Featurepics
Pressemeldingen om dette samarbeidet ble utgitt 21. januar.Du kan lese mer om dette på linkene nedenfor:
https://familysearch.org/blog/en/familysearch-ancestrycom-working-records-online/
http://ir.ancestry.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=820259
Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.
Etter å ha lagt ut mitt ukjente slektsbilde av en ung kvinne i går, satt jeg litt trøtt å stirret på det. Jeg skulle egentlig ha gått å lagt meg, men det var litt vanskelig å komme opp av kontorstolen min, og jeg var for trøtt til å gjøre noe særlig mer enn ja – å stirre på bildet.
Ukjent kvinne. Fotograf: Brødrene Larm i Bergen
Plutselig kjente jeg igjen denne kvinnen, enda jeg har hatt dette bilde i flere år og sett på det mye. Jeg så i trekkene hennes en mer voksen kvinne, som jeg har bilde av. Jeg ble oppspilt og våken og måtte bare sjekke det selv om klokken var over leggetid. Jeg har opplevd dette før med andre gamle slektsbilder, at jeg plutselig gjenkjenner personen.
Hvem er hun?
Den unge kvinnen på bilde over heter Anne Margrethe Andersdatter Apeldsæt (ja mitt etternavn -Apelseth kommer fra denne familien). Hun er født i 1865 på gården Apalset i Vevring, Sogn og Fjordane. Det vil si at hun var mellom 21 og 26 år da bildet øverst ble tatt, fordi på bildet står adressen som fotografen hadde mellom 1886 – 1891. 24 oktober 1896 giftet hun seg med (politi)kontabel Abraham Andersen Eldal i Bergen. Anne Margrete er søster til min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950). Hun fikk to nydelige døtre, men de ble aldri gift. De var forretningskvinner. Så Anne Margrete var også en person hvor det ikke finnes noen etterkommere av i dag.
Abraham Eldal,Amalie og Frisa, Anne Margrethe
Fint at vi da kan minnes henne litt i her i dette blogginnslaget.
Amalie, Anne Margrete og Frida
Her er Anne Magrethe på sine eldre dager flankert av sine to døtre. Flotte damer i gåtilbyenfint.
Ble litt glad jeg at jeg greide å indentifisere mitt ukjente bilde.
Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?
Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene
Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.
Jeg ble kjent med Heidi for 10 år siden da jeg flyttet til Moss. Ikke bare er hun en god venninne men hun er også svigermor til min sønn og vi er da bestemor til samme barnebarn. Felles gleder!
Heidi Morrell Eljarbø Andersen
Heidi Eljarbø Morrell Andersen (Heidi Eljarbo) bor på en øy i et hus som heter the Duck and Cherry. Hun elsker genealogi, historisk litteratur, kunsthistorie og kleshistorie, så det er ikke rart at hun skriver historiske bøker og har fast spalte i det slektshistoriske bladet Strandsitteren. Aller best trives hun sammen med Arnfinn og deres store familie.Som 15-åring ble hun bitt av slektsgransking-basillen og tror fast at hver som sier at de ikke liker genealogi, ikke egentlig har prøvd nok. Hun gleder seg til å treffe sine slektninger som har gått veien før henne og ønsker å ha en alvorsprat med prester som har skrevet uforståelig stygt i kirkebøkene.
Du finner henne på «Tales from the Duck and Cherry» på http://heidieljarbo.blogspot.no/
Heidi Eljarbø Morrell Andersen
Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Heidi: Som undersøker i kirken ble jeg med på seminar. Der i andre etasje i Hekkveien 9 (Oslo) hadde Bjørn Porsbøll en lekse for oss seminar-elever om genalogi. Vi fikk utdelt et fire-generasjoners –skjema og oppmuntret til å gå hjem og spørre foreldre og besteforeldre for å klare å fylle ut skjemaet. Dette var spennende. Jeg elsket historie og var glad i familien. Å kombinere de to var for meg allerede som 15-åring helt topp.
Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg liker å lage biografer til de som er min direkte linje bakover. Alt som man kan finne av informasjon kan veves inn til en liten sides fortelling om personen. For eksempel har folketellinger ofte informasjon om religion, hagebruk, yrke, tjenere osv. Mye man kan sette sammen av slik informasjon.
Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min mormor var den eneste av mine besteforeldre som jeg har sett. Hun ble 95 år gammel (født i 1895) og var en rund liten kone med knute i nakken, forkle og heklede hatter.
Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Kirkebøkene på Digitalarkivet. Tenk å sitte hjemme og kunne lete etter familien sin.
Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
De liker for det meste data og kan lett læres til hvordan man søker etter informasjon på nettet.
Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Å finne min oldemor etter å ha lett etter henne i 17 år!
Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært?
England og Norge på 1600-tallet. Veldig mange av heksforfølgelsene fant sted på denne tiden. Historien og politikken er spennende på denne tiden både i Norge om andre land. Menneskene hadde sterke meninger og ofte lite forståelse av livet, mennesker, religion og forhold. Jeg finner det fascinerende.
Hva er ditt beste tips for:
Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere
Jeg jobber i en liten bygdekommune mellom Moss og Fredrikstad og i skuffen til en av mine medarbeidere lå en kopi av en avskrift av et reglement som angivelig skal ha hengt på kommunekontoret på Moen i Kvitseid i årene 1862-1871. Du verden så glad for at jeg er kvinne som jobber i en kommune i 2013.
V har mange reglementer på jobben, men ingen som styrer vårt personelige liv på sammen måte. Heia for 2013.
Jeg leste med en litt skuffelse i «Vidars slektsblogg» at neste runde med serien «Hvem tror du at du er?» ikke ville bli vist NRK før tidligst i 2015. Selv om jeg føler at den norske versjonen av «Hvem tror du at du er? » er mest relevant for meg og fasinerer meg mest, finner jeg mye glede av å se på andre lands versjoner også.
Den svenske versjon «Vem tror du att du är?» gikk høsten 2013, og forskjellige engelsktalende versjoner (USA og England) er også blitt vist på norsk TV. Det er noe med slektsforskning og mennesker ferd når de lærer mer om sine forfedre, som fenger og rører meg. Jeg ser at dette gjelder mange andre mennesker også, ved at interessen for slektsforskning øker etter programmer som «Hvem tror du at du er?».
Så mens vi venter på at det skal komme flere sesonger av «Hvem tror du at du er?» Finnes det fulle episoder av «Who Do You Think You Are?» på YouTube.
JIM PARSONS (USA-versjon)
Jeg er en stor fan a komiserien «The Big Bang Theory« (må nok innrømme at jeg har sett alle episodene) og hovedrolleinnehaveren Jim Parsons (som spiller Sheldon), har vært med i en episode av «Who Do You Think You Are?» . En av hans forfedre opplever en tragisk ulykke og en annen jobbet for en konge i Europa. Ja du kan se selv nedenfor. Videoen er ikke av beste kvalitet og det er heller ikke tekstet, men allikevel synes jeg det var verdt å se på det.
http://www.youtube.com/watch?v=xtkFhSM7Rjo
JK ROWLING (Engelsk versjon)
JK Rowling, som skrev Harry Potter-bøkene, er det også lagd en episode med. Her handler det bl.a. om en helt i fra 1. verdenskrig, og en møte med en fransk slektning. Denne videoen er det mye bedre kvalitet på og jeg synes engelskmennen er flinkere til å produsere serien også.
http://www.youtube.com/watch?v=b6399QxJiPM
Ovenfor er bare en smakebit av de epiosdene som finnes på YouTube av «Who Do You Think You Are?» Nedenfor kan du finne link til flere.
Martin Freeman: http://www.youtube.com/watch?v=LQ3rpoOnnTE
Patrick Stewart: http://www.youtube.com/watch?v=TZRMGQ-Au4A
Jeremy Irons:http://www.youtube.com/watch?v=b7SraGm1ovY
John Hurt: http://www.youtube.com/watch?v=KD8x8BQen1Q
Eller du kan du søke på YouTube selv.
Jeg leste om en utfordring i en amerikansk slektsblogg (Genea-Musings) for et par dager siden. I denne utfordringen, kan du beregne hvor komplett din genealogi er basert på 10 generasjoner, lage et diagram for disse generasjonene, og finne din poengsum.
Jeg fylte i tabellen nedenfor ved å gå inn på mitt slektsprogram som er Legacy og brukte der «Legacy Charting» som i alle fall finnes i «DeLuxe» versjonen av Legacy 8. Jeg husker ikke om den forrige versjonen hadde Legacy Charting. Jeg valgte meg «vifte» og telte opp folkene i hver generasjon. Det går sikkert an å bruke anekart også.
Jeg har identifisert 695 forfedre ut av 1023 mulig. Min forfedre-poengsum er 68%. Til og med 7. generasjoner har jeg indentifisert alle mine 3 x tippoldeforeldre (100%). Mye takket være min tremenning som rett før jul fant min 2x tippoldefar, og dermed noen av hans forfedre også. Se: Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet.
Fra generasjon 8 begynner det å bli litt vanskelig. Men jeg finner/får informasjon om stadig nye forfedre, selv om det går år mellom hver gang. Alikevel, ved å lage denne tabellen, så jeg i anerekkene mine at det var faktisk noen steder jeg kunne undersøke litt mer. Blir aldri ferdig med dette vet du:-)
La oss se om jeg kan øke denne prosentpoengsummen i 2014! Takk for morsom utfordring.
Klikk på knappen så kan du laste ned en ferdig tom tabell, jeg har lagd, hvis du ønsker å prøve det samme selv.
Utfordringen sender jeg videre. Legg inn i din tabell, og din forfedre-poengsum på din egen blogg, i en kommentar til dette innlegget (med f.eks link), eller i en Facebook-status post eller Google+ Stream innlegget. Lykke til!
Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.
Jeg undrer meg ofte på hva det er i slektsforskning som fenger så mange? Jeg fenges selv og blir inspirert av flere personer som driver med slektsforskning. I dette nye året vil jeg fra tid til annen poste korte intervjuer av andre interessante folk som driver med slektsforskning og familiehistorie. Jeg har erfart at jeg ofte kan lære mer av en persons erfaringer enn f.eks en bok om samme emne. Håper dette vil være til glede og inspirasjon for alle slektsforskere og slektsinteresserte.
Først ute i er Tor Gervin som møtte jeg på DIS Østfold sitt møte i oktober (2013) da han der holdt et fengende foredrag om sine forfedre. Vi har holdt kontakten og han deler gjerne med oss sine tanker om slektsforskning.
Tor Gervin
Tidligere journalist og nyhetsredaktør i Tønsbergs Blad, siden informasjonsleder i privat og offentlig virksomhet. Aktiv slektsforsker og historisk engasjert, med interesse for utvandringen til Amerika. Gervin har skrevet diverse artikler og holder stadig slektsrelaterte foredrag.
Tor Gervin
Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Tor: Bevisst eller ubevisst var det vel jakten på eget opphav og identitet. Har alltid vært vitebegjærlig og historisk interessert. Nysgjerrigheten ble pirret av at faren min fortalte så lite, enda jeg spurte. Slektsforskningen gir meg mye mens jeg holder på, og noe å overlevere til de som følger etter meg.
Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid.
Navn og årstall alene gir lite. Jeg er opptatt av å finne familiehistoriene og fortelle dem videre. Der har jeg sikkert en fordel som gammel bladfyk. Slektsforskning og journalistikk har mye felles.
Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Mormor! Hun ble 100 år og hadde en helt sentral rolle, enn så liten og forsiktig som hun var. Prestefrue fra Sørlandet. Hun hadde alltid sånne pappbøsser for å samle penger til Santalmisjonen. Jeg har enda votter og sokker som hun har strikket, som jeg ikke har hjerte til å bruke.
Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Google – ikke så ny, men for meg stadig en port til utfyllende materiale og hvor jeg skal lete videre.
Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg tror jo det, for det handler om identitet. Den tid kommer da er de skal bære familiearven videre. Men jeg sier likevel tja, fordi ungdommen har så mange andre lyster og behov. Hvis vi skal inspirere, er det bedre å så noen ganske små frø enn å pøse på.
Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det er flere. Da jeg fant en grav på Sørlandet og tuftene av en husmannsplass i Siljan, og da jeg kunne skrive historiene om farfar og farmor i Frelsesarmeen og om mormon-pionerene fra Sandsvær. Det var nybrottsarbeid! ( se også medlemsmøtet til DIS-Oslo/Akershus)
Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg reiser i nåtid og låner tanke til fortid. Ett sted gjenstår – min tipptippoldefars grav ute på slettene i Nebraska. Han døde underveis med en mormon-karavane mot Salt Lake City i 1866, og ble gravlagt bare innrullet i et teppe. Og så tente de bål på graven hans, for at ikke indianerne skulle finne den. Da gjør nok ikke jeg det heller.
Hva er ditt beste tips for:
Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere
________________________________________________________________________
Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.
Jeg har hatt et så spennende slektsforskerår!
Sitter her 1. nyttårsdag og tenker over året som har gått. Den største begivenheten for meg i 2013 er at slekten føres videre. Jeg er blitt bestemor for første gang. At min sønn hadde blitt far, var veldig spesielt og flott å oppleve.
Eller så ser jeg bakover at jeg har fått gjort en del interessant slektsforskning og slektsforskningsrelaterte ting i 2013.
Min mann og jeg dro til USA i slutten av 2012. Da vi landet i Chicago og vi skulle gjennom immigration-kontrollen måtte vi gå gjennom VIP inngangen fordi vi hadde dårlig tid til vårt neste fly. Immigration- offiseren hadde navneskilt på seg og han het «AANENSEN» skrevet akkurat på samme måte som min mann og jeg. Jeg spurt om han hadde norske forfedre og han fortalte at hans tipp-tippoldefar kom i fra Norge, men at han ikke visste noe særlig mer. Jeg tilbød meg å forske på slekten hans og gav han e-mail adressen min. Et par uker etter at jeg kom hjem fikk jeg en e-mail i fra ham hvor han bl.a. fortale at foreldrene hans hadde 40 års bryllupsdag og at han ønsket å gi dem informasjon om forfedrene i Norge. Med e-maling frem og tilbake samt forskning tok det meg et halvt år å forske frem forfedrene til hans tipp-tippoldefar og tipp-tipoldemor.
Her lærte jeg bl.a.
Hans tippoldefar kom fra en familie med skippere fra Stavanger og her lærte jeg at i en international ( pga. av båttrafikken) by som Stavanger var på 1800-tallet så var det flere som behold etternavnet til sin far selv om det sluttet på -sen. Så denne tippoldefaren som var født 1844 hadde ikke en far som het Aanen til fornavn. Det var hans bestefar som hadde Aanen til fornavn.
Jeg lært også om Eidsfoss Jernverk samt å være en smed som drev en stangjernshammer.
Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.
Jeg lærte også om hvordan en gartner født i 1799 kom seg frem i verden. Fra Eidsfoss jernverk (der de hadde en kjent have) via Ladegårdens hage i Oslo til Kjørbo bruk i Bærum.
Chicago Aanensen var ikke slekt med min manns Aanensen- familie selv om de kom fra samme område.
Rett etter at jeg var ferdig å forske på Aanensen, traff min mor en helt ukjent Dame som trengte hjelp med å finne sin oldefar som dro til USA og hans familie der. Mor tilbød at jeg kunne gjøre det! Det viste seg at denne oldefaren var fra en glassblåserfamilie på Hadeland som gjorde Damens oldemor gravid og stakk av til USA. Hun ville så gjerne finne etterkommerne hans i USA og om det fantes noe bilde av ham.
Slektsbok var lagd
Det tok meg en helg med Ancestry.com og GenelogyBank. Der fant jeg en nekrolog til barnebarnet til oldefaren, men navngitte slektninger som var til stede. Søndag kveld etter å ha ringt et par personer i USA (betalte for tlf. nr. på white pages) fant jeg Damens Tremenning i California. Da jeg snakket med ham viste det seg at det var lagd en slektsbok med etterkommeren til denne oldefaren, med bilder av bla. oldefaren. Tremenningen ble så forbauset da han fikk høre at oldefaren hadde etterkommere i Norge også. Det viste seg at Tremmeningen dro ofte til Norge og hadde venner i Sandvika. Tremenningen skulle ta kopi av boken og sende den til Damen og de skulle møtes når han kom til Norge neste gang.
Forskning på en gjeng med hardt arbeidene fisker-familier fra øyene utenfor helgelandskysten, videre til Rissa i Trøndelag. Som min svigerinne sa i julen: » Det var et unikum hvis mennene i den familien døde i sengen og ikke oppreist på dekket til sjøs». Denne forskningen pågår ennå.
Et oppdrag jeg frivillig tilbød meg, for å finne en «missing link». Ikke en fullstendig forskning, men jeg fant den manglede forbindelsen for en kollega på jobb.
Har dessverre ikke hatt anledning til så mange DIS-besøk før, men prioritert dette i 2013. Truffet nye slektsforskerinteresserte folk og lært noe nytt.
Opprettelse av denne bloggen har vært så morsomt. Pga. den har min lenge «ettersøkte» tippoldefar blitt funnet, jeg har fått mer kontakt med noen slektninger, snakket med mors mormoner-tremenning i USA «møtt» flere slektsforskere og fått noen flere tips om mine egne forfedre.
Den er ikke helt ferdig ennå. Alle bilder og dokumenter er ikke ferdig linket. Her ligger det ca. 7600 navn, og flesteparten er mine og min sønns direkte forfedre, med noen sidegrener.
Jeg skrev om mormors perlekjedet fra Shanghai som hun fikk i fra sin bror Klemet som dro hjemmefra som 15 åring. På slutten av 2013 har jeg forsket på hans liv.
Prinsesse, opprør, fangeleir, rancher, amerikanske kjøleskap, verdenkriger etc.
Det er historier der til å skrive en hel bok, så akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med historiene. Historien til Klemet handler om en ung sjømann som drar fra Ålesund til USA og blir rancheier (eller bare en hesteoppasser), kjempet i 1. verdenskrig i Frankrige (ja jeg vet jeg har et ukjent bilde av en mann i uniform fra 1. verdenskrig fra den slekten- kan det være ham?), dro så til Filipinene og fraktet amerikanske våpen for den amerikanske regjering, dro til Shanghai og solgte amerikanske kjøleskap, lagde egen bedrift, mistet 2-4 koner (mor og søskenbarna kan ikke bestemmes seg), en av de en russisk prinsesse/fyrste, en skulle vaske håret og besvimet fordi hun var gravid – dermed druknet hun, en drept av opprørere i Kina. Så dro han til Filipinene og drev med en annen business der, til japanerne tok Manila i 2. verdenskrig. Dermed ble onkel Klemet internet i to forskjellige fangeleirer, og bare det han opplevde der kan skrives en lang historie om.
Klemet ved siden av sin mørkhårete kone i på en trapp i Kina.
Han kom tilbake til USA som 55 åring fattig og uten noen ting, etter å ha blitt befridd fra fangeleiren utenfor Maila (under slaget om Manila), traff der som 64-åring (1955) sin siste kone (som overlevde ham), bosatte seg i Florida og drev med eiendomshandel. I 1957 kom han til Norge for å hilse på sin babysøster Erna – min mormor etter 50 år!
Klemets besøk i 1957. Fra V. Klemets kone Mary Lou, Klemet, hans søster Lilly og min mormor Erna.
Noen av disse historiene om Klemets liv har jeg greid å bekrefte, andre er det vanskeligere med. Skulle nesten hatt hjelp i fra «Tore på sporet» for å finne ut hva som egentlig skjedde i Shanghai (overfall, prinsesse, giftemål, barn som døde).
Så denne historien holder jeg fremdeles på med.
Så slektsforskeråret 2013 har vært veldig rikt for meg og jeg gleder meg til 2014.
Siden jeg forsker på familien min i engelsktalende land for tiden, gjenspeiler det mange av innleggene mine på denne bloggen.
Jeg bruker mye FamilySearch og Ancectry.com og nedenfor finner du en ordliste med de mest brukte ordene på disse sidene eller slektsforskning generelt.
SLEKTSORDLISTE – fra ENGELSK til NORSK (de mest brukte ordene)
Add = Legg til nye opplysninger, tilføy
Affiliation = Tilhørighet
Alternate name = «Også kjent som ... »
Agreement = Avtale
Album = Bildealbum
Ancestors = Forfedre
Assistance = Hjelp
Attach = Vedhefte, knytte opp til
BETA = Brukes om en ny funksjon som fortsatt er på prøvestadiet
Birth = Fødsel
Birth name = Navn, pikenavn
Browse = Bla igjennom, se nedover en liste
Burial = Begravelse
Cancel = Avbryte
Change = Forandring
Chart = Tavle
Children = Barn
Christening = Dåp
Church websites = Linker til (engelskspråklige) nettsider til Jesu Kristi Kirke
Close = Lukk, avslutt
Collaborate = Samarbeide
Collection = Samling
Content = Innhold
Contribute = Bidra
Couple = Par, ektepar
Create = Skape
Death = Død
Deceased = Død, avdøde
Delete person = Slett vedkommende
Details = Detaljer
Discussions = Diskusjoner
Documents = Dokumenter
Edit = Redigere, forandre opplysninger
Event = Begivenhet
Explore = Utforske
Family = Familie, slekt
Family members = Familiemedlemmer
Family Tree = Slektstre, anetavle
Fan chart = Vifteformet anetavle
Father = Far
FAQs = Ofte stilte spersmal
Feedback = Tilbakemelding
Female = Kvinne, hunkjønn
Filter = Filtrere
Genealogy = Slektsforskning
Gender = Kjønn
Get help = Hjelpefunksjoner
Get started = Kom i gang (veiledning for begynnere)
Hide = Skjul
ID = Identitetsnummer
In-Person Help= Personlig hjelp
Indexing = Indeksering, registrering av kilder
Latest changes = Siste forandringer
Learn more = Lær mer
Life sketch = Kort skildring av en persons liv
Living = I live, levende
Location = Beliggenhet, sted
Male = Mann, hankjønn
Marriage = Ekteskap
Match = Treff
Merge = Sammenføye
Missing names = Manglende navn
Modified = Forandret
Mother = Mor
National origin = Opprinnelse, nasjonalitet
Naturalization = Det å få statsborgerskap
Notes = Notater
Occupation = Yrke, erverv
Open = Åpne
Parents = Foreldre
Pedigree = Anetavle
People = Personer
Photos = Bilder, fotografier
Physical description = Beskrivelse av utseende
Possible duplicates = Mulige treff
Preserve your memories = Bevar dine minner (for ettertiden)
Product support = Støtte
Public = Offentlig
Publish = Publisere
Record = Opptegnelse, kilde
Register = Registrere, skrive seg inn; liste
Relationship = Slektskapsforhold
Religious affiliation = Trossamfunn
Report abuse = Meld fra om misbruk
Research = Forskning, gransking
Residence = Bosted
Restrict records by = Begrens søket ved (å velge fra følgende kriterier)
Review merge = Sammenlign opplysningene til en mulig duplikat
Search = Søk
Send a message = Send en melding
Siblings = Søsken
Sign in = Logg på
Source = Kilde
Source box = (FamilySearch) kildemappe
Spouse = Ektefelle
Stillborn = Dødfødt
Stories = Historier
Submission = Innsendelse
Support = Støtte, assistanse
Surname = Etternavn, slektsnavn
Tagged = Bokmerket
Title = Tittel
Tools = Redskaper, funksjoner
Unknown = Ukjent
Upload = Laste opp
User name = Brukernavn
View = Se på
Video courses = Kurs på video
Vital information = Grunnleggende opplysninger (fedsel, vielse, død osv)
Volunteer = Bli frivillig
Watch = Hold øye med
Watch list = Liste over forand- ringer/tilføyelser til et individs opplysninger
Your recent people = Personer du har nylig sett på
SKRIV UT ORDLISTEN
Trykk på «knappen» over så kan du laste ned ordlisten for utskriving.
Eller du kan bare kopiere teksten over i Word.
ELLER du kan bruke Google Oversetter (Her kan du oversette fra flere språk og du kan oversette hele sider (fra f.eks. engelskskrivende slektsblogger)
Ordlisten er noe jeg hadde liggende – nå har jeg funnet ut hvem som har lagd den og det er Margaret H. Strand.
En kjekk mann i uniform lå blant de gamle familiebildene til min mormor. Jeg skrev litt om dette bildet i et tidligere blogginnlegg: Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet.
Det er et merke på kragen.
Via internett fant jeg ut at på bildet vises en uniform i fra USA. Men var det i fra første eller andre verdenskrig (eller en helt annen krig)? Først søkte jeg (google.com) på uniformer i fra USA både fra 1. og 2. verdenskrig, og fant ut som jeg mistenkte, at uniformen var i fra 1. verdenskrig. Det neste jeg ville finne ut var hva slags merke det var på kragen på uniformen.
Detalj av kragen
Nærbildet viser to rifler (eller er det sverd?) i kryss over hverandre. Derfor så søkte jeg på Google etter «two rifles, WW1, collar» og fant da flere bilder som lignet. På nettsiden Uniform Insignia fant jeg de to underforstående bildene.
Forskjellige kragemerker fra US WW1s uniformer
Ut i fra dette bildet ser jeg at det er to rifler over hverandre og ikke sverd. Jeg ser også at de to riflene blir brukt av Infanteriet som besto av soldater som hovedsakelig kjempet til fots.
Infanterimerket er på andre siden.
Dette bildet (og flere andre på nettet) viser at divisjonsmerket er på andre siden enn på mitt bildet. Derfor tror jeg at mitt bilde er blitt fremkalt speilvendt. Så hvem i min mormors familie som dro til USA var med i den 1. verdenskrig som infanterist?
Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?
Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene