Intervju med slektsforsker, forfatter og kunstner Heidi Eljarbø Morrell Andersen

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg ble kjent med Heidi for 10 år siden da jeg flyttet til Moss. Ikke bare er hun en god venninne men hun er også svigermor til min sønn og vi er da bestemor til samme barnebarn. Felles gleder!

Heidi Morrell Eljarbø Andersen
Heidi Eljarbø Morrell Andersen (Heidi Eljarbo) bor på en øy i  et hus som heter the Duck and Cherry. Hun elsker genealogi, historisk litteratur, kunsthistorie og kleshistorie, så det er ikke rart at hun skriver historiske bøker og har fast spalte i det slektshistoriske bladet Strandsitteren. Aller best trives hun sammen med Arnfinn og deres store familie.Som 15-åring ble hun bitt av slektsgransking-basillen og tror fast at hver som sier at de ikke liker genealogi, ikke egentlig har prøvd nok. Hun gleder seg til å treffe sine slektninger som har gått veien før henne og ønsker å ha en alvorsprat med prester som har skrevet uforståelig stygt i kirkebøkene.

Du finner henne på «Tales from the Duck and Cherry» på http://heidieljarbo.blogspot.no/

Heidi Eljarbø Morrell Andersen

Heidi Eljarbø Morrell Andersen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Heidi: Som undersøker i kirken ble jeg med på seminar. Der i andre etasje i Hekkveien 9 (Oslo) hadde Bjørn Porsbøll en lekse for oss seminar-elever om genalogi. Vi fikk utdelt et fire-generasjoners –skjema og oppmuntret til å gå hjem og spørre foreldre og besteforeldre for å klare å fylle ut skjemaet. Dette var spennende. Jeg elsket historie og var glad i familien. Å kombinere de to var for meg allerede som 15-åring helt topp.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
 Jeg liker å lage biografer til de som er min direkte linje bakover. Alt som man kan finne av informasjon kan veves inn til en liten sides fortelling om personen. For eksempel har folketellinger ofte informasjon om religion, hagebruk, yrke, tjenere osv. Mye man kan sette sammen av slik informasjon.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min mormor var den eneste av mine besteforeldre som jeg har sett. Hun ble 95 år gammel (født i 1895) og var en rund liten kone med knute i nakken, forkle og heklede hatter.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Kirkebøkene på Digitalarkivet. Tenk å sitte hjemme og kunne lete etter familien sin.

 Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
De liker for det meste data og kan lett læres til hvordan man søker etter informasjon på nettet.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Å finne min oldemor etter å ha lett etter henne i 17 år!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært?
England og Norge på 1600-tallet. Veldig mange av heksforfølgelsene fant sted på denne tiden. Historien og politikken er spennende på denne tiden både i Norge om andre land. Menneskene hadde sterke meninger og ofte lite forståelse av livet, mennesker, religion og forhold. Jeg finner det fascinerende.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Lage permer med generasjoner bakover med biografier, bilder om man kan eller tidsriktige bilder av klær, kirker, steder og alt ellers av informasjon man kan finne.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Dele med dem av det man har og vise begeistring. Ta tid til å sitte sammen med dem.
  • For å starte med slektsforskning?
    Sitte med dem og vise dem for eksempel de fine nettsidene vi har.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

 

Legg inn en kommentar