Tag Archive | slektsforskning

Christine min samiske tippoldemor

okt20
Min samiske tippoldemor Christine

Min samiske tippoldemor Christine

På fredag skrev jeg at det ble fortalt at det var samer og/eller andre etniske minoritetsgrupper i min slekt.  Jeg synes dette var spennende så jeg ønsket å forske mer på min samiske bakgrunn. Det viste seg at det var min oldemor Kasparas (som jeg husker svært godt, og som det er bilde av i forrige blogginnslag) slekt det var samer i. Hennes mor CHRISTINE, min tipoldemor, var samisk.

I anledning Sleksforskerdagene 2013 som er om Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge at jeg vil skrive hennes historie her. Desverre har jeg ikke funnet noen kilder som forteller om hun fikk en samisk oppvekst eller om hun snakket samisk.

Christine Johanne Andrea Paulsdatter (gift Ellingsen)
1853 – 1934

Christine sitter i (rulle)stolen med sin datter Adeleide. Ukjent barn på fanget.

Christine sitter i (rulle)stolen med sin datter Adeleide. Ukjent barn på fanget.

Christines bakgrunn
Foreldrene til Christine var Paul Andreas Andersen (1825-1877) og Anne Johanna Johnsdatter (1825-1870). I kirkebøkene og folketellinger er det nedtegnet at i alle fall en av besteforeldrene, både på moren og faren sin side, var samer. Besteforeldrene til Christine kommer i fra Lødingen (sjøsamer), Kjerringnesdal (stedsnavnet har samisk opphav) i Sortland, Trondenes og Kvæfjord. På 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, så det er ikke utenkelig at besteforeldrene til Christine var i ”blandet” ekteskap, men ut i fra navnene (Poul og Elen går igjen i sameslekten min) på de usikre besteforeldrene ser det ut som om de var samer også. I Sortland bygdebok, del 5 står det også at Christine var samisk.  Jeg går derfor ut i fra at Christine var helt samisk, og hvis ikke har jeg i hvert fall belegg for at hun er halvt samisk. På bildet av Christine ser det ut som hun også har samiske trekk. Det ble sagt at damene i denne familien var veldig vakre som unge.

Samene bodde ofte utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Faren til Christine var en slik rydningsmann i Langvassdalen i Kværfjord kommune. Her bosatte han seg med kone og etter hvert 11 barn. Her ble Christine Johanne Andrea født 14. mai 1853 på Langvasdali. Hun ble døpt 10. juli samme år i Kvæfjord kirke.

Mor syk og døde – til oppfostring
Da moren ble syk kom hun til oppfostring hos John Andersen i Fiskefjord på Sortland, og bodde hos ham ved folketellingen 31.12.1865. Hun ble konfirmert i Sortland 13. juni 1869.  Som merknad i kirkeboken står det om Christine: ”Næsten meget god -Kristendomskundskab, uden tvivl særdeles lette svar, paa hendes forhør var der adskiligt udsæt men saneligvis for en stor del uten grund. Meget flittig”. Jeg er ikke helt sikker på hva dette helt betyr, men flesteparten i Christines konfirmasjonskull fikk ”god” eller dårligere. Så ”Næsten meget godt” forstår jeg som at det var bra og over gjennomsnittet.

Moren til Christine døde i 1870 bare 45 år gammel. Christines søsken ble spredt for alle vinder bl.a. i Hadsel, Dvergberg og Kvæfjord. Det ser ut som om Christine slo god rot i Fiskefjord hos John Andersens familie. Det var her hun traff sin fremtidige mann i meget ung alder. Han holdt til på nabogården.

Gift med nabogutten – 10 barn
Christine ble gift med Christopher Paulus Ellingsen (1850-1932) som var sønn av den første ordføreren på Sortland, Abel Ellingsen. Slettes ikke verst for ei jente født på den tiden med samebakgrunn. Det tyder på at hun var godt integrert i samfunnet eller at hennes blivende mann Christopher var veldig forelsket. Christine var også 6 måneder på vei med førstemann da de giftet seg. Den 28. desember 1874 i Sortland kirke hadde de dobbeltbryllup sammen med broren til Christopher, Christen Ellingsen. Forloverne til begge parene var far til Christopher og Christen, Abel Ellingsen og Kristoffer Jentoft Glad fra Blokken.

Christine og Christopher fikk fra 1875 til 1896, 10 barn. Da yngstebarnet Halfdan ble født i 1896, var Christine 43 år. Det sies at datteren Kaspara som da var 12 år gammel, gråt da lillebroren Halfdan ble født fordi det var så mange barn (hun fikk jo 17 barn selv!), eller fordi det var så flaut at moren som var så ”gammel” fikk barn. De første årene av sitt ekteskap, frem til svigerfaren Abel Ellingsen dør i 1880, bor de sammen med svigerforeldrene. I 1900 bor de på gården Alstad i Sortland hvor Christopher driver som ”gårdbruker, fisker og tømmermand” og hvor de har både krøtter og fjærkre. I 1910 bor de på Rødsand i Sortland, med 3 barn, 2 svigerbarn og 5 barnebarn.

Hustru, mor og jordmor
Christine var en dyktig og hardt arbeidende kvinne. Hun fungerte som jordmor og fødselshjelp i mange år i nabolaget. Datteren Kaspara fortalte: ”Det var mor som tok imot de seks barna (til Kaspara) der oppe (dvs. på Sortland). Hun var flink til slikt, tok imot over 50 unger gjorde hun, og det gikk greit hver gang, så vidt jeg minnes. Hun synes selvfølgelig det var trist at jeg skulle miste den første jenta mi, men gutten levde jo opp.” Yngstesønnen Halfdan fortalte at da moren skulle gå på besøk til naboer eller venner gikk hun strikkende av sted med garnet i forklelommen. I den tiden skulle man bruke all ”ledig” tid og hendene skulle ikke være uvirksomme. Det var kanskje også slik at man måtte bruke all tid man hadde for å komme gjennom alle arbeidsoppgaver og allikevel få tid til å strikke tykke sokker og lignende. Christine var også en svært streng dame. Halfdan fortalte også at moren truet han med juling da han var 15 år, men da sa Halfdan at nå var det nok og at han var for gammel. Christine pleide også å låse inn julebaksten i en kiste. Nøkkelen til kisten la hun i sin egen lomme. Da fikk de smake når hun bestemte det og julebaksten varte sikker også litt lengre.

Ettermæle
På slutten av livet sitt så ser vi av bildet (over) Christine sitter i en stol med hjul på. Av hvilken grunn hun satt i (rulle)stol var kan ha vært alt i fra dårlige ben til fremfallen livmor (vanlig i gamle dager når de fikk mange barn). Christine døde i Fiskefjord på Sortland 11. juni 1934, 81 år gammel.

I 1990 hadde Christine ca 160 etterkommere. Jeg ser at Christine måtte være både dyktig og bestemt for å kunne ta seg barn, familie og ”yrket sitt” i slutten av forrige århundre. Jeg er så takknemlig for det offer hun gjorde i sin generasjon til gagn for sine etterkommere som jeg er en av.

Kilder:
Charles Ellingsen (1990): Slekten Ellingsen bind 1, nr 369/145
Digitalarkivet: Folketellinger 1801 og 1865
Ingrid Synnøve Evensen (2007): Bilde og små historier av barnebarnet Ingrid Synnøve.
Kaspara Kristine Marie Ellingsen (1979): Sitat fra datteren Kaspara Kristine. 1979 Norsk ukeblad nr. 11
Kirkebok (1853): Klokkerbok for Kvæfjord 1841-1855, s. 78
Kirkebok (1874): Ministrialbok for Sortland 1873-1884, ekteviede, s. 135, nr. 14
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6fjord

Same, Lapp, Finn, Kven, Fark – Hva er forskjellen på disse?

okt18

En gammel mann med gammel viten!
Min bror var en tur i Vesterålen hvor mine oldeforeldre kommer i fra. Der traff han en gammel mann som fortale at i mine oldeforeldres slekt var det både, Samer, Kvener, Tatere, Finn og Fark. Det eneste vi assosierte med dette var at i oldefar Jonas slekt var de veldig mørke med mørkt krøllete hår, men uten at vi visste noe mer. I oldemors slekt var det jekteskippere og Sortlands første ordfører og de var uten noen etnisk minoritetsbakgrunn (så vidt vi vsste). Så hvor hørte alle disse etniske minoretsfolkegrupper til i min familie? Jeg kommer til å skrive et eget blogginlegg (eller flere) om det senere. Men her vil jeg skrive en kort forklaring på forskjellene på de etniske minoritetsfolkegruppene som skulle være i mine oldeforeldres slekt.

Oldemor Kaspara og oldefar Jonas

Oldemor Kaspara og oldefar Jonas som har slik spennende bakgrunn

Slektsforskerdagene 2013
Årets tema for Slektsforskerdagen er Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge. Her menes det og er lagt vekt på samer, kvener, skogfinner, sigøynere (rom), tatere (romani) og jøder.

I lys av dette så ville jeg finne litt mer ut om forskjellene på de folkeslagene den gamle mannen i fra Vesterålen sa det var i min familie. Tater (heter nå Reisende) og Samer vet jeg nok om til å skille fra de andre betegnelsene, og fark er jo ikke noe folkeslag :-), men hvorfor ble det ordet brukt sammen med andre etniske folkeslag.

Så hva er forskjellen?
Jeg har ofte i slektsforskning i min nordnorske slekt støtt på ordet «Finnpike» eller «Lap», så jeg ville gjerne vite forskjell på de, og på Kvener og Fark. Nedenfor har jeg prøvd enkelt forklare forskjellen.

Same: Samer er et urfolk, og de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes nord for Saltfjellet. Oprinnelig drev de med reindrift (fremdeles gjør noen det), jakt og fangst.

Finn: En betegnelse som tidligere ble brukt på de bofaste samene ved kysten (sjøsamer).

Lapp: Før betegenet ordet «lap» samer i innlandet, særlig de mot landegrensen og de drev vanligvis med reindrift (bl.a fjellsame og skogssame). Tidligere en benevnelse på samene (særlig internationalt). Betegnelsen er imidlertid foreldet, og oppfattes dessuten som nedsettende. Internationalt er ordet «Lap», brukt over lengre tid, men ordet «Sami» brer seg nå også internationalt.

Ordene lapp og finn oppfattes i dag ofte som nedsettende av samene i Norge (og Sverige), og derfor har de siste tredve årene same og samisk stort sett tatt over for de gamle betegnelsene i Norge

Kven: Folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Noen etterkommere ønsker å bli omtalt som norskfinner, finskættede, eller etterkommere av finske innvandrere.

Tater: Heter nå Reisende og er en gren av Romanifolket. Oprinnelsen deler de med Sigøynerne (nå Rom). I Nord-Norge var betegnelsen på de Reisende  – ja nettopp, Fark.

Fark: Boms, fant, fattigmann – Så dette har ingen ting med minoretetsgrupper å gjøre, men er et slags skjellsord , tenkte jeg, men da jeg undersøkte litt mer fant jeg ut at i Nord-Norge bruktes ordet -Fark – om -Tatere (de Reisende)

En spennende, interessant, informativ og nyttig bok for å få mer innsikt i dette temaet kan du lese om i Nordland kulturelle mangfold – etniske relasjoner i historisk perspektiv. Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no

Kilder:
Boken «Nordlands kulturelle mangfold – etniske relasjoner i historisk perspektiv»  Oslo 2008 –  
Mer om Kvener: http://snl.no/kvener
Mer om Lapp:http://snl.no/lapper
Mer om Samer: http://snl.no/samer og http://samenes-historie.origo.no/
Mer om Samer, Lapp og Finn:  http://no.wikipedia.org/wiki/Samer
Mer om Tater( nå Reisende)  og Fark: http://no.wikipedia.org/wiki/Tater

«I enhver familie er det en klassereise og ei glemmebok»

okt16
Tor Gervin i DIS sine møtelokaler. Bilde er lagt ut med tillatelse.

Tor Gervin i DIS sine møtelokaler. Bilde er lagt ut med tillatelse.

Tor Gervins foredrag på DIS – tre familiehistorier
På lørdag var jeg på DIS-Østfold sitt medlemsmøte. Der skulle Tor Gervin holde et foredrag/fortelle tre historier fra sin familie. Som Tor Gervin selv så godt sier:

«Jeg er generelt opptatt av at hver generasjon skal bringe med seg noe fra de som trådte stiene før oss til de som kommer etter. Det handler litt om å holde fortellertradisjonen i hevd, å bidra til at barn og barnebarns identitet i en rotløs og oppjaget tid.»

Akkurat det Gervin sier der om at hver generasjon skal bringe med seg noe, gjorde at jeg virkelig gledet meg til dette medlemsmøtet. Det er dette slektsforskning handler om for meg.

«Og han skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre.»( L&P 2:2)

Familiehistoriene Gervin fortalte om, handlet om en «kirkesanger på Sørlandet, Treschows fattige husmenn i Siljan og besteforeldrene som var offiserer i Frelsesarmeens tidlige år (spennede å få vite litt om Freslesarmeens tidlige historie i Norge). Historier som ikke var langt tilbakebak i tid og som han ikke visste noe om i utgangspunktet.

Er det ikke slik med oss alle som driver med slektsforskning? Når vi spør, graver forsker og leter – så finner vi! Ikke alt kan virke like greit å få vite om, men allikevel gir det større forståelse.

I pausen satte jeg meg like godt ned å snakket med Tor Gervin.  Det er jo så interessant å snakke med mennesker som engasjerer seg slik i familiehistorie som Gervin gjør.

Etter pausen fortale Gervin en helt annen usedvanlig historie om sin tipp, tipp oldefar. Det skal jeg si litt om i et senere blogginlegg.

Takk Tor, for at dine historier inspirerte oss en lørdag til å finne ut mer om våre forfedres liv.

Hva tok jeg med fra foredraget (foruten de fine og underholdene historiene):

 «I enhver familie er det en klassereise og en glemmebok», sa Tor Gavin. Denne informasjonen skal jeg ha med meg i min forskning og den vil jeg dele med andre som interesserer seg for generasjonene bak oss. Denne vinklingen på familiehistorie gjør at jeg kan skrive/fortelle den på en annen måte.

Toalettpapiret kom til Norge først i 1880-årene og da kom de i bunker på 200 stk med hyssing rundt.
Slike små informasjonsbiter gjør at jeg forstår (kanskje) litt bedre hvordan mine forfedre levde.

Når man driver med familiehistorie tilfredstiller det «egen nysgjerrighet, jeg lærer historie, geografi og språk, jeg må være oppegående på data og i det hele tatt bruke hodet.» Så sant, så sant!

Om Tor Gervin:
Tidligere journalist og nyhetsredaktør i Tønsbergs Blad, siden informasjonsleder i privat og offentlig virksomhet. Aktiv slektsforsker og historisk engasjert, med interesse for utvandringen til Amerika. Gervin har skrevet diverse artikler og holder stadig slektsrelaterte foredrag.

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

okt15

Min mormor Apelseth hadde et spennende og vakkert perlekjede lagd av kinesisk bergkrystall, og jeg er nå den heldige eier av det.

Mormors perlekjede fra Shanghai

Mormors perlekjede fra Shanghai

Mormor fortalte at hun hadde fått det av sin storebror Klemet Apelseth til konfirmasjonen i 1920. Storebroren hun ikke husker å ha møtt da hun ble konfirmert. Han dro hjemmefra da hun var liten baby. Men mormor ble fortalt at hun satt på fanget hans.

Eventyr eller sant
Min mormor Apelseth fortale så mangt og vi visste ikke helt om vi skulle tro på henne. Historien om dette perlekjede fra Shanghai, inneholdt en Russiske prinsesse, to døde koner, overfall av røvere, den amerikanske regjering, militære forsyninger på Filippinene, angrep av innfødte, en ranch i USA, splint i magen i Frankrike, produksjon av fruktdrikker i Østen, salg av amerikanske kjøleskap i Kina og en japansk fangeleir m.m.

Dette var som et eventyr som ble fortalt meg som barn og som sagt så visste vi ikke helt hva vi skulle tro da jeg vokste opp, men jeg elsket dette perlekjede for «eventyret» og det vakre fargespillet. I et senere blogginlegg skal jeg avsløre mer om historien til gammelonkel Clemet Apelseth og hva han egentlig opplevde.

Det jeg har lært gjennom mitt slektsforskerliv er at det som oftes er en del sanne/riktige detaljer i fortellingene som blir fortalt. Min mormor Apelseth fortalte flere «utrolige» fortellinger og som oftes var det noe sant i de.

