Hjelpemiddel for avskrift av slektsdokumenter. Et Windows-basert program.

Håndskrevne dokumenter

Du har sikkert noen gamle håndskrevne brev, kirkebokmerknader eller andre dokumenter du har tatt bilde av eller skannet inn på din PC, som du gjerne vil skrive av. Ofte så ønsker vi som driver med slektsforskning å bruke disse avskriftene i en familiehistorie vi skriver, i en slektsbok vi holder på med eller for at det skal være mer leservennlig.

Før når jeg har skrevet av fra dokumenter jeg har digitalisert eller tatt bilde av, har jeg delt skjermen i to eller brukt to skjermer. Det tar tid å åpne begge programmene (bildeprogram og Word-program), justere de slik at de passer halve siden, å klikke frem og tilbake, flytte og lagre. Jeg har alltid ønsket meg en lettere måte å gjøre slik avskrift på.

Transcript – Windowsbasert

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

For litt siden kom jeg over et program som heter Transcript. Transcript 2.5 er en Windowsbasert-program som forenkler og forbedrer avskriftsprosessen. Transcript er ikke et OCR-program. Ingen tekst blir konvertert automatisk. Vi må legge inn all ny tekst manuelt, men dett programmet letter jobben. Programmet har en gratis versjon – det er den jeg bruker og holder for mitt bruk – og en PRO-versjon som koster 15 EUR. Det er kun privatpersoner som kan bruke gratis-versjonen.

Jeg har lastet ned programmet og prøvd det. Det er enkelt program som er en blanding av Word-funksjoner og enkle billedredigeringsfunksjoner.

Det er en Jacob Boerema fra Nederland som har lagd programmet. Han skriver selv om Transcript:

Transcript ble til på grunn av min misnøye med å bruke både et redigeringsprogram (som Word) og en bildeviser da jeg skulle transkribere bilder av gamle dokumenter. Jeg måtte alltid måtte bytte mellom editeringsprogrammet og min bildeviser, når jeg trengte å flytte bildet, slik at neste del ville bli synlig.

Jeg tenkte at det skulle bli lettere når alt dette kunne gjøres i ett program. Jeg kunne ikke finne en program som gjorde dette, så jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å lage et slikt program selv, og her er resultatet.

Den grunnleggende ideen er veldig enkel. Dele skjermen i to deler. Øvre halvdel av bildet viser dokumentet og i den nedre halvdelen kan du kan redigere teksten. Fra og med versjon 2.4 er det også mulig å vise tekst og bilde ved siden av hverandre, men bare i den betalte versjonen. Størrelsen på disse vinduene kan endres etter ønske.

Fra editeringsdelen kan du flytte den synlige delen av bildet på mange måter ved å bruke snarveier. Du kan også bruke tastene for å flytte til forrige eller neste bilde i samme mappe. Foruten at det er selvsagt mulig å bruke de fleste av de vanlige editeringsfunksjoner som finnes i de vanlige editeringsprogrammene (som Word).

Transcipt har videre mange alternativer og ekstra funksjoner som er designet for å gjøre det enklere for brukeren å transkribere et bilde.

Som standard husker programmet den nøyaktige plasseringen hvor du var siste gang (og flere andre innstillinger) i tekst og bilde, og går tilbake til den posisjonen når du starter programmet.

Transcript har en omfattende hjelpefil. Bruk F1-tasten eller gå til Hjelp-menyen for å se denne hjelpefilen. Det anbefales i det minste å lese de viktigste elementene i denne hjelpefilen før du begynner å bruke programmet.

 Hvordan bruke Transcript

Det beste er å lese hjelpefilen som Jacob Boerema beskriver selv over, men å komme i gang er ganske enkelt.

Du laste ned programmer her. (her kan du også lese mer om programmet og også kjøpe PRO-versjonen hvis du ønsker det.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Når du har lastet ned programmet så kan du åpne den. Da vil det være et stort grått felt hvor bilde av dokumentet skal være og et hvitt felt hvor du skriver inn teksten. Trykk så på File og så på Open imagefile. Da kan du hente bilde av brevet, kirkeboken, eller dokumentet du skal skrive av. så er det bare å begynne å skrive. Du kan juster feltene ved å la mustasten gå inntil feltet mellom bilde og teksten. Når mustasten forandrer seg fra pil til et annet bilde så trykk mustasten ned og dra til den størrelsen du ønsker på feltet.

Her holder jeg på skrive av et dokument  hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Her holder jeg på skrive av et dokument hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Jeg virkelige liker dette programmet, særlig det at dokumentet ligger over der jeg skal skrive. Dette er et program jeg vil fortsette og bruke.

