Tag Archive | slekt

Noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn andre nettbaserte slektstrær

aug18
Utdrag fra mitt FS Tree

Utdrag fra mitt FS Tree

Her er noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn mange av de andre nettbaserte treene som MyHeritage, Ancestry.com osv.

  1. FamilySerach (FS) er en helt gratis nettsted, og selv om du kan få tilgang til Ancestry.com eller MyHeritages offentlige medlemstrær uten et abonnement føler jeg at FS Tree er et bedre helhetlig miljø spesielt for de som nettopp har startet å forske. (Jeg mener ikke at nybegynnere bør absolutt bruke FS Tree – det jeg mener er at det er bedre at de prøver dette FS Trees nettbaserte tre som er gratis, istedenfor å prøve andre som koster penger. Her vil man i alle fall få igjen mer for pengene. Uansett så liker jeg best å bruke et slektsprogram på min egen PC – og anbefaler andre å gjøre det samme)
  2. De fleste av andre nettbaserte familietrær har en samling av mange enkelttrær. En bestemt person kunne være i hundrevis av trær som gjør det vanskelig å se på hver enkelt for å få informasjon. FS Tree er et kollektiv tre som alle bidrar til. Ja, det er noen duplisering, men ikke på langt nær så mange som f.eks til Ancestry.com. Du får også beskjed når duplikater oppstår når du legger noen til treet.
  3. Siden FS Tree er et samarbeids treet, har du mye mindre av de store tidsfeil som du kan se i andres nettsider med trær; ting som om at folk får barn etter at de er døde for lenge siden og som gifter seg når de er tre. Her kan du komme i kontakt med og samarbeide med andre. Treet blir kontinuerlig ryddet opp. Hvis du ser noe galt, trenger du ikke å sende 23 personer til å prøve og få det rettet opp (de fleste av dem vil ikke svare). Du bare korrigere det, og deretter sikkerhetskopiere du dine rettelser med kilder og forklaringer.
  4. FS Tree har et sted å legge diskusjoner slik at du kan dokumentere dine tanker og teorier for at andre kan se og kommentere.
  5. Siden FamilySearch har en mengde informasjon fra diverse kilder vil det ligge tips om kilder under hver person – der hvor det finnes kilder.

FS Tree er fortsatt relativt ny slik at programmerere driver fortsatt med finjustering. Du kan nå legge til bilder og kilder og lenker til dokumenter. Jeg forventer at flere finesser og forbedringer vil bli gjennomført som gjør det bedre og bedre. Jo mer jeg jobber med det, jo mer liker jeg det.

Erfaringer fra andre slektsstrær?
Jeg hører gjerne fra andre som har positive opplevelser  med andre nettbaserte slektstrær og hvorfor de har det. Mye å lære hvis vi deler slikt med hverandre. Ja, jeg vet at det er mange som har negative opplevelser i fra slektstrær (jeg har også det), men denne gangen så var det det positive – finnes det?

Når det er sagt så liker jeg selv best å bruke et slektsprogram på min egen private PC. Der er «fasiten», mens jeg bl.a «klatrer» og deler på FS Tree for å få hjelp til å finne mer slekt hos meg og hos andre. Bl.a så oppdaget jeg et barn født i Argentina i min sønns slekt, som vi ikke ante noe om og som vi ikke visste var født i Argentina. Dette fordi det sitter frivillige å trekker ut navn i fra kirkebøker som bl.a blir lagt ut på FS Tree. Hurra for de!

_______________________________________________________________

For mer informasjon på denne bloggen om FamilySearch:

FamilySearch har fått et nytt brukervennlig hjelpesenter

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

Slektsprogramet Legacy har informasjons- og hjelpevideoer

aug13

I min slektsforskning har jeg funnet ut at det er best å ha et slektsprogram på min egen PC (har selvsagt backup liggende på Dropbox), hvor det er jeg som styrer alt. Selv om jeg bruker noen internettbasert slektstrær (det blir et annet blogginnlegg), har jeg valgt å ha alt jeg har forsket på og alle mine kilder i mitt eget slektsprogram. Ut i fra det kan jeg velge hvor jeg ellers vil legge ut min forskning.

Legacy

Jeg bruker Legacy som mitt slektsprogram og har siste oppgradert versjon 8.00. Lagacy Family Tree er det nye fulle navnet. Det som kan være til hjelp hvis du bruker Legacy som dit slektsforskerprogram er videoer – gratis å se på – med informasjon om tips. Kanskje vi kan lære noe nyttig her?

Legacys video-side

Legacys video-side

Uansett er jeg alltid glad for å lære noe nytt og få noen nyttige tips.

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

aug5

Søke etter familiegraver på gravsteder
Første del av sommeren har gått med på å ta bilder på steder fra min manns (Stein) oppvekst, så til å rote frem en oldemorssko, til å besøke noen vakre steder og besøke kirkegården der for å finne gravstedene til min mannsbesteforeldre. Vi hadde alle data på de, men vi ønsket å finne gravene når vi likevel besøkte gårdene deres. Vi ønsket også å se om vi fant noen flere familiegraver.

Laudal kirke og gravsted

Laudal kirke

Laudal kirke

Hele området var bare så vakkert å fredfylt.

20140717_125518

Bestemor og bestefars grav

Jeg møtte aldri Steins besteforeldre, men jeg var med på begravelsen til bestemor Mary. Så dette er første gangen vi ser gravsteinen med hennes navn inngravert også.

20140717_125247

På søk etter flere familiegraver

Vi prøvde å finne flere familiegraver, men det var ingen så vidt vi kunne se. Men noen ganger har jeg opplevd å finne mer enn jeg håpet på.

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Steins farmor og farfar kom i fra Flaksvatn som er i Birkenes. Vi ringte menighetskontoret på vei dit og de tittet i sine protokoller (ikke på data i disse tider????) og fortale oss hvor graven lå, så slapp vi å lete så mye. Under det store treet på midten fant vi graven.

Graven til farmor og farfar

Graven til farmor og farfar

Rett nedenfor denne graven på venstre siden rant det en elv. Det var så vakkert her i Birkenes og kirkegården var så velstelt og igjen så fredelig.

Birkenes kirke i det fjerne

Birkenes kirke i det fjerne

I midten av bildet over kan vi skimte Birkenes kirke som vi nettopp hadde vært på. Denne gamle broen vi står å tar bildet i fra, brukte far til Stein å hoppe i fra. Denne turen vi hadde som omfattet min mann Stein sine barndom, og hans forfedres steder og graver gjorde at jeg lærte mer om Steins familie og om Stein selv. Anbefales å gjøre sammen.

__________________________________________________________________________

Mer om slektsforskerturen jeg gjorde sommeren 2014:

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

jul18

Min manns barndomsverden
Den første delen av ferien brukte vi på å besøke min manns (Stein) barndomsverden i Kristiansand. Vi fikk tatt bilder av barneskolen hans, ungdomsskolen hans, barndomshjemmet hans og hans barndomsparadis – gården til bestemoren hans.

Alle disse stedene fikk vi besøkt og tatt bilde av. Samtidig så kom det frem historier og anekdoter som jeg ikke hadde hørt før. Det var en flott tidsreise vi gjorde.

Hva med din barndomsverden?
Jeg har gjort det samme for flere år siden. Hva med deg? Har du fått tatt bilde av din barneskole, eller huset du vokste opp i. Sommeren er en fin tid til å besøke disse stedene. (Trykk på denne linken for flere sommertips:  5 tips for sommertid og slektsforskning). Ønsker du å skrive din livshistorie trenger du slike bilder.

Barneskolen som min mann gikk på

Barneskolen som min mann gikk på

Her viste Stein meg hvor han skulle kaste seg i badeshorts i snøen for å slippe å dusje etter gym, men ente opp med en liten skade i albuen som han fremdeles kjenner.

20140717_095203

Akebakken ved barndomshjemmet

Vi tok bilder av barndomshjemmet hans også men det er noen andre som eier dette huset i dag og derfor så legger jeg ikke ut det bildet. Men over er akebakken – den er brattere enn det ser ut på bildet her- nær hjemmet hans som ender i en skarp sving nederst. Her akte Stein og hans bror i full fart og holdt på å krasje i en møtende bil i svingen nederst. Nå er det heldigvis blitt enveiskjørt.

en del av en lang mur foran barndomshjemmet

en del av en lang mur foran barndomshjemmet

Muren på bildet over støpte faren til Stein, og Stein hjalp også til. Den er lagd av betongfirkanter med forskjellige mønstret stein som er støpt inn. Etterpå er firkantene murt sammen. Muren er mange meter lang.

20 meter lang skrent

20 meter lang skrent

Stein og broren hans orket ikke å gå den lange veien rundt da de kom fra skolen (oppoverbakke og greier), så istedenfor så klatret de opp denne 20 meter lange skrenten for å komme hjem raskere. Herlig! Jeg fikk slike små historier hele tiden, og bare det var verdt hele turen.

20140717_094749

Nærbutikken de brukte

Utenfor denne butikken – som ikke het SPAR da Stein var liten – sto de som små gutter i flokk og holdt på med jo-joen sin.

20140717_090500

Kongensgate ungdomsskole

Bildet over viser hvor Stein gikk på ungdomsskolen. Det var noen sprell som ble utført her, men det er Steins historie. Nå har han i alle fall mange bilder som han kan bruke når han skal skrive sin livshistorie. Har du begynt på din livshistorier og har du bilder som kan brukes i historien?

Bestemors gård

Bestemors gård

Steins barndomsparadis er fortsatt et flott sted, men huset er ubebodd og begynner å bli falleferdig.

________________________________________________________________________

Mer om slektsforskerturen jeg gjorde sommeren 2014:

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Legacy – hvordan forandre datoformatet (f.eks. fra Apr- apr eller 11 apr 1966 – 11.04.1966)

jul14

Sommer sol , deilig varme og et slektsoppdrag som skulle gjøres ferdig har gjort at jeg ikke har skrevet noe særlig på bloggen min. Hvem er det som sitter inne i slikt fint vær og driver med slektsforskning? (He, he – er litt skyldig selv). Men etter en spennende slektsforskertid hvor jeg har fulgt en sagbrukerfamilie fra Tune i Sarpsborg til Finland og tilbake igjen til Norge pga. hungersnøden som var i Finland, er jeg nå klar til nye utfordringer.

Jeg bruker Legacy som mitt slektsprogram og har siste oppgradert versjon 8.00 med norsk språkdrakt. Automatisk så kom månedene med stor forbokstav hos meg. Dvs at hvis jeg er født 14. 07.1966 så står det på datoene 14 Apr 1966. Siden det er den engelske måten å skrive måneder på ønsket jeg å forandre det til den norske måten: 14 apr 1966.

Hvordan forandre datoformatet i Legacy

Måned små bokstaver

I dette bildet over tatt fra min Legacy-familiefil står nå alle månedene med stor forbokstav. Jeg ønsket å forandre dette til den norske skrivermåten med liten forbokstav. Øvers i Legacy velger jeg fanen «Valg» og så «Skreddersy».

Måned små bokstaver 2Bildet over viser hvor du kommer når du har trykket på «skreddersy». Det lønner seg å tå en titt på alle disse for å få Legcy-familiefilen din som du ønsker det.. Siden det er datoformatet som jeg skal forandre på så trykket jeg på «Datoer». Her får du opp forskjellige datoformat, så her kan du velge den du selv liker best. Før jeg valgte «små bokstaver» i «Månedsformat», sto datoformatet over som 21 Nov 1953. Da jeg valgte «små bokstaver» forandret dette seg. Hvis du velger kun dato som nummer, kan du under «Skilletegn for nummeriske datoer» (nederst på bildet over), velge «Punktum» som er mer naturlig i steden for bindestrek som det står nå. Trykk «Lagre» til sist for å implementere ditt nye valg i familiefilen din.

Måned små bokstaver 3

 

 

Intervju med Liv Ofsdal: Slektsforsker, redaktør, kursadministrator og DIS- Norge ansatt

jun23

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Mitt første møte med Liv var virituelt. Det vil si at jeg fant bloggen til Liv på nettet og begynte å gi kommentarer til alle de flotte blogginnleggene hun skrev. Senere ble vi «venner» på FaceBook og begynte der og utveksle litt mer informasjon om mye og mangt i forbindelse med slektsforskning. Vi møttes for første gang på landsmøte i DIS-Norge, Slekt og Data siste helg i april i år. Liv har mye kunnskap når det gjelder slektsforskning og hun skriver også veldig godt. Intervjuet nedenfor innholder en del godbiter som er til inspirasjon og interesse for oss slektsforskere.

Liv Ofsdal
Liv er født 1954 i Oslo, har drevet med slektsforsking siden 2002. Hun bor nå i Holmestrand, noe hun har gjort i drøyt 30 år, men føler nok en spesiell tilknytning til sin fødeby Oslo, som hun flyttet fra med familien 14 år gammel. Derfra ble det noen år i Asker før hun flyttet til Holmestrand. Har tidligere jobbet mange år i barnehage og på SFO, før hun startet å jobbe deltid på bibliotek og deretter i DIS-Norge hvor hun fortsatt er ansatt. Hun jobber også for DIS-Oslo/Akershus som redaktør av medlemsbladet DISputten og er kursadminstrator der. Ellers gjør hun frivillig arbeid for både DIS-O/A og DIS-Vestfold. Hos sistnevnte er hun fadder for slektsprogrammet Legacy og har brukermøter for programmet på Holmestrand bibliotek.

liv i tromsø

Liv Ofsdal

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Liv: Det som fikk meg i gang med slektsforsking var egentlig en tilfeldighet. Min mor lurte på om det gikk an å finne ut hvordan det gikk med hennes biologiske besteforeldre som emigrerte til USA, i hvert fall var det dette hun ble fortalt av sin mor som vokste opp som pleiebarn på Gjerdrum i Akershus. Jeg hadde da enda ikke startet med denne spennende hobbyen, men via et bibliotekkurs på HIO (Høyskolen i Oslo) fikk jeg vite at det fantes nyhetsgrupper på nettet hvor man kunne legge ut etterlysninger. Det gjorde jeg, og fikk raskt svar fra oldebarnet til min mormors bror – og siden da har jeg vært ”bitt av basillen”! Dette oldebarnet var ingen ringere enn Laila N. Christiansen, som ikke er helt ukjent i slektsforskermiljøet. Så da var i grunnen jeg fortapt for denne spennende slektsforskerverdenen. 

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Finner man en god bygdebok som har med litt mer enn navn og datoer kan man virkelig finne mye snadder. Mitt beste eksempel på det er Elverums bygdebøker hvor jeg fant min 8xtippoldemor som det sto et lengre avsnitt om. Stor var min overraskelse da det sto at hun ble brent på bål for hekseri i 1625 sammen med sin sønn og søster! Jeg siterer fra boken: Hekseprosessene i 1625

Fra 1625 finnes det et uhyrlig rettsdokument fra Elverum: Saken mot Ingeborg Økset der hun til slutt ble dømt til å brennes på bålet for trolldom og hekseri. Men i samme sak får vi også høre at hennes sønn og søster hadde lidd samme forferdelige skjebne før henne.

Retten kom så sammen igjen 19. mai 1625. Ingen av de tolv oppnevnte kvinnene Sigrid Strand, Gjertrud Strand, Anne Grundset, Åse Gårder, Anne Skulstad, Anne

Opsal, Gro Lillehov, Oulo Løken, Tora Østerhaug og Bodil Skjefstad – var villige til å avlegge eden sammen med Ingeborg. Tvertimot framhevet de at de alltid hadde hørt at hun var beryktet for trolldom, og at dette var vel kjent i menigheten i Elverum. Selv om Ingeborg nektet all skyld var ikke fogdens fullmektig sen om å føre dommen til protokolls: Den tiltalte skulle brennes på bålet.

Rettsaken med de 8 viktigste “bevisene” står også gjengitt I bygdeboken, bind 3 side 41-44. Jeg har skrevet på bloggen min om dette her: http://livofs.blogspot.no/2009/04/hekser-og-trolldomskunster.html

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Begge mine besteforelderpar skilte seg da jeg var liten, så jeg kan ikke huske mine bestefedre, kun bestemødrene. Men det som ga et sterkt inntrykk var når min farmors søster som vi kalte for ”tante” kom på besøk helt fra Amerika! Første gang jeg kan minnes dette var som liten jentunge, da tante Solveig skulle komme på besøk til Oslo den lange veien. Det jeg husker best fra den gangen var at hun hadde med seg amerikansk tyggegummi i alle slags farger – og den smakte himmelsk! Jeg har blogget om tante Solveig flere ganger, dette innlegget skrev jeg i 2008, et par år før hun døde 100 år gammel: http://livofs.blogspot.no/2008/06/tante-sol.html

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
På den datatekniske siden skjer det jo en rivende utvikling hele tiden – man rekker knapt å henge med! Da jeg fikk min første bærbare maskin var nok et sånt øyeblikk, da kunne jeg ta med slekta på arkivene uten å måtte ta massevis av utskrifter først. En annen ting var da jeg fant en mobilapp som ga med muligheten til å laste opp en gedcom-fil til min smart-telefon – tenk hele slektsbasen i lomma! Dette fikk jeg stor nytte av da jeg var innom statsarkivet på Hamar og ikke hadde med noen slektsopplysninger, annet enn det på mobilen min. Jeg skulle bare slå opp i en bygdebok, men uten denne muligheten ville jeg ikke funnet riktig bygdebok.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Det tror jeg absolutt det kan. Med denne tekniske muligheten til å finne slekt via internett har muligheten åpnet seg for flere og flere aldersgrupper. Vi ser at det er en voksende interesse blant stadig yngre folk til å søke opp egen slekt. De unge som jeg har vist mulighetene til både med kirkebøker og folketellinger har blitt mektig imponert.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det må nesten blir starten det. Da Laila og jeg hadde verifisert slektskapet så sendte hun meg mail på mail med opplysninger og bilder om min egen mormors søsken og deres foreldre. Dette visste jeg ikke noe om, så jeg bare printet det ut og gikk i stua med det og var helt himmelfallen faktisk. Det var starten på et godt vennskap og jeg fikk en ny og stor familie med på kjøpet. Dette har det og blitt blogginnlegg av: http://livofs.blogspot.no/2007/12/hvorfor-slektsforsking-tilfeldigheter.html

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Det kunne nok vært flere steder det… Men jeg tror nok jeg kunne tenkt meg en tur til Elverum og den lille plassen Pytmoen hvor min farfar vokste opp sammen med 10 søsken. Det måtte da blitt en tur på slutten av 1800-tallet, når huset enda sto og det var bebodd. Jeg har faktisk vært der, men da var det bare skog der – huset ble jevnet med jorden på begynnelsen av 1900-tallet. Nok et blogginnlegg: http://livofs.blogspot.no/2007/11/en-tur-til-slekta.html

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Skaff deg et slektsprogram!! Og ikke minst – få registrert alle kilder, det vil si der du har funnet opplysningen. Uten dette er det håpløst å vite hvor informasjonen kommer fra – viktig viktig! Jeg har ofte gått tilbake på kilder og sett andre ting som jeg ikke la merke til første gangen jeg fant opplysningen.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Gå på besøk og ta frem bilder, da kommer ofte minnene! Spør om folk har gamle bilder selv, de fleste har noen i skuffer og skap.
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakk med eldre generasjoner før de blir borte, hvis man er så heldig å ha det. Jeg var nok litt sent ute, mine foreldre ble syke og døde kort tid etter at interessen for slekt ble skapt hos meg. Deretter starter man med søk i folketellinger og leting i kirkebøker, og da er nok frøet allerede sådd. Man blir hekta på slekta!

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Ukens slektsskatt – mormors øredobb fra Shanghai anno 1921

jun17

På veggen hjemme henger en singel øredobb innrammet. Den tilhørt min mormor Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1985). Hun fikk den av sin storebror Klemet som dro hjemmefra de mormor var liten baby og bodde bland annet i Shanghai på 1920-tallet. Storebror Klemet har en fantastisk historie som virkelig er verdt å lese. Den er ikke ferdigskrevet men du kan lese litt om han her:  Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920 og nederst i dette blogginnlegget: Fra Ålesund til Shanghai.

Øredobb mormor

Mormors øredobb fra Shanghai

Øredobbene er skruøredobber (for de som ikke har hull i ørene), med et slags filigransarbeid og tre hengende krystaller. Jeg vokste opp med disse øredobbene og min mor vokste opp med disse øredobbene. Min mormor Erna fikk disse øredobbene da hun var 15 år – sansynligvis i konfirmasjonsgave – av sin storebror Klemet.

Mormor Erna i 1920 snart 15 år

Mormor Erna i 1920 snart 15 år

Da min mor var 15 år gammel fikk hun låne de i et bryllup hun var på i Ålesund til sin fetter Marvin.

Anny Karin min mor i 1952, 15 år gammel med sin mors øredobber fra 1921

Anny Karin min mor i 1952, 15 år gammel med sin mors øredobber fra 1921

Da mor var ca 25 år gammel fikk hun øredobbene fordi hun hadde så lyst på de. Hun brukt opp gjennom årene selv om hun har hull i ørene. Jeg fikk også låne de. Følte meg merkelig fin da jeg brukte de. En mørk vinterdag da mor skulle besøke meg for en ca 12 år siden, kjente hun at hun mistetden ene øredobben og prøvde å gripe fatt i den. Desverre så fikk hun ikke tak i den og den falt i snøen og var umulig å finne igjen. Derfor har vi nå bare 1 øredobb, men den fortjener å henge på veggen i stuen.

Rammen med mormors øredobb er et sett av bilder som består av 4 slektsrelatert bilder.

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

Min mann og jeg bestemte oss for noen år siden og bare ha ting rundt oss som betyr noe. Derfor henger det 5 generasjoner damer på veggen, mormors slevlagde nuperelleduk og mormor øredobb. Som slektsforker og veldig interesert i alt som har med familie å gjøre er dette klart en favorittvegg i vårt hjem

Du kan lese om de to andre bildene på blogginnleggene nedenfor.

Ukens skatt – mormors selvlagde nuperelleduk

5 generasjoner damer på veggen

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!

jun12

Engasjerte lesere
Det er flere som har engasjert seg i blogginnlegget Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden. Blogginnlegget, forskning og engasjerte lesere resulterte i at jeg for litt siden hadde jeg en lengere og veldig hyggelig samtale med Adolf Carlsen sitt tippoldebarn, Carsten Arnholm. Slikt blir jeg så utrolig glad av! Så da har vi funnet en etterkommer som synes dette er veldig spennende.

Fortsettelsen på dagboknotathistorien

For å fortsette historien så er det et par ting jeg har tenkt å ta for meg i dette blogginnlegget.

  • Hvordan havnet dagbøkene i en brukthandler for 30 år siden?
  • Skriver Adolf noe om etterkommerne sine?
  • Hvilke etterkommere av Adolf har vi hittil «forsket» frem?

Hvordan havnet dagbøkene i en brukthandler for 30 år siden?

En teori vi har er at det yngste barnebarnet til Adolf – Anna Sofie Landmark f. 1906 – var i besittelse av Adolf sine Almanakker med dagboknotater.  Anna Sofie Landmark døde ugift og uten etterkommere, og derfor havnet almanakkene i en brukthandel i Oslo som en del av et dødsbo. Dette er kun en teori som Norunn og jeg kom opp med, fordi Norunn synes hun husket å ha sett at hun hadde pikenavnet sitt «Landmark» da hun døde. Dessverre så har vi ikke greid å finne tilbake til den kilden.

Hjemme hos Norunn hvor jeg får overrakt almanakkene med dagboknotater.

Hjemme hos Norunn hvor jeg får overrakt almanakkene med dagboknotater samt en del aneark med forskning hun allerede har gjort om etterkommerne til Adolf.

Skriver Adolf noe om etterkommerne sine?

Adolf fikk en datter og 4 barnebarn. Barnebarna kom hver sommer sammen med mor på besøk. Som oftes nevnes barna ved at «Anna og barna gjorde slik og slikt» og ikke noe særlig mer enn det. Alikevel har Adolf skrevet litt om barnebarna sine. Nedenfor er det gjengitt utdrag fra alle almanakkene om hva Adolf skrev om sine 4 barnebarn.

Adolf Landmark
Almanakken for det året Adolfs første barnebarn ble født (1891) har jeg dessverre ikke.

Den 8 Octbr (1895) sendtes en Blikktromme med «H.Wergeland» til Anne. (stakkars foreldre (eller barnepike))
25 Juli Adolf er snart 12 år) reiste Adolf alene med Banen til til Juvelands St. hvor en av Sönnerne mödte han for i Følge at gaa over Heien (10 Kilom.) til Eieland. Paa eieland forble Adolf til 5 August.

Adolf og Gerhard kom hertil med «Eidanger» Onsdag Eftermiddag kl. 5 den 5 Juli 1905. Gerhard kun lidt sösyg. Efterat have tilbragt sin Ferie i Chrsand med diverse Udflugter navnlig en Tur til Bygland sammen med flere Kammerater for at ligge i Telt som blev forstyrret av Regneveir fordreves Tiden med mindre Ture- og Lege inden Byen. Spesielt blev Dybingsholmen valgt til at tilbringe en Dag ad Gangen men den 3de Gang synes ikke Bestepapa om den. Afreisen herfra foregik med «Halden» den 19 Aug Kl. 6 om Morgenen. Bestemamma og B.papa var ikke tilfreds med Adolf denne Gang. (Adolf var snart 14 år og Gerhard var snart 13 år.)

I 1906 beskriver Adolf en flott landtur han hadde med sin svigersønn Landmark og sine to barnebarn Adolf og Gerhard. Onsdag Morgen (4 juli 1905) gik jeg imöde dem en 5 Kilometer hvor vi mödes og fulgtes ad til Granheim i det bedste Humör hvor vi alle spiste Middag sammen. Det står beskrevet litt mer hvordan de reiste for å komme hjem til Kristiansand. Senere da Anna og barna reiser hjem (Landmark ble bare en kort stund), skriver han videre om guttene og da særlig Adolf: Guttene tilfredsstillede mig ikke riktig, dog annerledes senne Gang end sidste Gang, især Adolf uden at jeg omtalte forrige Aars Opförsel, men det bedrövede mig at hans Skolegang havde været saadan han blev sat efter i den samme Klasse.

Den 6te Octbr 1907 | Söndag| blev Adolf Landmark confirmeret i Garnisionskirken af Pastor Hall.

Fra Oslobilder

Fra Oslobilder

1908 – Allerede Fredag den 7 Aug reiste Adolf hjemmefra (han er på besøk hos bestefaren i Kristiansand) sammen med en Ven Chr. Backer med Banen til Kongsberg hvorfra de paa Cykel lagde Veien gjennem Telemarken et par Dage sammen da Bachers Cykel ikke taalte videre anstrengelse maatte de skilles hvorfor B. tog Veien ned til Skien og videre til Horten. Adolf derimot tog Veien ned til Arendal og derfra hertil med Kong Sverre og andkom til Chrsand Kl. 8 Aftens hvor han fant os alle hjemme.

Gerhard Henrik Landmark
Den 23 October om Morgen Kl…..födte Anna en Sön i Holtegade No 32 4 Etage og den 24de gik Mama om bord i Arendal som afgik Kl. 4 Tirsdag Morgen den 25de/: for at være hos Anna. Mama gik i land i Laurvig og overnattede der hvorfra hun reiste Onsdag Morgen med Banen til Christiania hvor hun ankom Kl. 11.

Mama reiste fra Christiania Mandag Aften med Lindholmen og kom til Chrisand tirsdag aften Kl. 11 ½ den 22 Novb 1892
Söndag den 20 Nov döbtes Annas og L. Gut med «Gerhard Henrik» som Fadere var tilsted Sofie Carlsen, Fru Banch, Fröken Martha Usterud Blehn, Artellerilöitnant Jölster (1892)

Dagboknotatet om barnebarnet Gerhard sin fødsel i 1892

Dagboknotatet om barnebarnet Gerhard sin fødsel i 1892

1908 – Löerdag Aftens den 5 Juli kom Gerhard hjem fra Tobienborg hvor han havde været i 5 Dage i Höiaandsarbeide og derfor medbragte han 7 1/2 Krone som sin förste Fortjeneste med Krobsarbeide og vel tilfreds dermed.

Eva Sophie Charlotte
Den 12 Juli 1899.
Onsdag Middag kl. 12 födte Anna Landmark en Pige i Camilla Colletsvei 3. III i Christiania. Alt gik godt og vel. Barnet veiede 16 Mærker. (I Norge var en mark om lag 249 g frem til omleggingen til metersystemet i 1875, da den ble satt til å utgjøre 250 g. Dvs. at 16 Mærker er ca 4 kg – stor jente!)

Sôndag den 24 Septbr döbte Anna og Landmarks lille Pige med «Eva Sofie Charlotte» til Fadere var tilstede Bestemamma, Fröken Ragna Riis, Grossere Oscar Lund, Nicolay Landmark, Artellerikapt Bauch.

Adolfs innførelse av sitt barnebarn Eva Sofie Charlotte fødsel

Adolfs innførelse av sitt barnebarn Eva Sofie Charlotte fødsel

Fredag Morgen den 5 Mai (1905) kl. 6 reiste Anna og Eva tilbage med Exellense til Brevig. Veiret saa du til Forandring. Gik om bord Torsdag adten Kl. 11 men Eva gredende, hun vilde være hos Bestemamma. (Eva var da 6 år.)

1906 – betraktninger etter at Anna med barna hadde vært på besøk sommeren: Eva Sofie var en söde og snild liden Pige, men noget vilter formentlig föret formeget af Papa og Mama. Da Anna reiste hjem med barna denne sommeren hadde hun med seg 17 forskjellige Colly. Et av disse var til Eva: Af disse Colly var et stort Dukkeskab arbeidet af mine egne hövlede Bord af Snedker Rosenvold.

Dukkeskap - illustrasjonsfoto i fra Digitalt museum

Dukkeskap – illustrasjonsfoto i fra Digitalt museum

1908 – Den 19 Febr (Adolfs fødselsdag- 80 år) oprant…Allerede paa Frokostbordet traakke Bebi og Eva fram med Blomster …..  Söndag den 12 Juli Evas Geburstdag stor Stas. Fredag den 21 Aug blev Eva, Bebi samt Pigen Dagny vaksineret av Doktor Borge. Det viste sig at Vaksineringen slog kun du paa Bebi og Dagny.

1909 – Mandag 12te (Juli) Evas Geburstdag var vi alle hjemme for at holde den. Til Middag Laks og Koteletter. Om Aften ude og fiskede Vitting L. fik 24 Eva 6, Gr. 11 og Eilif 11. I alt 52 stk.

Anna Sofie Landmark
Söndag den 13 Mai 1906 döbtes Landmarks lille Pige i Garnisonskirken med Navnet «Anna Sofie» hun födtes den 7 Januar i Camilla Collletsvei No.3 Faderne vare Fru Kontorchef Clara Lund, Kontorshef Anton Lund, Fru Elise Lund, Cand. Thol Wilhelm Landmark. Ingenior Staib Block.

1906 – betraktninger etter at Anna med barna hadde vært på besøk sommeren: Anna Sofie som gjorde sin förste Indtræden til Bestepapa var et södt og elskværdig Barn,

25 August 1907. Det var Bebi anden Reise hertil denne Gang, hun var rask og frisk, talte godt efter sin Alder og forstod os godt. Adolf kalte hun Ada. Gerhard – Gegga, Eva – Ova og dukken – Dodo.

3de Juledag 1907 faldt lille Bebi ned av Pigen Thoras Fang og brak den ene Arm.

Hvilke etterkommere av Adolf har vi hittil «forsket» frem

Av disse 4 barnebarna til Adolf har vi hittil kun greid å finne etterkommere av Gerhard og Eva Sophie. Anna Sofie tror vi døde ugift mens Adolf var gift og kan ha etterkommere. Kanskje du som leser kan finne Adolf sine oldebarn og evt. deres barn? Alle bidrag mottas med takk.

Kartet med etterkommere under viser det vi har funnet hittil. Av disse er det Eva Sofies barnebarn Carsten Arnholm jeg snakket med i telefonen for litt siden. Norunn hadde forsket frem til ham, men det var en leser av bloggen min – Gunn Gjervoldstad fra styret i DIS- Kristiansand som først tok kontakt med Carsten og fortalte historien om dagboknotatene til hans tippoldefar Adolf, etter at hun hadde lest på bloggen min om denne historien.

Etterkommere av Adolf Carlsen mindre

Trykk på bildet for å få se en forstørret versjon.

Dette er hva Carsten selv skrev som kommentar på det forrige blogginnlegget mitt om disse dagboknotatene til Adolf:

Dette er helt fantastisk.

Adolf Carlsen var om jeg ikke går surr i tellingen min tipp-oldefar. Jeg har et gammelt krakkelert portrett-maleri av Anna Sofie Carlsen (født Møller) (1837-1905) hengende på veggen her hjemme. Likeledes har jeg et malt portrett av hennes datter Anna Sara Siegfrieda Landmark (født Carlsen) (1870-1933). Hennes datter igjen var Eva Sophie Charlotte Arnholm (født Landmark) (1899-1948), min bestemor.

Jeg vil gjerne bli kontaktet om historien, og vil bidra med det jeg har av informasjon

Vi har snakket sammen i telefonen, e-mailet og jeg har fått mer informasjon og bilder ut av dette samarbeidet som vil komme her på bloggen. Tusen takk Carsten.

Carsten Arnholm har også to barn. All informasjon som kommer til å legges ut om Carsten Arnholms familie har jeg fått tillatelse til å legge ut på bloggen min. Carsten Arnholm har også i sin besittelse en del arveklenodier som har med Adolf og han familie og gjøre, som vil bli vist senere i kommende blogginnlegg om disse dagboknotatene. Men finnes det fremdeles flere etterkommere av Adolf Carlsen?

Gikk du glipp av del 1 av historien kan du lese om den her:
Del 1 – Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

 

5 tips for sommertid og slektsforskning

jun11
Sommer og sol

Sommer og sol

Etter en masse familiesaker, sykdom og alt for fint vær til å sitte foran PC, har jeg endelig somlet med til å skrive et blogginnlegg igjen.

For noen mennesker er vinteren den beste tiden til å gjøre slektsforskning. Vi er nok mer hjemmekjære på vinteren og når sommeren kommer vil vi gjerne ut i sol, lys og varme (forhåpentligvis). Andre synes at sommeren er den beste tiden å drive med slektsforskning. Kanskje er det et slektsstevne som vil bli holdt, og som gir en gylden mulighet til å få de siste navnene på familietreet. Ferier kan inkludere gravsteder, besøke familiegårder/steder, eller byarkiver. Uansett når din favoritt-tid for å gjøre slektsforskning er, så kan du være forberedt for å få mest ut av din sommertid–genealogi med følgende 5 tips:

1. Slektsstevner/familiebesøk:
Hvis du er så heldig at du har blitt invitert på et slektstevne så er dette en gylden mulighet til å snakke med andre i familien som kanskje driver med slektsforksning, har historier om slekten eller husker en som har det. Hvis du ønsker å lage et slektstevne selv kan du sjekke Digitalarkivets Brukerforum tema nr 35449  og DIS-Norges slektsforum og brukerforum på Digitalarkivet.

Du kan også google ordene: «Slektsstevne» og «invitasjon» og få tips om invitasjoner.

Uformell slektstevne kan oppstå spontant fordi du besøker en slektning og så kommer flere av familien på besøk i fra dette området for å hilse på deg eller for bare å samles. Igjen mange muligheter til å samle informasjon.

Her er jeg på slektsstevene hvor jeg holder et lite foredrag om min oldefar fra Aspen-slekten.

Her er jeg på slektsstevne hvor jeg holder et lite foredrag om min oldefar fra Aspen-slekten.

2. Gravsted tips:
Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene. På nettsiden til DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner  kan du finne ut hvor graven er og er medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database. Disse databasene gir ofte opp koordinatene (plassen) til gravene. Hvis du vet hvor graven ligger kan du også ringe kirkegårdskontoret for den aktuelle kommunen og de kan som oftes hjelpe deg med koordinatene for graven.

Ønsker du å bidra i registreringsarbeidet for graver kan du ta kontakt med DIS- Norge pr e-post.

Jeg legger ved en link til et bilde fra Midge Frazel, fra bloggen «Granite in My Blood «. Her deler hun et bilde hvor hun viser hvilke vertøy hun har med seg når hun skal registrere graver. Trykk på bilde så får du det i større format. Hun deler også en serie som heter: «Learning Cemetery Research», med videoer her.

Noen gamle graver fra mine direkte aner - Stavang, Sogn og Fjordane.

Noen gamle graver fra mine direkte aner – Stavang, Sogn og Fjordane.

3. Reiser til forfedres eiendommer og steder
Planlegge en reise rundt i Norge hvor du besøker gårder, eller bygninger dine forfedre bodde på/i.  Kanskje hadde du slektninger som utvandret. På tide å besøke USA eller Australia?

Planlegging: Snakk gjerne med de som eier stedet nå før du kommer. Ofte er det slik at når du kommer på besøk,  har disse funnet frem aktuelle bilder og ting, eller noen de kjenner som kan fortelle mer om stedet og folkene. Hvis du bruker tid på å planlegge og snakke med eller e-maile folk før du kommer, så vil du få mye mer ut av opplevelsen.

På slektsforskerbesøk iSogn og Fjordane fikk vi se et pengeskrin/"kasseapparat" fra gjestegiveriet som mine forfedre hadde på sen 1700 tidlig 1800

På slektsforskerbesøk i Sogn og Fjordane fikk vi se et pengeskrin/»kasseapparat» fra gjestegiveriet som mine forfedre hadde på sen 1700- tidlig 1800-tallet. Sjekk hullene i lokket for mynter.

4. Familiefotografier –  jaktsommer
En sommer reiste mor og jeg til Nord-Norge for å besøke eldre slektninger som ikke hadde noe særlige digitale kunnskaper og heller ikke PC. Jeg hadde med PC, fotoscanner og kamera. Vi fikk rote i esker med bilder (i en av eskene fant vi et 60 år gammelt bilde av mor som 11-åring sammen med sin oldemor da hun var på besøk der sist), vi tok bilder av foto som hang i glass å ramme på veggen og vi fikk se i gamle fotoalbum. Flere generasjoner bakover med bilder var resultatet av denne reisen. Vi har også reist til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i samme ærend, og funnet mer enn vi drømte om. Dette anbefaler jeg virkelig.

Her sjekker vi gamle små bilder i et gammelt fotoalbum med en gammel slektning.

Her sjekker jeg gamle små bilder i et gammelt fotoalbum sammen med en gammel slektning.

5. Lesetips for sommeren
Hvis sommer for deg er å være på stranda under en parasoll med noe godt å drikke med en oppslukende roman så sjekk ut noen av de slektsrelaterte bøkene jeg har lest, liste over slektsromaner på norsk og slektsromaner på engelsk  -GoodReads liste med genealogy fiction!

Føttene våre soler seg. Resten av oss slapper av og leser. Jeg elsker å lese i ferien, helst under en parasoll i Karibien som her.

Føttene våre soler seg. Resten av oss slapper av og leser. Jeg elsker å lese i ferien, helst under en parasoll i Karibien som her.

Følger noen av disse tipsene så kan det hende du blir litt som i denne listen: Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Foredrag/opplæring i FamilySearch hos DIS-Mysen

mai21

I dag skal jeg holde foredrag/opplæring i FamilySearch på DIS-Mysen. Først og fremst skal jeg vise hvordan man søker og finner informasjon i Norske og andre skandinaviske baser på FamilySearch. FamilySearch har hjulpet meg flere ganger når jeg har stått fast i min egen slektsforskning. Se bla.  FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt.

DIS-Mysen FS 21052014

For mer informasjon på denne bloggen om FamilySearch se:

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

_____________________________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg