Archive | september 2014

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning

Arbeidet med skrive en familiehistorie blir så mye lettere og mer inspirerende hvis du ordner en oversikt ved å lage en struktur på det materialet du skal bruke. Nedenfor viser hvor enkelt et grep du kan ta for å lage en struktur på nettopp den historien du skriver på eller har lyst til å skrive.

Steg 6 – Strukturer din forskning

Lag en tidslinje for hver av de forfedrene du planlegger å skrive om.

Hvordan lage en enkel tidslinje i Word:

Tidslinje 1Når du er i Word, trykk først på Fil (1), så på Ny (2), skriv inn ordet Tidslinje (3) og trykk på søkeknappen (4).

Tidslinje 2Da får du opp to maler. Den til høyre er norsk og den til venstre står på engelsk. Dobbelklikk på den til høyre og den vil laste seg ned som en wordmal.

Tidslinje 3

Tidslinjen ser slik ut, og her kan du skrive inn dato og notater. Instruksjon for hvordan du gjør det kommer opp i høyre hjørne.

Dette vil hjelpe deg til å lage en disposisjon (omriss) for boken din, samt hjelpe deg til å oppdage evt. hull i din forskning. Gå gjennom dokumenter og bilder for hver av dine forfedre og velg det du vil bruke ved å lage et lite notat for hver av disse på tidslinjen. Bruk deretter tidslinjen for å hjelpe deg til å lage en disposisjon. Du kan velge å ordne ditt materiell på mange forskjellige måter: kronologisk, geografisk, pr. person eller pr. tema

_____________________________________________________________________________

Gikk du glipp av de andre 5 stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 5 – Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Halveis i de 10 dagene med 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 5 handler om å utføre forskning og bakgrunnsundersøkelse på de/dem/det du skal skive en historie om.

Steg 5 – Utfør forskning og  bakgrunnsundersøkelser

1. Hvis du vil at din familiehistorie til å bli lest mer som en spennende roman istedenfor en tørr tekstbok, så er det viktig å få leseren til å føles ut som et øyenvitne til din families liv.

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie

2. Selv om dine forfedre ikke etterlot seg en beskrivelser av sitt dagligliv, kan samfunnshistorie/sosialhistorie, kulturhistorie og kanskje også religionshistorie, lære deg om de erfaringene og levevilkår mennesker hadde i et gitt periode og på en gitt plass.

Hva er Kulturhistorie

Hva er Sosialhistorie

Hva er Samfunnshistorie

Hva er Religionshistorie

Se også Slektsforskning og samfunnshistorie

Les f.eks. byhistorier bygdehistorier og gårdshistorier for å lære hvordan livet var i den tiden du skal skrive om. Lån gjerne bøker om disse temaene på ditt lokale bibliotek, eller sjekk byarkivene om de har informasjon du kan bruke. Internett kan du selvsagt også bruke.

4. Undersøk tidslinjer for kriger, naturkatastrofer (tørke, for vått) og epidemier (f.eks. Spedalske) for å se om noe av dette ville ha influert dine forfedre.

Tidslinje over norsk historie

Norges historie

Sjuårskrigen 1807-1814 i Indre Østfold . Slaget ved Prestebakke

Sjuårskrigen 1807-1814 i Indre Østfold . Slaget ved Prestebakke

5. Undersøk dine forfedres yrker for å få større forståelse av de daglige aktiviteten dine forfedre utførte.

10 yrker som av naturlige årsaker ikke eksisterer lenger

Gamle yrker og titler (Er veldig glad i denn oversikten

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Stangjernshammer – mester. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

6. Les om klærne de brukte, kunst/pyntegjenstander, juletradisjoner, transport og vanlig mat som fantes på denne tiden og i området de kom ifra.

Mote for jentee og gutter 1905

Mote for jenter og gutter 1905

Klær før og nå

7. Hvis du ikke allerede har gjort det så pass på å intervjue alle dine levende slektninger. Familiehistorier skrevet ned fra en slektnings egne ord, vil gi et personlig preg på boken din.

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Stor glede i å fordype seg i ting
Når du begynner på dette stadiet (eller kanskje du er der alt) i din forskning, mener jeg at du vil oppleve mye glede i å lære mer om den tiden dine forfedre levde. Jeg ønsker å bruke mer tid på dett, og har anskaffet flere bøker som bare venter på å bli åpnet. Lykke til.

__________________________________________________________________________________

Gikk du glipp av de 4 første stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Får du mer lyst til å skrive eller lage noe ut av slektshistorien dine, eller slektsforskningen din av å lese disse enkle men virkningsfulle stegene til å omgjøre alt du har til en slektsbok/album/hefte/slektside eller lignende til en realitet?  Her kommer i alle fall steg 4.

Steg 4 – Velg hendelser og tema

Tenk på din forfar som en karakter in din familiehistorie. Hvilke problemer og hindringer møtte din forfader? En spesiell hendelse gir familiehistorien liv og fokus. Tema for din familiehistoriske skrivning er ditt eget valg. Det finnes ikke noen riktige eller gale tema. Du kan lage dine egnene temaer i forhold til hvilken vinkling du vil ha.

Min oldefar var en av grunnleggerne av Aalesund Jern-og metallarbeiderforening. Der kan jeg finne et fint tema eller en handling. Historien venter bare på å bli skrevet.

Min oldefar var en av grunnleggerne av Aalesund Jern-og metallarbeiderforening. Han var også formann en stund. I denne hendelsen og alt det materiale jeg har kan jeg finne et fin handling med flere interessante tema. Historien venter bare på å bli skrevet.

En familiehistorisk vinkling på handlinger og temaer kan være:

Immigrasjon/emigrasjon

Fra filler til rikdom  – eller noe lignede, se historien her til Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

Gårdsliv

Overlevende fra krig/skipsforlis/branner

Hvordan utdannelse har vært et fokus hos min familie i generasjoner

Sterke kvinner i min familie Se f.eks historiene om min oldemor Kaspara og tippoldemor Christine

Kvinnene som ventet (på menn på sjøen)

Smykket fra tante Magde(eller en annen gjenstand/ting -historie)  Se f.eks se historien om  «Bilens rolle i familien på 1930-tallet » av Alexander Glasø.

Fiskere i mange generasjoner

Livet til oldemor – se f.eks  Gratulere med 144 -årsdagen oldemor

Tradisjoner i vår familie

Generasjoners kjærlighetsmøte – se min historie om Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte

Her kan det fyller inn flere. Har du noen forslag til temaer?

Bare gjør det!

«Bare gjør det» var mitt motto i mange år (har fått et nytt nå – kanskje jeg forteller om det senere) og det passer godt når man skal sette i gang med et prosjekt uansett lite eller stort. Det kan hende slektsboken din skal være fylt med flere historier med forskjellig tema, men noen ganger så hjelper det bare å sette seg ned å skrive favoritthistorien din som du hørte i fra moren din, bestefaren din eller tante Magda.

Tips/hjelp for å komme i siget

Men la oss si du ikke greier å ha en plan for en hel bok. Da kan tipset under  av Mariann Sanders Regan som er Professor Emerita of English på Fairfield University i Connecticut, være til hjelp.

Ta et mentalt steg inn I den verden du skal beskrive, om det så er bestemor eller oldefars verden. Inn den tiden hvor barnet er sykt og døde (e.l.). Forlat alle andre tanker. Forestill deg at du er på gården til oldefar, i båten til bestefar eller i forettningen til din andre bestefar. Dykk lang ned i denne familiehandlinge. Du er sammen med din forfedre, observerer dem og lytter til de. Begynn å svøm rundt i den følelsen og ordene som kommer til deg. Ordene blir fraser som du kan skrive på tastaturet. Ingen observerer deg. LA deg selv skrive, ord for ord. Alle ord som dukker opp i hjernen din, hva du mumler selv – skriv det ned. Ikke stopp for å redigere skrivingen din (det kan du gjøre en annen dag), bare fortsett. Se for deg hva mormor sier, hvordan hun gestikulere, og hvordan min far svarer. Kanskje du har blitt fortalt noe de snakket om. Vær i periferien i den scenen du ser for deg – er det andre slektninger der, hvordan så huset ut, hva som enn betyr noe for deg. Tanken er fri!

Når du er sliten, så stopp. Sett til side skrivingen din. Ikke rediger eller tvil. Belønn deg selv med en god kopp te.

Gjør flere slike «i øyeblikke- skrving» i flere dager. Etter noen gode dager vil en del sider ha blomstret frem fra ditt tastatur. Nå kan du ta et steg tilbake og spørre: Hvordan ønsker jeg å strukturer boken min?

Hva skjer her? Er det en familiehistorie på lur her?

Hva skjer her? Er det en familiehistorie på lur her? Min oldemor til høyre med flere av barna sine.

 

Gikk du glipp av de tre andre stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Kilder:
Kommer i siste blogginnlegg.

 

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

frsit skrive i filofaxHar du gått glipp av steg 1 og steg 2 om hvordan du kan gjøre din slektsbok, album e.l til en realitet så kan du lese om de her:

  1. Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format
  2. Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Steg 3 omhandler frister:

Frister. De fungere. De er viktige. De får oss fokusert, og sannsynligvis får frister oss til å prestere bedre. For uansett om vi frykter de eller ikke liker frister og utsetter prosjektet kanskje pga. av de, så forstår vi alle meningen med hvorfor vi har frister. Dette er til stor hjelp hvis du ønsker å lage en slektsbok e.l..

Steg 3 – Sett frister du kan leve med

Selv om du vil streve med å greie dine egne frister, så vil frister tvinge deg til å fullføre hvert steg i ditt prosjekt. Målet her er å få hver del av prosjektet gjort innen en spesifikk tidsramme. Revideringer og polering kan alltid gjøres senere. Den beste måten å møte disse fristene på er å skrive ned, i kalenderen din, jobbetid eller skrivetid for slektsboken. Akkurat som om du ville skrive ned en time til legen eller til hårfrisøren.

Skriv ned fristene dine

Skriv ned fristene dine

Frister som gir meg en skikkelig puff til å greie å gjennomføre mine prosjekt, er fødselsdager, jubileer og høytider som f.eks. jul.

Frister er som oftest mest effektiv hvis du kan gi deg selv en belønning for å ha utført noe innenfor den tidsfristen som er satt. Hva kan du belønne deg selv med?

Mpl er drømmer 3

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2

Her er steg 2 for å gjennomføre din slektsbok, album e.l.

I går skrev jeg om å bestemmes seg for hvilket format man kan velge for sin slektsbok, album,nettside, hefte osv.  Gikk du glipp av steg 1 kan du lese om det her: Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1

Steg 2 – Definer omfanget av din familiehistorie

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Har du til hensikt å skrive mest om bare en spesiell slektning, eller alle som henger i familietreet ditt? Siden du er forfatteren, så er det neste du trenger å velge, hvilket fokus din slektsbok (hefte, nettside, album) skal ha. Dette er noen muligheter du kan velge mellom?

En enkelt linje av etterkommere – Denne linjen kan begynner med den tidligste kjente forfader for denne spesielle linjen (eller et etternavn) og følg den gjennom et hvis antall generasjoner eller helt frem til deg selv. Hvert kapittel i boken dekker en forfader eller en generasjon.

