Tag Archive | slekt

Søk gratis på Ancestry.com i 2013 tilleggene, frem t.o.m 29. desember 2013

des26

Ancestry free 29 des 2013Den absolutt største kilde til slektsforskning i USA , UK og en rekke andre land er Ancestry.com. Nå i romjulen er det gratis å søke på alle de nyinnlagte opplysningen fra 2013.

Trykk på linken: Ancestry. com/2013 addition

Her kan du logge deg inn både for nye brukere og gamle brukere. (Jeg er en gammel bruker i den forstand at jeg kjøper vanligvis kun mnd. abonnement som jeg bruker når jeg skal forske intensivt på USA eller UK. Jeg bruker det samme brukernavnet og passordet hver gang).

Hele ancestry free 2013 m pil

Da kommer du til denne siden. Trykk på «SEE WHAT’S FREE». Se under den røde pilen på bildet over.

Liste over fri søkbare anc 2013

Listen  i bildet over er lengre enn det som vises her. Logg deg inn, eller opprett en konto så får du søke i disse gratis.

Ukens jule-slektsskatt – tippoldemors lysestake

des23

Julelysetaken som er min eldste slektsskatt, tilhørte min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje.

Tippoldemors lysestake

Tippoldemors lysestake

Hvilket materiale denne lysestaken ble lagd av er jeg ikke helt sikker på, men det ligner på en slags keramikk. Det er falt av noen skår og den «åpne sårflaten» har farge som teglstein -oransje-rød.

Tippoldemors lysestake nærbilde

Tippoldemors lysestake nærbilde

Denne julelysestaken står fremme hele året i en hylle med andre slaktskatter, men blir satt ekstra frem nå i denne juletiden.

MyHeritage legger ut over 32 mill opplysninger fra Sverige, Norge, Danmark & Finland, datert tilbake til 1600

des18

Følgende pressemelding ble lagt ut 11. desember av MyHeritage.com

MyHeritageOSLO, Norge–(BUSINESS WIRE)–MyHeritage kunngjorde i dag at de utvider sin markedsledende posisjon i Sverige, Norge, Danmark og Finland.

I tillegg til den betydelige innholdsmengden som ble lagt til i dag, investerer MyHeritage flere millioner kroner i å digitalisere ytterligere nordisk historisk innhold. De har inngått nye avtaler for å kunne legge inn flere nordiske historiske registre i løpet av de neste årene.

MyHeritage er allerede markedsledende på slektsforskning i Norden og er det eneste store selskapet med tjenester på norsk, dansk og finsk. Med mer enn 470 000 registrerte brukere i Sverige, 350 000 i Norge, 300 000 i Danmark og 200 000 i Finland, har MyHeritage oppnådd markedets største nordiske brukerbase og familietredatabase. MyHeritage-brukerne får nå en mer omfattende slektshistorikk som kombinerer familietrær og historiske registre. Dermed kan de se et mer detaljert og fargerikt bilde av sin herkomst.

MyHeritage lanserte i dag også nye sosiale mediekanaler rettet mot Norge, Danmark og Finland. Følgerne varsles etter hvert som flere oppføringer legges til, de vil få råd og tips om slektsforskning, og de får informasjon om MyHeritages tjenester. Deres lokale blogger og Facebook- og Twitter-kontoer har allerede blitt svært populære i Sverige

De nordiske historiske opptegnelsene som ble lagt inn i dag omfatter fødsel, død, ekteskap, dåp og andre poster og dekker mer enn 90 millioner navn. Dette kommer i tillegg til mer enn 70 millioner profiler fordelt på 730 000 familietrær skapt av MyHeritage-brukere fra Norden, samt mange andre brukere av nordisk opphav som har bidratt. Man kan søke i oppføringene og de offentlige profilene via SuperSearch, MyHeritages søkemotor for historiske registre. MyHeritage-brukere kan også benytte den kraftige teknologien til å finne treff i familietrær automatisk og få varslinger når det oppdages oppføringer som er relevante for familien deres. Dette gjør det enklere og raskere enn noen gang før å oppdage nye ting.

