Tag Archive | Samer

Endelig fredag – slektsrelaterte nyheter uke 48

Deilig med fredag og snart helg. Jobbedagen går unna i en fei og samtidig kan vi planlegge helgens slektsforskning eller bli inspirert av nyhetene nedenfor. Min favoritt denne uken er Dømt til døden for hor og at NRK kommer med en ny sesong av Hvem tror du at du er? Jeg må jo også nevne at jeg synes innlegget om Vikingsentrum bebodd av samer var interessant. Nedenfor kan du lese om hvorfor.

Announcing RootsTrust, a Genealogy Program for Windows, Macintosh and Linux

Eroot truststmans’ Online Genealogy Newsletter 22.11.2014

Interesserte personer bør besøke rootstrust.com å se en detaljert funksjonsliste som inneholder lenker til 19 instruksjonsvideoer. En gratis beta test versjon av rootstrust kan lastes ned fra nettsiden. Betaversjonen vil også snart være tilgjengelig for kjøp i et spesielt formatert, superrask 32 GB USB 3.0 minnepinne. Du vil være i stand til å installere eller direkte utføre rootstrust fra flash-stasjonen på nesten hvilken som helst datamaskin som kjører Windows, Mac OS X eller Linux.

Arkivmagasinet – tema første verdenskrig

Arkivmagasinet 1 WWArkivverket 23.11.2014

Tema første verdskrig: bl.a. ”Tyske krigsskibe forlængst avgaat fra Norge, De ukjente krigerne: Nordmenn i første verdenskrig
Andre artiklar: Til Amerika på fattigvesenets regning; Opprettinga av Sogn og Fjordane
I tillegg vil du finne dei faste spaltene krøniken, bokmelding og notisar.

Kan lastes den digitalt eller fås tak i nettbutikken.

Broren ble sporløst borte etter evakueringen

Fremtid i Nord 23.11.2014

På et av bildene ser vi henne sammen med en eldre mann. Bildet er i fra slutten av nittitallet, og det er Hans Samuelsen som sitter sammen med henne i stua. Historien om Sigrids halvbror er en av flere tragiske familieskjebner fra tvangs-evakueringa høsten 1944. Hans ble bare borte etter evakueringa, og han kom ikke tilbake til Manndalen før 50 år etterpå, forteller Sigrid.

Dømt til døden for hor

Besse døde hos benådetBergens Tidende 23.11.2014

I 1818 ble Besse Johnsen Gjerde fra Radøy dømt til halshogging for utroskap.
Frem til 1927 var det straffbart å være utro. Det kunne da straffes med fengsel i inntil tre måneder. Før den tid var det atskillig verre, løse seksualforbindelser var ikke ønskelig verken fra kirkens eller statens side. Alle de tre barna (til Besse) var i live og bodde sammen med ham og hans 74 år gamle kone, som var gammel og svakelig. I tillegg bodde barnas mor i samme hus som tjenestejente for familien.

Norske middelalderskatter forblir trolig i Danmark

MiddelalderskrifterAftenposten  – fakta innsikt 24.11.2014

Norske myndigheter vil neppe be om å få hente hjem norske middelalderhåndskrifter. Synd, mener norsk historiker. I kjølvannet av utstillingen i Tønsberg ba vi middelalderhistoriker og førstearkivar i Riksarkivets seksjon for kildeutgivelse, Jo Rune Kristiansen Ugulen, sette opp en liste over ti middelaldeskrifter han gjerne skulle sett komme hjem til Norge. Han fikk støtte av professor og middelalderhistoriker Hans Jacob Orning ved Universitetet i Oslo. Link til listen i innlegget.

Torfæus’ to siste historiebind i havn

Adreasseavisen 24.11.2014

Torfæus ga ut Norges historie på latin i 1711. Dette var den første sammenhengende presentasjonen av norsk historie siden Heimskringla av Snorre Sturlasson fra 1200-tallet. Nå utgis verket «Historia Rerum Norvegicarum» for første gang i norsk oversettelse. Hans beretning er en nøkkel til norsk historieforståelse og selvforståelse.

72 år etter deportasjonen med DS «Donau» hedres den siste overlevende, Samuel Steinmann

DonauAftenposten 26.11.2014

Samuel Steinmann satt med lekser hos kameraten på Nordseter gård, da telefonen ringte og en stemme ba om å få snakke med ham. Den 19 år gamle gymnasiasten gikk til telefonen, men røret ble lagt på. En time senere sto to menn fra Statspolitiet i sivil på døren, med arrestordre.

Tormod Torfæus’ norgeshistorie tetter huller i nasjonens hukommelse

Torfæus historiebokNasjonalbiblioteket 27.11.2014

Utgivelsen av den islandske 1600-tallshistorikeren Tormod Torfæus’ omfattende historieverk fra 1711, bind 6-7, ble feiret i Nasjonalbiblioteket. Torfæus’ historieverk omhandler Norges historie fra de eldste tider og frem til 1387, og dermed også Islands historie. Torfæus brukte mange ulike middelalderdokumenter og -skrifter som kilder til sitt verk, og da mange av disse middelalderkildene nå er tapt representerer Torfæus verk en slags «missing link» mellom middelalderens sagalitteratur og opplysningstidens historieskriving.

Hvem tror du at du er?  – Her er deltagerne i neste sesong 

Hvem tror du at du erSlekt 1 27.11.2014

NRKs store suksess «Hvem tror du at du er» kommer på TV skjermen for tredje gang i 2015. Nå er det offisielt hvilke åtte kjente, norske personer som får vite mer om hvem deres forfedre var. Les mer om hvem de er på Slekt1.

 Vikingsentrum bebodd av samer

Steigen samerNRK 27.11.2014

Burøya i Steigen var i vikingtida høvdingsete og tingplass. En temakveld om samiske slekter viste at øya også var bebodd av samer. Mangeårig slektsforsker Peter Berg Mikkelsen var foredragsholder under kvelden og sier han skjønner at slike funn er interessante. Det er et dødsboskifte fra 1820, for en same som er registrert med bosted på Burøya utenfor Engeløya.

Spennende for meg som er 1/16 same
Slik nyheter synes jeg er spesielt spennende fordi jeg er 1/16 same selv. Her kan du lese om min samiske tippoldemor. Ønsker du å forstå mer om det kulturelle mangfold i Nordland i din slektsforskning, så kan du lese om en flott bok jeg har skrevet om her.

Fedrelandet til vikingenes forfedre – byen Azov i Russland

Russlands stemme 27.11.2014

Forfedre til vikinger stammer fra et sted sør i nåværende Russland – de bodde der hvor byen Azov nå ligger, dvs. 40 km for Rostov-ved-Don. Det var Thor Heyerdahl som kom med denne teorien. 

Bedre forståelse av det etniske mangfoldet i min slektsbakgrunn i Nordland

Nordlandskult mang bokHvordan kan jeg bedre forstå min slektsbakgrunn i Nordland?
Jeg har lurt på hvordan min samiske tippoldemor i Rødsandslekten kunne gifte seg med en som ikke var same i 1874 uten at det ble noe stor sak ut av det. Jeg har også ønsket å vite mer om det kulturelle mangfoldet som var blandt mine forfedre i Nordland på den tiden og århundret før.

For en uke siden kom jeg over en veldig informativ og flott bok om akkurat det tema.

Boken heter: Nordlands kulturelle mangfoldEtniske relasjoner i et historisk perspektiv, av Ejørg Evjen og Lars Ivar Hansen (red.), Oslo 2008.

Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no

Her kan du lese mer om boken:http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.4765488

Jeg har akkurat startet å lese boken og kunne allerede ut i fra det første jeg leste, oppdatere mitt innlegg om Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark – Hva er forkjellen på disse? 

En bok å anbefale for deg som har røtter i Nordland.

Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Christine min samiske tippoldemor

Min samiske tippoldemor Christine

Min samiske tippoldemor Christine

fredag skrev jeg at det ble fortalt at det var samer og/eller andre etniske minoritetsgrupper i min slekt.  Jeg synes dette var spennende så jeg ønsket å forske mer på min samiske bakgrunn. Det viste seg at det var min oldemor Kasparas (som jeg husker svært godt, og som det er bilde av i forrige blogginnslag) slekt det var samer i. Hennes mor CHRISTINE, min tipoldemor, var samisk.

I anledning Sleksforskerdagene 2013 som er om Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge at jeg vil skrive hennes historie her. Desverre har jeg ikke funnet noen kilder som forteller om hun fikk en samisk oppvekst eller om hun snakket samisk.

Christine Johanne Andrea Paulsdatter (gift Ellingsen)
1853 – 1934

Christine sitter i (rulle)stolen med sin datter Adeleide. Ukjent barn på fanget.

Christine sitter i (rulle)stolen med sin datter Adeleide. Ukjent barn på fanget.

Christines bakgrunn
Foreldrene til Christine var Paul Andreas Andersen (1825-1877) og Anne Johanna Johnsdatter (1825-1870). I kirkebøkene og folketellinger er det nedtegnet at i alle fall en av besteforeldrene, både på moren og faren sin side, var samer. Besteforeldrene til Christine kommer i fra Lødingen (sjøsamer), Kjerringnesdal (stedsnavnet har samisk opphav) i Sortland, Trondenes og Kvæfjord. På 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, så det er ikke utenkelig at besteforeldrene til Christine var i ”blandet” ekteskap, men ut i fra navnene (Poul og Elen går igjen i sameslekten min) på de usikre besteforeldrene ser det ut som om de var samer også. I Sortland bygdebok, del 5 står det også at Christine var samisk.  Jeg går derfor ut i fra at Christine var helt samisk, og hvis ikke har jeg i hvert fall belegg for at hun er halvt samisk. På bildet av Christine ser det ut som hun også har samiske trekk. Det ble sagt at damene i denne familien var veldig vakre som unge.

Samene bodde ofte utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Faren til Christine var en slik rydningsmann i Langvassdalen i Kværfjord kommune. Her bosatte han seg med kone og etter hvert 11 barn. Her ble Christine Johanne Andrea født 14. mai 1853 på Langvasdali. Hun ble døpt 10. juli samme år i Kvæfjord kirke.

Mor syk og døde – til oppfostring
Da moren ble syk kom hun til oppfostring hos John Andersen i Fiskefjord på Sortland, og bodde hos ham ved folketellingen 31.12.1865. Hun ble konfirmert i Sortland 13. juni 1869.  Som merknad i kirkeboken står det om Christine: ”Næsten meget god -Kristendomskundskab, uden tvivl særdeles lette svar, paa hendes forhør var der adskiligt udsæt men saneligvis for en stor del uten grund. Meget flittig”. Jeg er ikke helt sikker på hva dette helt betyr, men flesteparten i Christines konfirmasjonskull fikk ”god” eller dårligere. Så ”Næsten meget godt” forstår jeg som at det var bra og over gjennomsnittet.

Moren til Christine døde i 1870 bare 45 år gammel. Christines søsken ble spredt for alle vinder bl.a. i Hadsel, Dvergberg og Kvæfjord. Det ser ut som om Christine slo god rot i Fiskefjord hos John Andersens familie. Det var her hun traff sin fremtidige mann i meget ung alder. Han holdt til på nabogården.

Gift med nabogutten – 10 barn
Christine ble gift med Christopher Paulus Ellingsen (1850-1932) som var sønn av den første ordføreren på Sortland, Abel Ellingsen. Slettes ikke verst for ei jente født på den tiden med samebakgrunn. Det tyder på at hun var godt integrert i samfunnet eller at hennes blivende mann Christopher var veldig forelsket. Christine var også 6 måneder på vei med førstemann da de giftet seg. Den 28. desember 1874 i Sortland kirke hadde de dobbeltbryllup sammen med broren til Christopher, Christen Ellingsen. Forloverne til begge parene var far til Christopher og Christen, Abel Ellingsen og Kristoffer Jentoft Glad fra Blokken.

Christine og Christopher fikk fra 1875 til 1896, 10 barn. Da yngstebarnet Halfdan ble født i 1896, var Christine 43 år. Det sies at datteren Kaspara som da var 12 år gammel, gråt da lillebroren Halfdan ble født fordi det var så mange barn (hun fikk jo 17 barn selv!), eller fordi det var så flaut at moren som var så ”gammel” fikk barn. De første årene av sitt ekteskap, frem til svigerfaren Abel Ellingsen dør i 1880, bor de sammen med svigerforeldrene. I 1900 bor de på gården Alstad i Sortland hvor Christopher driver som ”gårdbruker, fisker og tømmermand” og hvor de har både krøtter og fjærkre. I 1910 bor de på Rødsand i Sortland, med 3 barn, 2 svigerbarn og 5 barnebarn.

Hustru, mor og jordmor
Christine var en dyktig og hardt arbeidende kvinne. Hun fungerte som jordmor og fødselshjelp i mange år i nabolaget. Datteren Kaspara fortalte: ”Det var mor som tok imot de seks barna (til Kaspara) der oppe (dvs. på Sortland). Hun var flink til slikt, tok imot over 50 unger gjorde hun, og det gikk greit hver gang, så vidt jeg minnes. Hun synes selvfølgelig det var trist at jeg skulle miste den første jenta mi, men gutten levde jo opp.” Yngstesønnen Halfdan fortalte at da moren skulle gå på besøk til naboer eller venner gikk hun strikkende av sted med garnet i forklelommen. I den tiden skulle man bruke all ”ledig” tid og hendene skulle ikke være uvirksomme. Det var kanskje også slik at man måtte bruke all tid man hadde for å komme gjennom alle arbeidsoppgaver og allikevel få tid til å strikke tykke sokker og lignende. Christine var også en svært streng dame. Halfdan fortalte også at moren truet han med juling da han var 15 år, men da sa Halfdan at nå var det nok og at han var for gammel. Christine pleide også å låse inn julebaksten i en kiste. Nøkkelen til kisten la hun i sin egen lomme. Da fikk de smake når hun bestemte det og julebaksten varte sikker også litt lengre.

Ettermæle
På slutten av livet sitt så ser vi av bildet (over) Christine sitter i en stol med hjul på. Av hvilken grunn hun satt i (rulle)stol var kan ha vært alt i fra dårlige ben til fremfallen livmor (vanlig i gamle dager når de fikk mange barn). Christine døde i Fiskefjord på Sortland 11. juni 1934, 81 år gammel.

I 1990 hadde Christine ca 160 etterkommere. Jeg ser at Christine måtte være både dyktig og bestemt for å kunne ta seg barn, familie og ”yrket sitt” i slutten av forrige århundre. Jeg er så takknemlig for det offer hun gjorde i sin generasjon til gagn for sine etterkommere som jeg er en av.

Kilder:
Charles Ellingsen (1990): Slekten Ellingsen bind 1, nr 369/145
Digitalarkivet: Folketellinger 1801 og 1865
Ingrid Synnøve Evensen (2007): Bilde og små historier av barnebarnet Ingrid Synnøve.
Kaspara Kristine Marie Ellingsen (1979): Sitat fra datteren Kaspara Kristine. 1979 Norsk ukeblad nr. 11
Kirkebok (1853): Klokkerbok for Kvæfjord 1841-1855, s. 78
Kirkebok (1874): Ministrialbok for Sortland 1873-1884, ekteviede, s. 135, nr. 14
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6fjord

Same, Lapp, Finn, Kven, Fark – Hva er forskjellen på disse?

En gammel mann med gammel viten!
Min bror var en tur i Vesterålen hvor mine oldeforeldre kommer i fra. Der traff han en gammel mann som fortale at i mine oldeforeldres slekt var det både, Samer, Kvener, Tatere, Finn og Fark. Det eneste vi assosierte med dette var at i oldefar Jonas slekt var de veldig mørke med mørkt krøllete hår, men uten at vi visste noe mer. I oldemors slekt var det jekteskippere og Sortlands første ordfører og de var uten noen etnisk minoritetsbakgrunn (så vidt vi vsste). Så hvor hørte alle disse etniske minoretsfolkegrupper til i min familie? Jeg kommer til å skrive et eget blogginlegg (eller flere) om det senere. Men her vil jeg skrive en kort forklaring på forskjellene på de etniske minoritetsfolkegruppene som skulle være i mine oldeforeldres slekt.

Oldemor Kaspara og oldefar Jonas

Oldemor Kaspara og oldefar Jonas som har slik spennende bakgrunn

Slektsforskerdagene 2013
Årets tema for Slektsforskerdagen er Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge. Her menes det og er lagt vekt på samer, kvener, skogfinner, sigøynere (rom), tatere (romani) og jøder.

I lys av dette så ville jeg finne litt mer ut om forskjellene på de folkeslagene den gamle mannen i fra Vesterålen sa det var i min familie. Tater (heter nå Reisende) og Samer vet jeg nok om til å skille fra de andre betegnelsene, og fark er jo ikke noe folkeslag :-), men hvorfor ble det ordet brukt sammen med andre etniske folkeslag.

Så hva er forskjellen?
Jeg har ofte i slektsforskning i min nordnorske slekt støtt på ordet «Finnpike» eller «Lap», så jeg ville gjerne vite forskjell på de, og på Kvener og Fark. Nedenfor har jeg prøvd enkelt forklare forskjellen.

Same: Samer er et urfolk, og de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes nord for Saltfjellet. Oprinnelig drev de med reindrift (fremdeles gjør noen det), jakt og fangst.

Finn: En betegnelse som tidligere ble brukt på de bofaste samene ved kysten (sjøsamer).

Lapp: Før betegenet ordet «lap» samer i innlandet, særlig de mot landegrensen og de drev vanligvis med reindrift (bl.a fjellsame og skogssame). Tidligere en benevnelse på samene (særlig internationalt). Betegnelsen er imidlertid foreldet, og oppfattes dessuten som nedsettende. Internationalt er ordet «Lap», brukt over lengre tid, men ordet «Sami» brer seg nå også internationalt.

Ordene lapp og finn oppfattes i dag ofte som nedsettende av samene i Norge (og Sverige), og derfor har de siste tredve årene same og samisk stort sett tatt over for de gamle betegnelsene i Norge

Kven: Folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Noen etterkommere ønsker å bli omtalt som norskfinner, finskættede, eller etterkommere av finske innvandrere.

Tater: Heter nå Reisende og er en gren av Romanifolket. Oprinnelsen deler de med Sigøynerne (nå Rom). I Nord-Norge var betegnelsen på de Reisende  – ja nettopp, Fark.

Fark: Boms, fant, fattigmann – Så dette har ingen ting med minoretetsgrupper å gjøre, men er et slags skjellsord , tenkte jeg, men da jeg undersøkte litt mer fant jeg ut at i Nord-Norge bruktes ordet -Fark – om -Tatere (de Reisende)

En spennende, interessant, informativ og nyttig bok for å få mer innsikt i dette temaet kan du lese om i Nordland kulturelle mangfold – etniske relasjoner i historisk perspektiv. Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no

Kilder:
Boken «Nordlands kulturelle mangfold – etniske relasjoner i historisk perspektiv»  Oslo 2008 –  
Mer om Kvener: http://snl.no/kvener
Mer om Lapp:http://snl.no/lapper
Mer om Samer: http://snl.no/samer og http://samenes-historie.origo.no/
Mer om Samer, Lapp og Finn:  http://no.wikipedia.org/wiki/Samer
Mer om Tater( nå Reisende)  og Fark: http://no.wikipedia.org/wiki/Tater