Tag Archive | slektsforskning

Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet

nov14
Singer symaskin fra 1903

Singer symaskin fra 1903

Før jeg fortsetter på historien om «fetter» (fetter til min oldemor Kaspara) Abel Magnus Paulsen og hans familie som ble Mormonere, skal jeg si litt om jobben som Abel hadde i Finnmark 1904.

Dette er hentet i fra boken om søsteren til Abel som het Ingrid (se kilde nedenfor.)

Onkel Abel lykkes med å finne seg jobb som selger (han drev med fiske før det, men fant ut at det ikke var noe for ham). Han ble ansatt hos Singer Symaskiner og reiste helt nord i Norge for å selge symaskinene. I de dager var det ikke noen elektrisitet, så disse symaskinen måtte sveives for hånd. Noen av de beste kundene Abel hadde var Samer, som bodde i disse nordlige traktene. (Samer var og (noen) er nomader og de opprettholder livet ved å følge reinsdyrflokker frem og tilbake mellom nordlige Norge, Finland og Russland) De tjente penger på å lage alle typer klær fra reinsdyrskinn. Disse symaskinene ble en veldig populær ting å ha for en Same-familie. På grunn av dette fikk Abel øyeblikkelig stor suksess. Mange ganger ble maskinene solgt til dem ved byttehandel, fordi de vanligvis betalte med reindyrskinn istedenfor penger. Han ville så selge skinnet for penger da han kom til et sted hvor et slikt bytte kunne bli gjort.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1

nov12
Karen Ellingsen 1845-1938

Karen Ellingsen 1845-1938

Karen Mikkelborg Ellingsen som var min oldemor Kasparas tante på farsiden, utvandret til USA med 5 barn i perioden 1905 – 1908. Familien bosatte seg i Utah og Idaho.

Karen som var eldste barn i en søskenflokk på fem ble født 14. november 1845 i Sortland, Norge og var barnedøpt 1. januar 1846 i Sortland kirke. Hun fikk navnet sitt etter sin fars første kone som døde i 1844. 28. desember 1875 giftet hun seg med Paul Andreas Paulsen født 3 januar 1854 i Kvankjos. Vielsen var i Sortland kirke. Paul Andreas var fisker og gårdbruker på gården Sommerset i Vågan, og han døde 4 May 1898 i Vågan. Karen var da en 53 år gammel enke.

Men hvordan ble denne familien rundt 1900-tallet, mormonere i Norge.

Nå er vi så heldige at en av sønnene til Karen- Abel Paulsen f. 1884 i Vågan i Lofoten (som da er fetter til min oldemor Kaspara) har skrevet sin livshistorie. Jeg har tenkt å gjengi hans egen fortelling om hvordan han ble en Mormoner.

I mitt 20de år sent i september (dvs. 1904), da jeg var en selger hos Singer symaskiner i Finnmark, ankom jeg med postbåten på mitt første besøk til Vardø. Jeg hadde blitt anbefalt Midtgård hotell og jeg registrerte meg der for mat og losji. En vennlig dame, fru Midtgård (rundt 60 år gammel), drev dette hotellet.

Etter at jeg hadde installert meg på rommet gikk jeg ut for å snakke med mennesker. Jeg fant ut at byen hadde en generell karantene pga. en difteriepidemi, og derfor ville jeg ikke få tillatelse til går rundt til de forskjellige hjemmene i byen. Mitt neste planlagte stoppested var Vadsø, men jeg måtte vente i to dager før postbåten skulle den retningen.

Jeg sjekket inn på Midtgård hotell rundt 16.00 og kl. 18.30 fant jeg plassen min rundt det lange spisebordet sammen med en ca. åtte andre menn. Jeg gikk ut i fra samtalene at alle disse mennene som var på hotellet, var innfødte nordmenn utenom en som pratet norsk med en engelsk aksent. Mens jeg lyttet, undret jeg meg på hvorfor denne mannen fremdeles var i Vadsø etter at turistsesongen var endt. Etter måltidet spurte jeg fru Midtgård hvem denne mannen var og hun fortalte meg at han het herr David Fredriksen og var en misjonær i fra Utah, USA.

Jeg kunne ikke forstå hvorfor en Amerikansk misjonær vill komme halve jorden rundt, lære et nytt språk og begynne å preke i dette artiske landet. Jeg spurte hvilket kirkesamfunn han representerte, og hun fortalte meg at han var en Siste Dagers Hellige en Mormon. Jeg måtte innrømme at det var helt nytt for meg. Hun virket veldig overrasket over at jeg aldri hadde hørt om Mormonene.  «Du må da sikkert ha hørt noe om menneskene som tror at en mann skal ha mange koner», sa hun. Jeg var litt rådvill til jeg husket en dag fra mine tidlige skoleår hvor vi studerte geografien i US. Da vi studerte Utah, pekte læreren på Great Salt Lake og forklarte hvor salt denne sjøen var og at territoriet rundt var bebodd av mormonerne som levde i polygami og fikk konene sine til å gjøre alt arbeidet.

Ved dette tidspunkt hadde jeg blitt interessert og ville møte herr Fredriksen. Hun gav meg hans romnummer og fortalte at jeg kunne oppsøke han når som helst, og at han ville bli glad for å se meg. Jeg banket på hans dør den samme kvelden. Vi fant ut at vi hadde masse å snakke om og besøket varte til lang på kveld.

Bror David Fredriksen var en fin mann. Jeg likte han med en gang. Han var oppriktig, ærlig, velinformert mann, og han var en interessant samtalepartner. Han gav meg flere små hefter, og solgte meg «Joseph Smiths historie», Mormons bok», og herr Durants bok « A Stranger from the West». Jeg leste de små heftene. Så leste jeg herr Durantes bok, og til slutt leste jeg Mormons Bok.

Heldigvis for meg, møtte jeg denne gode misjonæren på en tid hvor jeg ikke kunne utføre mitt yrke (pga. difteriepidemien). Derfor tilbragte all min tid til å studere Mormonismen og samtale med herr Fredriksen, mens jeg ventet på min båt til Vatsø, mitt neste stopp. Det tok meg to måneder å fullføre mitt arbeid i Vadsø, Kirkenes, syd og nord Varangerfjord. Så returnerte jeg til Vardø, fordi jeg trodde at karantenen ville være over, men den fortsatte fremdeles. Det betydde igjen to dager før jeg kunne ta den neste postbåten som skulle vest til mitt neste stopp som var Honingsvåg.

Jeg skrev meg inn hos fru Midtgård og bestemte meg for å virkelig nyte besøket med Eldste Fredriksen, mens jeg ventet på båten. Ved dette tidspunkt hadde jeg lest Mormons Bok og en liten historie på dansk om Joseph Smith, og jeg hadde kommet til den konklusjonen at Mormons Bok var en ekte historie fra fortids Amerika. Fordi jeg resonerte at det ville være umulig for en ungdom uten utdannelse å vite og å forstå hvordan å lage en slik bok. Jeg fulgte også formaningen Moroni kom med i Moroni kapittel 10 vers 4 og ba om forståelse og kunnskap om sannheten av dette, for meg, en ny tolking av Kristi evangelium.

Fortsettelse følger i neste blogginnlegg.

I fortsettelsen forteller Abel om da han kom hjem til jul i 1904, til sin mor og sine søsken og fortale om sine opplevelser med denne mormonmisjonæren.

(Bror kaller man hverandre fordi man mener at alle er Guds barn, og Eldste er en tittel man har når man er misjonær)

Kilder: «Slekten Ellingsen» av Charles Ellingsen, nr. 366.
The Bergstedt family org.

Tor Gervins foredrag på DIS om sine forfedre – Mormonpionerene

nov7

PionererMormonpionerene
Andre del av Tor Gervin foredrag i DIS-Østfold (les første del her) var om hans forfedre Mormon-pionerene fra Sandsvær. I sin slektsforskning fant Gervin sine tipp-tipp oldeforelderne i Sandvær, Dyre Anundsen Klippenberg og Gjertrud Marie Olsdatter, bosatt ved Heistadmoen. De hadde en sønn, Dyre Dyresen og to døtre, Anne Helena og Berte Maria Dyresdatter. Døtrene tok etter hvert tjeneste hos bonden Ole Hansen Evju lenger nede i dalen. Ole Hansen Evju fattet interesse for mormonenes lære og lot seg døpe sammen med de to døtrene til Dyre Anundsen.  Litt senere sluttet Dyre Anunsen, kona Gjertrud og sønnen Dyre til mormonerne og lot seg også døpe.

Utvandring
I 1860-årene var det et ønske for alle mormonere å dra til mormonenes hovedkvarter i Salt Lake City i USA.  Det samme gjaldt disse. Turen gikk først til København som var samlingssted for mormoner fra Norge, Sverige og Danmark. Derfra gikk turen via Lübeck til Glückstadt eller Hamburg ved utløpet av elven Elben i Tyskland. Noen reiste direkte herfra med båt til New York, mens andre reiste via Liverpool eller Hull i England.

Dyre Dyresen reiste først. Han ankom New York 7. juni 1862 fra Hamburg med skipet Athenia. Året etter, 29. mai 1863 ankom Ole Hansen Evju sammen med Anne Helena og Berte Maria Dyresdatter New York fra Liverpool med skipet John J. Boyd. Dyre Anundsen Klippenberg og Gjertrud Marie Olsdatter ankom New York 18. juli 1866 fra Hamburg med skipet Humbolt. Turen over Atlanterhavet kunne ta over en måned, under elendige forhold og mange døde under overfarten.

Immigranter som ankom New York i tidsrommet 1855 – 1890 ble registrert i Castle Garden, www.castlegarden.org.

Mormonpionerer på vei til Salt Lake City
Mormonkirken eller ”Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” som er det offisielle navnet, ble grunnlagt av Joseph Smith i New York 6. april 1930. På grunn av forfølgelser flyktet mormonene etter hvert vestover for å finne et sted hvor de kunne være i fred og endte til slutt opp ved sjøen Great Salt Lake i Utah, i det som nå heter Salt Lake City. Reisen vestover foregikk ved at grupper av immigranter sluttet seg sammen i vogntog med vogner trukket okser. En periode gikk de til fots med det aller mest nødvendige på håndkjerrer.

På 1860- tallet, da våre venner fra Sandsvær reiste vestover fra New York hadde Mormonkirken organisert immigrant-tog med prærievogner og vogntog-fører. Men det var allikevel en strabasiøs reise hvor de som kunne, gikk det meste av veien.

Første etappe fra New York gikk til Omaha i Nebraska via byene Alba, Rochester, Detroit, Chicago, Quincy og St. Joseph. En alternativ rute til Detroit var via Montreal. Den første etappen foregikk med dampbåt og tog og tok ca. 8-14 dager. Ofte lå eller satt de rett på gulvet i kuvogner. I Omaha hadde mormonene et vinterkvarter.

Turen vestover fra Omaha fulgte ”the Mormon Trail” gjennom statene Nebraska, Wyoming og Utah til Salt Lake city, en reise på ca. 1637 km. Store deler av turen fulgte elvene Platte og North Platte som kommer helt fra Rocky Mountains i vest.

Tor Gervins forfedre fra Sandsvær fulgte tre forskjellige vogntog i  1862, 1863 og 1866. Dyre Anundsen og kona reiste i 1866. Dyre døde underveis og ligger begravet i Wyoming, et lite sted i Nebraska. De andre fra Sandsvær overlevde strabasene. Foredragsholder hadde flere bilder, historier og anekdoter som sa litt om immigrantenes liv på turen over prærien.

Hva skjedde med de etter at de kom frem
Dyre Dyresen skiftet navn, først til Dyre Anundsen og senere til Dyre Amundsen. Han var gift to ganger og fikk tre barn. Han livnærte seg som tømmerhogger og gårdbruker. Han hugget granitt til Salt Lake-tempelet og ble hedret i Black Hawk War (en krig mot Black Hawk indianerne) i 1866.

Anna Helena Amundsen (Dyresen) Johnson levde i et polygamiekteskap med Olaus Johnson. Hun fikk 8 barn og var bosatt i Salt Lake.

Berte Marie Amundsen og Ole Hansen som hun tjenestegjorde hos i Sandsvær giftet seg i Efteløt i 1862. Hun fødte et barn fire dager etter den lange reisen og fikk til sammen tre barn. Hun levde i et polygamiekteskap. De flyttet til St. Charles ved Bear Lake i Idaho i 1869 og livnærte seg som gårdbrukere. Berte Marie døde i 1915. Ole døde i 1899, han kom i krangel og ble stukket i ryggen med kniv

Gjertrud Marie Olsdatter ble enke på turen vestover og bodde i Salt Lake hos datteren Anna Helena.

LegacyDVD[2]

Rørende videosnutt
Til slutt viste Tor Gervin en videosnutt om hvordan det var å være pioner. Den kan du se her http://www.youtube.com/watch?v=8746BG7yy90

Det var flere som ble beveget over dette foredraget som gir mye rom for undring over levd liv.

Historien om familiemedlemmene som gikk over til mormonerne og utvandret, var en av historiene Gervin mente var viktig å få ut av «glemmeboken», og at det finnes mange slike historier var han ikke i tvil om.

Takk igjen for at du delte dette med oss.

Les Tor Gervins egen fortelling

Det er enda bedre å lese historien slik Tor Gervin selv skriver den: Mormoner-pionerene fra Sandsvær

Håndskanner – nyttig «verktøy» i slektsforskning

nov4

Jeg kommer ofte over dokumenter, avsnitt i bøker, artikler i aviser, blader o.l når jeg driver med slektsforskning som jeg gjerne skulle hatt en kopi av. Med håndskanneren har du et verktøy til skanning som du alltid kan ha med deg når du vil skanne en tekst eller bilde. Den krever ingen installasjon og du kan bruke den med hvilken som helst datamaskin.

Det går også an å ta bilder av en tekst eller bilde med fotokamera, men min erfaring er at det ikke blir noe bra. Derfor ønsker jeg meg en håndskanner.

Her er tips til forkjellige håndskannere:

banner_haandskanner_01 950 eksmv

Media-Tech håndskanner. Trådløs, bærbar og på størrelse med et penal. Pris 940,- (eks mva). Skanner et område på 216 mm (A4) i i høy oppløsning opp til 600 dpi. Scanner til JPEG fil.  Krever ingen installasjon; du kan bruke den med en hvilken som helst datamaskin.

420 kr

Savos håndskanner. Pris 420,- Skanner et område på 21,6cm bredde og 127cm lengde i høy oppløsning opp til 600 dpi . Bilder og tekst blir lagret som JPEG-filer.
Det finnes en dyrere versjon av denne som har oppløsning opp til 900 dpi, Bilder og tekst blir lagret som JPEG-filer og PDF. Pris. 649,-

Drømmeskanneren for tekst er denne. IRISPen

header-irispen6-part1

Dra pennen over papiret og IRISPen Setter teksten direkte inn i dine dokumenter. Både på Windows og Mac. Teksten er redigerbar. Hastigheten er opp til 10 cm/sekund. Det er opp til 30 ganger så raskt som å skrive inn teksten manuelt. Gjenkjenningen skjer automatisk og selvfølgelig på norsk samt 56 andre språk.

IRISPen Express – enklere type men kan scanne til Word, Ecxell eller Outlook. Pris. 729.
IRISPen Executive . Pris – fant ikke prisen på denne.

Trykk på linken og du kan du lese om de forkjellige skannerene til IRIS – både bok og tekstskanner. IRIS

Det finnes andre håndholdte skannere også. Det er bar eå søke eyyer «Håndskannere»på nettet.

Ukens skatt – et par gamle hullete «labba»

nov1

Ukens skatt – igjen fra Rødsandslekten

Labban mine som oldemor strikket av restegarn

 

Min oldemor på besøk til min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand på besøk hos min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand som jeg husker veldig godt strikket gjennom nesten hele sitt liv. Det sies til og med at hun gikk og strikket på gaten da hun skulle besøke naboer og venner (det samme gjorde hennes mor også), eller hun skulle i butikken å handle. Det er mange som har vært så heldig å få et par tykke sokker, eller “labba” som vi sa, som hun har strikket. Jeg har tatt vare på det siste paret hun strikke til meg – et par godt brukte “labba” strikket av restegarn. Den ene har hull på helen også. Selv om de fremdeles passer så ligger de heller i en minneboks.

Bedre forståelse av det etniske mangfoldet i min slektsbakgrunn i Nordland

okt30

Nordlandskult mang bokHvordan kan jeg bedre forstå min slektsbakgrunn i Nordland?
Jeg har lurt på hvordan min samiske tippoldemor i Rødsandslekten kunne gifte seg med en som ikke var same i 1874 uten at det ble noe stor sak ut av det. Jeg har også ønsket å vite mer om det kulturelle mangfoldet som var blandt mine forfedre i Nordland på den tiden og århundret før.

For en uke siden kom jeg over en veldig informativ og flott bok om akkurat det tema.

Boken heter: Nordlands kulturelle mangfold – Etniske relasjoner i et historisk perspektiv, av Ejørg Evjen og Lars Ivar Hansen (red.), Oslo 2008.

Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no

Her kan du lese mer om boken:http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.4765488

Jeg har akkurat startet å lese boken og kunne allerede ut i fra det første jeg leste, oppdatere mitt innlegg om Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark – Hva er forkjellen på disse? 

En bok å anbefale for deg som har røtter i Nordland.

Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Ukens skatt – bestefar Rødsands kjelke

okt26
Min bestefar Nordahl Rødsands kjelke fra 1917 på veggen hjemme

Min bestefar Nordahl Rødsands kjelke fra 1917 på veggen hjemme

På veggen hjemme har jeg en kjelke som min bestefar Nordahl Rødsand laget i 1917. Siden jeg har skrevet så mye om Rødsandslekten i det siste, så synes jeg at ukens skatt skulle være i fra den familien også.

Hjemmelagd kjelke fra 1917
Kjelken lagde han da han var 12 år gammel. Redskapene han hadde å hjelpe seg med var kun en kniv og en hammer, og selvsagt vedsaga. Jernet under meiene ble varmet i ovnene i vaskekjelleren og bøyet og formet med hammeren. Bestefar mente at kjelken hans gjorde like god fart om ikke mer fart en de moderne kjelkene. Både jeg og mine søsken har prøvd den, og pga. at den er tyngere enn mange moderne kjelker gjør den ganske god fart. Vi smurte selvsagt med sterinslys på meiene. Det lærte vi av bestefar.

Bestefar Nordahl med kjelken han lagde i 1917. Bildet er fra 1973 og tatt av avisen Tiden Krav

Bestefar Nordahl med kjelken han lagde i 1917. Bildet er fra 1973 og tatt av avisen Tiden Krav

Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

okt25
Nordre Marken hvor Johannes Olsen var født.

Nordre Marken hvor Johannes Olsen var født.

Tenk at min tremenning  Nina Sigbjørnsen fant vår lenge-søkt-etter 2 x tippoldefar for to dager siden. Vi fra Rødsandslekten har lenge trodd at det mørke sydenlandske utseende kom i fra han, denne ukjente Johannes Olsen «af Værdalen». Se blogginnslaget jeg skrev om: Har jeg forfedre i fra taterslekten. Derfor ønsket mange i Rødsandslekten å vite litt mer om denne mannen. Nedenfor kan du lese Ninas egne ord om hvordan hun fant Johannes Olsen.

Johannes Olsen – av Nina Sigbjørnsen
På mange måter er jeg fortsatt en novise når det gjelder slektsforskning, selv om jeg har vært opptatt av slekt siden barndommen. De fleste kommer over enkelte hull i slekta fra tid til annen, og da blir det en utfordring å forsøke og tette hullene. I vår slekt har ett av disse hullene vært opphavet til tippoldefar John Jørgen Johannessen. Vi visste at han var født i Alstahaug i 1840, at hans mor var Petronella Jonasdatter Blomsøy og at faren het Johannes Olsen og var fra Verdal. Petronellas slekt har vi klart å nøste opp, Johannes Olsen har vært et av hullene i slektstreet.

Johannes er ikke det mest sjeldne navnet man kommer over, og med Olsen som etternavn har det føltes som vi har lett etter den berømte nåla i høystakken. Cathrine har vært på rett spor, men det var dette med å finne den rette linken da. Etter en innskytelse bestemte jeg meg for å gjøre et søk på Google etter «Johannes Olsen Blomsø». Da fant jeg et spørsmål som var stilt i Digitalarkivets forum helt tilbake i 2003:

«Søker etterkommere etter Stekkar Johannes fødd i Verdal 1807 ( Johannes Olsen ) Død i Mosjøen ca 1874 . I 1865 er han huseier og murer i Mosjøen ( Omtala i dunderlandsboka ) Han hadde en sønn John Jørgen Johannesen fødd 23 okt 1840. Mor Petronella Jonasdatter Blomsø- Alstadhaug. Kan hende han har flere barn ?? Kan ikke finne sønnen i 1875 tellinga eller 1900 tellinga Er det noen der ute som har noen tips å komme med.»

Jeg bestemte meg da for å sende en melding til han som stilte spørsmålet, og heldigvis fikk jeg raskt svar tilbake.

På mail fikk jeg tilsendt to skannede sider fra en bok, og der sto det hvem Johannes var. Hadde jeg klart å tette det ene hullet i slektstreet? Det virket faktisk sånn. Boka som sidene var hentet fra var Verdalsboka, Heimer og folk i Leksdalen, og dette er informasjonen som sto om Johannes:

Johannes var født i Verdal i 1807. Foreldrene var Ole Jakobsen Marken og Siri Ingebrigtsdatter. Johannes var først i 1830-årene i tjeneste hos enka Beret Johnsdatter på Ner-Tjellran. De hadde visst også tanker om å slå seg i lag men kom ikke til enighet. Johannes reiste sin vei etter at Beret stevnet han for noe korn han hadde fått, mens han til gjengjeld forlangte betaling for arbeid han hadde utført. Ved dom av 26. september 1832 ble begge frikjent for hverandres anklager. Men dette skulle ikke bli siste gang Johannes kom i konflikt med rettssystemet. I 1836 ble han av Lars Johnsen Aspås stevnet for å ha tilføyd sistnevnte et sår i det ene øret med kniv, og 16. september 1836 ble Johannes for dette dømt «til at bøde tvende Gange 3 – tre – Lad Sølv, eller 4 ½ Specidaler, samt at betale Saksomkostninger på 8 Specidaler». Etter disse hendelsene ser det ut til at Johannes har fått nok av livet i Leksdalen, for i 1840 fikk han utreiseattest til Helgeland (Alstahaug) i Nordland. Men det ser ut til at han dreiv med litt av hvert der oppe også. Straks han kom til Alstahaug ble han far til et barn, John Jørgen Johannessen, f. 23. oktober i 1840. Mora var pike Petronella Jonasdatter Blomsøe fra Alstahaug. I 1856 flyttet Johannes til Vefsn (Mosjøen) og bodde der i 1865 som huseier og murer. I Mosjøen gikk han under navnet «Stikkar-Johannes», det sier vel litt om at kniven satt laust i sliren hans. Han ble anmeldt for flere lovbrudd, bl.a. brennevinssalg og ordensforstyrrelse. I 1874 tok han livet av seg ved henging.

Så dette funnet viser hvor mye hjelp man kan ha av tilfeldige innfall, og det er ikke tvil om at internett er en utrolig hjelp i mange tilfeller. Så med ett hull tettet er det vel bare å gå løs på det neste?

Mvh Nina 🙂

En sjømann fra hine-dager

Sjømenn fra hine-dager

Det som er så flott med denne historien, foruten at Nina «fant» Johannes Olsen, er at hadde hun søkt etter  «Johannes Olsen Blomsøy» (det er det gården heter nå og ikke Blomsø) så hadde ikke innlegget som gav henne svaret kommet opp. Tilfeldigheter og innfall er viktig i slektsforskning. Tusen takk Nina for at du fant dette og takk for ditt gjesteinlegg her.

Jeg forstår godt at pga. det livet Johannes Olsen levde, så kunne han blitt oppfattet som Fark (=Tater), da det var en slik oppfatning folk flest hadde på den tiden om Fark. Alikevel beskriver ikke dette det sydenlandske utseende mange i Rødsandslekten har. Da er vi vel tilbake til den teorien at det var en sjømann fra Portugal eller Spania som besøkte en av mine formødre mens hennes mann var på fiske?!

Har jeg forfedre fra de Reisende (Tater = Fark) i slekten?

okt23
Min oldefar Jonas foreldre og søsken. Jonas er øverst til venstre

Min oldefar Jonas foreldre og søsken. Jonas er øverst til venstre

Min søken etter etniske minoritetsgrupper i slekten har blitt intensivert i forbindelse med at Slektsforskerdagene 2013 legger vekt på Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge.

Det har gått «rykter» i min familie om at det er Samer, Kvener, Finn og Fark i min familie i mange år. Ikke bare har en gammel mann i nord sagt det, også tante Harriet (som bodde i området mine oldeforeldre kom ifra). Jeg har funnet ut at i en gren av forfedrene til min oldemor Kasparas Rødsand – født Ellingsen – er det samer.

Flotte mørke personer i oldefars Jonas Rødsands familie
Ryktene vil ha det til at det er i oldefar Jonas sin slekt det var Fark (Tater). Sælig fordi det var så mange mørke flotte mennesker fra den slekten. Noen hadde også svært krøllete nesten svart hår.

Far til Jonas på bilde ved siden av har skikkelig krøllete hår og skjegg – men han var begynt å bli grå.

Hilda i midten er ordenlig mørk og datter til Nelly (i hvit bluse) ble spurt om hun var av taterslekt da hun var ung sykepleier.

Far i familien het John Jørgen Johannesen (1840-1927) og mor i huset het Wilhelmine Stephensen (1860-1948)

Blandt min bestefars søsken vare mange mørke flotte damer og menn. Det ble sagt at det var en fyr som så noen av søstrene til bestefar en sommer, og da lagde han en sang om Tahiti p.g.a de vakre mørke damene.

Søken i oldefar Jonas slekt etter Tater=Fark=Omstreifere=de Reisende:
Det er 2 peroner som er uavklart bakover i den slekten. De andre er for det meste bønder og fiskere.

1. Johanes Olsen fra Verdalen
Johanes er far til John Jørgen Johannesen i bildet over. Nedenfor ser dere hva som sto om far da John Jørgen ble døpt.

John Jørgen Johansen

Far: Dr(eng) Johanes Olsen af Værdalen

Det vi visste var at han arbeidet som dreng på gården Blomsøy som Petronella bodde på. Siden forvinner han helt og jeg har brukt utallige timer på å lete etter han. En teori var at han ikke var i fra Verdalen men «af Vardalslekten» en Romanislekt. Jeg prøvde å finne han i Verdalen også, men der var det ca 12 personer som het Johanes Olsen i den aktuelle tiden.

Utdrag fra 1865-tellingen Vefsn, Mosjøen. Kunne dette være riktig Johanes Olsen?

Utdrag fra 1865-tellingen Vefsn, Mosjøen. Kunne dette være riktig Johanes Olsen?

Jeg fant en Johannes Olsen i Mosjøen fra Verdalen i 1865-tellingen. Var dette vår John Jørgens far og var han en tater?  Jeg kom ikke noe særlig lengere i min forskning, fordi det ikke var noe link mellom denne Johannes og far til John Jørgen. Det var helt til min tremenning Nina Sigbjørnsen ville vite mer etter å ha lest mitt inlegg om Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark. Hva hun fant ut vil jeg skrive om i et annet blogginnlegg. Visst hadde ikke Johannes Olsen noe vanlig liv etter den tids standard men i fra noen taterslekt var han ikke.

2. Christiane Oline Martinus (ca 1822-1881)
Christiane er mor til Wilhelmine i det store familiebildet over. Jeg har ikke greid å finne ut når hun var født/døpt og heller ikke hvem foreldrene helt sikkert er. Christiane oppgir bare deler av navnet til far når hun gifter seg. Hun oppgir selv å være født i Gildeskål i Nordland.

Dette er det jeg vet
Konfirmasjon:
Ingen konfirmerede i Gildeskål med dette navn. I Ministrialbok for Hadsel konfirmerede år 1837 s. 195 står den en Christine Severine Martinusdatter 16 år født på Lekkan (Lekang, Hadsel) og foreldrene er oppgitt som døde (ingen navn på foreldrene)

Forhold:
1. Fikk to barn med Robert Carolius Tollefsen i 1847 og 1849. Robert omkom på sjøen og ble ikke funnet igjen da Christiane var gravid med sistemann.

2. Viet med min forfar Stephen Bertinus Andersen (1825-1900) 11 nov 1850. Christianes far er kun opgitt til  «Martinus».

Vielsen er i fra Hadsle kirkebok.

Vielsen er i fra Hadsle kirkebok.

Fødested er opgitt til Gildeskål. I 1865-tellingen står det opgitt at hun er født i Hadsel og 1875-tellingen står det igjen at hun er født i Gildeskål

Ny informasjon – Charles Ellingsens oldefar
Etter å ha lett lenge etter Christiane og lagt det på is en stund, så fant jeg (i en gammel perm) et brev fra Charles Ellingsen (forfatter av Ellingsenboken)  til min bror Roger 6. nov. 1974. Der sier Charles Ellingsen (kort fortalt) at hans oldefar var bror eller halvbror til Christiane. Denne oldefarens far er opgitt til «Soldat fra Trondhjem: Carl Marthinusen og mor Pige Birgitte Christensdatter».  Under oldefarens komfirmasjon er far nevnt igjen –  Carl Marthinus men en annen mor Anne Kathrine. Så det er litt uklart her også, akkurat som man ikke helt vet hvem som er foreldrene.

En fødsel/dåp i Gildeskål
Det er en fødsel/dåp i Gildeskål som min bror Roger (da han forsket på slekten) hadde ført inn som Christine Oline sin dåp og foreldre. Den er avbildet nedenfor fra ministrialboken og klokkerboken i Gildeskål. Navnet er forkjellig men dette er den eneste barnet med et navn som ligner pga. av mellomnavnet Oline, faren heter Carl og moren heter Anne Kathrine (samme som foreldre til Charles Ellingsens oldefar).

Christiane Saphrina Oline 1

Utdrag fra  ministrialboken i Gildeskål

Christiane Saphrina Oline 2

Utdrag fra klokkerboken i Gildeskål

Det som er interessant her (hvis dette i det hele tatt er vår Christiane Oline ) er at foreldrene er «Omstreifere» – et annet ord for tater i denne tiden, og at de er fra Hedmark.

Men per dags dato har jeg ikke fått bekreftet når og hvor Christiane Oline er født eller om hun er av tater-slekt.

Ukens ukjente bilde – dame fra Rødsand/Ellingsen- slekten min

okt23

Siden jeg har skrevet litt om mon oldemors Kasparas slekt, vil jeg denne uken legge ut det eneste ukjente bilde jeg har i min samling i fra denne slekten.

Ukjent Rødsand/Ellingsen dame

Ukjent Rødsand/Ellingsen dame

Denne damen har jeg lagre med navnet Rødsand/Ellingsen, under ukjente bilder. Dvs at hun kommer fra min oldefar Jonas Rødsand eller min oldemor Kaspara Ellingsens slekt. Bildet er lagret i 2009. Jeg var en tur opp til Sortland i Vesterålen, men det var i 2006. Så jeg husker ikke i hvilken forbindelse jeg har tatt dette bildet. Jeg tror jeg har fotografert det i fra en ramme. Kjenner du dette bilde eller hvem det er av, så kontakt meg gjerne.

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene