Archives

Andre slektsbloggere: Mine favorittbloggposter i 2015

Det er flere bloggere i Norge som skriver om slekt. Enten historier, slektsforskning eller annet slektsrelatert. Det er fint og ønskelig med et slikt mangfold. Noen slektsbloggere er mer profilerte enn andre, men det finnes gullklumper rundt som ikke er så kjente. Jeg har et ønske for det nye året at vi alle kan være flinkere til å legge igjen kommentarer på selve blogginnlegget til slektsbloggere, og da særlig de mindre profilerte. Jeg trenger også å bli flinkere til det (jeg var mye flinkere til det før altså 🙂 ). Jeg tror det vil spore til mer blogging for de som ikke er så synlige fra før.

Da jeg lagde en oversikt over mitt slektsforskerår 2015, fant jeg ut at jeg ønsket å dele noen en av mine favoritter fra andre slektsbloggere i 2015 (opplistet i alfabetisk). Hver av disse blogginnleggene inspirerer meg til å jobbe mer med slektshistorie og forskning.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arbeidsplassen min under utarbeidelse av dette blogginnlegget.

Arven etter mor – et nostalgisk tilbakeblikk av Else Marie Eriksen

Når jeg tenker på de kjøkkenfasilietene de hadde den gangen, med en liten varmtvannsbeholder over utslagsvasken, og vaskebalje på kjøkkenbordet må det har vært litt av jobb å få vasket alle disse feite redskapene de brukte. Ja, det var tider; jeg husker når det var som kaldes ute var det tjukk is på innsiden av kjøkkenvinduet over kjøkkenbenken.

Else Marie Eriksen skriver en en blogg med mange fine slektshistorier og bilder. Jeg likte spesielt godt å høre om disse juletradisjonene hun arvet fra sin mor. Slike tradisjoner går ofte igjen i flere generasjoner.

DIS-Norge, Slekt og Data – Slektsforum og medlemmene! av Laila Christiansen

I dag vil jeg fremheve Slektsforum, som er et fantastisk sted å få god hjelp fra personer med lokal kunnskap, med oppslagsmuligheter og kanskje til  og med slektninger, … DIS-Norge Slektsforum er åpent for alle, men du må registrere seg som gjest om du ikke er medlem.

Laila sin blogg er en nødvendighet for alle slektsforskere. Her er det mye bra slektsforskningstips og gode diskusjoner om ting som skjer i slektsforskerverden. Det var vanskelig å velge ett blogginnlegge av alle de Laila skrev i 2015. Hvorfor jeg valgte overnevne er fordi etterlysninger i Slektsforum «ligger å venter» på rette vedkommende med svar. Noe lignedne opplevde jeg ved et slektsforum hvor vi googlet og fant opplysninger som hadde ligget siden 2003 og «ventet» på oss. Hipp hurra for det.

En guide til Bergen Anno 1765 av Renathe Johanne

Kanskje du så serien Anno 1765 på NRK?!  Dette var en reality serie om hvordan det var å leve i Bergen i 1765. Nå har det kommet en bok som gir deg svaret på nettopp dette.

Jeg har forfedre fra Bergen på denne tiden, så denne boken er interessant for meg. Renathe er 1. konsulent ved Statasarkivet i bergen og legger ut nyheter om diverse interessante ting for oss slektsforskere.

Farvel, Norge! Kilder til utvandringshistorie i arkivene av Dokumentene forteller – Riksarkivets blogg.

Nå for tiden snakker vi mest om innvandring, men Norge var lenge et land med stor utvandring. Emigrantene har satt spor etter seg i arkivene, og Riksarkivet og statsarkivene har bevart en rekke kilder som dokumenterer enkeltpersoner og gruppers flytting ut av landet.

Fattigprotokollen av Tor Gervin

Min farmor fortalte at hun som liten sammen med sin mor gikk barbeint med skoa i handa til Gjerpen kirke. De måtte ikke slite på skoa i utide, og tok de ikke på seg før de nærmet seg kirkebakken. Lite forsto jeg den gang av hvilke trange kår som hadde preget denne del av familien gjennom generasjoner.

Tor Gervin skriver godt og interessant om slekta si. Bloggen han innholder familiehistorier og andre historier fra nær og fjern fortid.

Formuesskatten av 1789 er nå digitalt tilgjengelig – av Digitalarkivet

Materialet er en kilde til formuesforholdene i Norge på denne tiden. Det har også verdi som slektshistorisk kilde fordi det inneholder opplysninger om navn, yrke og avgiftenes beløp på alle hovedpersonene i byene. På landet var som oftest bare de som hadde noe å angi navngitt; fattige husmenn og andre slapp å avgi selvangivelse.

Fra hånd til hånd gjennom 300 år av Historisk Kokekunst en blogg av Riksarkivet.

Gjennom 11 innlegg over 2 år har kollega Knut Johannessen nøstet opp historien om boka som er utgangspunktet for denne bloggen. De slektshistoriske opptegnelsene er publisert, hele boken er digitalisert, matoppskriftene er skrevet av for utprøving og eierhistorien er lagt under lupen. Men hvem som omkring 1750 har skrevet inn den største samlingen av oppskrifter, ser ut til å forbli et uoppklart mysterium.

Historiske kart over bebyde strøk på FINN.no av Alexander Glasø

Noen av de eldste kartene er ikke 100% nøyaktige med hensyn til plassering av hus, men det er så godt som. Definitivt en morsom måte å finne fram til gamle adresser i slektsdatabasen og ta en titt på plasseringen i forhold til dagens bylandskap uten å måtte sammenligne to bildefiler side om side for å finne fram.

Jul i Ytre Arna rundt 1907-1915 av Kjell Arne R. Brudvik

I denne omgang har jeg trukket frem et intervju som ble gjort med eldstebroren til min oldefar Ole Eriksen Brudvik (1902-2001) i 1993. Da var han 91 år gammel og hadde mange erindringer og minner om en nå svunnen tid. Intervjuet baserte seg på tradisjoner og minner rundt julefeiringen når han var barn og her får vi også høre om både mine tipp-oldeforeldre samt tipp-tipp-oldeforeldre. Da er vi på personer som ble født rundt 1840-tallet.

Denne måtte bare med. Tenk å få vite om familieerindringer så langt tilbake i tid. Mye interessant lesning og tips på Brudviks nettside/blogg.

Min farmor Anne var av finneslekt av Anne Stordal

Jeg tror ikke vi i dagens samfunn kan forestille oss alt arbeidet som var på en gård i gamle dager, med stell av alle dyra, slakting, sylting, baking og klesvask. Sørge for tilstrekkelig fór til dyra, innhøsting, arbeid på åker og eng. Jeg forstår at min farmor må ha vært utrolig sterk.

Nordmenn i Kotka av Anne Britt.

I går fikk jeg en hyggelig henvendelse på bloggen. En som lette etter sine forfedre i Kotka. Jeg fant fram listene jeg har over arbeidere ved Norska Sågen. Og der var han. Både ektefelle og barn sto oppført.Og da jeg søkte på vedkommende i digitalarkivet, fant jeg ham i folketellingen 1865.

Har du forfedre fra Østfold kan det hende de tok seg en tur til Finland. Anne Britt skriver mye om slekten som dro til Kotka i Finland sammen med flere hundre andre sagarbeidere fra Østfold. Jeg har linket til flere artikler om emnet over. Dette interesserer meg spesielt fordi jeg har forsket i akkurat dette stoffet.

Odd Nordstogas slektsreise av Viggo Eide

Det samme tenker Odd sjøl, familiehistorien minner om Askeladden som vant prinsessa & det halve kongeriket. Han har lært mye på denne slektsreisa, om livshistorien til familien & skygger både her der. Fortellingene går veldig dypt inn på ham & gir han et evighetsperspektiv på slekta.

Jeg gikk glipp av noen av episodene av «Hvem tror du at du er», og de ligger heller ikke ute på nrk.no lengre. Derfor var Vigge Eide sitt grundige referat/beskrivelse av episodene en nødvendighet for meg i 2015. Viggo har skrevet om alle episodene i sesong 3, så det er bare å lete litt så finner du de alle.

Streif i sørsamenes saga av Samenes Historie

Når det ble snakk om sør-samenes historie, gikk det samme tema igjen her som i Brekken: “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Så kom denne setningen til å bli en sang i mitt sinn. Denne sangen vokste etter hvert til en lyst, – en lyst til å skrive sør-samenes saga på deres egne premisser. D.v.s å gjøre et forsøk på å finne frem av historiske gjemmer de indisier og bevis som kunne gi samenes egen overlevering medhold. 

Siden jeg er 1/16 del samisk så ønsker jeg å følge med på alt nytt om samenes historier for å lære mer om deres liv og virke.

 

Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

For 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker med 120 år gamle dagboknotater i en brukthandel i Oslo. 14 av disse dagbøkene skrev Adolf Carlsen, en trelasthandler i Kristiansand, og en av disse skrev hans datter Anna Carlsen gift Landmark (militærslekten Landmark) og bosatt i Oslo. Almannakkene med dagboknotater ble overlatt til meg for litt over et år siden. Ved hjelp av flere blogginnlegg og  av leserne fant vi en etterkommer, Carsten Arnholm, som i går fikk overrakt disse dagbøkene.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På bildene over ser dere Carsten Arnhom mottar dagbøkene. Til venstre er Gunn Gjervoldstad (medlem av styret i DIS- Vest Agder) som fant og kontaktet Carsten Arnholm  og fortalte han om dagbøkene, og bloggen min som skrev om dem.

På søndag gikk veien til en møte jeg lenge hadde sett frem til. Hvem skulle ha trodd for litt over et år siden, at disse dagbøkene jeg fikk fra Norunn, skulle resultere i så mye spennende og fint. Ikke bare har jeg «levd»  med Adolf Carlsen og hans familie i et helt år, mens jeg leste, og skrev om ham, hans kone Sofie, barnet Anna og barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie (Bea) Landmark, men det ble også funnet en etterkommer. Denne etterkommeren, tippoldebarnet Carsten Arnholm som bl.a. har bidratt med maleriene i blogginnleggene mine, var virkelig interessert i denne slektsskatten fra bruktbutikken.

Min mann Stein og jeg, hadde avtalt å møtes denne hjemme hos tippoldebarnet Carsten og hans familie denne søndagen. Tilfeldighetene gjorde det slik at Gunn Gjervoldstad som bor i Kristiansand var i området, så hun var også invitert. Gunn var den som fant og kontaktet Carsten etter at hun hadde lest mitt første blogginnlegg om Adolf Carlsen og disse dagbøkene. Snakk om et herlig møte. Jeg måtte bare gi både Carsten og Gunn en god klem. Tenk å endelig få møte tippoldebarnet til Adolf, og at han var så interessert i slekten.

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark - gift Arnholm

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark – gift Arnholm

Carsten fortalte litt som sin slektshistorie, og hvorfor dette betydde så mye for ham. Bl.a så døde hans farmor Eva Landmark av kreft kort tid etter at hennes mann (Arnholm) og 13 år gamle datter døde I løpet av 1946-1948. Så far til Carsten, den annekjente fotografen (og jurist) Carsten Arnholm, ble værende uten noe særlig familie som ganske ung. Familie og slekten ble et sårt tema for far til Carsten, slik at det ikke ble snakke så mye om. Alle slektsminner var dessuten pakket bort. Carstens far gikk dessverre bort i januar 2013, og da arvet Carsten en hel del familieting. Å for et skatt dette er. Carsten tok oss med ned i kjellerstuen og viste oss en del av disse. Jeg hadde sett maleriene av familien før (de var blitt fotografert og send meg for bruk i blogginnlegg), men her var det også en masse bilder, brev og annet spennende.

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Tenk her var det brev fra 1860-årene og frem til ca 1920. Her var det ting som tilhørte Adolf Carlsen, dagbokskriveren selv, som i alle fall var 120 år gamle. Så sto jeg med visittkortet til Adolf Carlsen i hånden, og fikk se bilde av både Anna Landmark (Adolf datter) og henne 4 barn.

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Carsten er jo bare så heldig at han har disse flotte slektsminnene fra sin fars familie. Dagbøkene til Adolf og Anna hører virkelig til her, hjemme hos Carsten. Endelig er de kommet «hjem» til sin rettmessige eier. Vi hadde en utrolig koselig ettermiddag med hele familien til Carsten.Vi snakket om slekten, så på slektsminner, bilder, og  spiste fantastisk god mat som Carstens kone hadde lagd.

Siden vi dessverre hadde så alt for kort tid sammen, ble Carsten og jeg enige om at vi skulle møtes igjen til høsten og gå gjennom alle slektstingene og finne ut hvem som er hvem på bilder og brev. Vi har tenkt å bruke flere timer sammen for å finne ut mer. Dette ser jeg virkelig frem til. Gunn som bor i Kristiansand fikk også en liten nøtt med seg hjem. det hang et maleri på veggen som kan ha vært Adolfs hus før brannen i Kristiansand i 1892. (Les mer om dette : Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?) Gunn er den som forsket frem informasjon om huset, og stedet Adolf bodde i Kristiansand. Så selv om et kapitel er over og dagbøkene har kommet hjem, så skjer det ting videre i denne familiehistorien.

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

______________________________________________________

Alle blogginnleggene om dagbøkene (189-1909) til Adolf:

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Dagbøker fra 1890-1909: Vi skal overrekke disse til en etterkommer

Tippoldebarn vil få overrakt 15 dagbøker i fra 1890-1909

På søndag skal vi besøke tippoldebarnet Carsten Arnholm og hans familie. Vi gleder oss veldig til å gi denne slektsskatten tilbake til familien, og til en som virkelig har interessert seg for historiene som har kommet frem fra disse dagboknotatene. Carsten har også bidratt med malerier av kone, barn og barnebarn til dagbokskriveren Adolf  Carlsen, noe som virkelig har gitt liv til historiene. Det kommer nok også et blogginnlegg her om denne overrekkelsen.

Jeg gleder meg veldig til søndag. Dette er noe jeg virkelig har sett frem til.

I et helt å har jeg lest dagboknotatene til en mann som levde for over 120 år siden. Her skrev han om sin kone, sitt barn, sine barnebarna og begivenheter i samfunnet. Ved hjelp av en bloggleser og kollega i DIS- Kristiansand, Gunn Gjervoldstad, så har vi funnet og hatt mye kontakt med tippoldebarnet til dagbokeieren Adolf Carlsen, som kom i fra beskjedne kår i Oslo, men som slo seg opp som trelasthandler i Kristiansand.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Stor takk til Norunn Klettum

For ca 35 år siden fant Norunn Klettum disse 15 almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatte? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Hvis du har gått glipp av hva Adolf skrev om for 120 år siden, og hans datter  (1 dagbok) som ble boende i Kristiania,  kan du lese utdrag fra dagbøkene og forskningen som har vært gjort. Stor takk også til både Arne B. Kristiansen og som nevnt før Gunn Gjervoldsen.

Her kan du lese om hvordan det gikk da vi overrakte bygdebøkene: Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

Del 1

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Etter dette innlegget fikk jeg hjelp fra lesere til å finne etterkommere, og jammen fikk jeg gjennom en leser kontakt med tippoldebarnet til han som skrev almanakkene. I dette blogginnlegget skrev jeg også om bryllupet til den eneste barnet til dagbokskriveren.

Del 2

Hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!

Etterkommere av Adolf Carlsen mindreEtter å ha opprette kontakt med tippoldebarnet, fikk jeg vite om familieskatter som hadde med Adolf som skrev disse dagboknotatene å gjøre og hans familie. I dette blogginnlegget er det avskrift av dagbokene om barnabarna til skribenten.

Del 3

Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Sophie Møller - utlånt av tippoldebarnet Carsten Arnholm

Tenk at det fantes et maleri av dagbokskriveren Adolf Carlsens kone Sofie Møller. Det er helt utrolig flott alt det som er kommmet frem fra denne historien. I dette blogginnlegget er det avskrift om hva Adolf skriver om sin kone.

Del 4

Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Her er det bilder av bybrannen i Kristiansand i 1892, bilder av huset til Adolf og byggemappen hans. Igjen skriver Adolf om en stor hendelse i livet sitt.

Del 5

Adolf skriver om Ålesundbrannen i 1904

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

Adolf skriver mye om bybrannen i 1904. Både beskrivelse av brannen, nødhelp og hvilken økonomisk effekt det hadde på ham selv om han bodde i Kristiansand.

Del 6

Adolfs datter Anna

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Hvordan var det å være hustru, husmor og mor på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Anne var nok mer privilegert enn de fleste på den tiden. Hun hadde t.o.m. en hobby.

Del 7

Jordskjelv i Norge m/ episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

Gammel elektrisk lampe

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen. Han skriver om små og store historiske hendelser.  Jordskjelv i Norge i 1904, Russland- Japanske krigen, elektrisk lys, dødsfall, polarekspedisjonog ny pave.

Del 8

Hva skjedde med barnebarna til Adolf da de ble voksne?

Barnebarnet Gerhardt adopterte sin eldste brors sønn og giftet seg med tvillingsøsteren til sin bror sønns mor.
Henger du fortsatt med? Hvordan dette henger sammen kan du lese om nedenfor. Her er det også informasjon om hvem av barnebarna som ble utnevnt som kommandant på Oscarsborg festning, hvem som arbeidet ved det Fransk-norsk handelskammer, hvem som var venninne med malerinnen Agnes Hiorth, hvem som var med i gjenerobringen av Narvik med nyrelidelser og jobbet hos en arkitekt i New York m.m

 

Vrien formor – Hvem er hennes mor og hvor er hennes fødsel nedtegnet?

Kan noen hjelpe?

Min korvennine Birgitte har en vrien formor, som hun har forbausende mye opplysninger om, samt at hun vet hvem som er far til denne formor. Men hvem er mor og hvor er fødselen/dåpen notert. Her er det nok mange  som allerede har prøvd å forske frem dette, men kanskje ny informasjon er blitt tilgjengelig, og kanskje finnes det der ute en dyktig slektsforsker som greier å finne svaret? Jeg har i alle fall lyst til å hjelpe min korvenninne ved å legge ut dette på bloggen min

Illustrasjonsfoto - Maleri av Boilly, Louis Leopold (1761-1845)

Illustrasjonsfoto – Maleri av Boilly, Louis Leopold (1761-1845)

Nedenfor er det Brigitte skrev til meg da hun ønsket å få hjelp til å finne sin vriene formor. Det i rødt, er tilleggsopplysninger jeg har funnet.

Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist (ca 1794-1844)

Her er litt informasjon om min slektsnøtt, tipp-tipp-tipp (tror jeg det blir)-oldemor Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist.

Jeg vet en del om henne, men mangler en nokså vital bit: Moren hennes. Så nå får du en blanding av ting jeg VET, en del jeg TROR – og så noen teorier innimellom. Godt sauset sammen, men jeg skal forsøke å gjøre det klarest mulig.

Hellenes konfirmasjon
En av de tingene jeg vet, er at første gang jeg finner henne i kirkebøkene, er ved konfirmasjonen. Akkurat nå finner jeg ikke kirkebokshenvisningen (den fant jeg for så mange år siden at jeg ennå ikke hadde lært meg å være nøyaktig med kildenoteringen…), men hun ble konfirmert i Akershus slottskirke en gang rundt 1810, og da bodde hun hos Marcus Gjøe Rosencrantz, (en sentral mann i 1814 og årene etterpå, for øvrig). Ingen foreldre registrert i kirkeboka ved konfirmasjonen, men hun er registrert med Rist som etternavn.  I ministerialboken for Akershus slottsmenigheten i Garnisjonsmenigheten 1777-1809, konfirmerende år 1809, 1. oktober, s. 231, piger nr.7 står det som du sa at Helene Rist ble konfirmert 15 år gammel. Det står noe etter navnet hennes – sannsynligvis et bosted, men jeg greier ikke å tyde det. «Frøken Karen Rosenkrantz datter til Marcus Giøe Rosenkrantz er den som står først som konfirmant i det samme kullet 16 år gammel.

Hellenes vielse
At hun bor hos Rosencrantz tror jeg er viktig, for neste gang hun dukker opp, er når hun blir gift med Wilhelm Engel Bredal. Det skjer i Fredrikshald/Halden 13. mars 1818. Han er født i Tromsø 5. mars 1795, men vokser opp i Skjeberg der faren Hans Georg Bredahl har gjestgiveri. Og Marcus Gjøe Rosencrantz er gift med Maren Juel som eier Hafslund hovedgård ikke langt fra gjestgiveriet – så de har nok truffet hverandre på Hafslund eller i nærheten der. Det betyr at Hellene hørte til i «husstanden» hos familien Juel/Rosencrantz, har bodd sammen med dem i Christiania og er flyttet med til Hafslund. Og jeg TROR hun var tjenestejente – men kanskje ikke en helt alminnelig en. Jeg tror ikke at Hellene var tjenestjente for hun blir kalt «Jomfru» i klokkerbok for Halden under vielse 1808 – ikke «pige» som vanlige jenter ble kalt. Hellene og Wilhelm ble også viet i huset og ikke i kirken. En annen jomfru samme side i kirken ble også viet i huset – det ble ikke de som ble kalt pige.

Far til Hellene Sofie – Johannes Laurentius Rist

For årsaken til at hun og Wilhelm blir viet i Fredrikshald, er at der bor faren hennes – Johannes Laurentius Rist. Og hans far, Jonas Rist, kjenner godt familien Juel/Rosencrantz – de har nemlig også et hus i Halden, i alle fall har de hatt det omtrent i den perioden da Hellene blir født eller rett etterpå. Jonas Rist var en meget aktet mann i Fredrikshald, godt plassert i det bedre borgerskap på alle vis. Han var sikkert ikke særlig fornøyd over at sønnen ble far til et uekte barn, men han var helt sikkert kar om å få plassert barnet hos en skikkelig familie – familien Juel/Rosencrantz. Om det da ikke ganske enkelt var slik at det var der moren hørte hjemme?

For magefølelsen sier meg at moren var tjenestejente. Johannes Laurentius er født 15. mars 1776. Det opplyses bl.a på FamilySearch (men jeg har aldri klart å finne dokumentasjon for påstanden) at Hellene Sofie Johanne Laurentia ble født i Halden 4. mars 1795. I så fall var Johannes Laurentius ennå ikke fylt 19 da hun ble født, og han har nok rotet seg bort i et kvinnemenneske faren hans syntes han burde holde seg unna. I alle fall sendes han til Helsingør i en periode på noen år, og så vidt jeg husker skjer det omtrent samtidig med perioden da det altså er grunn til å tro at datteren er i ankomst.

At moren var tjenestejente hos Juel/Rosencrantz er altså en av teoriene. En annen at hun kan ha vært tjenestejente hos Hans Holst de Kløcker, for den unge Johannes Laurentius fikk undervisning hos de Kløcker, som så vidt jeg husker var byfogd i Fredrikshald. Han og familien hans flyttet senere til en eller annen sørlandsby – Risør, kanskje? Det er alt for mye jeg ikke har notert, ser jeg.

Hvor er dåpen til Hellene Sofie nedtegnet?

Om Hellene Sofie Johanne Laurentia fikk navnet Rist helt fra fødselen, vet jeg ikke. Det er ett av de svarte hullene, for noen fødsel/dåp har jeg altså ikke funnet, og jeg har heller ikke klart å finne henne ved folketellingen i 1801. Jeg har lett på de fleste navnekombinasjoner, inkludert noen forsøk på å finne en eller annen «Hellene Sofie» blant antatte formødre, for med det navnet hun har gått rundt med – med de to siste helt åpenbart en oppkalling etter faren – regner jeg med at de to første er en mormor eller noe slikt. Men det er altså BARE en teori. Og ett problem er at mange av kirkebøkene fra Haldensområdet gikk med i kirkebranner, så om hun faktisk ble født i haldensområdet, kan det være det ikke finnes noen kirkeboksinnføring lenger.

Hellene Sofie i Moss og Rygge

Hellene Sofie  og Wilhelm flyttet til Moss nokså kort tid etter at de ble gift. Wilhelm var blikkenslager og etter hvert brennerieier nede i Kongens gate, de bodde på Klommesten og fikk 6 barn. Etter noen år i Moss kjøpte de en av Løken-gårdene i Rygge, og Hellene Sofie osv. døde der 10. august 1844 og ble begravet i Rygge kirke den 16. august.

Wilhelm var Rygges første ordfører, og siden du bor i nærheten av Bredalbakken… den er oppkalt etter sønnen Peter Elieson Bredal. Datteren Wilhelmine er min formor, hun ble gift med maltkontrollør Niels Andreas Nielsen fra Arendal – jeg regner med at han kom til Moss for å få jobb på brenneriet, og så var det gjort. De fikk 8 barn, derav min tippoldemor Anna Wilhelmine Kristine, hun giftet seg med halvfetteren sin fra Arendal og flyttet dit. Og der ble min oldemor Wilhelmine født. Hun var vaskeekte arendalitt til sin død, selv om hun flyttet til Østlandet allerede i 1909, og jeg ante ikke at hennes og mine forfedre kom fra Østfold/Moss/Rygge før jeg begynte med slektsforskning i 2006.

Bok om slekten Rist

Ett eller annet sted har jeg kopi av noen dokumenter som ligger i Halden museum, og som har noe med henne å gjøre. Det er blant annet brev fra en som en gang i tiden skrev en bok om slekten Rist – han rev seg nok like mye i håret over denne damen som det jeg har gjort. Han døde før boka var ferdig, uten å ha funnet moren hennes, og de som overtok utgivelsen gjorde ikke så mye mer for å finne henne, de skrev bare at Johannes Laurentsius hadde et uekte barn fra før han ble gift med Anna Margrethe Berthelsen, som han fikk 5 barn med mellom 1810 og 1824. Støter du noen gang på en Rist-Christensen, så stammer de fra disse to. Det finnes en del av dem rundt Moss.

OK, da har du utgangspunktet.

Birgitte

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 8 – Hva skjedde med barnebarna til Adolf da de ble voksne

Barnebarnet Gerhardt adopterte sin eldste brors sønn og giftet seg med tvillingsøsteren til sin bror sønns mor.
Henger du fortsatt med? Hvordan dette henger sammen kan du lese om nedenfor. Her er det også informasjon om hvem av barnebarna som ble utnevnt som kommandant på Oscarsborg festning, hvem som arbeidet ved det Fransk-norsk handelskammer, hvem som var venninne med Malerinnen Agnes Hiorth, hvem som var med i gjenerobringen av Narvik med nyrelidelser og jobbet på hos en arkitekt i New York m.m 

Engasjerte lesere
Det er flere som har engasjert seg i blogginnleggene om Dagboknotater fra 1890-1909. Blogginnlegget, forskning og engasjerte lesere resulterte i at jeg for litt siden ble kontaktet av Arne B. Kristiansen. Han hadde mer informasjon om etterkommerne til Adolf, og jeg har fått lov til å gjengi det han har funnet her. Tusen takk for all innsampling, systematisering og oversendelse av all informasjon om Adolf og Sofie Karlsens barnebarn.  

Carsten Arnholms sitt maleri av sin farmor Eva Sophie Charlotte f. 1899
Igjen har jeg fått lov til å vise bilde av et maleri av et av barnabarna til Adolf. (se under Eva) Tusen takk Carsten Arnholm – det gir oss virkelig et større innblikk i hvordan disse menneskene var.

Gikk du glipp av del 1 – 7 av historien kan du lese om de her

Adolf – dagbokskriveren sine barnebarn – hva skjedde siden?

Adolf og Sofie fikk en datter Anna og  de 4 barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie.

Adolf Landmark (1891-1937)

Adolf Landmark, * 1891-10-15 i Oslo, † 1937-06-04, gravlagt 1937-06-08. Eksamen fra Krigsskolen, men fortsatte deretter i Klaveness’ Bank inntil denne kollapset i 20-årene.

Klaveness bank 1920-årene

Klaveness bank 1920-årene

Turistguide i Paris samt freelance korrespondent for Tidens Tegn i Oslo.

Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941

Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941

Deretter representant for bl.a. Kavli ost i i Hans Otto Landmarks Bureau Scandinave i Bruxelles.

Kavlis mest kjente ost i mellomkrigstiden var Primula.

Kavlis mest verdenskjente ost  i mellomkrigstiden var Primula.

Hans «partner» var Alma Nielsine Madsen (datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen).

Adolf Landmark, f. 15/10 1891 i Christiania, eks. art. 1911 (4), vpl. off. 1914, sekondlnt. ved Agdesidens infanteriregiment nr. 7; har siden sommeren 1920 opholdt sig i Paris som journalist, tolk og turistfører.

 Adolf Landmark f. 1891-10-15, Oslo. Yrke: journalist. Adolf døde 1937-06-04, Gravlagt 1937-06-08. Eksamen fra Krigsskolen, men fortsatte deretter i Klaveness´ Bank inntil denne kollapset i 20-årene. Turistguide i Paris samt freelance korrespondent for Tidens Tegn i Oslo. Deretter representant for bl.a. Kavli ost i Hans Otto Landmarks Bureau Scandinave i Bruxelles.

 Adolf, eks. art. 1911, vpl. off. 1914, har fra 1920 opholdt sig i Paris som forretningsmand.

  Adolf er forretningsmann i Brüssel.

 Hans eldste sønn (Michael Landmark sin), Adolf døde 4. juni 1937.

 Landmark, Adolf, journalist, Oslo. Født i Oslo 15/10 1891 av foreldre premierløitnant i feltartilleriet (senere oberstløitnant) Michael Bøschen Kordt Landmark (f. 5/6 1862) og Anna Siegfrida, f. Carlsen (f. 8/4 1870). Farsslekten stammer fra Filipstad, Värmland, Sverige, men kom for henved 200 år siden til Norge, hvor mine forfedre har vært embedesmenn. 

 † Landmark, Adolf. Journalist, f. 15. oktober 1891, død i Oslo 4. juni 1937, ugift. Adolf Landmark fortsatte sin virksomhet i Oslo som journalist og radiokåsør til sin død i 1937.

Alma Nielsine Madsen (? – 1936): Arbeidet i flere år som guvernante for en dansk ingeniørfamilie i Tyrkia, deretter i Bruxelles, hvor hun ble kjent med AL i Den skandinaviske forening. De ble aldri gift hvorfor hun fikk oppleve problemene som ugift mor på 30-tallet i Danmark. Prøvde å skaffe et utkomme som syerske, men ble angrepet av tuberkulose.

Hans hustru [dog de ble aldri gift….], Alma, f. Madsen, døde 19. oktbr. 1936. De efterlot sig en sønn, f. 24. septbr. 1933, Michael Gerhard, som er adoptert av kaptein (Gerhard Landmark) i Festningsartilleriet, deltok i 1940 i krigen i Nordland.

Gerhard Henrik Landmark (1892-1970)

Gerhard Henrik Landmark, * 1892-10-23 i Oslo, † 1970-03-11 i Oslo. Han giftet seg med Elna Ulrikke Madsen (Almas tvillingsøster), 1947-10-30 i Oslo,(datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen). Gerhard adopterte sin bror Adolf sønn.

 [1][4]   VII b. Gerhard Henrik Landmark, f. 23/10 1892, eks.art. 1913 (3), off. 1918, premierlnt. 1921 i fæstningsartilleriet, adjutant hos generaltøimesteren. Fikk i 1923 militært stipendium til en treaarig studieophold ved den franske ingeniørskole Ecole superieure des Mines i Paris.  

Klasserom på Ecole superieure des Mines i Paris i forrige århundre

Klasserom på Ecole superieure des Mines i Paris i forrige århundre

Gerhard Henrik Landmark, f. 1892-10-23, Oslo. Yrke: oberstløytnant. Gerhard døde 1970-03-11, Oslo. Krigsskolen. Adjutant hos Generalfelttøymesteren hvor han bl.a. hadde tilsyn med Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tjenestegjorde som løytant på Oscarsborg Festning, Drøbak. Gjennomgått Ecole Superieur Des Mines i Paris. To år i USA og deretter kaptein i festningsartilleriet og nestkommanderende på Høytorp Fort, Mysen i Østfold.

Høytorp fort

Høytorp fort

Adopterte som ugift i 1937 sin avdøde eldre brors sønn. Lå på nøytralitetsvakt med sitt batteri i Nord-Finnmark 9. april 1940. Ble beordret sørpå til støtte i Nordland. Rekvirerte fiskeskøyter til transport av batteriet og gikk i land ved Rognan hvor batteriet deltok i kampene i Dunderlandsdalen, deltok senere tross fremadskreden nyrelidelse i gjenerobringen av Narvik. Etter kaptiulasjonen i Tromsø i juni 1940 kom han til sin far på Gulleråsen hvor han ble innkvartert (offisielt som husvill flyktning) resten av krigen. Ansatt som sekretær i Erstatningsdirektoratet, men deltok aktivt i spredning av illegal presse. Arrestert i 1943 med de norske offiserer, men ble som nyoperert pasient internert på tysk feltlasarett på Sinsen skole og slapp derfor å ble sendt til Tyskland. Fra 1947 til 1957 oberstløytnant i Kystartilleriet og kommandant på Oscarsborg festning, Drøbak.

Gerhard, eks.art. 1914, officer 1918, f.t. aspirant ved Kanonkontrollen.

Gerhard, fra 1931 kaptein i Hærens artilleri, tjenstfjør ved Fossumstrøkets festning.

Landmark, G E R H A R D Henrik, f. i Kr.a. 23. okt. 1892, sønn av oberstløitnant M.B.K. Landmark og Anna Sigfrida Carlsen.                                                                                                                                              

Eks. Krigsskolens nederste avd. 1914, ul. sekondløitnant i Festningsartilleriet 1914, eks. Krigsskolens øveste avd. 1918, Mil. Høiskoleeks. 1921, premierløitnant i Festningsartilleriet 1918. Tj.gjort i nøitr.vern. v. Agdenes bef. 1915, v. Bergens bef. 1915-16, v. Kr.sands bef. 1916, adj. hos Generaltøimesteren 1918-23, i distr.tj. v. 4. festn.komp., Oscarsborg bef. 1923-29, insp.off. v. Festn.art´s u.off.sk., Oscarsborg fra 1929. Infanteriets skytesk. 1918.                                                                                                                                                                     

Eks. art. 1913. Studerte mil.tekn. fag i Paris 1923-25 herunder tj.gjøring v. 106. tunge artilleriregt. i Sedan 1924 og v. kanonfabr. i St. Chamond 1925. Ansatt i maskinforrn. i Syracuse, N. Y., i ingeniør og arkitektfirma i New York City og i assuranseforretn. i Newark N.I. 1926-28. I assuransefirma i Paris kortere tid 1928. Ugift.

Landmark, Gerhard Henrik, garnisonerende kaptein ved Fossumstrøkets festning, Høitorp fort pr. Mysen, f. i Oslo 1892, sønn av oberstøitnant Michael Bøschen Kort Landmark (1862-) og Anna Sigfrida Carlsen (1870-1933). Barn: Michael Gerhard, f. 1933 [korrekt adoptert!!!] – HL. Real. Krigsskolens nederste avd. 1914, krigsskolens øveste avd. 1918, Militære Høiskole artillerilinjen, 1921, – Vp.. sekondløitnant i festningsartilleriet 1914, fastlønnet pr.løitn. 1918, kaptein 1931. Nøitralitetsvakt ved Agdenes, Bergens og Kristiansands befestninger. Adjutant ved generaltøymesterens stab 1918-23. Studier ved Ecole des Mines i Paris og tjenestegjorde ved 106. tunge artilleriregiment, Sedan, og i 1925 ved kanonfabrikkene i St. Chamond. Ansatt ved L. C. Smith & Bros. fabrikker i Syracuse, New York,

L. C. Smith & Bros Syracuse, New York

L. C. Smith & Bros Syracuse, New York

1925-26, i arkitektfirmaet Mack, Jenny & Taylor, N. Y. 1926-27, i Keystone Agency (assuranse) Newark, N. J. 1927-28. Inspeksjonsoffiser på artillerilinjen og nestkom. ved befalsskolen på Oscarsborg 1929-31. Garn.kapt. ved Fossumstrøkets festning 1931-33, sjef for minedetachementet på Oscarsborg 1933-34, fra 1934 i nuværende stilling.

Landmark, Gerhard Henrik. Oberstløytnant, Oslo, f. 23. oktober 1892. Min far døde 2. juni 1960. – Jeg giftet meg på nytt [????] 30. oktober 1947 med Elena Ulrikke Madsen, f. 6. desember 1902, datter av dansk byggmester Peter Christian Louis Maden, f. 26. august 1850, og Grethe Sofie, f. Christensen, f. 9. juni 1867. – Min sønn Michael ble student 1952, handelsgymnasium, ansatt i reklame- og informasjonsavdelingen ved Carlsberg Bryggeri, København. Gift med Lizzie Marie Andersen, f. 1936. 1 sønn, Gerhard Henrik, f. 1959.                                                                                                                                                    

– Etter frigjøringen ble jeg utnevnt til kommandant på Oscarsborg festning, en stilling jeg beholdt til jeg gikk av for aldersgrensen 1957. Fra 1958 har jeg arbeidet i Samferdselsdepartementet med beredskapsplanlegging.    

Oscarsborg festning 1940. Bildet er fra festningsverk.no

Oscarsborg festning 1940. Bildet er fra festningsverk.no

  Krigsdeltakermedaljen med stjerne. Ridder av 1. klasse av Dannebrog.

Ridder av Dannebrog

Ridder av Dannebrog

Elna Ulrikke Madsen, (1902-1981)

G. 1947-10-30, Oslo [med] Elna Ulrikke Madsen, f. 1902-12-06, , Stolpehus, Hårlev, Roskilde, Danmark (datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen). Yrke: oldfrue, d. 1981-09-22, Køge, Roskilde, Danmark, Gravlagt: Oslo.                                                                                                                             

Elna: Var to år guvernante hos sin eldre søster og hennes mann, kolonibestyrer Essemann i Ivigtut på Grønland. Deretter ansatt som oldfrue på Birkerød Kostskole. Hun kunne ikke ha sin avdøde tvillingsøsters sønn boende på skolen, men sørget for at han kom i pleie på skift hos hennes søsken inntil han ble adoptert av GHL. Kom deretter regelmessig til Norge på besøk i feriene inntil krigsutbruddet. Tok imot nevøen da denne kom til København med Røde Kors´ barnetog i juni 1945.

Eva Sophie Charlotte Landmark (1899-1948)

Carsten Arnholm, Eva Sophies barnebarn skriver:

«Eva Sophie Charlotte Landmark var samtidig med malerinnen Agnes Hiort (f. 5. Mai 1899) og slik jeg forstår det var de venninner. Agnes Hiort er kjent for portretter av bl.a. kongefamilien. Jeg legger ved foto av et ungdoms-portrett av Eva Sophie Charlotte Landmark, malt av Agnes Hiort sannsynligvis i 1920-årene en gang.»

Bilde av maleri av Eva Charslotte i Carsten Arnholts eie. Bildet er malt av Agnes Hiorth

Bilde av maleri av Eva Sophie Charslotte i Carsten Arnholts eie. Bildet er malt av Agnes Hiort.

Eva Sophie Charlotte Landmark, * 1899-07-12 i Oslo, † 1948-06-02 i Oslo. Hun giftet seg med Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, 1927-06-30 i Oslo, (sønn av Carsten Johannes Andersen og Gunvor Henriksen).

 Eva Sophie Charlotte Landmark, f. 12/ 1899 i Chr.ania. Opholdt sig i 1920 i ca 3/4 aar i Frankrig, dels i Bretagne, dels i Paris for at perfektionere sig i fransk; siden mars 1921 ansat ved Fransk-Norsk handelskammer i Chr.ania.

Eva Sophie Charlotte Landmark, f. 1899-07-12, Oslo, g. 1927-06-30, Oslo. Eva Sophie døde 1948-06-02, Oslo.

 Eva har hat ansættelse ved Fransk-norsk handelskammer i Oslo.

 Eva, gift 30 juni 1927 med høiesterettsadvokat Carsten Johannes Bay Arnholm (f. 2. april 1895); 2 barn.

 Eva Sofie Charlotte er gift med høiesterettsadvokat Carsten Arnholm; de har 1 sønn og 1 datter.

 Gift 30. juni 1926 med Eva Sophie Charlotte Landmark. 1 sønn, 1 datter.

 Gift 30. juni 1927 i Oslo med Eva Sophie Charlotte Landmark. 1 barn.

 Gift 1927 med Eva Sophie Charlotte Landmark. Barn Carsten Johannes, f. 1929, Anne Sophie, f. 1932.

 Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, (1895-1947)

 [2][5m]    Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, f. 1895-04-02, Oslo, (sønnav Carsten Johannes Andersen og Gunvor Henriksen) Yrke: hr.r.advokat, d. 1947-11-08. Carsten: Erholdt i 1927 bevilling til å anta familienavnet Arnholm.

 [8][5m]    Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, f. i Kristiania 2. april 1895, sønn av avdelingschef Carsen Johannes Andersen og Gunvor Henriksen.                  Artium ved Aars & Voss skole 1913. Eks. Krigsskolens ned. avd. inf.linje 1914. – Sersj. 1914, sek.lnt. 1915, premierløitnant 1920. Vesentlig den vanlige tjenesten, tildels som nøitr.vern.                                                                                       

 Juridcum 1919, Advokat 1925, medlem av adv.firmaet Eckobo & Rygh fra 1931.  Artiker i juridisk fagpresse. Adr. V. Aker.

Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, født 2. april 1895 i Oslo, sønn av avdelingschef i Norges Brandkasse Carsten Johanne Andersen og Gunvor Henriksen.                                    

Eks. art. 1913, jur. embedseks. våren 1919. Dommerfullmektig ved Aksers sorenskriverembede 1919-20. Overrettssakfører 1920. Fullmektig i Oslo hos advokatene Fr. Stang Lund, I. M. Lund og Chr. L. Jensen 1920-21, hos advokat H.J. Blom 1922 og hos advokat Joh. H. Næser 1923-31. I 1931 optatt i advokatfirmaet Eckbo og Rygh. Adr. Oslo.*                                                                                                                                                                                    

Juridisk manuduktør fra 1920. Ophold i Tyskland og England 1921-22 med stipendium fra Otto Løvenskiolds Legat. Forelesninger ved Universitetet som vikar for professorne Nikolaus Gjelsvik, Fredrik Stang og Frede Castberg, cencor ved juridisk embedsseksamen fra 1927.                                                                                                   Ul. officer 1915, ul. premierløitnant i 5. divisjons infanteri 1921.

Rt. 1920 s. 241: Om pant til brugelighet. T. f. R. 196 s. 32: Preferanseaksjonærenes rettsstilling. Tt. 1928 s. 48: Renter i konkurs. T. f. R. 1930 s. 363: Den aksjerettslige ugyldighetspreskripsjon (Aksjel. § 67)

 [11][5m]  Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, advokat, Oslo, f. i Oslo 1. april 1895, sønn av avdelingssjef i Norges Brandkasse Carsten Johannes Andersen (1865-) og Gunvor, f. Henriksen (1866-). [….]             

– A. & V. Latin. Juridisk embedseksamen 1919. Studieophold i Tyskland og England 1921-22, advokat 1925, censor ved juridisk embedseksamen fra 1927. Juridisk manuduktør ved Universitetet. Vernepliktig officer 1915. -Ansatt som dommerfullmektig i Aker 1919-20, advokatfullmektig Fr. Stang Lund, J.M. Lund og Chr. Jensen 1920-21, hos H. J. Blom 1922, hos Joh. H. Næser 1923-31. Medlem av advokatfirmaet Eckbo og Rygh fra 1931. – Enkelte artikler i fagpressen. Styremedlem i endel foretagender. – Hobbies: Astrofysikk og lyrikk.

             Det reneste glede vi eier hernede, er det å ha noen å dele den med, å bygge sig rede med viv og de sprede som eder sitt brødi vårt ansikts sved.

  † Arnholm, Carsten Johannes Bay. Høyesterettsadvokat, f. 2. april 1895, død 8. november 1947.           

Hans mor døde 18. mars 1940, hans datter Anna Sophie 17. juni 1946, hans hustru 2. juni 1948 og hans far 26. oktober 1950. – […] – Carsten Arnholm drev advokatvirksomhet i Oslo til sin død.                                                               

[Rettelse til jubileumsboken fra 1938, Carsten Arnholm ble født 2. april, ikke 1. april.]

Anna Sofie Landmark (1906-1980)

 VII d. Anna Sofie «Bea» Landmark, f. 7/1 1906 i Chr.ania.

 Anna Sophie Landmark, f. 1906-01-07, Oslo. Yrke: stortingsreferent, d. 1982. Ugift [2001]

 Gravnr. 16.001 Navn Anne Sophie Landmark Gravlund Vestre Aker kirkegård Født 1906-01-07 Død 1980-04-28.

Anna Sofie er assistent i Justisdepartementet. [1935]

Anna Sofie («Bea») er ugift og assistent I, f.t. i Innenriksdepartetementet. [1945]

Kilder

Carsten Arnholm: Agnes Hiorths maleri av Eva Sophie Charlotte

Arne B. Kristiansen :

[1]       Stamtavle over en slekt norsk slegt Landmark, utarbeidet av A[nthon] Landmark, Christiania 1924

[2]       Landmark : stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark]2001

[3]       Begravde i Oslo. www.begravdeioslo.no

[4]       Studenterne fra 1885, Kristiania 1910

[5]       Studenterne fra 1885 II, ved I. Kobro, Oslo, 1925

[6]       Studentene fra 1885 III, Oslo 1935

[7]       Studentene fra 1885 IV, ved I. Kobro, Oslo 1945

[8]       Den Norske hærs vernepliktige officerer 1864-1933, utgitt ved V.O.F.s 40-års jubileum 1936, Alf Petersen, Oslo 1936

[9]       Norges militære embedsmenn 1929, Bj. Keyser Barth, Oslo 1930

[10]     Norges advokater og sakførere 1932, Sverre M. Halbo, Oslo 1933

[11]     Studentene fra 1913, redaktør Georg Brochmann, Oslo 1938

[12]     Studentene fra 1913, trykt som manuskript, Oslo 1963

[13]     Studentene fra 1911, trykt som manuskript, Bergen 1936

[14]     Studentene fra 1911, Bergen 1961

[15]     http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/NORWAY/2002-02/1014041692 [finn dødsannonsen i Aftenposten]

[16]     Stamtavle over familien Daae, [nettside], http://www.daae.biz/tree/fam01204.htm og fam0127.htm

[17]     Dødsannonse i Aftenposten, http://tux.aftenposten.no/personalia/paperadsobi/320551.pdf

[18]     Dødsannonse i Aftenposten 26/2-1976.

 

 

Dagboknotatene 1890-1909 del 7 – jordskjelv i Norge – episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

Visse du at det var jordskjelv i Norge i 1904 – med episenter i min by Moss?

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen, denne grosserer i tømmer. (Han foresto bl.a. store leveranser af ‘pitprops’ (til støtte i gruvegangene) i de engelske kullgruver.) Disse dagbøkene som ble funnet i en brukthandel for 35 år siden omhandler hendelser fra 1890-1909. Adolf interesserte seg for historie og kongelige samt samtidshistorie. Det er ikke mye han skriver, mest notater, men det er interessant å se hva som interesserte ham, hva som skjedde i samtiden og ikke minst når var det Adolf fikk elektrisk lys.

Jordskjelv i Norge 1904

Den 23 October 1904 – Söndag Formiddag Kl. 11 1/2 – indtraf en Jordrystelse som mærkedes omtrent over hele Norge samt Dele af Sverige og Danmark I Chrsand mærkedes under Gudstjenesten i Kirken stor Bevegelser i Loftet og paa Orgelet. Ude paa Gaden saa man Taarnet svingte stærkt. Inde i Kirken opstod Panik. Folk Strömmede du men ingen kom til nogen större skade, Her i Huset mærkedes megen Rysning ovenpaa og nede hos os mærkede jeg som da gik frem og tilbage mellome Stuen og Kontoret at Bogskabet og dets Döre rystede saa, at jeg spurgte mig selv om hva Storm kan dette være og jeg gik strax ind for at se efter om Dörer og Vinduer var satt op, men at det var Jordrystelse gik ikke op for mig.

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Dette jordskjelvet hadde en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid, leste jeg på Jordkjelv.no. Jeg visste ingen  ting om dette skjelvet. Er det noen lesere som hadde hørt om dette før? Jeg leser videre at rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo som på den tiden var det tettest befolkede område. (Helt ned i Kristiansand kjente de det) Nå bor jeg i Moss så dette ville jeg vite mer om. Artikkelen slutter med  Geologiske argumenter tilsier at det er grunn til å forvente store fremtidige jordskjelv i Oslo-graben regionen, men når de kommer vet vi ikke. Det vi med sikkerhet vet er at befolkningstettheten og infrastrukturen i Oslo og i regionen rundt Oslo fjorden er betydelig mer sårbar i dag enn tilfellet var i 1904. HE!! Litt å tenkte på dette for meg som bor i dette området. Jeg kjenner faktisk ingen som visste om dette.

Du kan lese hele artikkelen her: Jordskjelvet som rystet Oslo i 1904…og muligheten for en gjentagelse

________________________________________________________

Ellers så skrev Adolf om større om mindre historiske hendelser i almanakken sin. Se nedenfor.

Slaget ved Abukir 1798 – Napoleon

I 1897 skriver Adolf om slaget ved Abukir som foregikk 1 august 1798 – Napoleon – Nelson. Frankrige mot England. Han skriver flere sider om det, men det virker som det er avskrift av noe han har lest.

Slaget ved Nabukir - slaget ved Nilen

Slaget ved Nabukir – slaget ved Nilen

I  måneder hadde den britiske flåten under Horatio Nelson vært på jakt etter fienden alt uten å lykkes. Napoleons flåte var som feid bort av havets overflate. Men så plutselig observert de franskmennene utenfor kysten av Egypt. Nelson beordret angrepet. Lær om den legendariske admiral mest storslåtte seier og hva som preget hans taktikk her .

Otto von Bismarck død og en østerisk keiserinne myrdet – 1898

Fyrst Otto Edvard Leopold Bismark Hertug af Luxenburg fød 1ste April 1815 dôd 30 Juli 1898. Vil du lese mer om Otto von Bismarck kan du lese her eller her.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Den 10 eptember 1898 blev den Österrigste Keiserinde myrdet i Gent af en italiensk Anarkist. I Januar 1889 forkortede hendes Sön Kronprins Rüdolf selv sit Liv.

Elisabeth av Bayern - kroningsdag

Elisabeth av Bayern – kroningsdag

Elisabeth av Bayern var en myteomspunnet person. Hun var kjent som den vakreste kvinne i sin tid og også for sitt veldig lange hår. Jeg husker snnå en serie eller film som gikk da jeg var barn om Elisabeth eller «Sissi» som hun ble kalt.

Nordpolekspedisjon 1899 – «Stella Polare»

Den 12 Juni afgik «Stella Polare» (tidligere Jacon) capt Cagni med Hertugen av Abruzzerne paa sin Nordpolexpedition. (1899).

Den 6 Setbr 1900 kom «Stella Polare» til Tromsö fra sin Nordpol expidition og havde naaet 86,33 (Nansen kun 86,14)

Stella Polare i isen 1899

Stella Polare i isen 1899

«Jason» ble i 1899 solgt til den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedeo, hertug av Abruzzi og omdøpt «Stella Polare». Luigi Amedeo ledet en nordpolekspedisjon, og fra Kristiania gikk ferden til Arkhangelsk, der «Stella Polare» ankret opp 30. juni 1899. En overvintringsleir ble etablert på Frans Josefs land, men da hertugen mistet to fingre i løpet av overvintringen, tok kaptein Umberto Cagni over ledelsen av sledeturen som nådde 86° 34’ den 25. april 1900, 35–40 kilometer lenger nord enn Nansens rekord fra 1895. Den 16. august 1900 startet «Stella Polare» returreisen til Norge og ankom Tromsø 16. august. (Wikipedia)

Ny pave 1903 – Pius X

Pave Leo XIII döde den 20 Juli 1903 Den nye Pave Kardinal Sarto Patriarken i Venidig föd 2 Juni 1835 iItalien valgt 4 August 1903. Pius X. Vatikanet grundlagdes for omtrent 1600 Aar siden og indeholder en 400 Rum hvorpaa en del Gallerier, Sale, Kapeller og Koridorer foruden 8 store Trappeganger og 200 mindre. Et uhyre bibliotek av 130.000 Bind og indenfor dets Murer flere store praktfulde Haver.

Pave Pius X 1903-1914

Pave Pius X 1903-1914

Les mer om Pave Pius X her.eller her

Elektrisk lys i Kristiansand

Den 5te August 1904 tente vi förste Gang det nye elektriske Lys.

Gammel elektrisk lampe

Gammel elektrisk lampe

AS Kristiansand Fossefald var i drift i 1900. Var det herifra Adolf fikk strøm? I all fall hadde selskapet etter to år  651 abonnenter og i 1913 var tallet økt til 2 519. Tenk hvilken forskjell dette måte være.  Når fikk din familie elektrisk lys – vet du noe om det?

Russland – Japan krig 1905

I 1905 skulle man tro at Adolf skrev om unionsoppløsningen av Norge-Sverige, men nei. Jeg vet ikke hvorfor dette ikke var så interessant for ham, kanskje han var for unionen? I permen på dagboken for 1892 sto det: Kong Carl Johan födt 26 Januar 1763 död 8 Marts 1844. Så det var viktig for ham. Allikevel nevner han i permen på  almanakken i 1998 at Den 27 Febr 1884 afsagdes Rigsretsdommen. Som var en viktig seier for parlamentarismen i Norge.

Hva Adolf skrev om i 1905 er krigen mellom Russland og Japan som varte fra februar 1904 – januar 1905. Russerne capitulerte. Japan & Russland afsluttede Fred den 29de Aug 1905 i Portsmuuth i Amerika formentlig under Precident Roosvelt Medvirkning. Adolf skriver igjen flere sider. Bl.a om hvor mange som ble tatt til fange og hvilken grad de hadde. Denne krigen må ha gjort inntrykk på ham.

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Les mer om den Russisk-Japanske krig her.

Vil du lese de andre 6 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

 

 

Dagboknotatene 1890-1909 del 6 – Adolfs datter Anna

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian

Del 6 om almanakkene med dagboknotater som ble funnet i en bruktbutikk for 35 år siden, vil omhandle Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Dessverre så er skriften så liten, at det har tatt tid å lese gjennom og tyde.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Ann Sara Siegfrida Carlsen (1870-1933)

Adolf Karlsens dagbøker begynner med sin eneste datters bryllup i 1890 i Kristiansand. Den 20 Decbr Kl.4 foregik Vielsen (Lanmark + Annas) i Domkirken ved Stiftsprosten. Brudeparet ledsagedes til Alteret af 11 Brudepiger alle kledt i Hvidt. Du kan lese mer hva han skriver her om bryllupet.

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Anna Landmark. Bilde er i privat eie – av

Anna Carlsen giftet seg med Michael Bøschen Kordt Landmark (1862-1960). Landmark (som svigerfaren Adolf alltid henviste til ved etternavn) var militær og tok en av de beste eksamener fra Krigsskolen og Krigsskolens høyere avdeling. Fra 5. aug. 1887 utnævntes han til sekondløitnant og fra 1. jan. 1889 til premierløitnant i Kristiansandske brigade og tjenestegjorde ved denne brigades depotavdeling fra mai til september 1888. Slik var det vel han ble kjent med Anne som var født og oppvokst i Kristiansand.  Da Landmark gikk av med pensjon var han Obersløitnant. Han hadde også i flere år ved siden av sin militære stilling hatt privat beskjeftigelse ved hovedbanens administration (senere NSB) . Det finnes mye mer informasjon om Annas mann Michael Landmark enn om Anna selv, men jeg tenkte her å konsentrere meg om Annas liv. Derfor er det viktig å vite hvilken mann hun giftet seg med for å vite mer om hennes stand og liv.

Anna og Michael Landmark fikk 4 barn, Adolf (1891-1937), Gerhard Henrik (1892-1948), Eva Sophie Charlotte (1899-1948) og Ann Sofie «Bea»(1906-1980).
Her kan du lese litt om barna deres.
Her kan du også lese mer om Anna

Annas liv i Kristiania

3. februar 1891 reiste Anna med sin mann for å bosette seg i Kristiania. Efter 1890 at ha tat avgangseksamen ved den militære høiskole med karakteren meget godt, utnævntes han fra 1 februar 1891 til premierløitnant i artilleriet og har senere været bosat i Kristiania.

Hustru, husmor og mor
Hva slags liv hadde Anna  i slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den rollen en kvinne i denne tiden hadde var som Hustru og derigjennom vertinne, husmor med ansvar for husholdningen og mor –  til etter hvert 4 barn. Men hadde kvinner hobbyer på denne tiden? I 1900-tellingen står det at de har en kokkepige,en stuepige og en barnepige. Det vil si at hun hadde noen som lagde maten som ryddet og holdt huset rent og en som passet barna. Anna hadde mye fritid. Jeg er så heldig at blant alle de 16 dagbokalmanakkene som ble funnet på brukthandelen, så er det en av disse som er skrevet av Anna selv. Det er for året 1896. Da har Anna 2 barn og de bor enten på Majorstuen eller på Riddervolds plass i Oslo. Spennende å få et innblikk i hvordan en kvinne av hennes stand levde på denne tiden.

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Hustru/vertinne
Anna skriver om visitter 1. nyttårsdag hvor de serverer julekaker og er sammen til næsten 2 om natten. (Kjekt med barnepige som tok barna neste dag da), om Michael som er på tjenestevisitt eller på vakt. Da kjeder Anna seg eller hun går tur med en venninne. De drar også til venner å spille kortspillet Boston, igjen til klokken 2 om natten.

11. Januar 1895 – i et hyggelig middagsselskap hos Blikrs. God mat og venner. Kom hjem 2 om natten.

14. Januar 1896 – havde vi flere – 5 officerfamilier her. (Anna ramser så opp navnene på all de som kom) og alt gik godt å pent. Barik og jeg sang duett. De gik først kl. 3 omtrent.

Her får vi vite at Anna sang til og med for tilhørere. Lengere ned skriver hun mer om sin synging. Michael og Anna er mye på selskaper og visitter sammen, og har slekskaper hjemme hos seg selv. De varer gjerne til langt på natt

Husmor

24. januar 1896 – har vi storvadsk, ny kone, Marie, Gina ligge syg i mavesmerter.

25. januar 1896 – vasker fremdeles, Marie vadsker alene, jeg paa musikkforeningens konsert. En trist aften efter jeg kom hjem.

Så vi ser her at Anna hjelp til med større ting hjemme. Det var flere dagboknotater om diverse rom som ble rengjort og gardiner som ble hengt opp. Adolf skriver også i om et av besøkende Anna gjorde hos ham om sommeren at Anna saftet og syltet masse for å ha med hjem til Kristiania. VI leser også om en del mat som ble tilberedt når de hadde selskap, men det står ikke om Anna var med å lagde den.

Videre i januar skriver hun om visitter om formiddagen, kaffe om ettermiddagen og gåturer med barna.

28. januar 1896 var jeg hos Dagny Johnsen med blomster og saa hende i live for sidste gang. Hun havde det saa godt med Gud.

31. januar 1896 döde Dagny Johnsen af Tæring.

Uansett så privilegert Anna var så var døde fremdeles nær i denne tiden. Gudstroen var også viktig.

Sang som hobby – konserter, teater og utstillinger

26. februar 1896 fik jeg den nye kjolen, som sidder udmerket godt, frk Halvorsen har syet den. Brukte den om efterm. i pröve i Logen, var om aftenen med Michael og Sverre i Teateret så  » Dem kjedelige verden» ( et lystspill 3 akter av Edouard Pailleron)

28. februar På generalprøve i Musikkforeningens kor (Anna synger i dette koret). 29 – Sang om aftenen «Die erste Walpurgisnacht» av Mendelsshon i musikkforening. Det gikk bra. (Hammer og Lammers og  Birken var solister)

28. november 1896. Paa konsert, Koret sang ……., med  Lammers som sollist. Nydelig konsert.

Jeg har funnet ut at denne konserten var «Sanger Fest Kantaten for mandskor, barytonsolo og orchester gjennomført 28 november 1896 av Thorvald Lammers, Musikforeningen og komponist (som er Iver Holter). Ut i fra dagboknotatene ser vi at Anne sang selv i Musikkforeningens kor.

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Anna skriver mye om korsynging og konserter i forbindelse med Musikkforeningens kor som hun var medlem av. I 1898 nevner hennes far Adolf at Anna, Landmark og börnene kom på besøk for at det I Pintsen afholdes stort Sangerstevne i Chrsand.

I 1898 skriver Adolf om datteren Anna som drar til Bergen med venninnen Julie Jacobsen  – tirsdag og onsdag (19-20. juli) besaaes Udstillingen.

Mor
Videre i almanakken fra 1896 står det om mannen Michael at han er ofte i selskap eller ute med venner. Særlig er han  Holmenkollen med kjelken sin. Michael var ivrig kjelkeaker i den profesjonelle akebakken fra Frognerseteren til Midtstuen. Da sitter Anna alene hjemme og kjeder seg. Anna liker seg best sammen med flere mennesker. Almanakken fra 1896 er fulle av visitter, selskap, kaffe hjemme hos dem eller hos andre. Her er det sang (Anna synger jo kor), vindrikking, prat og mye god mat. Innimellom drar de på restaurang også – på Grand. Det står forbausende lite om barna, de to guttene hun har. Vi leser at hun går tur med de og at barna er med i noen tilsteldninger, men eller så er de ikke nevnt. Det er umulig å si om dette har med tradisjon for hva man nedtegnet å gjøre, eller om hun ikke omgikk noe særlig med barna sine.

Om sommeren drar Anna med barna til Kristiansand, hvor så Anna og venner drar som oftest opp til Setesdalen . Hennes mor kommer senere med barna, Michael og faren Adolf kommer også, men blir ikke så lenge.  I april-mai 1904 foretok Anna og Michael (uten barna) en feriereise til Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia. Adolf skriver i sine dagboknotater at Anna og Landmark dro til København, Berlin, Paris, (Det var kun Michael som dro til Sveits og Italia på en jernbanereise), Bryssel og Hamburg. I Paris bor de på`Hotel Paris et de`Osborn, Rue Saints Roch 4.

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Hele denne Reise skal have været fornoïelig, rig  paa Serverdigheder,  gaaet udmerket og tilfredsstillende i alle Dele.

Hver jul får Anna og barna flotte gave i fra foreldre. Det blir sendt kasser med gaver. Etter moren død i 1905 kommer det mange kasser hjem til Anna i Kristiania til jul. Anna var jo Adolfs eneste barn og arving. Det hadde vært spennende å funnet skiftet etter Adolf Karlsen da han.

Jeg har kun tatt med litt fra alt som står i Annas opptegnelser. I hele denne dagboknotat – perioden (1890-1909) så leser vi om Anna så lever et privilegert liv, med tjenere, konserter, vennelag, selskaper, god mat, gaver i fra foreldrene og ferier. I 1911 så flyttet Anna og Landmark i fra leiligheten i Oslo til en villa i Gulleraasen, Vestre Aker (Holmenkollen).

Anna døde 23. september 1833 63 år gammel. Hennes død og begravelse står oppført i Garnisonsmenighetens ministerialbok.

Vil du lese de andre 5 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

__________________________________________________________

Kilder:

Apelseth-Aanensen, Cathrine 2014: Bearbeidelse av kilder og ny forskning.
Arnholm, Carsten 2014: Bilde av maleriet av Anna Landmark.
Carlsen, Adolf 1890-1909: 15 almanakker med dagboknotater.
Kristiansen Arne B. 2014: E-mail datert 30.06.2014 med bearbeidet informasjon fra Michael Gerhard Landmarks slektsbok, samt ny forskning.
Landmark, Michael Gerhard  2001: Stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark] Michael Gerhard er barnebarn av Anna og Michael Landmark.
Landmark, Anna 1896: Almanakk med dagboknotater.

 

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 5 – Adolf skriver om Ålesundbrannen i 1904

I 1904 så skriver Adolf sitt lengste dagboknotatet og det var om brannen i Ålesund. Jeg tror det er tre gunner til dette.

  1. Han var opptatt av branner og hvordan det gikk med folk, fordi han hadde opplevd en brann selv (se blogginnlegget: Dagboknotatene fra 1890-1909 del 4 – Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?)
  2. Han var en stor fan av Keiser Wilhelm II, og Keiser Wilhelm var veldig innvolvert i hjelpearbeidet
  3. Som den forretningsmann han var, så så han at denne storbrannen i Ålesund gjorde at han selv måtte betale mer i brannforsikringspremie (se nederst på dagboknotatet på denne siden)
Ålesundbrannen

Utdrag fra almanakken til Adolf om bybrannen i Ålesund i 1904

Mine oldeforeldre bodde i Ålesund under denne brannen (min mormor ble født 2 år etterpå), men vi (min mor og jeg) har spurt alle de gamle som fremdeles lever om det ble fortalt noe om dette i familien. Ingen ting har noen hørt. Så desverre så vet ikke jeg noe om hvordan det gikk med dem, selv om ca 9/10 deler av Ålesund brant.

Jeg har også prøvd å ringe Ålesund museum for å høre om de vet hva som skjedde med kobbergryten fra Keiser Wilhelm II som kunne mette 1000 mennesker og kostet 6000,- NOK (1904), men jeg har ikke fått tak i rett person å snakke med. Gryten har sikkert blitt smeltet om. Men hvem vet?

Det som virkelig rørte meg ved denne historien var all den hjelp Ålesund fikk fra hele verden. Bl.a. Frankrike, Danmark, England, Sverige, USA,  Tyskland og hvor villig alle var til å hjelpe.

Ålesund etter brannen

Ålesund etter brannen

Nedenfor har jeg valgt å ta med alt Adolf skrev i sin dagbok om Ålesundbrannen i 1904.

Den 23 Januar 1904 Kl. 21/2 om Morgen udbröd Ild i Aalesunds Preserved Fabrik under en rasende Storm der endt med at omtren 9/10 Dele af Byen lagdes i Aske. Den tilbageverende Del var kun den fjerneste liggende og bestaaende af mindre Huse. Befolkningen led skrekkelig ondt i Storm og Regn og Söle og maatte flygte efter Landoverveien og over Bjerge for at redde Livet. De syge blev kjört bort paa bedste Maade, men kun en döde under transporten.

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

En del av den store samlede Fiskeflaade brendte op og paa en Del Dampfiskeskibe – 20 av 30 aabuedes Ventilen saa de sank ned ved Bryggen for at redde dem fra at brende gandske op. Stormen rase saa at der kunde ingen Hjelp komme Söveien og i 1 ½ Dögn vandre Folk omkring gjennomvaade uden Mad og Husly. Telegrafen og Telefonen blev strax ödelagt af Ilden saa det varede længre inden der kunde komme Forbindelse med Nabobyene. Saa hurtig som mulig kom Proviant nu in fra Molde og Bergen.

Fra States Depoer kom hurtigst mulig Uldtepper, Telte og Hermetik. Allerede den 24 Januar telegrafer Keiser Wilhelm. – Jeg har allerede organiseret Hjelp- En af amerikaliniens Dampere blev ved Hjelp af flere hundrede Mand Udrusted med Proviant, Klæder, Tepper, Medecin, Forbindingdagerm Pleiersker og læger. Uafbrut hele Natten fortsatte Arbeidet paa Damperen»Weimar»kumede? afgaa fra Hamburg den 24 Januar om Eftermiddagen til Aalesund.

Ålesund etter brannen. Skipet i bagrunnen er vel et skip med nødhjelp.

Ålesund etter brannen. Skipet i bagrunnen er vel et skip med nødhjelp.

Efter ankomsten tog den 1500 Mennesker om bord og bespiste dem samt pleide de syge. Efterat have bragt i land de sidste Portioner afgik den 4de Februar. Ligeledes afgik Kryseren «Niobe» den 25 Januar til Aalesund med alle Slags Gaver.

Keiser Wilhelm telegraferer den 25 Januar. I Eftermiddag afgaar «Phönica med Hjelp til 4000 Mennesker ligesaa Telte, Barakker, stort Forraade af Byggetömmer, Tömmermend til Opsætning av provisoriske Bygninger. Næringsmidler for Kvinder og Börn. Proviantforraad for 8 Dage og indrettet

Saa at Skibet kan forankrs som Logiskib for 4000 Mennesker. Keiserens Flöiadjutant Grumme og Frue medfulgte.

Fru Grimme udviste en sjelden Deltakelse som Sygepleierske hele Dagene i Forening med ombordværende Sygepleierske og Læger.

Flïadjutanten og Frue reiste ikke tilbage med Skibet men tog til Trondhjem og derfra til Stockholm og Christiania hvor de bleve hjertelig modtagne overalt.

Phönecia afgik fra Aalesund den 4 Febr.

Patserkrydseren « Prins Heinrich» ankom den 27 Januar fra Kil/ afgik derfra 25de om morgenen med paaskundets Fart/ medbringende 8 Læger Medikamenter og 2000 Uldtepper m.m Dette Skib buddelte strax Proviant og Tepper. Resten blev oplosset.

Keiser Wilhelm gav selv Kr 10000 til de Brandlidde og senere Kr 1000 til Skotöi og Kr 1000 til Verktöi. Envidere gav han en Kobberkjedel hvordi der kunde Koges til 1000 Mand ad Gangen, den kostede 6000 Kr.

Illustrasjonsfoto - Kobberkjele. Hvor stor måtte en kobberkjele være som skulle mate 1000 mennesker?

Illustrasjonsfoto – Kobberkjele. Hvor stor måtte en kobberkjele være som skulle mate 1000 mennesker?

Fra Kjöbenhavn telegraferedes den 25 Januar
Det forende DampDamskibsselskap Skib «Cimbria» afgaar i dag til Aalesund med Telte, Sengklæder, Kogeaparater fra Marinen. Envidere 100 Sække Mel og en Mængde andet Forraad.

Cimbria ankom til Aalesund den 28 Januar og fik paabegyndt Losnunger den 30te.

I fölge Ordre fra Marineministreiet gjöres Fyriusjuktionsskibet (?) «C.T. Grove» klar til at afgaa til Aalesund med 500 Sakke (?) Klæder 500 Uldtepper og enMængde Töier samt Spiseredkaber foruden rigelig Forsyning med Proviant. Envidere 2040 Pyramidetelte 100 andre Telte, 5000 Madrasser 1000 Puder 5000 Tepper, 250 Timandskjdler, 2000 Pund Taug til Stopniing af Madrasser 1900 Pund Rugbröd, Klæder, Proviant til 5000 Moltider. 2 af Krigsministeriets Embedsmend medfölger. Den hele Værdi 400.000 Kr

Grove ankom til Aalesund 29 Jan men afgik fra Kjöbenhavn den 24de kl. 9 ½ om Aften.

I Kjöbenhavn allene er med de afsendte Varers Verdi og indkommene Contanter i alt indkommet mellom 90 og 100000 Kroner.

I alle danske Byer opsamles Bidrag men at opnotere dette er formeget.

Fra Bremen telegraferes 26 Januar. En Mengde Gaver afsentes i gaar aftens med s/S Astraa til Aalesund.

WilsonsLiniens damper «Castor» afgaar 28 Januar direkte Aalesund med en Mengde Gaver. Deretter kom «Hero» med en Mængde Gaver. Et franskt Krigsskib «Cocisn ankom 30 Januar og Oplosset en Mængde Gaver og afgik igjen 2 Feb.

Fra mange franske Byer kommer der Bidrag til de Brandlidde.

Fra Admiralitetet i London telegraferedes om der önskedes et Krigsskib opsent med forskjellige Gaver etc men Kommunestryrelsen i Aalesund udlad sig Betenkningstid da de forelöbig vare hjulpne, men vilde foretrekke Gaverne i Contanter. Nu strömmer der in Contante Sendinger fra hele England.

Uafladelig kommer Penge Sendet fra Danmark, Sverige, Tyskland, England, Frankrig og Amerika. Ja Penge har stadig blevne indbetalt til Centralbanken indtil Udgangen af Juni Maaned og senest 20/9,04 fra Söndre Bergenhus Amt Kr 12317.54.

Branden samlede Erstatning paa Bygninger udgjör ifölge Opgjör af 22 Octbr 04 for Brandkassen Kr. 9.450.000 paa 666 Eiendomme.

Fölgen heraf er den, at de paa Kjöbstadseiendommene som vare Brandforsikrede den 23de Januar faar en Tillegsskat af 6 Halvaars ordinære Kontingent som udlignes paa 10 halvaarlige Terminer fra & med 1ste Halvaar 1905 sammen med den ordinære Kontingent.

Den aarlige Brandkontigen på mine eiendommer er:   Kr 56..48

Og Halvdelen er:             Kr 28..24

Altsaa i Tillegg til saadanne Halvaars ordinære Kontingent Kr. 169..44 der fordeles paa 10 halvaarlige Terminer med circa pr Halvaar Kr 16..95.

Her kan du lese mer om ålesundbrannen:

Bybrann.no

Ålesund brenner

Wikipedia

På fredag 26. september er det foredrag i Ålesund om Keiser Wilhelm II og Ålesund av Stefan Gammelien, dr. phil.. Han spør: Var det keiseren som bygget opp Ålesund på nytt, som mang en turist, og til og med noen ålesundere tror?

Keiser Wilhelm II i Ålesund park

Keiser Wilhelm II i Ålesund park

_________________________________________________________________

Vil du lese mer om dagbokalmanakkene fra 1891-1909 som ble funnet i en bruktbutikk for 30 år siden, og hva de innholder kan du trykke her: Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Neste blogginnlegg -om datteren  Anna gift Landmark
Neste blogginnlegg om dagboknotatene vil bli om datteren til Adolf – Anna som giftet seg Landmark. Det kommer til å ta litt tid før det er ferdigstilt, fordi Anna selv har skrevet en av almanakkene, men skriften hennes er liten og vanskelig å tyde. Nok en overraskele fra en av etterkommerne hennes vil også være med i dette blogginnlegget.

 

 

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 4 – Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?

Da er sommeren over definitivt for denne gang. For en herlig sommer! Så da er det på tide å skrive mer om hva som sto i dagboknotatene til Adolf (Det tar litt tid å gå gjennom og skrive av og finne bilder – derfor har jeg tatt litt sommerferie fra dagboknotatene). Fasinerende synes jeg å få litt innblikk i et liv levd for over 120 år siden. Da jeg fikk almanakkene med dagboknotatene til Adolf og satt meg ned for å lese alle, slo det meg at han var ganske opptatt av hus- og bybranner.

Adolf nevner en bybrann i 1892 også andre mindre branner, og ikke minst skriver han mange sider om brannen i Ålesund. (Kommer i et senere blogginnlegg).

Men før jeg skriver hva Adolf skrev om bybrannen i Ålesund så vil jeg skrive litt om grunnen til hvorfor Adolf var så interessert i branner. Igjen var det leseren Gunn Gjervoldstad i DIS-Kristiansand som skrev en e-mail og videreformidlet dokumenter og informasjon.

Bybrann i Kristiansand i 1892

Jeg fant også følgende i fra dagboknotatene til Adolf om bybrannen i Kristiansand i 1892:

Utdrag fra dagboknotatene til Adolf

Utdrag fra dagboknotatene til Adolf

Fredagen den 8 Juli 1892 om Eftermiddagen Kl. 3 udbröd Ildebrand i Glasmagasinet eller i Kjibrand (?) Rasmussens Gaard paa Hjörnet af Markensgade og Dronningens Gade. Paa Grund af Storm greb Ilden om sig saa hustig at Brandveseevet intet kunde undrette. Ilden rasede saaledes at den intet sparede af Dronningens, Kongensgade og Østre Strandgade ligeifra Vestre-Strandgade til Elven. Ligesaa Toldbugaden paa dens hele söndre Side og den nordre Side til Hjörnet

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Dere kan lese mer om bybrannen i Kristiansand i 1892 på Digitalt fortalt. Adolf skriver ikke at han ble rammet selv, men det står senere at;

Den 23 august flyttede vi fra övre Stray og ind til Engesland hvor vi fik et Værelse til Gaarden til Soveværelse efter at haave været paa Stray fra 9 Juli (dvs dagen etter brannen).

Ut i fra dagboknotatet over og samt at Adolf måtte bygge opp huset sitt igjen, viser at han ble rammet av brannen. Adolf begynte ganske raskt å bygge opp huset sitt igjen. Han var opptatt av at det var så likt som mulig det gamle trehuset. Gunn Gjervoldstad fant også en link til eiendomsmappen til Østre Strandgate 29, som omhandler oppbyggingen av huset. Akkurat dette synes jeg var veldig artig siden jeg selv jobber i Virksomhet teknisk og håndterer til stadig eiendomsmapper.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Huset ble bygget opp igjen i mur og under er et bilde i fra huset slik det så ut i 1915. Østre Strandgate nr. 29 er huset som er delvis skjult bak trærne i bakgrunnen. Bildet er det Gunn Gjervoldstad som også har skaffet til veie.

Bildet er fra Østre Strandgt i Kristiansand ca 1915 Nr 27 og 29 i bakgrunnen

Bildet er fra Østre Strandgt i Kristiansand ca 1915 Nr 27 og 29 i bakgrunnen

I sommer da vi var på slektsforskertur til Kristiansand og omegn, dro vi til huset til Adolf. Det var litt vanskelig å få bilde av hele huset da det var bygninger på begge siden av gaten nå, men her står jeg utenfor Østre Strangate 29. Jeg gikk inn og gjennom huset (advokatkontor der nå) og fikk sett bakgården også. Det var ikke noe hage der nå som kunne ha hatt en minnesmerke over Adolfs kone Sofie.Ballkongen over døren er der fremdeles. Den kan sees på bildet over i fra 1915.

Østre Strandgate 29 - sommer 2014

Østre Strandgate 29 – sommer 2014

Jeg har snakket med folk som har opplevd brann i sitt eget hjem, og det gjør uutslettelig inntrykk på dem, så det var ikke noe rart at Adolf var så opptatt av branner. Det som er interessant er at han skriver ikke så mye om brannen som rammet han selv, men om bybrannen i Ålesund i 1904 skriver han hele 9 sider i almanakken sin. Mange interessante detaljer om bl.a en kobberkjele som kunne innholde mat til 1000 mennesker?? Det blir vel neste blogginnlegge om disse dagboknotatene.

__________________________________________

Her kan du lese de andre innleggene om dagboknotatene til Adolf.

Del 1
Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden
Etter dette innlegget fikk jeg hjelp fra lesere til å finne etterkommere, og jammen fikk jeg gjennom en leser kontakt med tippoldebarnet til han som skrev almanakkene. I dette blogginnlegget skrev jeg også om bryllupet til den eneste barnet til dagbokskriveren.

Del 2
Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!
Etter å ha opprette kontakt med tippoldebarnet, fikk jeg vite om familieskatter som hadde med adolf som skrev disse dagboknotatene og hans familie. I dette blogginnlegget er det avskrift av dagbokene om barnabarna til skribenten.

Del 3
Dagboknotatene fra 1890-1909 del 3 – Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne
Tenk at det fantes et maleri av dagbokskriveren Adolf Carlsens kone Sofie Møller. Det er helt utrolig flott alt det som er kommmet frem fra denne historien. I dette blogginnlegget er det avskrift om hva Adolf skriver om sin kone.

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 3 – Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Sophie Møller (1837-1905)

I tredje del av dagboknotater som ble funnet i en brukthandel for 30 år siden, vil jeg skrive litt om Adolf Carlsen sin kone Anna Sophie Møller. Anna Sophie ble født 30 mai 1837 i Kristiansand. Hun var datter av «Kjøbmand» Andreas Hendriksen Møller og Sara Thistedahl.

Anna Sophie Møller - utlånt av tippoldebarnet Carsten Arnholm

Anna Sophie Møller – utlånt med tillatelse fra tippoldebarnet Carsten Arnholm

Det fantastiske med denne historien er at når en etterkommer av Adolf og Anna Sophie ble oppsporet, Carsten Arnholm, så hadde han et maleri av Anna Sophie Møller. Carsten ville gjerne bidra til denne fortellingen om hans forfedre og jeg har vært så heldig å få lov til å bruke et bilde av maleriet her på bloggen min.

Da Anna Sophie var 26 år gammel, giftet hun seg med den da 35 år gamle Adolf Carlsen. Det skulle gå hele nesten 7 år før de fikk sitt første og eneste barn Anna Sara Siegfrida i 1870.

Adolf og Sophie var veldig aktive. De inviterte folk hjem til seg og de dro på besøk. Når Adolf skriver om sin hustru, skriver han som oftest fakta. Om hvilke reiser hun gjorde og hvor hun reiste, hvilke besøk hun og Adolf gjorde sammen og hvem de besøkte, og ikke noe særlig mer enn det. Innimellom får vi fakta som viser lit hvem Anna Sophie var – eller Sofie som Adolf kalte henne.

 

Fra dagboknotatene 19. juni 1895

Fra dagboknotatene 19. juni 1895

Sofie forteller at hun og Anna reiste i fra Christiania den 19 Juni om Morgen Kl. 8 til Tönsberg og var hos Fru Stenbek til Eggedosis om Formiddagen og til Middag hos Tante Caroline samt Caffe. Kl. 7 ½ om Aften droges afsted til Laurvig hvor Fru Hanna Jacobsen sto og tog imot dem paa Bryggen med Hest og derfra til Rosendal. (1895).

Deilig eggedosis – lånt med tillaltelse fra den flotte matbloggen «Smakebiten». Trykk på bilde så kommer du til bloggen.

Oppskrift på eggedosis

1 stk egg

4 stk eggeplommer

4 ss sukker

Bland alt i en bolle og visp til det blir stivt og luftig. Fyll straks i glass, og servèr med skje.

For mange er det tradisjon med eggedosis på 17.mai. Vi puttet puffet ris i eggedosisen. Smaker kjempegodt. Jeg slår et slag for å innføre eggedosis på 17. mai igjen.

______________________________________________________________

 Den 31 Octbr (19895) blev Sofie ferdig med Sengeteppe til Gerhard.

Sofie drev med håndarbeid og lagde ting til barnebarna.

Fredag Morgen den 5 Mai (1905) kl. 6 reiste Anna og Eva tilbage ………. men Eva gredende, hun vilde være hos Bestemamma. (Eva var da 6 år.)

Her ser vi at Bestemama Sofie var en barna elsket å være hos. Hver gang datteren Anna fikk barn reiste Sofie til Christiania og kom tilbake ca. en måned senere til Christiansand. De lånte også ut en av pigene sine (tjenestepiken), slik at Anna fikk ekstra hjelp når hun fikk en ny baby. Datteren Anna og barnebarna var Sofie som mor og bestemor veldig opptatt av.

Anna Sophie Møllers død i 1905- 67 år gammel

Löerdag den 4de November döde min kjære Sofie om Formiddagen Kl. 10.10 efterat have ligget i 3 Uger til sengs. Gud var god mod hende. Han kaldte hende hjem i Fred velsignet være hende Minde.

I kirkeboken står det at Sofie døde av «Morb. brighti» som er en kronisk nyrebetennelse, Brights sykdom, i dag ville betegnelsen vært akutt eller kronisk nefritt. Historisk ble Bright sykdom behandlet med vanndrivende og avføringsmidler, samt årelating i ekstreme tilfeller.

Etter at barnebarnet Anna Sofie var født i 1906, og deretter kom på besøk til Adolf, skrev Adolf følgende om sin kone:

(Juli 1906) Hun (Anna Sofie) fik ikke se den Bestemama som vilde have gledet sig usigelig meget i hende, men Forsynet vilde det annerledes denne Gang. Jeg har det Haab at Betemama har en enden större Glæde hos sin Frelser som hun længtede efter at komme hjem til.

Av dette kan vi forstå at Sofie var religiøs.

21 august 1906 Med Besöket denne Gang var jeg fornöiet (datteren Anna med barna hadde vært sitt vanlige sommerbesøk) med Tabet af Bestemamma stod for mig i forreste Række.

Den 22de (desember 1906 sendte jeg) Sofies Sparepenge  Kr. 250 til Anna med önske om at Eva Sofie faar 1/2 del og Anna Sofie 1/2 del hver.

Sofie hadde egne penger hun sparte. Var de en arv, penger hun hadde fått fra Adolf gjennom årene eller «tjente» hun de ved salg eller et slags arbeid?

Den 4 Novbr (1907) Sofies Dödsdag var Luften raa + fugtig men 40 Varme. Pyntet Graven med Snebar fra Haven og paa Graven var 2 udsprugne Rosenknopper.

Adolf lager et minnesmerke over sin kone i hagen (?) ved hjelp av datteren Anna.

Lördag den 23 Mai 1908 var Haven ferdig med undtagelse af nedsetning af de fornödne Planter som enden var forsmaa til at kunde tages fra Gartneriets drivhus. Ole (?) var ikke rigtig ferdig med sin tudd af Haven. Denne Gang maatte jeg nedlegge nye Ströer og nye Gulv derpaa iEiktreen til Lysthuset da det var gandske raaddent.

Den 30 Mai var Haven ferdig. Benkene udsat og Lysthuset af Anne sat istand og Graven pyntet med Blomster.

Onsdag 27 Mai 1908 blev Monumentet over Mama ferdig opsat og Graven pyntet med Blomster. Om Aften gik Fr og Fru E paa Kirkegaarden med Blomster samt en nydelig Buket fra fru W slev kunde hun ikke være med heller ikke være med i Chocoladelag Kl. 5 formedels hun skulde være Hendy og Börnene du Kl. 4. Jeg nedsatte et Rosentre foruden den 2de fra fr. Ar. for å se om de kommer sig.

Finnes dette minnesmerke ennå? Ble det lagd i hagen til Adolf eller var dette minnesmerke på graven hennes på gravstedet i Kristiansand?

Chokolade-set. Merk at tuten på kannen er helt øverst

Chokolade-set. Merk at tuten på kannen er helt øverst

Hva er et Chokoladelag?
Hvis det er slik at de inviterte på varm sjokolade så kommer oppskriften til  Kongelig kakao her – dette er Kong Olavs favorittkakao:

Kongelig kakao med krem

 1 plate dronning kokesjokolade

1/2 dl vann

1 dl melk

3 dl krem

Revet sjokolade

Brekk sjokoladen i biter og kok den i vannet på svak varme.

Rør til sjokoladen er smeltet. Tilsett melk og kok opp under omrøring.

Server varm sjokolade med krem (all kremen må med ellers så smaker det litt vannete) og litt revet sjokolade på toppen.

 Prøv den du også.

       Oppskriften er hentet fra boken «Kong Olavs Kakao – Kongelige menyer for gode anledninger», utgitt på Kagge forlag.

__________________________________________________________________

Neste blogginnlegge blir om datteren Anna Landmark som skrev en egen almanakk med dagboknotater. Desverre er skriften så liten og noen ganger så utydlig så jeg vil nok ta litt tid med neste blogginnslag i denne serien om dogboknotatene. Samt jeg har et slektsforskeroppdrag jeg må bli ferdig med til 1. juli.

Har du gått glipp av de to første blogginnleggende om dagboknotatene som ble funnet i en brukthandel for over 30 år siden kan du lese de her:

1. Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

2. Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!