Tag Archive | slektsforskning

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

I påsken var jeg sammen med min mor og far, og da ble vi sittende å snakke litt om mine besteforeldre på begge sider. Da slo det meg at det var noen ord og utrykk som vi sier som også mine besteforeldra sa. Kanskje deres foreldre sa noe lignende også.

Viktig å få med ord og utrykk i familiehistorien

Etter denne praten så føler jeg det er viktig å ta med slike ord og utrykk når vi skriver familiehistorie. Dette er nedarvede ordskatter, eller glemte utrykk. Jeg kunne ønske jeg skrev ned flere ting av det min oldemor Kaspara sa og hva min besteforeldre på morsiden sa da de levde. Nedenfor vil jeg gi noen få eksempler, men jeg er sikker på at dere har både bedre og flere eksempler enn meg. Jeg ville bare slå et slag for at vi må samle på vår families ordskatter.

Tre generasjoners frustrerte utrop

Et eksempel på dette er at mors far (bestefar Nordahl) alltid sa «Ka farsken» (Han var født i Nord-Norge, men flyttet derifra da han var 6 år. Hadde ikke norlandsdialekt, men fikk med seg «Ka farsken».) Hans datter, min mor, sier selv «Farsken» når ting helt ikke går som planlagt. Da min lillebror hadde så vidt lært seg å snakke, satt han i bilen en gang min mor kvelte motoren. Da hørt vi fra baksetet: » Fasken». Så dette, kanskje ikke så pene utrykket, er nedarvet i vår familie.

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Nedarvede ordtak

Vi har også noen ordtak som er nedarvet. Ikke alle er helt riktig sitert, men det er slik vi sier det i vår familie:

«Det kommer ikke noe i en lukket hånd.»

«Nød lærer naken kvinne å spinne.»

«Hell i uhell»

Du må jo ikke «Gå over bekken etter vann»

«Hva du gjør når folk ser deg, betyr ikke så mye – det er var du gjør når ingen ser deg som viser hvilken karakter du har»

«Tiden er en venn»

«Jo flere kokker, dess mere søl»

Disse er de jeg kommer på i farten, men vi har flere.

Det kommer ingen ting i en lukket hånd

Det kommer ikke noe i en lukket hånd

Ting mine forfedre sa (ofte):

«Forlate min synd» + en hendelse som skjedde. (Min farmor Jonette 1889 – 1950)

«Detter du ned og slår deg i hjel skal du få juling når du kommer hjem» sa min farmor til min far da han var høyt oppe i et tre.

«Den Kørven» = Den gutten (min farfar Ingevart 1886-1956)

«Sett sånn» (min bestefar Nordahl 1905- 1996)

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Her kan du lese om hva min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950) sa første gang han traff min oldemor Ann Sophie Lønberg (1870-1927). (Jeg var så heldig å få vite dette i 2005).

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Oldefra Ludvig og oldemor Anna Sophie.

______________________________

Flere lignende tips:

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet. Hvis du fremdeles bruker det gamle digitalarkivet, må du bare venne deg til det nye først som sist. Da jeg var på årsmøte i DIS-Østfold, ble jeg inspirert av Kari Markerud Schøitz som viste oss litt «rundt» på digitalarkivet. Da slo det meg at vi kan komme langt med kun tegnene * og |.

Keyboard

For å bruke søketegn må man ha minst 2 bokstaver før eller etter søketegn.

* setter du foran bokstaver eller etter bokstaver. Dvs at * søker etter begynnelsen eller slutten av ord.

| (stolpe – øverst til venstre på tastaturet) betyr -eller.

Enkle søk med * eller |

Nedenfor vil jeg vise noen enkle søk fra 1865-tellingen i Moss, hvor jeg bare bruker * og/eller |.

Fornavn

Carl Karl

Søk:  Carl|Karl i fornavnrubrikken betyr at vi søker på alle fornavn som enten er Carl eller Karl. Nedenfor er resultatet.

Carl Karl resultat Moss

Men kan Karl skrives på flere måter – måter jeg ikke helt har tenkt på?

Søk:  *arl betyr at jeg søker på alt som kan stå foran -arl.

arl med stjerne foran Moss resultat

Da fikk jeg opp flere resultater enn sist. Her fikk jeg opp bl.a en som heter Charl (nr. 6 ovenfra). Han ville jeg ikke ha funnet hvis jeg ikke søkte på denne måten. Man kunne også ha søkt med Karl|Carl|Charl, men det hadde fordret at jeg visse om den siste skrivemåten ( siden jeg da begrenser søket til akkurat disse tre skrivemåtene av dette fornavnet).

