Tag Archive | slektsforskning

Søk i en Family Search database

des12

Slik gikk det da jeg skulle prøve å søke i en av databasene jeg skrev om den 10. des. (1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch)

Søk etter 7. oldefar i fra Tyskland
Jeg ønsker å finne min 7. oldefar Ludwig Martens, f. ca 1672 i Barnstorf, Diepholz i Tyskland.
Da brukte jeg denne linken: Germany, Prussia, Pomerania Church Records, 1544-1945

Tyskland 1

Jeg søkte først med etternavnet (Last Names) «Martens» og fikk da opp 506 treff.

Tyskland 2

Så trykket jeg på «birth» (fødsel) og avgrenset søket  til 1600-1700- tallet, fremdeles med etternavnet «Martens».

Tyskland 3

Da fikk jeg bar opp 27 treff og ingen var min forfar.

Tyskland 4

Jeg synes det var få treff på dette etternavnet og søkte så kun stedet «Barnstorf, Diepholz» . En gang med begge navnene og gang med et av navnene.

Tyskland 5

Ingen treff! Det viser at det ikke er lagt inn noen indekserte dokumenter fra dette stedet ennå. Men det legges ut nytt hele tiden, så kanskje om et år eller to. Håper du er heldigere enn meg hvis du har noen forfedre i fra Tyskland.

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch

des10
https://familysearch.org/

https://familysearch.org/

Har du forfedre fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA.
FamilySearch har nettopp lagt ut 1,2 millioner indekserte opplysninger og bilder til samlingen “BillonGraves” (MilliardGraver), Bolivia, Germany (Tyskland) og United States (USA).Det som er mest interessant for meg er de 79,078 indekserte opplysningene fra Germany, Prussia, Pomerania Church Records, 1544-1945– samlingen og noen fra USA-samlingen. (Se nedenfor).

Den tyske samlingen, fordi jeg har noen forfedre som innvandret fra Tyskland på 1600-1700 tallet (bl.a fra Hanseaterne) og USA-samlingen fordi jeg har noen slektninger som utvandret til USA.

Samlinger av indekserte opplysninger og digitale dokumenter

BillionGraves Index – 256,194 – 256,194 –nye indekserte opplysninger lagt til eksisterende samling

Bolivia, Catholic Church Records, 1566-1996 – 25,784 – 0 – nye indekserte opplysninger lagt til eksisterende samling

Germany, Prussia, Pomerania Church Records, 1544-1945 – 79,078 – 0 – nye indekserte opplysninger lagt til eksisterende samling

U.S., Illinois, Lee County Records, 1830-1954 – 0 – 94,647 – nye indekserte opplysninger lagt til eksisterende samling

U.S., New York, Orange County Probate Records, 1787-1938 – 0 – 201,417 nye digitale bilder lagt til eksisterende samling

U.S., North Carolina, Civil Action Court Papers, 1712-1970 – 0 – 230,873 nye digitale dokumenter lagt til eksisterende samling

U.S., Oregon, Douglas County Records, 1850-1983 – 0 – 91,860 – nye digitale dokumenter lagt til eksisterende samling

Søkbare historiske opplysninger er gjort tilgjengelig på https://familysearch.org/  ved hjelp i fra tusenvis av frivillige rundt om i verden. Disse frivillige transkriberer (indekserer) informasjon fra digitale kopier av håndskrevne dokumenter, for å gjøre de søkbare på nettet. Flere frivillige trengs (særlig de som kan lese andre språk (slik som oss som kan norsk)) Lær mer om hvordan du kan være en frivillig og hjelpe til med og tilby fri tilgang til verdens historiske genealogiske dokumenter på nettet her: https://familysearch.org/indexing/

I desemberutgaven (2013) av DIS «Slekt og data» er det en artikkel skrevet av en som har vært med å frivillig indeksere i noen år.

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

des9
Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Du har samlet navn, datoer og steder. Du er nybegynner eller har holdt på med slektsforskning lenge. Kanskje har du samlet noen historier, noen avis/ukeblad utklipp og forhåpentligvis slektsbilder.

Alt dette ligger på din PC eller i permer og esker. Alle navn og datoer har du lagt in i et program på PC-en eller i et slektstre på nettet.

MEN har du SKREVET ned familiehistoriene til en samlet/felles familiehistorie?  (Du kan starte med enkelthistorier.)

Her er 7 grunner til hvorfor.

  1. Hvis du ikke skriver – hvem vil?
  2. For å hedre dine forfedre
  3. Det holder dem «levende» for alltid
  4. Hvis du legger ut historiene på nettet så kanskje du finner en ny «fetter» e.l. eller får nye/flere opplysninger om slekten.
  5. Kanskje du inspirerer noen av dine slektninger til å dele flere historier, fotografier og dokumenter. Eller til å begynne med slektsforskning.
  6. En dag skal du dø og historiene du sitter inne med vil bli borte.
  7. Sa jeg at det er morsomt?

Det beste tiden å starte er NÅ.

Nedenfor er noen av mine familiehistorier. En dag skal jeg samle de til en «hel» familiehistorie.

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor, min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger

Christine min samiske tippoldemor

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1

Hjelpemiddel for å finne gamle «kirkedatoer» i slektsforskning

des5

Bauers kalender
Det er flere som har spurt meg om hvilke hjelpemiddel jeg bruker for å finne riktig dato slik vi skriver det,  i forhold til det som står oppskrevet i gamle kirkebøker.

Jeg har prøvd flere men funnet ut at den danske nettsiden «Bauers kalender» er den beste og letteste og finne frem i.  La oss si du har funnet en av dine forfedre i en kirkebok og at hun var døpt i 1776, 1 søndag etter Trin(itatis). Klikk først på det århundre du vil lete i.

Bauers kalender forside

Bauers kalender forside

Klikk så på det gjeldene årstallet.

Neste trinn i Bauer kalender

Neste trinn i Bauer kalender

Så får du opp en oversikt over hver måned i det aktuelle året.

Siste trinn i Bauers kalender

Siste trinn i Bauers kalender

Jeg har alltid opp et vindu på PC-en min med Bauers kalender når jeg forsker i kirkebøkene. Da er det lett å hoppe fra kirkeboken til vinduet med Bauers kalender.

Bauers kalenderen finner du her: http://www.morchslaegt.dk/bauers/bauer.htm

______________________________________________________________________________________________________

(Jeg har forresten http://bloggurat.net/minblogg/registrere/3b8b2081b30bf5a87114cf463c5474814dc6e903 presentert bloggen min på Bloggurat. http://bloggurat.net/kart/registrere/7509/moss)

Ukens slektsbilde – piknik i 1920 årene

des4

Min mormors familie tok mange bilder i 1920-årene. Denne ukens bilde er i fra en piknik de hadde. Jeg har flere fine bilder i fra denne pikniken som jeg vil dele med dere senere. Fin utsikt!

Piknikkdag. Min oldefar Ludvig spiller kort med sin familie.

Piknikkdag. Min oldefar Ludvig spiller kort med sin familie.

Hva slags kortspill spilte de mon tro? Jeg har prøvd å se på kortene til mannen helt til høyre men jeg finner ikke ut av det. Jeg lærte tidlig å spille kort av min mormor. 500 , het det kortspillet hun likte best og det spilte vi mye da jeg var hos henne som barn. Artig å se at noe hun selv gjorde som ung lærte hun til den videre generasjon.

Bilder er viktig i slektsforskning da de sier litt livet til vår nærmeste forfedre. Dette bildet forteller meg at de på fritiden så dro de på turer, familien holdt sammen selv om barna var blitt store, de likte å spille kort og de koste seg sammen. Det viser meg litt om hva de hadde på seg også.

På bildet over fra venstre: Min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950), min mormor Erna Louise (1906-1985), min oldemor Anna Sophie (1870-1927) , og så tror jeg det er min grandtante Lilly. Mannen nærmest er grandonkel Hjalmar. De to neste vet jeg ikke hvem er.

Flere bilder fra pikniken i 1927:
I anledning morsdagen: Ukens slektsbilde – ammende mor anno 1927

 

Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett – oppdatert med Canada

nov29

Når jeg har prøvd å finne utvandrede slektninger i USA har jeg flere ganger fått hjelp i fra gamle avisartikler eller nekrologer. Navn på slektninger i nekrologene har gjort det slik at jeg kan finne nålevende slektninger i USA. (Da søker jeg i telefonkataloger på nettet eller ringer opplysningen utland).

Gamle aviser som ligger Library og Congress

Gamle aviser fra Library og Congress

Ikke gratis
De fleste av disse koster penger, men det er ikke så mye, og det er verdt det.  Jeg melder meg inn en måned av gangen og melder meg ut igjen med en gang slik at jeg kun betaler for en måned av gangen (slik at jeg ikke glemmer å avbestille).

Vær forberedt – du kan finne litt av hvert
Ved å søke i avisene i de statene du vet dine slektninger bosatte seg kan du finne litt av hvert. Jeg fant en gang en avisartikkel i Minnesota fra begynnelsen av 1900-tallet som fortalte om en historie hvor en av mine slektninger hadde begått bigami.

Linker til å søke i historiske aviser eller nekrologer i USA
GenealogyBank –Denne er det jeg har brukt mest og har funnet både avisartikler og nekrologer som har hjulpet meg i min slektsforskning. Fra 1690 – til nåtid.  ANBEFALES.

Library of congress – Chronicling America – foruten histories aviser innholder denne også US Newspaper Directory, 1690 til nåtiden.

Ancectry.com – Obituary Collection – bruker du/har du betalt for Ancestry.com allerede til å søke på dine slektninger i USA, så er denne inkludert.

U.S. Obituaries by Newspaper – her også Canada

Gratis linker til å søke i historiske aviser eller nekrologer i Canada
Bowling Green State University – Avisene ligger under 11 faner som dekker de 12 provinsene.

Søketips
«Optical Character Recognition (OCR)» heter det som leser tekst og omformer det slik at data kan brukes til f.eks. å søke i aviser. Noen av de eldre avisene har dårlig kvalitet så det kan hende at OCR greier ikke å gjenkjenne noen av bokstavene og/eller de blir forvekslet med andre bokstaver.

Hvis det er en «h» i ordet du søker etter, prøv å forandre det til» b», siden b’er og h’er ligner og kan «forvirre» OCR prosessen. Samme gjelder «c» og «e». Også  «m» og «n» kan forveksles. Liten «m» kan også forveksles til to bokstaver. Liten «r» og liten «s» er også et eksempel på bokstaver som kan bli forvekslet med hverandre.

Prøv deg fram og du vil kanskje få et bedre søkeresultat.

United States Online Historical Newspaper Links fra bloggen Ancestor Hunt: En oversikt over hvilke aviser som ligger innenfor hver stat. med masse linker.

«Ypperlig historiefortelling i slektsforskningens tidsalder»

nov24
Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Slik beskriver Aftenposten den norrøne filolog Bergsveinn Birgirssons siste  bok » DEN SVARTE VIKINGEN» og med den overrskriften ble jeg veldig interessert i å lese anmeldelsen.

Boken handler om en av forfatterens forfedre «Den svarte vikingen» Geirmund Heljarskinn, som ble født ca 846 etter Kristus i Rogaland som konssønn og med mor i fra Sibir. Derfor ble han født med asiatiske trekk. Boken tar for seg handel, slavehandel, ekteskapsallisanser og ferden mellom ulike landområder.

Dette er sakprosa men « forfatteren dikter der det er nødvendig» står det videre i Aftenposten.

Jeg synes dette hørtes ut som spennede historisk lesning.

Hos forlaget Spartacus (som utgir boken) sies det videre:

Men vi vet nesten ingenting om Geirmund Heljarskinn, det finnes ingen saga om ham, og ettertiden har forsøkt å glemme ham. Hvorfor?

1100 år senere tar en fjern slektning av Geirmund, forfatteren Bergsveinn Birgisson, fatt i spørsmålet om hvordan livet til Geirmund var og hvorfor han måtte glemmes. Gamle fragmenter, moderne genetikk og informasjon hentet på reiser til fjerne steder er puslet sammen til en sjokkerende skildring av en rå og poetisk fortid.

Sjelden har vikingtiden vært levendegjort på denne måten.

Bergsveinn Birgisson er med denne boka nominert til Brageprisen 2013 for beste sakprosabok.

Året julegaveønske
I anmeldelsen i Aftenposten kaller de boken et «Et mesterstykke» og skriver  at den er «utsøkt satt sammen» med illustrasjoner og kart. Definitivt en bok jeg ønsker meg i julegave.

Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no – finnes også som e-bok

Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

nov17

 

Link til kildene
Historien om oldemors fetter Abel Magnus Paulsen, hans mor Karen Ellingsen og hans søsken er samlet inn og nedtegnet av deres etterkommer i USA. De har samlet dette på en nettside og i en bok (som ligger ute på nettsiden som en PDF -fil) som de la ut for noen år siden. Der kan dere lese mer om barndommen til Albert i Vågan i Nordland, og familien hans. I boken «The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America» så kan man lese om hvordan det går med noen av barna til Karen Ellingsen. Det er tøffe vinteret med dårlig hus (noen i telt), tøffe turer til Alaska, og mye hardt arbeid før de greier å ettablere seg i Utah og Idaho.

Telefon til Abels barnebarn i Salt Lake City
Jeg har greid å lete opp noen av Abel sine etterkommer og i går tok jeg en telefon til Salt Lake City (opplysningen utlandet er god å ha) og snakket en lang stund med Abel sitt barnebarn Gary Thomson (71 år). Han fortale meg om sin oldemor Karen som hadde så få eiendeler at de fikk plass i et knytte. Han fortalte at Erling, bror til Abel gikk bort i fra Mormonernes tro og ble en «Christian Science«, men at en av hans barnebarn er igjen blitt Mormoner. Ingrids mann Simon Christensen ble aldri Mormoner men respekterte og støttet konen i hennes tro. Resten av Abels søsken og en del av deres etterkommer er fremdeles Mormonere. Gary fortalte at han fra 1961 – 1964 var misjonær her i Norge som ung. Han har også vært misjonær lang inni Australia nettopp nå, i to år sammen med sin kone Diana.

LDS administrasjonsbygning

LDS administrasjonsbygning som «Christensfamilien» bygde

Gary fortalte videre at Paulsen og Christensen ble gårdbrukere og byggere. Christensenfamilien har bl.a bygget Momonkirkens administrasjonsbygning, og bygget om og restaurert Hotel Utah til Joseph Smith Memorial Building i Salt Lake City.

Joseph Smiths Memorial building som "Christensfamilien" renoverte

Joseph Smiths Memorial building som «Christensfamilien» renoverte

I 2008 hadde de et stort slektstevne, som gjorde at flere generasjoner fremdeles har mye kontakt med hverandre.

Invitasjonen tilslektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Invitasjonen til slektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Gary og han søster gav meg lov til å oversette denne slektshistorien om min oldemors Kasparas tante,  Karen Ellingsen og hennes familie som dro til USA fordi de hadde blitt Mormonere på begynnelsen av 1900 -tallet.

Her er en oversikt over alle delene i denne slekt- og utvandringshistorien:

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

nov16

Her er slutten på fortellingen om oldermors Mormoner-slektninger som dro fra Nord-Norge til Salt Lake City.

Paulsen-, Christensen - familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen - Karen Ellingsen Paulsen

Paulsen-, Christensen – familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen – Karen Ellingsen Paulsen

I den tidligere historien til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble nye konvertitter (medlemmer) oppmuntret til å flytte til USA and Salt Lake City. Jeg er sikker på at mens misjonærene underviste min mor og hennes familie, fortalte de dem om Salt Lake dalen og den vidunderlige mulighet som fantes for nye immigranter i dette nye landet. I tillegg så hadde deres bror Abel vært i Salt Lake i omtrent ett år, og han hadde skrevet hjem og fortalt sin familie om sine opplevelser. Han var veldig ivrig på å få sin familie til dette nye mulighetenes land.  Gjennom 1906 begynte familien å planlegge for flyttingen til Amerika og i 1907 dro Paul, sammen med Edwin til USA . Der møtte de onkel Abel i Salt Lake City. Ved å arbeide sammen, etablerte disse tre unge mennene seg, fant jobber og begynte å spare penger for å få resten av familie som ble etterlatt i Norge, til Amerika.

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Frierføtter og kjærlighet som ikke gir seg
På den tiden mor (Ingrid) ble døpt, hadde min far Simon en stund vært på frierføtter til henne. Han var veldig forelsket i henne og hadde et sterkt ønske om å gifte seg med henne. Hun (Ingrid) var forelsket i min far også, men hun hadde et ønske om å dra til sine brødre Abel og Paul for å ha et nytt liv i Amerika. Hun nektet å gifte seg meg ham. Min far var veldig utholdende og var stadig etter henne for å få henne til å gifte deg med ham. Kjærligheten vant til slutt, og mor avtalte å gifte seg med ham på ett vilkår. Hun ville gifte seg med far hvis han lovte henne å ta henne med til Salt Lake City, Utah, om et år eller to. Løftet ble gitt, og de ble viet av en Lutheransk prest i Vågan sokn i Kabelvåg 18. juli 1906.

Utvandringen til resten av familien
Gjennom vinteren 1909 planla de utvandringen til Amerika. Fiskebåten ble solgt, og Paulsens hjem, Sommerset, ble solgt til Johan Christensen, fars yngre bror. I May måned 1909, ble fars løfte til mor oppfylt da de begav seg ut på sitt eventyr til det nye land Amerika. De seilte i fra Kristiania 7. mai 1909 om bord på S. S: Oscar II. De som emigrerte var Simon, min far; Ingrid (oldemors kusine); Rolf (deres sønn); bestemor Karen Ellingsen Paulsen (oldemors tante); onkel Erling (oldemors fetter) og hans kone Mari; onkel Edwin Christiansen kone Anne (oldemors kusine), og deres tre sønner; Arthur, Reidar og Østen. De ankom Ellis Island, New York havn 18. May 1909.

Bananer og nesten sendt hjem
De neste to dagene måtte være ekstra spennende, fordi de ikke fikk lov til å forlate skipet. Grunnen til dette var at de som hadde garantert for dem,  for at de skulle få lov til å komme inn i USA, hadde glemt å ta med bestemor Karen. Emigrasjonsmyndighetene nektet henne innreise til USA og truet med å sende henne tilbake til Norge. Heldigvis så forsto en svensk ektepar den sørgelige forfatning de var i, og med hjelp i fra dette paret, fikk hele familien innvilget innreisetillatelse. En morsom episode inntraff mens de ventet på å få lov til å forlate skipet. Det viste seg at onkel Erling (oldemors fetter) hadde fått kjøpt deg noen bananer. Han tok en stor bit av en og spyttet den ut umiddelbart, mens han tenkte på hva for en forferdelig ting han hadde kjøpt. I hele sitt liv nord i Norge, hadde han aldri sett en banan før, så han visste ikke at han måtte skrelle den før han kunne spise bananen. Siden de ikke hadde så mye penger med seg, brukte de ikke noe tid på sightseeing in New York City. De gikk om bord på toget som gikk til Salt Lake City og ankom rundt 20 May 1909. 24 september 1909 ble min bror Harold født. Han har alltid vært stolt over å si; «Jeg ble laget i Norge men født i USA»

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen bodde hele resten av sitt liv hos sine forskjellige barn i USA.
Karen Ellingsen Paulsen etablerte aldri noe eget hjem men bodde en stund hos ett av sine barn til hun så flyttet til et av sine andre barn. Fordi hun aldri lærte det engelske språket, ble det alltid snakket norsk mesteparten av tiden i de hjemmene hun bodde i. Derfor så lærte alle barna å snakke en del norsk også. Karen hadde ikke mange ting hverken da hun kom til USA eller senere i livet. Så da hun dro rundt til de forskjellige i sin familie for å bo hos dem en stund, hadde hun kun med seg et knytte med tingene sine.

I 1935 døde Karen Ellingsen Paulsen (mor til Anna, Erling, Paul, Abel og Ingrid) i en alder av 92 år gammel.

Neste blogginnlegg vil jeg linke til alle kilder og bøker slik at dere kan lese mer om denne familien og hvordan de fikk det i USA. Og er de fremdeles mormonere? Jeg vil også fortelle om min telefonsamtale med barnebarnet til Abel.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergsted Family org
Muntlig overlevering av historier fra Gary Thomson, Abel Magnus Paulsens barnebarn.

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2

nov14
Abel Magnus Paulsen (1884-1963) ca 1905.

Abel Magnus Paulsen (1884-1963)  bildet er tatt ca 1905.

Her fortsetter (fetter) Abels sin historie om hvordan han ble Mormoner og utvandret til USA i 1905. (Les del 1)

Selv om jeg hadde et vitnesbyrd om guddommeligheten av Mormons Bok, var jeg ikke rede til å bli døpt. Jeg følte at jeg ikke visste nok om de mange prinsippene i evangeliet. Allikevel, da jeg var hjemme på mitt julebesøk denne samme vinteren, fortalte jeg min mor og familien min opplevelse med denne Mormonmisjonæren, at jeg undersøkte prinsippene i evangeliet og at jeg en dag sannsynligvis ville tilslutte meg til kirken.

Da han kom hjem brukte han mange timer på å undervise sin familie om hva han visste om denne nye religionen.

Mitt neste møte med Mormonmisjonærer var i april 1905, på min vei hjem fra Vardø. Herr Fredriksen hadde blitt overflyttet til Trondheim, og to andre Eldster hadde fått i oppdrag i å «arbeide» i Vardø. De nye eldstene het James Jensen fra Hibberd, Idaho og Ole Herman Olsen fra Santaquin, Utah. Eldste Jensen var omtrent 27 år gammel og hadde nylig ankommet Norge. Eldste Oslen var rundt 65 år gammel og var født og oppvokst i Oslo. Han tilsluttet seg kirken tidlig i sin ungdom, og da han var en ung mann utførte han en misjon for kirken før han emigrerte til Sion.

Bror Olson var en dedikert og velinformert mann. Under hans innflytelse forsto jeg raskt mitt ansvar og var døpt 21. april 1905 av Olsen. Det var en kald klar natt og en ca 30 cm med snø på bakke. (Dåps)ordinansen ble utført i en liten bukt i sjøen, omtrent tre kvartaler i fra hotellet. Det var ingen sandbunn i denne bukten. Faktisk så var det ikke en sandstrand noen steder rundt denne øyen. Jeg er sikker på at Eldste Olson var litt redd for å miste balansen på de glatte steinene, men jeg garanterte at jeg ville få han ut av vannet uansett hva som skjedde, og (dåps)ordinansen ble fullført uten noe uhell. To dager senere den 23. april, møttes noen få venner sammen med Eldstene og bekreftet med som et medlem av kirken (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige). Det var bror Olsen som bekreftet meg. En ung jente hadde bltt døpt tidligere den samme vinteren, men jeg ble informert om at jeg var den første som ble døpt inn i kirken i Finnmark fylke. For meg var det en stor begivenhet, og jeg var veldig lykkelig i evangeliet.

Her slutter Abel Magnus Paulsens egne ord men hans nevø Simon Christensen forteller videre i boken som han skrev om sine foreldre.

Han (Abel) var bestemt på at han ville utvandre til Amerika når han hadde spart nok til å betale for sin overfart til Salt Lake City, Utah. I 1905 hadde han spart nok til å reise. Han sa farvel til sin familie og dro ut på dette nye eventyret.

Første stopp på reisen var i Trondheim. Der oppsøkte han kirkens misjonærer og fortalte dem om sin familie opp i nord og oppmuntret dem til å besøke familien hans, da han var sikker på at de var rede til å bli døpt. Han gikk så om bord på skipet, som gjorde et stopp til i Oslo før det skulle seile over Atlanterhavet. Da de skulle forlate Oslo møtte han David Fredricksen som var om bord på skipet, på vei hjem, etter å ha blitt avløst som misjonær. Han ble veldig overrasket og kjempeglad da han forsto at Abel hadde sluttet seg til kirken og var på sin vei til Salt Lake City. Fredricksen ble en veldig viktig hjelp for Abel da han bosatte seg i det nye landet.

To av brødrene til Abel, Paul Ingvald og Erling eide en båt sammen med brødrene Simon og Edwin Christensen. De drev med storstilt fiske i Lofoten.  Disse brødrene Christensen giftet seg med de to søstrene til Abel (Anna og Ingrid). Denne båten ble senere solgt for at familien skulle kunne komme seg til USA.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Min fars eldste bror Edwin, giftet seg i 1901 med Anna Paulsen (Abels eldste søster) Som skikken var, så bodde nygifte med sine foreldre til de hadde nok midler til å finne seg et eget sted; derav, under vinteren 1906 bodde de hos Paulsen-familien. I  desember 1906 besøkte misjonærene Paulsen-familien på Sommerset og lærte de mer om Jesu Kristi Evangelium. Hele familien Paulsen (dvs. Karen Ellingsen Paulsen og barna hennes) sammen med onkel Edwin, aksepterte evangeliets budskap og anmodet å bli døpt.

Min mor Ingrid M. A. Paulsen (oldemor Kasparas kusine) ble døpt som et medlem av Jesu Kristi Kirke 8. januar 1906, sammen med sin bror Erling og sin søster Anna og Annas ektemann Edwin Christiansen. Dåpen ble utført i Oksfjorden (Nordsjøen) ved den  lille havnen Kalvhupollen på stranden av øya Hinnøya. Mor fortalte mange ganger hvor utrolig kaldt vannet var den dagen hun ble døpt. Pga. dette så ble ikke hennes mor Karen (Ellingsen Paulsen), som var eldre og skrøpelig, døpt denne dagen. Hun ble døpt senere i USA.

Neste blogginnlegg vil ta for seg når og hvordan resten av familien emigrerte til USA.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergstedt family org