Tag Archive | slektsforskning

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

jan14

Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Da jeg var en 16-17 år begynte jeg på min livshistorie (av mitt lange liv:-)). Jeg ser jo i ettertid at jeg manglet perspektiv og modning på det som skjedde i min barndom. Allikevel er det er artig å lese min håndskrevne historie, fordi alt var nært og litt barnlig skrevet. Jeg fikk også samlet en hel del bilder og dokumenter som ble satt inn i livshistorien. Jeg fløy også rundt å tok bilder av skole og hus som jeg vokste opp i.  Diplomer fra ting jeg var med på samt diverse annet, samlet jeg også. Derfor er jeg glad for at jeg allikevel satte meg ned å skrev da når jeg var så ung.

Fra min "Livshistoriebok"

Fra min «Livshistoriebok»

Sist sommeren dro vi til min manns barndomstrakter og tok bilder av hans skoler og barndomshjem. Det kan du lese om her: Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Jeg hadde et ark med spørsmål (fikk det i en klasse i kirken min som ung) som jeg brukte da jeg startet på min livshistorie. Dette arket har jeg fremdeles (er en racer på å arkivere ting), og jeg tenkte jeg skulle dele disse spørsmålene med dere. Nederst kan disse spørsmålene lastes ned.

31 spørsmål til hjelp for å skrive din familiehistorie

1. Hvor ble jeg født

2. Omstendighetene slik de er blitt fortalt meg da jeg ble født

3. Foreldre, brødre og søstre

4. Helsomstendighetene, sykdom og ulykker

5. Lek og lekekamerater

6. Religiøse omstendigheter i hjemmet

7. Økonomiske omstendigheter i hjemmet

8. Tradisjoner i hjemmet for høytider, fødselsdager, bryllup og begravelser

9. Skole, lærere og skolekamerater

10. Mine plikter i hjemmet, og arbeidsomstendighetene

11. Kirke, søndagsskole, barne- og ungdomsforeninger o.l.

12. Min ungdom, mine kamerater og venner

13. Sport og idrett jeg tok del i

14. Da jeg møtte min tilkommende og vårt ekteskap/samboerforhold

15. Min hustru eller mann

16. Mine barn, deres forskjellige karakterer

17. Opplevelser sammen med barna

18. Hjem jeg flyttet fra og til

19. Tragedier og komedier

20. Økonomiske problemer

21. Min aktivitet i politikk

22. Religion i hjemmet vårt

23. Bøker jeg leste, og hvilket inntrykk de gjorde

24. Mine hobbyer, sang, dans og sport

25. Reiser jeg gjorde

26. Barna og deres problemer

27. Stillinger og verv jeg hadde

28. Mine nuværende omstendigheter

29. Mine håp for fremtiden

30. Husk å bare skrive det som er sant. Fortell så enkelt som mulig. Husk at hva du skriver skal leses etter deg.

31. Legg ved dine beste bilder, dine dokumenter og dine kjæreste minner som skal følge med livshistorien din.

Last ned listen

Trykk på «download»-knappen nedenfor og du vil kunne laste ned alle spørsmålene i en PDF-fil.

Download_knapp

Gamle reisepass – en «skattekiste» for slektsgranskere

jan7

Statsarkivet i Tromsø – skanning av gamle pass

Mens jeg holdt på å sjekke diverse slektsrelaterte nyheter i Norge kom jeg over en artikkel i fra 2013 som het: Unikt prosjekt kan revolusjonere slektsforskningen  – Statsarkivet i Tromsø arbeider med å opprette en søkbar database for gamle reisepass. Klart at denne artikkelen måtte sjekkes nærmere. Du kan finne link til hele artikkelen under Kilder – nederst.

Et gammelt reisepass

Et gammelt reisepass

Statsarkivet i Tromsø opplyste at de hadde innledet et samarbeid med DIS for å opprette en søkbar database av disse gamle passene. I perioden mellom 1800-1860 var det påbudt å reise med pass hvis man ville reise mellom kommunene. Artikkelen sier videre:  Hvis du ikke hadde reisepass, kunne du for eksempel ikke reise med båt, ta inn på et hotell eller bevertes på et spisested, forteller Lindback, arkivar ved Statsarkivet i Tromsø (SAT).

Siden disse reisepassene i noen tilfeller kan gi opplysninger om hår- og øyenfarge samt spesielle kjennetegn og alder, er disse dokumentene en «skattekiste» for oss slektsgranskere. Jeg ønsket derfor å vite mer om disse passene og om det er andre arkiver enn Statsarkivet i Tromsø som har skannet disse slik at de er søkbare.

Digitalarkivet om gamle pass

Da jeg begynte å søke mer om dette emnet kom jeg over en artikkel på digitalarkivet. Det skriver de bl.a.: Passenes utforming og innhold er svært varierende. Men, noen poster finner vi alltid, for eksempel navnet på stedet hvor det ble utstedt og når, samt navnet på den som utstedte det. Navn og stilling på den som reiste finner vi også, samt den reisendes destinasjon. Noen ganger får vi også vite hvor den reisende ble født. På baksidene av passene finnes ofte informasjon om når passene ble fremviste på reisen. På denne måten kan man følge personens reiserute. Du kan finne link til hele artikkelen under kilder – nederst.

Hjelp i slektsgransking din hvis din forfar(mor) reiste til et annet sted i Norge
Siden disse passene ble brukt i en tid hvor vi ikke hadde folketellinger – mellom 1801- 1865, kan det derfor være til hjelp i slektsgranskingen din hvis dine forfedre reiste ut av et fylke og dro til et annet sted i Norge.

Gamle reisepass 3

Første siden i Bergens passprotokoll 1816-1822 Kilde: Digitalarkivet

Under har jeg samlet de en oversikt over de reisepassene og passprotokollene som ligger søkbare på digitalarkivet per nå. Som dere ser er ikke reisepassene fra Statsarkivet i Tromsø med ennå. Legg gjerne igjen en kommentar om du finner noe av din slekt.

Søk i gamle reisepass og passprotokoller

Skannet gamle passprotokoller
Bergen politimester, Pass, stykke 1, 1816 – 1822 

Søkbare gamle passprotokoller
Pass for emigrasjon til Amerika, utstedt i Bergen 1842-1860
Bergen politimester, Pass, stykke 1, 1816 – 1822
Passprotokoll for Gudbrandsdalen fogderi 1833-1860
Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887
Passprotokoll for Østerdalen fogderi 1844-1859 og Søndre Østerdalen fogderi 1859-1900
Passprotokoll for Hadeland og Land fogderi 1857-1861 
Passprotokoll for Lillehammer politimesterembete 1843-1871
Passprotokoll for Hedemarken fogderi 1834-1874
Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Passprotokoll for Hallingsdal fogderi 1856-1865
Passprotokoll for Tønsberg 1829-1833
Passprotokoll for Ålesund 1850-1890
Passjournal 1852-1906 for Porsgrunn
• Passjournal for Porsgrunn, framviste pass 1852-1859
• Passjournal for Porsgrunn, utstedte pass 1852-1906

Kilder:
Johansen, Gine 2013: Unikt prosjekt kan revolusjonere slektsforskningen,  iTromsø.no
Digitalarkivet.no: Passtvang i Norge

_____________________________________________________________

Les om andre søkbare slektsdatabaser her

 

Har du lyst til å starte med slektsgransking ? – 6 linker til nyttige tips

jan5

Hva passer vel bedre enn å begynne det nye året med noen nyttige linker for deg som er nybegynner i slektsforskning eller ønsker å starte med slektsforskning. Kanskje dette er et mål du har satt deg for året? Uansett så er det flere som har samlet mye nyttig informasjon til deg som ønsker å starte med slektsgransking eller for deg som allerede har litt informasjon om familien.Nybegynner slektstre

 

Norsk Slektshistorisk Forening

Førstehjelp for slektsforskere

DIS-NORGE, Slekt og Data

Ti tips for slektsforsking på internett

Arkivverket

Starte med slektsgransking

Slekt.no

Er du nybegynner?

Barnas Hjerter til Fedrene

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

NRK.NO

Kom i gang med slektsforskning

 

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

des22

Høytider er perfekte for å lære mer om familiehistorie

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Det flotte med julehøytiden er at den kombinerer tradisjoner med minner. Disse tradisjonene og minnene kan også (dessverre) forsvinne på 1-2 generasjoner hvis de ikke blir tatt vare på. I juletiden møtes ofte storfamiliene, med tanter, onkler, grandtanter, besteforeldre osv. Hvorfor ikke benytte sjansen til å lære mer om familien din. For eksempel ta opp hele middagssamtalen, slik de gjorde da min far og mor giftet seg i 1954 – de lot en båndopptaker gå under hele middagen, med knivskraping, latter, taler og det hele. Du kan også ta opp en forberedt samtale eller skriv opp etter en uformell samtale (ring gjerne senere og spør om ting du ikke husker helt).

Nedenfor er noen tips til hvordan du kan benytte høytiden sammen med storfamilien.

Finn anledninger
Når dere lager julekaker
Pynter juletreet sammen
Rundt middagsbordet
En matrett som «må» være med (Se hvilken dessert vi må ha på julaften).
Når dere vasker opp/rydder av
Under kaffe og kaker
Når dere går på julevisitt
På vei til julevisitten i bilen
Når nettene blir lange og kvelden har roet seg
Lag et juleselskap og inviter alle de eldre i din slekt – la de snakke sammen – still gjerne noe ledende, åpne spørsmål.

Still de riktige spørsmålene
Jeg merker at hver gang jeg og mor snakker om slekt eller gamle dager så husker mor mer og mer. Så bare det å starte en samtale om disse emnene gjør at man får mye mer informasjon enn man kanskje forventet. Slikt gleder en samler av familiehistorie.

Start en samtale om slekt eller gamle dager
Still åpne spørsmål som må besvares med mer enn bare -ja og -nei.
Begynne med lette spørsmål. For eksempel; Hva er ditt første juleminne, hvilke juletradisjoner hadde dere. Her en noen flere ideer til spørsmål: 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Involver barna
Det kan være lettere å åpne seg for et barn
Familiehistorie er utrolig viktig for et barns motstandsdyktighet (hvordan de takler tøffe ting i livet)
Barn føler at familiehistorie er viktig ved at de får et oppdrag
Kan være lettere å ta opp samtalen hvis et barn spør

 

Kilder:
Egen erfaring
FamilySearch

 

 

 

 

 

15 Julegavetips til en slektsgransker

des10

Julegaver

Trenger du tips til julegaver?

Hvis du lurer på hva du skal gi i julegave til en som er bare interessert i slekt, til en som er mye interessert i slekt, litt interessert eller som du ønsker skal interessere seg mer om dette emnet, så har jeg lagd en liste nedenfor. Listen består av litt dyre ting, billige ting, opplevelsesgaver og noen selvlagde gaver. Har du noen tips til hva mer man kan gi til en som er glad i slektsforskninge, så legg gjerne igjen en kommentar.

1. PC – skjerm nr. 2

Da kan man med det utvidede skrivebordet ha kilder som kirkebøker eller skannede bygdebøker på den ene skjermen, mens man har slektsprogrammet sitt på den andre skjermen – for å f.eks legge inn slektsdata.

2. Medlemskap i DIS-Norge, Slekt og data

DIS-Norge, Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990. Organisasjonens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

3. Håndskanner

Med håndskanneren har du et verktøy til skanning som du alltid kan ha med deg når du vil skanne en tekst eller bilde. Den krever ingen installasjon og du kan bruke den med hvilken som helst datamaskin.

4. DNA-test for slektsgranskere

Selv mennesker som ikke interesserer seg for slektsforskning eller har liten tid, vil synes at svaret på en DNA test for slektsgranskere vil være interessant. Ledetråder i ditt DNA kan bidra til å bestemme dine dype forfedrenes opprinnelse, eller kanskje finne en link til andre som har også blitt testet. S gjenre mer på Norway DNA

Y-DNA familietre

Y-DNA familietre

5. Abonnement på online søkedatabase(r)

Jeg kjenner ingen slektsgransker som ikke hadde vært glad for å få et abonnement på en database som Ancestry.com eller Arkiv digitalt, hvis de har slekt i USA, England eller Sverige. Eller GenelogyBank hvor du kan finne nekrologer og aviser i fra alle statene i USA. Les mer om det her.

6. Arkiveringsmateriale

Nesten alle har gamle bilder eller minner liggende i skuffer eller stappet i bakerst i skapet. Verktøyene de trenger til arkivering, lagre og bevare disse dyrebare tingene, gjør dette til en meget gjennomtenkt gave. Velg arkivtrygg og syrefri lagringsmaterialer, som for eksempel foto og oppbevaringsbokser og utklippsbøker med mer. Her hører også en merkemaskin til for å skrive merkelapper på bokser o.l

7. Fotoskanner som også skanner dias (lysbilder)

På 60 og 70-tallet hjemme hos oss var det veldig populært med dias som far puttet i en lysbildefremviser. Da kunne vi se på et stort lerret hvor Kapteinen (min far) hadde vært. Her var det også flere bilder av meg som baby og barn og mine søsken og foreldre. Alle disse har jeg nå fått skannet.

8. Samle bilder fra søskens oppvekst – lag CD for hver av dem

Kanskje er det du som er samleren av alle bildene som finnes i din storfamilie. Jeg er i alle fall den i min familie som har samlet alt fra mor, far, tanter og besteforeldre. Et år lagde jeg foldere (på PC) for hver av mine søsken (4 stk) og sorterte alle bilder som søsknene mine var på, i hver sin folder. Var det flere av søsknene mine som var på et bilde, kopierte jeg bildet til alle de folderne som var aktuelle. Her var det også bilder de ikke hadde sett på mange år fordi jeg nettopp hadde skannet en del dias (lysbilder). Så brant jeg en CD til hver av mine søsken med bilder. Alle fikk ikke alle bildene men de som var i sin folder og som hjalt dem.

9. Lag en familiekokebok med bilder

Del din families favorittoppskrifter mens du skriver om menneskene som lagde dem. Et morsomt prosjekt som hjelper til med å bringe videre familietradisjonene rundt matlaging og det å spise sammen. Du kan f.eks lage den på nettet hos flere fotonettsider. Du laster bare opp bildene og skriver det du vil ha. Layout og farger velger du også selv. Jeg har brukt Eurofoto, men det finnes andre som gjør dette også. Les mer her.

Eks. på familiekokebok
Eks. på familiekokebok
Eks. på familiekokebok

10. Slektsforskertur

Kjøp billetter eller lag et kort og beskriv reisen, hvis dere skal kjøre bil. Da mannen min og jeg var kjærester i 2004, hadde han ordnet en hemmelig overraskelsestur til meg og vi endte opp på gården Apelseth hvor jeg har navnet mitt i fra, samt mange flere steder i Sogn og Fjordane hvor min slekt kom i fra. Fantastisk gave som han skåret mange gode kjærestepoeng på. I sommer dro vi også på en mimretur. De kan dere lese om her, her . Vi dro også en tur til min manns barndomsrike som du kan lese om her.

11. Scrapbook eller album

Hvis du er så heldig at du hare en stor samling fotografier om minneting, kan scrapbook eller et fotoalbum være en fin måte å fortelle din families historie, Inkluder dine fotografier i kronoligisk orden og inkluder historier, beskrivelser og familietrær for å utfylle bildene. Les mer her. Eller du kan kjøpe scrapbook ting så personen kan lage det selv.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrene mine og deres aner. Julegave til søsken og fettere.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrene mine og deres aner. Julegave til søsken og fettere. Jeg valgte en ringperm med blanke lommer fordi når jeg finner nye ting lager jeg 7 eksemplarer og sender det til min familie. CD med alle bilder legger jeg ved.

12. Et slektsprogram eller brukerhjelp

Fin gave å gi hvis en person gir seg ende over hvor mange feil det er på nettbaserte slektstrær. Har de et program på sin personlige PC så kan dette være julegavetingen. Hvis ikke slekten er lagt inn i et slektsprogram, men bare er på aneark eller i bokser, så er det på tide å få lagt inn noe. Kanskje personen trenger litt hjelp med å installere det og hvordan bruke slektsprogrammet. Jeg anbefaler Legacy eller RootsMagic. Men dette er smak og behag. Eller man kan lage  et gavekort på hjelp til oppdatering eller brukerhjelp på slektsprogram.

13. Ram inn slektsbilder eller arveting

Ram inn 5 generasjoner eller en duk en slektning har laget og gi det bort til en annen slektning. Se også bildet under. Denne julegaven ble populær til mine unge nieser også.

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

14. Bøker om slekt

Folket på Finnskogen av Britt Karin Larsen
Bind 5 er nettopp utgitt. Første bok i Finnskog-serien kom i 2009. Den er lagt til området mellom Hedmark i Norge og Värmland i Sverige på midten av attenhundretallet, og handlet om de såkalte skogfinnene. De til nå fem romanene følger deres barn, barnebarn og nå barnebarns barn. Samt folk på gårdene rundt, fattig som rik. En kultur som etter hvert trues av skogeiere som kjøper opp granskogen for en slikk og ingen ting. Og lutfattige bønder som enten reiser til Christiania for å få arbeid, eller til Amerika.

Romani-folket av Britt Karin Larsen
Romantrilogien handler om taterne eller romanifolket i Norge fra slutten på 1800-tallet til siste halvdel av 1900-tallet. I trilogien møter vi mange menneskeskjebner, mange av romanifolket og mange av de fastboende. Bakerst i boken er det en oversikt over de forskjellige taterfølgene og deres medlemmer og hvordan de er beslektet, slik at leseren enkelt kan få hjelp til å huske hvem som er hvem av de forskjellige personene, om det skulle bli nødvendig. Triologi som fikk Ossietzky-prisen i 2000.  Bok 1: De som ser etter tegn, bok 2:De usynliges by og bok 3 Sangen om løpende hester

Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem
Hoem fortsetter å granske sin egen slekt. For ni år siden fortalte han om foreldrene i «Mor og fars historie». Denne gangen skriver han frem oldefaren Nesje og hans historie fra slutten av 1800-tallet utenfor Molde, da drømmen om USA vokste hos mange nordmenn.

Ringrosen. Jakten på en sannhet av Lena Roer
Vi møter den unge jenta Randi som vokser opp i Kragerø på begynnelsen av 1900-tallet som datter av en vellykket skipskaptein. Lena Roer skriver med denne boken en intens fiksjonalisert framstilling av en virkelig historie, sin egen bestemors, som på mer en én måte må sies å ha vært svært spesiell og full av dramatikk. Samtidig er det mye gjenkjennelse og livsvisdom i Ringrosen. Jakten på en sannhet. Randis opplevelser av seg selv og verden omkring henne er, midt oppi all dramatikk og søken etter en egen sannhet, svært allmennmenneskelig.  (Les mer om boken og litt om hvordan Roer samlet kilder og lagde boken her: Vi får høre litt om hvilke kilder hun har benyttet. I tillegg snakker hun litt om hva det betyr for oss å finne ut av familiehemmeligheter, og hva som skjer når vi ser dem i et nytt lys.)

Historiebøker eller bygdebøker
En bok om historien om hva som skjedde på et gitt sted til en gitt tid som slektsforskeren i din familie kommer er interessert i eller gransker i. Eller en liten bok om hvordan det var å vokse opp i et spesielt 10-år på 1900- tallet. (Coop har slike bøker). Er det en spesiell bygdebok som personen låner igjen og igjen på biblioteket så kan det være en ide å kjøpe den hvis den finnes. Jeg bruker å ringe lokale bokhandlere eller på kommunen på det stedet dette gjelder.

15. Bøker om slektsforskning

Nedenfor er bare noen få eksempler på bøker om slektsforskning. Let på nettet etter flere.

Våre røtter : slektsgransking som hobby av Nils Johan Stoa; Lars-Jørgen Sandberg
Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930 av Liv Marit Haakenstad
Ordbok for slektsforskere av Terje A. Tetmo

Se mer om slektsrelaterte bøker her.     

Alt du trenger denne julen er bare ett genealogisk gjennombrudd

Alt du trenger denne julen er bare ett genealogisk gjennombrudd

Flere lister til hjelp i slektsgranskning/familiehistorie finner du her.

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 8 – Hva skjedde med barnebarna til Adolf da de ble voksne

des8

Barnebarnet Gerhardt adopterte sin eldste brors sønn og giftet seg med tvillingsøsteren til sin bror sønns mor.
Henger du fortsatt med? Hvordan dette henger sammen kan du lese om nedenfor. Her er det også informasjon om hvem av barnebarna som ble utnevnt som kommandant på Oscarsborg festning, hvem som arbeidet ved det Fransk-norsk handelskammer, hvem som var venninne med Malerinnen Agnes Hiorth, hvem som var med i gjenerobringen av Narvik med nyrelidelser og jobbet på hos en arkitekt i New York m.m 

Engasjerte lesere
 Det er flere som har engasjert seg i blogginnleggene om Dagboknotater fra 1890-1909. Blogginnlegget, forskning og engasjerte lesere resulterte i at jeg for litt siden ble kontaktet av Arne B. Kristiansen. Han hadde mer informasjon om etterkommerne til Adolf, og jeg har fått lov til å gjengi det han har funnet her. Tusen takk for all innsampling, systematisering og oversendelse av all informasjon om Adolf og Sofie Karlsens barnebarn.  

Carsten Arnholms sitt maleri av sin farmor Eva Sophie Charlotte f. 1899
Igjen har jeg fått lov til å vise bilde av et maleri av et av barnabarna til Adolf. (se under Eva) Tusen takk Carsten Arnholm – det gir oss virkelig et større innblikk i hvordan disse menneskene var.

Gikk du glipp av del 1 – 7 av historien kan du lese om de her

Adolf – dagbokskriveren sine barnebarn – hva skjedde siden?

Adolf og Sofie fikk en datter Anna og  de 4 barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie.

Adolf Landmark (1891-1937)

Adolf Landmark, * 1891-10-15 i Oslo, † 1937-06-04, gravlagt 1937-06-08. Eksamen fra Krigsskolen, men fortsatte deretter i Klaveness’ Bank inntil denne kollapset i 20-årene.

Klaveness bank 1920-årene

Klaveness bank 1920-årene

Turistguide i Paris samt freelance korrespondent for Tidens Tegn i Oslo.

Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941

Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941

Deretter representant for bl.a. Kavli ost i i Hans Otto Landmarks Bureau Scandinave i Bruxelles.

Kavlis mest kjente ost i mellomkrigstiden var Primula.

Kavlis mest verdenskjente ost  i mellomkrigstiden var Primula.

Hans «partner» var Alma Nielsine Madsen (datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen).

Adolf Landmark, f. 15/10 1891 i Christiania, eks. art. 1911 (4), vpl. off. 1914, sekondlnt. ved Agdesidens infanteriregiment nr. 7; har siden sommeren 1920 opholdt sig i Paris som journalist, tolk og turistfører.

 Adolf Landmark f. 1891-10-15, Oslo. Yrke: journalist. Adolf døde 1937-06-04, Gravlagt 1937-06-08. Eksamen fra Krigsskolen, men fortsatte deretter i Klaveness´ Bank inntil denne kollapset i 20-årene. Turistguide i Paris samt freelance korrespondent for Tidens Tegn i Oslo. Deretter representant for bl.a. Kavli ost i Hans Otto Landmarks Bureau Scandinave i Bruxelles.

 Adolf, eks. art. 1911, vpl. off. 1914, har fra 1920 opholdt sig i Paris som forretningsmand.

  Adolf er forretningsmann i Brüssel.

 Hans eldste sønn (Michael Landmark sin), Adolf døde 4. juni 1937.

 Landmark, Adolf, journalist, Oslo. Født i Oslo 15/10 1891 av foreldre premierløitnant i feltartilleriet (senere oberstløitnant) Michael Bøschen Kordt Landmark (f. 5/6 1862) og Anna Siegfrida, f. Carlsen (f. 8/4 1870). Farsslekten stammer fra Filipstad, Värmland, Sverige, men kom for henved 200 år siden til Norge, hvor mine forfedre har vært embedesmenn. 