Etternavn
Hvis ønsker å finne alle som heter Karlsen, og alle variasjoner av dette etternavnet (som Charlsen, Carlsen, -søn, -datter osv) gjør vi det enkelt slik:

etternavn karl carl

Søk: Carl*|Karl*|Charl* betyr at jeg vil få alle endelser på dette etternavn ved å bruke *, og de tre variantene av Karl ved å bruke |.

etternavn karl resultat

Sted
Siden gårdsnavn kan skrives på så mange forskjellige måter, kan man også finne alle gården som har omtrent det samme navnet.

Ap søk gårdHer søker jeg i gamle Førde kommune etter gården som mitt etternavn kommer i fra. Siden det er så mange skrivemåter på -Apelseth gjennom tidene søker jeg på denne måten:

Søk: Ap* i bostedsrubrikken som betyr at jeg søker på alle gårder som begynner på -Ap. Nedenfor så ser du jeg får opp Apelsæt, Apildsæt +++

Gård Apel resultat

Hvis jeg kun ønsker å få opp noen bestemte skrivemåter av gårdsnavnet – fordi jeg allerede vet hvilke som gjelder i dette tidspunktet søker jeg slik:

Apels apild søk

Søk: Apildsæt|Apelsæt i bostedfeltet som betyr at jeg vil kun få opp alle som enten er Apildsæt eller Apelsæt.

Apild Apel

 

Hvis du synes det har vært vanskelig å bruke søketegnene på (nye) digitalarkivet fordi du er så vant til å søke på gamle digitalarkiver så prøv først å bli vant til disse to tegnene. På denne måten kan man komme langt i søk i nye digitalarkivet, men det er også flere søketegn du kan bruke. Hvordan du kan finne bruksanvisningen på søketegn for bruk på Digitalarkivet: Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet.

_____________________________________________________________

Flere tips:

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

At det finnes mer for oss slektsgranskere på Arkivverket enn bare Digitalarkivet, ble jeg minnet på i går da vi etter DIS-Østfolds årsmøtet fikk en innføring om Arkivverket av Kari Schiøtz. Ofte så har vi både sett og hørt om de tingene jeg skal skrive om, men det er ikke alltid vi husker hvor det ligger.

Fra Arkivverket sin hovedside; http://arkivverket.no/, finner vi soknehistorikk, hjelp til å forstå gotisk skrift, tema med bilder av båter og biler m/bilregister.

Soknehistorikk

Grensene for prestegjeld og sokn har endret seg gjennom tidene. Arkivverket har lagd en oversikt frem til begynnelsen av 1900-tallet. (Se også mitt blogginnlegge om : Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900)

I menyfeltet under overskriften finnes det diverse  informasjon. Trykk på Bruk av arkivet.

"Forsiden" på arkivverket

«Forsiden» på arkivverket

Da kommer det opp en undermeny. Trykk på Slekt

Bruk Av arkivet - Slekt

Mye interessant å lese på denne siden også.

Da kommer det opp en meny på venstre side. Trykk på Hovedkilder, så Kirkebøker, så Soknehistorikk

Slekt - Soknehistorikk

Informasjonen du finner under de forskjellige fylkene kan være til stor hjelp for å finne frem til riktig kirkebok å søke i.

Hjelp til å forstå gotisk skrift

Så samme meny til venstre (nyttig å lese under alle emnene der) ligger også App for å lese gotisk handskrift. Her kan du finne en versjon som du kan bruke rett fra PC-en din.

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet - Slekt og så høyre meny finner du denne

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet – Slekt og så høyre meny finner du denne

Trykk på linken på siden eller trykk rett her:  

Flere muligheter i menyen helt øverst til  høyre

Flere muligheter i menyen helt øverst til høyre

Her kan du selv skrive lese ord, skrive alfabete og skrive setninger – kanskje du da finne ut av det ordet du akkurat nå ikke forstår i kirkeboken?

Biler i gamle dager

Kanskje du hørte en historie om onkel oldefar Per som hadde bil lenge før mange andre hadde det. Her kan du finne kjøretillatelser, opplysninger om hvordan kjøretøyet var brukt, og hvem som har være eier.

"Forsiden" av arkivet.no

«Forsiden» av arkivet.no

Gå igjen inn på hovedsiden til Arkivverket, klikk deg videre på Tema og Båter og kjøretøy.

Tema - båter og kjøretøy

Klikk så videre på Biler for å lese mer om hva du kan finn der. Trykker du på Båter, får du informasjon om skipsregister, forlis, mannskap og passasjerer m.m.

______________

Min oppfordring til oss alle er å let litt rundt på nettsidene til arkivverket.no. Jeg har bare nest tre ting av alt du kan finne der. Kanskje du finner noe som akkurat du trenger for å skrive en familiehistorie eller finne noen i slekten. Husk når du finner noe så legg det på favoritter – slik at det er lett å sinne neste gang.

 

 

 

Hvordan finne dødsannonser

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Noen ganger synes jeg det er vanskeligere å finne informasjon om en persons hendelser som har skjedd de siste 80 år, enn det er å finne informasjon om det som har skjedd for 100 år og lengere bakover. Grunnet til dette er de forskjellige sperrefrister vi har på personlig opplysninger – som både er viktig og riktig. Allikevel så jakter jeg på de grunnleggende data om slekten, slik som fødsel, vielse og død. Ofte vet eldre slektninger fødsels- og vielsesdat, men sjelden når de døde.

Siden det er en sperrefrist på 80 år på helseopplysninger så er død og begravelser i kirkebøker underlagt den samme sperrefristen da dødsårsak er oppgitt i kirkeboken. Det finnes flere måte å finne ut om når en person døde. Det kan du lese om her: 15 måter å finne informasjon om forfedres død

Det jeg skal skrive litt om denne gangen er hvordan finne dødsannonser.

Dødsannonser

Veldig mange aviser som er digitale, dvs. at de ligger på internett har dødsannonser en ca 12-18 måneder liggende søkbare for alle. Istedenfor å lage en liste over aviser som er digitale og søkbare på dødsannonser (det blir heldigvis flere og flere av disse avisene) er det ganske enkelt å finne de selv ved å Google avisene.

Fra søkemonitoren Google

Fra søkemonitoren Google

Ved kun å søke dødsannonser så kommer en del aviser opp, men hvis du ønsker å finne dødsannonsene til en bestemt avis så må du ha med navnet på avisen i søkefeltet.

Dødsannonser TK 1

Søke i Google med navnet på avisen

Tidens Krav er avisen fra Kristiansund hvor jeg vokste opp. Når jeg så klikket på den øverste lenken får jeg opp en søkebilde.

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Slik er det for veldig mange av de nettbaserte avisene. Ofte kan man få søke i eldre dødsannonser ved å abonnere på avisen. De største avisene har denne muligheten. Et annet eksempel er Aftenposten.

Aftenposten – Oslo området

Hver dag legges det ut ca. 15-20 dødsannonser og du kan søke på navn, publiseringsdato og sted. Det ser ut til at Aftenposten lar annonsene ligge i ca 18 måneder før de tas vekk.

Link til dødsannonser fra 2013 frem til i dag.

Trenger du en dødsannonse som er eldre enn dette kan du enten abonnere på Aftenpostens arkiv eller oppsøke ditt nærmeste bibliotek. Alle landets bibliotek skal nemlig ha tilgang til hele det rikholdige arkivet til Aftenposten fullt søkbart helt tilbake til 1860, takket være Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt.

Nasjonalbiblioteket

Jeg har skrevet mer om søk i aviser på Nasjonalbiblioteket før: Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar. Avisene der som er søkbare på nett er ikke «frislippt» før rettighetshaver har vært død i 70 år, så da kan man i realiteten bare søke i aviser som er før 1918-20.

Allikevel så skal alle landets biblioteker ha tilgang til mange av avisene. Hvis ikke ditt bibliotek har det, så kan du spørre dem om å skaffe det. (Norske bibliotek kan knytte seg til denne tjenesten ved å kontakte  avistjeneste@nb.no).

I disse avisene kan man søke på navn for å finne dødsannonser. (Hvordan søke med navn – se min link over om å søke i gamle aviser)

Oversikt over søkbare aviser på bibliotekene:  Søkbare avisene som skal finnes på bibliotekene.

DIS- Slekt og Data

På DIS sine sider finner du også et par databaser med søkbare dødsannonsen.

Glåmdalen: Dødsannonsene fra avisen Glåmdalen. Her må du være medlem av DIS-for å søke.

Sarpsborgområdet: Samlingen fra Skjeberg Historielag. Den ligger åpne for alle.

Begravelsesbyrå

Jeg fikk en kommentar på dette blogginnlegget (se under) hvor jeg fikk tipset om at noen begravelsesbyrå har dødsannonser på nettsiden sin. Et eksempel er et begravelsesbyrå i Tønsberg. Her kan du trykke på Annonse og så vil du få se selve dødsannonsen. Dødsannonsene ser ut til å ligge ute i ett år. Så sjekk ut om det er noen av dine lokale begravelsesbyråer som har lignende.

Gravbilde

Nesten alle de store avisene har søkbare dødsannonser, ikke bare for de siste årene, men søkbare flere år tilbake (må nok abonnere). Flere aviser digitaliserer annonsene sine. Det er bare å følge med. Flere aviser blir tilgjengelig på bibliotekene og flere databaser blir opprettet med søkbare dødsannonser. Hvis du kjenner til noe jeg ikke har tatt med her når det gjelder dødsannonser så bare si ifra så legger jeg det til.

________________________________________________________________

Flere gode tips:

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

Innsatte i fengsler hjelper frivillig til med å indeksere millioner av navn for FamilySearch

Vi slektsgranskere nyter godt av de mange frivillige rundt om i verden som indekserer familiehistoriske dokumenter slik at de blir søkbare for oss. Jeg bruker bl.a ofte indekserete kilder fra FamilySearch (gratis) når det gjelder min slektsgransking i Norge, USA, Skottland, Belgia og Tyskland – som min families forfedre kommer fra eller dro til.

Så da jeg for noen uker siden kom over en artikkel om noen spesielle frivillige som hadde indeksert mange millioner navn for FamilySearch så måtte jeg bare gjengi deler av den her på slektsbloggen min. Jeg vet hva slikt arbeid samt slektsforskning gjør med meg som person, derfor synes jeg det er så flott at folk som soner i fengsler kan få utføre et slikt arbeid hvis de har lyst.

Innsatte i fengsel som arbeider med indeksering for FS. Bildet er lånt i fra Newsroom

Innsatte i fengsel som arbeider med indeksering for FS. Bildet er lånt i fra Newsroom

Hva er indeksering?

Prosessen med indeksering hos FamilySearch (FS) er at de bruker FS programvare for å vise bilder av gamle dokumenter og det kreves frivillige til å skrive inn –  fødsel, ekteskap, død, folketelling, skipslogger og andre kilder – i systemet. Dataene blir deretter utarbeidet av FamilySearch inn i en søkbar indeks, matchet med tilsvarende bilder. Alle disse data blir publisert på FamilySearch.org og er deretter tilgjengelig for offentlig bruk. Pga. av denne indekseringen, kan flere mennesker oppdage/finne sine forfedre raskere fordi dokumentene er gjort søkbare. (Husk allikevel å sjekke kildene, siden det er mennesker som indekserer, og det er menneskelig å feile. Samt at mer informasjon kan ligge i kilden det er indekser i fra.)

Frivillige i 32 fenglser

I Utah, Idaho og Arizona er det nesten 2300 innsatte fra 32 fengsler som frivillig deltar i denne typen indeksering. I Utah State Correction Facility (et fengsel) har indekssenteret tre skift om dagen, syv dager i uken. I 2014 ble det indeksert i disse fengslene mer en syv millioner navn, nærmere en million av de ble utført bare i august.

«Indekseringsprogrammet er svært nyttig for de innsatte,» forklarte Ken Jones, administrativ sersjant ved Summit County Justice Center i Park City, Utah. «Alt som gir dem en hensikt større enn seg selv forbedrer hele miljøet i fengsel. Vi ønsker å holde de innsatte engasjert og opptatt og dette programmet blir brukt som et styringsverktøy for nettopp dette.- Det er en vinn / vinn situasjon for oss alle «

I tillegg til indeksering, har innsatte ved Utah State fengslene en mulighet til å gjøre sin egen slektsgranskning. Brannmurer forbyr direkte tilgang til Internett, men mikrofilmer og flash-stasjoner tilbyr forskningsmuligheter til de innsatte.

Videre forteller artikkelen om diverse innsatte og hva de synes om å jobbe med indeksering og slektsforskning for sin egen familie.

Først valgte Allen å delta på  indeksering prosjekt ved Utah State fengsel på grunn av de «myke stolene – det eneste stedet i hele bygningen som har en pute på stolen» – men han oppdaget snart et spennende og inspirerende tidsfordriv på datamaskin. Nå når han jevnlig sitt mål som er å indeksere 700 navn hver uke.

Georg i Park City fengselet, beskriver sin deltakelse på indekseringingen som flere andre innsatte gjorde: «For oss er det en måte å gi tilbake. Å være på et sted som dette, hvor vi soner vår straff,  så er dette er noe utenfor oss selv vi kan gjøre og føler samtidig at vi hjelper andre. «

«Slektsgranskning gir dem et nytt perspektiv,» forklarer Walt.  «De finner familiemedlemmer de ikke engang vet om, noen så nære som besteforeldre. De samler all sin informasjon i en mappe; noen har laget bøker de gir som gaver eller noen er i stand til å få kontakt med sine familier  på en annen måte. «

Du kan lese hele artikkelen her: Service Helps Inmates Look Beyond Themselves

__________________________________________________________________

Family Search hjelper oss i slektsforskningen vår

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FS søkbare bygdebøker – oppdatert med 15 nye bygdebøker

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Flere blogginnlegg om FamilySearch og hva du kan finne der: FamilySearch

Hjelp til å tyde svenske kirkebøker

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Det er en Åsa fra Sverige som i samarbeid med Landsarkivet i Lund har lagd et hjelpemiddel for de som søker i svenske kirkebøker.

Bildet er fra nettsiden til läshjelp-siden til Åse. Link nedenfor.

Bildet er fra nettsiden til läshjelp-siden til Åse. Link nedenfor.

Åsa gjorde en avhandling under sin utdanning for å bli en interaksjonsdesignersom handlet om å prøve å hjelpe slektsforskere til å lese tekst skrevet i tysk stil.

Her er nettsiden for läs-hjelpen: http://www.tydatext.se/tyskstil/

Hvordan buke Läs-hjelpen: http://www.tydatext.se/soktips/

Det er flere faner på denne siden som er verdt å lese. Jeg har ikke prøvd denne så mye ennå. Fint å høre i fra noen hvis de har prøvd den. Tusen takk til Åse som har lagd denne Läs-hjelpen. Vi slektsforskere er så glad som alle verktøy som hjelper oss i slektsgranskere.

___________________________________________________________

Flere nyttige «slektsforskerverktøy»:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Et lite hurtigprogram for å tyde gotiske bokstaver

Hva er din forfedre – poengsum?

 

 

Gjett hva jeg fant i mormors fotoapparat fra 1930 – årene?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På skjenken til min mor, i en glassklokke, står mormors fotografiapparat. Min mor vokste opp med dette fotoapparatet, men hun så aldri mine besteforeldre bruke det.

Kamera i glassklokke

Mins mormors fotografiapparat i en glassklokke på min mors skjenk

Jeg har før lagt ut bilder av mormors fotoalbum fra 1920-årene hvor mange av de bildene som finnes der er tatt med dette kamera.

Mormors fotoapparat

Mormors fotoapparat

Jeg har alltid vært nysgjerrig, og jeg har alltid ville tittet inne i fotoapparatet, men det gikk ikke an å åpne. Vi har prøvd flere gang, men lokket rikket seg ikke. Vi var også redd for å ta i for mye, i tilfelle vi ødela noe. Som man kan se av bildet over, så er det mange forskjellige knotter på dette kamera, og jeg fant en jeg kunne trekke rundt, og rundt. Etter å ha gjort dette noen ganger åpnet fotoapparatet seg.

Slik ser mormors fotoapparat ut når vi har åpnet det

Slik ser mormors fotoapparat ut når vi har åpnet det

Inne i fotografiapparatet var det en gammel film. Det var denne filmen jeg hadde greid å snurre helt tilbake slik at jeg kunne åpne apparatet. Mon tro om det gikk an å fremkalle filmen? Mor mente at den var blitt for gammel og at når vi åpnet kamera så ble den utsatt for lys. Så det var liten sannsynlighet for at det gikk an å fremkalle noen bilder. Alikevel gikk jeg til en fotoforretning og spurte om de kunne fremkalle denne filmen. De sa de måtte sende den inn, men at de skulle prøve. Dette var altså SÅ SPENNEDE!

Gikk det an å fremkalle filmen?
Utrolig nok greide de å fremkalle filmen. Det var kun tre bilder som ble gode nok.

Negativene til de tre bildene det ble noe av.

Negativene til de tre bildene det ble noe av.

Bildene var av mine besteforeldre på stranden en sommerdag. Bilder som ingen i familie hadde sett før og som befant seg i dette gamle fotografiapparatet siden 1930-tallet. Noen ganger så føler jeg meg så heldig – at det går an å finne noe slikt.

Det var så fint å se at min mors ansikt ligner så mye på min mormors ansikt på bildet til høyre hvor min mormor har badehetten på. Bestefar har belte på badebuksen. Herlig!

Nysgjerrighet lønner seg i slektsforskning?
Så vær ekstra nysgjerrig, sjekk alt du har av gamle ting, om det er fotografiapparat eller et telefonregister, du vet aldri hva det kan lede hen. Har du funnet noe spennende fra din slekt?
__________________________________________________________________

Gikk du glipp av mine andre slektsskatter? Her er noen utvalg:

BESTEFARS MEDLEMSBOK MED STEMPELET «PRÆSIDENT CHRISTIE»

MORMORS BRILLER – BLIND AV SKARLAGENSFEBER?

OLDEMORS TOALETTSETT
Var grandonkel Klemet i Japan også?

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

evidence-magnifying-glass-vector«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har nettopp funnet 10 000 måter som ikke fungerer.»  Thomas Edison

Jeg skulle ønske jeg var like tålmodig som Edison når jeg leter etter slekten. Vi har vel alle opplevd at slektsgranskingen vår har stoppet opp ved en eller flere personer. Noen ganger går det kort tid før vi greier å finne ut av det, andre ganger flere år. Det finnes dessverre også ting vi ikke finner ut av.

Allikevel så kan det finnes måter eller hjelp til å nøste opp det man leter etter. Nedenfor har jeg listet opp en delt tips som det kan lønne seg å prøve hvis ting stopper opp. Hvis du har noen gode tips som ikke står på listen, så legg gjerne igjen en kommentar og så legger jeg det inn også.

