Tag Archive | slekt

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

I mars skrev jeg om Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet. Der listet jeg opp hvilke fylker som man kunne søke i. Ved en nylig sjekk har jeg funnet ut at det er lagt ut folketellinger (1875) fra flere fylker. Hvilke steder i disse fylkene har jeg ikke funnet en oversikt over, men det er vel bare å prøve seg frem.

Oppland ca 23 000

Vestfold ca 40 000

Buskerud ca 12 000

Fra før ligger hele Østfold, Hedmark og Akershus. Se den øverste linken.

LINK TIL 1875-TELLINGEN PÅ FAMILYSEARCH

Trykk på Birth og legg inn f.eks Vestfold - trykk så på Search

Trykk på Birth og legg inn f.eks Vestfold – trykk så på Search

1875-tellingen 3

Ved et slik søk kommer det opp 40 000 fra Vestfold

Men når du skal søke etter en person fyller du ut navnefelt (First name, Last name) og mer nærmere sted – f.eks Sande på «Birth»

Mer om FamilySearch

Vil du lære mer om FamilySearch kan du se tidligere blogginnlegg om emnet her:

Samleside om FamilySearch

 

 

2 ukjente slektsbilder fra Ålesund identifisert

Jeg har mange ukjente gamle slektsbilder. Bl.a disse to bildene med barn.

Ingen i familien har visst hvem dette var, men vi forsto at det hadde noe med min mormor Erna Apelseth sin familie å gjøre. Bildene er fra Ålesund hvor hun og hennes mors familie kom i fra.

Telefonregisteret som hjalp til med identifiseringen av bildene

På mandag skrev jeg om bestefars telefonregister og hvordan jeg fant ut at to barn hadde blitt adoptert av bror til oldemor. Jentene Edvarda og Nathalie Lønberg. Dette er da min mormors adopterte kusiner. Etter å ha funnet bilde av de på Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal, så jeg igjen (for sikkert femtiende gang) gjennom mine ukjente slektsbilder. Jeg brukte da bildet nedenfor for å prøve å gjenkjenne noen av ansiktene. Da fant jeg de to bildene som er vist over. Jeg blir så glad når jeg greier å identifisere gamle slektsbilder som har vært ukjente i mange år.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Bilde nr. 1 øverst er Edvarda Lønberg (født Rekdal) sammen med (nok) en ukjent jente og bilde nr. 2 er et babybilde av Nathalie Lønberg (født Natvig). De er lett gjenkjennelig på bilde i fra Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal.

Blogging hjelper meg i slektsgranskningen min

Nok et blogginnlegg som hjalp meg å finne ut ting. Selv om jeg har drevet med slektsforskning i mange år, så hjelper denne bloggen meg til å forske å systematisere ting på en annen måte, samt at jeg får hjelp av slektninger og venner som leser bloggen. Tusen takk for det.

Nedenfor kan du lese noen tidligere blogginnlegg som hjalp meg i å finne ut mer om slekten min:

Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne, som ble lagt ut i går

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Ukens skatt – bestefars Nordahls telefonregister

Da bestefar Nordahl døde fikk jeg en del odde gjenstander som hadde vært hans, til eie. En av disse var bestefars telefonregister. Husker dere disse registrene?

Bestefars telefonregister

Bestefars telefonregister

Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?
Det er mange navn i dette registeret og de gamle 5-siffrede telefonnummer med retningsnummer står oppført. Under bokstaven L – kom jeg til et etternavn som jeg vet er i min oldemor Anna Sophies slekt. Nemlig etternavnet LØNBERG. Men fornavnet NATHALIE hadde jeg ikke hørt om og jeg hadde det heller ikke i mine opptegnelser. Besterar og mormor var jo borte så ikke kunne jeg spørre de. Mor husket heller ikke hvem dette var.

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Mens jeg grunnet litt på dette kommer jeg på at i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal så lå det en del bilder ute fra Lønberg-slekten.

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Jeg valgte SØK PERSON (Namn) fordi da kan jeg søke (akkurat som det står) på navnet Lønberg.

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Her var det jammen et bilde av Natalie. Nå var jeg så spent før jeg trykket på Foto nr.

Bilde 3- FFA MR

Mitt treff på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Se hva jeg fant! Her var det brukerkommentarer også. Den lille jenta foran er Nathalie, og står det at begge disse jentene foran ble adoptert Lønberg.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Etter at jeg fikk gjort litt undersøkelse i kirkebøker i Ålesund, fant jeg ut hvorfor de ble adoptert og at det var min oldemor Anna Sophias bror Ole Christian som adopterte de sammen med sin kone nr. 2. Jensine Thoresen. Jeg har også vært i kontakt med personen som la inn disse kommentarene. Han hadde en eldre far som var i livet, og vi ble enige om at jeg skulle skanne en del bilder som han skulle vise frem til sin far. Tenkt om jeg får identifisert flere av mine slektsbilder fra Ålesund?

Familieskatten var også til hjelp i min slektsgransking
For en familieskatt bestefar Nordhals telefonregister viste seg å være. Gleder meg til å undersøke flere navn. Har dere noen gang opplevd at en telefonbok/register har vært til hjelp i slektsgranskningen deres?

Og for en skatt Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal har vist seg å være igjen. Vi har flere historiske billedarkiv i Norge. Jeg har samlet de historiesk billedarkivene jeg har funnet (hittil). Se om du kan finne slekten din i en av disse: Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Endelig fredag – slektsrelaterte nyheter uke 48

Deilig med fredag og snart helg. Jobbedagen går unna i en fei og samtidig kan vi planlegge helgens slektsforskning eller bli inspirert av nyhetene nedenfor. Min favoritt denne uken er Dømt til døden for hor og at NRK kommer med en ny sesong av Hvem tror du at du er? Jeg må jo også nevne at jeg synes innlegget om Vikingsentrum bebodd av samer var interessant. Nedenfor kan du lese om hvorfor.

Announcing RootsTrust, a Genealogy Program for Windows, Macintosh and Linux

Eroot truststmans’ Online Genealogy Newsletter 22.11.2014

Interesserte personer bør besøke rootstrust.com å se en detaljert funksjonsliste som inneholder lenker til 19 instruksjonsvideoer. En gratis beta test versjon av rootstrust kan lastes ned fra nettsiden. Betaversjonen vil også snart være tilgjengelig for kjøp i et spesielt formatert, superrask 32 GB USB 3.0 minnepinne. Du vil være i stand til å installere eller direkte utføre rootstrust fra flash-stasjonen på nesten hvilken som helst datamaskin som kjører Windows, Mac OS X eller Linux.

Arkivmagasinet – tema første verdenskrig

Arkivmagasinet 1 WWArkivverket 23.11.2014

Tema første verdskrig: bl.a. ”Tyske krigsskibe forlængst avgaat fra Norge, De ukjente krigerne: Nordmenn i første verdenskrig
Andre artiklar: Til Amerika på fattigvesenets regning; Opprettinga av Sogn og Fjordane
I tillegg vil du finne dei faste spaltene krøniken, bokmelding og notisar.

Kan lastes den digitalt eller fås tak i nettbutikken.

Broren ble sporløst borte etter evakueringen

Fremtid i Nord 23.11.2014

På et av bildene ser vi henne sammen med en eldre mann. Bildet er i fra slutten av nittitallet, og det er Hans Samuelsen som sitter sammen med henne i stua. Historien om Sigrids halvbror er en av flere tragiske familieskjebner fra tvangs-evakueringa høsten 1944. Hans ble bare borte etter evakueringa, og han kom ikke tilbake til Manndalen før 50 år etterpå, forteller Sigrid.

Dømt til døden for hor

Besse døde hos benådetBergens Tidende 23.11.2014

I 1818 ble Besse Johnsen Gjerde fra Radøy dømt til halshogging for utroskap.
Frem til 1927 var det straffbart å være utro. Det kunne da straffes med fengsel i inntil tre måneder. Før den tid var det atskillig verre, løse seksualforbindelser var ikke ønskelig verken fra kirkens eller statens side. Alle de tre barna (til Besse) var i live og bodde sammen med ham og hans 74 år gamle kone, som var gammel og svakelig. I tillegg bodde barnas mor i samme hus som tjenestejente for familien.

Norske middelalderskatter forblir trolig i Danmark

MiddelalderskrifterAftenposten  – fakta innsikt 24.11.2014

Norske myndigheter vil neppe be om å få hente hjem norske middelalderhåndskrifter. Synd, mener norsk historiker. I kjølvannet av utstillingen i Tønsberg ba vi middelalderhistoriker og førstearkivar i Riksarkivets seksjon for kildeutgivelse, Jo Rune Kristiansen Ugulen, sette opp en liste over ti middelaldeskrifter han gjerne skulle sett komme hjem til Norge. Han fikk støtte av professor og middelalderhistoriker Hans Jacob Orning ved Universitetet i Oslo. Link til listen i innlegget.

Torfæus’ to siste historiebind i havn

Adreasseavisen 24.11.2014

Torfæus ga ut Norges historie på latin i 1711. Dette var den første sammenhengende presentasjonen av norsk historie siden Heimskringla av Snorre Sturlasson fra 1200-tallet. Nå utgis verket «Historia Rerum Norvegicarum» for første gang i norsk oversettelse. Hans beretning er en nøkkel til norsk historieforståelse og selvforståelse.

72 år etter deportasjonen med DS «Donau» hedres den siste overlevende, Samuel Steinmann

DonauAftenposten 26.11.2014

Samuel Steinmann satt med lekser hos kameraten på Nordseter gård, da telefonen ringte og en stemme ba om å få snakke med ham. Den 19 år gamle gymnasiasten gikk til telefonen, men røret ble lagt på. En time senere sto to menn fra Statspolitiet i sivil på døren, med arrestordre.

Tormod Torfæus’ norgeshistorie tetter huller i nasjonens hukommelse

Torfæus historiebokNasjonalbiblioteket 27.11.2014

Utgivelsen av den islandske 1600-tallshistorikeren Tormod Torfæus’ omfattende historieverk fra 1711, bind 6-7, ble feiret i Nasjonalbiblioteket. Torfæus’ historieverk omhandler Norges historie fra de eldste tider og frem til 1387, og dermed også Islands historie. Torfæus brukte mange ulike middelalderdokumenter og -skrifter som kilder til sitt verk, og da mange av disse middelalderkildene nå er tapt representerer Torfæus verk en slags «missing link» mellom middelalderens sagalitteratur og opplysningstidens historieskriving.

Hvem tror du at du er?  – Her er deltagerne i neste sesong 

Hvem tror du at du erSlekt 1 27.11.2014

NRKs store suksess «Hvem tror du at du er» kommer på TV skjermen for tredje gang i 2015. Nå er det offisielt hvilke åtte kjente, norske personer som får vite mer om hvem deres forfedre var. Les mer om hvem de er på Slekt1.

 Vikingsentrum bebodd av samer

Steigen samerNRK 27.11.2014

Burøya i Steigen var i vikingtida høvdingsete og tingplass. En temakveld om samiske slekter viste at øya også var bebodd av samer. Mangeårig slektsforsker Peter Berg Mikkelsen var foredragsholder under kvelden og sier han skjønner at slike funn er interessante. Det er et dødsboskifte fra 1820, for en same som er registrert med bosted på Burøya utenfor Engeløya.

Spennende for meg som er 1/16 same
Slik nyheter synes jeg er spesielt spennende fordi jeg er 1/16 same selv. Her kan du lese om min samiske tippoldemor. Ønsker du å forstå mer om det kulturelle mangfold i Nordland i din slektsforskning, så kan du lese om en flott bok jeg har skrevet om her.

Fedrelandet til vikingenes forfedre – byen Azov i Russland

Russlands stemme 27.11.2014

Forfedre til vikinger stammer fra et sted sør i nåværende Russland – de bodde der hvor byen Azov nå ligger, dvs. 40 km for Rostov-ved-Don. Det var Thor Heyerdahl som kom med denne teorien. 

Dagboknotatene 1890-1909 del 7 – jordskjelv i Norge – episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

Visse du at det var jordskjelv i Norge i 1904 – med episenter i min by Moss?

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen, denne grosserer i tømmer. (Han foresto bl.a. store leveranser af ‘pitprops’ (til støtte i gruvegangene) i de engelske kullgruver.) Disse dagbøkene som ble funnet i en brukthandel for 35 år siden omhandler hendelser fra 1890-1909. Adolf interesserte seg for historie og kongelige samt samtidshistorie. Det er ikke mye han skriver, mest notater, men det er interessant å se hva som interesserte ham, hva som skjedde i samtiden og ikke minst når var det Adolf fikk elektrisk lys.

Jordskjelv i Norge 1904

Den 23 October 1904 – Söndag Formiddag Kl. 11 1/2 – indtraf en Jordrystelse som mærkedes omtrent over hele Norge samt Dele af Sverige og Danmark I Chrsand mærkedes under Gudstjenesten i Kirken stor Bevegelser i Loftet og paa Orgelet. Ude paa Gaden saa man Taarnet svingte stærkt. Inde i Kirken opstod Panik. Folk Strömmede du men ingen kom til nogen större skade, Her i Huset mærkedes megen Rysning ovenpaa og nede hos os mærkede jeg som da gik frem og tilbage mellome Stuen og Kontoret at Bogskabet og dets Döre rystede saa, at jeg spurgte mig selv om hva Storm kan dette være og jeg gik strax ind for at se efter om Dörer og Vinduer var satt op, men at det var Jordrystelse gik ikke op for mig.

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Dette jordskjelvet hadde en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid, leste jeg på Jordkjelv.no. Jeg visste ingen  ting om dette skjelvet. Er det noen lesere som hadde hørt om dette før? Jeg leser videre at rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo som på den tiden var det tettest befolkede område. (Helt ned i Kristiansand kjente de det) Nå bor jeg i Moss så dette ville jeg vite mer om. Artikkelen slutter med  Geologiske argumenter tilsier at det er grunn til å forvente store fremtidige jordskjelv i Oslo-graben regionen, men når de kommer vet vi ikke. Det vi med sikkerhet vet er at befolkningstettheten og infrastrukturen i Oslo og i regionen rundt Oslo fjorden er betydelig mer sårbar i dag enn tilfellet var i 1904. HE!! Litt å tenkte på dette for meg som bor i dette området. Jeg kjenner faktisk ingen som visste om dette.

Du kan lese hele artikkelen her: Jordskjelvet som rystet Oslo i 1904…og muligheten for en gjentagelse

________________________________________________________

Ellers så skrev Adolf om større om mindre historiske hendelser i almanakken sin. Se nedenfor.

Slaget ved Abukir 1798 – Napoleon

I 1897 skriver Adolf om slaget ved Abukir som foregikk 1 august 1798 – Napoleon – Nelson. Frankrige mot England. Han skriver flere sider om det, men det virker som det er avskrift av noe han har lest.

Slaget ved Nabukir - slaget ved Nilen

Slaget ved Nabukir – slaget ved Nilen

I  måneder hadde den britiske flåten under Horatio Nelson vært på jakt etter fienden alt uten å lykkes. Napoleons flåte var som feid bort av havets overflate. Men så plutselig observert de franskmennene utenfor kysten av Egypt. Nelson beordret angrepet. Lær om den legendariske admiral mest storslåtte seier og hva som preget hans taktikk her .

Otto von Bismarck død og en østerisk keiserinne myrdet – 1898

Fyrst Otto Edvard Leopold Bismark Hertug af Luxenburg fød 1ste April 1815 dôd 30 Juli 1898. Vil du lese mer om Otto von Bismarck kan du lese her eller her.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Den 10 eptember 1898 blev den Österrigste Keiserinde myrdet i Gent af en italiensk Anarkist. I Januar 1889 forkortede hendes Sön Kronprins Rüdolf selv sit Liv.

Elisabeth av Bayern - kroningsdag

Elisabeth av Bayern – kroningsdag

Elisabeth av Bayern var en myteomspunnet person. Hun var kjent som den vakreste kvinne i sin tid og også for sitt veldig lange hår. Jeg husker snnå en serie eller film som gikk da jeg var barn om Elisabeth eller «Sissi» som hun ble kalt.

Nordpolekspedisjon 1899 – «Stella Polare»

Den 12 Juni afgik «Stella Polare» (tidligere Jacon) capt Cagni med Hertugen av Abruzzerne paa sin Nordpolexpedition. (1899).

Den 6 Setbr 1900 kom «Stella Polare» til Tromsö fra sin Nordpol expidition og havde naaet 86,33 (Nansen kun 86,14)

Stella Polare i isen 1899

Stella Polare i isen 1899

«Jason» ble i 1899 solgt til den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedeo, hertug av Abruzzi og omdøpt «Stella Polare». Luigi Amedeo ledet en nordpolekspedisjon, og fra Kristiania gikk ferden til Arkhangelsk, der «Stella Polare» ankret opp 30. juni 1899. En overvintringsleir ble etablert på Frans Josefs land, men da hertugen mistet to fingre i løpet av overvintringen, tok kaptein Umberto Cagni over ledelsen av sledeturen som nådde 86° 34’ den 25. april 1900, 35–40 kilometer lenger nord enn Nansens rekord fra 1895. Den 16. august 1900 startet «Stella Polare» returreisen til Norge og ankom Tromsø 16. august. (Wikipedia)

Ny pave 1903 – Pius X

Pave Leo XIII döde den 20 Juli 1903 Den nye Pave Kardinal Sarto Patriarken i Venidig föd 2 Juni 1835 iItalien valgt 4 August 1903. Pius X. Vatikanet grundlagdes for omtrent 1600 Aar siden og indeholder en 400 Rum hvorpaa en del Gallerier, Sale, Kapeller og Koridorer foruden 8 store Trappeganger og 200 mindre. Et uhyre bibliotek av 130.000 Bind og indenfor dets Murer flere store praktfulde Haver.

Pave Pius X 1903-1914

Pave Pius X 1903-1914

Les mer om Pave Pius X her.eller her

Elektrisk lys i Kristiansand

Den 5te August 1904 tente vi förste Gang det nye elektriske Lys.

Gammel elektrisk lampe

Gammel elektrisk lampe

AS Kristiansand Fossefald var i drift i 1900. Var det herifra Adolf fikk strøm? I all fall hadde selskapet etter to år  651 abonnenter og i 1913 var tallet økt til 2 519. Tenk hvilken forskjell dette måte være.  Når fikk din familie elektrisk lys – vet du noe om det?

Russland – Japan krig 1905

I 1905 skulle man tro at Adolf skrev om unionsoppløsningen av Norge-Sverige, men nei. Jeg vet ikke hvorfor dette ikke var så interessant for ham, kanskje han var for unionen? I permen på dagboken for 1892 sto det: Kong Carl Johan födt 26 Januar 1763 död 8 Marts 1844. Så det var viktig for ham. Allikevel nevner han i permen på  almanakken i 1998 at Den 27 Febr 1884 afsagdes Rigsretsdommen. Som var en viktig seier for parlamentarismen i Norge.

Hva Adolf skrev om i 1905 er krigen mellom Russland og Japan som varte fra februar 1904 – januar 1905. Russerne capitulerte. Japan & Russland afsluttede Fred den 29de Aug 1905 i Portsmuuth i Amerika formentlig under Precident Roosvelt Medvirkning. Adolf skriver igjen flere sider. Bl.a om hvor mange som ble tatt til fange og hvilken grad de hadde. Denne krigen må ha gjort inntrykk på ham.

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Les mer om den Russisk-Japanske krig her.

Vil du lese de andre 6 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

 

 

Familiehistorie – hvor går grensen?

Thumbs_up-dnI utgangspunktet blir slektsforskning i liten grad regulert av lovverket. Slektsforskning er verken konsesjonspliktig eller meldepliktig. Det er likevel noen begrensninger forskere må ta hensyn til. Hvis slektsforskningen brukes kommersielt, vil det komme innunder lovens virkeområde. Men hvis vi skriver en familiehistorie som vi ikke skal tjene penger på burde vi allikevel følge visse regler?

Finnes det et svar på hvor går grensen?

På mitt blogginnlegg om slektsrelaterte nyheter for uke 46, som innhold en del nyheter om 1. verdenskrig, fikk jeg denne kommentaren:

Hvor går egentlig grensen på hva man blogge om ? Jeg observerer det er OK å skrive om 1. verdenskrig nå. Familiens nazi (nasjonal samling) fortid derimot er kanskje et mere tabu emne. 1. verdenskrig ledet til 2. verdenskrig osv… Hvor går grensen ?

NAzi

Historisk foto fra Danmark

Her blir det tatt opp et godt spørsmål, men finnes det egentlig en fasit-svar på dette spørsmålet? Jeg har forsket i slekt hvor oldefaren døde av 3. stadiet av syfilis hvor familien gjerne ville at alle etterkommerne skulle få vite det, mens et «uekte barn» (som er ganske vanlig) i en annen familie skulle dysses ned om enn ikke tas bort fra familietreet. Så vi må bruke skjønn og se hva hver enkelt familie kan «tåle» – tenker jeg. Hva tenker dere?

Skrevne og uskrevne regler

Det finnes visse regler både skrevne og uskrevne regler som vi kan ta utgangspunkt når vi skal avgjøre hva som kan skrives i en familiehistorie?

Skrevne regler:

  1. Skal du publisere noe offentlig så krever det samtykke fra levende personer. Unntaket er personnavn og slektstilknytning.
  2. Opplysninger om døde personer er ikke vernet etter norsk personvernregler. Konsekvensen er at du kan publisere opplysninger om avdøde personer, men mindre opplysningene også sier noe om levende personer, som for eksempel. om arvelige sykdommer. Da kreves det samtykke fra den levende personen.
  3. Du kan imidlertid ikke fritt publisere bilde av en avdød person på nett før 15 år etter utløpet av dødsåret (se Åndsverkloven § 45c).

 Uskrevne regler:

  1. Du må være høflige og ikke krenke andre hverken i bilder eller med ord.
  2. Trø varsomt når det gjelder å navngi personer eller annet som kan virke sårende på andre.
  3. Tenk på alle familien, i romslig forstand, i forhold til hva du publiserer.
Skal vi skrive alt vi har opplysninger om?

Skal vi skrive og vise alt vi har opplysninger om?

Så tilbake til spørsmålet/kommentaren om hvor går grensen. Hvis man bruker reglene ovenfor så er fremdeles 2. verdenskrig et emne som kan skrives om. Det meste er tilgjengelig i offentlig arkiver. Se bare på bokserien Nådeløse nordmenn:

Første bind, Statspolitiet 1941-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Andre bind, Hirden 1933-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Nådeløse nordmenn; Gestapo 1940-1945 er det tredje bindet i serien om nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Jeg vil vite mest mulig – hva mener du?

Jeg mener at selv om opplysninger er offentlige så må vi som skriver familiehistorie sjekke om den kan såre noen, dette er tross alt familien vår, og mennesker er alltid viktigst er mitt motto. Allikevel  bruker jeg å si at det som er interessant i familiehistorie og slektsgransking, er det som er utenfor normalen. Jeg ville gjerne ha visst mest mulig om min slekt hvis de var nazister under 2. verdenskrig, for det er ufattelig interessant å prøve å forstå hvorfor? Det er også interessant å vite hvilken påvirkning dette har for generasjonen(e) som kom etter. Dette er min personlige mening og jeg kan godt forstå andre som har en annen mening.

Si gjerne hva du mener i kommentarfeltet under dette blogginnlegget. Hva ville du ha svart personen som spør hvor går grensen?

Flere lenker til tema over:
Datatilsynet
John H. Rydne 2014: Norsk sadisme rystet Gestapo – VG
John H. Rydne 2014: Gestapo utnyttet norske ungjenter – VG
John H. Rydne 2014: Veum: Dette er Gestapos verste norske sadister – VG

 

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 46

Sist fredag la jeg ut forrige ukes slektsrelaterte nyheter. Denne uken fortsetter jeg fra forrige fredag. Nyhetene/innleggene under er i alle fall slike ting som interesserer meg å lese om som slektsgransker, selv om flere av de har historisk innhold, ønsker jeg som slektsforsker å vite mer om forskjellige tidsaldere.

Dette funnet kan gjøre Stavanger eldre

Stavanger byNRK Rogaland 07.11.2014
Arkeologiske funn i Kirkegata kan bety at Stavanger ble by allerede i vikingtiden – 150–200 år før domkirken ble bygget.

Edvard Hoem: Det er hjerteskjærende, alle som har barn forstår det

 Slåttekar i himmelenAftenposten 08.11.2014
Norge var et land av bønder og husmenn og nesten alle hadde noen i familien som dro til Amerika. Slik var det i andre europeiske land også, det var en svær folkevandring. Evard Hoem skriver om sin egen oldefar, småbrukeren Knut Hansen Nesje (f 1838) i sin nye roman Slåttekar i himmelen.
Boken kan du kjøpe her:  Adlibris

Skjebnetid for Staalbygda

StaalbygdaAftenbladet.no 08.11.2014
Presten var redd det skulle ales opp en drikkfeldig slekt. Følgene var «voksende råskap». I 1919 varslet soknepresten om at det ynglet med uekte barn på Jørpeland. En gruppe som kalte seg «Flere Venner af Sædelighet» kontaktet presten, og krevde at …

Her kan du lete etter din egen slekt

Glåmdalen 09.11.2014
Eidskog slektshistorielag fyller 10 år. Åtte personer gikk sammen om å stifte slektshistorielaget i 2004. Ved siste telling var de 156 medlemmer.
Eidskog historielag har egnene databaser over navn. Se her.

Her er 1800-tallets svar på Facebook

1800t fBAftenbladet.no 09.11.2014
Helt fra fotografiets opprinnelse har folk tatt bilder av seg selv som de har delt med andre. Men vær litt mer kritiske til bildene dere tar, oppfordrer førstearkivar ved Statsarkivet de unge.

Elisabeths brevbombe kaster nytt lys over Amerikas historie

AmerikabrevDagbladet 10.11.2014 (lagt ut, men første gang publisert 04.11.2014)
Funnet etter å ha ligget bortgjemt i 160 år. «Hvad mon de vilde sige hjemme dersom de vidste hvorledes vi havde det; de vilde finde det skrækkeligt» Elisabeth Koren, første juledag 1853. (Denne får du kun lest hvis du abbonerer på Dagbladet +)

Viser frem Fredrikstad-hus gjennom 450 år

Arkitekt i FredrikstadAftenposten 10.11.2014
Gamlebyen i Fredrikstad er et sjeldent stykke byformingskunst som fortsatt synes gjennom brosteinsbelagte gater, gamle murhus og trehus. Men Fredrikstad-arkitekturen blir lett undervurdert, sier den bokaktuelle landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad.

Generalsekretær Mette Gunnari avtakkes på ledersamlingen 2014

DIS-Norge, Slekt og Data 11.11.2014
På DIS-Norges ledersamling i helgen ble Mette Gunnari takket av som generalsekretær etter nesten syv travle og begivenhetsrike år. Mette er DIS-Norges første generalsekretær, og har bidratt til å utvikle organisasjonen fram til det den er i dag, med entusiasme og engasjement.

Fredsbarnet fra Tonstad

Arkivverket 11.11.2014
Aud Hynnekleiv ble født 11. november 1918, samme dag som første verdenskrig var over. Siden har hun alltid blitt kalt for et fredens barn av sin mor. I dag feiret hun bursdagen sin på Riksarkivet.

Norge og første verdenskrig

I en sofa på arkivet WW1Dokumentene fortellerI en sofa på arkivet 11.11.2014.
Se hele opptaket fra samtalen med Guri Hjeltnes, Øystein Sørensen og Ola Teige. 

Riksarkivar Inga Bolstad på ledersamlingen til DIS-Norge

DIS-Norge, Slekt og Data 12.11.2014

Vår alles nye Riksarkivar, Inga Bolstad, prioriterte et besøk på DIS-Norges ledersamling denne første lørdagen i november. Etter bare en drøy måned i stolen i sin nye jobb hadde hun allerede gode kunnskaper om DIS-Norge, Slekt og Data….

20 % mindre støtte til kurs

DIS-Norge, Slekt og Data 13.11.2014
Med forslag til nytt statsbudsjett ligger det an til at DIS-Norge og distriktslagene får et kraftig kutt i statsstøtte til kursvirksomhet.

Dyrtid og rasjonering – hverdagsliv under første verdenskrig

Kaffekort Dokumentene forteller 14.11.2014 (Trykk på pilen til høyre så ser dere flere bilder)
Under forberedelsene til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo sin omvisning i forbindelse første verdenskrig, fant vi et fullstendig sett med rasjoneringskort fra krigstiden. Her var også avisutklipp som illustrerer hverdagslivet under krigen.

Søk i gamle avisarkiv – enda en godbit, det er det verdt å betale for

Oldefar til min mann Stein, var av Vallonerslekt i fra Sverige. I Norge var han en jernbanemann, en rallar. Karl Johan Hollstedt var berømt for sine rallarviser. Disse rallarvisene har vi et opptak av i fra 1956, fordi det ble lagd et program om han på NRK radio. Avisutklippet til rett under fant jeg på Nasjonalbiblioteket da jeg jeg søkte i aviser for blogginnlegget Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar. Artig å finne slikt om slekten! Men dette er ikke godbiten – den finner du lengere ned.

Program fra Hordaland avis i 1954

Program fra Hordaland avis i 1954

Betale for å søke i gamle aviser?

Det ble en liten diskusjon på FaceBook etter overnevntes innlegg, fordi det var flere treff på aviser folk ikke kunne få innsyn i. Denne diskusjonen omhandlet også betaling av søk i avis-databaser.

Nasjonalbiblioteket (NB) digitaliserer hele avissamlingen. Hele samlingen er tilgjengelig på lesesal i Nasjonalbiblioteket. Noen aviser er tilgjengelig for innsyn på din egen PC (det var disse som jeg viste hvordan vi kunne søke i), samt en stor del er tilgjengelig på bibliotekene våre. Fremdeles er dette gratis, men vi må få kroppen ut av huset for å søke i disse.

Her er en oversikt fra NB over aviser som er tilgjengelig på bibliotekene og på nett for alle.

Flere av de store avisene har databaser for søk i gamle aviser, men de koster et abonnement. Jeg har betalt for en døgnabonnement, eller for en helg, der det er mulig. Sist jeg gjorde dette kom jeg over et fantastisk funn for vår familie (eller egentlig min manns familie). Så de 20,- kr. jeg betalte for et døgnabonnement, var det i alle fall verdt.

Denne artikkelen omhandlet overnevnte oldefar Hollstedt og den fant jeg Stavanger Aftenblad på nett. Jeg betalte som sagt et døgnabonnement, og kunne da lese i E-avis og søke i e-avisen. På samme side kunne jeg hake av for Søk også i arkivet. Da jeg så søkte på Hollstedt (og kun det) fikk jeg opp alle treffene nedenfor. Mange av treffene nedenfor var om Steins oldefar. Blir så glad når noe slikt skjer!

Mitt søk i Stavanger Aftenblads arkiver

Mitt søk i Stavanger Aftenblads arkiver

Ring, forklar og spør om døgnabonnement på nettaviser med søkbare arkiv

Jeg søkte opp Stavanger Aftenblad i dag for å skrive denne artikkelen, og da fant jeg at de ikke tilbød døgnbonnement. Hadde de det ikke det lengere? (Det er bare 2 måneder siden jeg benyttet meg av døgnabonnement.) Så jeg ringte de og spurte om det var mulig å få tilbake et døgnabonnement, helg abonnement eller et ukeabonnement. Jeg satt lenge i telefonen menst de forhørte seg litt rundt, men de greide ikke å gi meg et ordentlig svar. De vil svare meg i en e-mail. Jeg argumenterte for at for oss slektsforskere er det ikke så interessant å ha et månedsabbonement når vi ikke har tilknytting til stedet, men det er veldig interessant for oss slektsforskere å kunne ha kortere abbonnementer. Jeg håper på positivt svar.

Alle vi slektsgranskere burde ringe avisene vi er interessert i å spørre om døgnabonnement. Argumenter i vei, med alle gode argumenter du har. Det beste for dem er jo at  de vil få flere kunder (selv om summene er små), avisarkivene deres kan vi være storforbrukere av.

Det som var litt moro var at da jeg logget meg inn med brukernavn og passord som jeg opprettet da jeg hadde et døgnabonnement hos Stavanger Aftenblad, kunne jeg fremdeles søke i arkivet deres selv om mitt betalte døgn var for et par måneder siden. Det må jo være en feil her. Stavanger Aftenblad+ kunne jeg derimot ikke lese i lengre.

Godbiten jeg fant ved søk i Stavanger Aftenblad

Da vi var på slektsforsker/mimretur i sommer til hvor slekten til Stein kommer i fra, fikk vi vite at det også skulle være en avisartikkel om denne svenske oldefaren, Karl Johan Hollstedt, som hadde stått i Stavanger Aftenblad. Denne artikkelen hadde de hatt i sitt eierskap, men nå var den borte. Så ca. en måned etter at jeg kom hjem, tenkte jeg at jeg kunne jo se om det gikk an å finne denne artikkelen i Stavanger Aftenblad. Og etter å ha søkt som vist over, og fått disse 17. treffene så fant jeg en stor artikkel på en halv avisside fra 1948. (Trodde nesten det ikke var sant!) Og ikke bare det, men en avistegner hadde tegnet Steins oldefar Karl Johan Hollstedt. Helt fantastisk synes vi dette var. Nedenfor kan du se litt av artikkelen fra 1948.

Oldefar Hollstedt i Stavanger Aftenblad 2. oktober 1948

Oldefar Hollstedt i Stavanger Aftenblad 2. oktober 1948

________________________________________________________________

Flere innlegg om avis og slektsforskning  – se under Nyttige tips

 

Heskestads kalender digitalisert – den mest korrekte kalender for slektsforskere

12 mars i år skrev jeg blogginnlegget Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender.

Prioritert kø for digitalisering
I overnevnte blogginnlegg kan du lese om min samtale med Nasjonalbiblioteket som gjorde slik at Olav Heskestads kalender kom inn i en prioritert kø over bøker som skulle digitaliserer.

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestad sin kalender for Historie og Ættegranskning

Nå har det skjedd! Tok litt legere tid enn de forespeilet, men nå er den her. (Ble skikkelig glad jeg nå.)  Olav Heskestads kalender som anses som den mest korrekte av alle (omformings)kalendere for «gamle datoer», og som vi slektsforskere er anbefalt å bruke, ligger nå som digital bok på Nasjonalbiblioteket. Trykk på lenken ovenfor. Vi får dele opp PC-skjermen vår i to og ha kalenderen på en siden og kirkeboken på den andre siden, nå når vi har fått tilgang til denne skatten.

Heskestads kalender er en hjelp til å konvertere liturgiske datoer til den gregorianske kalenderen. Andre utgivelser har vist seg å inneholde feil ved for eksempel Maria Budskapsdag / Bebudelsesdag og Alle Helgens Dag.

Spør NB om en bok du vil ha digitalisert
Vi får lov til å spørre om bøker som vi gjerne skulle ha digitalisert. Nasjonalbiblioteket oppfordrer faktisk til det. Så kanskje du er så heldig å få en av dine ønskebøker digitalisert.

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 45

Gjennom uken som har vært er det nyheter, (blogg)innlegg og andre slektsrelaterte (innunder her går også historiske begivenheter som kan ha påvirket hvordan våre forfedre levde) emner som er blitt publisert. Nedenfor har jeg samlet noen av disse. Er det flere som burde ha vært med så si gjerne i fra.

Finnmark 1944 – Familiebildet

FamiliebildetNRK 01.11.2014 (tilgjengelig til 01.12.2014). Alt bestemora tenkte på under evakueringa i 1944, var at familien ikkje måtte komme frå kvarandre. Ho prøvde på best mogleg måte å redde familien sin. I dag er dei splitta. Bestemoras største ønske er at barna skal føle samhald igjen.

Befolkningens skavanker i 1827

BT 01112014 folketelling m sykdomBergens Tidende 01.11.2014
I arkivet etter Haus sokneprestembete finnes derimot et lite, håndskrevet hefte. Det som gjør denne folketellingen helt unik, er at det er tatt med opplysninger om hvilke sykdommer eller skavanker befolkningen led av.

Skoleprotokoller fra Larvik

DIS-Vestfold 04.11.2014
Fra digitaliseringsgruppen i Sandefjord er det tre nye bøker publisert.
Dette er skoleprotokoller for middelskolen og høiere kommunale almenskole i Larvik.

Ville forby etternavn som sluttet på -sen

Aftenposten 04.11.2014
Olsen og Hansen, Nilsen og Larsen. Like etternavn skapte så mye forvirring og bryderi at Justisdepartementet vurderte å forby alle sammen.

Legene var maktesløse mot spedalskhet

Den siste norske spedalske dør i 2002

SpedalskeAftenposten 04.11.2014
Jøje meg, tenkte jeg, er det mulig? Har dette skjedd i Norge? Spedalskhet var jo noe som forekom i Det gamle testamente, noe eksotisk, men egentlig var historien veldig nær i tid og rom, sier Bjørn Godøy, forfatter av boken Ti tusen skygger, en historie om Norge og de spedalske.

Utilgjengelige nettjenester pga vedlikeholdsarbeid i riksarkivbygningen lørdag 22.11.14

Arkivverket 04.11.2014
Det vil si at vi ikke kan søke i bl.a kirkebøker denne dagen.

Til vor kjære Søster Kristine

Søster KristineDokumentene forteller 04.11.2014
Nyleg mottok Riksarkivet eit fotoalbum, ein tidstæra levning frå eit mindre kjent kapittel i historia om Noreg under første verdskrig

Gratis medlemsskap ut året 2014!

DIS-Norge, Slekt og Data 05.11.2014

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

Slekt og Slikt! Laila Christiansens blogg 06.11.2014
Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

­­­De ukjente krigerne 

Normenn i første verdenskrigDokumentene forteller 07.11.2014
Nordmenn i første verdenskrig