 † Landmark, Adolf. Journalist, f. 15. oktober 1891, død i Oslo 4. juni 1937, ugift. Adolf Landmark fortsatte sin virksomhet i Oslo som journalist og radiokåsør til sin død i 1937.

Alma Nielsine Madsen (? – 1936): Arbeidet i flere år som guvernante for en dansk ingeniørfamilie i Tyrkia, deretter i Bruxelles, hvor hun ble kjent med AL i Den skandinaviske forening. De ble aldri gift hvorfor hun fikk oppleve problemene som ugift mor på 30-tallet i Danmark. Prøvde å skaffe et utkomme som syerske, men ble angrepet av tuberkulose.

Hans hustru [dog de ble aldri gift….], Alma, f. Madsen, døde 19. oktbr. 1936. De efterlot sig en sønn, f. 24. septbr. 1933, Michael Gerhard, som er adoptert av kaptein (Gerhard Landmark) i Festningsartilleriet, deltok i 1940 i krigen i Nordland.

Gerhard Henrik Landmark (1892-1970)

Gerhard Henrik Landmark, * 1892-10-23 i Oslo, † 1970-03-11 i Oslo. Han giftet seg med Elna Ulrikke Madsen (Almas tvillingsøster), 1947-10-30 i Oslo,(datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen). Gerhard adopterte sin bror Adolf sønn.

 [1][4]   VII b. Gerhard Henrik Landmark, f. 23/10 1892, eks.art. 1913 (3), off. 1918, premierlnt. 1921 i fæstningsartilleriet, adjutant hos generaltøimesteren. Fikk i 1923 militært stipendium til en treaarig studieophold ved den franske ingeniørskole Ecole superieure des Mines i Paris.  

Klasserom på Ecole superieure des Mines i Paris i forrige århundre

Klasserom på Ecole superieure des Mines i Paris i forrige århundre

Gerhard Henrik Landmark, f. 1892-10-23, Oslo. Yrke: oberstløytnant. Gerhard døde 1970-03-11, Oslo. Krigsskolen. Adjutant hos Generalfelttøymesteren hvor han bl.a. hadde tilsyn med Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tjenestegjorde som løytant på Oscarsborg Festning, Drøbak. Gjennomgått Ecole Superieur Des Mines i Paris. To år i USA og deretter kaptein i festningsartilleriet og nestkommanderende på Høytorp Fort, Mysen i Østfold.

Høytorp fort

Høytorp fort

Adopterte som ugift i 1937 sin avdøde eldre brors sønn. Lå på nøytralitetsvakt med sitt batteri i Nord-Finnmark 9. april 1940. Ble beordret sørpå til støtte i Nordland. Rekvirerte fiskeskøyter til transport av batteriet og gikk i land ved Rognan hvor batteriet deltok i kampene i Dunderlandsdalen, deltok senere tross fremadskreden nyrelidelse i gjenerobringen av Narvik. Etter kaptiulasjonen i Tromsø i juni 1940 kom han til sin far på Gulleråsen hvor han ble innkvartert (offisielt som husvill flyktning) resten av krigen. Ansatt som sekretær i Erstatningsdirektoratet, men deltok aktivt i spredning av illegal presse. Arrestert i 1943 med de norske offiserer, men ble som nyoperert pasient internert på tysk feltlasarett på Sinsen skole og slapp derfor å ble sendt til Tyskland. Fra 1947 til 1957 oberstløytnant i Kystartilleriet og kommandant på Oscarsborg festning, Drøbak.

Gerhard, eks.art. 1914, officer 1918, f.t. aspirant ved Kanonkontrollen.

Gerhard, fra 1931 kaptein i Hærens artilleri, tjenstfjør ved Fossumstrøkets festning.

Landmark, G E R H A R D Henrik, f. i Kr.a. 23. okt. 1892, sønn av oberstløitnant M.B.K. Landmark og Anna Sigfrida Carlsen.                                                                                                                                              

Eks. Krigsskolens nederste avd. 1914, ul. sekondløitnant i Festningsartilleriet 1914, eks. Krigsskolens øveste avd. 1918, Mil. Høiskoleeks. 1921, premierløitnant i Festningsartilleriet 1918. Tj.gjort i nøitr.vern. v. Agdenes bef. 1915, v. Bergens bef. 1915-16, v. Kr.sands bef. 1916, adj. hos Generaltøimesteren 1918-23, i distr.tj. v. 4. festn.komp., Oscarsborg bef. 1923-29, insp.off. v. Festn.art´s u.off.sk., Oscarsborg fra 1929. Infanteriets skytesk. 1918.                                                                                                                                                                     

Eks. art. 1913. Studerte mil.tekn. fag i Paris 1923-25 herunder tj.gjøring v. 106. tunge artilleriregt. i Sedan 1924 og v. kanonfabr. i St. Chamond 1925. Ansatt i maskinforrn. i Syracuse, N. Y., i ingeniør og arkitektfirma i New York City og i assuranseforretn. i Newark N.I. 1926-28. I assuransefirma i Paris kortere tid 1928. Ugift.

Landmark, Gerhard Henrik, garnisonerende kaptein ved Fossumstrøkets festning, Høitorp fort pr. Mysen, f. i Oslo 1892, sønn av oberstøitnant Michael Bøschen Kort Landmark (1862-) og Anna Sigfrida Carlsen (1870-1933). Barn: Michael Gerhard, f. 1933 [korrekt adoptert!!!] – HL. Real. Krigsskolens nederste avd. 1914, krigsskolens øveste avd. 1918, Militære Høiskole artillerilinjen, 1921, – Vp.. sekondløitnant i festningsartilleriet 1914, fastlønnet pr.løitn. 1918, kaptein 1931. Nøitralitetsvakt ved Agdenes, Bergens og Kristiansands befestninger. Adjutant ved generaltøymesterens stab 1918-23. Studier ved Ecole des Mines i Paris og tjenestegjorde ved 106. tunge artilleriregiment, Sedan, og i 1925 ved kanonfabrikkene i St. Chamond. Ansatt ved L. C. Smith & Bros. fabrikker i Syracuse, New York,

L. C. Smith & Bros Syracuse, New York

L. C. Smith & Bros Syracuse, New York

1925-26, i arkitektfirmaet Mack, Jenny & Taylor, N. Y. 1926-27, i Keystone Agency (assuranse) Newark, N. J. 1927-28. Inspeksjonsoffiser på artillerilinjen og nestkom. ved befalsskolen på Oscarsborg 1929-31. Garn.kapt. ved Fossumstrøkets festning 1931-33, sjef for minedetachementet på Oscarsborg 1933-34, fra 1934 i nuværende stilling.

Landmark, Gerhard Henrik. Oberstløytnant, Oslo, f. 23. oktober 1892. Min far døde 2. juni 1960. – Jeg giftet meg på nytt [????] 30. oktober 1947 med Elena Ulrikke Madsen, f. 6. desember 1902, datter av dansk byggmester Peter Christian Louis Maden, f. 26. august 1850, og Grethe Sofie, f. Christensen, f. 9. juni 1867. – Min sønn Michael ble student 1952, handelsgymnasium, ansatt i reklame- og informasjonsavdelingen ved Carlsberg Bryggeri, København. Gift med Lizzie Marie Andersen, f. 1936. 1 sønn, Gerhard Henrik, f. 1959.                                                                                                                                                    

– Etter frigjøringen ble jeg utnevnt til kommandant på Oscarsborg festning, en stilling jeg beholdt til jeg gikk av for aldersgrensen 1957. Fra 1958 har jeg arbeidet i Samferdselsdepartementet med beredskapsplanlegging.    

Oscarsborg festning 1940. Bildet er fra festningsverk.no

Oscarsborg festning 1940. Bildet er fra festningsverk.no

  Krigsdeltakermedaljen med stjerne. Ridder av 1. klasse av Dannebrog.

Ridder av Dannebrog

Ridder av Dannebrog

Elna Ulrikke Madsen, (1902-1981)

G. 1947-10-30, Oslo [med] Elna Ulrikke Madsen, f. 1902-12-06, , Stolpehus, Hårlev, Roskilde, Danmark (datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen). Yrke: oldfrue, d. 1981-09-22, Køge, Roskilde, Danmark, Gravlagt: Oslo.                                                                                                                             

Elna: Var to år guvernante hos sin eldre søster og hennes mann, kolonibestyrer Essemann i Ivigtut på Grønland. Deretter ansatt som oldfrue på Birkerød Kostskole. Hun kunne ikke ha sin avdøde tvillingsøsters sønn boende på skolen, men sørget for at han kom i pleie på skift hos hennes søsken inntil han ble adoptert av GHL. Kom deretter regelmessig til Norge på besøk i feriene inntil krigsutbruddet. Tok imot nevøen da denne kom til København med Røde Kors´ barnetog i juni 1945.

Eva Sophie Charlotte Landmark (1899-1948)

Carsten Arnholm, Eva Sophies barnebarn skriver:

«Eva Sophie Charlotte Landmark var samtidig med malerinnen Agnes Hiort (f. 5. Mai 1899) og slik jeg forstår det var de venninner. Agnes Hiort er kjent for portretter av bl.a. kongefamilien. Jeg legger ved foto av et ungdoms-portrett av Eva Sophie Charlotte Landmark, malt av Agnes Hiort sannsynligvis i 1920-årene en gang.»

Bilde av maleri av Eva Charslotte i Carsten Arnholts eie. Bildet er malt av Agnes Hiorth

Bilde av maleri av Eva Sophie Charslotte i Carsten Arnholts eie. Bildet er malt av Agnes Hiort.

Eva Sophie Charlotte Landmark, * 1899-07-12 i Oslo, † 1948-06-02 i Oslo. Hun giftet seg med Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, 1927-06-30 i Oslo, (sønn av Carsten Johannes Andersen og Gunvor Henriksen).

 Eva Sophie Charlotte Landmark, f. 12/ 1899 i Chr.ania. Opholdt sig i 1920 i ca 3/4 aar i Frankrig, dels i Bretagne, dels i Paris for at perfektionere sig i fransk; siden mars 1921 ansat ved Fransk-Norsk handelskammer i Chr.ania.

Eva Sophie Charlotte Landmark, f. 1899-07-12, Oslo, g. 1927-06-30, Oslo. Eva Sophie døde 1948-06-02, Oslo.

 Eva har hat ansættelse ved Fransk-norsk handelskammer i Oslo.

 Eva, gift 30 juni 1927 med høiesterettsadvokat Carsten Johannes Bay Arnholm (f. 2. april 1895); 2 barn.

 Eva Sofie Charlotte er gift med høiesterettsadvokat Carsten Arnholm; de har 1 sønn og 1 datter.

 Gift 30. juni 1926 med Eva Sophie Charlotte Landmark. 1 sønn, 1 datter.

 Gift 30. juni 1927 i Oslo med Eva Sophie Charlotte Landmark. 1 barn.

 Gift 1927 med Eva Sophie Charlotte Landmark. Barn Carsten Johannes, f. 1929, Anne Sophie, f. 1932.

 Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, (1895-1947)

 [2][5m]    Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, f. 1895-04-02, Oslo, (sønnav Carsten Johannes Andersen og Gunvor Henriksen) Yrke: hr.r.advokat, d. 1947-11-08. Carsten: Erholdt i 1927 bevilling til å anta familienavnet Arnholm.

 [8][5m]    Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, f. i Kristiania 2. april 1895, sønn av avdelingschef Carsen Johannes Andersen og Gunvor Henriksen.                  Artium ved Aars & Voss skole 1913. Eks. Krigsskolens ned. avd. inf.linje 1914. – Sersj. 1914, sek.lnt. 1915, premierløitnant 1920. Vesentlig den vanlige tjenesten, tildels som nøitr.vern.                                                                                       

 Juridcum 1919, Advokat 1925, medlem av adv.firmaet Eckobo & Rygh fra 1931.  Artiker i juridisk fagpresse. Adr. V. Aker.

Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, født 2. april 1895 i Oslo, sønn av avdelingschef i Norges Brandkasse Carsten Johanne Andersen og Gunvor Henriksen.                                    

Eks. art. 1913, jur. embedseks. våren 1919. Dommerfullmektig ved Aksers sorenskriverembede 1919-20. Overrettssakfører 1920. Fullmektig i Oslo hos advokatene Fr. Stang Lund, I. M. Lund og Chr. L. Jensen 1920-21, hos advokat H.J. Blom 1922 og hos advokat Joh. H. Næser 1923-31. I 1931 optatt i advokatfirmaet Eckbo og Rygh. Adr. Oslo.*                                                                                                                                                                                    

Juridisk manuduktør fra 1920. Ophold i Tyskland og England 1921-22 med stipendium fra Otto Løvenskiolds Legat. Forelesninger ved Universitetet som vikar for professorne Nikolaus Gjelsvik, Fredrik Stang og Frede Castberg, cencor ved juridisk embedsseksamen fra 1927.                                                                                                   Ul. officer 1915, ul. premierløitnant i 5. divisjons infanteri 1921.

Rt. 1920 s. 241: Om pant til brugelighet. T. f. R. 196 s. 32: Preferanseaksjonærenes rettsstilling. Tt. 1928 s. 48: Renter i konkurs. T. f. R. 1930 s. 363: Den aksjerettslige ugyldighetspreskripsjon (Aksjel. § 67)

 [11][5m]  Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, advokat, Oslo, f. i Oslo 1. april 1895, sønn av avdelingssjef i Norges Brandkasse Carsten Johannes Andersen (1865-) og Gunvor, f. Henriksen (1866-). [….]             

– A. & V. Latin. Juridisk embedseksamen 1919. Studieophold i Tyskland og England 1921-22, advokat 1925, censor ved juridisk embedseksamen fra 1927. Juridisk manuduktør ved Universitetet. Vernepliktig officer 1915. -Ansatt som dommerfullmektig i Aker 1919-20, advokatfullmektig Fr. Stang Lund, J.M. Lund og Chr. Jensen 1920-21, hos H. J. Blom 1922, hos Joh. H. Næser 1923-31. Medlem av advokatfirmaet Eckbo og Rygh fra 1931. – Enkelte artikler i fagpressen. Styremedlem i endel foretagender. – Hobbies: Astrofysikk og lyrikk.

             Det reneste glede vi eier hernede, er det å ha noen å dele den med, å bygge sig rede med viv og de sprede som eder sitt brødi vårt ansikts sved.

  † Arnholm, Carsten Johannes Bay. Høyesterettsadvokat, f. 2. april 1895, død 8. november 1947.           

Hans mor døde 18. mars 1940, hans datter Anna Sophie 17. juni 1946, hans hustru 2. juni 1948 og hans far 26. oktober 1950. – […] – Carsten Arnholm drev advokatvirksomhet i Oslo til sin død.                                                               

[Rettelse til jubileumsboken fra 1938, Carsten Arnholm ble født 2. april, ikke 1. april.]

Anna Sofie Landmark (1906-1980)

 VII d. Anna Sofie «Bea» Landmark, f. 7/1 1906 i Chr.ania.

 Anna Sophie Landmark, f. 1906-01-07, Oslo. Yrke: stortingsreferent, d. 1982. Ugift [2001]

 Gravnr. 16.001 Navn Anne Sophie Landmark Gravlund Vestre Aker kirkegård Født 1906-01-07 Død 1980-04-28.

Anna Sofie er assistent i Justisdepartementet. [1935]

Anna Sofie («Bea») er ugift og assistent I, f.t. i Innenriksdepartetementet. [1945]

Kilder

Carsten Arnholm: Agnes Hiorths maleri av Eva Sophie Charlotte

Arne B. Kristiansen :

[1]       Stamtavle over en slekt norsk slegt Landmark, utarbeidet av A[nthon] Landmark, Christiania 1924

[2]       Landmark : stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark]2001

[3]       Begravde i Oslo. www.begravdeioslo.no

[4]       Studenterne fra 1885, Kristiania 1910

[5]       Studenterne fra 1885 II, ved I. Kobro, Oslo, 1925

[6]       Studentene fra 1885 III, Oslo 1935

[7]       Studentene fra 1885 IV, ved I. Kobro, Oslo 1945

[8]       Den Norske hærs vernepliktige officerer 1864-1933, utgitt ved V.O.F.s 40-års jubileum 1936, Alf Petersen, Oslo 1936

[9]       Norges militære embedsmenn 1929, Bj. Keyser Barth, Oslo 1930

[10]     Norges advokater og sakførere 1932, Sverre M. Halbo, Oslo 1933

[11]     Studentene fra 1913, redaktør Georg Brochmann, Oslo 1938

[12]     Studentene fra 1913, trykt som manuskript, Oslo 1963

[13]     Studentene fra 1911, trykt som manuskript, Bergen 1936

[14]     Studentene fra 1911, Bergen 1961

[15]     http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/NORWAY/2002-02/1014041692 [finn dødsannonsen i Aftenposten]

[16]     Stamtavle over familien Daae, [nettside], http://www.daae.biz/tree/fam01204.htm og fam0127.htm

[17]     Dødsannonse i Aftenposten, http://tux.aftenposten.no/personalia/paperadsobi/320551.pdf

[18]     Dødsannonse i Aftenposten 26/2-1976.

 

 

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

des4

I mars skrev jeg om Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet. Der listet jeg opp hvilke fylker som man kunne søke i. Ved en nylig sjekk har jeg funnet ut at det er lagt ut folketellinger (1875) fra flere fylker. Hvilke steder i disse fylkene har jeg ikke funnet en oversikt over, men det er vel bare å prøve seg frem.

Oppland ca 23 000

Vestfold ca 40 000

Buskerud ca 12 000

Fra før ligger hele Østfold, Hedmark og Akershus. Se den øverste linken.

LINK TIL 1875-TELLINGEN PÅ FAMILYSEARCH

Trykk på Birth og legg inn f.eks Vestfold - trykk så på Search

Trykk på Birth og legg inn f.eks Vestfold – trykk så på Search

1875-tellingen 3

Ved et slik søk kommer det opp 40 000 fra Vestfold

Men når du skal søke etter en person fyller du ut navnefelt (First name, Last name) og mer nærmere sted – f.eks Sande på «Birth»

Mer om FamilySearch

Vil du lære mer om FamilySearch kan du se tidligere blogginnlegg om emnet her:

Samleside om FamilySearch

 

 

2 ukjente slektsbilder fra Ålesund identifisert

des3

Jeg har mange ukjente gamle slektsbilder. Bl.a disse to bildene med barn.

Ingen i familien har visst hvem dette var, men vi forsto at det hadde noe med min mormor Erna Apelseth sin familie å gjøre. Bildene er fra Ålesund hvor hun og hennes mors familie kom i fra.

Telefonregisteret som hjalp til med identifiseringen av bildene

På mandag skrev jeg om bestefars telefonregister og hvordan jeg fant ut at to barn hadde blitt adoptert av bror til oldemor. Jentene Edvarda og Nathalie Lønberg. Dette er da min mormors adopterte kusiner. Etter å ha funnet bilde av de på Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal, så jeg igjen (for sikkert femtiende gang) gjennom mine ukjente slektsbilder. Jeg brukte da bildet nedenfor for å prøve å gjenkjenne noen av ansiktene. Da fant jeg de to bildene som er vist over. Jeg blir så glad når jeg greier å identifisere gamle slektsbilder som har vært ukjente i mange år.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Bilde nr. 1 øverst er Edvarda Lønberg (født Rekdal) sammen med (nok) en ukjent jente og bilde nr. 2 er et babybilde av Nathalie Lønberg (født Natvig). De er lett gjenkjennelig på bilde i fra Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal.

Blogging hjelper meg i slektsgranskningen min

Nok et blogginnlegg som hjalp meg å finne ut ting. Selv om jeg har drevet med slektsforskning i mange år, så hjelper denne bloggen meg til å forske å systematisere ting på en annen måte, samt at jeg får hjelp av slektninger og venner som leser bloggen. Tusen takk for det.

Nedenfor kan du lese noen tidligere blogginnlegg som hjalp meg i å finne ut mer om slekten min:

Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne, som ble lagt ut i går

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Ukens skatt – bestefars Nordahls telefonregister

des1

Da bestefar Nordahl døde fikk jeg en del odde gjenstander som hadde vært hans, til eie. En av disse var bestefars telefonregister. Husker dere disse registrene?

Bestefars telefonregister

Bestefars telefonregister

Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?
Det er mange navn i dette registeret og de gamle 5-siffrede telefonnummer med retningsnummer står oppført. Under bokstaven L – kom jeg til et etternavn som jeg vet er i min oldemor Anna Sophies slekt. Nemlig etternavnet LØNBERG. Men fornavnet NATHALIE hadde jeg ikke hørt om og jeg hadde det heller ikke i mine opptegnelser. Besterar og mormor var jo borte så ikke kunne jeg spørre de. Mor husket heller ikke hvem dette var.

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Mens jeg grunnet litt på dette kommer jeg på at i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal så lå det en del bilder ute fra Lønberg-slekten.

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Jeg valgte SØK PERSON (Namn) fordi da kan jeg søke (akkurat som det står) på navnet Lønberg.

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Her var det jammen et bilde av Natalie. Nå var jeg så spent før jeg trykket på Foto nr.

Bilde 3- FFA MR

Mitt treff på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Se hva jeg fant! Her var det brukerkommentarer også. Den lille jenta foran er Nathalie, og står det at begge disse jentene foran ble adoptert Lønberg.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Etter at jeg fikk gjort litt undersøkelse i kirkebøker i Ålesund, fant jeg ut hvorfor de ble adoptert og at det var min oldemor Anna Sophias bror Ole Christian som adopterte de sammen med sin kone nr. 2. Jensine Thoresen. Jeg har også vært i kontakt med personen som la inn disse kommentarene. Han hadde en eldre far som var i livet, og vi ble enige om at jeg skulle skanne en del bilder som han skulle vise frem til sin far. Tenkt om jeg får identifisert flere av mine slektsbilder fra Ålesund?

Familieskatten var også til hjelp i min slektsgransking
For en familieskatt bestefar Nordhals telefonregister viste seg å være. Gleder meg til å undersøke flere navn. Har dere noen gang opplevd at en telefonbok/register har vært til hjelp i slektsgranskningen deres?

Og for en skatt Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal har vist seg å være igjen. Vi har flere historiske billedarkiv i Norge. Jeg har samlet de historiesk billedarkivene jeg har funnet (hittil). Se om du kan finne slekten din i en av disse: Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Heskestads kalender digitalisert – den mest korrekte kalender for slektsforskere

nov8

12 mars i år skrev jeg blogginnlegget Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender.

Prioritert kø for digitalisering
I overnevnte blogginnlegg kan du lese om min samtale med Nasjonalbiblioteket som gjorde slik at Olav Heskestads kalender kom inn i en prioritert kø over bøker som skulle digitaliserer.

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestad sin kalender for Historie og Ættegranskning

Nå har det skjedd! Tok litt legere tid enn de forespeilet, men nå er den her. (Ble skikkelig glad jeg nå.)  Olav Heskestads kalender som anses som den mest korrekte av alle (omformings)kalendere for «gamle datoer», og som vi slektsforskere er anbefalt å bruke, ligger nå som digital bok på Nasjonalbiblioteket. Trykk på lenken ovenfor. Vi får dele opp PC-skjermen vår i to og ha kalenderen på en siden og kirkeboken på den andre siden, nå når vi har fått tilgang til denne skatten.

Heskestads kalender er en hjelp til å konvertere liturgiske datoer til den gregorianske kalenderen. Andre utgivelser har vist seg å inneholde feil ved for eksempel Maria Budskapsdag / Bebudelsesdag og Alle Helgens Dag.

Spør NB om en bok du vil ha digitalisert
Vi får lov til å spørre om bøker som vi gjerne skulle ha digitalisert. Nasjonalbiblioteket oppfordrer faktisk til det. Så kanskje du er så heldig å få en av dine ønskebøker digitalisert.