14 tips til hva du kan gjøre hvis slektsgranskingen din stopper opp

1. Ikke gi opp hvis slektsgranskingen din stopper opp. Se på det fra en annen vinkel. Ikke bare gå ut i fra at hvis du ikke finner det du leter etter på en nettside eller i en kilde, at det ikke finnes. Ikke alt er indeksert eller digitalisert ennå.

2. Ikke ta kun en kilde for gitt. Kontroller alt med minst to separate kilder for hver opplysning.

3. Se utover og videre i det du nå søker etter. Hvis du finner en oppføring i en kirkebok, let i et par sider på hver side av din forfar(mor) og se videre for å se om det er noen søsken eller andre slektninger som er oppført der også. Når du ser på folketellinger, let i andre hus i samme gate fordi da kan du finne andre slektninger som bor i nærheten. Dette kan være en nyttig teknikk for å bidra til å finne noe som løsner din gransking.

4. Hvis det gjentatte ganger stopper opp på samme person så slutt å forske på ham/henne. Ikke for alltid, men for en liten stund.  Gå videre til en annen slektning og kom tilbake på et senere tidspunkt. Noen ganger kommer du inn i et spor som er vanskelig å komme seg ut av, og du vil gjøre det samme søket om og om igjen. Gi det litt tid slik at du kan nærme deg søket med et friskt sinn. Vend tilbake med jevne mellomrom til disse personene som stopper opp. Kanskje flere dokumenter har blitt transkribert / indeksert, og som vil avsløre din stamfar, eller kanskje du vil se en ny måte å søke etter dem.

5. Tiden er en venn og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger bl.a. ut 2 mill opptegnelser hver dag.  Om du ikke finner noe i dag – noter søket i slektsprogrammet som «gjøremål» og prøv igjen senere. Både i Familysearch, Ancestry og ikke minst digitalarkivet legger stadig ut nye kirkebøker og annet søkbart.

6. Lag en tidslinje som viser HVER dokumentert hendelse i din forfaders/moder liv Inkluder skolegang, kriger, folketellinger, fødsler-ekteskap-dødsfall av slektninger, utvandring, alt! Deretter arbeide du for å fylle ut feltene som mangler. Forhåpentligvis så finner du noe som kan hjelper deg videre. Her er en oppskrift på en enkel tidslinje: Hvordan lage en tidslinje.

7. Finn den ukjentes barn. Grundig granskning av hvert av barna kan gi den nye hint om foreldrene.

8. Prøv å søke etter andre slektninger av den du leter etter, og let etter dokumenter i den generelle nærheten, for å prøve å få et glimt av din forfader/moder. Se etter fødsel- / dåpsregistreringer av et søsken eller søskenbarn og deretter søk i kirkeboken eller fødselsregister  i sider  før og etter denne personen. Prøv å se på nærliggende prestegjeld, selv om du kjenner byen din stamfar ble født i  (i ett tilfelle jeg vet om, ble familiens kirken ombygget slik dåp og begravelser fant sted i en nabokommune). Se på din slektsforskning fra en annen vinkel med et friskt sinn og det kan hende du har litt flaks.

9. Har du riktig person? Flere personer kan ha samme navn på samme gård som kan består av flere gårdsbruk. Jeg hadde en slikt tilfelle hvor jeg forsket bakover på feil Ola Hansen, fordi bygdebokforfatteren hadde blandet barna i to familier. Sjekk alltid kilde nr. 2. (Da jeg gjorde det, fant jeg «min» Ola Hansen), eller ta ett til flere steg bakover for å komme inn på riktig linje.

10. Kommune- og prestegjelds-grenser endres over tid. Sørg for at du har riktig kommune/prestegjeld for den riktige tiden den aktuelle perioden. Jeg har skrevet mer om hvilke hjelpemidler som finnes tilgjengelig her: Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

11. Prøv et søk i landsdekkende slektsdatabaser. Noen gange flyttet familier rundt og opphold seg eller reist fra et sted til et annet. Søk i alle søkbare kilder på Digitalarkivet, eller på de landsdekkende databasene i FamilySearch. Dette har hjulpet meg flere ganger. Det kan du lese om å få eksempler på her: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt (FamilySearch har også landsdekkende databaser i fra flere land.)

12. Prøv med DNA og slektsforskning. Nå har ikke jeg satt meg så veldig inn i dette emnet men det finnes nå autosomale tester som tester hundretusener av punkter på de 22 andre kromosomparene, for å finne felles gen-sekvenser med slektninger innenfor fem-ti generasjoners perspektiv. Spennende! Les mer på DIS-Norge her:10 tips om DNA og slektsforskning

13. La en annen slektsforsker ta en titt på alle dine data og se hva de synes. De kan hende de ser noe du ikke ser eller har noen forslag til deg. Jeg liker å spørre noen som har absolutt ingen kunnskap om denne spesielle familien i det hele tatt, slik at de kan være helt objektiv.

14. Spør om hjelp. Slektsforskningsmiljøet er fullt av folk på alle ferdighetsnivåer og kompetanseområder, hvorav de fleste ønsker å hjelpe andre. Det finnes ingen dumme spørsmål; vi alle startet som nybegynnere. Det finnes ingen riktig måte å spørre. Legg inn en spørring på Facebook-grupper eller still et spørsmål  på et slektsforskerforum (Digitalarkivet eller DIS Norge – sitt forum), ofte har historielag, lokale DIS-lag eller Mormonerkirkens slektshistoriske senter, ressurser som kan hjelpe deg.

Puslespill - manglende bit

Håper du fant noe som kunne være til hjelp i denne listen. Lykke til videre i din søken etter dine forfedre og deres historie. La oss være mer som Thomas Edison, å forstå at letingen vår ikke er forgjeves når vi ikke finner noe, bare et resultat som kan tas med i videre forskning. Husk at tiden er en venn.

_______________________________________________________________

Flere nyttig slektsforskertips:

15 måter å finne informasjon om forfedres død

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Grenser endres over tid

Ved slektsforskning kan det ofte være vanskelig å lokalisere hvor personer har bodd og hvilket prestegjeld/sogn de tilhørte. Grensene kan være flyttet på, eller prestegjeldet/sognet kan ha fått nytt navn.

Rana kommune, med herred og prestegjeld. Min fars familie kommer herifra.

Rana kommune, med herred og prestegjeld. Min fars familie kommer herifra.

Nedenfor har jeg listet opp noen gode hjelpemidler som kan brukes for å finne ut hvor din forfedre bodde på et aktuelt tidsrom.

7 hjelpemidler for å finne riktig herred, prestegjeld og sogn i Norge

1. DIS-Norge, Slekt og Data: Slektshistoriske kilder Denne bruker jeg mye. Her kan jeg se historikken i de forskjellige kommunene. Det står også listet opp under hvert fylke steder og hvilke   kommuner de hører til i dag.

2. Du kan også bruke kart. Karta som er med i denne nettutgåva syner prestegjeld, amt og kjøpstader i Noreg i 1801, og har i tillegg med fylkesgrenser og kommunegrenser frå 1979. Karta er henta frå Norges Offisielle Statistikk B 134: Folketeljinga 1801, Ny bearbeiding, Oslo 1980 (ISBN 82-537-1149-2). Alle karta er laga i 1979 av Jørgen H. Marthinsen, Riksarkivet.  

3. DIS-Norge sin kartinngang. Her er det raskt å se hva som ligger nær det stedet man leter i. Dessuten er kartinngangen koblet til både Slektsforum, Slektsforskerbasen, Gravminner og Genealogiske ressurser (hvor bl.a. slektshistoriske kilder  – nr. 1 over ligger).

4. Digitalarkivets Sognehistorikk (trykk på fylke på menyen til venstre). Arkivverkets oversikt over prestegjeld og sokn gjennom tidene er til nytte for brukerne av skannede kirkebøker. Oversikten er en forenklet utgave av de tidligere mikrofilmregistrene. 

5. Kommuneendring etter 1837 .: Listen over kommuneendringer etter 1837 viser hvordan inndelingen av Norge i kommuner og prestegjeld ble praktisert i de nominative folketellingene fra 1801 til 1900

6. Norunn Klettum har skrevet en utrolig hjelpsom bok som heter: Herred, prestegjeld og sogn i Norge ……. med forandringer gjennom tidene.
Boken har navneregister og områdekart. Eldre navn er tatt med. Boken selges gjennom DIS-Norge, Slekt og Data.

7.Google. Søk på nettet. Her kan du finne forum som har stilt samme spørsmål om prestegjeld, eller annen informasjon som kan hjelpe deg.

Oppdatering august 2015
Laila N. Christiansen har på sin blogg skrevet om en nytt nettbasert program som heter Norwayparishes.com. Du kan lese hele blogginnlegget her: A brand new mapping tool, Norwayparishes.com

Tar gjerne imot tips hvis det finnes flere hjelpemidler.

_____________________________________________________________________

Her finner du flere nyttig tips for din slektsforskning: Nyttige tips Lister

 

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

DIS- Hordalands samarbeid med Det Hanseatiske Museum

Slektskap til enHanseat 2

Jeg er 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens

Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data (Norges største slektsforskerorganisasjon), så får jeg noe som heter DIS-POSTEN digitalt en gang i måneden. Har kan jeg lese informasjon om hva de forskjellige lokallagene rundt i Norge driver med. Der sto det bl.a at:

DIS-Hordaland har et pågående samarbeidsprosjekt med Det Hanseatiske Museum, som har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og bryggen i Bergen, og som valgte å etablere seg i Bergen eller ellers i Norge. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni.

Siden jeg er en etterkommer av Martens-slekten (en annen mindre en, enn den mest kjente Martens-slekten), har jeg nå sendt inn det jeg vet om mitt slektskap og det jeg vet om min forfar Ludwig Martens.

Jeg er i 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens (Omkrig 1672- før 1749). Jonsen er mitt pikenavn.

Hvordan fant jeg min hanseat forfar?

Jeg har før skrevet om hvordan jeg satt på Riksarkivets lesesal som 15-åring og fant boken om min mormors slekt i 7 generasjoner bakover. (Du kan les om hvordan det foregikk her: Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier.)

Boken heter  Stamtavle over slægten Martens i Bergen: med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge av Johan Martens.

Det jeg fikk vite her om Ludwig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Ved nærmere undersøkelser fant jeg Ludwigs vielse og barnas dåp nedtegnet i kirkebøkene. Det finnes vel kanskje et Borgerbrev, men det har jeg ikke søkt etter ennå. (Hvis noen har noen bra tips om det så kom gjerne med det.)

Utdrag fra boken Stamtavle over slækten Martens i Bergen…..

Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet inn

Her fikk jeg vite at min forfar Ludwig (Ladewig), kom fra i Tyskland, fra Barnstorf, Diepholz, Niedersachsen som ikke er langt i fra Bremen og Hannover, og at far heter Hinrich Marten,  og hva slags stilling Hinrich hadde – skomaker.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens GesellLadewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell. Før det hadde han tjent hos en J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den hanseatiske perioden og senere. Unge menn kom inn i fellesskapet som stuedrenger (stabenjungen) med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene, etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (schutenjungen) som hadde oppgaver bl.a. knyttet til lossing og lasting av nordlandsjektene. Etter nok noen år kunne man – etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning – avansere til gesell. Gesellen opptrådte som forvalterens eller kjøpmannens stedfortreder og ne stkommandernde. Kjøpmennene kalte hverandre gjerne for naboer. Gesellen hadde oversynet med selve handelsprosessen, og gjorde en god del av skrivearbeidet. De såkalte gesellkladdene ble ført løpende med varekontrollen, og resultatet ble så overført til nordfarkladdene som gjerne også ble ført av gesellen. Transaksjonens sluttresultat – the bottom line – ble så ført inn i hovedboken eller nordfaruttrekket. Gesellene organiserte seg i Gesellauget. (Kilde: Bergen byarkiv)

Jeg har prøvd å søke litt i Tyske kilder for å se om jeg kan finne noe om Ludwig og hans familie der, men så langt har jeg ikke greid å finne noe.

Hvorfor Ludwig Martens slapp å tjenestegjøre i den Store nordiske krig

Den siste opplysningen jeg har om min hanseatforfar fant jeg for et par dager siden på Nasjonalbiblioteket. (Jeg søker med visse mellomrom på forskjellige navn for å se om det er digitalisert nye kilder som mine forfedre er nevnt i.)

Mitt søk på Nasjonalbiblioteket

Mitt søk på Nasjonalbiblioteket

I den siste boken I Kongens tjeneste»: militær utskriving frå Bergen stift under Store nordiske krig 1709-1719 fant jeg en interessant opplysning om Ludwig. Heldigvis kan man søke inne i e-bøkene også på Nasjonalbiblioteket. Her er det viktig at hele navnet står inne i anførselstegn.

Slik søker jeg inne i e-boken ved å trykke på lupen øverst til venstre

Slik søker jeg inne i e-boken ved å trykke på lupen øverst til venstre

I liste 35  Matrosar innrullerte 1704-1709 under Bergen verving, i byen, utan opplysningar om utskriving eller avgang, s. 254 står det at Ludwig Martens tjenestegjorde aldri i den Store nordisk krig fordi han hadde brokk. Jeg blir så glad når jeg får informasjon om mine forfedre som lar meg lære mer om hvordan de levde og hvordan de hadde det.

Ludwig har brock

Så de spørsmålene som jeg nå sitter igjen med er:

1. Finnes det et borgerbrev med Ludwig Martens navn på?

2. Hvorfor var han innrullert i liste 35 som omhandlet Matroser?

3. Hvordan kunne en skomaker (Hinrich Martens) få sønnen sin Ludwig som Gesell?

4. Finnes det opplysninger om Ludwig og hans familie i Barnstorp, Diepholz i Tyskland?

Jeg håper at mitt bidrag kan være til hjelp i denne kartleggingen som DIS-Hordaland hjelper Det Hanseatiske Museum med.