___________________________________________________

Flere gode tips:

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

 

 

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

At det finnes mer for oss slektsgranskere på Arkivverket enn bare Digitalarkivet, ble jeg minnet på i går da vi etter DIS-Østfolds årsmøtet fikk en innføring om Arkivverket av Kari Schiøtz. Ofte så har vi både sett og hørt om de tingene jeg skal skrive om, men det er ikke alltid vi husker hvor det ligger.

Fra Arkivverket sin hovedside; http://arkivverket.no/, finner vi soknehistorikk, hjelp til å forstå gotisk skrift, tema med bilder av båter og biler m/bilregister.

Soknehistorikk

Grensene for prestegjeld og sokn har endret seg gjennom tidene. Arkivverket har lagd en oversikt frem til begynnelsen av 1900-tallet. (Se også mitt blogginnlegge om : Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900)

I menyfeltet under overskriften finnes det diverse  informasjon. Trykk på Bruk av arkivet.

"Forsiden" på arkivverket

«Forsiden» på arkivverket

Da kommer det opp en undermeny. Trykk på Slekt

Bruk Av arkivet - Slekt

Mye interessant å lese på denne siden også.

Da kommer det opp en meny på venstre side. Trykk på Hovedkilder, så Kirkebøker, så Soknehistorikk

Slekt - Soknehistorikk

Informasjonen du finner under de forskjellige fylkene kan være til stor hjelp for å finne frem til riktig kirkebok å søke i.

Hjelp til å forstå gotisk skrift

Så samme meny til venstre (nyttig å lese under alle emnene der) ligger også App for å lese gotisk handskrift. Her kan du finne en versjon som du kan bruke rett fra PC-en din.

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet - Slekt og så høyre meny finner du denne

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet – Slekt og så høyre meny finner du denne

Trykk på linken på siden eller trykk rett her:  

Flere muligheter i menyen helt øverst til  høyre

Flere muligheter i menyen helt øverst til høyre

Her kan du selv skrive lese ord, skrive alfabete og skrive setninger – kanskje du da finne ut av det ordet du akkurat nå ikke forstår i kirkeboken?

Biler i gamle dager

Kanskje du hørte en historie om onkel oldefar Per som hadde bil lenge før mange andre hadde det. Her kan du finne kjøretillatelser, opplysninger om hvordan kjøretøyet var brukt, og hvem som har være eier.

"Forsiden" av arkivet.no

«Forsiden» av arkivet.no

Gå igjen inn på hovedsiden til Arkivverket, klikk deg videre på Tema og Båter og kjøretøy.

Tema - båter og kjøretøy

Klikk så videre på Biler for å lese mer om hva du kan finn der. Trykker du på Båter, får du informasjon om skipsregister, forlis, mannskap og passasjerer m.m.

______________

Min oppfordring til oss alle er å let litt rundt på nettsidene til arkivverket.no. Jeg har bare nest tre ting av alt du kan finne der. Kanskje du finner noe som akkurat du trenger for å skrive en familiehistorie eller finne noen i slekten. Husk når du finner noe så legg det på favoritter – slik at det er lett å sinne neste gang.

 

 

 

Hvordan finne dødsannonser

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Noen ganger synes jeg det er vanskeligere å finne informasjon om en persons hendelser som har skjedd de siste 80 år, enn det er å finne informasjon om det som har skjedd for 100 år og lengere bakover. Grunnet til dette er de forskjellige sperrefrister vi har på personlig opplysninger – som både er viktig og riktig. Allikevel så jakter jeg på de grunnleggende data om slekten, slik som fødsel, vielse og død. Ofte vet eldre slektninger fødsels- og vielsesdat, men sjelden når de døde.

Siden det er en sperrefrist på 80 år på helseopplysninger så er død og begravelser i kirkebøker underlagt den samme sperrefristen da dødsårsak er oppgitt i kirkeboken. Det finnes flere måte å finne ut om når en person døde. Det kan du lese om her: 15 måter å finne informasjon om forfedres død

Det jeg skal skrive litt om denne gangen er hvordan finne dødsannonser.

Dødsannonser

Veldig mange aviser som er digitale, dvs. at de ligger på internett har dødsannonser en ca 12-18 måneder liggende søkbare for alle. Istedenfor å lage en liste over aviser som er digitale og søkbare på dødsannonser (det blir heldigvis flere og flere av disse avisene) er det ganske enkelt å finne de selv ved å Google avisene.

Fra søkemonitoren Google

Fra søkemonitoren Google

Ved kun å søke dødsannonser så kommer en del aviser opp, men hvis du ønsker å finne dødsannonsene til en bestemt avis så må du ha med navnet på avisen i søkefeltet.

Dødsannonser TK 1

Søke i Google med navnet på avisen

Tidens Krav er avisen fra Kristiansund hvor jeg vokste opp. Når jeg så klikket på den øverste lenken får jeg opp en søkebilde.

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Slik er det for veldig mange av de nettbaserte avisene. Ofte kan man få søke i eldre dødsannonser ved å abonnere på avisen. De største avisene har denne muligheten. Et annet eksempel er Aftenposten.

Aftenposten – Oslo området

Hver dag legges det ut ca. 15-20 dødsannonser og du kan søke på navn, publiseringsdato og sted. Det ser ut til at Aftenposten lar annonsene ligge i ca 18 måneder før de tas vekk.

Link til dødsannonser fra 2013 frem til i dag.

Trenger du en dødsannonse som er eldre enn dette kan du enten abonnere på Aftenpostens arkiv eller oppsøke ditt nærmeste bibliotek. Alle landets bibliotek skal nemlig ha tilgang til hele det rikholdige arkivet til Aftenposten fullt søkbart helt tilbake til 1860, takket være Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt.

Nasjonalbiblioteket

Jeg har skrevet mer om søk i aviser på Nasjonalbiblioteket før: Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar. Avisene der som er søkbare på nett er ikke «frislippt» før rettighetshaver har vært død i 70 år, så da kan man i realiteten bare søke i aviser som er før 1918-20.

Allikevel så skal alle landets biblioteker ha tilgang til mange av avisene. Hvis ikke ditt bibliotek har det, så kan du spørre dem om å skaffe det. (Norske bibliotek kan knytte seg til denne tjenesten ved å kontakte  avistjeneste@nb.no).

I disse avisene kan man søke på navn for å finne dødsannonser. (Hvordan søke med navn – se min link over om å søke i gamle aviser)

Oversikt over søkbare aviser på bibliotekene:  Søkbare avisene som skal finnes på bibliotekene.

DIS- Slekt og Data

På DIS sine sider finner du også et par databaser med søkbare dødsannonsen.

Glåmdalen: Dødsannonsene fra avisen Glåmdalen. Her må du være medlem av DIS-for å søke.

Sarpsborgområdet: Samlingen fra Skjeberg Historielag. Den ligger åpne for alle.

Begravelsesbyrå

Jeg fikk en kommentar på dette blogginnlegget (se under) hvor jeg fikk tipset om at noen begravelsesbyrå har dødsannonser på nettsiden sin. Et eksempel er et begravelsesbyrå i Tønsberg. Her kan du trykke på Annonse og så vil du få se selve dødsannonsen. Dødsannonsene ser ut til å ligge ute i ett år. Så sjekk ut om det er noen av dine lokale begravelsesbyråer som har lignende.

Gravbilde

Nesten alle de store avisene har søkbare dødsannonser, ikke bare for de siste årene, men søkbare flere år tilbake (må nok abonnere). Flere aviser digitaliserer annonsene sine. Det er bare å følge med. Flere aviser blir tilgjengelig på bibliotekene og flere databaser blir opprettet med søkbare dødsannonser. Hvis du kjenner til noe jeg ikke har tatt med her når det gjelder dødsannonser så bare si ifra så legger jeg det til.

________________________________________________________________

Flere gode tips:

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Jeg brenner for at barn og unge skal få vite mer om sin familiehistorie. Når barn og unge lærer mer om sin familiehistorie hjelper det barn å kjenne og forstå seg selv og andre familiemedlemmer litt bedre. Det hjelper også voksne til å forstå hvordan deres historie har formet nåtiden. Jeg vil påstå at familiehistorien er svært viktig for en families identitet og hjelper barn i en ustabil verden.

Nedenfor har jeg samlet noen forslag til prosjekter som kan være morsomme og lærerike for barn og unge.

1. Historiefortelling:

Fortell historier om din egen barndom og andre historier som du har blitt fortalt av din mor eller bestemor. Jo yngere de er jo kortere historier, og omvendt – jo eldre de er jo lengere historier. Barn elsker historier, uansett hvor enkle de kan virke; campingturer, hvordan foreldrene dine møttes, fovorittsteder du hadde som barn, historie om vennskap, baking med mamma, hvordan barndomshjemmet ditt så ut inne, når du fikset noe sammen med bestefaren din, hvordan du kom til å bli en korsanger, kristen eller elsket musikk osv.

grandpa-read-aloud

Jeg har før skrevet om hvor utrolig viktig familiehistorie er for et barns motstandskraft. Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – – 20 spørsmål du kan stille

2. Intervju et eldre familiemedlem:

Bruk Skype, brevskriving (så spennende i disse dager nå alle bruker e-mail), e-mail hvis dere ikke har anledning til å treffe dem personlig. Ha en liste klar med spørsmål før intervjuet. Sett av tiden på forhånd. Utstyr barnet/ungdommen med opptaker, videokamere (ungdommen kan som oftes bruke smarttelefonene sin). Hvis de ikke tenner på selve ideen kan du spørre dem om å være teknisk hjelper. Lag en serie med intervjuer, og få eldre barn til å hjelpe deg med å redigere de både hvis det er opptak og hvis det er skriftlig.

