Archives

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Kurskveld hos DIS-Østfold med en overbegeistret underviser (les meg selv)

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I går hadde jeg videregående kurskveld i slektsforskning for DIS- Østfold hvor jeg bl.a underviste i bruken av Ancestry.com. Jeg tok litt av,  fordi midt i min undervisning fant jeg slektsopplyninger som jeg i mange år har ønsket å få tak i, men som jeg trodde aldri jeg skulle finne ut av. Det gjaldt opplysninger om min sagaomsuste grandonkel Klemet.

Gjennom kurskvelden hadde jeg fulgt min oldefars familie og alt som hendte de. Den eldste sønnen til oldefar, Klemet Apelseth, dro til USA og vi hadde fantastiske (røver)historier om han. Jeg kjenner han som onkel Klemet fordi han var min mormor Ernas bror.

Her kan du se smakebiter av hva jeg har skrevet om han før:

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

Fra Ålesund til Shanghai.  Se nederst i blogginnlegget

PP-bilde brukt i undervisningen på DIS-Østfold

PP-bilde brukt i undervisningen på DIS-Østfold

PP-bildet over viser stikkord med noen av de historiene vi hadde om han. Jeg visste at jeg ville få vertifisert eller ikke, en del av disse historiene ved å søke i Ancestry.com – fordi det hadde jeg sjekket – jeg skulle jo bruke dette i undervisningeøyemed.

Et generelt søk i Ancestry.com

Et generelt søk i Ancestry.com

Siden Klemet Apelseth er et såpass usedvanlig navn tok jeg et enkelt generelt søk. Hvis jeg ikke stiller det inn på en annen måte, så søkes det i Ancestry.com på alt som har likt navn, lignende uttalt navn, lignende skrivemåte m.m. Det vil si at de bruker soundex-søk. En god regel er at jo vanligere navn du skal søke etter jo mer informasjon bør du legge inn før du søker.

Jeg trykket på Search øverst på menybaren og valgte «Search All Records». Jeg fikk da opp siden som vist over.

Så satte jeg inn fornavn og etternavn og trykket på «Search». Det var alt.

Øverste del av reslutatet etter et generelt søk

Øverste del av reslutatet etter et generelt søk

Jeg gikk så inn på hver av disse som omhandler min grandonkel Klemet og viste hvilken informasjon som fantes. Allerede her ble jeg ganske entusiastisk, fordi det viste seg at på det første treffet sto det at Klemet innvandret fra Østerrike??? og vi fant et bilde av ham som jeg ikke hadde sett før. Dvs. jeg hadde ikke sjekket dette dokumentet så nøye før, bare registrert at det var der for å ta det i bruk når jeg skulle skrive historien om Klemet. Her søkte Klemet om pass for å reise til China og Japan (??). De andre dokumentene utenom «Massachusetts, Mason Membership» treff nr. 4, hadde jeg sett på før. Men igjen så var det et nytt dokument som ikke hadde lagt merke til før. Onkel Klemet var Frimurer (Mason).

Akkurat under undervisningen her, ba jeg min kollega i styret i DIS- om å reise seg opp å vise hva som sto bak på T-skjorten hennes. «Når slektsforskere løser et problem får de to nye» – nå fikk i alle fall jeg flere spørsmål om Klemet.

Var Klemet gift tre ganger og var en av de en Russisk prinsesse?
Bildet under viser Klemet sitt ekteskap med sin siste kone som han var gift med til han døde i Florida – Mary Lou(ise) Carr. Her var det informasjon jeg allerede visste om.

Klemet og Mary Lou

Klemet og Mary Lou

Mens jeg går ut og inn av dokumentene for å vise hvilken informasjon man kan finne, forteller jeg historien om den ene konen som ble drept på «Ranchen» Klemet drev i Kina, av en røverbande som kom innom en gang Klemet ikke var hjemme. Deres 3 måneder gamle sønn ble også drept. Dette var Anna fra Portugal.

Klemet og Anna fra Portugal

Klemet og Anna fra Portugal

 

Den neste kone var en Russisk prinsesse (fyrstinne) som hadde flyktet i fra Russland pga. revolusjonen. Hun døde da hun skulle vaske håret over badekaret. Hun besvimte fordi hun var gravid og druknet i badekaret. (Fortalt av mormor – Hallo – kan noe av dette være sant i det hele tatt.)

Klemet og Olga fra Russland???

Klemet og Olga fra Russland???

Jeg fant – jeg fant!
Uansett så bladde jeg nedover i mitt Ancestry.com søk og fant til min overraskelse noe jeg aldri trodde jeg skulle finne ut av. Jeg hadde faktisk fablet om å fortelle hele historien om onkel Klemet (det er masse mer) til Tore på sporet for at han skulle ta meg med til Shanghai for å finne ut av disse konene til Klemet.

Fortsettelsen på mitt søk i Ancestry.com

Fortsettelsen på mitt søk i Ancestry.com

Men her har da Ancestry.com en rapport fra US konsulater rund omkring i verden med hendelser i fra 1910-1949. Her er vielsesattesten for Klemets vielse med Anna fra Portugal med fult navn, alder og fødested. Jeg fikk også bekreftet at det fantest en Russisk kone – Olga, fordi her var jo deres vielsesattest også!  20 år gamle Ola som kommer i fra Sibir. Om hun var en fyrstinne gjenstår å se. Men Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Jeg tok jo helt av og var fra meg av begeistring, fordi jeg trodde dette var noe jeg aldri ville få svar på. De 30 deltakerne på kurset i går kveld må nesten tro at jeg er usedvanlig begeistret, boblende underviser, men jeg tror også at de forsto hvilken glede jeg fikk av å finne denne opplysningen som jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Men som jeg har sagt før, og som er mitt selvlagde ordtak:

Tiden er en venn

… og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger ut 2 mill opptegnelser hver dag.

Har du slektninger som dro til USA så kan Ancestry.com være en skattekiste for deg som den var for meg. Ancestry.com må du betale for å kunne se på dokumentene, men det går an å kun betale for en måned og søke intensivt i den måneden  – da kan du samler inn informasjon i forkant. Søketips for for Ancestry.com kan du få her: 48 Ancestry.com søketips e-bok (pdf) – last ned gratis fra nettet

Håper dere er like heldige som meg, og når dere søker i Ancestry.com. Lykke til!

___________________________________________________________

Flere historie om min Apelseth-familie kan du finne her: Slektshistorier/apelsethklemetsen-slekten

 

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

Nedenfor er det bilde av de først brillene som min mormor Erna (1906- 1985) hadde.

Mormor Ernas første briller

Mormor Ernas første briller

Vi så henne ikke med briller før hun ble veldig gammel. Siden brillene er veldig smale må hun ha brukt de som barn/ungdom, men ingen av bildene vi har av henne fra 1920- årene  viser at hun har briller. Nedenfor ser du min mormor Erna i forskjellig tidsaldre. Kun når hun var i 70-årene brukte hun briller. Vi har selvsagt glemt å spørre henne når hun brukte disse brillene, men etter en telefonsamtale med min mor fortalte min mor at min mormor påsto at disse brillene var hennes.

Optikus Iversen Trondheim
På lokket i brilleesken står det «Optikus Iversen Trondheim». Igjen så vet vi ikke helt sikkert, men det ser ut som mormor var i Trondheim å fikk seg briller. Jeg sjekket litt på Google og fant ut at i Trondheim var det en Krogh optiker som het Iversen. Etter å ha lett opp telefonnr. ringte jeg de og de fortalte at før het de bare H. Iversen, og at denne optikerforretningen hadde vært på samme sted siden 1869. Utrolig artig at det var optikere allerede i fra 1869 her i Norge. Nedenfor er et bilde av huset og butikken slik det ser ut i dag.

Nordre gate 2 i Trondheim hvor "Optikus Iversen" har holdt til siden 1869

Nordre gate 2 i Trondheim hvor «Optikus Iversen» har holdt til siden 1869

Jeg har prøvd brillene og mormor var i alle fall ikke langsynt. Det var direkte ekkelt å se i gjennom brillene. Hun må nok ha vært nærsynt.

Mormor ble blind – hadde hun skarlagensfeber?
Men hei nå kom jeg på noe, nå når jeg sitter å skriver. Mor fortale at da mormor var ca. 10 år var hun på sykehuset fordi hun var blitt blind. Jeg fikk fortalt denne historien da jeg fant familiebilde av mormors foreldre og søsken (se nedenfor) på en av de flotte billedbasene vi har i Norge (fantastisk å finne et slikt bilde som slekten ikke hadde sett). Bilde er fra 1916 og mormor ville da ha vært 10 år. Hvorfor var hun da ikke på bildet?

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Familiebilde uten mormor i 1916 da mormor var 10 år

Ikke hadde vi hørt historier om at hun var bortreist eller var et annet sted. Det var da mor kom på at mormor hadde fortalt henne at da hun var ca. 10 år var hun blitt blind fordi de ikke hadde tatt mandlene hennes???? Hun måtte derfor på sykehus til Bergen (denne informasjonen om sted var ikke helt sikker), fordi sykdommen hun hadde var gått alt for langt. Hun ble blind en liten stund men ble bra da mandlene ble fjernet (????).

Etter å ha Googlet litt (igjen), fant jeg ut at det kanskje var Skarlagensfeber mormor hadde. Det var en barnesykdom som mange barn døde av før 1900 – tallet. Symptomene var sår hals (en streptokokkinfeksjon), utslett og man kunne bli blind og døv. Helen Keller fikk Skarlagensfeber som ung å hadde verken syn eller hørsel, Mary Ingalls, storesøster i huset på prærien, ble blind av Skarlagensfeber. Etter 1900-tallet var det oppfunnet et serum som ble tatt fra blodet til hester og injisert i de syke barna. Barnedødeligheten gikk da drastisk ned.

Kanskje mormor, etter å ha vært blind en liten stund, måtte ha briller en periode til synet hennes ble bedre?

Lært noe nytt om slekten igjen
Dette blogginnlegget ble mye lengere enn jeg hadde tenkt. Jeg skulle bare vise brillene som mormor hadde brukt og skrive kort om de. Men først finner jeg ut at «Optikus Iversen» eksisterer den dag i dag i samme bygning og så kommer jeg på at mormor var blind en stund. Kanskje det var derfor hun tok vare på disse brillene i alle år, fordi dette gjorde så stort inntrykk på henne – det å bli blind? Så ved å skrive dette innlegget om mormors briller, lærte jeg noe nytt om hennes historie og kanskje hvorfor hun hun måtte bruke briller en stund som barn.

__________________________________________________________________________

Flere slektsskatter som kommer i fra min mormor kan du lese om her:

Ukens slektsskatt – mormors øredobb fra Shanghai anno 1921

Ukens skatt – mormors selvlagde nuperelleduk

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

 

Ukens slektsskatt – mormors øredobb fra Shanghai anno 1921

På veggen hjemme henger en singel øredobb innrammet. Den tilhørt min mormor Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1985). Hun fikk den av sin storebror Klemet som dro hjemmefra de mormor var liten baby og bodde bland annet i Shanghai på 1920-tallet. Storebror Klemet har en fantastisk historie som virkelig er verdt å lese. Den er ikke ferdigskrevet men du kan lese litt om han her:  Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920 og nederst i dette blogginnlegget: Fra Ålesund til Shanghai.

Øredobb mormor

Mormors øredobb fra Shanghai

Øredobbene er skruøredobber (for de som ikke har hull i ørene), med et slags filigransarbeid og tre hengende krystaller. Jeg vokste opp med disse øredobbene og min mor vokste opp med disse øredobbene. Min mormor Erna fikk disse øredobbene da hun var 15 år – sansynligvis i konfirmasjonsgave – av sin storebror Klemet.

Mormor Erna i 1920 snart 15 år

Mormor Erna i 1920 snart 15 år

Da min mor var 15 år gammel fikk hun låne de i et bryllup hun var på i Ålesund til sin fetter Marvin.

Anny Karin min mor i 1952, 15 år gammel med sin mors øredobber fra 1921

Anny Karin min mor i 1952, 15 år gammel med sin mors øredobber fra 1921

Da mor var ca 25 år gammel fikk hun øredobbene fordi hun hadde så lyst på de. Hun brukt opp gjennom årene selv om hun har hull i ørene. Jeg fikk også låne de. Følte meg merkelig fin da jeg brukte de. En mørk vinterdag da mor skulle besøke meg for en ca 12 år siden, kjente hun at hun mistetden ene øredobben og prøvde å gripe fatt i den. Desverre så fikk hun ikke tak i den og den falt i snøen og var umulig å finne igjen. Derfor har vi nå bare 1 øredobb, men den fortjener å henge på veggen i stuen.

Rammen med mormors øredobb er et sett av bilder som består av 4 slektsrelatert bilder.

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

Min mann og jeg bestemte oss for noen år siden og bare ha ting rundt oss som betyr noe. Derfor henger det 5 generasjoner damer på veggen, mormors slevlagde nuperelleduk og mormor øredobb. Som slektsforker og veldig interesert i alt som har med familie å gjøre er dette klart en favorittvegg i vårt hjem

Du kan lese om de to andre bildene på blogginnleggene nedenfor.

Ukens skatt – mormors selvlagde nuperelleduk

5 generasjoner damer på veggen

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Min oldefar Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950) er den personen jeg har den første delen av etternavnet mitt i fra (Apelseth-Aanensen er mitt fulle etternavn – men Aanensen-delen har jeg i fra min mann). Navnet er i fra Sogn og Fjordane i Vevring kommune i fra gården Apalset. Apalset dukker første gang opp i kildene fra 1350. Navnet var da skrevet Apaldrssætre, der den første delen apaldr har betydningen apal, villepletre, andreleddet er setr som betyr bosted og kommer av å sitte. Senere former av navnet er Abbelsetter, Apildsetter. Gårdsnavn på set er tidsfestet fra vikingtiden eller litt før.

Utsikten i fra Apalseth-gården

Utsikten i fra Apalseth-gården

Min oldefar Apelseth

Min oldefar Apelseth

Utsikten til mine forfedre
Husene som står på Apalset-gården nå, er nyere enn da min familie bodde der. Derfor har jeg valgt å la bildet som er tatt fra hovedhuset være hovedbildet over. Dette var den utsiktensom mine forfedre så på. Pluss, minus, noen trær og asfaltert vei.

I 2004 da mannen min og jeg var «bare» kjærester tok han meg med på en overraskelsestur til Sogn og Fjordane. Han hadde aliert seg med min mors kusine som også bærer Apelseth-navnet og som bor i Sogn og Fjordane. Uten at jeg visste noen ting så hadde de arrangert denne turen til Apalset-gården i Vevring (også flere andre steder i Sogn og fjordane hvor slekten kom i fra, var det arrangert besøk til – men det er en annen historie). Ikke rart vi ble gift et år etter. Denne mannen visste hva som var mitt hjerte nært.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Les mer om gårdsnavns betydning: Norske gårds- og stedsnavn forteller 

Hvor kommer etternavnet ditt i fra og har det en betydning?

Kilde: Geir Kleiveland (1995): Naustdal bygdebok: Gards- og ættesoge, bind I, under gården Apalset, utgitt av Naustdal Sogelag.

 

Ukjent bilde av mann i matrosuniform fra Kristiansund

Bildet nedenfor er tatt av fotograf Engvik (da var det vel Johan Osvald (1874- 1930) i Kristiansund og på uniformslua står det Eidsvold. Jeg har funnet ut at han da sannsynligvis tjenestegjorde/arbeidet på panserskipet  «Eidsvold». 

Hvem er dette?

Hvem er dette?

Bildet av mannen over sto i min bestemor Ernas fotoalbum fra Ålesund. Håper noen en dag kan kjenne igjen bildet?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

For å illustrere overskriften vil jeg fortelle om en av de første gangene jeg oppdaget at rykter og familiehistorier har noe for seg.

Mormor Ernas «elleville» historie
Som barn da min bror og jeg samlet inn informasjon fra min mormor Erna om hennes familie, så fortalte mormor om sin farmor som het Janiche Martens og som kom fra en fin familie fra Bergen. Jeg skrev Janiche inn på mitt aneark (før PC-tiden), og der sto hun uten at jeg visste noe mer om hverken henne eller bakgrunnen hennes. Mormor skrøt (synes vi som hørte på) videre at det var skrevet en slektsbok om denne Martensslekten og at en av våre forfedre var oberst i den prøyssiske hær. «Ja, særlig»; tenkte vi, og gjorde ikke noe mer med den saken. Det var vel et for stort sprang i vårt sinn fra mormor på Innlandet i Kristiansund til en oberst i den prøyssiske hær.

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Lette etter boken – innfall som 15-åring
Noen år senere, jeg var vel ca.15 år, satt jeg på Riksarkivet for å se gjennom noen kirkebøker på mikrofilm. Mens jeg satt der kommer tanken til meg at jeg kunne jo se om denne boken som mormor påsto var skrevet om hennes familie – Martens slekten – om den fantes.  Jeg sjekket kartotekkortene og fant noen bøker under Martens. Jeg bestilte alle opp fra arkivet. Jeg husker det var et par store gamle bøker og noen mindre bøker.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Jeg begynte med en av de mindre bøkene, som het: Stamtavle over slægten Martens i Bergen : med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge  fra 1898 (Denne boken kunne før leses digitalt på Nasjonalbiblioteket, men etter at de begynte med et nytt digitaliseringsverktøy «mistet» de en del av de allerede skannede bøkene som de hadde. bl.a. denne boken). Den første og største delen handlet om Dietlef Martens og han etterkommere. Den mindre delen handlet om Ludvig Martens og hans etterkommer. Mens jeg bladde i Ludvigs sine etterkommerne så jeg plutselig navnene til 4 av min mormor Ernas brødre.

Utdrag av boken om Martens-slekten

Detre var et av de store slektsforskerøyeblikkene i mitt liv. Håret reiste seg på armen min og jeg ble så glad. Indianerdans på lesesalen på Riksarkivet passet seg ikke, men jeg danset denne dansen inne i meg alikevel. Ikke bare var det navn, på alle forfedrene på denne linjen, men det var også skrevet litt om noen av de. Alt jeg fikk oppleve og fant om denne Martensfamilien vil jeg ta for meg i et senere blogginnlegg.

Så var det denne obersten i den prøyssiske hær
Det jeg visste om Ludvig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet innHer står det at Ludvig (Ludwig) Martens var Geselle og kom i fra Barnstorf. Det er i Diepholz som ligger i Niedersachsen i Tyskland.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens Gesell

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell (en slags læregutt se linken). Før det hadde han tjent hos J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695. Faren var skomaker!!! Hadde skomakere råd til å sende sin sønn til Norge som Gesell? Han var kanskje da en skomakermester og hadde flere lærlinger under seg? Dette er ting å finne ut av. Uansett så vitner ikke dette om en militærfamilie.

En annen ting er at Sachsen ikke er Preussen. Jeg gikk ut i fra at Bamstorf, Dipholz som ligger i nedre Sachsen er en del av Sachsen. Det tydet på at det ikke fantes noen  Oberst i den prøyssiske hær.

Tiden er en venn.

(Ordtak av Cathrine)

At tiden er en venn i slektsforskning har vi vel alle opplevd. Nye kilder bli mer tilgjengelig for alle, du treffer slektninger som vet mer o.l. Her om dagen (for et par uker siden) kom jeg over nettside som het Family Roots Publishing hvor de hadde mange «Kart guider» (Map Guides) til bl.a Tyskland. I hver bok finnes det en oversikt over alle steder som bokens områdte dekker. Jeg så gjennom stedsregistrene til flere av bøkene som innbefattet Sachsen og Preussen.

Utrag fra FamilyRottsPublishing - oversikt over kartbøker fra Tyskland

Utrag fra FamilyRottsPublishing – oversikt over kartbøker fra Tyskland

Ingen hadde stedet Barnstorf, Dipholz. Jeg Googlet og så at på kartet ligger Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover. I Map Guide To German Parish Registers – Kingdom Of Prussia, Province Of Hannover I fant jeg Barnstorf og Dipholz.  Det viste seg at selv om det het Niedersachsen, så var dette en del av det gamle Preussen.

Hannofer Preussen

Ludvig Martens kom altså alikevel i fra Preussen.
Nesten alt mormor fortale oss har stemt. Det jeg ennå ikke har fått bekreftet eller avkreftet er at en av Martens-forfedrene mine var en oberst. Men nå sier jeg; «Kanskje det, ja» Jeg må vel ta meg en tur og sjekke arkivene i Tyskland, så kanskje dukker det opp et soldat eller en oberst i den Prøyssiske hær som en av mine forfedre?

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Jeg synes Anne Marie Sandhaug hadde et godt tips da jeg intervjuet henne:
Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!

Har du opplevd noe lignende?
Hørte du på et familierykter eller en slektshistoriehistorie som var sann? Legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe slikt.

Ukjent slektsbilde – gammel dame fotografert av Moa i Ålesund

Igjen er det et bilde fra min mormors slekt i Ålesund. Denne fine gamle damen med et mykt men levd ansikt. Hvem er hun?

Hvem er hun?

Hvem er hun?

Jeg drømmer om at dette er min tippoldemor, Anna Oline Jørgensdatter Søvik (1828-1913), men hun røykte krittpipe og da hadde hun vel vært litt mer markert i ansiktet?

Fotografen er Sigvald Moa (1879-1938) som virket i Ålesund fra etter bybrannen 1904 – ca. 1920. Så da er bildet tidsplasser der.

Egen nettside med ukjente bilder ? Det skulle vært lagd en nettside med private gamle slektsbilder som man ikke vet hvem er. Lagt ut kategori på de forskjellige fotografene (eller byene?) og så skulle man latt alle som var eldre en 80 år i de aktuelle byene få sette seg ned å se på de.

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

 

Ukjent slektsbilde av dame fotografert av Sponland

I mitt gamle arvede fotoalbum har jeg dette bildet av en ung kvinne som jeg ikke vet hvem er. Det jeg vet er at hun er i fra min mormors familie Apelseth i fra Ålesund. Det kan være hun er inngiftet eller i fra en svigerfamilie, men en eller annen tilknytting til min mormors familie hadde hun.

Hvem var hun?

Hvem var hun?

Det ser ut som bildet er i fra 1930-årene, men det kan være senere også. Dette baserer jeg på klærne hun har på seg og fotoalbumet hun er i. Bildet er tatt av fotograf  Johannes Sponland (1881-1962). Jeg har sjekket sponlandarkivet, men jeg har ennå ikke funnet henne. Kanskje en dag kjenner noen henne igjen?

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I anledning Valentinsdag i dag, har jeg samlet 4 generasjoners kjærlighetsmøte. Markeringen er en feiring av kjærlighet og romantikk og blir også kalt alle hjerters dag i Norge. Derfor har jeg valgt å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg.

Kjærlighetsmøte 1 – En spasertur i 1889

Oldemor Anna Sophie Lønberg (1870-1927) og Ludvig Apelseth (1867-1950) sitt første møte
Det sies at oldefar Ludvig først så oldemor Anna Sophie da han var ute å spaserte i Bergen. (En viss tid på dagen spaserte man) Han hadde da sagt til Anna Sofie «Han kjæm ikkje i kveld», «Jau han gjør han så visst det,» hadde Anna Sofie sagt – og slik kom de i snakk. Han var svært stolt av sin vakre kone og skrøt fælt av henne til sin familie da de var nygift. De flyttet senere tilbake til oldemor Anna Sophies fødeby – Ålesund.

(Kilden er Alma Eikevik som fotalte dette i 2005  til meg, da hun var 96 år. Hun hørte det av sin svigermor Andrine som var søster til Ludvig)

Landtur, Ludvig i fange til Anna

1927. Oldefar Ludvig 60 år, oldemor Anna Sophie 57 år

Bilde over fra en piknik i 1927 i Ålesundområdet, er mitt desiderte yndlingsbilde av alle mine slektsbilder. Ømheten de holder rundt hverandre med og måten min oldemor ser på min oldefar – er så vakkert. Min oldemor døde noen måneder etter at dette bildet ble tatt.
Du kan lese mer om min oldemor her: Gratulere med 144 -årsdagen oldemor

Kjærlighetsmøte 2 – Et ærend i 1929

Mormor Erna Apelseth (1905-1996) og bestefar Nordahl Rødsand (1906-1985)
Erna er oldemor Anna Sophie og oldefar Ludvigs sin 2. datter.
Min mormor som er født og oppvokst i Ålesund, var i Kristiansund for å hjelpe sin syke svigerinne som var hennes brors enke. Denne enken ble bestefars familie kjent med under Spanska (Spanskesyken) da hun ble stelt i hjemmet til min bestefars familie.

Min mormor hadde hørt om min bestefar lenge før hun traff han. Alle fortalte at han var en slik fin, snill, god og kjekk fyr. Min bestemor Erna kunne ikke fordra han pga. av denne beskrivelsen, men det var før hun møtte han. (Min bestefar var faktisk en utrolig snill og omtenksom person. Jeg savner han han mye.) Hun var nok allikevel litt nysgjerrig. Første gang min mormor så min bestefar var da min bestefar kom opp Svendsenbakken sammen med sin far. De kom fra Island og bestefar haddde en sekk på ryggen. Mormor tror ikke at han la merke til henne.

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Sommeren 1929 forliste «Kong Helge», skipet min bestefar jobbet på. (Om han var om bord eller skulle gå om bord – det vet jeg ikke.) Derfor var min bestefar hjemme på «ferie» i Kristiansund i 4 måneder og således god tid til å bli kjent med min bestemor. Første gangen de traff hverandre ordentlig, var da min bestefar Nordahl skulle gå et ærend for Laura – mormor Erna sin svigerinne som var syk. «Sia så blei det» sa bestefar. De var ringforlovet i to år fra 1929 til de giftet seg 29. august 1931.

(Kilde: Fortalt av Erna og Nordahl selv i et opptak gjort i 1972 av min bror Roger)

Kjærlighetsmøte 3 – St.Hans og kjæresteforviklinger i 1954

Anny  er mormor Ernas og bestefar Nordahls sin 2. datter.
I 1954 hadde mor Anny en bestevenninne som også het Anny. De skulle feire St.Hansaften sammen. Mor har fødselsdag St. Hansdag, så når klokken ville slå 24.00, begynte fødselsdagen hennes. De ble enig i at selv om de kunne bli bedt ut av en gutt, så skulle de allikevel feire St. Hans sammen. Dette var i Kristiansund hvor min mor ble født og vokste opp. Mor ville bli 17 år denne St.Hansdagen.

Min far Roar gikk på Styrmannsskolen i Kristiansund. Far hadde en god venn som het Sigurd. Før denne St.Hansaftenen hadde far nettopp gjort det slutt med kjæresten sin og han var 23 år gammel.

Sigurd likte mors venninne Anny og han ringte å ba henne ut på St.Hans. Anny som den gode venninne hun var sa at hun skulle være sammen med min mor Anny, fordi det hadde de lovt hverandre. Sigurd inviterte da mor med også, fordi han hadde en god kamerat som kunne komme. De dro på Grand Hotell på restauranten Palmetten.

Far kom sent denne kvelden fordi han prøvde å riste av seg sin ex kjæreste og tok derfor mange omveier rundt i Kristiansund. Mor hadde det så artig og hun var i utrolig godt humør da far kom inn i restauranten Palmetten. Han ble nok sjarmert av denne festlige jenta. Mor synes han var en av de flotteste typene hun hadde sett. Det ble sagt om min far at han var den flotteste mannen på Styrmannsskolen. Han danset også bra, samt at han spilte gitar og sang (hvordan kunne mor unngå å bli sjarmert). Mor og venninne Anny dro hjem i 01.00 tiden med fergemannen som rodde dem over til Innlandet (var ikke broforbindelse dengang) som er en av øyene som Kristiansund består av.

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Noen dager sener ringte Sigurd igjen for å be med venninne Anny ut. Igjen inviterte han min mor med. Anny og Anny dro til hybelen til Sigurd og ventet der på min far Roar som også skulle komme. Han kom sent igjen, og igjen var det pga. ex. kjæresten. Det var avslutningsfest på Styrmannsskolen som min far nettopp hadde fullført. Han hadde for lenge siden bedt med seg sin daværende kjæreste på denne festen (som nå var ex), og hun forventet å få være med. Far hadde prøvd å unnslippe og han dro også i fra festen for å møte min mor. Mor og han tok drosje til Styrmannskolen, og far gikk inn alene for å se om ex-en fremdeles var der. Det var hun!. Far kom ut igjen i drosjen og fortalte hvordan det var. Mor bare så på ham, sa ingen ting og snudde seg bort. Drosjesjåføren hadde sikkert lange ører og han kvapp til da far ropte KJØR og en gang til KJØR. Slik ble de kjærester. De giftet seg Nyttårsaften 1954. Gjett hvem som var forlovere. Jo venninne Anny og venn Sigurd.

(Kilde: Fortalt av mor Anny)

Disse tre kjærlighetsmøtene er grunnen til at jeg er til. Så jeg evig og romantisk takknemlig for disse mine forfedres «kjærlighetsmøter».

Kjærlighetsmøte 4 – En fin sommer i 2004

Cathrine er Anny og Roar sin  2. datter.
Fortalt av Stein: Fra ungdomsårene vokste Cathrine og Stein opp i samme miljø og deltok ofte sammen på ulike arrangementer. Stein oppdaget Cathrines vinnende vesen og skjønnhet allerede da. Han hadde et godt øye til henne og var betatt av hennes personlighet og skjønne utstråling hver gang hun gjorde entré. Han var ganske forelsket og fortryllet av henne, selv om han den gang ikke forsøkte å erobre henne. Bildene nedenfor viser hvordan vi så ut da vi møtte hverandre første gang.

Cathrine syntes det var spennende at Stein som eldre gutt (hele 4 år) ved enkelte anledninger snakket med henne. Men det ble ikke noe mer mellom dem, den gangen.

De hørte om hverandres liv på hver sin kant men møttes ikke ordentlig igjen før 1. mai 2004. Da hadde de til sammen blitt 80 år og fått til sammen 7 barn på hver sin kant.

Erobringen – Mai 2004 ble en spesiell måned for oss. Vi begge møttes i ulike sosiale sammenhenger hvor vi fikk anledning til å snakke og danse sammen og oppleve hverandre. Fortryllelsen fra ungdomstiden ble vekket til live igjen i Stein som bestemte seg raskt for å erobre Cathrine, for henne ville han ha. Men Cathrine på sin side gjorde seg særdeles kostbar slik at Stein måtte jobbe og slite hardt for å vinne hennes oppmerksomhet. Men det gikk ikke så lang tid før Cathrine måtte gi etter for oppmerksomheten fra Stein. Vi gikk ut sammen, pratet og opplevde hverandre. Sommeren stod for døren og Cathrine uttrykte: «Dette tror jeg blir en fin sommer».


Forelskelsen – Sommeren var ikke kommet før vi dro på en helt spesiell ferie i form av en rundtur i noe av Norges peneste natur og landskap. Sammen fikk vi oppleve Valdres, tur med Fløybanen, Kvikne Hotel i Sogn og Fjordande, Stavang og Vevring der Cathrines forfedre kommer fra og til slutt fjordkrus i Geiranger. Deretter bar det rett til Skotland på en ukes familie tur sammen med Cathrines sønn Michael for å blandt annet oppleve steder der hans forfedre kom fra. Vi frydet oss i hverandres selskap og følte at dette var noe spesielt. Ikke rart at Amors piler traff oss begge og vi ble ganske så forelsket og fortapt i hverandre.


Kjærligheten – Hverdagen kom etter ferien og forelskelsen som hadde grepet fatt i oss begge, ble forvandlet til en dypere kjærlighet og et vennskap som ble større og større for hver dag som gikk. Ikke rart at det ble naturlig for oss å tenke giftemål og bryllup,  bryllupsforberedelser og forlovelsesringer.

Ringene sitter nå godt på hver vår høyre ringfinger også etter at vi inngikk ekteskap 1. juli 2005.

(Kilde: Nettsiden som ble opprettet for bryllupet vårt – skrevet av min mann Stein)

 

 

I anledning morsdagen: Ukens slektsbilde – ammende mor anno 1927

Dette slektsbilde med en ammende mor er tatt på pikniktur i Ålesundsområdet i 1927. Jeg synes det passet så godt på morsdagen.

Min oldemor Anna Sophie helt til venstre med "tante" Lilly som ammer i midten

Min oldemor Anna Sophie helt til venstre med «tante»
Lilly som ammer i midten

Gratulerer alle kvinner med morsdagen.

Flere bilder i fra denne pikniken i 1927
Ukens slektsbilde – piknik i 1920 årene