Alle etterkommere av ….. – Begynner med en person eller et par og dekker aller deres etterkommere, med kapitler organisert etter generasjoner.

Besteforeldre – Dette inkludere en del om hver av dine fire besteforeldre, eller dine åtte oldeforeldre, eller dine 16 tippoldeforeldre hvis du er veldig ambisiøs. Hver seksjon fokuserer på en besteforelder, og arbeider bakover gjennom dennes aner eller fremover fra hennes/hans tidligste kjente forfar.

Hvor mange slektsledd skal med?
Velg hvor mange slektsledd du skal ha med, både bakover og fremover. Eller så kan volumet bli for stort.

Igjen, disse forslagene kan enkelt tilpasses til dine interesser, tid og kreativitet. For eksempel kan du velge å skrive en familiehistorie som dekker alle personer med et spesielt etternavn på et spesielt sted, selv om de kanskje ikke er i slekt med hverandre. Du kan velge å skrive om bare et par av besteforeldrene, eller bare et par av oldeforeldre med etterkommere og aner. Du velger!

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1

Kanskje går du med en drøm om å skrive en familiehistorie, om det så er om livet til din bestefar eller en hel slektsbok?  Kanskje du liker best å forske på slekten, men nå begynner familien å mase om at de ønsker en slektsbok? Jeg tror alle vi som holder på med slekten har en eller annen form for drøm/ønske om å gjøre noe mer ut av det. Derfor har jeg de neste 10 dagene tenkt å legge ut hvilke 10 steg som er smarte å ta for å gjennomføre et slikt projsket. Til slutt vil jeg legge alle 10 stegene i et eget blogginnleggene slik at alle tipsene kan skrives ut samlet.

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Med god planlegging og en del avgjørelser i forkant kan dine drømmer/ønsker bli en realitet. Her kommer steg 1:

Steg 1 – Velg formatet for din familiehistorie

Hvordan ser du for deg at ditt familiehistorieprosjekt skal være? Et liten hefte som du har kopiert opp og bare deler med familiemedlemmer eller et stort prosjekt med innbundet bok som kan være en referanse for andre slektsforskere? Eller kanskje et nyhetsbrev for familien, en kokebok eller nettside er mer realistisk i forhold til tidsklemma og andre forpliktelser du har. Det er kanskje på tide til å være ærlig mot deg selv hvilken type familiehistorie som møter best forventinger og ditt tidsskjema. Ellers så vil du ha et halvferdig produkt som ligger og gnager på samvittigheten din i årene som kommer (noen som kjenner seg igjen?).

Legg til grunne dine interesse, din potensielle målgruppe og det materiale du har samlet inn eller skal samle inn.

Her er noen former som familiehistorie kan ha:

Memoarer/fortelling: En kombinasjon av historie og personlige opplevelser, memoarer og fortellinger trenger ikke å inkludere alt, eller være objektive. Memoarer bruker vanligvis å fokusere på en spesielle hendelse, en tidsperiode, eller hele livet til en enkelt forfader, mens en fortelling kan omfatter en eller gruppe med forfedre.

Kokebok: Del din families favorittoppskrifter mens du skriver om menneskene som lagde dem. Et morsomt prosjekt som hjelper til med å bringe videre familietradisjonene rundt matlaging og det å spise sammen.

Scrapbook eller album: Hvis du er så heldig at du hare en stor samling fotografier om minneting, kan scrapbook eller et fotoalbum være en fin måte å fortelle din families historie, Inkluder dine fotografier i kronoligisk orden og inkluder historier, beskrivelser og familietrær for å utfylle bildene.

Dett er et album som jeg har laget om bessaforeldrne mine og deres aner. Jeg vil lage et eget blogginnlegg om hvordan jeg gjorde det.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrne mine og deres aner. Jeg vil lage et eget blogginnlegg om hvordan jeg gjorde det.

Flesteparten av familiehistoriene er vanligvis fortellene i natur, med en kombinasjon av historie, foto, dokumenterog familietre. Så ikke vær redd for å være kreativ.

Flere ideer om hva du kan gjøre med familiehistorier kan du få her: 9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Les alle  10 stegene her.

Kilder: Alle kilder i denne serien blir lagt ut i siste blogginnlegg.

 

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 5 – Adolf skriver om Ålesundbrannen i 1904

I 1904 så skriver Adolf sitt lengste dagboknotatet og det var om brannen i Ålesund. Jeg tror det er tre gunner til dette.

  1. Han var opptatt av branner og hvordan det gikk med folk, fordi han hadde opplevd en brann selv (se blogginnlegget: Dagboknotatene fra 1890-1909 del 4 – Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?)
  2. Han var en stor fan av Keiser Wilhelm II, og Keiser Wilhelm var veldig innvolvert i hjelpearbeidet
  3. Som den forretningsmann han var, så så han at denne storbrannen i Ålesund gjorde at han selv måtte betale mer i brannforsikringspremie (se nederst på dagboknotatet på denne siden)
Ålesundbrannen

Utdrag fra almanakken til Adolf om bybrannen i Ålesund i 1904

Mine oldeforeldre bodde i Ålesund under denne brannen (min mormor ble født 2 år etterpå), men vi (min mor og jeg) har spurt alle de gamle som fremdeles lever om det ble fortalt noe om dette i familien. Ingen ting har noen hørt. Så desverre så vet ikke jeg noe om hvordan det gikk med dem, selv om ca 9/10 deler av Ålesund brant.

Jeg har også prøvd å ringe Ålesund museum for å høre om de vet hva som skjedde med kobbergryten fra Keiser Wilhelm II som kunne mette 1000 mennesker og kostet 6000,- NOK (1904), men jeg har ikke fått tak i rett person å snakke med. Gryten har sikkert blitt smeltet om. Men hvem vet?

Det som virkelig rørte meg ved denne historien var all den hjelp Ålesund fikk fra hele verden. Bl.a. Frankrike, Danmark, England, Sverige, USA,  Tyskland og hvor villig alle var til å hjelpe.

Ålesund etter brannen

Ålesund etter brannen

Nedenfor har jeg valgt å ta med alt Adolf skrev i sin dagbok om Ålesundbrannen i 1904.

Den 23 Januar 1904 Kl. 21/2 om Morgen udbröd Ild i Aalesunds Preserved Fabrik under en rasende Storm der endt med at omtren 9/10 Dele af Byen lagdes i Aske. Den tilbageverende Del var kun den fjerneste liggende og bestaaende af mindre Huse. Befolkningen led skrekkelig ondt i Storm og Regn og Söle og maatte flygte efter Landoverveien og over Bjerge for at redde Livet. De syge blev kjört bort paa bedste Maade, men kun en döde under transporten.

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

En del av den store samlede Fiskeflaade brendte op og paa en Del Dampfiskeskibe – 20 av 30 aabuedes Ventilen saa de sank ned ved Bryggen for at redde dem fra at brende gandske op. Stormen rase saa at der kunde ingen Hjelp komme Söveien og i 1 ½ Dögn vandre Folk omkring gjennomvaade uden Mad og Husly. Telegrafen og Telefonen blev strax ödelagt af Ilden saa det varede længre inden der kunde komme Forbindelse med Nabobyene. Saa hurtig som mulig kom Proviant nu in fra Molde og Bergen.

Fra States Depoer kom hurtigst mulig Uldtepper, Telte og Hermetik. Allerede den 24 Januar telegrafer Keiser Wilhelm. – Jeg har allerede organiseret Hjelp- En af amerikaliniens Dampere blev ved Hjelp af flere hundrede Mand Udrusted med Proviant, Klæder, Tepper, Medecin, Forbindingdagerm Pleiersker og læger. Uafbrut hele Natten fortsatte Arbeidet paa Damperen»Weimar»kumede? afgaa fra Hamburg den 24 Januar om Eftermiddagen til Aalesund.

Ålesund etter brannen. Skipet i bagrunnen er vel et skip med nødhjelp.

Ålesund etter brannen. Skipet i bagrunnen er vel et skip med nødhjelp.

Efter ankomsten tog den 1500 Mennesker om bord og bespiste dem samt pleide de syge. Efterat have bragt i land de sidste Portioner afgik den 4de Februar. Ligeledes afgik Kryseren «Niobe» den 25 Januar til Aalesund med alle Slags Gaver.

Keiser Wilhelm telegraferer den 25 Januar. I Eftermiddag afgaar «Phönica med Hjelp til 4000 Mennesker ligesaa Telte, Barakker, stort Forraade af Byggetömmer, Tömmermend til Opsætning av provisoriske Bygninger. Næringsmidler for Kvinder og Börn. Proviantforraad for 8 Dage og indrettet

Saa at Skibet kan forankrs som Logiskib for 4000 Mennesker. Keiserens Flöiadjutant Grumme og Frue medfulgte.

Fru Grimme udviste en sjelden Deltakelse som Sygepleierske hele Dagene i Forening med ombordværende Sygepleierske og Læger.

Flïadjutanten og Frue reiste ikke tilbage med Skibet men tog til Trondhjem og derfra til Stockholm og Christiania hvor de bleve hjertelig modtagne overalt.

Phönecia afgik fra Aalesund den 4 Febr.

Patserkrydseren « Prins Heinrich» ankom den 27 Januar fra Kil/ afgik derfra 25de om morgenen med paaskundets Fart/ medbringende 8 Læger Medikamenter og 2000 Uldtepper m.m Dette Skib buddelte strax Proviant og Tepper. Resten blev oplosset.

Keiser Wilhelm gav selv Kr 10000 til de Brandlidde og senere Kr 1000 til Skotöi og Kr 1000 til Verktöi. Envidere gav han en Kobberkjedel hvordi der kunde Koges til 1000 Mand ad Gangen, den kostede 6000 Kr.

Illustrasjonsfoto - Kobberkjele. Hvor stor måtte en kobberkjele være som skulle mate 1000 mennesker?

Illustrasjonsfoto – Kobberkjele. Hvor stor måtte en kobberkjele være som skulle mate 1000 mennesker?

Fra Kjöbenhavn telegraferedes den 25 Januar
Det forende DampDamskibsselskap Skib «Cimbria» afgaar i dag til Aalesund med Telte, Sengklæder, Kogeaparater fra Marinen. Envidere 100 Sække Mel og en Mængde andet Forraad.

Cimbria ankom til Aalesund den 28 Januar og fik paabegyndt Losnunger den 30te.

I fölge Ordre fra Marineministreiet gjöres Fyriusjuktionsskibet (?) «C.T. Grove» klar til at afgaa til Aalesund med 500 Sakke (?) Klæder 500 Uldtepper og enMængde Töier samt Spiseredkaber foruden rigelig Forsyning med Proviant. Envidere 2040 Pyramidetelte 100 andre Telte, 5000 Madrasser 1000 Puder 5000 Tepper, 250 Timandskjdler, 2000 Pund Taug til Stopniing af Madrasser 1900 Pund Rugbröd, Klæder, Proviant til 5000 Moltider. 2 af Krigsministeriets Embedsmend medfölger. Den hele Værdi 400.000 Kr

Grove ankom til Aalesund 29 Jan men afgik fra Kjöbenhavn den 24de kl. 9 ½ om Aften.

I Kjöbenhavn allene er med de afsendte Varers Verdi og indkommene Contanter i alt indkommet mellom 90 og 100000 Kroner.

I alle danske Byer opsamles Bidrag men at opnotere dette er formeget.

Fra Bremen telegraferes 26 Januar. En Mengde Gaver afsentes i gaar aftens med s/S Astraa til Aalesund.

WilsonsLiniens damper «Castor» afgaar 28 Januar direkte Aalesund med en Mengde Gaver. Deretter kom «Hero» med en Mængde Gaver. Et franskt Krigsskib «Cocisn ankom 30 Januar og Oplosset en Mængde Gaver og afgik igjen 2 Feb.

Fra mange franske Byer kommer der Bidrag til de Brandlidde.

Fra Admiralitetet i London telegraferedes om der önskedes et Krigsskib opsent med forskjellige Gaver etc men Kommunestryrelsen i Aalesund udlad sig Betenkningstid da de forelöbig vare hjulpne, men vilde foretrekke Gaverne i Contanter. Nu strömmer der in Contante Sendinger fra hele England.

Uafladelig kommer Penge Sendet fra Danmark, Sverige, Tyskland, England, Frankrig og Amerika. Ja Penge har stadig blevne indbetalt til Centralbanken indtil Udgangen af Juni Maaned og senest 20/9,04 fra Söndre Bergenhus Amt Kr 12317.54.

Branden samlede Erstatning paa Bygninger udgjör ifölge Opgjör af 22 Octbr 04 for Brandkassen Kr. 9.450.000 paa 666 Eiendomme.

Fölgen heraf er den, at de paa Kjöbstadseiendommene som vare Brandforsikrede den 23de Januar faar en Tillegsskat af 6 Halvaars ordinære Kontingent som udlignes paa 10 halvaarlige Terminer fra & med 1ste Halvaar 1905 sammen med den ordinære Kontingent.

Den aarlige Brandkontigen på mine eiendommer er:   Kr 56..48

Og Halvdelen er:             Kr 28..24

Altsaa i Tillegg til saadanne Halvaars ordinære Kontingent Kr. 169..44 der fordeles paa 10 halvaarlige Terminer med circa pr Halvaar Kr 16..95.

Her kan du lese mer om ålesundbrannen:

Bybrann.no

Ålesund brenner

Wikipedia

På fredag 26. september er det foredrag i Ålesund om Keiser Wilhelm II og Ålesund av Stefan Gammelien, dr. phil.. Han spør: Var det keiseren som bygget opp Ålesund på nytt, som mang en turist, og til og med noen ålesundere tror?

Keiser Wilhelm II i Ålesund park

Keiser Wilhelm II i Ålesund park

_________________________________________________________________

Vil du lese mer om dagbokalmanakkene fra 1891-1909 som ble funnet i en bruktbutikk for 30 år siden, og hva de innholder kan du trykke her: Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Neste blogginnlegg -om datteren  Anna gift Landmark
Neste blogginnlegg om dagboknotatene vil bli om datteren til Adolf – Anna som giftet seg Landmark. Det kommer til å ta litt tid før det er ferdigstilt, fordi Anna selv har skrevet en av almanakkene, men skriften hennes er liten og vanskelig å tyde. Nok en overraskele fra en av etterkommerne hennes vil også være med i dette blogginnlegget.

 

 

Intervju med Sigbjørn Elvebakken: Slektsforsker, styremedlem i DIS-Oslo/Akershus, kursholder og skribent

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg traff Sigbjørn for første gang i august i år da vi var på de Svenska Släktforskardagarna. Noen hadde tipset meg om at jeg kunne få et par ideer av Sigbjørn når det gjalt foredrag på vårt eget lokallag – DIS-Østfold. Vi ble sittende en god stund å prate om masse annet som gjaldt slektsforskning og jeg forsto raskt at dette ville være en interessant person å intervjue. Jeg lærer alltid noe nytt eller blir mer inspirert av å intervjue andre slektsforskere. Dette intervjuet er ingen unntak. Kos dere!

Sigbjørn Elvebakken
Sigbjørn Elvebakken er 51 år gammel og har røtter først og fremst til Målselv og Nordreisa i Troms, Øksnes i Nordland og Levanger i Nord-Trøndelag. Han er i dag sekretær i styret i DIS-Oslo/Akershus, men har også vært varamedlem i styret i DIS-Norge, Slekt og Data i to år. Medlemskapet i DIS-Norge, Slekt og Data har han hatt siden 1996. Sigbjørn holder kurs i slektsforsking både for nybegynnere og mere avanserte sammen med Carl Birger van der Hagen. Han har skrevet en artikkel om en jernbanerallerfamilie til Slekt og Data og flere andre innlegg og reportasjer de siste årene. Hver høst deltar han med entusiasme i Svenska Släktforskardagarna på DIS-Norge, Slekt og Datas stand.

Sigbjørn Elvebakken

Sigbjørn Elvebakken

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Sigbjørn: Historie har alltid vært en av mine store interesser. Min morfar i Målselv, Ivar Alapnes, hadde samlet mye materiale om sin familiehistorie tilbake til Melhus i Sør-Trøndelag og om den første bosettinga i Målselv, noe som jeg fikk overta når han gikk bort. Når jeg avtjente førstegangstjenesten på missiltorpedobåt i Nord-Norge i 1982-1983, hadde vi ofte landligge i ulike havner. Da tok jeg kontakt med søsken av mormor, Nelly Konstanse Reinholdtsen (død i 1948), som delte villig vekk sin historie. Disse minnene ville jeg ta vare på. Arbeidet ble liggende fram til mine barn ble født, men da ble jeg oppmuntret av barnas mor, til å ta det opp igjen og systematisere det jeg hadde.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Du må så fort som mulig snakke med de eldste i din egen slekt. Har du gamle bilder, få identifisert steder og personer, gjerne relatert til begivenheter, årstall og datoer. Hvis du vil konsentrere deg om enkeltpersoner og –hendelser, oppsøk gjerne arkivene. Mitt inntrykk er at de er svært villige til å hjelpe med å finne materiale som kan belyse historien. Lær å bruke Arkivportalen før du oppsøker arkivene, ta gjerne en telefon til arkivene og publikumstjenesten, de kan hjelpe deg å spisse søket. Pantebøker og rettsprotokoller er fantastiske kilder som er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Morfar, Ivar Alapnes, var født i Målselv 26. september 1896. Han var møbelsnekker, kunstmaler og interessert i lokalhistorie. Det kom mange artikler i Jul i Målselv fra hans hånd. Politisk var han venstremann og avholdsmenneske. Materialet han etterlot seg, har jeg hatt stor nytte av. Ivar ble 95 år gammel og var klar i hodet hele tida.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske ressurs?
Innimellom kan det være nyttig å finne ting raskt, uten PC eller nettbrett tilgjengelig. For meg som nordmann er nok appene til Digitalarkivet og Aftenpostens arkiv de mest nyttige, men stadig flere kildetilbydere hiver seg på trenden. Familysearch, Ancestry og Arkivdigital er selvsagte på min telefon.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Ungdom av i dag er informasjonsbrukere og storbrukere av elektroniske dupeditter. På skolen er mye av undervisningen basert på søk og informasjonsinnhenting på nett. Hvis vi kan dreie historiefaget over på deres egen familie og plassere den i generelle historien, vil faget bli mer personlig og gi gevinst i interesse for egen families fortid.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det er et øyeblikk der et funn ga konsekvens for to av mine søskenbarns egen familiehistorie og knyttet kontakt med nær slekt. Min farmor Aagot Følling fikk en pike født utenfor ekteskap i Alvdal i 1927. Det har ikke vært kjent hvem barnefaren var, hverken farmor eller tante Molla ville snakke om det. Begge er borte i dag. Da jeg fant dåpen til Molla i kirkeboka fra Alvdal, tok jeg kontakt med ett av Mollas barn. Reaksjonen jeg fikk da jeg fortalte barnefarens navn var totalt uventet, gråt av glede over en bekreftelse er en ganske sterk reaksjon. I dag har vi oppretta kontakt med barnefarens slekt, de var fullstendig uvitende om at han hadde et barn.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville ha vært i Oslo i 1907, når farmor Aagot Følling ble satt bort på barnehjem av sine foreldre. Da hadde jeg funnet hvilket barnehjem hun bodde i og spurt hennes foreldre hvorfor de satte henne bort.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Kildehenvisninger er svært viktige. De viser hvor du har hentet opplysningene fra. Det er også viktig å dokumentere hvor du ikke fant opplysninger, da slipper du å leite unødig i samme kilden. Sørg alltid for å ha ekstern backup av all data. Bruk et slektsforskingsprogram.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Med en moderne mobiltelefon har du alltid en mulighet til å ta opp en samtale. Forbered deg skriftlig med spørsmål du ønsker svar på, men la samtalen flyte fritt. Plutselig husker din slektning en detalj som kan ha stor verdi for å løse et problem.
  • For å starte med slektsforskning?
    Begynn med det nære, ta vare på gamle bilder, brev og dokument. Scann de inn som digitale kopier til bruk i slektsforskingsprogrammet. Snakk med de eldre i slekta. Gå gjerne på nybegynnerkurs i slektsforsking eller oppsøk distriktslag av DIS-Norge, Slekt og Data.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Spedalske i Norge: Ny bok og diverse kilder

Forsiden til "Ti tusen skygger"

Forsiden til «Ti tusen skygger»

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

VG+  skriver i dag (da finnes den vel i papirutgaven av i dag) om en ny bok som heter «TI TUSEN SKYGGER EN HISTORIE OM NORGE OG DE SPEDALSKE» av Bjørn Godøy som er cand. philol. i historie.  I omtalen av boken hos bokeksperten.no, står det bl.a I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge.

Vi som driver med slektsforskning kan oppleve at en av våre forfedre var spedalske, eller i alle fall at de levde med denne  sykdommen rundt seg. For som det står videre i omtalen av boken : På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Jeg har mange forfedre på denne kyststrekningen. For å mer sette med inn i hvordan samfunnet var på 1800- tallet er dette en bok jeg ønsker å lese.

Her kan du kjøpe boken: Bokkilden.no  – finnes også som e-bok.

Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Omtale av boken:
Spedalskhet er en av de eldste og verste sykdommer som menneskeheten kjenner til. Tidlig på 1800-tallet gikk den blant annet under navnet Lepra borealis, Norvegica. Andre steder i Europa var spedalskhet utryddet for lengst.

I Norge herjet sykdommen verre enn noensinne. På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Minst ti tusen mennesker opplevde at marerittet ble virkelighet. Spedalskhet forvandlet dem til skrekkinngytende, dødningaktige skikkelser. De ble makabre skygger av seg selv. I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge. Sykdommen lenket landet fast til en dyster og primitiv fortid – i en periode da myndighetene mer enn noe ønsket å modernisere samfunnet.

Ti tusen skygger er historien om en fryktelig sykdom, om norske myndigheters kamp for å utrydde trusselen, og om mennesker som ble ødelagt på grusomste vis. Det er også fortellingen om en komité som foreslo å kastrere alle menn i visse familier, om uregjerlige spedalske med draget på damene, og om leger som mente at Vestlandet simpelthen var helsefarlig.

2 spedalske fra Norge

2 spedalske fra Norge

Bror til min 7de tippoldefar var spedalsk. Han fikk ikke giftet seg med sin trolovede (eller hun ville vel ikke):

Helga fekk skilsmissdom frå festarmannen Pål Andersson frå Høydalen. Helga hadde trulova seg med Pål Adersson, bror åt stefaren Johannes. Men i 1619 sende Johannes Knut Knutsson til Bergen med fullmakt til å oppheve trulovninga. I grunngjevinga heiter det at stedotra hans, Helga, i åtte års tis hadde bore ein tung kross med festermannen sin, Pål andersson, fordi han hadde vori spedalsk. I nokre år hadde Pål og Helga » brugt adskillige loulige raad, oc kunde dog icke bliffue hiulpen» Difur kravde Johannes at stedotra «maatte bliffue Povel Anderssøn quit oc hun maatte sig igien i Ecteskab begiffue med en andren erlig Mandsperson». Domen frå Bergen Domkapitel sa at sidan dei på alle måtar hadde prøvd å fordrive sjukdomen utan noka hadde hjelt, burde Helga » for Fornes Povel Anderssøn quit og fri at vere», og ho kunne gifte seg med kven ho ville.» (Bydebok for Naustdal, gården Gryta s. 265.266.)

I 1614 laut han (Pål Andersson) bøte 4 dl. fyr di at «hand laa med sin festerpige og bleff strax der effter spedalsk saa der bleff ingenn bryllup giortt». (Soga om Flora s. 640)

Lepraregisteret og annen informasjon

Om Lepraregisteret: Det norske Lepraregisteret ble opprettet ved kongelig
resolusjon i 1856. Registeret skulle ha to formål. For det
første skulle det gi en oversikt over hvor omfattende
leprasykdommen var, og dernest klarlegge materialet
for epidemiologiske analyser

Lepraregisteret 1856-1956  – Webbok

Fortegnelse over de spedalske i Norge i 5-året 192l—l925.

Intervju med en av de siste spedalske i Norge – NRK 1958

Lepraarkiva i Bergen – se meny på høyre side

Spedalske og norsk lov – kunne de bl.a gifte seg?

Lepramuseet i Bergen

http://www.bymuseet.no/?vis=80

http://www.bymuseet.no/?vis=958

http://www.bymuseet.no/?vis=969

Digitalarkivet:

Da jeg søkte på person i digital arkivet fikk jeg 677 treff:

Fra digitalarkivet - personssøk=spedalske

Fra digitalarkivet – personssøk=spedalske

Da jeg søkte på kilde i digitalarkivet= spedalske – fikk jeg dette opp:

Fra digitalarkivet - søk i kilder=spedalske

Fra digitalarkivet – søk i kilder=spedalske

 

 

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Her er fortsettelsen på min oldemors livshistorie som jeg har samlet informasjon til gjennom årene. Nedenfor vil du finne en liste over kildene jeg har brukt.

Gikk du glipp av første del kan du lese den her: På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Enke som 45 åring – holdt familien sammen

Kaspara og hennes store familie med 9 barn flyttet til Kristiansund i 1917 (Se flyttningsattest nr.2). I Kristiansund syntes Kaspara familien fikk rent for god plass: ”Tre rom og eget kjøkken!” Hun fikk syv barn til, så den ”store” plassen kom godt med. I Kristiansund var barneflokken blitt så stor at når de hadde barnevask på lørdagene, var hun ikke ferdig med den siste før langt mot kveld. Og da var det å reparere tøy, vaske og tørke det, slik at ungene kunne få det på seg om mandagen igjen.

En av stedene Kaspara bodde på - Skjærvaveien 2 i Kristiansund

En av stedene Kaspara bodde på – Skjærvaveien 2 i Kristiansund

Da Jonas Stefanus døde av tæring (TBC) i 1929 satt Kaspara igjen med ni ukonfirmerte barn. Hun hadde ikke stunder til å sture og det gnistrende gode humøret som hun hadde fått i vuggegave kom godt med. Men allikevel så var de første årene etter mannens død en hard tid for Kaspara. ”Det var fælt å miste han Jonas Stefanus”, syntes Kaspara. Med 16 barn, de fleste skolebarn og småbarn, måtte hun slite enda mer enn før. Hun som hadde mer enn nok med hjem og barn, måtte nå også sy, vaske og skure for folk for å få mat til alle barna. Nettene måtte tas til hjelp. Barna skulle ha klær, og den eneste muligheten var å sy selv. Dessuten jobbet de av ungene som var store nok på ”bergan”. Kristiansund var en av våre fremste klippfiskbyer, og alle som kunne krype og gå, hjalp til med å få fisken opp til tørk på bergene utenfor byen.

Klippfiskberg i Kristiansund - illustrasjonsfoto

Klippfiskberg i Kristiansund – illustrasjonsfoto

Etter at Kaspara ble enke fikk hun tretti kroner i uka av forsorgen. Enda hun trengte og fortjente disse pengene, føltes det likevel som et nederlag og en skam å motta dem. Hun fikk slengt etter seg mange ganger at hun og ungene lå samfunnet til byrde. Hun var fryktelig glad da de endelig kunne greie seg selv.

Omtrent et år etter at Jonas døde bestemte sosialsjefen i Kristiansund, at de ukonfirmerte barna til Kaspara skulle på barnehjem. Det er usikkert om sosialsjefen selv kom hjem til dem eller at det var noen andre i etaten, men heldigvis var en av de eldste sønnene til Kaspara hjemme fra arbeidet sitt da. Det var min bestefar Nordahl, og han ble så sint og sa: ” Ho mor å æ ska ta oss av ungan. Bare ha dokker ut.” Og slik ble det.

Det fortelles om Kaspara at hun hadde en egen evne til å skape latter og godt humør omkring seg. Andre barn ville være hos Kaspara og barna hennes, og Kaspara stod ved kjøkkenbenken og skar brød. Det gikk unna i mengder. Snek det seg innimellom en fremmed unge i køen, var ikke det så farlig. De som var sultne skulle få mat i hennes hus.

Kasparas jernhelse

Kaspara hadde en jernhelse, noe som hennes mange barnefødsler og høye alder var et vitne om. Da ”Spanska” (Spanskesyken var en uvanlig hard og dødelig form av influensa) gikk som en farsott over byen i 1918 ble også hun angrepet. Men hun overvant sykdommen og var siden frisk og i full vigør.

”Jeg føler meg som en ungdom”, sa Kaspara da hun fylte 70 år. Da fløy hun like lett som før rundt i fjæresteinene for å samle ved. ”Mor flyr som en geit og klatrer over piggtråden som en ungdom”, sa en av døtrene. Hun var visst den som innledet og avsluttet badesesongen på Innlandet også.

Oldemor Kaspara med noen av sine etterkommer i badestranden på Innlandet.

Oldemor Kaspara  likte å bade. Her med noen av sine etterkommer på badestranden på Innlandet.

Barna fortalte at Kaspara likte best å stelle huset selv, selv om hun hadde mange døtre som kunne hjelp seg. Hun synes døtrene var for sene i avtrekket og hun var selv en tilhenger av tempo og humør på alle områder. Barna hennes mente også at det var ingen som kunne lage ”ball” (blandaball) som Kaspara.

I Kristiansund bodde Kaspara først med familien i Skjærvaveien 2 (Se bildet av huset) og deretter i Heinsgata 13, i 40 år. (Se innvendig bilde av Heinsagata). Da hun feiret sin 90 årsdag bodde hun i en egen lettstelt leilighet i Knutsonske hus i Tempoveien. Helt til Kaspara var 94 år bodde hun alene i denne leiligheten og Kaspara stelte hele tiden selv. Hun lagde ball, bacalao og kjøttkaker. Det hendte rett som det var at noen av barna hennes stakk innom når hun hadde laget ball, fordi ingen overgikk henne i å lage den middagsretten. Til og med en grundig storrengjøring av både vegger og tak hver vår og høst foretok Kaspara på egen hånd. Hun fulgte med på radioen, og TVen og da hun var 90 leste hun fremdeles uten briller.

Intervjuer, avisartikler og TV-opptreden – unike oldemor

Pga. sin tallrike barneflokk og at så mange levde opp samt sin høye alder, ble Kaspara intervjuet i aviser, ukeblad som KK og Norsk Ukeblad og hun var t.o.m på TV. Det var Erik Byes juleprogram «Vi går om bord», hvor Kaspara ble intervjuet av Eik Bye selv. Dessverre så er dette et opptak som NRK ikke har tatt vare på, men ukebladartiklene og avisartiklene kan du finne under slektssiden min under Kaspara.

Kaspara Artikkel I N.U mindre

Del av artikkel i Norsk Ukeblad da Kaspara var 95 år. «Jeg må ha huskeliste for å holde orden på ungene»

Da hun var 94 år flyttet hun på Barmannhaugen eldresenter i Kristiansund. Der hadde hun en egen trivelig stue med, TV, sine egne møbler og koselige pyntegjenstander, veggene var prydet med store gruppebilder av hennes egen nærmeste familie.

Kaspara var sprek og i fin form like inntil et par uker før hun døde. Da hun døde 98 år gammel 16. februar i 1983 i Kristiansund hadde hun satt 17 barn til verden, hun hadde da 34 barnebarn, 47 oldebarn og 14 tippoldebarn. Hvor mange etterkommer hun har nå er vel snart like tallrik som ”havets sand og himmelens stjerner”

Jeg vil avslutte med Kasparas egne ord om sitt liv som hun uttalte da hun var 94 år: ”Jeg har hatt det så godt, så godt. Barna var og er min rikdom og glede, men fremdeles gjør det vondt inne i meg når jeg tenker på den første lille piken min som døde….”

Kilder:

  • Anny Rødsand (2007): Små historier av barnebarnet Anny Rødsand
  • Avisutklipp (1951): To avisutklipp om Kasparas 70 årsdag. Udentifisert hvilke aviser, men sannsynligheten er at det var Tidens Krav og Romsdalsposten, ca sept 1951
  • Avisutklipp (1974): Hun gav aldri opp”, Lørdagsprofilen i en Kristiansundsavis.
  • Cathrine Apelseth-Aanensen (2007): Minner om oldemor
  • Charles Ellingsen (1990): Slekten Ellingsen bind 1, nr 369/145
  • Hjørdis Hanneseth (f. Rødsand) (2007): Rettelser og tileggsinformasjon
  • Kaspara Rødsand (1979): Sitater fra diverse intervjuer – se nedenfor
  • Kirkebok (1885): Ministrialbok for Sortland 1885-1894, s5, nr. 28
  • KK (1979): Kaspara var gravid i 13 år”, av Inger Jensen
  • Nekrologer (1983): To nekrologer fra avisen i Kristiansund. En om bisettelsen, en fra Sentralmisjonen og Ynglingeforeningen
  • Norsk Ukeblad (1979): Jeg må ha huskeliste for å holde orden på ungene, av Per Olav Berg
  • Roger Jonsen (ca 1979): Påbegynt intervju av Roger Jonsen (oldebarn)
  • Sortland bygdebok (2012): Gård og slekt, del 5.