Archive | mars 2014

Ukjent bilde av mann i matrosuniform fra Kristiansund

Bildet nedenfor er tatt av fotograf Engvik (da var det vel Johan Osvald (1874- 1930) i Kristiansund og på uniformslua står det Eidsvold. Jeg har funnet ut at han da sannsynligvis tjenestegjorde/arbeidet på panserskipet  «Eidsvold». 

Hvem er dette?

Hvem er dette?

Bildet av mannen over sto i min bestemor Ernas fotoalbum fra Ålesund. Håper noen en dag kan kjenne igjen bildet?

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Plan for familieturen: INGEN slektsforskning er tillat.
Plan for familieturen: INGEN slektsforskning er tillat.
  1. Familieferier er ikke for de levende. De er for å søke etter de døde
  2. Å posere sammen med en gravstein, er helt normalt.
  3. Soloppgang og solnedgang har ingen betydning for en slektsforsker. Det beste er å planlegge at genealogisten i huset legger seg langt etter midnatt og står opp før soloppgang.
  4. Glemmer at hun jobber på dagtid.
  5. Kjenner bedre til de forskjellige fylkenes biblioteker og arkiver enn kjøpesenter.
  6. Det at så mange feriebilder er i fra gravsteder, ruiner og fjerne øde steder, gjør at venninnen til datteren din mistenker dere er en goth-familie eller vampyrer.
  7. Telefonregningen er gjemt unna for andre, men ikke vær redd – den er alltid betalt.
  8. Slektsforskeren går rundt med et rart, fjernt blikk og mumler for seg selv.
  9. Det er normalt at når man besøker grandtante Magda en søndags ettermiddag, at man med seg, opptaker, videokamera, skanner, kamera og PC. Mannen forventes å opptre som tekniker.
  10. Kan virke døv noen ganger fordi hun ikke alltid hører barn og ektefelle. Gjerne kombinert med et blankt utrykk i ansiktet.
  11. Slektsforskeren har en «sykdom», men det rare er at jo sykere hun er desto mer nyter hun det.
  12. En perfekt date med Mannen er å være i «dødsriket» fredag kveld fra 22.25 (etter Skavland) til 03.00.
  13. Et svar leder til 10 nye spørsmål. Dermed utsetter det leggetiden (igjen).
  14. Bli vant til at om en tippoldefar fikk barn med samme dame som sønnen sin, så er det først og fremst spennende og ikke ille.
  15. Bare en slektsforsker anser at et skritt bakover er fremgang.
  16. Husk at; «Jeg trenger bare 15 minutter til» (for å sjekke ferdig kirkeboken, gå ut i fra en nettside, legge bort bilde av oldemor Kaspara osv.) egentlig betyr: Jeg vil bli ferdig om en time (eller to).
  17. En slektsforsker sitter aldri fast, hun er bare genealogisk utfordret (selv om denne utfordringen kan ta 30 år)
  18. Det slår aldri feil å kjøpe en PC-skjerm nr. 2 i julegave til slektsforskeren i familien.
  19. Et skuffet utrop kan komme av at det bare tok 5 minutter å finne en person i kirkeboken. Slektsforskere elsker selve søkingen.
  20. Forbered deg til å holde tungen rett i munnen når slektsforskeren i familien forteller om tanten, til tante Olga som ble gift med tippoldefars bror Olas onkel. Du blir helt sikkert hørt i dette slektskapsforholdet senere en gang.
  21. Besteforeldre. Barnebarn. Den beste gaven som finnes.

Jeg kjenner meg igjen i alle utenom punkt 7. Punkt 12 skjedde nesten gjennom hele det første året Mannen og jeg var gift.

Jeg har ikke funnet på alle disse punktene helt selv, selv om jeg kunne nok ha skrevet alle selv hadde jeg tenkt meg skikkelig godt om.
Her er kildene mine.
Egen erfaring
Pinterestfolderene mine
“ family history FUN” og «family history QUOTES» (må nok ha Pinterestkonto for å se de)
Twenty Tips for Living with the Obsessed Genealogist (her er flere jeg ikke tok med)
_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

For å illustrere overskriften vil jeg fortelle om en av de første gangene jeg oppdaget at rykter og familiehistorier har noe for seg.

Mormor Ernas «elleville» historie
Som barn da min bror og jeg samlet inn informasjon fra min mormor Erna om hennes familie, så fortalte mormor om sin farmor som het Janiche Martens og som kom fra en fin familie fra Bergen. Jeg skrev Janiche inn på mitt aneark (før PC-tiden), og der sto hun uten at jeg visste noe mer om hverken henne eller bakgrunnen hennes. Mormor skrøt (synes vi som hørte på) videre at det var skrevet en slektsbok om denne Martensslekten og at en av våre forfedre var oberst i den prøyssiske hær. «Ja, særlig»; tenkte vi, og gjorde ikke noe mer med den saken. Det var vel et for stort sprang i vårt sinn fra mormor på Innlandet i Kristiansund til en oberst i den prøyssiske hær.

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Lette etter boken – innfall som 15-åring
Noen år senere, jeg var vel ca.15 år, satt jeg på Riksarkivet for å se gjennom noen kirkebøker på mikrofilm. Mens jeg satt der kommer tanken til meg at jeg kunne jo se om denne boken som mormor påsto var skrevet om hennes familie – Martens slekten – om den fantes.  Jeg sjekket kartotekkortene og fant noen bøker under Martens. Jeg bestilte alle opp fra arkivet. Jeg husker det var et par store gamle bøker og noen mindre bøker.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Jeg begynte med en av de mindre bøkene, som het: Stamtavle over slægten Martens i Bergen : med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge  fra 1898 (Denne boken kunne før leses digitalt på Nasjonalbiblioteket, men etter at de begynte med et nytt digitaliseringsverktøy «mistet» de en del av de allerede skannede bøkene som de hadde. bl.a. denne boken). Den første og største delen handlet om Dietlef Martens og han etterkommere. Den mindre delen handlet om Ludvig Martens og hans etterkommer. Mens jeg bladde i Ludvigs sine etterkommerne så jeg plutselig navnene til 4 av min mormor Ernas brødre.

Utdrag av boken om Martens-slekten

Detre var et av de store slektsforskerøyeblikkene i mitt liv. Håret reiste seg på armen min og jeg ble så glad. Indianerdans på lesesalen på Riksarkivet passet seg ikke, men jeg danset denne dansen inne i meg alikevel. Ikke bare var det navn, på alle forfedrene på denne linjen, men det var også skrevet litt om noen av de. Alt jeg fikk oppleve og fant om denne Martensfamilien vil jeg ta for meg i et senere blogginnlegg.

Så var det denne obersten i den prøyssiske hær
Det jeg visste om Ludvig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet innHer står det at Ludvig (Ludwig) Martens var Geselle og kom i fra Barnstorf. Det er i Diepholz som ligger i Niedersachsen i Tyskland.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens Gesell

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell (en slags læregutt se linken). Før det hadde han tjent hos J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695. Faren var skomaker!!! Hadde skomakere råd til å sende sin sønn til Norge som Gesell? Han var kanskje da en skomakermester og hadde flere lærlinger under seg? Dette er ting å finne ut av. Uansett så vitner ikke dette om en militærfamilie.

En annen ting er at Sachsen ikke er Preussen. Jeg gikk ut i fra at Bamstorf, Dipholz som ligger i nedre Sachsen er en del av Sachsen. Det tydet på at det ikke fantes noen  Oberst i den prøyssiske hær.

Tiden er en venn.

(Ordtak av Cathrine)

At tiden er en venn i slektsforskning har vi vel alle opplevd. Nye kilder bli mer tilgjengelig for alle, du treffer slektninger som vet mer o.l. Her om dagen (for et par uker siden) kom jeg over nettside som het Family Roots Publishing hvor de hadde mange «Kart guider» (Map Guides) til bl.a Tyskland. I hver bok finnes det en oversikt over alle steder som bokens områdte dekker. Jeg så gjennom stedsregistrene til flere av bøkene som innbefattet Sachsen og Preussen.

Utrag fra FamilyRottsPublishing - oversikt over kartbøker fra Tyskland

Utrag fra FamilyRottsPublishing – oversikt over kartbøker fra Tyskland

Ingen hadde stedet Barnstorf, Dipholz. Jeg Googlet og så at på kartet ligger Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover. I Map Guide To German Parish Registers – Kingdom Of Prussia, Province Of Hannover I fant jeg Barnstorf og Dipholz.  Det viste seg at selv om det het Niedersachsen, så var dette en del av det gamle Preussen.

Hannofer Preussen

Ludvig Martens kom altså alikevel i fra Preussen.
Nesten alt mormor fortale oss har stemt. Det jeg ennå ikke har fått bekreftet eller avkreftet er at en av Martens-forfedrene mine var en oberst. Men nå sier jeg; «Kanskje det, ja» Jeg må vel ta meg en tur og sjekke arkivene i Tyskland, så kanskje dukker det opp et soldat eller en oberst i den Prøyssiske hær som en av mine forfedre?

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Jeg synes Anne Marie Sandhaug hadde et godt tips da jeg intervjuet henne:
Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!

Har du opplevd noe lignende?
Hørte du på et familierykter eller en slektshistoriehistorie som var sann? Legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe slikt.

Matematikken i dine slektskapsforhold – hvor mye slekt er jeg med min oldefars bror?

Nerden i meg som elsker matematikk og slektsforskning, koste seg skikkelig av en artig, informerende og interessant artikkel skrevet av Jeffrey Rosenthal (professor i avdelingen for statistikk på Toronto universitet). Artikkelen heter « The mathematics of your next family reunion» (Matematikken for ditt neste slektsstevne). Kort fortalt beskriver han her hvor mye slekt du er med andre i din familie.

Nedenfor er tabellen han bruker for å vise slektskapsforhold og den forventede fraksjon av vår slektninger gener som er lik våre gener.

http://plus.maths.org/content/mathematics-your-next-family-reunion

http://plus.maths.org/content/mathematics-your-next-family-reunion

For å få hele sammenhengen og forstå tabellen helt, bør du lese hele artikkelen. «The mathematics of your next family reunion»

Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet

Nye søkbare steder i Akershus, Hedmark og Østfold for 1875-tellingen.
Jeg holder på for tiden å søke etter en person i Rygge kommune i Østfold, og skulle da så gjerne hatt folketellingen for 1875 i Rygge. Jeg sjekket både «nye» og «gamle» digitalarkivet men fant desverre ikke 1875-telling for Rygge kommune. Men da jeg søkte på folketellingen for Norge 1875. Fant jeg personen jeg lette etter i Råde.

Her er linken for å søke: Norway Census, 1875

Søkebilde i FamilySearch for 1875-tellingen

Søkebilde i FamilySearch for 1875-tellingen

I bilde over ser dere at det er et begrenset søk, men jeg fant personene jeg søkte i Rygge.

Denne indexen er ikke komplett. Steder som har vært indexert før og som er tilgjengelig på Digitalarkivet er ikke inkludert i listen nedenfor, informerer de på FamilySearch. Det tolker jeg som at listen nedenfor er de steder fra 1875-tellingen som ikke finnes i Digitalarkivet. Jeg har ikke søkt på alle på listen nedenfor, på Digitalarkivet for å se om det er tilfelle at dette er «nye» søkbare steder i 1875-tellingen som ikke finnes på digitalarkivet, men jeg har sjekket både Råde og Rygge. For mer informasjon på engelsk, kan dere se her.

1875-tellingen FS per 2010

 I tillegg ligger folketellingen 1875 søkbar hos regsireringssentralen for historiske data: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Der kommer det som er registrert hos FamilySearch inn etterhvert som det er klart. (Tilleggsinformasjon gitt av Liv Ofsdal.  – se kommentarfeltet under)

 

Ukens skatt – mormors selvlagde nuperelleduk

Min mormor Erna drev med nupereller, særlig i sine yngre dager.  Jeg har en del «bånd» av nupreller som hun lagde men ikke noe særlig mer enn det. For et par år siden kom en av mormor svigerinner (takk (grand)tante Gunvor) med en nydelig liten duk som mormor hadde lagd og gitt til henne. Nå har jeg rammet den inn å hengt den på veggen. Er litt for å bruke slike arveklenodier i interiøret.

Mormor nuprelleduk hengt opp som et kunstverk

Mormor nuprelleduk hengt opp som et kunstverk

Jeg synes den er så vakker at den fortjener er slik hedersplass. Denne gamle duken, med en moderne ramme lager stilige kontraster. Jeg er for å omringe meg med det som betyr noe, og denne duken gjør jo det.

Illustrasjonsfoto: Sølvskyttel for å lage nupereller

Illustrasjonsfoto: Sølvskyttel for å lage nupereller

Mormor brukte en lignende skyttel som på bildet over. Hvor den er blitt av vet vi ikke sikkert. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde spurt mormor om å lære meg å slå nupereller.

Nupereller er en håndarbeidsteknikk hvor man lager blonder av ringer og buer som igjen er laget av knuter. Som oftest blir en liten skyttel benyttet, men det er mulig å lage slikt med en nål. Ved hjelp av en skyttel kan en lage ringer. Med en skyttel og tråden fra garnnøstet kan en lage ringer og buer. To skytler gjør det mulig å lage ringer på ringer. Det er best å bruka en fast tråd. Heklegarn er ofte godt egnet. Teknikken egner seg til blonder. Den kan brukes til bokmerke, duker o.l.
(Kilde: Wikipedia)

Du kan lese mer om min mormor her:  Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte

Dele gleden ved slektsforskningsfunn

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

På nyåret skrev jeg litt om mitt slektsforskningsår i 2013, og hvordan jeg hadde oppsporet etterkommere til Glassblåseroldefaren som stakk til Amerika (se punkt 2 under linken) .

Hva har skjedd siden.
I dag ringte Damen som gav meg oppdraget og var så utrolig glad. Etter at jeg hadde oppsporet, e-mailet og snakket i telefonen med Damens tremenning i USA, hadde tremenningen sendt en kopi av slektsboken som er blitt skrevet om  etterkommerne til Damens oldefar. Så nå for første gang fikk Damen se bilde av sin oldefar. Flere bilder faktisk. Selv om han døde i 1920 i USA. Det var bilder av alle barna han fikk der borte, 6 stykker, og deres etterkommere også. Hele boken var full av bilder, anekdoter og slektsinformasjon. Damen og hennes søster boblet over av glede.

Superglad
Jeg er ikke i slekt med denne Damen – faktisk så har jeg aldri møtt henne. Bare snakket på telefon og fått brev fra henne. Allikevel var jeg like spent på denne slektsboken og jeg gledet meg veldig over denne telefonsamtalen. Fint å høre om alt hun hadde å fortelle om det som var i denne slektsboken. Jeg ble bare superglad – like glad som om det hadde vært min slekt. Nå har vi bestem oss for å møtes slik at jeg kan få se denne boken også.

Jeg synes det er like moro å finne andres slekt som min egen. Det er noe eget med mennesker som blir glad når de finner sin slekt. Det er å knytte Barnas hjerter til Fedrene.

Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender

Kalender

Illustrasjonsbilde

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I går skapte jeg en lang (i cm nedover PC-skjermen) diskusjon på FaceBook om hva som er den beste og mest korrekte kalenderen å bruke for å omregne datoer i gamle kirkebøker. Slike diskusjoner synes jeg er bra, fordi det gjør oss mer bevisste i forhold til hvilke «redskaper» vi bruker i slektsforskning, samt at det ofte er folk som kan bidra med avklaringer (forhåpentligvis).

Foranledningen til diskusjonen er at jeg la ut et gammelt blogginnslag om kalenderen Bauer som jeg bruker når jeg omregner.

Det ble da opplyst at Olav Heskedals kalender var den mest korrekte «omregningskalenderen» for norske forhold men den var kun på arkivene. Dermed begynte min jakt på denne kalenderen.

Google.com
Først google jeg og fant kun en henvisning til denne kalenderen i et diskusjonsforum på arkivverket. Merkelig at denne kalenderen ikke var å finne noe sted?

Riksarkivet
DAG 1
Så da ringte jeg Riksarkivet. Sentralbordet hadde ikke hørt om denne kalenderen, men jeg skulle bli satt over til noen som helt sikkert visste det. 1. person jeg snakket med hadde aldri hørt om denne kalenderen men han visste helt sikker om en som ville vite det. 2. person jeg snakket med (som er en svært kunnskapsrik person, fordi jeg har snakket med han om andre spennede ting før) trodde de hadde en slik kalender, men han visste ikke helt hvor. Han søkte i deres baser, i BIBSYS interne baser (for alle bibliotekene) og fant ingen ting. Jeg fortalte at jeg hadde googlet. Dette begynte å bli mer merkelig! Person 2. anbefalte meg da å ringe en annen på Riksarkivet neste dag- dvs. i dag – for han ville helt sikkert vite noe om denne Heskedals kalender.

