norge på denne tiden. Det har også verdi som slektshistorisk kilde fordi det inneholder opplysninger om navn, yrke og avgiftenes beløp på alle hovedpersonene i byene. På landet var som oftest bare de som hadde noe å angi navngitt; fattige husmenn og andre slapp å avgi selvangivelse.

Fra hånd til hånd gjennom 300 år av Historisk Kokekunst en blogg av Riksarkivet.

Gjennom 11 innlegg over 2 år har kollega Knut Johannessen nøstet opp historien om boka som er utgangspunktet for denne bloggen. De slektshistoriske opptegnelsene er publisert, hele boken er digitalisert, matoppskriftene er skrevet av for utprøving og eierhistorien er lagt under lupen. Men hvem som omkring 1750 har skrevet inn den største samlingen av oppskrifter, ser ut til å forbli et uoppklart mysterium.

Historiske kart over bebyde strøk på FINN.no av Alexander Glasø

Noen av de eldste kartene er ikke 100% nøyaktige med hensyn til plassering av hus, men det er så godt som. Definitivt en morsom måte å finne fram til gamle adresser i slektsdatabasen og ta en titt på plasseringen i forhold til dagens bylandskap uten å måtte sammenligne to bildefiler side om side for å finne fram.

Jul i Ytre Arna rundt 1907-1915 av Kjell Arne R. Brudvik

I denne omgang har jeg trukket frem et intervju som ble gjort med eldstebroren til min oldefar Ole Eriksen Brudvik (1902-2001) i 1993. Da var han 91 år gammel og hadde mange erindringer og minner om en nå svunnen tid. Intervjuet baserte seg på tradisjoner og minner rundt julefeiringen når han var barn og her får vi også høre om både mine tipp-oldeforeldre samt tipp-tipp-oldeforeldre. Da er vi på personer som ble født rundt 1840-tallet.

Denne måtte bare med. Tenk å få vite om familieerindringer så langt tilbake i tid. Mye interessant lesning og tips på Brudviks nettside/blogg.

Min farmor Anne var av finneslekt av Anne Stordal

Jeg tror ikke vi i dagens samfunn kan forestille oss alt arbeidet som var på en gård i gamle dager, med stell av alle dyra, slakting, sylting, baking og klesvask. Sørge for tilstrekkelig fór til dyra, innhøsting, arbeid på åker og eng. Jeg forstår at min farmor må ha vært utrolig sterk.

Nordmenn i Kotka av Anne Britt.

I går fikk jeg en hyggelig henvendelse på bloggen. En som lette etter sine forfedre i Kotka. Jeg fant fram listene jeg har over arbeidere ved Norska Sågen. Og der var han. Både ektefelle og barn sto oppført.Og da jeg søkte på vedkommende i digitalarkivet, fant jeg ham i folketellingen 1865.

Har du forfedre fra Østfold kan det hende de tok seg en tur til Finland. Anne Britt skriver mye om slekten som dro til Kotka i Finland sammen med flere hundre andre sagarbeidere fra Østfold. Jeg har linket til flere artikler om emnet over. Dette interesserer meg spesielt fordi jeg har forsket i akkurat dette stoffet.

Odd Nordstogas slektsreise av Viggo Eide

Det samme tenker Odd sjøl, familiehistorien minner om Askeladden som vant prinsessa & det halve kongeriket. Han har lært mye på denne slektsreisa, om livshistorien til familien & skygger både her der. Fortellingene går veldig dypt inn på ham & gir han et evighetsperspektiv på slekta.

Jeg gikk glipp av noen av episodene av «Hvem tror du at du er», og de ligger heller ikke ute på nrk.no lengre. Derfor var Vigge Eide sitt grundige referat/beskrivelse av episodene en nødvendighet for meg i 2015. Viggo har skrevet om alle episodene i sesong 3, så det er bare å lete litt så finner du de alle.

Streif i sørsamenes saga av Samenes Historie

Når det ble snakk om sør-samenes historie, gikk det samme tema igjen her som i Brekken: “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Så kom denne setningen til å bli en sang i mitt sinn. Denne sangen vokste etter hvert til en lyst, – en lyst til å skrive sør-samenes saga på deres egne premisser. D.v.s å gjøre et forsøk på å finne frem av historiske gjemmer de indisier og bevis som kunne gi samenes egen overlevering medhold. 

Siden jeg er 1/16 del samisk så ønsker jeg å følge med på alt nytt om samenes historier for å lære mer om deres liv og virke.

 

Mitt slektsforskerår 2015: Hansadagene, slektsbilder, slektsforskertips og gamle dagbøker

Nytt år nye muligheter men Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden (Simone Weil), derfor har jeg tenkt å mimre litt over slektsforskeråret mitt som har vært. Jeg ser at jeg umulig kan ta med alt, men noen høydepunkter velger jeg meg ut. Så spør jeg meg da, hva var ditt/dine slektsforskerhøydepunkt i 2015?

(Etter å ha tatt en slik laaang bloggferie, gleder jeg meg til å sette i gang igjen).

Hansadagene – Jeg har bestilt hotellopphold og billetter til Bergen

I januar skrev jeg om at jeg er etterkommer etter en Hanseeat. Det var DIS-Hordaland som har et pågående samarbeidsprosjekt med det Hanseatiske Museum  om har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av hanseatene.

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

Så i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni, har jeg bestilt billetter og hotellopphold. Dette er noe jeg gleder meg til i 2016. Er du en etterkommer av en Hanseat så er dette et

du kan lese mer om Hansadagene her: http://hansa2016.no/no/om-hansadagene/

Hansadagene 2016

Intervju av unge slektsforskere

Jeg har også vært så heldig at jeg har fått intervjue noen unge slektsforskere i året som har vært. Det har vært både interessant og givende å lese deres svar. Verdt å få meg seg interevjuet av Alexander Glasø, Olav Flottorp og Kristin Østby. Intervjuer av slektsforskere.

 

Slektsforskerplasser

Noe av det morsomste jeg bloggen om i 2015 var mine leseres slektsforskerplasser. Her fikk jeg fine og artige bilder. Det begynte med at jeg tok en videorundtur på mitt kontor som er mitt slektsforskersted. Jeg kommer nok til å lage flere blogginnlegg i 2016 om mine leseres slektsforskersted. Jeg har allerede noen bilder på lur, men det er bare å sende inn bilder til cathrine@eblix.com.

Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Dagbøkene fra 1890-1909 som kom «hjem»

En av de største tingene som skjedde var da dagbøkene til Adolf Carlsen (1828-1910) som ble funnet i en brukthandel for over 30 år siden kom hjem til tippoldebarnet. I hele fjor skrev jeg hva som skjedde i livet til Adolf på slutten av 1700-tallet og søken etter en etterkommer som kunne ønsket å ta vare på disse bøkene. Her fikk jeg hjelp fra lesere og det hele kulliminert i et fantastisk flott møte med oldebarnet til Adolf som fikk overrakt disse bøkene.

Alle blogginnleggene kan du lese her: Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Her blir dagbøkene ovverakt tippoldebarnet

Her blir dagbøkene ovverakt tippoldebarnet

De mest leste blogginnleggene omhandler bilder

De mest leste sidene/blogginnleggene jeg hadde i 2015 omhandlet bilder. Det forstår jeg godt, frodi når man har bilder av sine forfedre blir de mer levende for oss og vi kan også noen ganger se slektslikheter.

Jeg fikk en masse respons da jeg skrev om utfordringen: Hvor mange generasjoner bilder har du i utbrutt linje. Andres bilder fikk jeg også se.
Hvor mange generasjoner har du bilde av?

Slik ser mormor fotoapparat ut når vi har åpnet detGjett hva jeg fant i mormors fotoapparat i fra 1930-årene?
I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig. Jeg har alltid vært nysgjerrig, og jeg har alltid ville tittet inne i fotoapparatet, men det gikk ikke an å åpne. Du kan lese ved å trykkepå linken over hvilken slektsskatt jeg fant nå vi endelig fikk åpnet kameraet.

MORMORS FAMILIES FOTOAPARAT

 

Den aller mest besøkte siden min i 2015 var nok oversikten jeg har prøvd å lage over historiske bildedatabaser i Norge.

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Jeg fant et bilde av min mormors familie på Fylkesfotoarkivet.

Året 2015’s slektsforskertips

Gjennom året har jeg skrevet noen blogginnlegg med tips som kan være til nytte i slektsfroskningen. Noen av de kan du lese nedenfor.

Det finnes ingen lettvintknapp i slektsforskning

Gamle reisepass – en «skattekiste» for slektsgranskere

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Hvordan finne dødsannonser

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

14 tips til å finne levende slektninger

Jeg har gjort, opplevd og skrevet om mye mer så det har vært et rikt slektsforskerår for meg. Bare noe av det som har skjedd/gjort har jeg gjengitt over.

Hva nå?

Jeg har også gjennom året hjulpet flere mennesker med sin forskning gjennom mitt verv som nestleder i DIS-Østfold og på slektshistorisk senter i Moss. Dette er noe jeg vil fortsette med i 2016 fordi her har jeg fått mange fine opplevelser. Noen av disse vil jeg dele med dere også fremover.

I høst var jeg med på Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda, hvor jeg tok eksamen. Dette vil jeg skrive litt mer om i et annet blogginnlegg.

Den aller største overraskelsen kom rett før jul, hvor en familiehemmelighet ble avslørt og jeg har fått nye slektninger. Dette er for nytt og jeg vet for lite om dette ennå, så jeg kommer ikke til å skrive om dette med det første og kanskje ikke i det hele tatt. Men jeg måtte nevne det fordi slike nyheter er det som gjør slektsforskning så morsomt.

Jeg gleder meg til 2016.

Gamle bilder på FaceBook: Hvordan jeg fant bilder av oldemor og andre slektninger

På FaceBook-siden Innlandet 2013 har jeg funnet flere bilder av min oldemor og hjemmet hennes, besteforeldrene mine og andre slektninger, gamleskolen min mor gikk på, klassebilder av mine søsken, tante og bestefar og hans søsken osv. Jeg tror det er blitt en ca 20 slektsbilder jeg. Så FaceBook kan virkelig være et sted å finne bilder som man ikke har i fra før.

Familien Rødsand i hagen til Heinsagt 13 Fra v Leif -Karl- Nelly f Waage Kåre -Emil mAstrid på skuldrene, Kristine - Lilla Hjørdis foran og Kaspara 1938-39
Bildet over er et slikt bilde. Det var min mors fetter Odd Emil Hanneseth som la ut dette bilde som jeg ikke hadde sett før. Bildet er i fra ca 1938. Min oldemor Kaspara (som fikk 17 barn), står helt ytterst til høyre. Sammen med henne er barn, svigerbarn og barnebarn. Så artig å finne et slikt bilde. (Lagt ut med tillatelse fra Odd Emil Hanneseth.)

Sjekk om ditt sted har en slik FaceBook gruppe eller lag en selv. Ofte er disse gruppene lukket, men da er det som oftest bare å spørre om å få Bli medlem av gruppen.

Rødsand apelseth 1959
Bildet over viser når min sagaomsuste grandonkel Klemet kom på besøk til gamlelandet etter 50 år i 1957. Ellers på bildet er mine besteforeldre, tanter og bror. Bildet er det mors fetter Erik Rødsand som har lagt ut på FaceBook. (Lagt ut med tillatelse fra Erik Rødsand.)

Nedenfor er eksempler fra FaceBook-grupper med gamle bilder

Gamle bilder i fra Løten
En artikkel i Østlendingen om bilder på FB: Gamle bilder fram i lyset

Gamle Tromsø – Lukket gruppe

Du vet du er fra Ålesund – Lukket gruppe

Åsane i Bergen – Facebookside med gamle bilder

Bjugn og Ørland – FaceBookside med gamle bilder som folk har lagt ut.

Fredrikstad Facebookside med gamle bilder

Iveland  – Gamle bilder fra Iveland i Aust-Agder

Herøy – Gamle bilder fra Herøy på Sunnmøre

Rendalen – Gamle bilder fra Rendalen i Hedmark

Rødsand 1950 - årene
Igjen et bilde som min mors fetter Erik Rødsand har lagt ut på FB. Min bestefar står bakerst til venstre. Ellers på bildet er det to av bestefar brødre, en svoger og en svigersønn, et barnebarn og noen nevøer og nieser. Det er jo en skatt å finne et slikt bilde i fra fra 1950-tallet som jeg ikke har sett før. (Lagt ut med tillatelse fra Erik Rødsand.)

Det finnes mange flere. Bare søk på det stedet du ønsker å finne gamle bilder av, eller som nevnt over lag en gruppe selv, post noen bilder og inviter noen mennesker.

Lykke til og jeg håper du er så heldig som meg.

__________________________________________________

Flere tips om bilder

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Hjelpemidler i slektsforskning: Ymse kart og bilder

Hvem er egentlig far? 12 spørsmål du kan stille på farsdagen

I dag er det farsdag, og hvis du er så heldig at din far fremdeles lever så ikke bare dra på besøk og spis kake. Dagen i dag er også en fin dag til å kunne stille noen spørsmål som du kanskje vil angre på du ikke stilte den dagen han er borte. Uansett så vil en slik samtale som involverer spørsmålene under bringe deg nærmere din far og forhåpentligvis vil du lære noe nytt om han.

Vi er på vei til å besøke min far som er 85 år, og jeg håper å kunne få stilt/snakket med han om noe av det som står nedenfor. Jeg tror jeg også skal ha på lydopptakeren som jeg har som app på telefonen.

Min far gjennom livet

Min far gjennom livet

12 spørsmål til far

For litt siden kom jeg over noen spørsmål på en blogg som jeg gjengir her.
  1. Hva har du forandret mening om siden du var ung?
  2. Hva angrer du mest på i livet ditt?
  3. Hva var din største frykt som far?
  4. Hva er din hensikt med å være her?
  5. På hvilke måter er livet annerledes enn du hadde trodd at det ville være?
  6. Følte du noen gang presset ved å forsørge en familien, og hvordan har det påvirket deg?
  7. Hva tenkte du virkelig om mamma første gang du møtte henne?
  8. Hvem influerte deg mest og hvorfor?
  9. Hva er den dummeste tingen du noen gang gjorde?
  10. Hva har vært den mest spennende tiden av livet ditt?
  11. Hvilket talent skulle du ønske du hadde som har ligget gjemt deg?
  12. Hva gir deg mest glede?

Kilde: A Dozen Unusual Questions to Ask Your Dad

_____________________________________________
Mer om min far

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte – bl.a. hvordan min far og mor møttes

Nedarvede ord og utrykk fra din familie – noen av disse har min far fortalt om