Bildet er tatt i 1926 da mormors søster Lilly giftet seg. Her er mormor med alle søstrene sine.

Bildet er tatt i 1926 da mormors søster Lilly giftet seg. Her er mormor med alle søstrene sine.

4 verdifulle og sjeldne perler til lillesøster
Min mormor Apelseth hadde en søster Anna som var to år yngere en henne. Hun ble visst lei seg da min mormor fikk dett kjedet. Derfor fikk hun 4 perler som det ble lagd hengene øredobber av – to perler på hver øredobb. Jeg tror en datter av henne arvet de, fordi jeg så de henge en gang på mors kusines ører. Denne samme kusine opplyste oss om at bergkrysstalperlene ble taksert hos en gullsmed en gang. Han sa det var en sjelden type krystall og meget verdifulle. Jeg er ikke helt sikker på denne historien heller, og jeg har ikke tenkt å undersøke det. Det er så mye mer spennende å tro at jeg har sjeldne, verdifulle gamle kinesiske bergkrystaller hengene rundt halsen.

Oppdatert informasjon 01.01.2014 Etter å ha snakket med datter (Marion) av overnevnte Anne fikk jeg vite at perlene var dekket med  (hvit) perlemor, men at dette flasset av etter hvert og frem kom den vakre rosa bergkrystallen Min mor bekreftet dette.

Mormors forlovelsesbilde med perlekjede fra Shanghai.

Mormors forlovelsesbilde med perlekjede fra Shanghai.

Dette var ukens skatt – og for en skatt det har vært for min mormor og nå meg. Men bare vent på historien om Klemet – den er som et eventyr.

Mer om onkel Klemet

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

Klemet med Olga fra Russland

Grandonkel Klemets hjemkomstgave

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Var grandonkel Klemet i Japan også?

Oldemors toalettsett – nærbilde av lokket

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

okt14

Bilde nedenfor lå i en eske med bilder hos min mormor Apelseth. Ingen i familien min vet hvem det er og vi glemte å spørre mormor. Det kan hende hun ikke visste det også, fordi hun arvet mye etter sin mor. Jeg har i mange år lurt på hvem dette er – han er jo litt barsk og pen mann. Da jeg var på slektshistorisk senter i Salt Lake City tipset de meg om å ta en søk på nettet etter lignende bilder.

Ukjent mann i uniform i min mormor slekt

Ukjent mann i uniform i min mormor slekt

Kjekt at det går an å søke på nettet om det finnes et lignende bilde eller et helt likt bilde. Her viser jeg hvordan jeg gikk frem for å søke på Google.com.

1. Gå inn på søkesiden  www.google.com 

Google - lete bilder1

2. Trykk på «Bilde» – øverst i høyre hjørnet (Noen har det øverst til venstre). Nå er du på – Images – som vil vise bilder.

Google - lete bilder2

3. På slutten av søkefeltet er det et lite kamera – trykk på det.

Google - lete bilder3

4. Trykk så på 2. valget – «upload an image» (last opp et bilde)

Google - lete bilder4

5. Trykk på «Browse» (let)  og finn på din egen PC det bilde du skal prøve å finne lignende av på nettet.

Google - lete bilder6

6. Over ser du bildet mitt komme opp i den folderen jeg lette etter. Velg bilde og trykk «Open».

Google - lete bilder5

7. Da vil det noen ganger ta litt tid å laste opp bilde og søk etter lignende bilder. Det beste er om bilde «er stort», om du minsker det først, fordi da tar det ikke så lang tid.

Google - lete bilder7

8. Av dette søket, får jeg opp mange bilder. Så jeg må søke meg nedover til jeg kan finne noe som ligner.

Google - lete bilder8

Jeg fant et bilde med en mann med uniform som lignet på det bildet jeg hadde.

En annen ukjent mann i lignende uniform

En annen ukjent mann i lignende uniform

Dette bildet var det en annen person som hadde lagt ut fordi de ønsket informasjon om sin ukjente person. Knappen i kragen er en annen – det står US på den.

Det jeg fant ut av dette er at uniformen sansynligvis er i fra USA.  Jeg vil i en senere blogg vise hvordan jeg fant ut mer om mitt «ukjente bilde».