Boy using video camera

3. Familiemåltid:

Hjelp barna å lage et måltid som dine forfedre kan ha spist (og gjerne inkluderer en leksjon i måtids-etikett som å dra frem stolen for damene/jentene etc.).  Du har kanskje en spesiell kakeoppskrift som du har arvet. Eller du kan rett og slett sette sammen et måltid som dine forfedre sannsynligvis kan ha spist – ved spesielle anledninger.

Old fashion dinner

4. Særemne:

Velg et emne for å lage og/eller skrive om, det være seg en person av interesse, sted, yrke, eller historisk periode (for å nevne noen). Du kan gjerne velge en stamfar som du har rikelig med informasjon om, eller rett og slett noen som levde under en interessant periode av historien hvor du kan lære om deres yrke, levestandard, og historiske hendelsene som finner sted. Jo yngere barnet er jo enklere emne.

dv1710018

5. Familiekart:

Finn ut på et kart hvor forfedrene bodde og marker eller merk disse stedene. Les om de på nettet. Spore ruten(e) som de ulike slektslinjer har tatt for å komme frem til stedet familien nå bor, med tråd i forskjellige farger.  Lim gjerne bilde av de personene som kom i fra det forskjellige stedene og annen informasjon. Kommer noen av forfedrene fra andre land er dette ekstra spennende.

Familymap

6. Lag en familieavis:

Lage et (enkelt) tidsskrift sammen med dem av ulike medlemmer av sin familie, både levende og døde. Ta med vital informasjon som fødte, døde, ekteskap, etterkommere, men også andre opplysninger som yrker, bosted, samt hva interessante fakta som de kan finne ut av å snakke til deg og/eller andre familiemedlemmer. Lag det på PC og legg inn bilder, print ut eller send til andre familiemedlemmer.

family-reading-newspaper-george-marks

7. Kunst:

Man kan innkludere familiehistorie i kunst ved å fotografere lokale historiske landemerker; opprette en mappe med avisutklipp; lage en collage av en familie gruppe som kan inneholde kopier av bilder og brev, og dekorere med scrapbooking pynt, avis utklipp og tegninger av arvestykker; lage et stor familie treet plakat med et gigantisk tre i sentrum og inkluderer forfedrenes relasjoner opp grenene (inkluderer foreldre, besteforeldre, oldeforeldre).

Kunst familiehistorie

8. Besøk et lokalhistorisk sted av interesse:

Ta en «studietur» til å besøke et lokalhistorisk sted, selv om det ikke er direkte en del av din slektshistorie. Du kan fremdeles snakke om hva som skjedde i familien på den tiden, og hvilken relevans det har til stedet dere besøker.

Fredrikstan festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

Fredriksten festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

9. Besøk ditt lokale bibliotek:

Se på gamle aviser sammen eller et eldre barn kan foreta en konkret prosjekt, som for eksempel hvordan livet var for 50 år siden, eller hvordan en bestemt yrke har endret seg (f.eks. Bygg, baking eller meieri-oppdrett).

archivelibrary

___________

Barn og ungdom vil helt sikkert være ivrig etter å engasjere seg i og lære mer om sin familiehistorie, når (hvis) dere fullføre disse prosjektene sammen. Jeg tror at de vil elske å se familiehistorie komme til liv på denne måten. HUSK hva familiehistorie gjør med barn og unge – se: Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke

_______________________________________________

Mer om familiehistorie:

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Familiehistorie – hvor går grensen?

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

 

 

Innsatte i fengsler hjelper frivillig til med å indeksere millioner av navn for FamilySearch

Vi slektsgranskere nyter godt av de mange frivillige rundt om i verden som indekserer familiehistoriske dokumenter slik at de blir søkbare for oss. Jeg bruker bl.a ofte indekserete kilder fra FamilySearch (gratis) når det gjelder min slektsgransking i Norge, USA, Skottland, Belgia og Tyskland – som min families forfedre kommer fra eller dro til.

Så da jeg for noen uker siden kom over en artikkel om noen spesielle frivillige som hadde indeksert mange millioner navn for FamilySearch så måtte jeg bare gjengi deler av den her på slektsbloggen min. Jeg vet hva slikt arbeid samt slektsforskning gjør med meg som person, derfor synes jeg det er så flott at folk som soner i fengsler kan få utføre et slikt arbeid hvis de har lyst.

Innsatte i fengsel som arbeider med indeksering for FS. Bildet er lånt i fra Newsroom

Innsatte i fengsel som arbeider med indeksering for FS. Bildet er lånt i fra Newsroom

Hva er indeksering?

Prosessen med indeksering hos FamilySearch (FS) er at de bruker FS programvare for å vise bilder av gamle dokumenter og det kreves frivillige til å skrive inn –  fødsel, ekteskap, død, folketelling, skipslogger og andre kilder – i systemet. Dataene blir deretter utarbeidet av FamilySearch inn i en søkbar indeks, matchet med tilsvarende bilder. Alle disse data blir publisert på FamilySearch.org og er deretter tilgjengelig for offentlig bruk. Pga. av denne indekseringen, kan flere mennesker oppdage/finne sine forfedre raskere fordi dokumentene er gjort søkbare. (Husk allikevel å sjekke kildene, siden det er mennesker som indekserer, og det er menneskelig å feile. Samt at mer informasjon kan ligge i kilden det er indekser i fra.)

Frivillige i 32 fenglser

I Utah, Idaho og Arizona er det nesten 2300 innsatte fra 32 fengsler som frivillig deltar i denne typen indeksering. I Utah State Correction Facility (et fengsel) har indekssenteret tre skift om dagen, syv dager i uken. I 2014 ble det indeksert i disse fengslene mer en syv millioner navn, nærmere en million av de ble utført bare i august.

«Indekseringsprogrammet er svært nyttig for de innsatte,» forklarte Ken Jones, administrativ sersjant ved Summit County Justice Center i Park City, Utah. «Alt som gir dem en hensikt større enn seg selv forbedrer hele miljøet i fengsel. Vi ønsker å holde de innsatte engasjert og opptatt og dette programmet blir brukt som et styringsverktøy for nettopp dette.- Det er en vinn / vinn situasjon for oss alle «

I tillegg til indeksering, har innsatte ved Utah State fengslene en mulighet til å gjøre sin egen slektsgranskning. Brannmurer forbyr direkte tilgang til Internett, men mikrofilmer og flash-stasjoner tilbyr forskningsmuligheter til de innsatte.

Videre forteller artikkelen om diverse innsatte og hva de synes om å jobbe med indeksering og slektsforskning for sin egen familie.

Først valgte Allen å delta på  indeksering prosjekt ved Utah State fengsel på grunn av de «myke stolene – det eneste stedet i hele bygningen som har en pute på stolen» – men han oppdaget snart et spennende og inspirerende tidsfordriv på datamaskin. Nå når han jevnlig sitt mål som er å indeksere 700 navn hver uke.

Georg i Park City fengselet, beskriver sin deltakelse på indekseringingen som flere andre innsatte gjorde: «For oss er det en måte å gi tilbake. Å være på et sted som dette, hvor vi soner vår straff,  så er dette er noe utenfor oss selv vi kan gjøre og føler samtidig at vi hjelper andre. «

«Slektsgranskning gir dem et nytt perspektiv,» forklarer Walt.  «De finner familiemedlemmer de ikke engang vet om, noen så nære som besteforeldre. De samler all sin informasjon i en mappe; noen har laget bøker de gir som gaver eller noen er i stand til å få kontakt med sine familier  på en annen måte. «

Du kan lese hele artikkelen her: Service Helps Inmates Look Beyond Themselves

__________________________________________________________________

Family Search hjelper oss i slektsforskningen vår

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FS søkbare bygdebøker – oppdatert med 15 nye bygdebøker

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Flere blogginnlegg om FamilySearch og hva du kan finne der: FamilySearch

Hjelp til å tyde svenske kirkebøker

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Det er en Åsa fra Sverige som i samarbeid med Landsarkivet i Lund har lagd et hjelpemiddel for de som søker i svenske kirkebøker.

Bildet er fra nettsiden til läshjelp-siden til Åse. Link nedenfor.

Bildet er fra nettsiden til läshjelp-siden til Åse. Link nedenfor.

Åsa gjorde en avhandling under sin utdanning for å bli en interaksjonsdesignersom handlet om å prøve å hjelpe slektsforskere til å lese tekst skrevet i tysk stil.

Her er nettsiden for läs-hjelpen: http://www.tydatext.se/tyskstil/

Hvordan buke Läs-hjelpen: http://www.tydatext.se/soktips/

Det er flere faner på denne siden som er verdt å lese. Jeg har ikke prøvd denne så mye ennå. Fint å høre i fra noen hvis de har prøvd den. Tusen takk til Åse som har lagd denne Läs-hjelpen. Vi slektsforskere er så glad som alle verktøy som hjelper oss i slektsgranskere.

___________________________________________________________

Flere nyttige «slektsforskerverktøy»:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Et lite hurtigprogram for å tyde gotiske bokstaver

Hva er din forfedre – poengsum?

 

 

Gjett hva jeg fant i mormors fotoapparat fra 1930 – årene?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På skjenken til min mor, i en glassklokke, står mormors fotografiapparat. Min mor vokste opp med dette fotoapparatet, men hun så aldri mine besteforeldre bruke det.

Kamera i glassklokke

Mins mormors fotografiapparat i en glassklokke på min mors skjenk

Jeg har før lagt ut bilder av mormors fotoalbum fra 1920-årene hvor mange av de bildene som finnes der er tatt med dette kamera.

Mormors fotoapparat

Mormors fotoapparat

Jeg har alltid vært nysgjerrig, og jeg har alltid ville tittet inne i fotoapparatet, men det gikk ikke an å åpne. Vi har prøvd flere gang, men lokket rikket seg ikke. Vi var også redd for å ta i for mye, i tilfelle vi ødela noe. Som man kan se av bildet over, så er det mange forskjellige knotter på dette kamera, og jeg fant en jeg kunne trekke rundt, og rundt. Etter å ha gjort dette noen ganger åpnet fotoapparatet seg.

Slik ser mormors fotoapparat ut når vi har åpnet det

Slik ser mormors fotoapparat ut når vi har åpnet det

Inne i fotografiapparatet var det en gammel film. Det var denne filmen jeg hadde greid å snurre helt tilbake slik at jeg kunne åpne apparatet. Mon tro om det gikk an å fremkalle filmen? Mor mente at den var blitt for gammel og at når vi åpnet kamera så ble den utsatt for lys. Så det var liten sannsynlighet for at det gikk an å fremkalle noen bilder. Alikevel gikk jeg til en fotoforretning og spurte om de kunne fremkalle denne filmen. De sa de måtte sende den inn, men at de skulle prøve. Dette var altså SÅ SPENNEDE!

Gikk det an å fremkalle filmen?
Utrolig nok greide de å fremkalle filmen. Det var kun tre bilder som ble gode nok.

Negativene til de tre bildene det ble noe av.

Negativene til de tre bildene det ble noe av.

Bildene var av mine besteforeldre på stranden en sommerdag. Bilder som ingen i familie hadde sett før og som befant seg i dette gamle fotografiapparatet siden 1930-tallet. Noen ganger så føler jeg meg så heldig – at det går an å finne noe slikt.

Det var så fint å se at min mors ansikt ligner så mye på min mormors ansikt på bildet til høyre hvor min mormor har badehetten på. Bestefar har belte på badebuksen. Herlig!

Nysgjerrighet lønner seg i slektsforskning?
Så vær ekstra nysgjerrig, sjekk alt du har av gamle ting, om det er fotografiapparat eller et telefonregister, du vet aldri hva det kan lede hen. Har du funnet noe spennende fra din slekt?
__________________________________________________________________

Gikk du glipp av mine andre slektsskatter? Her er noen utvalg:

BESTEFARS MEDLEMSBOK MED STEMPELET «PRÆSIDENT CHRISTIE»

MORMORS BRILLER – BLIND AV SKARLAGENSFEBER?

OLDEMORS TOALETTSETT
Var grandonkel Klemet i Japan også?

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

evidence-magnifying-glass-vector«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har nettopp funnet 10 000 måter som ikke fungerer.»  Thomas Edison

Jeg skulle ønske jeg var like tålmodig som Edison når jeg leter etter slekten. Vi har vel alle opplevd at slektsgranskingen vår har stoppet opp ved en eller flere personer. Noen ganger går det kort tid før vi greier å finne ut av det, andre ganger flere år. Det finnes dessverre også ting vi ikke finner ut av.

Allikevel så kan det finnes måter eller hjelp til å nøste opp det man leter etter. Nedenfor har jeg listet opp en delt tips som det kan lønne seg å prøve hvis ting stopper opp. Hvis du har noen gode tips som ikke står på listen, så legg gjerne igjen en kommentar og så legger jeg det inn også.

14 tips til hva du kan gjøre hvis slektsgranskingen din stopper opp

1. Ikke gi opp hvis slektsgranskingen din stopper opp. Se på det fra en annen vinkel. Ikke bare gå ut i fra at hvis du ikke finner det du leter etter på en nettside eller i en kilde, at det ikke finnes. Ikke alt er indeksert eller digitalisert ennå.

2. Ikke ta kun en kilde for gitt. Kontroller alt med minst to separate kilder for hver opplysning.

3. Se utover og videre i det du nå søker etter. Hvis du finner en oppføring i en kirkebok, let i et par sider på hver side av din forfar(mor) og se videre for å se om det er noen søsken eller andre slektninger som er oppført der også. Når du ser på folketellinger, let i andre hus i samme gate fordi da kan du finne andre slektninger som bor i nærheten. Dette kan være en nyttig teknikk for å bidra til å finne noe som løsner din gransking.

4. Hvis det gjentatte ganger stopper opp på samme person så slutt å forske på ham/henne. Ikke for alltid, men for en liten stund.  Gå videre til en annen slektning og kom tilbake på et senere tidspunkt. Noen ganger kommer du inn i et spor som er vanskelig å komme seg ut av, og du vil gjøre det samme søket om og om igjen. Gi det litt tid slik at du kan nærme deg søket med et friskt sinn. Vend tilbake med jevne mellomrom til disse personene som stopper opp. Kanskje flere dokumenter har blitt transkribert / indeksert, og som vil avsløre din stamfar, eller kanskje du vil se en ny måte å søke etter dem.

5. Tiden er en venn og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger bl.a. ut 2 mill opptegnelser hver dag.  Om du ikke finner noe i dag – noter søket i slektsprogrammet som «gjøremål» og prøv igjen senere. Både i Familysearch, Ancestry og ikke minst digitalarkivet legger stadig ut nye kirkebøker og annet søkbart.

6. Lag en tidslinje som viser HVER dokumentert hendelse i din forfaders/moder liv Inkluder skolegang, kriger, folketellinger, fødsler-ekteskap-dødsfall av slektninger, utvandring, alt! Deretter arbeide du for å fylle ut feltene som mangler. Forhåpentligvis så finner du noe som kan hjelper deg videre. Her er en oppskrift på en enkel tidslinje: Hvordan lage en tidslinje.

7. Finn den ukjentes barn. Grundig granskning av hvert av barna kan gi den nye hint om foreldrene.

8. Prøv å søke etter andre slektninger av den du leter etter, og let etter dokumenter i den generelle nærheten, for å prøve å få et glimt av din forfader/moder. Se etter fødsel- / dåpsregistreringer av et søsken eller søskenbarn og deretter søk i kirkeboken eller fødselsregister  i sider  før og etter denne personen. Prøv å se på nærliggende prestegjeld, selv om du kjenner byen din stamfar ble født i  (i ett tilfelle jeg vet om, ble familiens kirken ombygget slik dåp og begravelser fant sted i en nabokommune). Se på din slektsforskning fra en annen vinkel med et friskt sinn og det kan hende du har litt flaks.

9. Har du riktig person? Flere personer kan ha samme navn på samme gård som kan består av flere gårdsbruk. Jeg hadde en slikt tilfelle hvor jeg forsket bakover på feil Ola Hansen, fordi bygdebokforfatteren hadde blandet barna i to familier. Sjekk alltid kilde nr. 2. (Da jeg gjorde det, fant jeg «min» Ola Hansen), eller ta ett til flere steg bakover for å komme inn på riktig linje.

10. Kommune- og prestegjelds-grenser endres over tid. Sørg for at du har riktig kommune/prestegjeld for den riktige tiden den aktuelle perioden. Jeg har skrevet mer om hvilke hjelpemidler som finnes tilgjengelig her: Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

11. Prøv et søk i landsdekkende slektsdatabaser. Noen gange flyttet familier rundt og opphold seg eller reist fra et sted til et annet. Søk i alle søkbare kilder på Digitalarkivet, eller på de landsdekkende databasene i FamilySearch. Dette har hjulpet meg flere ganger. Det kan du lese om å få eksempler på her: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt (FamilySearch har også landsdekkende databaser i fra flere land.)

12. Prøv med DNA og slektsforskning. Nå har ikke jeg satt meg så veldig inn i dette emnet men det finnes nå autosomale tester som tester hundretusener av punkter på de 22 andre kromosomparene, for å finne felles gen-sekvenser med slektninger innenfor fem-ti generasjoners perspektiv. Spennende! Les mer på DIS-Norge her:10 tips om DNA og slektsforskning

13. La en annen slektsforsker ta en titt på alle dine data og se hva de synes. De kan hende de ser noe du ikke ser eller har noen forslag til deg. Jeg liker å spørre noen som har absolutt ingen kunnskap om denne spesielle familien i det hele tatt, slik at de kan være helt objektiv.

14. Spør om hjelp. Slektsforskningsmiljøet er fullt av folk på alle ferdighetsnivåer og kompetanseområder, hvorav de fleste ønsker å hjelpe andre. Det finnes ingen dumme spørsmål; vi alle startet som nybegynnere. Det finnes ingen riktig måte å spørre. Legg inn en spørring på Facebook-grupper eller still et spørsmål  på et slektsforskerforum (Digitalarkivet eller DIS Norge – sitt forum), ofte har historielag, lokale DIS-lag eller Mormonerkirkens slektshistoriske senter, ressurser som kan hjelpe deg.

Puslespill - manglende bit

Håper du fant noe som kunne være til hjelp i denne listen. Lykke til videre i din søken etter dine forfedre og deres historie. La oss være mer som Thomas Edison, å forstå at letingen vår ikke er forgjeves når vi ikke finner noe, bare et resultat som kan tas med i videre forskning. Husk at tiden er en venn.

_______________________________________________________________

Flere nyttig slektsforskertips:

15 måter å finne informasjon om forfedres død

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

#arkivvinter – gamle vinterbilder: Heng med på digitalarkivets tema for februar

Dokumentene forteller her om dagen annonserte de at tema for februar skal være #arkivvinter. Arkivverket vil dele sine vinterbilder som både skal være flotte og morsomme. De oppfordrer også oss til å gjøre det på Facebook, Twitter og Instagram med merket #arkivvinter.

Min mor Anny på skitur med klassen i skaut - ca 1950

Min mor Anny på skitur med klassen i skaut – ca 1950

Jeg har en del hverdagsbilder helt i fra 1920-årene og det er forbausende få vinterbilder jeg har. Bare 3 stk fra før 1950, og de er da kun fra tiåret 1940-1950. Det ser ut som om fotoapparatet gikk i hi på vinteren, Ingen av mine tidligste hverdagsbilder er tatt om vinteren.

Nok en klassetur på ski 1948 - min mors klasse

Nok en klassetur på ski 1948 – min mors klasse

Herlig med nikkers. Savner å se alle nikkersene i skiløypa.

Min mor i bakgården, Garverigata i Kristiansund ca 1943

Min mor i bakgården, Garverigata i Kristiansund ca 1943

Mye snø i Kristiansund på denne tiden.

Det var mine gamle vinterbilder. Har du noen? Del gjerne på sosiale medier med merket med #arkivvinter. Det skal jeg gjøre.

Konsekvensen av «falskt Haar og falske Bryster» på 1700-tallet

Rosevann

Rosevann

En liten bit kvinnehistorie fra 1700-tallet

Jeg leste en artikkel på Historier.no for en stund siden og bet meg merke i en forordning fra 1718 som gjaldt kvinner i bl.a Norge. Den var både festlig, informativ og trist på en gang. Jeg måtte bare ha den med på denne bloggen. Den lyder slik:

«Om nogen Quinde paavirker, frister eller locker til Ægteskab nogen af hans Majestæts Undersaater ved Hiælp af Violer, Rosenparfume, Sminke og Toilætvand, falske Tænder, falskt Haar, falske Bryster, Spansk Uld, Corsætter, høihælede Skoer eller vatterede Hofter, da haver hun forspildt sit Gods, og bliver at straffe efter den Lov, der galder for Hexeri.»

Illustrasjonsfoto: Fransk 1700-mote

Illustrasjonsfoto: Fransk 1700-mote

Det som jeg synes er utrolig festlig med det som står over, er at vi er bare kommet lengere i den forstand at vi blir ikke dømt etter «Hexeri-loven». Alt annet er ganske likt våre dager. Mange av de tingene som vi bruker i vår tid går igjen: Parfyme, sminke, høyhælte sko, falske bryst, falsk hår. Materialet er jo (heldigvis) ikke det samme, og det var sikkert ikke så mange som brukte slike tings i Norge. Allikevel var det kjent at kvinner brukte slike ting.

Å vattere hoftene er ikke helt inn i våre dager, da smale hofter som oftest er idealet. (Selv om jeg føler noen ganger at jeg vatterer hoftene da jeg tar på meg bunaden).

En annen trist side av saken er at konsekvensen ved at kvinner brukte noe av «forskjønnelsesteknikkene» over , var at de ble dømt for hekseri.

Nedenfor kan du lese mer om temaet.

Moss historielag: Kloke koner og hekseri i Østfold skrevet av min gode venninne Heidi Eljarbø Morell Andersen

På www.historier.no kan vi lese mer: Hekseprosesser i Østfold