DAG 2
Person 3 på Riksarkivet hadde ikke hørt om Heskedals kalenderen. Han brukte  i sin forskning den samme kalenderen som jeg bruker og som var foranledningen til denne jakten, nemlig Bauers kalender. De brukte også en annen  – en Tysk en- som heter Grotefend. Han mente at disse kalenderne var de beste. Ja, ha tenkte jeg – her er jeg like langt. Person 3 påsto at person 2 ville være den som hadde mest kunnskap om denne kalenderen, men da han forsto at jeg allerede hadde snakket med person 2, så anbefalte han en dame (alle de tre andre var menn) på samme avdeling som person 2.

Person 4 husket at hun hadde hørt om denne kalenderen og var veldig forbauset over at ingen hadde funnet den. Hun sa at hvis person 2 ikke hadde funnet den så ville nok ikke hun finne kalenderen heller. MEN så kom hun på at denne Olav hadde et litt annet etternavn. Person 4 trodde han het Heskestad og det gjorde han. Han fantes i deres interne databaser og i BIBSYS. Jeg spurte om denne var den mest korrekte av alle «omformingskalendere» for Norske forhold og person 4 svarte da at det var denne alle slektsforskere brukte. (??)

Riksarkivet har 4 eksemplarer – 2 til utlån på Riksarkivet (ikke ta med hjem) og man kan ta kopi til eget bruk.

Nasjonalbiblioteket
Det beste hadde jo vært å kunne lage en søkbar kalender av Heskestads kalender, derfor så ringte jeg Nasjonalbiblioteket for å høre litt om kopirettigheter (selv om jeg nok visste svaret fra før – boken er jo utgitt i 1965 på privat forlag).

Jeg fikk snakket med en veldig hyggelig (alle jeg snakket med om denne saken har vært så hyggelige) veileder på Nasjonalbiblioteket. Han fortalte at Olav Heskestad ble født i 1914 og utgav boken i 1965. Han fant ikke ut når Olav Heskestad døde, men boken er beskyttet 70 år etter forfatterens død. Så uansett er det en stund til at det kan f.eks. lages en søkbar versjon

Nationalbiblioteket har 2 eksemplarer av boken og ingen er til utlån, men det kan tas kopi til eget bruk.

Flotte gladnyheter  – Heskestads bok skannes
Personen på Nasjonalbiblioteket sa at de holder jo på å skanne bøker, og det var ikke noe i veien for at Heskestads kalender kunne skannes og legges ut. Jeg fortalte da at 10 000 (medlemmer i DIS-Norge, Slekt og Data – måtte jo ta et tall et sted i fra) slektsforskere i Norge ville bli veldig glad om denne boken kunne skannes og legges ut. Og så sier denne herlige mannen, at siden det ikke var en så stor bok så kunne han få boken langt fremme i køen over bøker som skal skannes. Det ordnet han mens jeg snakket med han på telefonen, og fortalte at nå vil Olav Heskestads kalender ligge ute som skannet bok innen et par, tre uker. SÅ BRA!

Jeg mente at dette var en så flott nyhet at det burde de har på forsiden sin som nyhet, når den ble lagt ut. NasjonslbibliotekMannen sa at det skulle han bringe videre.

Dage(r)
Ellers så har jeg ringt Embla:
Dage – som var gratis nedlastbar før Embla kjøpte den er den danske versjonen.
Dage(r) – som nå har norsk språk og innstillinger har fremdeles en database som bygger på den Danske omformingen.
Dage(r) er bare for de som har kjøpt programmet Embla.

DINSLEKT.NO
Andre påstår at kalenderen på DINSLEKT.NO er veldig korrekt. Den er i alle fall enkel å bruke, og de retter opp feil hvis vi melder det.

Her må vi selv velge hvor nøyaktig vi skal være og hvor lett tilgjengelig det skal være.

___________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

 

Nytt styre i DIS-ØSTFOLD, og gjett hvem som er med?

Lørdag 8. mars var det årsmøte i DIS-Østfold og dermed valg av nytt styre. (Les intervju av avtroppende styreleder her.)

FV: Jan Moen, Laila S. Storli, meg, BV: Henning Pytterud, Kari Markrud Schiøtz, Liv Berger og vår nye styreleder Odd Marthinsen

FV: Jan Moen, Laila S. Storli, meg, BV: Henning Pytterud, Kari Markrud Schiøtz, Liv Berger og vår nye styreleder Odd Marthinsen

Gleder meg
Jeg ble forespurt på forhånd om jeg ønsket å være med styre, og siden jeg er et sted i livet mitt nå hvor jeg har anledning til dette og samtidig er en heftig og begeistret slektsforsker, svarte jeg ja. Jeg har ikke helt oversikt over hva jeg har gått til, i forhold til oppgaver og arbeidsmengde, men jeg er villig til å lære og til å arbeide. Heldigvis så er det folk i styret som har vært med på dette før, og ikke minst gleder jeg med til å samarbeide med den nye styrelederen Odd Marthinsen som var nestleder i styre før. Mitt verv er å være nestleder i denne perioden. Jeg gleder meg til å bli ordentlig kjent med de andre i styre, lære i fra dem og ikke minst være mer inne i et miljø med andre slektsgranskere.

Vi har noe å bidra med. Du har noe å bidra med!
Oppfordrer alle som er interessert i slektsforskning, slekt og familiehistorier som bor i Østfoldsområdet til å melde seg inn i DIS-Østfold og komme på møtene våre. Her vil du få masse verdifulle tips, ideer, hjelp, kunnskap og ikke minst være sammen med andre likesinnede. Kanskje du har noe å bidra med også?

Hva er DIS:
DIS-Norge, Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990. Organisasjonens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

DIS 20 distriktslag og DIS-Østfold som jeg nå sitter i styret til er en av disse som dekker alle landets fylker, alle medlemmer er tilknyttet et distriktslag. Distriktslagene står for den lokale aktiviteten i organisasjonen, de arrangerer møter, temakvelder og kurs. Hvilke aktiviteter som foregår i det enkelte distrikt framgår av hjemmesiden for det enkelte distriktslag. De fleste distriktslagene har satt i gang med gravsteds- og kirkebokregistrering. Dette er et enormt dugnadsarbeid som gjøres for at vi alle skal få enklere tilgang til kildene. (Kilde: DIS-Norge, Slekt og Data)

 

Intervju med slektsforsker, DIS-leder, kurs- og foredragsholder, Anne Marie Sandhaug

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Første gang jeg var på DIS sine møter, møtte jeg Anne Marie Sandhaug. Hennes energi og begeistring som DIS-Østfolds leder vitner om en engasjert og kunnskapsrik leder. Anne er avtroppende leder i DIS- Østfold (valg til nytt styre er nå på lørdag den 8. mars), og jeg synes det derfor passer bra med et intervju av henne. Her får vi ta litt del i Annes historier, innsikt, kunnskap og råd om slektsforskning.

Anne Marie Sandhaug
Anne Marie Sandhaug begynte med slektsforskning for alvor for 20 år siden, og siden da har det gått slag i slag. Først var det bare hennes egen slekt hun forsket på, men etter hvert som  ble hun ble medlem i flere historielag, og var med å starte DIS-Østfold i 1998, så har det blitt slektsforskning for veldig mange andre enn seg selv. Anne har holdt utallige kurs og foredrag, både i historielag og i DIS, samt i rotaryklubber, idrettslag, husmorlag, m.m. Det siste foredraget holdt hun i går 6.mars i Sarpsborg soroptimistforening, noe hun gledet seg veldig over.

Anne Marie Sandhaug

Anne Marie Sandhaug

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Anne: Tja, si det!? Det var vel ønsket om å finne ut hvem jeg egentlig var, tror jeg.  Jeg startet allerede da jeg hadde små barn, men fant ut at det var for tidkrevende, og utsatte slektsgranskingen til  ungene var ”store”. Da støtte jeg på en ny bøyg, nemlig at min far ville ikke at jeg skulle forske. Jeg forsto ikke hvorfor, og da jeg ikke ga meg, måtte han fortelle meg at han var et såkalt uekte barn. ”Løsunge” kalte han det selv, og han hadde lidd mye av det i sin egen oppvekst. Han var født i 1912.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
For det første må vi snakke med de eldste i slekta, og få fram hverdagshistoriene. Se på gamle bilder sammen, bla i album og sette navn på personene som er avbildet. Skal vi enda lenger tilbake enn våre besteforeldre, så kan lokalhistoriske bøker og hefter være til nytte for å sette personene inn i de rette tidsrammene. Biblioteker har ofte avisutklippsarkiver, og her kan det være mye spennende stoff å hente.  Som et eksempel kan jeg fortelle at jeg helt tilfeldig  bladde i en utklippsbok og fant mine oldeforeldre avbildet i forbindelse med deres gullbryllup i 1929. Der fortalte de om det harde hverdagslivet de hadde levd, både i Rakkestad hvor de kom fra, og  i Fredrikstad hvor de bosatte seg. Dessuten fortalte de om hvor de forskjellige barna hadde flyttet, hva de jobbet med osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Den eldste slektningen min er min egen mor, som  går i sitt 93. år og bor på eldresenter. Ingen av mine besteforeldre eller tanter og onkler har blitt så gammel som mor er. Hun og jeg snakker ofte om gamledager, og når jeg tror hun ikke husker noe mer, så kommer det plutselig helt nye historier. Hun sier selv hun har levd et helt vanlig liv og mener hun ikke har noe å fortelle – men hun har tross alt levd i snart 93 år, opplevd store tekniske endringer, mistet sin første ektemann i sykdom under 2.verdenskrig, da de nettopp hadde fått sitt første barn og alt var veldig dramatisk.  Ikke tro på de som sier at de har levd et ”kjedelig” liv. Et levd liv kan  aldri bli kjedelig.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Uten tvil Digitalarkivet. Det er en gullgruve for slektsgranskere.  Dessuten begynner  jeg å like Facebook mer og mer, her er det lett å komme i kontakt med ”fjerne” slektninger som kanskje har noe å bidra med til å gjøre familiehistorien enda mer komplett, både med bilder og informasjon. Dessuten er bygdebøker på nett en fantastisk ting. Og ancestry.com hvor man kan søke  etter bl.a. emigranter, og så den svenske tjenesten AD online – svenske  husforhørslengder på nett – en fantastisk kilde for alle som har svenske aner.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg håper og tror det. Nå som man har dataene så lett tilgjengelig har jeg merket større interesse fra de unge. Det er bare det at de unge tror at de kan finne alle mennesker på nett, men kirkebøker og folketellinger har 80 og 100 år sperregrense, det har de litt vanskelig for å skjønne poenget med.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har store øyeblikk hele tiden – hver gang jeg finner en ane som jeg har brukt litt tid på å finne, er det 17.mai og julaften og alt på en gang, enten det er min egen ane eller andres. Det er så utrolig moro, og det er det som inspirerer meg hele tiden, jeg føler selv en stor glede ved å finne andres aner. Men jeg tror ingenting kan måle seg med den gangen jeg fant min egen fars dåpsinnførsel. Der sto det svart på hvitt hvem som var faren hans. Det rare var at jeg hadde hatt dåpsattesten hans i mitt eie i mange år uten å vite det. Far var sjømann,  og da han døde overtok jeg alle hans sjømannspapirer, og ikke visste jeg at det var vanlig å bruke baksiden av dåpsattesten til å skrive ned hvilke båter man hadde vært på osv. Så plutselig en dag snudde jeg dette slitte, gode sammenbrettede papiret, og der var dåpsattesten.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Fordi jeg aldri fikk spurt min far om hans oppvekst, så ville jeg gjerne sett hvordan han hadde det da han var barn. Han hadde mange søsken, hans mor fødte 13 barn, men bare 8 vokste opp. Jeg vet at det var arbeidsomt både for barn og voksne å vokse opp i Fredrikstad  i begynnelsen av 1900-tallet, og jeg skulle veldig gjerne ha visst mer om min fars barndom og ungdom. Det er ingen igjen til å fortelle –  far og alle hans søsken er døde, og jeg var ikke flink nok til å spørre da jeg virkelig hadde anledning til det.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Gå på slektsforskningkurs. Vær helt sikker på at du har funnet rett ane! Sjekk alltid primærkilden! Stol aldri på noen andre enn deg selv. Ta vare på dine egne data. Kjøp deg et slektsregistreringsprogram – det holder orden for deg.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakke med de gamle i slekta aller først. Plutselig er de borte. Et gammelt kinesisk ordtak sier: ”Når det menneske dør forsvinner et helt bibliotek”

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere