Archives

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 8 – Hva skjedde med barnebarna til Adolf da de ble voksne

des8

Barnebarnet Gerhardt adopterte sin eldste brors sønn og giftet seg med tvillingsøsteren til sin bror sønns mor.
Henger du fortsatt med? Hvordan dette henger sammen kan du lese om nedenfor. Her er det også informasjon om hvem av barnebarna som ble utnevnt som kommandant på Oscarsborg festning, hvem som arbeidet ved det Fransk-norsk handelskammer, hvem som var venninne med Malerinnen Agnes Hiorth, hvem som var med i gjenerobringen av Narvik med nyrelidelser og jobbet på hos en arkitekt i New York m.m 

Engasjerte lesere
 Det er flere som har engasjert seg i blogginnleggene om Dagboknotater fra 1890-1909. Blogginnlegget, forskning og engasjerte lesere resulterte i at jeg for litt siden ble kontaktet av Arne B. Kristiansen. Han hadde mer informasjon om etterkommerne til Adolf, og jeg har fått lov til å gjengi det han har funnet her. Tusen takk for all innsampling, systematisering og oversendelse av all informasjon om Adolf og Sofie Karlsens barnebarn.  

Carsten Arnholms sitt maleri av sin farmor Eva Sophie Charlotte f. 1899
Igjen har jeg fått lov til å vise bilde av et maleri av et av barnabarna til Adolf. (se under Eva) Tusen takk Carsten Arnholm – det gir oss virkelig et større innblikk i hvordan disse menneskene var.

Gikk du glipp av del 1 – 7 av historien kan du lese om de her

Adolf – dagbokskriveren sine barnebarn – hva skjedde siden?

Adolf og Sofie fikk en datter Anna og  de 4 barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie.

Adolf Landmark (1891-1937)

Adolf Landmark, * 1891-10-15 i Oslo, † 1937-06-04, gravlagt 1937-06-08. Eksamen fra Krigsskolen, men fortsatte deretter i Klaveness’ Bank inntil denne kollapset i 20-årene.

Klaveness bank 1920-årene

Klaveness bank 1920-årene

Turistguide i Paris samt freelance korrespondent for Tidens Tegn i Oslo.

Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941

Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941

Deretter representant for bl.a. Kavli ost i i Hans Otto Landmarks Bureau Scandinave i Bruxelles.

Kavlis mest kjente ost i mellomkrigstiden var Primula.

Kavlis mest verdenskjente ost  i mellomkrigstiden var Primula.

Hans «partner» var Alma Nielsine Madsen (datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen).

Adolf Landmark, f. 15/10 1891 i Christiania, eks. art. 1911 (4), vpl. off. 1914, sekondlnt. ved Agdesidens infanteriregiment nr. 7; har siden sommeren 1920 opholdt sig i Paris som journalist, tolk og turistfører.

 Adolf Landmark f. 1891-10-15, Oslo. Yrke: journalist. Adolf døde 1937-06-04, Gravlagt 1937-06-08. Eksamen fra Krigsskolen, men fortsatte deretter i Klaveness´ Bank inntil denne kollapset i 20-årene. Turistguide i Paris samt freelance korrespondent for Tidens Tegn i Oslo. Deretter representant for bl.a. Kavli ost i Hans Otto Landmarks Bureau Scandinave i Bruxelles.

 Adolf, eks. art. 1911, vpl. off. 1914, har fra 1920 opholdt sig i Paris som forretningsmand.

  Adolf er forretningsmann i Brüssel.

 Hans eldste sønn (Michael Landmark sin), Adolf døde 4. juni 1937.

 Landmark, Adolf, journalist, Oslo. Født i Oslo 15/10 1891 av foreldre premierløitnant i feltartilleriet (senere oberstløitnant) Michael Bøschen Kordt Landmark (f. 5/6 1862) og Anna Siegfrida, f. Carlsen (f. 8/4 1870). Farsslekten stammer fra Filipstad, Värmland, Sverige, men kom for henved 200 år siden til Norge, hvor mine forfedre har vært embedesmenn. 

 † Landmark, Adolf. Journalist, f. 15. oktober 1891, død i Oslo 4. juni 1937, ugift. Adolf Landmark fortsatte sin virksomhet i Oslo som journalist og radiokåsør til sin død i 1937.

Alma Nielsine Madsen (? – 1936): Arbeidet i flere år som guvernante for en dansk ingeniørfamilie i Tyrkia, deretter i Bruxelles, hvor hun ble kjent med AL i Den skandinaviske forening. De ble aldri gift hvorfor hun fikk oppleve problemene som ugift mor på 30-tallet i Danmark. Prøvde å skaffe et utkomme som syerske, men ble angrepet av tuberkulose.

Hans hustru [dog de ble aldri gift….], Alma, f. Madsen, døde 19. oktbr. 1936. De efterlot sig en sønn, f. 24. septbr. 1933, Michael Gerhard, som er adoptert av kaptein (Gerhard Landmark) i Festningsartilleriet, deltok i 1940 i krigen i Nordland.

Gerhard Henrik Landmark (1892-1970)

Gerhard Henrik Landmark, * 1892-10-23 i Oslo, † 1970-03-11 i Oslo. Han giftet seg med Elna Ulrikke Madsen (Almas tvillingsøster), 1947-10-30 i Oslo,(datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen). Gerhard adopterte sin bror Adolf sønn.

 [1][4]   VII b. Gerhard Henrik Landmark, f. 23/10 1892, eks.art. 1913 (3), off. 1918, premierlnt. 1921 i fæstningsartilleriet, adjutant hos generaltøimesteren. Fikk i 1923 militært stipendium til en treaarig studieophold ved den franske ingeniørskole Ecole superieure des Mines i Paris.  

Klasserom på Ecole superieure des Mines i Paris i forrige århundre

Klasserom på Ecole superieure des Mines i Paris i forrige århundre

Gerhard Henrik Landmark, f. 1892-10-23, Oslo. Yrke: oberstløytnant. Gerhard døde 1970-03-11, Oslo. Krigsskolen. Adjutant hos Generalfelttøymesteren hvor han bl.a. hadde tilsyn med Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tjenestegjorde som løytant på Oscarsborg Festning, Drøbak. Gjennomgått Ecole Superieur Des Mines i Paris. To år i USA og deretter kaptein i festningsartilleriet og nestkommanderende på Høytorp Fort, Mysen i Østfold.

Høytorp fort

Høytorp fort

Adopterte som ugift i 1937 sin avdøde eldre brors sønn. Lå på nøytralitetsvakt med sitt batteri i Nord-Finnmark 9. april 1940. Ble beordret sørpå til støtte i Nordland. Rekvirerte fiskeskøyter til transport av batteriet og gikk i land ved Rognan hvor batteriet deltok i kampene i Dunderlandsdalen, deltok senere tross fremadskreden nyrelidelse i gjenerobringen av Narvik. Etter kaptiulasjonen i Tromsø i juni 1940 kom han til sin far på Gulleråsen hvor han ble innkvartert (offisielt som husvill flyktning) resten av krigen. Ansatt som sekretær i Erstatningsdirektoratet, men deltok aktivt i spredning av illegal presse. Arrestert i 1943 med de norske offiserer, men ble som nyoperert pasient internert på tysk feltlasarett på Sinsen skole og slapp derfor å ble sendt til Tyskland. Fra 1947 til 1957 oberstløytnant i Kystartilleriet og kommandant på Oscarsborg festning, Drøbak.

Gerhard, eks.art. 1914, officer 1918, f.t. aspirant ved Kanonkontrollen.

Gerhard, fra 1931 kaptein i Hærens artilleri, tjenstfjør ved Fossumstrøkets festning.

Landmark, G E R H A R D Henrik, f. i Kr.a. 23. okt. 1892, sønn av oberstløitnant M.B.K. Landmark og Anna Sigfrida Carlsen.                                                                                                                                              

Eks. Krigsskolens nederste avd. 1914, ul. sekondløitnant i Festningsartilleriet 1914, eks. Krigsskolens øveste avd. 1918, Mil. Høiskoleeks. 1921, premierløitnant i Festningsartilleriet 1918. Tj.gjort i nøitr.vern. v. Agdenes bef. 1915, v. Bergens bef. 1915-16, v. Kr.sands bef. 1916, adj. hos Generaltøimesteren 1918-23, i distr.tj. v. 4. festn.komp., Oscarsborg bef. 1923-29, insp.off. v. Festn.art´s u.off.sk., Oscarsborg fra 1929. Infanteriets skytesk. 1918.                                                                                                                                                                     

Eks. art. 1913. Studerte mil.tekn. fag i Paris 1923-25 herunder tj.gjøring v. 106. tunge artilleriregt. i Sedan 1924 og v. kanonfabr. i St. Chamond 1925. Ansatt i maskinforrn. i Syracuse, N. Y., i ingeniør og arkitektfirma i New York City og i assuranseforretn. i Newark N.I. 1926-28. I assuransefirma i Paris kortere tid 1928. Ugift.

Landmark, Gerhard Henrik, garnisonerende kaptein ved Fossumstrøkets festning, Høitorp fort pr. Mysen, f. i Oslo 1892, sønn av oberstøitnant Michael Bøschen Kort Landmark (1862-) og Anna Sigfrida Carlsen (1870-1933). Barn: Michael Gerhard, f. 1933 [korrekt adoptert!!!] – HL. Real. Krigsskolens nederste avd. 1914, krigsskolens øveste avd. 1918, Militære Høiskole artillerilinjen, 1921, – Vp.. sekondløitnant i festningsartilleriet 1914, fastlønnet pr.løitn. 1918, kaptein 1931. Nøitralitetsvakt ved Agdenes, Bergens og Kristiansands befestninger. Adjutant ved generaltøymesterens stab 1918-23. Studier ved Ecole des Mines i Paris og tjenestegjorde ved 106. tunge artilleriregiment, Sedan, og i 1925 ved kanonfabrikkene i St. Chamond. Ansatt ved L. C. Smith & Bros. fabrikker i Syracuse, New York,

L. C. Smith & Bros Syracuse, New York

L. C. Smith & Bros Syracuse, New York

1925-26, i arkitektfirmaet Mack, Jenny & Taylor, N. Y. 1926-27, i Keystone Agency (assuranse) Newark, N. J. 1927-28. Inspeksjonsoffiser på artillerilinjen og nestkom. ved befalsskolen på Oscarsborg 1929-31. Garn.kapt. ved Fossumstrøkets festning 1931-33, sjef for minedetachementet på Oscarsborg 1933-34, fra 1934 i nuværende stilling.

Landmark, Gerhard Henrik. Oberstløytnant, Oslo, f. 23. oktober 1892. Min far døde 2. juni 1960. – Jeg giftet meg på nytt [????] 30. oktober 1947 med Elena Ulrikke Madsen, f. 6. desember 1902, datter av dansk byggmester Peter Christian Louis Maden, f. 26. august 1850, og Grethe Sofie, f. Christensen, f. 9. juni 1867. – Min sønn Michael ble student 1952, handelsgymnasium, ansatt i reklame- og informasjonsavdelingen ved Carlsberg Bryggeri, København. Gift med Lizzie Marie Andersen, f. 1936. 1 sønn, Gerhard Henrik, f. 1959.                                                                                                                                                    

– Etter frigjøringen ble jeg utnevnt til kommandant på Oscarsborg festning, en stilling jeg beholdt til jeg gikk av for aldersgrensen 1957. Fra 1958 har jeg arbeidet i Samferdselsdepartementet med beredskapsplanlegging.    

Oscarsborg festning 1940. Bildet er fra festningsverk.no

Oscarsborg festning 1940. Bildet er fra festningsverk.no

  Krigsdeltakermedaljen med stjerne. Ridder av 1. klasse av Dannebrog.

Ridder av Dannebrog

Ridder av Dannebrog

Elna Ulrikke Madsen, (1902-1981)

G. 1947-10-30, Oslo [med] Elna Ulrikke Madsen, f. 1902-12-06, , Stolpehus, Hårlev, Roskilde, Danmark (datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen). Yrke: oldfrue, d. 1981-09-22, Køge, Roskilde, Danmark, Gravlagt: Oslo.                                                                                                                             

Elna: Var to år guvernante hos sin eldre søster og hennes mann, kolonibestyrer Essemann i Ivigtut på Grønland. Deretter ansatt som oldfrue på Birkerød Kostskole. Hun kunne ikke ha sin avdøde tvillingsøsters sønn boende på skolen, men sørget for at han kom i pleie på skift hos hennes søsken inntil han ble adoptert av GHL. Kom deretter regelmessig til Norge på besøk i feriene inntil krigsutbruddet. Tok imot nevøen da denne kom til København med Røde Kors´ barnetog i juni 1945.

Eva Sophie Charlotte Landmark (1899-1948)

Carsten Arnholm, Eva Sophies barnebarn skriver:

«Eva Sophie Charlotte Landmark var samtidig med malerinnen Agnes Hiort (f. 5. Mai 1899) og slik jeg forstår det var de venninner. Agnes Hiort er kjent for portretter av bl.a. kongefamilien. Jeg legger ved foto av et ungdoms-portrett av Eva Sophie Charlotte Landmark, malt av Agnes Hiort sannsynligvis i 1920-årene en gang.»

Bilde av maleri av Eva Charslotte i Carsten Arnholts eie. Bildet er malt av Agnes Hiorth

Bilde av maleri av Eva Sophie Charslotte i Carsten Arnholts eie. Bildet er malt av Agnes Hiort.

Eva Sophie Charlotte Landmark, * 1899-07-12 i Oslo, † 1948-06-02 i Oslo. Hun giftet seg med Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, 1927-06-30 i Oslo, (sønn av Carsten Johannes Andersen og Gunvor Henriksen).

 Eva Sophie Charlotte Landmark, f. 12/ 1899 i Chr.ania. Opholdt sig i 1920 i ca 3/4 aar i Frankrig, dels i Bretagne, dels i Paris for at perfektionere sig i fransk; siden mars 1921 ansat ved Fransk-Norsk handelskammer i Chr.ania.

Eva Sophie Charlotte Landmark, f. 1899-07-12, Oslo, g. 1927-06-30, Oslo. Eva Sophie døde 1948-06-02, Oslo.

 Eva har hat ansættelse ved Fransk-norsk handelskammer i Oslo.

 Eva, gift 30 juni 1927 med høiesterettsadvokat Carsten Johannes Bay Arnholm (f. 2. april 1895); 2 barn.

 Eva Sofie Charlotte er gift med høiesterettsadvokat Carsten Arnholm; de har 1 sønn og 1 datter.

 Gift 30. juni 1926 med Eva Sophie Charlotte Landmark. 1 sønn, 1 datter.

 Gift 30. juni 1927 i Oslo med Eva Sophie Charlotte Landmark. 1 barn.

 Gift 1927 med Eva Sophie Charlotte Landmark. Barn Carsten Johannes, f. 1929, Anne Sophie, f. 1932.

 Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, (1895-1947)

 [2][5m]    Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, f. 1895-04-02, Oslo, (sønnav Carsten Johannes Andersen og Gunvor Henriksen) Yrke: hr.r.advokat, d. 1947-11-08. Carsten: Erholdt i 1927 bevilling til å anta familienavnet Arnholm.

 [8][5m]    Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, f. i Kristiania 2. april 1895, sønn av avdelingschef Carsen Johannes Andersen og Gunvor Henriksen.                  Artium ved Aars & Voss skole 1913. Eks. Krigsskolens ned. avd. inf.linje 1914. – Sersj. 1914, sek.lnt. 1915, premierløitnant 1920. Vesentlig den vanlige tjenesten, tildels som nøitr.vern.                                                                                       

 Juridcum 1919, Advokat 1925, medlem av adv.firmaet Eckobo & Rygh fra 1931.  Artiker i juridisk fagpresse. Adr. V. Aker.

Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, født 2. april 1895 i Oslo, sønn av avdelingschef i Norges Brandkasse Carsten Johanne Andersen og Gunvor Henriksen.                                    

Eks. art. 1913, jur. embedseks. våren 1919. Dommerfullmektig ved Aksers sorenskriverembede 1919-20. Overrettssakfører 1920. Fullmektig i Oslo hos advokatene Fr. Stang Lund, I. M. Lund og Chr. L. Jensen 1920-21, hos advokat H.J. Blom 1922 og hos advokat Joh. H. Næser 1923-31. I 1931 optatt i advokatfirmaet Eckbo og Rygh. Adr. Oslo.*                                                                                                                                                                                    

Juridisk manuduktør fra 1920. Ophold i Tyskland og England 1921-22 med stipendium fra Otto Løvenskiolds Legat. Forelesninger ved Universitetet som vikar for professorne Nikolaus Gjelsvik, Fredrik Stang og Frede Castberg, cencor ved juridisk embedsseksamen fra 1927.                                                                                                   Ul. officer 1915, ul. premierløitnant i 5. divisjons infanteri 1921.

Rt. 1920 s. 241: Om pant til brugelighet. T. f. R. 196 s. 32: Preferanseaksjonærenes rettsstilling. Tt. 1928 s. 48: Renter i konkurs. T. f. R. 1930 s. 363: Den aksjerettslige ugyldighetspreskripsjon (Aksjel. § 67)

 [11][5m]  Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, advokat, Oslo, f. i Oslo 1. april 1895, sønn av avdelingssjef i Norges Brandkasse Carsten Johannes Andersen (1865-) og Gunvor, f. Henriksen (1866-). [….]             

– A. & V. Latin. Juridisk embedseksamen 1919. Studieophold i Tyskland og England 1921-22, advokat 1925, censor ved juridisk embedseksamen fra 1927. Juridisk manuduktør ved Universitetet. Vernepliktig officer 1915. -Ansatt som dommerfullmektig i Aker 1919-20, advokatfullmektig Fr. Stang Lund, J.M. Lund og Chr. Jensen 1920-21, hos H. J. Blom 1922, hos Joh. H. Næser 1923-31. Medlem av advokatfirmaet Eckbo og Rygh fra 1931. – Enkelte artikler i fagpressen. Styremedlem i endel foretagender. – Hobbies: Astrofysikk og lyrikk.

             Det reneste glede vi eier hernede, er det å ha noen å dele den med, å bygge sig rede med viv og de sprede som eder sitt brødi vårt ansikts sved.

  † Arnholm, Carsten Johannes Bay. Høyesterettsadvokat, f. 2. april 1895, død 8. november 1947.           

Hans mor døde 18. mars 1940, hans datter Anna Sophie 17. juni 1946, hans hustru 2. juni 1948 og hans far 26. oktober 1950. – […] – Carsten Arnholm drev advokatvirksomhet i Oslo til sin død.                                                               

[Rettelse til jubileumsboken fra 1938, Carsten Arnholm ble født 2. april, ikke 1. april.]

Anna Sofie Landmark (1906-1980)

 VII d. Anna Sofie «Bea» Landmark, f. 7/1 1906 i Chr.ania.

 Anna Sophie Landmark, f. 1906-01-07, Oslo. Yrke: stortingsreferent, d. 1982. Ugift [2001]

 Gravnr. 16.001 Navn Anne Sophie Landmark Gravlund Vestre Aker kirkegård Født 1906-01-07 Død 1980-04-28.

Anna Sofie er assistent i Justisdepartementet. [1935]

Anna Sofie («Bea») er ugift og assistent I, f.t. i Innenriksdepartetementet. [1945]

Kilder

Carsten Arnholm: Agnes Hiorths maleri av Eva Sophie Charlotte

Arne B. Kristiansen :

[1]       Stamtavle over en slekt norsk slegt Landmark, utarbeidet av A[nthon] Landmark, Christiania 1924

[2]       Landmark : stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark]2001

[3]       Begravde i Oslo. www.begravdeioslo.no

[4]       Studenterne fra 1885, Kristiania 1910

[5]       Studenterne fra 1885 II, ved I. Kobro, Oslo, 1925

[6]       Studentene fra 1885 III, Oslo 1935

[7]       Studentene fra 1885 IV, ved I. Kobro, Oslo 1945

[8]       Den Norske hærs vernepliktige officerer 1864-1933, utgitt ved V.O.F.s 40-års jubileum 1936, Alf Petersen, Oslo 1936

[9]       Norges militære embedsmenn 1929, Bj. Keyser Barth, Oslo 1930

[10]     Norges advokater og sakførere 1932, Sverre M. Halbo, Oslo 1933

[11]     Studentene fra 1913, redaktør Georg Brochmann, Oslo 1938

[12]     Studentene fra 1913, trykt som manuskript, Oslo 1963

[13]     Studentene fra 1911, trykt som manuskript, Bergen 1936

[14]     Studentene fra 1911, Bergen 1961

[15]     http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/NORWAY/2002-02/1014041692 [finn dødsannonsen i Aftenposten]

[16]     Stamtavle over familien Daae, [nettside], http://www.daae.biz/tree/fam01204.htm og fam0127.htm

[17]     Dødsannonse i Aftenposten, http://tux.aftenposten.no/personalia/paperadsobi/320551.pdf

[18]     Dødsannonse i Aftenposten 26/2-1976.

 

 

2 ukjente slektsbilder fra Ålesund identifisert

des3

Jeg har mange ukjente gamle slektsbilder. Bl.a disse to bildene med barn.

Ingen i familien har visst hvem dette var, men vi forsto at det hadde noe med min mormor Erna Apelseth sin familie å gjøre. Bildene er fra Ålesund hvor hun og hennes mors familie kom i fra.

Telefonregisteret som hjalp til med identifiseringen av bildene

På mandag skrev jeg om bestefars telefonregister og hvordan jeg fant ut at to barn hadde blitt adoptert av bror til oldemor. Jentene Edvarda og Nathalie Lønberg. Dette er da min mormors adopterte kusiner. Etter å ha funnet bilde av de på Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal, så jeg igjen (for sikkert femtiende gang) gjennom mine ukjente slektsbilder. Jeg brukte da bildet nedenfor for å prøve å gjenkjenne noen av ansiktene. Da fant jeg de to bildene som er vist over. Jeg blir så glad når jeg greier å identifisere gamle slektsbilder som har vært ukjente i mange år.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Bilde nr. 1 øverst er Edvarda Lønberg (født Rekdal) sammen med (nok) en ukjent jente og bilde nr. 2 er et babybilde av Nathalie Lønberg (født Natvig). De er lett gjenkjennelig på bilde i fra Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal.

Blogging hjelper meg i slektsgranskningen min

Nok et blogginnlegg som hjalp meg å finne ut ting. Selv om jeg har drevet med slektsforskning i mange år, så hjelper denne bloggen meg til å forske å systematisere ting på en annen måte, samt at jeg får hjelp av slektninger og venner som leser bloggen. Tusen takk for det.

Nedenfor kan du lese noen tidligere blogginnlegg som hjalp meg i å finne ut mer om slekten min:

Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne, som ble lagt ut i går

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Ukens skatt – bestefars Nordahls telefonregister

des1

Da bestefar Nordahl døde fikk jeg en del odde gjenstander som hadde vært hans, til eie. En av disse var bestefars telefonregister. Husker dere disse registrene?

Bestefars telefonregister

Bestefars telefonregister

Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?
Det er mange navn i dette registeret og de gamle 5-siffrede telefonnummer med retningsnummer står oppført. Under bokstaven L – kom jeg til et etternavn som jeg vet er i min oldemor Anna Sophies slekt. Nemlig etternavnet LØNBERG. Men fornavnet NATHALIE hadde jeg ikke hørt om og jeg hadde det heller ikke i mine opptegnelser. Besterar og mormor var jo borte så ikke kunne jeg spørre de. Mor husket heller ikke hvem dette var.

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Hvem er denne Nathalie som står øverst på linjen?

Mens jeg grunnet litt på dette kommer jeg på at i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal så lå det en del bilder ute fra Lønberg-slekten.

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Forsiden på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Jeg valgte SØK PERSON (Namn) fordi da kan jeg søke (akkurat som det står) på navnet Lønberg.

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Søkebilde på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Her var det jammen et bilde av Natalie. Nå var jeg så spent før jeg trykket på Foto nr.

Bilde 3- FFA MR

Mitt treff på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Se hva jeg fant! Her var det brukerkommentarer også. Den lille jenta foran er Nathalie, og står det at begge disse jentene foran ble adoptert Lønberg.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Etter at jeg fikk gjort litt undersøkelse i kirkebøker i Ålesund, fant jeg ut hvorfor de ble adoptert og at det var min oldemor Anna Sophias bror Ole Christian som adopterte de sammen med sin kone nr. 2. Jensine Thoresen. Jeg har også vært i kontakt med personen som la inn disse kommentarene. Han hadde en eldre far som var i livet, og vi ble enige om at jeg skulle skanne en del bilder som han skulle vise frem til sin far. Tenkt om jeg får identifisert flere av mine slektsbilder fra Ålesund?

Familieskatten var også til hjelp i min slektsgransking
For en familieskatt bestefar Nordhals telefonregister viste seg å være. Gleder meg til å undersøke flere navn. Har dere noen gang opplevd at en telefonbok/register har vært til hjelp i slektsgranskningen deres?

Og for en skatt Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal har vist seg å være igjen. Vi har flere historiske billedarkiv i Norge. Jeg har samlet de historiesk billedarkivene jeg har funnet (hittil). Se om du kan finne slekten din i en av disse: Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Dagboknotatene 1890-1909 del 7 – jordskjelv i Norge – episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

nov26

Visse du at det var jordskjelv i Norge i 1904 – med episenter i min by Moss?

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen, denne grosserer i tømmer. (Han foresto bl.a. store leveranser af ‘pitprops’ (til støtte i gruvegangene) i de engelske kullgruver.) Disse dagbøkene som ble funnet i en brukthandel for 35 år siden omhandler hendelser fra 1890-1909. Adolf interesserte seg for historie og kongelige samt samtidshistorie. Det er ikke mye han skriver, mest notater, men det er interessant å se hva som interesserte ham, hva som skjedde i samtiden og ikke minst når var det Adolf fikk elektrisk lys.

Jordskjelv i Norge 1904

Den 23 October 1904 – Söndag Formiddag Kl. 11 1/2 – indtraf en Jordrystelse som mærkedes omtrent over hele Norge samt Dele af Sverige og Danmark I Chrsand mærkedes under Gudstjenesten i Kirken stor Bevegelser i Loftet og paa Orgelet. Ude paa Gaden saa man Taarnet svingte stærkt. Inde i Kirken opstod Panik. Folk Strömmede du men ingen kom til nogen större skade, Her i Huset mærkedes megen Rysning ovenpaa og nede hos os mærkede jeg som da gik frem og tilbage mellome Stuen og Kontoret at Bogskabet og dets Döre rystede saa, at jeg spurgte mig selv om hva Storm kan dette være og jeg gik strax ind for at se efter om Dörer og Vinduer var satt op, men at det var Jordrystelse gik ikke op for mig.

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Dette jordskjelvet hadde en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid, leste jeg på Jordkjelv.no. Jeg visste ingen  ting om dette skjelvet. Er det noen lesere som hadde hørt om dette før? Jeg leser videre at rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo som på den tiden var det tettest befolkede område. (Helt ned i Kristiansand kjente de det) Nå bor jeg i Moss så dette ville jeg vite mer om. Artikkelen slutter med  Geologiske argumenter tilsier at det er grunn til å forvente store fremtidige jordskjelv i Oslo-graben regionen, men når de kommer vet vi ikke. Det vi med sikkerhet vet er at befolkningstettheten og infrastrukturen i Oslo og i regionen rundt Oslo fjorden er betydelig mer sårbar i dag enn tilfellet var i 1904. HE!! Litt å tenkte på dette for meg som bor i dette området. Jeg kjenner faktisk ingen som visste om dette.

Du kan lese hele artikkelen her: Jordskjelvet som rystet Oslo i 1904…og muligheten for en gjentagelse

________________________________________________________

Ellers så skrev Adolf om større om mindre historiske hendelser i almanakken sin. Se nedenfor.

Slaget ved Abukir 1798 – Napoleon

I 1897 skriver Adolf om slaget ved Abukir som foregikk 1 august 1798 – Napoleon – Nelson. Frankrige mot England. Han skriver flere sider om det, men det virker som det er avskrift av noe han har lest.

Slaget ved Nabukir - slaget ved Nilen

Slaget ved Nabukir – slaget ved Nilen

I  måneder hadde den britiske flåten under Horatio Nelson vært på jakt etter fienden – alt uten å lykkes. Napoleons flåte var som feid bort av havets overflate. Men så plutselig observert de franskmennene utenfor kysten av Egypt. Nelson beordret angrepet. Lær om den legendariske admiral mest storslåtte seier og hva som preget hans taktikk her .

Otto von Bismarck død og en østerisk keiserinne myrdet – 1898

Fyrst Otto Edvard Leopold Bismark Hertug af Luxenburg fød 1ste April 1815 dôd 30 Juli 1898. Vil du lese mer om Otto von Bismarck kan du lese her eller her.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Den 10 eptember 1898 blev den Österrigste Keiserinde myrdet i Gent af en italiensk Anarkist. I Januar 1889 forkortede hendes Sön Kronprins Rüdolf selv sit Liv.

Elisabeth av Bayern - kroningsdag

Elisabeth av Bayern – kroningsdag

Elisabeth av Bayern var en myteomspunnet person. Hun var kjent som den vakreste kvinne i sin tid og også for sitt veldig lange hår. Jeg husker snnå en serie eller film som gikk da jeg var barn om Elisabeth eller «Sissi» som hun ble kalt.

Nordpolekspedisjon 1899 – «Stella Polare»

Den 12 Juni afgik «Stella Polare» (tidligere Jacon) capt Cagni med Hertugen av Abruzzerne paa sin Nordpolexpedition. (1899).

Den 6 Setbr 1900 kom «Stella Polare» til Tromsö fra sin Nordpol expidition og havde naaet 86,33 (Nansen kun 86,14)

Stella Polare i isen 1899

Stella Polare i isen 1899

«Jason» ble i 1899 solgt til den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedeo, hertug av Abruzzi og omdøpt «Stella Polare». Luigi Amedeo ledet en nordpolekspedisjon, og fra Kristiania gikk ferden til Arkhangelsk, der «Stella Polare» ankret opp 30. juni 1899. En overvintringsleir ble etablert på Frans Josefs land, men da hertugen mistet to fingre i løpet av overvintringen, tok kaptein Umberto Cagni over ledelsen av sledeturen som nådde 86° 34’ den 25. april 1900, 35–40 kilometer lenger nord enn Nansens rekord fra 1895. Den 16. august 1900 startet «Stella Polare» returreisen til Norge og ankom Tromsø 16. august. (Wikipedia)

Ny pave 1903 – Pius X

Pave Leo XIII döde den 20 Juli 1903 Den nye Pave Kardinal Sarto Patriarken i Venidig föd 2 Juni 1835 iItalien valgt 4 August 1903. Pius X. Vatikanet grundlagdes for omtrent 1600 Aar siden og indeholder en 400 Rum hvorpaa en del Gallerier, Sale, Kapeller og Koridorer foruden 8 store Trappeganger og 200 mindre. Et uhyre bibliotek av 130.000 Bind og indenfor dets Murer flere store praktfulde Haver.

Pave Pius X 1903-1914

Pave Pius X 1903-1914

Les mer om Pave Pius X her.eller her

Elektrisk lys i Kristiansand

Den 5te August 1904 tente vi förste Gang det nye elektriske Lys.

Gammel elektrisk lampe

Gammel elektrisk lampe

AS Kristiansand Fossefald var i drift i 1900. Var det herifra Adolf fikk strøm? I all fall hadde selskapet etter to år  651 abonnenter og i 1913 var tallet økt til 2 519. Tenk hvilken forskjell dette måte være.  Når fikk din familie elektrisk lys – vet du noe om det?

Russland – Japan krig 1905

I 1905 skulle man tro at Adolf skrev om unionsoppløsningen av Norge-Sverige, men nei. Jeg vet ikke hvorfor dette ikke var så interessant for ham, kanskje han var for unionen? I permen på dagboken for 1892 sto det: Kong Carl Johan födt 26 Januar 1763 död 8 Marts 1844. Så det var viktig for ham. Allikevel nevner han i permen på  almanakken i 1998 at Den 27 Febr 1884 afsagdes Rigsretsdommen. Som var en viktig seier for parlamentarismen i Norge.

Hva Adolf skrev om i 1905 er krigen mellom Russland og Japan som varte fra februar 1904 – januar 1905. Russerne capitulerte. Japan & Russland afsluttede Fred den 29de Aug 1905 i Portsmuuth i Amerika formentlig under Precident Roosvelt Medvirkning. Adolf skriver igjen flere sider. Bl.a om hvor mange som ble tatt til fange og hvilken grad de hadde. Denne krigen må ha gjort inntrykk på ham.

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Les mer om den Russisk-Japanske krig her.

Vil du lese de andre 6 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

 

 

Dagboknotatene 1890-1909 del 6 – Adolfs datter Anna

nov23

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian

Del 6 om almanakkene med dagboknotater som ble funnet i en bruktbutikk for 35 år siden, vil omhandle Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Dessverre så er skriften så liten, at det har tatt tid å lese gjennom og tyde.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Ann Sara Siegfrida Carlsen (1870-1933)

Adolf Karlsens dagbøker begynner med sin eneste datters bryllup i 1890 i Kristiansand. Den 20 Decbr Kl.4 foregik Vielsen (Lanmark + Annas) i Domkirken ved Stiftsprosten. Brudeparet ledsagedes til Alteret af 11 Brudepiger alle kledt i Hvidt. Du kan lese mer hva han skriver her om bryllupet.

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Anna Landmark. Bilde er i privat eie – av

Anna Carlsen giftet seg med Michael Bøschen Kordt Landmark (1862-1960). Landmark (som svigerfaren Adolf alltid henviste til ved etternavn) var militær og tok en av de beste eksamener fra Krigsskolen og Krigsskolens høyere avdeling. Fra 5. aug. 1887 utnævntes han til sekondløitnant og fra 1. jan. 1889 til premierløitnant i Kristiansandske brigade og tjenestegjorde ved denne brigades depotavdeling fra mai til september 1888. Slik var det vel han ble kjent med Anne som var født og oppvokst i Kristiansand.  Da Landmark gikk av med pensjon var han Obersløitnant. Han hadde også i flere år ved siden av sin militære stilling hatt privat beskjeftigelse ved hovedbanens administration (senere NSB) . Det finnes mye mer informasjon om Annas mann Michael Landmark enn om Anna selv, men jeg tenkte her å konsentrere meg om Annas liv. Derfor er det viktig å vite hvilken mann hun giftet seg med for å vite mer om hennes stand og liv.

Anna og Michael Landmark fikk 4 barn, Adolf (1891-1937), Gerhard Henrik (1892-1948), Eva Sophie Charlotte (1899-1948) og Ann Sofie «Bea»(1906-1980).
Her kan du lese litt om barna deres.
Her kan du også lese mer om Anna

Annas liv i Kristiania

3. februar 1891 reiste Anna med sin mann for å bosette seg i Kristiania. Efter 1890 at ha tat avgangseksamen ved den militære høiskole med karakteren meget godt, utnævntes han fra 1 februar 1891 til premierløitnant i artilleriet og har senere været bosat i Kristiania.

Hustru, husmor og mor
Hva slags liv hadde Anna  i slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den rollen en kvinne i denne tiden hadde var som Hustru og derigjennom vertinne, husmor med ansvar for husholdningen og mor –  til etter hvert 4 barn. Men hadde kvinner hobbyer på denne tiden? I 1900-tellingen står det at de har en kokkepige,en stuepige og en barnepige. Det vil si at hun hadde noen som lagde maten som ryddet og holdt huset rent og en som passet barna. Anna hadde mye fritid. Jeg er så heldig at blant alle de 16 dagbokalmanakkene som ble funnet på brukthandelen, så er det en av disse som er skrevet av Anna selv. Det er for året 1896. Da har Anna 2 barn og de bor enten på Majorstuen eller på Riddervolds plass i Oslo. Spennende å få et innblikk i hvordan en kvinne av hennes stand levde på denne tiden.

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Hustru/vertinne
Anna skriver om visitter 1. nyttårsdag hvor de serverer julekaker og er sammen til næsten 2 om natten. (Kjekt med barnepige som tok barna neste dag da), om Michael som er på tjenestevisitt eller på vakt. Da kjeder Anna seg eller hun går tur med en venninne. De drar også til venner å spille kortspillet Boston, igjen til klokken 2 om natten.

11. Januar 1895 – i et hyggelig middagsselskap hos Blikrs. God mat og venner. Kom hjem 2 om natten.

14. Januar 1896 – havde vi flere – 5 officerfamilier her. (Anna ramser så opp navnene på all de som kom) og alt gik godt å pent. Barik og jeg sang duett. De gik først kl. 3 omtrent.

Her får vi vite at Anna sang til og med for tilhørere. Lengere ned skriver hun mer om sin synging. Michael og Anna er mye på selskaper og visitter sammen, og har slekskaper hjemme hos seg selv. De varer gjerne til langt på natt

Husmor

24. januar 1896 – har vi storvadsk, ny kone, Marie, Gina ligge syg i mavesmerter.

25. januar 1896 – vasker fremdeles, Marie vadsker alene, jeg paa musikkforeningens konsert. En trist aften efter jeg kom hjem.

Så vi ser her at Anna hjelp til med større ting hjemme. Det var flere dagboknotater om diverse rom som ble rengjort og gardiner som ble hengt opp. Adolf skriver også i om et av besøkende Anna gjorde hos ham om sommeren at Anna saftet og syltet masse for å ha med hjem til Kristiania. VI leser også om en del mat som ble tilberedt når de hadde selskap, men det står ikke om Anna var med å lagde den.

Videre i januar skriver hun om visitter om formiddagen, kaffe om ettermiddagen og gåturer med barna.

28. januar 1896 var jeg hos Dagny Johnsen med blomster og saa hende i live for sidste gang. Hun havde det saa godt med Gud.

31. januar 1896 döde Dagny Johnsen af Tæring.

Uansett så privilegert Anna var så var døde fremdeles nær i denne tiden. Gudstroen var også viktig.

Sang som hobby – konserter, teater og utstillinger

26. februar 1896 fik jeg den nye kjolen, som sidder udmerket godt, frk Halvorsen har syet den. Brukte den om efterm. i pröve i Logen, var om aftenen med Michael og Sverre i Teateret så  » Dem kjedelige verden» ( et lystspill 3 akter av Edouard Pailleron)

28. februar På generalprøve i Musikkforeningens kor (Anna synger i dette koret). 29 – Sang om aftenen «Die erste Walpurgisnacht» av Mendelsshon i musikkforening. Det gikk bra. (Hammer og Lammers og  Birken var solister)

28. november 1896. Paa konsert, Koret sang ……., med  Lammers som sollist. Nydelig konsert.

Jeg har funnet ut at denne konserten var «Sanger Fest Kantaten for mandskor, barytonsolo og orchester gjennomført 28 november 1896 av Thorvald Lammers, Musikforeningen og komponist (som er Iver Holter). Ut i fra dagboknotatene ser vi at Anne sang selv i Musikkforeningens kor.

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Anna skriver mye om korsynging og konserter i forbindelse med Musikkforeningens kor som hun var medlem av. I 1898 nevner hennes far Adolf at Anna, Landmark og börnene kom på besøk for at det I Pintsen afholdes stort Sangerstevne i Chrsand.

I 1898 skriver Adolf om datteren Anna som drar til Bergen med venninnen Julie Jacobsen  – tirsdag og onsdag (19-20. juli) besaaes Udstillingen.

Mor
Videre i almanakken fra 1896 står det om mannen Michael at han er ofte i selskap eller ute med venner. Særlig er han  Holmenkollen med kjelken sin. Michael var ivrig kjelkeaker i den profesjonelle akebakken fra Frognerseteren til Midtstuen. Da sitter Anna alene hjemme og kjeder seg. Anna liker seg best sammen med flere mennesker. Almanakken fra 1896 er fulle av visitter, selskap, kaffe hjemme hos dem eller hos andre. Her er det sang (Anna synger jo kor), vindrikking, prat og mye god mat. Innimellom drar de på restaurang også – på Grand. Det står forbausende lite om barna, de to guttene hun har. Vi leser at hun går tur med de og at barna er med i noen tilsteldninger, men eller så er de ikke nevnt. Det er umulig å si om dette har med tradisjon for hva man nedtegnet å gjøre, eller om hun ikke omgikk noe særlig med barna sine.

Om sommeren drar Anna med barna til Kristiansand, hvor så Anna og venner drar som oftest opp til Setesdalen . Hennes mor kommer senere med barna, Michael og faren Adolf kommer også, men blir ikke så lenge.  I april-mai 1904 foretok Anna og Michael (uten barna) en feriereise til Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia. Adolf skriver i sine dagboknotater at Anna og Landmark dro til København, Berlin, Paris, (Det var kun Michael som dro til Sveits og Italia på en jernbanereise), Bryssel og Hamburg. I Paris bor de på`Hotel Paris et de`Osborn, Rue Saints Roch 4.

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Hele denne Reise skal have været fornoïelig, rig  paa Serverdigheder,  gaaet udmerket og tilfredsstillende i alle Dele.

Hver jul får Anna og barna flotte gave i fra foreldre. Det blir sendt kasser med gaver. Etter moren død i 1905 kommer det mange kasser hjem til Anna i Kristiania til jul. Anna var jo Adolfs eneste barn og arving. Det hadde vært spennende å funnet skiftet etter Adolf Karlsen.

Jeg har kun tatt med litt fra alt som står i Annas opptegnelser. I hele denne dagboknotat – perioden (1890-1909) så leser vi om Anna så lever et privilegert liv, med tjenere, konserter, vennelag, selskaper, god mat, gaver i fra foreldrene og ferier. I 1911 så flyttet Anna og Landmark i fra leiligheten i Oslo til en villa i Gulleraasen, Vestre Aker (Holmenkollen).

Anna døde 23. september 1933, 63 år gammel. Hennes død og begravelse står oppført i Garnisonsmenighetens ministerialbok.

Vil du lese de andre 5 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

__________________________________________________________

Kilder:

Apelseth-Aanensen, Cathrine 2014: Bearbeidelse av kilder og ny forskning.
Arnholm, Carsten 2014: Bilde av maleriet av Anna Landmark.
Carlsen, Adolf 1890-1909: 15 almanakker med dagboknotater.
Kristiansen Arne B. 2014: E-mail datert 30.06.2014 med bearbeidet informasjon fra Michael Gerhard Landmarks slektsbok, samt ny forskning.
Landmark, Michael Gerhard  2001: Stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark] Michael Gerhard er barnebarn av Anna og Michael Landmark.
Landmark, Anna 1896: Almanakk med dagboknotater.

Familiehistorie – hvor går grensen?

nov17

Thumbs_up-dnI utgangspunktet blir slektsforskning i liten grad regulert av lovverket. Slektsforskning er verken konsesjonspliktig eller meldepliktig. Det er likevel noen begrensninger forskere må ta hensyn til. Hvis slektsforskningen brukes kommersielt, vil det komme innunder lovens virkeområde. Men hvis vi skriver en familiehistorie som vi ikke skal tjene penger på burde vi allikevel følge visse regler?

Finnes det et svar på hvor går grensen?

På mitt blogginnlegg om slektsrelaterte nyheter for uke 46, som innhold en del nyheter om 1. verdenskrig, fikk jeg denne kommentaren:

Hvor går egentlig grensen på hva man blogge om ? Jeg observerer det er OK å skrive om 1. verdenskrig nå. Familiens nazi (nasjonal samling) fortid derimot er kanskje et mere tabu emne. 1. verdenskrig ledet til 2. verdenskrig osv… Hvor går grensen ?

NAzi

Historisk foto fra Danmark

Her blir det tatt opp et godt spørsmål, men finnes det egentlig en fasit-svar på dette spørsmålet? Jeg har forsket i slekt hvor oldefaren døde av 3. stadiet av syfilis hvor familien gjerne ville at alle etterkommerne skulle få vite det, mens et «uekte barn» (som er ganske vanlig) i en annen familie skulle dysses ned om enn ikke tas bort fra familietreet. Så vi må bruke skjønn og se hva hver enkelt familie kan «tåle» – tenker jeg. Hva tenker dere?

Skrevne og uskrevne regler

Det finnes visse regler både skrevne og uskrevne regler som vi kan ta utgangspunkt når vi skal avgjøre hva som kan skrives i en familiehistorie?

Skrevne regler:

  1. Skal du publisere noe offentlig så krever det samtykke fra levende personer. Unntaket er personnavn og slektstilknytning.
  2. Opplysninger om døde personer er ikke vernet etter norsk personvernregler. Konsekvensen er at du kan publisere opplysninger om avdøde personer, men mindre opplysningene også sier noe om levende personer, som for eksempel. om arvelige sykdommer. Da kreves det samtykke fra den levende personen.
  3. Du kan imidlertid ikke fritt publisere bilde av en avdød person på nett før 15 år etter utløpet av dødsåret (se Åndsverkloven § 45c).

 Uskrevne regler:

  1. Du må være høflige og ikke krenke andre hverken i bilder eller med ord.
  2. Trø varsomt når det gjelder å navngi personer eller annet som kan virke sårende på andre.
  3. Tenk på alle familien, i romslig forstand, i forhold til hva du publiserer.
Skal vi skrive alt vi har opplysninger om?

Skal vi skrive og vise alt vi har opplysninger om?

Så tilbake til spørsmålet/kommentaren om hvor går grensen. Hvis man bruker reglene ovenfor så er fremdeles 2. verdenskrig et emne som kan skrives om. Det meste er tilgjengelig i offentlig arkiver. Se bare på bokserien Nådeløse nordmenn:

Første bind, Statspolitiet 1941-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Andre bind, Hirden 1933-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Nådeløse nordmenn; Gestapo 1940-1945 er det tredje bindet i serien om nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Jeg vil vite mest mulig – hva mener du?

Jeg mener at selv om opplysninger er offentlige så må vi som skriver familiehistorie sjekke om den kan såre noen, dette er tross alt familien vår, og mennesker er alltid viktigst er mitt motto. Allikevel  bruker jeg å si at det som er interessant i familiehistorie og slektsgransking, er det som er utenfor normalen. Jeg ville gjerne ha visst mest mulig om min slekt hvis de var nazister under 2. verdenskrig, for det er ufattelig interessant å prøve å forstå hvorfor? Det er også interessant å vite hvilken påvirkning dette har for generasjonen(e) som kom etter. Dette er min personlige mening og jeg kan godt forstå andre som har en annen mening.

Si gjerne hva du mener i kommentarfeltet under dette blogginnlegget. Hva ville du ha svart personen som spør hvor går grensen?

Flere lenker til tema over:
Datatilsynet
John H. Rydne 2014: Norsk sadisme rystet Gestapo – VG
John H. Rydne 2014: Gestapo utnyttet norske ungjenter – VG
John H. Rydne 2014: Veum: Dette er Gestapos verste norske sadister – VG

 

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

nov13

I år er det 100 år siden 1. verdenskrig startet. Siden jeg har to slektninger som jeg vet om som var med i 1. verdenskrig, synes jeg det er viktig å finne kilder og vite noe mer om hva som da skjedde. Særlig fordi jeg holder på å skrive historien til en av de. Jeg har et flott bilde av en i 1. verdenskrigs uniform, men vet ikke hvem det er. Den andre, er min (familie)berømte onkel Klemet, som jeg har litt mer informasjon om. Begge var med på USA sin side. Ukjent mann i uniform fått av Apelseth-Slekten

Du kan lese mer om denne kjekke ukjente mannen i uniform her.

Når det gjelder normenn og 1.verdenskrig så var Norge nøytral. Alikevel så deltok totalt  et sted mellom 3 og 5 000 norske statsborgere i krigen, på begge sider av frontlinjen og i alle de krigførende landene. Langt flere – trolig rundt 15 000 – utvandrede nordmenn deltok også. I tillegg kommer annen generasjons utvandrere. Den store krigen var dermed også en norsk tragedie. (Se boken De ukjente krigerne av Nik. Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige)

Falne normenn i 1. verdenskrig – sjøfolk

Under første verdenskrig 1914–1918 var Norge nøytralt, og måtte gå en ofte vanskelig balansegang mellom de krigførende maktenes krav og sine egne forpliktelser som nøytral stat. Selv om landet ikke deltok i krigen, led Norge likevel stor skade på menneskeliv og materiell gjennom senkningene av norske handelsskip. Over 2000 nordmenn omkom på havet under krigen. Gjennom hele krigen ble landet styrt av statsminister Gunnar Knudsen. (Wikipedia)

1892 personer omkommende i 1. verdenskrig. I Stavern er det bygd en minnehall over de falne sjømenn fra 1. verdenskrig. Kong Haakon VII innviet minnehallen 1. august 1926. Senere er det blitt en minnehall over de falne i 2. verdenskrig også.

Minnehallen i Stavern over falne sjøfolk

Minnehallen i Stavern over falne sjøfolk

Kilder 1. verdenskrig, over falne Normenn:

Nede i krypten i Minnehallen i Stavern er det 11 koppertavler hvor det er risset inn navn på til sammen 1892 omkommende fra 1. verdenskrig.
Søk 1. verdenskrig – Minnehallen i Stavern

Hvis vedkommende omkom ved krigsforlis fra et norsk skip kan være at han finnes i sjøforklaringene.

  1. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind I – 1914, 1915, 1916
  2. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind II – 1ste halvår 1917
  3. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind III – 2det halvår 1917
  4. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind IV – 1918
  5. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind V – Oversigtstabeller

Boken De ukjente krigerne av Nik. Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige. Boka er basert på et omfattende kildemateriale som er hentet fra både norske og internasjonale arkiver og dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarlitteratur.

Onkel Klemets deltakelse i 1. verdenskrig

Da 1. verdenskrig begynte var onkel Klemet 23 år og cowboy (horesman) i USA. Han meldte seg frivillig, og hans registreringskort for WW1 ser du nedenfor. Det står også at han er kort, slank, med blå øyne og brunt hår. (Jeg blir glad når jeg finner slik tilleggsinformasjon i kildene)

WWI draft record funnet på FamilySearch - gratis

WWI draft record funnet på FamilySearch – gratis

Onkel Klemet var med i 1. verdenskrig i 9 måneder  i Frankrige der han fikk en granatsplint i magen, en alvorlig historie som gav ham et sjukhusoppholde på nesten ett år. Fra artikkel i Ålesunds avis «Fra fjernere himmelstrøk» 1957) Dette er alt jeg vet, så jeg gleder meg til å finne ut litt mer om dette.

Onkel Klemet omtrent rundt 1914

Onkel Klemet omtrent rundt 1914

Kilder 1. verdenskrig, falne og innrullerte:

Har du noen slekt som var med i 1. verdenskrig i USA, England eller for andre, så kan du kanskje finne dem i kilder som står under, som jeg gjorde med onkel Klemet. Min sønn har forfedre fra england såjeg skal sjekke litt nærmere nr. 2.

  1. Records for the War Dead of WW1
  2. England’s Imperial War Museums (IWM): Lives of the First World War
  3. United States World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 på Family Search GRATIS
  4. World War 1 Casulties of American Army Overseas
  5. UNITED STATES NAVY, COAST GUARD & MARINE CORPS  CASUALTIES – Killed and Died

Mer om 1. verdenskrig

Her døde en halv million under 1. verdenskrig
Aftenposten 02.06.2014

Dammskolen – makt og mennesket

Første verdenskrig hundre år etter
Dagbladet 04.08.2014

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar

nov6

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Søk i NB på kun navn, eller søk på navn og avis

Nasjonalbiblioteket har en del aviser som er søkbare for enhver på nettet. Jeg hadde litt tid – ca 15 min – mellom noen gjøremål og ville se hva jeg fant. Jeg gikk først til linken som jeg har nedenfor.

Søk aviser på Nasjonalbiblioteket – trykk her.

Søk på navn i Nasjonalbibliotekets aviser

Jeg visste ikke om min far hadde vært i svisen noen gang, men for morro skyld så prøvde jeg. Han har et etternavn som ikke så mange har i dag – Jonsen uten h.  Det er alltid lettere å få riktige treff på uvanlige navn. Derfor så satte jeg inn min fars navn med anførselstegn (hermetegn) foran og bak navnet hans.

Her har jeg satt min fars navn i anførselstegn

Her har jeg satt min fars navn i anførselstegn

Hvis jeg ikke hadde satt anførselstegn foran og bak hele navnet hans, så hadde jeg fått treff på alt som hadde navnet Roar i seg og alt som hadde navnet Jonsen i seg.  Nå fikk jeg kun treff på alt som hadde Roar Jonsen i seg.

Det var det som kom opp da jeg søkte på min fars navn

Det var det som kom opp da jeg søkte på min fars navn

Helt til venstre i bildet over, står det at jeg har 2 treff i bøker også. Disse bøkene hadde desverre ikke noe med min far å gjøre. I Nordlands Avis fra 1954 fant jeg dette om min far:

Min far i Nordlands avis i 1954

Min far i Nordlands avis i 1954

Jeg visste jo fra før at min far tok styrmannseksamen i 1954, men det som var så morsomt var at det sto i avisen i hjemtraktene hans i Nordland. Vi bodde jo i Kristiansund. Fint å ha med når jeg skal skrive min fars historie som en illustrasjon.

Søk på navn og avis, i Nasjonalbibliotekets aviser

Den neste jeg søkte på var min fars farfar – John Knudsen. Han har et veldig vanlig navn, men siden jeg fant ut ved søke ovenfor, at Nordlands Avis var en avis i fra min fars og dermed min oldefar hjemsted, så ville jeg nå søke på navn og avis i samme søk. Jeg gikk igjen på linken ovenfor for å søke.

Søker på NB på navn og avis

Søker på NB på navn og avis

Igjen så satte jeg hele navnet jeg skulle søke på innenfor anførselstegn. Jeg trykket på nedtrekksgardinen ved siden av Tittel og fikk opp en liste over mange aviser i alfabetisk rekkefølge. Jeg valgte da Nordlands Avis som min fars navn dukket opp i på mitt første søk. Jammen fikk jeg noen treff her også. (For å se treffene ordentlig kan du trykke på det bilde du vil se.)

Min oldefar i Kommunevalg 1919
John Knudsen min oldefar ara i 1920
Min oldefar som forslagstiller i 1922

De tre første omhandlet min oldefar John Knudsens politiske liv. Jeg vet at han var med å starte Nesna arbeiderparti. Den siste treffer var etter min oldefars død. Dissse avisutklippene er igjen flotte å ha for å illustrere min oldefars livshistorie. John Knudsen døde kun et år i 1923, ettet det siste avisutklippete sammen med sin kone og to barn av tyfus. Det ble t.o.m sagt at vannet i børnnen ble forgiftet av hans politiske motstandere. Men det er en annen historie.

Kanskje du finner noe også på Nasjonalbiblioteket?

Jeg prøved flere navn hvor jeg ikke fant noen ting, men innimellom så finnes det gullkorn som gjelder din familie. Så sjekk innimellom Nasjonalbiblioteket for å se om dine forfedre kanskje var i avisen en gang. Det kommer jo hele tidentil  nye kannede søkbare kilder.

Skriv gjerne en kommentar her under bloggen om du også finner noe om dine forfedre. Det er jo så artig nå det skjer.

Ukens slektsskatt – oldemors stettefat som ble lampe

okt26

Er oldefars stettefat lagd i Ålesund?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På mitt spisebord har jeg et gammelt stettefat som kommer i fra min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg 1870-1927 sin familie. Jeg bare elsker å omgi meg med ting som betyr noe. Siden dette har vært i familien i generasjoner så blir jeg så glad når jeg kan se på det hver dag. Oldemor Anna Sophie ble født i Ålesund og bodde der det meste av sitt voksne liv. Derfor så lurer jeg på om dette stettefatet er lagd i Ålesund. Er det noen som vet noe om det? Det er nok i fra 1930-årene (men kan være før det også).

Oldemors stettefat

Oldemors stettefat

Glass-skålen på toppen lå i mange år i skjenken til mormor og bestefar (som jeg eier nå) med hemmelige saker i, fordi slike fat var ikke moderne på 1950 og 1960-tallet. Da lagde de en lampefot av stettefoten istedenfor. De hadde en beige lampeskjerm med mørk lilla fløyelskanter. Lekkert!

Foten på oldemors stettefat med hull til lampeledning

Foten på oldemors stettefat med hull til lampeledning

Hvis du ser godt på bildet over så er det boret et hull nesten nederst på foten til ledningen. Mor sier nå at vi hadde ikke forstand på hva som var fint og at det er nesten helligbrøde å ødelegge dette fine fatet. Men jeg synes det da har fått en levd historie, so gjør dette stettefatet mer interessant.

Jeg er veldig glad i dette fatet nettopp fordi det har vært i mitt liv så lenge jeg kan huske, fordi det tilhørte noen av mine forfedre som jeg ikke har møtt og fordi det sto som lampe hjemme hos mormor og bestefar, og stettefat nå hos meg. Jeg liker å omgi meg med slektsting.

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

okt21

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Robuste barn og familiehistorie

For noen dager siden kom jeg over en utrolig interessant artikkel om barn og familiehistorie. Den viser sammenhengen mellom familiehistorier og et barns robusthet. Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare finne ut mer om emnet.

Det jeg fant ut har jeg prøvd å samle i en lite resymé på denne bloggen og resten kan du lese om i kildene som står nederst.

Familiemiddag 1947 - min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Familiemiddag 1947 – min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Barn som vet mye om sin familie ser ut til å greie seg bedre når de møter utfordringer/vanskeligheter.

I løpet av de siste 10 årene har Marshall Duke, en psykolog fra Emeroy University, utforsket verdien av familiehistorie i livene til barn. Han utviklet en liste med 20 spørsmål som « Vet du hvor foreldrene dine møttes?» «Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på?» og «Vet du noen av de jobbene dine foreldre hadde som ung?». Duke fant ut at jo høyrer poengsum barn hadde på denne familiehistorie-testen, jo høyrere poengsum hadde de på mål av selvtillit og på selvkontroll og jo lavere på bl.a. angst

Duke til og med undersøkte barn som opplevde terroristangrepet på USA, 11. september 2001. Selv i et slikt ekstremt tilfelle, synes kunnskap om familiehistorie å indikere hvor robuste/motstandsdyktige barna var i månedene som fulgte. Duke forklarte at det er ikke nødvendigvis alle fakta om familien som gir barna disse egenskapene, med det at hvis barn kan svare på disse spørsmålene, betyr det vanligvis at de har en sterk tilhørighet med mødre og bestemødre (studiene viste at det var mødre og bestemødre som først og fremst førte dette videre til barna, men jeg husker godt min bestefars historier og hvor knyttet jeg var til ham også), og at en god del tid hadde blitt brukt til å kommunisere under familiemiddager og familieferier. Alle historiene i en familie samler seg sammen til hva Duke kaller et intergenerational (mellom generasjonene) selvbilde, som han forbinder med personlig styrke. Disse barna vet at de tilhører noe som er større enn de selv.

Så hvis du ønsker å ha en familie som trives gjennom generasjonene, inviter de eldre sammen med de yngere, snakk sammen  og fortell familiehistorie både om de selv og andre. Finnes det ikke noen eldre igjen så holder det med deg. Har du ikke barn – snakke med noen tantebarn. Inviter de hjem, på ferie eller skap nye tradisjoner.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 2 fra venstre.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, bestefar, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 3 fra venstre. Praten gikk og historiene fløt. Dette gav meg en forankring og jeg tror at dette har styrket meg på en måte som jeg kanskje først forstår nå.

De 20 spørsmålene

Nedenfor er de 20 spørsmålene som ble brukt i undersøkelsen:

Vær så snill å besvar følgende spørsmål ved å sirkle inn J for JA og N for Nei. Selv om du vet informasjonen vi spør om skal du ikke skrive det ned.

  1. Vet du hvor dine foreldre møttes? J N
  2. Vet du hvor din mor vokste opp? J N
  3. Vet du hvor din far vokste opp? J N
  4. Vet du hvor noen av dine besteforeldre vokste opp? J N
  5. Vet du hvordan noen av dine besteforeldre møttes? J N
  6. Vet du hvor dine foreldre ble gift? J N
  7. Vet du hva som skjedde da du ble født? J N
  8. Vet du hvorfor du fikk det navnet du har? J N
  9. Vet du noen om hva som skjedde da din bror eller søster ble født? J N
  10. Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på? J N
  11. Vet du hvilken person i familien du har dine fakter og ansiktsuttrykk i fra?
  12. Vet du om noen sykdommer og skader som foreldrene dine opplevde som yngre? J N
  13. Vet du noen av de lærdommene dine foreldre lærte fra gode eller dårlige opplevelser? J N
  14. Vet du om noen ting som skjedde med din mor eller far da de gikk på skolen? J N
  15. Vet du om din families nasjonale bakgrunn (som om de var norske, nederlandske, skotske, tyske osv)? J N
  16. Vet du om noen av jobbene dine foreldre hadde da de var unge? J N
  17. Vet du om noen av foreldrene dine fikk noen priser da de var unge? J N
  18. Vet du navnet på skolen din mor gikk på? J N
  19. Vet du navnet på skolen din far gikk på? J N
  20. Vet du om en av dine slektninger som hadde et ansikt som “frøs fast” Ii en sur posisjon fordi han eller hun ikke smilte nok? Y N

Jeg lo godt da jeg leste det siste spørsmålet, men det viste seg at 15 % hadde svart ja. Det var visst ikke så viktig hva av detaljer som blir husket av familiehistorier. Flere i samme familie kan huske historien forskjellige. Det var det at historien ble en del av de, som var det viktige i denne sammenheng. (Ellers så er det jo veldig viktig for og slektsforskere å få skrevet ned familiehistoriene og sjekke kilder for å finne ut hva som egentlig skjedde)

Kilder:

Duke, M.P., Lazarus, A., & Fivush, R. (2008):  Knowledge of family history as a clinically useful index of psychological well-being and prognosis: A brief report. Psychotherapy Theory, Research, Practice, Training, 45, 268-272.

Duke, Marshall P. (2013): «The Stories That Bind Us»: What Are the Twenty Questions?, published 23. March 2013 in the Huffington Post.

Feiler, Bruce (2013): “The Secrets of Happy Families: How to Improve Your Morning, Rethink Family Dinner, Fight Smart, Go Out and Play, and Much More.”

Feiler, Bruce (2013): «The Stories That Bind Us», published in New York Times 15. March 2013