I Norge har MyHeritage lagt inn 10 millioner oppføringer med 30 millioner navn. Disse samlingene omfatter dåpsdokumenter helt tilbake til 1634, ekteskapsdokumenter helt tilbake til 1660, begravelsesdokumenter helt tilbake til 1666 og den norske folketellingen fra 1875. Besøkende kan finne mer informasjon om samlingene fra Norge og søke i dem på www.myheritage.no/norske-samlinger

I Sverige har MyHeritage lagt inn 11 millioner oppføringer med 31 millioner navn. Disse samlingene omfatter dåpsdokumenter helt tilbake til 1611, ekteskapsdokumenter helt tilbake til 1630 og begravelsesdokumenter helt tilbake til 1649. Besøkende kan finne mer informasjon om samlingene fra Sverige og søke i dem på www.myheritage.se/svenska-samlingar.

I Danmark har MyHeritage lagt inn 5,5 millioner oppføringer med 14 millioner navn. Disse samlingene omfatter dåpsdokumenter helt tilbake til 1618, ekteskapsdokumenter helt tilbake til 1635 og begravelsesdokumenter helt tilbake til 1640. Besøkende kan finne mer informasjon om samlingene fra Danmark og søke i dem på www.myheritage.dk/danske-samlinger .

I Finland har MyHeritage lagt inn 5,5 millioner oppføringer med 16 millioner navn. Disse samlingene omfatter dåpsdokumenter helt tilbake til 1657, ekteskapsdokumenter helt tilbake til 1682 og begravelsesdokumenter helt tilbake til 1725. Besøkende kan finne mer informasjon om samlingene fra Finland og søke i dem på www.myheritage.com/suomalaiset-kokoelmat.

– Vi er svært glade for at vi nå får lagt inn denne store samlingen av historiske oppføringer i vår raskt voksende database, og vi ser fram til at brukerne våre kan finne nye slektsforbindelser og mer familiehistorikk, sier Gilad Japhet, grunnlegger og administrerende direktør i MyHeritage.

– Dette er en skattekiste, ikke bare for folk i Norden, men for alle som har familie som stammer fra denne regionen. Vi ser fram til å styrke vår posisjon i Norden og i mange andre land i løpet av de neste årene – så følg med! sier han.

Med en mangfoldig brukergruppe, som spenner over alle land og kontinenter, er MyHeritage en inngangsport til et massivt utvalg av slektshistorikk fra forskjellige kulturer, religioner og etniske bakgrunner. MyHeritage er et privat og sikkert nettverk for deling og forskning på slektshistorikk, og brukerne kan velge hvilken informasjon de ønsker å dele. MyHeritage er rangert som nr. 10 på Deloittes liste for 2013 over de 500 teknologiselskapene med raskest omsetningsvekst i Europa.

Om MyHeritage
MyHeritage er et nettverk for slektsforskning som hjelper millioner av familier rundt om i verden med å oppdage og dele familieinformasjon på nettet. Som innovatører og ledende på teknologiområdet gjør MyHeritage slektsforskning mye mer tilgjengelig, spennende og enkelt enn noen gang før. MyHeritage tilbyr et globalt fellesskap av brukere unike sosiale verktøy, et omfattende bibliotek med historisk innhold og kraftig teknologi for søk og datatreff. Tjenesten er tilgjengelig på 40 språk. Du finner mer informasjon på www.myheritage.com

Du kan lese mer på MyHeritages blogg

 

God omtale i Vidars slektsblogg

des17
Vintage Smiley

Vintage Smiley

Barnas Hjerter til Fedrene har fått god omtale i Vidars slektsblogg (13. desember 2013)
Vidars blogginnlegg handler om nye norske slektsblogger. Han skriver bl.a at min blogg er hans favorittblogg blant årets nykommere og at hvis jeg «fortsetter strømmen av flotte innlegg så blir den blant de beste norske slektsbloggene.» Vidar skriver videre: «Dette er den type slektsblogg som er lærerik for de fleste også for den erfarne slektsforskeren» .

Overrasket
Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg leste dette i Vidars slektsblogg (en blogg med mye god slektsforskerinformasjon). Veldig kjekt å få en slik omtale når jeg bare har vært i drift i et par måneder. Dette ansporer til videre slektsblogging.

Takk Vidar.

Det blir også nevnt flere andre nye slektsblogger som er verdt å få med seg.

Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett – oppdatert med Canada

nov29

Når jeg har prøvd å finne utvandrede slektninger i USA har jeg flere ganger fått hjelp i fra gamle avisartikler eller nekrologer. Navn på slektninger i nekrologene har gjort det slik at jeg kan finne nålevende slektninger i USA. (Da søker jeg i telefonkataloger på nettet eller ringer opplysningen utland).

Gamle aviser som ligger Library og Congress

Gamle aviser fra Library og Congress

Ikke gratis
De fleste av disse koster penger, men det er ikke så mye, og det er verdt det.  Jeg melder meg inn en måned av gangen og melder meg ut igjen med en gang slik at jeg kun betaler for en måned av gangen (slik at jeg ikke glemmer å avbestille).

Vær forberedt – du kan finne litt av hvert
Ved å søke i avisene i de statene du vet dine slektninger bosatte seg kan du finne litt av hvert. Jeg fant en gang en avisartikkel i Minnesota fra begynnelsen av 1900-tallet som fortalte om en historie hvor en av mine slektninger hadde begått bigami.

Linker til å søke i historiske aviser eller nekrologer i USA
GenealogyBank –Denne er det jeg har brukt mest og har funnet både avisartikler og nekrologer som har hjulpet meg i min slektsforskning. Fra 1690 – til nåtid.  ANBEFALES.

Library of congress – Chronicling America – foruten histories aviser innholder denne også US Newspaper Directory, 1690 til nåtiden.

Ancectry.com – Obituary Collection – bruker du/har du betalt for Ancestry.com allerede til å søke på dine slektninger i USA, så er denne inkludert.

U.S. Obituaries by Newspaper – her også Canada

Gratis linker til å søke i historiske aviser eller nekrologer i Canada
Bowling Green State University – Avisene ligger under 11 faner som dekker de 12 provinsene.

Søketips
«Optical Character Recognition (OCR)» heter det som leser tekst og omformer det slik at data kan brukes til f.eks. å søke i aviser. Noen av de eldre avisene har dårlig kvalitet så det kan hende at OCR greier ikke å gjenkjenne noen av bokstavene og/eller de blir forvekslet med andre bokstaver.

Hvis det er en «h» i ordet du søker etter, prøv å forandre det til» b», siden b’er og h’er ligner og kan «forvirre» OCR prosessen. Samme gjelder «c» og «e». Også  «m» og «n» kan forveksles. Liten «m» kan også forveksles til to bokstaver. Liten «r» og liten «s» er også et eksempel på bokstaver som kan bli forvekslet med hverandre.

Prøv deg fram og du vil kanskje få et bedre søkeresultat.

United States Online Historical Newspaper Links fra bloggen Ancestor Hunt: En oversikt over hvilke aviser som ligger innenfor hver stat. med masse linker.

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

nov16

Her er slutten på fortellingen om oldermors Mormoner-slektninger som dro fra Nord-Norge til Salt Lake City.

Paulsen-, Christensen - familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen - Karen Ellingsen Paulsen

Paulsen-, Christensen – familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen – Karen Ellingsen Paulsen

I den tidligere historien til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble nye konvertitter (medlemmer) oppmuntret til å flytte til USA and Salt Lake City. Jeg er sikker på at mens misjonærene underviste min mor og hennes familie, fortalte de dem om Salt Lake dalen og den vidunderlige mulighet som fantes for nye immigranter i dette nye landet. I tillegg så hadde deres bror Abel vært i Salt Lake i omtrent ett år, og han hadde skrevet hjem og fortalt sin familie om sine opplevelser. Han var veldig ivrig på å få sin familie til dette nye mulighetenes land.  Gjennom 1906 begynte familien å planlegge for flyttingen til Amerika og i 1907 dro Paul, sammen med Edwin til USA . Der møtte de onkel Abel i Salt Lake City. Ved å arbeide sammen, etablerte disse tre unge mennene seg, fant jobber og begynte å spare penger for å få resten av familie som ble etterlatt i Norge, til Amerika.

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Frierføtter og kjærlighet som ikke gir seg
På den tiden mor (Ingrid) ble døpt, hadde min far Simon en stund vært på frierføtter til henne. Han var veldig forelsket i henne og hadde et sterkt ønske om å gifte seg med henne. Hun (Ingrid) var forelsket i min far også, men hun hadde et ønske om å dra til sine brødre Abel og Paul for å ha et nytt liv i Amerika. Hun nektet å gifte seg meg ham. Min far var veldig utholdende og var stadig etter henne for å få henne til å gifte deg med ham. Kjærligheten vant til slutt, og mor avtalte å gifte seg med ham på ett vilkår. Hun ville gifte seg med far hvis han lovte henne å ta henne med til Salt Lake City, Utah, om et år eller to. Løftet ble gitt, og de ble viet av en Lutheransk prest i Vågan sokn i Kabelvåg 18. juli 1906.

Utvandringen til resten av familien
Gjennom vinteren 1909 planla de utvandringen til Amerika. Fiskebåten ble solgt, og Paulsens hjem, Sommerset, ble solgt til Johan Christensen, fars yngre bror. I May måned 1909, ble fars løfte til mor oppfylt da de begav seg ut på sitt eventyr til det nye land Amerika. De seilte i fra Kristiania 7. mai 1909 om bord på S. S: Oscar II. De som emigrerte var Simon, min far; Ingrid (oldemors kusine); Rolf (deres sønn); bestemor Karen Ellingsen Paulsen (oldemors tante); onkel Erling (oldemors fetter) og hans kone Mari; onkel Edwin Christiansen kone Anne (oldemors kusine), og deres tre sønner; Arthur, Reidar og Østen. De ankom Ellis Island, New York havn 18. May 1909.

Bananer og nesten sendt hjem
De neste to dagene måtte være ekstra spennende, fordi de ikke fikk lov til å forlate skipet. Grunnen til dette var at de som hadde garantert for dem,  for at de skulle få lov til å komme inn i USA, hadde glemt å ta med bestemor Karen. Emigrasjonsmyndighetene nektet henne innreise til USA og truet med å sende henne tilbake til Norge. Heldigvis så forsto en svensk ektepar den sørgelige forfatning de var i, og med hjelp i fra dette paret, fikk hele familien innvilget innreisetillatelse. En morsom episode inntraff mens de ventet på å få lov til å forlate skipet. Det viste seg at onkel Erling (oldemors fetter) hadde fått kjøpt deg noen bananer. Han tok en stor bit av en og spyttet den ut umiddelbart, mens han tenkte på hva for en forferdelig ting han hadde kjøpt. I hele sitt liv nord i Norge, hadde han aldri sett en banan før, så han visste ikke at han måtte skrelle den før han kunne spise bananen. Siden de ikke hadde så mye penger med seg, brukte de ikke noe tid på sightseeing in New York City. De gikk om bord på toget som gikk til Salt Lake City og ankom rundt 20 May 1909. 24 september 1909 ble min bror Harold født. Han har alltid vært stolt over å si; «Jeg ble laget i Norge men født i USA»

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen bodde hele resten av sitt liv hos sine forskjellige barn i USA.
Karen Ellingsen Paulsen etablerte aldri noe eget hjem men bodde en stund hos ett av sine barn til hun så flyttet til et av sine andre barn. Fordi hun aldri lærte det engelske språket, ble det alltid snakket norsk mesteparten av tiden i de hjemmene hun bodde i. Derfor så lærte alle barna å snakke en del norsk også. Karen hadde ikke mange ting hverken da hun kom til USA eller senere i livet. Så da hun dro rundt til de forskjellige i sin familie for å bo hos dem en stund, hadde hun kun med seg et knytte med tingene sine.

I 1935 døde Karen Ellingsen Paulsen (mor til Anna, Erling, Paul, Abel og Ingrid) i en alder av 92 år gammel.

Neste blogginnlegg vil jeg linke til alle kilder og bøker slik at dere kan lese mer om denne familien og hvordan de fikk det i USA. Og er de fremdeles mormonere? Jeg vil også fortelle om min telefonsamtale med barnebarnet til Abel.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergsted Family org
Muntlig overlevering av historier fra Gary Thomson, Abel Magnus Paulsens barnebarn.

Ukens skatt – et par gamle hullete «labba»

nov1

Ukens skatt – igjen fra Rødsandslekten

Labban mine som oldemor strikket av restegarn

 

Min oldemor på besøk til min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand på besøk hos min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand som jeg husker veldig godt strikket gjennom nesten hele sitt liv. Det sies til og med at hun gikk og strikket på gaten da hun skulle besøke naboer og venner (det samme gjorde hennes mor også), eller hun skulle i butikken å handle. Det er mange som har vært så heldig å få et par tykke sokker, eller “labba” som vi sa, som hun har strikket. Jeg har tatt vare på det siste paret hun strikke til meg – et par godt brukte “labba” strikket av restegarn. Den ene har hull på helen også. Selv om de fremdeles passer så ligger de heller i en minneboks.

Bedre forståelse av det etniske mangfoldet i min slektsbakgrunn i Nordland

okt30

Nordlandskult mang bokHvordan kan jeg bedre forstå min slektsbakgrunn i Nordland?
Jeg har lurt på hvordan min samiske tippoldemor i Rødsandslekten kunne gifte seg med en som ikke var same i 1874 uten at det ble noe stor sak ut av det. Jeg har også ønsket å vite mer om det kulturelle mangfoldet som var blandt mine forfedre i Nordland på den tiden og århundret før.

For en uke siden kom jeg over en veldig informativ og flott bok om akkurat det tema.

Boken heter: Nordlands kulturelle mangfold – Etniske relasjoner i et historisk perspektiv, av Ejørg Evjen og Lars Ivar Hansen (red.), Oslo 2008.

Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no

Her kan du lese mer om boken:http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.4765488

Jeg har akkurat startet å lese boken og kunne allerede ut i fra det første jeg leste, oppdatere mitt innlegg om Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark – Hva er forkjellen på disse? 

En bok å anbefale for deg som har røtter i Nordland.

Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Ukens skatt – bestefar Rødsands kjelke

okt26
Min bestefar Nordahl Rødsands kjelke fra 1917 på veggen hjemme

Min bestefar Nordahl Rødsands kjelke fra 1917 på veggen hjemme

På veggen hjemme har jeg en kjelke som min bestefar Nordahl Rødsand laget i 1917. Siden jeg har skrevet så mye om Rødsandslekten i det siste, så synes jeg at ukens skatt skulle være i fra den familien også.

Hjemmelagd kjelke fra 1917
Kjelken lagde han da han var 12 år gammel. Redskapene han hadde å hjelpe seg med var kun en kniv og en hammer, og selvsagt vedsaga. Jernet under meiene ble varmet i ovnene i vaskekjelleren og bøyet og formet med hammeren. Bestefar mente at kjelken hans gjorde like god fart om ikke mer fart en de moderne kjelkene. Både jeg og mine søsken har prøvd den, og pga. at den er tyngere enn mange moderne kjelker gjør den ganske god fart. Vi smurte selvsagt med sterinslys på meiene. Det lærte vi av bestefar.

Bestefar Nordahl med kjelken han lagde i 1917. Bildet er fra 1973 og tatt av avisen Tiden Krav

Bestefar Nordahl med kjelken han lagde i 1917. Bildet er fra 1973 og tatt av avisen Tiden Krav

Har jeg forfedre fra de Reisende (Tater = Fark) i slekten?

okt23
Min oldefar Jonas foreldre og søsken. Jonas er øverst til venstre

Min oldefar Jonas foreldre og søsken. Jonas er øverst til venstre

Min søken etter etniske minoritetsgrupper i slekten har blitt intensivert i forbindelse med at Slektsforskerdagene 2013 legger vekt på Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge.

Det har gått «rykter» i min familie om at det er Samer, Kvener, Finn og Fark i min familie i mange år. Ikke bare har en gammel mann i nord sagt det, også tante Harriet (som bodde i området mine oldeforeldre kom ifra). Jeg har funnet ut at i en gren av forfedrene til min oldemor Kasparas Rødsand – født Ellingsen – er det samer.

Flotte mørke personer i oldefars Jonas Rødsands familie
Ryktene vil ha det til at det er i oldefar Jonas sin slekt det var Fark (Tater). Sælig fordi det var så mange mørke flotte mennesker fra den slekten. Noen hadde også svært krøllete nesten svart hår.

Far til Jonas på bilde ved siden av har skikkelig krøllete hår og skjegg – men han var begynt å bli grå.

Hilda i midten er ordenlig mørk og datter til Nelly (i hvit bluse) ble spurt om hun var av taterslekt da hun var ung sykepleier.

Far i familien het John Jørgen Johannesen (1840-1927) og mor i huset het Wilhelmine Stephensen (1860-1948)

Blandt min bestefars søsken vare mange mørke flotte damer og menn. Det ble sagt at det var en fyr som så noen av søstrene til bestefar en sommer, og da lagde han en sang om Tahiti p.g.a de vakre mørke damene.

Søken i oldefar Jonas slekt etter Tater=Fark=Omstreifere=de Reisende:
Det er 2 peroner som er uavklart bakover i den slekten. De andre er for det meste bønder og fiskere.

1. Johanes Olsen fra Verdalen
Johanes er far til John Jørgen Johannesen i bildet over. Nedenfor ser dere hva som sto om far da John Jørgen ble døpt.

John Jørgen Johansen

Far: Dr(eng) Johanes Olsen af Værdalen

Det vi visste var at han arbeidet som dreng på gården Blomsøy som Petronella bodde på. Siden forvinner han helt og jeg har brukt utallige timer på å lete etter han. En teori var at han ikke var i fra Verdalen men «af Vardalslekten» en Romanislekt. Jeg prøvde å finne han i Verdalen også, men der var det ca 12 personer som het Johanes Olsen i den aktuelle tiden.

Utdrag fra 1865-tellingen Vefsn, Mosjøen. Kunne dette være riktig Johanes Olsen?

Utdrag fra 1865-tellingen Vefsn, Mosjøen. Kunne dette være riktig Johanes Olsen?

Jeg fant en Johannes Olsen i Mosjøen fra Verdalen i 1865-tellingen. Var dette vår John Jørgens far og var han en tater?  Jeg kom ikke noe særlig lengere i min forskning, fordi det ikke var noe link mellom denne Johannes og far til John Jørgen. Det var helt til min tremenning Nina Sigbjørnsen ville vite mer etter å ha lest mitt inlegg om Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark. Hva hun fant ut vil jeg skrive om i et annet blogginnlegg. Visst hadde ikke Johannes Olsen noe vanlig liv etter den tids standard men i fra noen taterslekt var han ikke.

2. Christiane Oline Martinus (ca 1822-1881)
Christiane er mor til Wilhelmine i det store familiebildet over. Jeg har ikke greid å finne ut når hun var født/døpt og heller ikke hvem foreldrene helt sikkert er. Christiane oppgir bare deler av navnet til far når hun gifter seg. Hun oppgir selv å være født i Gildeskål i Nordland.

Dette er det jeg vet
Konfirmasjon:
Ingen konfirmerede i Gildeskål med dette navn. I Ministrialbok for Hadsel konfirmerede år 1837 s. 195 står den en Christine Severine Martinusdatter 16 år født på Lekkan (Lekang, Hadsel) og foreldrene er oppgitt som døde (ingen navn på foreldrene)

Forhold:
1. Fikk to barn med Robert Carolius Tollefsen i 1847 og 1849. Robert omkom på sjøen og ble ikke funnet igjen da Christiane var gravid med sistemann.

2. Viet med min forfar Stephen Bertinus Andersen (1825-1900) 11 nov 1850. Christianes far er kun opgitt til  «Martinus».

Vielsen er i fra Hadsle kirkebok.

Vielsen er i fra Hadsle kirkebok.

Fødested er opgitt til Gildeskål. I 1865-tellingen står det opgitt at hun er født i Hadsel og 1875-tellingen står det igjen at hun er født i Gildeskål

Ny informasjon – Charles Ellingsens oldefar
Etter å ha lett lenge etter Christiane og lagt det på is en stund, så fant jeg (i en gammel perm) et brev fra Charles Ellingsen (forfatter av Ellingsenboken)  til min bror Roger 6. nov. 1974. Der sier Charles Ellingsen (kort fortalt) at hans oldefar var bror eller halvbror til Christiane. Denne oldefarens far er opgitt til «Soldat fra Trondhjem: Carl Marthinusen og mor Pige Birgitte Christensdatter».  Under oldefarens komfirmasjon er far nevnt igjen –  Carl Marthinus men en annen mor Anne Kathrine. Så det er litt uklart her også, akkurat som man ikke helt vet hvem som er foreldrene.

En fødsel/dåp i Gildeskål
Det er en fødsel/dåp i Gildeskål som min bror Roger (da han forsket på slekten) hadde ført inn som Christine Oline sin dåp og foreldre. Den er avbildet nedenfor fra ministrialboken og klokkerboken i Gildeskål. Navnet er forkjellig men dette er den eneste barnet med et navn som ligner pga. av mellomnavnet Oline, faren heter Carl og moren heter Anne Kathrine (samme som foreldre til Charles Ellingsens oldefar).

Christiane Saphrina Oline 1

Utdrag fra  ministrialboken i Gildeskål

Christiane Saphrina Oline 2

Utdrag fra klokkerboken i Gildeskål

Det som er interessant her (hvis dette i det hele tatt er vår Christiane Oline ) er at foreldrene er «Omstreifere» – et annet ord for tater i denne tiden, og at de er fra Hedmark.

Men per dags dato har jeg ikke fått bekreftet når og hvor Christiane Oline er født eller om hun er av tater-slekt.