Archive | november 2014

Endelig fredag – slektsrelaterte nyheter uke 48

Deilig med fredag og snart helg. Jobbedagen går unna i en fei og samtidig kan vi planlegge helgens slektsforskning eller bli inspirert av nyhetene nedenfor. Min favoritt denne uken er Dømt til døden for hor og at NRK kommer med en ny sesong av Hvem tror du at du er? Jeg må jo også nevne at jeg synes innlegget om Vikingsentrum bebodd av samer var interessant. Nedenfor kan du lese om hvorfor.

Announcing RootsTrust, a Genealogy Program for Windows, Macintosh and Linux

Eroot truststmans’ Online Genealogy Newsletter 22.11.2014

Interesserte personer bør besøke rootstrust.com å se en detaljert funksjonsliste som inneholder lenker til 19 instruksjonsvideoer. En gratis beta test versjon av rootstrust kan lastes ned fra nettsiden. Betaversjonen vil også snart være tilgjengelig for kjøp i et spesielt formatert, superrask 32 GB USB 3.0 minnepinne. Du vil være i stand til å installere eller direkte utføre rootstrust fra flash-stasjonen på nesten hvilken som helst datamaskin som kjører Windows, Mac OS X eller Linux.

Arkivmagasinet – tema første verdenskrig

Arkivmagasinet 1 WWArkivverket 23.11.2014

Tema første verdskrig: bl.a. ”Tyske krigsskibe forlængst avgaat fra Norge, De ukjente krigerne: Nordmenn i første verdenskrig
Andre artiklar: Til Amerika på fattigvesenets regning; Opprettinga av Sogn og Fjordane
I tillegg vil du finne dei faste spaltene krøniken, bokmelding og notisar.

Kan lastes den digitalt eller fås tak i nettbutikken.

Broren ble sporløst borte etter evakueringen

Fremtid i Nord 23.11.2014

På et av bildene ser vi henne sammen med en eldre mann. Bildet er i fra slutten av nittitallet, og det er Hans Samuelsen som sitter sammen med henne i stua. Historien om Sigrids halvbror er en av flere tragiske familieskjebner fra tvangs-evakueringa høsten 1944. Hans ble bare borte etter evakueringa, og han kom ikke tilbake til Manndalen før 50 år etterpå, forteller Sigrid.

Dømt til døden for hor

Besse døde hos benådetBergens Tidende 23.11.2014

I 1818 ble Besse Johnsen Gjerde fra Radøy dømt til halshogging for utroskap.
Frem til 1927 var det straffbart å være utro. Det kunne da straffes med fengsel i inntil tre måneder. Før den tid var det atskillig verre, løse seksualforbindelser var ikke ønskelig verken fra kirkens eller statens side. Alle de tre barna (til Besse) var i live og bodde sammen med ham og hans 74 år gamle kone, som var gammel og svakelig. I tillegg bodde barnas mor i samme hus som tjenestejente for familien.

Norske middelalderskatter forblir trolig i Danmark

MiddelalderskrifterAftenposten  – fakta innsikt 24.11.2014

Norske myndigheter vil neppe be om å få hente hjem norske middelalderhåndskrifter. Synd, mener norsk historiker. I kjølvannet av utstillingen i Tønsberg ba vi middelalderhistoriker og førstearkivar i Riksarkivets seksjon for kildeutgivelse, Jo Rune Kristiansen Ugulen, sette opp en liste over ti middelaldeskrifter han gjerne skulle sett komme hjem til Norge. Han fikk støtte av professor og middelalderhistoriker Hans Jacob Orning ved Universitetet i Oslo. Link til listen i innlegget.

Torfæus’ to siste historiebind i havn

Adreasseavisen 24.11.2014

Torfæus ga ut Norges historie på latin i 1711. Dette var den første sammenhengende presentasjonen av norsk historie siden Heimskringla av Snorre Sturlasson fra 1200-tallet. Nå utgis verket «Historia Rerum Norvegicarum» for første gang i norsk oversettelse. Hans beretning er en nøkkel til norsk historieforståelse og selvforståelse.

72 år etter deportasjonen med DS «Donau» hedres den siste overlevende, Samuel Steinmann

DonauAftenposten 26.11.2014

Samuel Steinmann satt med lekser hos kameraten på Nordseter gård, da telefonen ringte og en stemme ba om å få snakke med ham. Den 19 år gamle gymnasiasten gikk til telefonen, men røret ble lagt på. En time senere sto to menn fra Statspolitiet i sivil på døren, med arrestordre.

Tormod Torfæus’ norgeshistorie tetter huller i nasjonens hukommelse

Torfæus historiebokNasjonalbiblioteket 27.11.2014

Utgivelsen av den islandske 1600-tallshistorikeren Tormod Torfæus’ omfattende historieverk fra 1711, bind 6-7, ble feiret i Nasjonalbiblioteket. Torfæus’ historieverk omhandler Norges historie fra de eldste tider og frem til 1387, og dermed også Islands historie. Torfæus brukte mange ulike middelalderdokumenter og -skrifter som kilder til sitt verk, og da mange av disse middelalderkildene nå er tapt representerer Torfæus verk en slags «missing link» mellom middelalderens sagalitteratur og opplysningstidens historieskriving.

Hvem tror du at du er?  – Her er deltagerne i neste sesong 

Hvem tror du at du erSlekt 1 27.11.2014

NRKs store suksess «Hvem tror du at du er» kommer på TV skjermen for tredje gang i 2015. Nå er det offisielt hvilke åtte kjente, norske personer som får vite mer om hvem deres forfedre var. Les mer om hvem de er på Slekt1.

 Vikingsentrum bebodd av samer

Steigen samerNRK 27.11.2014

Burøya i Steigen var i vikingtida høvdingsete og tingplass. En temakveld om samiske slekter viste at øya også var bebodd av samer. Mangeårig slektsforsker Peter Berg Mikkelsen var foredragsholder under kvelden og sier han skjønner at slike funn er interessante. Det er et dødsboskifte fra 1820, for en same som er registrert med bosted på Burøya utenfor Engeløya.

Spennende for meg som er 1/16 same
Slik nyheter synes jeg er spesielt spennende fordi jeg er 1/16 same selv. Her kan du lese om min samiske tippoldemor. Ønsker du å forstå mer om det kulturelle mangfold i Nordland i din slektsforskning, så kan du lese om en flott bok jeg har skrevet om her.

Fedrelandet til vikingenes forfedre – byen Azov i Russland

Russlands stemme 27.11.2014

Forfedre til vikinger stammer fra et sted sør i nåværende Russland – de bodde der hvor byen Azov nå ligger, dvs. 40 km for Rostov-ved-Don. Det var Thor Heyerdahl som kom med denne teorien. 

Dagboknotatene 1890-1909 del 7 – jordskjelv i Norge – episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

Visse du at det var jordskjelv i Norge i 1904 – med episenter i min by Moss?

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen, denne grosserer i tømmer. (Han foresto bl.a. store leveranser af ‘pitprops’ (til støtte i gruvegangene) i de engelske kullgruver.) Disse dagbøkene som ble funnet i en brukthandel for 35 år siden omhandler hendelser fra 1890-1909. Adolf interesserte seg for historie og kongelige samt samtidshistorie. Det er ikke mye han skriver, mest notater, men det er interessant å se hva som interesserte ham, hva som skjedde i samtiden og ikke minst når var det Adolf fikk elektrisk lys.

Jordskjelv i Norge 1904

Den 23 October 1904 – Söndag Formiddag Kl. 11 1/2 – indtraf en Jordrystelse som mærkedes omtrent over hele Norge samt Dele af Sverige og Danmark I Chrsand mærkedes under Gudstjenesten i Kirken stor Bevegelser i Loftet og paa Orgelet. Ude paa Gaden saa man Taarnet svingte stærkt. Inde i Kirken opstod Panik. Folk Strömmede du men ingen kom til nogen större skade, Her i Huset mærkedes megen Rysning ovenpaa og nede hos os mærkede jeg som da gik frem og tilbage mellome Stuen og Kontoret at Bogskabet og dets Döre rystede saa, at jeg spurgte mig selv om hva Storm kan dette være og jeg gik strax ind for at se efter om Dörer og Vinduer var satt op, men at det var Jordrystelse gik ikke op for mig.

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Dette jordskjelvet hadde en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid, leste jeg på Jordkjelv.no. Jeg visste ingen  ting om dette skjelvet. Er det noen lesere som hadde hørt om dette før? Jeg leser videre at rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo som på den tiden var det tettest befolkede område. (Helt ned i Kristiansand kjente de det) Nå bor jeg i Moss så dette ville jeg vite mer om. Artikkelen slutter med  Geologiske argumenter tilsier at det er grunn til å forvente store fremtidige jordskjelv i Oslo-graben regionen, men når de kommer vet vi ikke. Det vi med sikkerhet vet er at befolkningstettheten og infrastrukturen i Oslo og i regionen rundt Oslo fjorden er betydelig mer sårbar i dag enn tilfellet var i 1904. HE!! Litt å tenkte på dette for meg som bor i dette området. Jeg kjenner faktisk ingen som visste om dette.

Du kan lese hele artikkelen her: Jordskjelvet som rystet Oslo i 1904…og muligheten for en gjentagelse

________________________________________________________

Ellers så skrev Adolf om større om mindre historiske hendelser i almanakken sin. Se nedenfor.

Slaget ved Abukir 1798 – Napoleon

I 1897 skriver Adolf om slaget ved Abukir som foregikk 1 august 1798 – Napoleon – Nelson. Frankrige mot England. Han skriver flere sider om det, men det virker som det er avskrift av noe han har lest.

Slaget ved Nabukir - slaget ved Nilen

Slaget ved Nabukir – slaget ved Nilen

I  måneder hadde den britiske flåten under Horatio Nelson vært på jakt etter fienden alt uten å lykkes. Napoleons flåte var som feid bort av havets overflate. Men så plutselig observert de franskmennene utenfor kysten av Egypt. Nelson beordret angrepet. Lær om den legendariske admiral mest storslåtte seier og hva som preget hans taktikk her .

Otto von Bismarck død og en østerisk keiserinne myrdet – 1898

Fyrst Otto Edvard Leopold Bismark Hertug af Luxenburg fød 1ste April 1815 dôd 30 Juli 1898. Vil du lese mer om Otto von Bismarck kan du lese her eller her.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Den 10 eptember 1898 blev den Österrigste Keiserinde myrdet i Gent af en italiensk Anarkist. I Januar 1889 forkortede hendes Sön Kronprins Rüdolf selv sit Liv.

Elisabeth av Bayern - kroningsdag

Elisabeth av Bayern – kroningsdag

Elisabeth av Bayern var en myteomspunnet person. Hun var kjent som den vakreste kvinne i sin tid og også for sitt veldig lange hår. Jeg husker snnå en serie eller film som gikk da jeg var barn om Elisabeth eller «Sissi» som hun ble kalt.

Nordpolekspedisjon 1899 – «Stella Polare»

Den 12 Juni afgik «Stella Polare» (tidligere Jacon) capt Cagni med Hertugen av Abruzzerne paa sin Nordpolexpedition. (1899).

Den 6 Setbr 1900 kom «Stella Polare» til Tromsö fra sin Nordpol expidition og havde naaet 86,33 (Nansen kun 86,14)

Stella Polare i isen 1899

Stella Polare i isen 1899

«Jason» ble i 1899 solgt til den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedeo, hertug av Abruzzi og omdøpt «Stella Polare». Luigi Amedeo ledet en nordpolekspedisjon, og fra Kristiania gikk ferden til Arkhangelsk, der «Stella Polare» ankret opp 30. juni 1899. En overvintringsleir ble etablert på Frans Josefs land, men da hertugen mistet to fingre i løpet av overvintringen, tok kaptein Umberto Cagni over ledelsen av sledeturen som nådde 86° 34’ den 25. april 1900, 35–40 kilometer lenger nord enn Nansens rekord fra 1895. Den 16. august 1900 startet «Stella Polare» returreisen til Norge og ankom Tromsø 16. august. (Wikipedia)

Ny pave 1903 – Pius X

Pave Leo XIII döde den 20 Juli 1903 Den nye Pave Kardinal Sarto Patriarken i Venidig föd 2 Juni 1835 iItalien valgt 4 August 1903. Pius X. Vatikanet grundlagdes for omtrent 1600 Aar siden og indeholder en 400 Rum hvorpaa en del Gallerier, Sale, Kapeller og Koridorer foruden 8 store Trappeganger og 200 mindre. Et uhyre bibliotek av 130.000 Bind og indenfor dets Murer flere store praktfulde Haver.

Pave Pius X 1903-1914

Pave Pius X 1903-1914

Les mer om Pave Pius X her.eller her

Elektrisk lys i Kristiansand

Den 5te August 1904 tente vi förste Gang det nye elektriske Lys.

Gammel elektrisk lampe

Gammel elektrisk lampe

AS Kristiansand Fossefald var i drift i 1900. Var det herifra Adolf fikk strøm? I all fall hadde selskapet etter to år  651 abonnenter og i 1913 var tallet økt til 2 519. Tenk hvilken forskjell dette måte være.  Når fikk din familie elektrisk lys – vet du noe om det?

Russland – Japan krig 1905

I 1905 skulle man tro at Adolf skrev om unionsoppløsningen av Norge-Sverige, men nei. Jeg vet ikke hvorfor dette ikke var så interessant for ham, kanskje han var for unionen? I permen på dagboken for 1892 sto det: Kong Carl Johan födt 26 Januar 1763 död 8 Marts 1844. Så det var viktig for ham. Allikevel nevner han i permen på  almanakken i 1998 at Den 27 Febr 1884 afsagdes Rigsretsdommen. Som var en viktig seier for parlamentarismen i Norge.

Hva Adolf skrev om i 1905 er krigen mellom Russland og Japan som varte fra februar 1904 – januar 1905. Russerne capitulerte. Japan & Russland afsluttede Fred den 29de Aug 1905 i Portsmuuth i Amerika formentlig under Precident Roosvelt Medvirkning. Adolf skriver igjen flere sider. Bl.a om hvor mange som ble tatt til fange og hvilken grad de hadde. Denne krigen må ha gjort inntrykk på ham.

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Les mer om den Russisk-Japanske krig her.

Vil du lese de andre 6 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

 

 

Dagboknotatene 1890-1909 del 6 – Adolfs datter Anna

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian

Del 6 om almanakkene med dagboknotater som ble funnet i en bruktbutikk for 35 år siden, vil omhandle Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Dessverre så er skriften så liten, at det har tatt tid å lese gjennom og tyde.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Ann Sara Siegfrida Carlsen (1870-1933)

Adolf Karlsens dagbøker begynner med sin eneste datters bryllup i 1890 i Kristiansand. Den 20 Decbr Kl.4 foregik Vielsen (Lanmark + Annas) i Domkirken ved Stiftsprosten. Brudeparet ledsagedes til Alteret af 11 Brudepiger alle kledt i Hvidt. Du kan lese mer hva han skriver her om bryllupet.

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Anna Landmark. Bilde er i privat eie – av

Anna Carlsen giftet seg med Michael Bøschen Kordt Landmark (1862-1960). Landmark (som svigerfaren Adolf alltid henviste til ved etternavn) var militær og tok en av de beste eksamener fra Krigsskolen og Krigsskolens høyere avdeling. Fra 5. aug. 1887 utnævntes han til sekondløitnant og fra 1. jan. 1889 til premierløitnant i Kristiansandske brigade og tjenestegjorde ved denne brigades depotavdeling fra mai til september 1888. Slik var det vel han ble kjent med Anne som var født og oppvokst i Kristiansand.  Da Landmark gikk av med pensjon var han Obersløitnant. Han hadde også i flere år ved siden av sin militære stilling hatt privat beskjeftigelse ved hovedbanens administration (senere NSB) . Det finnes mye mer informasjon om Annas mann Michael Landmark enn om Anna selv, men jeg tenkte her å konsentrere meg om Annas liv. Derfor er det viktig å vite hvilken mann hun giftet seg med for å vite mer om hennes stand og liv.

Anna og Michael Landmark fikk 4 barn, Adolf (1891-1937), Gerhard Henrik (1892-1948), Eva Sophie Charlotte (1899-1948) og Ann Sofie «Bea»(1906-1980).
Her kan du lese litt om barna deres.
Her kan du også lese mer om Anna

Annas liv i Kristiania

3. februar 1891 reiste Anna med sin mann for å bosette seg i Kristiania. Efter 1890 at ha tat avgangseksamen ved den militære høiskole med karakteren meget godt, utnævntes han fra 1 februar 1891 til premierløitnant i artilleriet og har senere været bosat i Kristiania.

Hustru, husmor og mor
Hva slags liv hadde Anna  i slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den rollen en kvinne i denne tiden hadde var som Hustru og derigjennom vertinne, husmor med ansvar for husholdningen og mor –  til etter hvert 4 barn. Men hadde kvinner hobbyer på denne tiden? I 1900-tellingen står det at de har en kokkepige,en stuepige og en barnepige. Det vil si at hun hadde noen som lagde maten som ryddet og holdt huset rent og en som passet barna. Anna hadde mye fritid. Jeg er så heldig at blant alle de 16 dagbokalmanakkene som ble funnet på brukthandelen, så er det en av disse som er skrevet av Anna selv. Det er for året 1896. Da har Anna 2 barn og de bor enten på Majorstuen eller på Riddervolds plass i Oslo. Spennende å få et innblikk i hvordan en kvinne av hennes stand levde på denne tiden.

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Hustru/vertinne
Anna skriver om visitter 1. nyttårsdag hvor de serverer julekaker og er sammen til næsten 2 om natten. (Kjekt med barnepige som tok barna neste dag da), om Michael som er på tjenestevisitt eller på vakt. Da kjeder Anna seg eller hun går tur med en venninne. De drar også til venner å spille kortspillet Boston, igjen til klokken 2 om natten.

11. Januar 1895 – i et hyggelig middagsselskap hos Blikrs. God mat og venner. Kom hjem 2 om natten.

14. Januar 1896 – havde vi flere – 5 officerfamilier her. (Anna ramser så opp navnene på all de som kom) og alt gik godt å pent. Barik og jeg sang duett. De gik først kl. 3 omtrent.

Her får vi vite at Anna sang til og med for tilhørere. Lengere ned skriver hun mer om sin synging. Michael og Anna er mye på selskaper og visitter sammen, og har slekskaper hjemme hos seg selv. De varer gjerne til langt på natt

Husmor

24. januar 1896 – har vi storvadsk, ny kone, Marie, Gina ligge syg i mavesmerter.

25. januar 1896 – vasker fremdeles, Marie vadsker alene, jeg paa musikkforeningens konsert. En trist aften efter jeg kom hjem.

Så vi ser her at Anna hjelp til med større ting hjemme. Det var flere dagboknotater om diverse rom som ble rengjort og gardiner som ble hengt opp. Adolf skriver også i om et av besøkende Anna gjorde hos ham om sommeren at Anna saftet og syltet masse for å ha med hjem til Kristiania. VI leser også om en del mat som ble tilberedt når de hadde selskap, men det står ikke om Anna var med å lagde den.

Videre i januar skriver hun om visitter om formiddagen, kaffe om ettermiddagen og gåturer med barna.

28. januar 1896 var jeg hos Dagny Johnsen med blomster og saa hende i live for sidste gang. Hun havde det saa godt med Gud.

31. januar 1896 döde Dagny Johnsen af Tæring.

Uansett så privilegert Anna var så var døde fremdeles nær i denne tiden. Gudstroen var også viktig.

Sang som hobby – konserter, teater og utstillinger

26. februar 1896 fik jeg den nye kjolen, som sidder udmerket godt, frk Halvorsen har syet den. Brukte den om efterm. i pröve i Logen, var om aftenen med Michael og Sverre i Teateret så  » Dem kjedelige verden» ( et lystspill 3 akter av Edouard Pailleron)

28. februar På generalprøve i Musikkforeningens kor (Anna synger i dette koret). 29 – Sang om aftenen «Die erste Walpurgisnacht» av Mendelsshon i musikkforening. Det gikk bra. (Hammer og Lammers og  Birken var solister)

28. november 1896. Paa konsert, Koret sang ……., med  Lammers som sollist. Nydelig konsert.

Jeg har funnet ut at denne konserten var «Sanger Fest Kantaten for mandskor, barytonsolo og orchester gjennomført 28 november 1896 av Thorvald Lammers, Musikforeningen og komponist (som er Iver Holter). Ut i fra dagboknotatene ser vi at Anne sang selv i Musikkforeningens kor.

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Anna skriver mye om korsynging og konserter i forbindelse med Musikkforeningens kor som hun var medlem av. I 1898 nevner hennes far Adolf at Anna, Landmark og börnene kom på besøk for at det I Pintsen afholdes stort Sangerstevne i Chrsand.

I 1898 skriver Adolf om datteren Anna som drar til Bergen med venninnen Julie Jacobsen  – tirsdag og onsdag (19-20. juli) besaaes Udstillingen.

Mor
Videre i almanakken fra 1896 står det om mannen Michael at han er ofte i selskap eller ute med venner. Særlig er han  Holmenkollen med kjelken sin. Michael var ivrig kjelkeaker i den profesjonelle akebakken fra Frognerseteren til Midtstuen. Da sitter Anna alene hjemme og kjeder seg. Anna liker seg best sammen med flere mennesker. Almanakken fra 1896 er fulle av visitter, selskap, kaffe hjemme hos dem eller hos andre. Her er det sang (Anna synger jo kor), vindrikking, prat og mye god mat. Innimellom drar de på restaurang også – på Grand. Det står forbausende lite om barna, de to guttene hun har. Vi leser at hun går tur med de og at barna er med i noen tilsteldninger, men eller så er de ikke nevnt. Det er umulig å si om dette har med tradisjon for hva man nedtegnet å gjøre, eller om hun ikke omgikk noe særlig med barna sine.

Om sommeren drar Anna med barna til Kristiansand, hvor så Anna og venner drar som oftest opp til Setesdalen . Hennes mor kommer senere med barna, Michael og faren Adolf kommer også, men blir ikke så lenge.  I april-mai 1904 foretok Anna og Michael (uten barna) en feriereise til Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia. Adolf skriver i sine dagboknotater at Anna og Landmark dro til København, Berlin, Paris, (Det var kun Michael som dro til Sveits og Italia på en jernbanereise), Bryssel og Hamburg. I Paris bor de på`Hotel Paris et de`Osborn, Rue Saints Roch 4.

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Hele denne Reise skal have været fornoïelig, rig  paa Serverdigheder,  gaaet udmerket og tilfredsstillende i alle Dele.

Hver jul får Anna og barna flotte gave i fra foreldre. Det blir sendt kasser med gaver. Etter moren død i 1905 kommer det mange kasser hjem til Anna i Kristiania til jul. Anna var jo Adolfs eneste barn og arving. Det hadde vært spennende å funnet skiftet etter Adolf Karlsen.

Jeg har kun tatt med litt fra alt som står i Annas opptegnelser. I hele denne dagboknotat – perioden (1890-1909) så leser vi om Anna så lever et privilegert liv, med tjenere, konserter, vennelag, selskaper, god mat, gaver i fra foreldrene og ferier. I 1911 så flyttet Anna og Landmark i fra leiligheten i Oslo til en villa i Gulleraasen, Vestre Aker (Holmenkollen).

Anna døde 23. september 1933, 63 år gammel. Hennes død og begravelse står oppført i Garnisonsmenighetens ministerialbok.

Vil du lese de andre 5 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

__________________________________________________________

Kilder:

Apelseth-Aanensen, Cathrine 2014: Bearbeidelse av kilder og ny forskning.
Arnholm, Carsten 2014: Bilde av maleriet av Anna Landmark.
Carlsen, Adolf 1890-1909: 15 almanakker med dagboknotater.
Kristiansen Arne B. 2014: E-mail datert 30.06.2014 med bearbeidet informasjon fra Michael Gerhard Landmarks slektsbok, samt ny forskning.
Landmark, Michael Gerhard  2001: Stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark] Michael Gerhard er barnebarn av Anna og Michael Landmark.
Landmark, Anna 1896: Almanakk med dagboknotater.

Endelig fredag – slektsrelaterte nyheter uke 47

Fra siste fredag og uken som gikk.

Fargeoppsett i Legacy

Fargeoppsett i LegacyMin digitale verden 14.11.2014 – Liv Ofsdal sin blogg
Jeg vil her vise hvordan man endrer fargeoppsett i Legacy. Det kan være greit å personalisere programmet sånn at det er sånn du trives best med. For meg er det viktig at jeg har farger jeg syns er behagelige å se på, i tillegg til at synet mitt trives best med å ha litt kontraster i bildet.

FamilySearch Adds More Than 3.7 Million Indexed Records and Images to Australia, Canada, Isle of Man, South Africa, and the United States

FamilySearch blog 14.11.2014
Se den komplette listen over oppdateringer her

Ballongfarasteinen

BallonfararsteinenDigitalt Fortalt 14.11.2014
Plutselig så brødrene Strand den dagen i 1870 at det kom to menn fra Lifjell som snakket et ukjent språk og hadde merkelige klær på seg.

Dagbok fra en kongelig Norgesreise

Fransk bok med tegningerNasjonalbiblioteket
Sommeren 1856 dro Norges visekonge kronprins Carl (kong Carl XV 1859–72) på en drøyt tre måneders rundreise i landet. Ferden gikk fra Christiania til Bergen langs kysten av Sør-Norge, og videre til Trondheim, med mange opphold og utflukter underveis. Den svenske offiseren, kammerherren og tegneren Fritz von Dardel (1817–1901) var med i følget. Hans nedtegnelser på fransk, Voyage en Norvège 1856, er spekket med humoristiske illustrasjoner og karikaturer.

Finn gamle bilder på nettet hjemme

Bilder MeråkerStjørdalens blad 14.11.2014
Gamle bilder er utrolig populært. Nå har historielaget og biblioteket (i Meråker) gått sammen om å gjøre bilder fra historielaget enorme bildesamling tilgjengelig på nett. Hittil er 400 bilder tilgjengelige gjennom bibliotekets websøk. Men det er mer enn nok å ta av. Historielaget med et utrolig innholdsrikt arkiv av gamle bilder fra bygda, har scannet rundt 5.000 bilder.

Godt besøk på bokslepp

Fedje kommunes hjemmeside 14.11.2014
I går var det bokslepp for boka «Fedje – Øya vest i havet» (Hordaland). Det var fullt opp med interesserte i historielaget sine lokale i Kalvedalen.  Kåre har drive med slektsgransking ei god stund, men det har ikkje resultert i bøker med opplag på denne storleiken. Boka fortel Fedje si historie frå istida og fram til i dag. Den er skriven i ei konsentrert form og inneheldt mykje bilete.

Samler gamle glimt

Samle fotorb.no (Romeriksblad) 15.11.2014
Ullensaker: Akershusmuseets største frykt er at gamle bilder skal gå i søpla. Nå skal de redde forevigede tippoldeforeldre. Innsamlingen skal foregå tirsdag 25. november på Ullensaker museum. Vi henter gjerne bilder hjemme hos folk også. Vi ønsker det meste av bilder, men setter pris på bilder med informasjon. Bildene kan også være av nyere historie fram til cirka. 1990, avslutter hun.

Amerikanske rindalinger søker hjelp

Amerikans rindalingTrollheimsporten har blitt kontaktet av en kvinne fra Chicago som ønsker å finne ut mer om hennes forfedre fra Rindal. Hun er etterkommer av Jon Pederson Røen (f. 1800) og Marit Olsdotter Romundstad (f. 1806). Kan DU hjelpe?

 

Kampen om fisken

Kampen om fiskenDokumentene forteller 18.11.2014
1916: Ved daggry blei skipet brått stogga av varselsskot frå ein tysk ubåt. Mannskapet på sytten blei i all hast beordra i livbåtane. Etter fire skot og ein knapp time var både D/S Ravn og ubåten borte i det mørke djupet, medan mannskapet kjempa sitt livs kamp i to små båtar på det kalde og opprørte havet.

Å være ei bru

Dagsavisen 18.11.2014 – av Camilla Otterlei.
Akkurat som bruer kan komme i alle former og fasonger, er det mange måter å være raus og inkluderende på. For meg var min farfar ei bru – uten at det var noe bevisst fra hans side. Da min farmor brått døde da jeg var i tjue-årene, innså jeg at historiene forsvinner med menneskene. Det var så mye jeg skulle spurt henne om! Det var lite å gjøre ved akkurat det, men farfar sine historier – hva ville skje med dem når han ikke fantes mer? Jeg bestemte meg der og da for å skrive dem ned. Og farfar ble med på prosjektet.

Digitalisering av Forsvarets arkiver i Danmark

DIS DanmarkDIS-Norge, Slekt og Data 19.11.2014
DIS søsterorganisasjon i sør; DIS-Danmark, kan fortelle at: Rigsarkivet i Danmark har digitalisert en rekke kartotekskort til Forsvarets arkiver. Bl.a. er det en leiermaal-sak mot nordmannen Johann Guttormsen i 1802.

Finn din slekt – Bibliotek en spennende samarbeidspartner 

Digitalarkivet 20.11.2014
Et nytt samarbeid med fylkesbibliotekene i Nord- og Sør-Trøndelag har åpnet for at vi ved Statsarkivet i Trondheim tilbyr kurs i slektsforskning til bibliotekarene. Hensikten med kurset var at bibliotekarene kan veilede i bruk av digitalarkivet, og forstå hvordan arkivmateriale er organisert.

Statsarkivet i Trondheim lanserte nylig en liten film om slektsforskning. Filmen er utviklet som et tiltak i prosjektet ”Arkiv i bibliotek”.

 

 

Hva kan man gjøre når digitalarkivet er stengt – «søkbare» norske kirkebøker fra andre kilder enn digitalarkivet

Digitalarkivet og Arkivportalen er nede lørdag.

Siden arkivverkert holder stengt pga. vedlikeholdsarbeid i riksarkivbygningen nå på lørdag 22.11.14, så har jeg funnet frem noen andre kilder med søkbar norske kirkebøker. Kan jo ikke ha en hel lørdag og se frem til uten å søke litt i kildene :-). Her er det flere som har lagt ned mye arbeid ved å skrive av disse kirkebøkene. Tusen takk for det.

Fra søkesiden til Idd og Enningdal historielag

Fra søkesiden til Idd og Enningdal historielag – se nedenfor

Hele Norge:

FamilySearch

FamilySearch hovedside

FamilySearch hovedside

Norway Burials, 1666-1927
Norway Census, 1875
Norway, Baptisms, 1634-1927
Norway, Marriages, 1660-1926

Idd og Enningdalen  (nå del av Halden)

Her kan du søke i fødte 1720-1739 for Idd og Enningdalen, samt 1740 for Idd.
Døde 1720-1802 for Idd og Enningdalen
Introduserte 1720-1739 for Idd menighet
1875-tellingen for Idd og Enningdalen.

Oppland

OpplandHer er listet opp flere steder som man skal trykke på. Ikke alle har søkbare kilder under seg. Stedene som står nedenfor har søkbare kilder.

Dovre
Fåberg
Lesja Nord
Fron
Øyer
Sør-Fron
Vågå

Registreringssentralen for historiske data

Historiske dataNår du får opp siden er den merket av for begravelse. Hvis du skal ha dåp så er det bare å merke av på dåp. Nederst på siden vil du få opp treff.

Toten

TotenSøkbare kirkebøker for:
Toten
Aas
Kolbu

Valdresslekt

ValdresslektSør-Aurdal
Nord-Aurdal
Etnedal
Østre Slidre
Vestre Slidre

Vestfoldslekt

VestfoldslektAndebu
Nøtterøy
Sandar (Sandeherred)
Sandefjord
Sem
Stokke
Tjølling
Tjøme
Tønsberg

Utskrifter i fra kirkebøker som kan søke i ved [CONTROL] og trykk  på tasten [F].

Nedenfor er en oversikt over sider med transkriberte kirkebøker som du på et vi kan søke i. Trykk på den kirkeboken du vil «søke» i  – hold nede tasten [CONTROL] og trykk  på tasten [F]. Her kan du skrive inn det navnet du søker etter. Dett er den eneste måten å søke på disse transkriberte kirkebøkene på disse siden. Men det fungerer på et vis.

Eidangerslekt.org med Siljan og Brevik

EidangerEidanger
SiljanØstre Porsgrunn
Brevik

Ekne i Levanger kommune

Kirkebokavskrift i Excell fra 1806-1900

Gamle Gjerpen

GjerpenJerpen
Skien
Bamble
Eidanger
Holla
Posgrunn
Solum
Brevik
Tinn
Sauherad (Saude)
(Viede for Siljan, Seljord, Rollag og Gjerpen er også med)

Hobøl

Hogne Holst nettside. Samme som har avskrift over kirkebøker fra Røros (se under).
Kirkebøker fra Hobøl 1733-1927

Rødøy

RødøyKirkebok for Rødøy 19820-1923 – gå på AVSKRIFTER på menyen.
Denne siden har jeg bruket mye fordi jeg selv har forfedre herifra. Før gikk det an å søke i disse avskriftene, og det vil bli tilgjengelig igjen om en 3-4 måneder. I mellomtiden kan man gå på avskrifter av kirkeboken og «søke» med CONTROL og tasten F. J

Røros

RørosRøros kirkebøker 1767 – 1816
Dåp
Vielse/Trolovelse
Konfirmasjon

Det finnes kanskje flere av disse nettsidene også?  Vet du om noen så legg gjerne igjen en kommentar.

Ytterøy Ministrialbok

Kirkebokavskrift i Excell fra 1756-1816

_____________________________________________________

Trykk på bildet så kommer du rett til NB sin side

Trykk på bildet så kommer du rett til NB sin side

Hvis du ikke har lyst til å sitte inne på lørdag for å drive med slektsgranskning kan du dra på Nasjonalbiblioteket i Oslo istedenfor nå på lørdag den 22. november 2014, som arrangerer sin egen slektsforskerdag. Les mer her.

 

 

 

 

 

Familiehistorie – hvor går grensen?

Thumbs_up-dnI utgangspunktet blir slektsforskning i liten grad regulert av lovverket. Slektsforskning er verken konsesjonspliktig eller meldepliktig. Det er likevel noen begrensninger forskere må ta hensyn til. Hvis slektsforskningen brukes kommersielt, vil det komme innunder lovens virkeområde. Men hvis vi skriver en familiehistorie som vi ikke skal tjene penger på burde vi allikevel følge visse regler?

Finnes det et svar på hvor går grensen?

På mitt blogginnlegg om slektsrelaterte nyheter for uke 46, som innhold en del nyheter om 1. verdenskrig, fikk jeg denne kommentaren:

Hvor går egentlig grensen på hva man blogge om ? Jeg observerer det er OK å skrive om 1. verdenskrig nå. Familiens nazi (nasjonal samling) fortid derimot er kanskje et mere tabu emne. 1. verdenskrig ledet til 2. verdenskrig osv… Hvor går grensen ?

NAzi

Historisk foto fra Danmark

Her blir det tatt opp et godt spørsmål, men finnes det egentlig en fasit-svar på dette spørsmålet? Jeg har forsket i slekt hvor oldefaren døde av 3. stadiet av syfilis hvor familien gjerne ville at alle etterkommerne skulle få vite det, mens et «uekte barn» (som er ganske vanlig) i en annen familie skulle dysses ned om enn ikke tas bort fra familietreet. Så vi må bruke skjønn og se hva hver enkelt familie kan «tåle» – tenker jeg. Hva tenker dere?

Skrevne og uskrevne regler

Det finnes visse regler både skrevne og uskrevne regler som vi kan ta utgangspunkt når vi skal avgjøre hva som kan skrives i en familiehistorie?

Skrevne regler:

  1. Skal du publisere noe offentlig så krever det samtykke fra levende personer. Unntaket er personnavn og slektstilknytning.
  2. Opplysninger om døde personer er ikke vernet etter norsk personvernregler. Konsekvensen er at du kan publisere opplysninger om avdøde personer, men mindre opplysningene også sier noe om levende personer, som for eksempel. om arvelige sykdommer. Da kreves det samtykke fra den levende personen.
  3. Du kan imidlertid ikke fritt publisere bilde av en avdød person på nett før 15 år etter utløpet av dødsåret (se Åndsverkloven § 45c).

 Uskrevne regler:

  1. Du må være høflige og ikke krenke andre hverken i bilder eller med ord.
  2. Trø varsomt når det gjelder å navngi personer eller annet som kan virke sårende på andre.
  3. Tenk på alle familien, i romslig forstand, i forhold til hva du publiserer.
Skal vi skrive alt vi har opplysninger om?

Skal vi skrive og vise alt vi har opplysninger om?

Så tilbake til spørsmålet/kommentaren om hvor går grensen. Hvis man bruker reglene ovenfor så er fremdeles 2. verdenskrig et emne som kan skrives om. Det meste er tilgjengelig i offentlig arkiver. Se bare på bokserien Nådeløse nordmenn:

Første bind, Statspolitiet 1941-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Andre bind, Hirden 1933-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Nådeløse nordmenn; Gestapo 1940-1945 er det tredje bindet i serien om nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Jeg vil vite mest mulig – hva mener du?

Jeg mener at selv om opplysninger er offentlige så må vi som skriver familiehistorie sjekke om den kan såre noen, dette er tross alt familien vår, og mennesker er alltid viktigst er mitt motto. Allikevel  bruker jeg å si at det som er interessant i familiehistorie og slektsgransking, er det som er utenfor normalen. Jeg ville gjerne ha visst mest mulig om min slekt hvis de var nazister under 2. verdenskrig, for det er ufattelig interessant å prøve å forstå hvorfor? Det er også interessant å vite hvilken påvirkning dette har for generasjonen(e) som kom etter. Dette er min personlige mening og jeg kan godt forstå andre som har en annen mening.

Si gjerne hva du mener i kommentarfeltet under dette blogginnlegget. Hva ville du ha svart personen som spør hvor går grensen?

Flere lenker til tema over:
Datatilsynet
John H. Rydne 2014: Norsk sadisme rystet Gestapo – VG
John H. Rydne 2014: Gestapo utnyttet norske ungjenter – VG
John H. Rydne 2014: Veum: Dette er Gestapos verste norske sadister – VG

 

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 46

Sist fredag la jeg ut forrige ukes slektsrelaterte nyheter. Denne uken fortsetter jeg fra forrige fredag. Nyhetene/innleggene under er i alle fall slike ting som interesserer meg å lese om som slektsgransker, selv om flere av de har historisk innhold, ønsker jeg som slektsforsker å vite mer om forskjellige tidsaldere.

Dette funnet kan gjøre Stavanger eldre

Stavanger byNRK Rogaland 07.11.2014
Arkeologiske funn i Kirkegata kan bety at Stavanger ble by allerede i vikingtiden – 150–200 år før domkirken ble bygget.

Edvard Hoem: Det er hjerteskjærende, alle som har barn forstår det

 Slåttekar i himmelenAftenposten 08.11.2014
Norge var et land av bønder og husmenn og nesten alle hadde noen i familien som dro til Amerika. Slik var det i andre europeiske land også, det var en svær folkevandring. Evard Hoem skriver om sin egen oldefar, småbrukeren Knut Hansen Nesje (f 1838) i sin nye roman Slåttekar i himmelen.
Boken kan du kjøpe her:  Adlibris

Skjebnetid for Staalbygda

StaalbygdaAftenbladet.no 08.11.2014
Presten var redd det skulle ales opp en drikkfeldig slekt. Følgene var «voksende råskap». I 1919 varslet soknepresten om at det ynglet med uekte barn på Jørpeland. En gruppe som kalte seg «Flere Venner af Sædelighet» kontaktet presten, og krevde at …

Her kan du lete etter din egen slekt

Glåmdalen 09.11.2014
Eidskog slektshistorielag fyller 10 år. Åtte personer gikk sammen om å stifte slektshistorielaget i 2004. Ved siste telling var de 156 medlemmer.
Eidskog historielag har egnene databaser over navn. Se her.

Her er 1800-tallets svar på Facebook

1800t fBAftenbladet.no 09.11.2014
Helt fra fotografiets opprinnelse har folk tatt bilder av seg selv som de har delt med andre. Men vær litt mer kritiske til bildene dere tar, oppfordrer førstearkivar ved Statsarkivet de unge.

Elisabeths brevbombe kaster nytt lys over Amerikas historie

AmerikabrevDagbladet 10.11.2014 (lagt ut, men første gang publisert 04.11.2014)
Funnet etter å ha ligget bortgjemt i 160 år. «Hvad mon de vilde sige hjemme dersom de vidste hvorledes vi havde det; de vilde finde det skrækkeligt» Elisabeth Koren, første juledag 1853. (Denne får du kun lest hvis du abbonerer på Dagbladet +)

Viser frem Fredrikstad-hus gjennom 450 år

Arkitekt i FredrikstadAftenposten 10.11.2014
Gamlebyen i Fredrikstad er et sjeldent stykke byformingskunst som fortsatt synes gjennom brosteinsbelagte gater, gamle murhus og trehus. Men Fredrikstad-arkitekturen blir lett undervurdert, sier den bokaktuelle landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad.

Generalsekretær Mette Gunnari avtakkes på ledersamlingen 2014

DIS-Norge, Slekt og Data 11.11.2014
På DIS-Norges ledersamling i helgen ble Mette Gunnari takket av som generalsekretær etter nesten syv travle og begivenhetsrike år. Mette er DIS-Norges første generalsekretær, og har bidratt til å utvikle organisasjonen fram til det den er i dag, med entusiasme og engasjement.

Fredsbarnet fra Tonstad

Arkivverket 11.11.2014
Aud Hynnekleiv ble født 11. november 1918, samme dag som første verdenskrig var over. Siden har hun alltid blitt kalt for et fredens barn av sin mor. I dag feiret hun bursdagen sin på Riksarkivet.

Norge og første verdenskrig

I en sofa på arkivet WW1Dokumentene fortellerI en sofa på arkivet 11.11.2014.
Se hele opptaket fra samtalen med Guri Hjeltnes, Øystein Sørensen og Ola Teige. 

Riksarkivar Inga Bolstad på ledersamlingen til DIS-Norge

DIS-Norge, Slekt og Data 12.11.2014

Vår alles nye Riksarkivar, Inga Bolstad, prioriterte et besøk på DIS-Norges ledersamling denne første lørdagen i november. Etter bare en drøy måned i stolen i sin nye jobb hadde hun allerede gode kunnskaper om DIS-Norge, Slekt og Data….

20 % mindre støtte til kurs

DIS-Norge, Slekt og Data 13.11.2014
Med forslag til nytt statsbudsjett ligger det an til at DIS-Norge og distriktslagene får et kraftig kutt i statsstøtte til kursvirksomhet.

Dyrtid og rasjonering – hverdagsliv under første verdenskrig

Kaffekort Dokumentene forteller 14.11.2014 (Trykk på pilen til høyre så ser dere flere bilder)
Under forberedelsene til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo sin omvisning i forbindelse første verdenskrig, fant vi et fullstendig sett med rasjoneringskort fra krigstiden. Her var også avisutklipp som illustrerer hverdagslivet under krigen.

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

I år er det 100 år siden 1. verdenskrig startet. Siden jeg har to slektninger som jeg vet om som var med i 1. verdenskrig, synes jeg det er viktig å finne kilder og vite noe mer om hva som da skjedde. Særlig fordi jeg holder på å skrive historien til en av de. Jeg har et flott bilde av en i 1. verdenskrigs uniform, men vet ikke hvem det er. Den andre, er min (familie)berømte onkel Klemet, som jeg har litt mer informasjon om. Begge var med på USA sin side. Ukjent mann i uniform fått av Apelseth-Slekten

Du kan lese mer om denne kjekke ukjente mannen i uniform her.

Når det gjelder normenn og 1.verdenskrig så var Norge nøytral. Alikevel så deltok totalt  et sted mellom 3 og 5 000 norske statsborgere i krigen, på begge sider av frontlinjen og i alle de krigførende landene. Langt flere – trolig rundt 15 000 – utvandrede nordmenn deltok også. I tillegg kommer annen generasjons utvandrere. Den store krigen var dermed også en norsk tragedie. (Se boken De ukjente krigerne av Nik. Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige)

Falne normenn i 1. verdenskrig – sjøfolk

Under første verdenskrig 1914–1918 var Norge nøytralt, og måtte gå en ofte vanskelig balansegang mellom de krigførende maktenes krav og sine egne forpliktelser som nøytral stat. Selv om landet ikke deltok i krigen, led Norge likevel stor skade på menneskeliv og materiell gjennom senkningene av norske handelsskip. Over 2000 nordmenn omkom på havet under krigen. Gjennom hele krigen ble landet styrt av statsminister Gunnar Knudsen. (Wikipedia)

1892 personer omkommende i 1. verdenskrig. I Stavern er det bygd en minnehall over de falne sjømenn fra 1. verdenskrig. Kong Haakon VII innviet minnehallen 1. august 1926. Senere er det blitt en minnehall over de falne i 2. verdenskrig også.

Minnehallen i Stavern over falne sjøfolk

Minnehallen i Stavern over falne sjøfolk

Kilder 1. verdenskrig, over falne Normenn:

Nede i krypten i Minnehallen i Stavern er det 11 koppertavler hvor det er risset inn navn på til sammen 1892 omkommende fra 1. verdenskrig.
Søk 1. verdenskrig – Minnehallen i Stavern

Hvis vedkommende omkom ved krigsforlis fra et norsk skip kan være at han finnes i sjøforklaringene.

  1. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind I – 1914, 1915, 1916
  2. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind II – 1ste halvår 1917
  3. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind III – 2det halvår 1917
  4. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind IV – 1918
  5. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind V – Oversigtstabeller

Boken De ukjente krigerne av Nik. Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige. Boka er basert på et omfattende kildemateriale som er hentet fra både norske og internasjonale arkiver og dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarlitteratur.

Onkel Klemets deltakelse i 1. verdenskrig

Da 1. verdenskrig begynte var onkel Klemet 23 år og cowboy (horesman) i USA. Han meldte seg frivillig, og hans registreringskort for WW1 ser du nedenfor. Det står også at han er kort, slank, med blå øyne og brunt hår. (Jeg blir glad når jeg finner slik tilleggsinformasjon i kildene)

WWI draft record funnet på FamilySearch - gratis

WWI draft record funnet på FamilySearch – gratis

Onkel Klemet var med i 1. verdenskrig i 9 måneder  i Frankrige der han fikk en granatsplint i magen, en alvorlig historie som gav ham et sjukhusoppholde på nesten ett år. Fra artikkel i Ålesunds avis «Fra fjernere himmelstrøk» 1957) Dette er alt jeg vet, så jeg gleder meg til å finne ut litt mer om dette.

Onkel Klemet omtrent rundt 1914

Onkel Klemet omtrent rundt 1914

Kilder 1. verdenskrig, falne og innrullerte:

Har du noen slekt som var med i 1. verdenskrig i USA, England eller for andre, så kan du kanskje finne dem i kilder som står under, som jeg gjorde med onkel Klemet. Min sønn har forfedre fra england såjeg skal sjekke litt nærmere nr. 2.

  1. Records for the War Dead of WW1
  2. England’s Imperial War Museums (IWM): Lives of the First World War
  3. United States World War I Draft Registration Cards, 1917-1918Family Search GRATIS
  4. World War 1 Casulties of American Army Overseas
  5. UNITED STATES NAVY, COAST GUARD & MARINE CORPS  CASUALTIES – Killed and Died

Mer om 1. verdenskrig

Her døde en halv million under 1. verdenskrig
Aftenposten 02.06.2014

Dammskolen – makt og mennesket

Første verdenskrig hundre år etter
Dagbladet 04.08.2014

Søk i gamle avisarkiv – enda en godbit, det er det verdt å betale for

Oldefar til min mann Stein, var av Vallonerslekt i fra Sverige. I Norge var han en jernbanemann, en rallar. Karl Johan Hollstedt var berømt for sine rallarviser. Disse rallarvisene har vi et opptak av i fra 1956, fordi det ble lagd et program om han på NRK radio. Avisutklippet til rett under fant jeg på Nasjonalbiblioteket da jeg jeg søkte i aviser for blogginnlegget Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar. Artig å finne slikt om slekten! Men dette er ikke godbiten – den finner du lengere ned.

Program fra Hordaland avis i 1954

Program fra Hordaland avis i 1954

Betale for å søke i gamle aviser?

Det ble en liten diskusjon på FaceBook etter overnevntes innlegg, fordi det var flere treff på aviser folk ikke kunne få innsyn i. Denne diskusjonen omhandlet også betaling av søk i avis-databaser.

Nasjonalbiblioteket (NB) digitaliserer hele avissamlingen. Hele samlingen er tilgjengelig på lesesal i Nasjonalbiblioteket. Noen aviser er tilgjengelig for innsyn på din egen PC (det var disse som jeg viste hvordan vi kunne søke i), samt en stor del er tilgjengelig på bibliotekene våre. Fremdeles er dette gratis, men vi må få kroppen ut av huset for å søke i disse.

Her er en oversikt fra NB over aviser som er tilgjengelig på bibliotekene og på nett for alle.

Flere av de store avisene har databaser for søk i gamle aviser, men de koster et abonnement. Jeg har betalt for en døgnabonnement, eller for en helg, der det er mulig. Sist jeg gjorde dette kom jeg over et fantastisk funn for vår familie (eller egentlig min manns familie). Så de 20,- kr. jeg betalte for et døgnabonnement, var det i alle fall verdt.

Denne artikkelen omhandlet overnevnte oldefar Hollstedt og den fant jeg Stavanger Aftenblad på nett. Jeg betalte som sagt et døgnabonnement, og kunne da lese i E-avis og søke i e-avisen. På samme side kunne jeg hake av for Søk også i arkivet. Da jeg så søkte på Hollstedt (og kun det) fikk jeg opp alle treffene nedenfor. Mange av treffene nedenfor var om Steins oldefar. Blir så glad når noe slikt skjer!

Mitt søk i Stavanger Aftenblads arkiver

Mitt søk i Stavanger Aftenblads arkiver

Ring, forklar og spør om døgnabonnement på nettaviser med søkbare arkiv

Jeg søkte opp Stavanger Aftenblad i dag for å skrive denne artikkelen, og da fant jeg at de ikke tilbød døgnbonnement. Hadde de det ikke det lengere? (Det er bare 2 måneder siden jeg benyttet meg av døgnabonnement.) Så jeg ringte de og spurte om det var mulig å få tilbake et døgnabonnement, helg abonnement eller et ukeabonnement. Jeg satt lenge i telefonen menst de forhørte seg litt rundt, men de greide ikke å gi meg et ordentlig svar. De vil svare meg i en e-mail. Jeg argumenterte for at for oss slektsforskere er det ikke så interessant å ha et månedsabbonement når vi ikke har tilknytting til stedet, men det er veldig interessant for oss slektsforskere å kunne ha kortere abbonnementer. Jeg håper på positivt svar.

Alle vi slektsgranskere burde ringe avisene vi er interessert i å spørre om døgnabonnement. Argumenter i vei, med alle gode argumenter du har. Det beste for dem er jo at  de vil få flere kunder (selv om summene er små), avisarkivene deres kan vi være storforbrukere av.

Det som var litt moro var at da jeg logget meg inn med brukernavn og passord som jeg opprettet da jeg hadde et døgnabonnement hos Stavanger Aftenblad, kunne jeg fremdeles søke i arkivet deres selv om mitt betalte døgn var for et par måneder siden. Det må jo være en feil her. Stavanger Aftenblad+ kunne jeg derimot ikke lese i lengre.

Godbiten jeg fant ved søk i Stavanger Aftenblad

Da vi var på slektsforsker/mimretur i sommer til hvor slekten til Stein kommer i fra, fikk vi vite at det også skulle være en avisartikkel om denne svenske oldefaren, Karl Johan Hollstedt, som hadde stått i Stavanger Aftenblad. Denne artikkelen hadde de hatt i sitt eierskap, men nå var den borte. Så ca. en måned etter at jeg kom hjem, tenkte jeg at jeg kunne jo se om det gikk an å finne denne artikkelen i Stavanger Aftenblad. Og etter å ha søkt som vist over, og fått disse 17. treffene så fant jeg en stor artikkel på en halv avisside fra 1948. (Trodde nesten det ikke var sant!) Og ikke bare det, men en avistegner hadde tegnet Steins oldefar Karl Johan Hollstedt. Helt fantastisk synes vi dette var. Nedenfor kan du se litt av artikkelen fra 1948.

Oldefar Hollstedt i Stavanger Aftenblad 2. oktober 1948

Oldefar Hollstedt i Stavanger Aftenblad 2. oktober 1948

________________________________________________________________

Flere innlegg om avis og slektsforskning  – se under Nyttige tips

 

Heskestads kalender digitalisert – den mest korrekte kalender for slektsforskere

12 mars i år skrev jeg blogginnlegget Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender.

Prioritert kø for digitalisering
I overnevnte blogginnlegg kan du lese om min samtale med Nasjonalbiblioteket som gjorde slik at Olav Heskestads kalender kom inn i en prioritert kø over bøker som skulle digitaliserer.

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestad sin kalender for Historie og Ættegranskning

Nå har det skjedd! Tok litt legere tid enn de forespeilet, men nå er den her. (Ble skikkelig glad jeg nå.)  Olav Heskestads kalender som anses som den mest korrekte av alle (omformings)kalendere for «gamle datoer», og som vi slektsforskere er anbefalt å bruke, ligger nå som digital bok på Nasjonalbiblioteket. Trykk på lenken ovenfor. Vi får dele opp PC-skjermen vår i to og ha kalenderen på en siden og kirkeboken på den andre siden, nå når vi har fått tilgang til denne skatten.

Heskestads kalender er en hjelp til å konvertere liturgiske datoer til den gregorianske kalenderen. Andre utgivelser har vist seg å inneholde feil ved for eksempel Maria Budskapsdag / Bebudelsesdag og Alle Helgens Dag.

Spør NB om en bok du vil ha digitalisert
Vi får lov til å spørre om bøker som vi gjerne skulle ha digitalisert. Nasjonalbiblioteket oppfordrer faktisk til det. Så kanskje du er så heldig å få en av dine ønskebøker digitalisert.