Archives

Digitalarkivets opphavsmann: Mitt møte møte med denne helten på DIS-Norges landsmøte

Denne helgen er jeg på DIS-Norges landsmøte fordi jeg står på valg til hovedstyret.

Åpningen av DIS-Norges landsmøte med nesten 100 delegater.

Åpningen av DIS-Norges landsmøte med nesten 100 delegater.

Foruten to fulle dager med møter, så er vi så heldig å få oppleve en del ting også. I går fikk vi omvisning i historiske Bergen, hvor høydepunktet for min del var den private omvisningen vi fikk på det Hanseatiske museum. Siden jeg er en etterkommer av en Hanseeat så var dette spesielt interessant for meg.

Her er jeg utenfor den første gården og stuen til Hanseeatene på bryggen i Bergen.

Her er jeg utenfor den første gården og stuen til Hanseeatene på bryggen i Bergen.

Men det som kanskje var det gjeveste var å møte mannen som fant opp Digitalarkivet. Det er for en slektsforsker det samme som å møte en rocke-legende. Det er Jan Oldervoll som jobbet for universitet i Bergen som er denne legenden i slektsforskermiljøet. Som DIS-Norge skrev i går da Oldervoll i går fikk en hederspris av DIS-Norge, DIS-bjørnen:

Får prisen for kreativ, arbeidskrevende og publikumsvennlig innsats ved utvikling av Digitalarkivets digitale plattform med tilhørende søkemotor gjennom mange år. Får prisen for kreativ, arbeidskrevende og publikumsvennlig innsats ved utvikling av Digitalarkivets digitale plattform med tilhørende søkemotor gjennom mange år.

Jan Oldervoll og jeg på middagen på DIS-Norges landsmøte 2016

Jan Oldervoll og jeg på middagen på DIS-Norges landsmøte 2016.

———————————————-

Lignende blogginnlegg

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

Mitt slektsforskerår 2015: Hansadagene, slektsbilder, slektsforskertips og gamle dagbøker

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

Hva finnes i de kommunale arkivene for oss slektsforskere?

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Etter å ha vært på et foredrag hos DIS-Østfold om Østfold Interkommunale Arkiver (IKA)  fikk jeg virkelig øynene opp for hvor mye materiale det ligger der for oss slektsforskere. Både når det gjelder å finne mennesker og det å få vite mer om hvordan de levde og hadde det. Kjell Ivar Antonsen fra IKA som har vært i arkivverket i 35 år, holdt foredraget.

Arkivportalen: Alle kommuner er forpliktet til å ta vare på sitt eget arkivmateriale, derfor så finnes ikke disse dokumentene noe annet sted enn i kommunenes arkiv. Hver kommune skal ha ordnet sine arkiver før de avleverer dem til IKA. Så blir de lagt inn i arkivportalen http://arkivportalen.no/side/forside. Her kan du søke etter det arkiverte materiale (ved f.eks stikkord som Skole Råde).

Det er dessverre få som oppsøker kommunearkivene, men vi ble forsikret om at her var det mye å hente for oss slektsforskere. Materialet dekker tilbake til 1837 da kommunalt selvstyre ble innført i Norge.

Nedenfor gjengir en oversikt over hva som finnes i de kommunale arkivene. Mye er rettet mot Østfold, men du finner omtrent de samme dokumentene i andre kommunale arkiv også.

Hva finne i de kommunale arkivene?

Kommunenes sentrale administrasjon

Økonomiforvaltningen

  1. Regnskaper: Noen av kommunene har tatt vare på billagene så her finnes det en flora av opplysninger. Vær litt obs på det.
  2. Skattelister: (Fra Armark fra 1836) Skoleskatt, vinholdspenger= en skatt som ble innkrevd til presten for altervin. Skatt for hver gård og hvem som bodde der i 1840, 1850 og 1860 når vi ikke har folketellinger.

Ligninger=skattekiste for slektsforskere: Her er det økonomihistorier. Når folk klagde på skatten ble det ført forhandlingsbøker med f.eks. årsak til hvorfor de ikke kunne betale eller hvorfor de klagde.

  1. Resestanselister: Disse listene viser at folk har flyttet eller utvandret.
  2. Herredkomisjonene: Gårdshistorie om hvordan ståa var på gårdene.

Folkeregisteret: Kjerneserier med godt materiale for slektsforskere.

  1. Folketellinger kommunene hadde helt egen tellinger. Variert stort fra kommune til kommune.
  2. F.eks. har Fredrikstad fra 1918 til 1950-tallet hvert år.
  3. Moss har i fra 1914, men ikke hvert år.
  4. Her er grensen bare 60 år fordi det er underlagt statistikkloven.
  5. Dødsfallslister, flytteattester., osv.
Fra Moss folkeregister

Fra Moss folkeregister

Manntall og valg

Rettsvesen

  1. Overformynderiarkivet: Protokoller som forteller om verge og myndling. Litt inkonsekvens for her er noe på statsarkivet og noe på kommunalt arkiv.
  2. Forliksvesen.
  3. Underfogd.
  4. Tvangsfullbyrdelse, Namsmannen
  5. Fengselstilsyn.
Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon

Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon

Kirke

  1. Begravelsesprotokoller: Fredrikstad har f.eks. fra tidlig 1800-tallet og fremover.

Skole

  1. Dagbøker med navn på elev og foresatte. Anmerkninger er interessante som f.eks om utvandring.
  2. Karakterer og eksamensprotokollene.
  3. Videregående skoler er nå under kommunearkivene – også disse går tilbake til 1800-tallet.

Sosiale oppgaver og helsestell

  1. Her er det enormt mye materiale.
  2. Fattigvesen – fattigstyret langt tilbake i tid som garantert ikke finnes andre steder. Her har flere enn man skulle trodd vært innom.
    Her ble det vist til et eksempel om en familie Blomkvist som det står om i 11 kommunearkiv og to land (Sverige og Norge). Her krangler kommunen om hvor de hører hjemme – Hjemstedsforklaringer –  og dermed så får vi et vell av opplysninger, om alle data i livet alt i fra fødsel, til hvor de tjente, til barn og hvor de har bodd. Spaltevis med opplysninger og billag.
  3. Trygdevesen – Alderstrygd: Søknader som forteller om menneskers forhold.
  4. Vergeråd
  5. Barnevern: Barnehjem – veldig vanskelig å finne noe etter disse.
  6. Sykehusarkivene: Nok en skatt for slektsforskere.
    Kommunale sykehus
    Rapportene over sinnsyke ble trykket og finnes på bibliotekene.

Kultur

Landbruk, ressursforvaltning

Krise – kontrolltiltak

Boligstønad

Teknisk forvatning

Samferdsel

Kommunal næring

Forsvarsberedskap, krigsberedskap

Legatkontor, legater og stiftelser

Diverse

Vite mer?

Boken finnes på Nasjonalbiblioteket og kan lese som e-bok på nettet.

Boken finnes på Nasjonalbiblioteket og kan lese som e-bok på nettet.

En egen publikasjon som de har på IKA samt boken Administrasjonshistorie og arkivkunnskap (trykk på linken så kan du lese boken på bokhylla på Nasjonalbiblioteket) av Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen er til stor hjelp for å finne ut hva slags materiale som finnes i de kommunale arkivene. Hvis du ønsker å vite mer hva slags dokumenter du kan finne i de kommunale arkivene så henviser jeg til den boken.

Hvis du lurer på hvor det kommunale arkivet for din kommune er, så er det bare å ringe den aktuelle kommunen. De vil fortelle deg om de har et interkommunalt samarbeid eller om de har et eget arkiv. I de store byene er det gjerne et byarkiv.

De fleste har også lesesaler hvor du kan plugge inn PC-en din. Ring gjerne på forhånd.

Teksten er hentet fra et referat skrevet av Kari Schiøtz og et referat skrevet av Cathrine Apelseth-Aanensen (altså meg selv 🙂 )

 

 

 

Mer tips om arkivverket

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

 

Digitalarkivet svarer: Skannede kirkebøker – permanente sidelenker, bildelenker og bildeid.

De gamle permanente sidelenkene vil fremdeles fungere

God nyhetFor litt siden skrev jeg blogginnlegget: Ny programvare for visning av skannede kirkebøker: En liten «bruksanvisning» , hvor jeg viste hvordan man bruke den nye versjonen av skannede kirkebøker. Jeg fikk et svar/kommentar på dette blogginnlegget fra Digitalarkivet ved Espen Tønnessen. Hvor han presiserte noe jeg hadde feil, og blandet litt sammen. Jeg har nå rettet dette. Allikevel gjengir jeg svaret fra Digitalarkivet nedenfor for at vi kan lære mer om denne nye programvaren for visning av skannede kirkebøker.

Det nye visningsprogramvarer for skanna arkivmateriale, finner du her: https://media.digitalarkivet.no/ (Hvordan du kan lære og bruke dette kan du lese om her)

Digitalarkivets svar

Hei, og tusen takk for fint blogginnlegg. Vi som jobber med Digitalarkivet setter veldig pris på det du har skrevet her. Jeg ønsker å komme med noen presiseringer:

  • Angående de utgående, permanente sidelenkene, så vil de også etter omlegging fungere! Det vil ikke være nødvendig å endre alle stedene hvor disse er lagret. Det er heldigvis ingen grunn til å frykte at man skal miste sine permanente sidelenker! Men siden den gamle løsningen fremdeles er operativ vil man inntil videre ikke få demonstrert hvor smidig det vil fungere.
  • Men fremover vil det være «Permanent bildeid» som er den varige referansen, med «Brukslenke for sidevisning» som en mulighet til å utnytte den permanente bildeid’en. (Erstatter permanent sidelenke) I praksis betyr det at man kan lagre referansene som før, men at lenken vil ha en annen form.
Horten med permalink 2

Hvor du finner de permanente lenkene

Permanent bildelenke: Denne er uforandret i forhold til tidligere. Den viser kun bildet uten kontekst.

Permenent bildeid: Alle bilder har en unik ID. Denne ID’en er permanent.

Brukslenke for sidevisning: Gir en enkel måte å benytte «Permanent bildeid» til å slå opp på sidevisning der du også får med konteksten til bildet.

Så da er det bare å sette i gang og lære oss å bruke dette også. Spørsmål, feilmeldinger og andre tilbakemeldinger kan postes i Forum for betatesting. Slik at vi kan være med å gjøre denne versjonen bedre.

_______________________________________________________

Mer om digitalarkivet:

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet. Hvis du fremdeles bruker det gamle digitalarkivet, må du bare venne deg til det nye først som sist. Da jeg var på årsmøte i DIS-Østfold, ble jeg inspirert av Kari Markerud Schøitz som viste oss litt «rundt» på digitalarkivet. Da slo det meg at vi kan komme langt med kun tegnene * og |.

Keyboard

For å bruke søketegn må man ha minst 2 bokstaver før eller etter søketegn.

* setter du foran bokstaver eller etter bokstaver. Dvs at * søker etter begynnelsen eller slutten av ord.

| (stolpe – øverst til venstre på tastaturet) betyr -eller.

Enkle søk med * eller |

Nedenfor vil jeg vise noen enkle søk fra 1865-tellingen i Moss, hvor jeg bare bruker * og/eller |.

Fornavn

Carl Karl

Søk:  Carl|Karl i fornavnrubrikken betyr at vi søker på alle fornavn som enten er Carl eller Karl. Nedenfor er resultatet.

Carl Karl resultat Moss

Men kan Karl skrives på flere måter – måter jeg ikke helt har tenkt på?

Søk:  *arl betyr at jeg søker på alt som kan stå foran -arl.

arl med stjerne foran Moss resultat

Da fikk jeg opp flere resultater enn sist. Her fikk jeg opp bl.a en som heter Charl (nr. 6 ovenfra). Han ville jeg ikke ha funnet hvis jeg ikke søkte på denne måten. Man kunne også ha søkt med Karl|Carl|Charl, men det hadde fordret at jeg visse om den siste skrivemåten ( siden jeg da begrenser søket til akkurat disse tre skrivemåtene av dette fornavnet).

Etternavn
Hvis ønsker å finne alle som heter Karlsen, og alle variasjoner av dette etternavnet (som Charlsen, Carlsen, -søn, -datter osv) gjør vi det enkelt slik:

etternavn karl carl

Søk: Carl*|Karl*|Charl* betyr at jeg vil få alle endelser på dette etternavn ved å bruke *, og de tre variantene av Karl ved å bruke |.

etternavn karl resultat

Sted
Siden gårdsnavn kan skrives på så mange forskjellige måter, kan man også finne alle gården som har omtrent det samme navnet.

Ap søk gårdHer søker jeg i gamle Førde kommune etter gården som mitt etternavn kommer i fra. Siden det er så mange skrivemåter på -Apelseth gjennom tidene søker jeg på denne måten:

Søk: Ap* i bostedsrubrikken som betyr at jeg søker på alle gårder som begynner på -Ap. Nedenfor så ser du jeg får opp Apelsæt, Apildsæt +++

Gård Apel resultat

Hvis jeg kun ønsker å få opp noen bestemte skrivemåter av gårdsnavnet – fordi jeg allerede vet hvilke som gjelder i dette tidspunktet søker jeg slik:

Apels apild søk

Søk: Apildsæt|Apelsæt i bostedfeltet som betyr at jeg vil kun få opp alle som enten er Apildsæt eller Apelsæt.

Apild Apel

 

Hvis du synes det har vært vanskelig å bruke søketegnene på (nye) digitalarkivet fordi du er så vant til å søke på gamle digitalarkiver så prøv først å bli vant til disse to tegnene. På denne måten kan man komme langt i søk i nye digitalarkivet, men det er også flere søketegn du kan bruke. Hvordan du kan finne bruksanvisningen på søketegn for bruk på Digitalarkivet: Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet.

_____________________________________________________________

Flere tips:

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

At det finnes mer for oss slektsgranskere på Arkivverket enn bare Digitalarkivet, ble jeg minnet på i går da vi etter DIS-Østfolds årsmøtet fikk en innføring om Arkivverket av Kari Schiøtz. Ofte så har vi både sett og hørt om de tingene jeg skal skrive om, men det er ikke alltid vi husker hvor det ligger.

Fra Arkivverket sin hovedside; http://arkivverket.no/, finner vi soknehistorikk, hjelp til å forstå gotisk skrift, tema med bilder av båter og biler m/bilregister.

Soknehistorikk

Grensene for prestegjeld og sokn har endret seg gjennom tidene. Arkivverket har lagd en oversikt frem til begynnelsen av 1900-tallet. (Se også mitt blogginnlegge om : Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900)

I menyfeltet under overskriften finnes det diverse  informasjon. Trykk på Bruk av arkivet.

"Forsiden" på arkivverket

«Forsiden» på arkivverket

Da kommer det opp en undermeny. Trykk på Slekt

Bruk Av arkivet - Slekt

Mye interessant å lese på denne siden også.

Da kommer det opp en meny på venstre side. Trykk på Hovedkilder, så Kirkebøker, så Soknehistorikk

Slekt - Soknehistorikk

Informasjonen du finner under de forskjellige fylkene kan være til stor hjelp for å finne frem til riktig kirkebok å søke i.

Hjelp til å forstå gotisk skrift

Så samme meny til venstre (nyttig å lese under alle emnene der) ligger også App for å lese gotisk handskrift. Her kan du finne en versjon som du kan bruke rett fra PC-en din.

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet - Slekt og så høyre meny finner du denne

Under Arkivverkets side Bruk av arkivet – Slekt og så høyre meny finner du denne

Trykk på linken på siden eller trykk rett her:  

Flere muligheter i menyen helt øverst til  høyre

Flere muligheter i menyen helt øverst til høyre

Her kan du selv skrive lese ord, skrive alfabete og skrive setninger – kanskje du da finne ut av det ordet du akkurat nå ikke forstår i kirkeboken?

Biler i gamle dager

Kanskje du hørte en historie om onkel oldefar Per som hadde bil lenge før mange andre hadde det. Her kan du finne kjøretillatelser, opplysninger om hvordan kjøretøyet var brukt, og hvem som har være eier.

"Forsiden" av arkivet.no

«Forsiden» av arkivet.no

Gå igjen inn på hovedsiden til Arkivverket, klikk deg videre på Tema og Båter og kjøretøy.

Tema - båter og kjøretøy

Klikk så videre på Biler for å lese mer om hva du kan finn der. Trykker du på Båter, får du informasjon om skipsregister, forlis, mannskap og passasjerer m.m.

______________

Min oppfordring til oss alle er å let litt rundt på nettsidene til arkivverket.no. Jeg har bare nest tre ting av alt du kan finne der. Kanskje du finner noe som akkurat du trenger for å skrive en familiehistorie eller finne noen i slekten. Husk når du finner noe så legg det på favoritter – slik at det er lett å sinne neste gang.

 

 

 

Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Digitalarkivet har selv lagd en «oppskrift» over hvordan du kan søke med forskjellige tegn som *, +, – |

Digitalarkivet forside - hjelp til søking

Digitalarkivet - sidebilde m røde ringerHvis du er vant til å søke i den gamle digitalarkivet slik som jeg er, så er det stor forandring å søke på denne i det nye digitalarkivet. Heldigvis er det blitt laget en beskrivelse av hvordan man søker med tegn i det nye Digitalarkivet. De fleste har vel funnet ut hvor beskrivelsen av hvordan man bruker disse tegnene, men jeg minner igjen på hvor du kan finne beskrivelsen av hvordan tegnene brukes for de som ikke helt vet hvordan.

Vi ønsker å finne våre slektninger og forfedre selv om de bruker forskjellige skrivemåter både på navn, sted, yrker osv. ved å bruke disse tegnene som søkesystemet til digitalarkivet tillater. Det kan virke litt uvant og rart å bruke disse tegnene, men det vil høyne våre treff og det vil være lettere å finne de du søker etter. Min erfaring er at når man har gjort det noen ganger så går det så mye bedre.

Hvor finnes beskrivelsen av tegnene og hvordan man søker med de?

Gå inn på Digitalarkivet ved å trykke her. Trykk så på Hjelp til søking på høyre side. Da vil bilde som ligger i denne bloggen helt til venstre komme opp. Trykk på hver enkelt av de som jeg har sirklet inn (på siden du nå er på, på digitalarkivet). Under hver av de 6 forskjellige vil du finne en bekrivelse av hvordan man bruker tegnet i søk på digitalarkivet.

Er det noen flere som har erfaring ved å bruke disse tegnene i sitt søk i digitalarkivet? Gode eller dårlige?

 

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg synes det er så greit å vite hvilke kirkebøker som er søkbare før jeg begynner å bla gjennom mange sider i skannede kirkebøker. Det er veldig tidsbesparende.

For å finne ut hvilke søkbare kirkebøker som ligger på «nye» digitalarkivet trykker du på denne lenken her:

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

Og vil da få opp bildet under.

DI 1

Ikke trykk på «Transkriberte kirkebøker» (selv om det er det du leter etter), fordi da kommer du til søkeside uten oversikt over hvilke kirkebøker som er tilgjengelig for søk. Trykk på «Kilder» til venstre og du får opp bildet under.

DI 2

Hak av på «Kirkebøker» (trykker du på + (ved «Kirkebøker») tegnet kan du velge type kirkebøker også), og siden jeg ønsker å søke i kirkebøkene for Moss (mitt bosted) så trykket jeg på «+-tegnet» ved siden av Østlandet og så haket jeg av ved «Østfold». Til slutt på dette bildet så trykket jeg på «Søk» nederst. Da vil jeg få opp alle kirkebøker for Østfold. Men hvis jeg allerede nå vet at jeg vi kun se Moss trykker jeg på «+ – tegnet» ved siden av Østfold og velger « Moss» med en gang

DI 3

Her har jeg kun valgt Østfold og da kommer alle tilgjengelige søkbare kirkebøker for Østfold fylke opp. Bla litt lengere ned på siden for å finne oversikt over kommunene på høyre side.

DI 4

Siden jeg skal kun vite hvilke søkbare kirkebøker Moss har, trykker jeg på haken på «Østlandet» for å fjerne alle haker og så haker jeg av kun «Moss» som vist på bildet nedenfor.

DI 5

Til slutt trykker jeg på «Søk» knappen nederst.

DI 6

Da er det 8 søkbare kirkebøker for Moss og ved å trykke på «Søk», søker du på vanlig måte i søkbare kirkebok. Trykker du for «Bla» kommer du til skannede kirkebøker.

Slik kan du gjøre for alle fylker og kommuner som har søkbare kirkebøker lagt ut på «nye» Digitalarkivet. Lykke til!

_______________________________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.