Tag Archive | bøker

5 tips for sommertid og slektsforskning

Sommer og sol

Sommer og sol

Etter en masse familiesaker, sykdom og alt for fint vær til å sitte foran PC, har jeg endelig somlet med til å skrive et blogginnlegg igjen.

For noen mennesker er vinteren den beste tiden til å gjøre slektsforskning. Vi er nok mer hjemmekjære på vinteren og når sommeren kommer vil vi gjerne ut i sol, lys og varme (forhåpentligvis). Andre synes at sommeren er den beste tiden å drive med slektsforskning. Kanskje er det et slektsstevne som vil bli holdt, og som gir en gylden mulighet til å få de siste navnene på familietreet. Ferier kan inkludere gravsteder, besøke familiegårder/steder, eller byarkiver. Uansett når din favoritt-tid for å gjøre slektsforskning er, så kan du være forberedt for å få mest ut av din sommertid–genealogi med følgende 5 tips:

1. Slektsstevner/familiebesøk:
Hvis du er så heldig at du har blitt invitert på et slektstevne så er dette en gylden mulighet til å snakke med andre i familien som kanskje driver med slektsforksning, har historier om slekten eller husker en som har det. Hvis du ønsker å lage et slektstevne selv kan du sjekke Digitalarkivets Brukerforum tema nr 35449  og DIS-Norges slektsforum og brukerforum på Digitalarkivet.

Du kan også google ordene: «Slektsstevne» og «invitasjon» og få tips om invitasjoner.

Uformell slektstevne kan oppstå spontant fordi du besøker en slektning og så kommer flere av familien på besøk i fra dette området for å hilse på deg eller for bare å samles. Igjen mange muligheter til å samle informasjon.

Her er jeg på slektsstevene hvor jeg holder et lite foredrag om min oldefar fra Aspen-slekten.

Her er jeg på slektsstevne hvor jeg holder et lite foredrag om min oldefar fra Aspen-slekten.

2. Gravsted tips:
Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene. På nettsiden til DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner  kan du finne ut hvor graven er og er medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database. Disse databasene gir ofte opp koordinatene (plassen) til gravene. Hvis du vet hvor graven ligger kan du også ringe kirkegårdskontoret for den aktuelle kommunen og de kan som oftes hjelpe deg med koordinatene for graven.

Ønsker du å bidra i registreringsarbeidet for graver kan du ta kontakt med DIS- Norge pr e-post.

Jeg legger ved en link til et bilde fra Midge Frazel, fra bloggen «Granite in My Blood «. Her deler hun et bilde hvor hun viser hvilke vertøy hun har med seg når hun skal registrere graver. Trykk på bilde så får du det i større format. Hun deler også en serie som heter: «Learning Cemetery Research», med videoer her.

Noen gamle graver fra mine direkte aner - Stavang, Sogn og Fjordane.

Noen gamle graver fra mine direkte aner – Stavang, Sogn og Fjordane.

3. Reiser til forfedres eiendommer og steder
Planlegge en reise rundt i Norge hvor du besøker gårder, eller bygninger dine forfedre bodde på/i.  Kanskje hadde du slektninger som utvandret. På tide å besøke USA eller Australia?

Planlegging: Snakk gjerne med de som eier stedet nå før du kommer. Ofte er det slik at når du kommer på besøk,  har disse funnet frem aktuelle bilder og ting, eller noen de kjenner som kan fortelle mer om stedet og folkene. Hvis du bruker tid på å planlegge og snakke med eller e-maile folk før du kommer, så vil du få mye mer ut av opplevelsen.

På slektsforskerbesøk iSogn og Fjordane fikk vi se et pengeskrin/"kasseapparat" fra gjestegiveriet  som mine forfedre hadde på sen 1700 tidlig 1800

På slektsforskerbesøk i Sogn og Fjordane fikk vi se et pengeskrin/»kasseapparat» fra gjestegiveriet som mine forfedre hadde på sen 1700- tidlig 1800-tallet. Sjekk hullene i lokket for mynter.

4. Familiefotografier –  jaktsommer
En sommer reiste mor og jeg til Nord-Norge for å besøke eldre slektninger som ikke hadde noe særlige digitale kunnskaper og heller ikke PC. Jeg hadde med PC, fotoscanner og kamera. Vi fikk rote i esker med bilder (i en av eskene fant vi et 60 år gammelt bilde av mor som 11-åring sammen med sin oldemor da hun var på besøk der sist), vi tok bilder av foto som hang i glass å ramme på veggen og vi fikk se i gamle fotoalbum. Flere generasjoner bakover med bilder var resultatet av denne reisen. Vi har også reist til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i samme ærend, og funnet mer enn vi drømte om. Dette anbefaler jeg virkelig.

Her sjekker vi gamle små bilder i et gammelt fotoalbum med en gammel slektning.

Her sjekker jeg gamle små bilder i et gammelt fotoalbum sammen med en gammel slektning.

5. Lesetips for sommeren
Hvis sommer for deg er å være på stranda under en parasoll med noe godt å drikke med en oppslukende roman så sjekk ut noen av de slektsrelaterte bøkene jeg har lest, liste over slektsromaner på norsk og slektsromaner på engelsk  -GoodReads liste med genealogy fiction!

Føttene våre soler seg. Resten av oss slapper av og leser. Jeg elsker å lese i ferien, helst under en parasoll i Karibien som her.

Føttene våre soler seg. Resten av oss slapper av og leser. Jeg elsker å lese i ferien, helst under en parasoll i Karibien som her.

Følger noen av disse tipsene så kan det hende du blir litt som i denne listen: Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Juletradisjoner i gamle dager

Jul i NorgeHvordan feiret de jul i gamle dager?
Når vi nå nærmer oss julehøytiden har det fått meg til å tenke på hvilke juletradisjoner mine besteforeldre og oldeforeldre hadde. Og hva med de av mine forfedre som levde for 200 år siden og enda lengere bakover? Har vår families juletradisjoner blitt arvet fra generasjonene før?

Bløte jordbær på julaften
Vi har flere, men den mest spesielle er at vi spiser opptinte, bløte jordbær med fløte på til dessert på julaften. Grunnen til dette er at bestefar som var formann på en fiskebrygge hadde tilgang til fryser før mange andre privatpersoner hadde det. Så å spise opptinte jordbær midt på vinteren var en ny luksus og veldig få forunt. Derfor ble dette vår juledessert.

Boken «Jul i Norge» – lærer oss litt om hvordan våre forfedre feiret jul
Jeg har nettopp kjøpt meg boken «Jul i Norge» for å lære litt mer om norske juletradisjoner og da særlig de gamle tradisjonene som mine forfedre hadde. Dette er en del av å «utdanne» meg selv for å kunne (forhåpentligvis) forstå livet til mine forfedre bedre og å kunne skrive mer utfyllende om livet deres.

Ørnulf Andreas Hodne (født 1935) er  forfatteren av boken og er en norsk folkeminneforsker, sakprosaforfatter og statsstipendiat. Hodne er utdannet lektor med fagkretsen nordisk språk og litteratur (hovedfag), historie, geografi med etnografi og folkeminnevitenskap.

I 2007 utga han boken «Jul i Norge» og her følger han juletradisjonene bakover i tid, og viser hvordan de er blitt holdt i hevd i by og bygd over hele landet. Mange skikker er gått ut av bruk eller har fått nytt innhold – og nye er kommet til i takt med at samfunnet forandres.

Boka tar for seg både forberedelsene og feriringen knyttet til de enkelte festdagene, fra matlaging, rengjøring og pynting til lussinatt, fromesse, kirkereise, julevake, spådommer, julegilder og leker. Og vi får høre om gamle tradisjoner rundt rokkemann og låvekone, julegeita, stjernegutter og Eldbjørgdag – og nyere innslag som julenisse, gravlys, juletre og juletrefester.

Her kan du lese mer om boken: ØRNULF HODNE: Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner

Boken koster ca kr. 369,- men på Tanum koster den nå 323

Har dere noen juletradisjoner som har vært i familien i flere generasjoner?