De fortjener å minnes de uten etterkommere også

Jeg har historier om slektninger som ikke etterlater seg noen etterkommere. På en måte føler jeg at deres historie en enda vitkigere å få skrevet ned. Vi som fremdeles husker eller har informasjonen, må nedtegne, og ta vare på dette.  På den måten kan de minnes i videre generasjoner. Historien om Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926) er en slik historie. Historien som jeg nedtegnet/lagde ved hjelp av hans sønn Ole Christian (d.y.) er nå utgitt i en slektsbok om Aspenslekten, som vi begge stammer i fra.

Ole Christian og jeg i 2007

Ole Christian og jeg i 2007

Ole Christian Aspen fikk en etterkommer, en sønn i godt voksen alder ca. et halvt år før han døde. Denne sønnen som også heter Ole Christian og som er en fetter av min farmor, har jeg hatt mye kontakt med. Vi har sammen gledet oss over å få fortalte hans far historie. Ole Christian (d.y.) fikk aldri barn selv. Derfor er han glad for at hans far kan huskes på denne måten. Jeg håper at jeg en dag får skrevet Ole Christian d.y. historie også. Den er interessant – han satt bl.a på Grini som 17. åring under 2. verdenskrig, og han mor var fra familien Rasch som har sitt opphav fra «Soldat Rasch» som var en tur innom Elverum.

I mitt mitt neste blogginnlegg vil jeg skrive litt om hva man kan gjøre med SLEKTSHISTORIER, dine egne eller andres du synes burde bli «fortalt»,

Legg inn en kommentar