Tag Archive | dagbok

Dagboknotatene 1890-1909 del 7 – jordskjelv i Norge – episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

Visse du at det var jordskjelv i Norge i 1904 – med episenter i min by Moss?

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen, denne grosserer i tømmer. (Han foresto bl.a. store leveranser af ‘pitprops’ (til støtte i gruvegangene) i de engelske kullgruver.) Disse dagbøkene som ble funnet i en brukthandel for 35 år siden omhandler hendelser fra 1890-1909. Adolf interesserte seg for historie og kongelige samt samtidshistorie. Det er ikke mye han skriver, mest notater, men det er interessant å se hva som interesserte ham, hva som skjedde i samtiden og ikke minst når var det Adolf fikk elektrisk lys.

Jordskjelv i Norge 1904

Den 23 October 1904 – Söndag Formiddag Kl. 11 1/2 – indtraf en Jordrystelse som mærkedes omtrent over hele Norge samt Dele af Sverige og Danmark I Chrsand mærkedes under Gudstjenesten i Kirken stor Bevegelser i Loftet og paa Orgelet. Ude paa Gaden saa man Taarnet svingte stærkt. Inde i Kirken opstod Panik. Folk Strömmede du men ingen kom til nogen större skade, Her i Huset mærkedes megen Rysning ovenpaa og nede hos os mærkede jeg som da gik frem og tilbage mellome Stuen og Kontoret at Bogskabet og dets Döre rystede saa, at jeg spurgte mig selv om hva Storm kan dette være og jeg gik strax ind for at se efter om Dörer og Vinduer var satt op, men at det var Jordrystelse gik ikke op for mig.

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Aftenposten skriver om jordskjelvet i 1904

Dette jordskjelvet hadde en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid, leste jeg på Jordkjelv.no. Jeg visste ingen  ting om dette skjelvet. Er det noen lesere som hadde hørt om dette før? Jeg leser videre at rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo som på den tiden var det tettest befolkede område. (Helt ned i Kristiansand kjente de det) Nå bor jeg i Moss så dette ville jeg vite mer om. Artikkelen slutter med  Geologiske argumenter tilsier at det er grunn til å forvente store fremtidige jordskjelv i Oslo-graben regionen, men når de kommer vet vi ikke. Det vi med sikkerhet vet er at befolkningstettheten og infrastrukturen i Oslo og i regionen rundt Oslo fjorden er betydelig mer sårbar i dag enn tilfellet var i 1904. HE!! Litt å tenkte på dette for meg som bor i dette området. Jeg kjenner faktisk ingen som visste om dette.

Du kan lese hele artikkelen her: Jordskjelvet som rystet Oslo i 1904…og muligheten for en gjentagelse

________________________________________________________

Ellers så skrev Adolf om større om mindre historiske hendelser i almanakken sin. Se nedenfor.

Slaget ved Abukir 1798 – Napoleon

I 1897 skriver Adolf om slaget ved Abukir som foregikk 1 august 1798 – Napoleon – Nelson. Frankrige mot England. Han skriver flere sider om det, men det virker som det er avskrift av noe han har lest.

Slaget ved Nabukir - slaget ved Nilen

Slaget ved Nabukir – slaget ved Nilen

I  måneder hadde den britiske flåten under Horatio Nelson vært på jakt etter fienden alt uten å lykkes. Napoleons flåte var som feid bort av havets overflate. Men så plutselig observert de franskmennene utenfor kysten av Egypt. Nelson beordret angrepet. Lær om den legendariske admiral mest storslåtte seier og hva som preget hans taktikk her .

Otto von Bismarck død og en østerisk keiserinne myrdet – 1898

Fyrst Otto Edvard Leopold Bismark Hertug af Luxenburg fød 1ste April 1815 dôd 30 Juli 1898. Vil du lese mer om Otto von Bismarck kan du lese her eller her.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.

Den 10 eptember 1898 blev den Österrigste Keiserinde myrdet i Gent af en italiensk Anarkist. I Januar 1889 forkortede hendes Sön Kronprins Rüdolf selv sit Liv.

Elisabeth av Bayern - kroningsdag

Elisabeth av Bayern – kroningsdag

Elisabeth av Bayern var en myteomspunnet person. Hun var kjent som den vakreste kvinne i sin tid og også for sitt veldig lange hår. Jeg husker snnå en serie eller film som gikk da jeg var barn om Elisabeth eller «Sissi» som hun ble kalt.

Nordpolekspedisjon 1899 – «Stella Polare»

Den 12 Juni afgik «Stella Polare» (tidligere Jacon) capt Cagni med Hertugen av Abruzzerne paa sin Nordpolexpedition. (1899).

Den 6 Setbr 1900 kom «Stella Polare» til Tromsö fra sin Nordpol expidition og havde naaet 86,33 (Nansen kun 86,14)

Stella Polare i isen 1899

Stella Polare i isen 1899

«Jason» ble i 1899 solgt til den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedeo, hertug av Abruzzi og omdøpt «Stella Polare». Luigi Amedeo ledet en nordpolekspedisjon, og fra Kristiania gikk ferden til Arkhangelsk, der «Stella Polare» ankret opp 30. juni 1899. En overvintringsleir ble etablert på Frans Josefs land, men da hertugen mistet to fingre i løpet av overvintringen, tok kaptein Umberto Cagni over ledelsen av sledeturen som nådde 86° 34’ den 25. april 1900, 35–40 kilometer lenger nord enn Nansens rekord fra 1895. Den 16. august 1900 startet «Stella Polare» returreisen til Norge og ankom Tromsø 16. august. (Wikipedia)

Ny pave 1903 – Pius X

Pave Leo XIII döde den 20 Juli 1903 Den nye Pave Kardinal Sarto Patriarken i Venidig föd 2 Juni 1835 iItalien valgt 4 August 1903. Pius X. Vatikanet grundlagdes for omtrent 1600 Aar siden og indeholder en 400 Rum hvorpaa en del Gallerier, Sale, Kapeller og Koridorer foruden 8 store Trappeganger og 200 mindre. Et uhyre bibliotek av 130.000 Bind og indenfor dets Murer flere store praktfulde Haver.

Pave Pius X 1903-1914

Pave Pius X 1903-1914

Les mer om Pave Pius X her.eller her

Elektrisk lys i Kristiansand

Den 5te August 1904 tente vi förste Gang det nye elektriske Lys.

Gammel elektrisk lampe

Gammel elektrisk lampe

AS Kristiansand Fossefald var i drift i 1900. Var det herifra Adolf fikk strøm? I all fall hadde selskapet etter to år  651 abonnenter og i 1913 var tallet økt til 2 519. Tenk hvilken forskjell dette måte være.  Når fikk din familie elektrisk lys – vet du noe om det?

Russland – Japan krig 1905

I 1905 skulle man tro at Adolf skrev om unionsoppløsningen av Norge-Sverige, men nei. Jeg vet ikke hvorfor dette ikke var så interessant for ham, kanskje han var for unionen? I permen på dagboken for 1892 sto det: Kong Carl Johan födt 26 Januar 1763 död 8 Marts 1844. Så det var viktig for ham. Allikevel nevner han i permen på  almanakken i 1998 at Den 27 Febr 1884 afsagdes Rigsretsdommen. Som var en viktig seier for parlamentarismen i Norge.

Hva Adolf skrev om i 1905 er krigen mellom Russland og Japan som varte fra februar 1904 – januar 1905. Russerne capitulerte. Japan & Russland afsluttede Fred den 29de Aug 1905 i Portsmuuth i Amerika formentlig under Precident Roosvelt Medvirkning. Adolf skriver igjen flere sider. Bl.a om hvor mange som ble tatt til fange og hvilken grad de hadde. Denne krigen må ha gjort inntrykk på ham.

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Russiske soldater ved en japansk skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig

Les mer om den Russisk-Japanske krig her.

Vil du lese de andre 6 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

 

 

Dagboknotatene 1890-1909 del 6 – Adolfs datter Anna

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian

Del 6 om almanakkene med dagboknotater som ble funnet i en bruktbutikk for 35 år siden, vil omhandle Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Dessverre så er skriften så liten, at det har tatt tid å lese gjennom og tyde.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Ann Sara Siegfrida Carlsen (1870-1933)

Adolf Karlsens dagbøker begynner med sin eneste datters bryllup i 1890 i Kristiansand. Den 20 Decbr Kl.4 foregik Vielsen (Lanmark + Annas) i Domkirken ved Stiftsprosten. Brudeparet ledsagedes til Alteret af 11 Brudepiger alle kledt i Hvidt. Du kan lese mer hva han skriver her om bryllupet.

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Anna Landmark. Bilde er i privat eie – av

Anna Carlsen giftet seg med Michael Bøschen Kordt Landmark (1862-1960). Landmark (som svigerfaren Adolf alltid henviste til ved etternavn) var militær og tok en av de beste eksamener fra Krigsskolen og Krigsskolens høyere avdeling. Fra 5. aug. 1887 utnævntes han til sekondløitnant og fra 1. jan. 1889 til premierløitnant i Kristiansandske brigade og tjenestegjorde ved denne brigades depotavdeling fra mai til september 1888. Slik var det vel han ble kjent med Anne som var født og oppvokst i Kristiansand.  Da Landmark gikk av med pensjon var han Obersløitnant. Han hadde også i flere år ved siden av sin militære stilling hatt privat beskjeftigelse ved hovedbanens administration (senere NSB) . Det finnes mye mer informasjon om Annas mann Michael Landmark enn om Anna selv, men jeg tenkte her å konsentrere meg om Annas liv. Derfor er det viktig å vite hvilken mann hun giftet seg med for å vite mer om hennes stand og liv.

Anna og Michael Landmark fikk 4 barn, Adolf (1891-1937), Gerhard Henrik (1892-1948), Eva Sophie Charlotte (1899-1948) og Ann Sofie «Bea»(1906-1980).
Her kan du lese litt om barna deres.
Her kan du også lese mer om Anna

Annas liv i Kristiania

3. februar 1891 reiste Anna med sin mann for å bosette seg i Kristiania. Efter 1890 at ha tat avgangseksamen ved den militære høiskole med karakteren meget godt, utnævntes han fra 1 februar 1891 til premierløitnant i artilleriet og har senere været bosat i Kristiania.

Hustru, husmor og mor
Hva slags liv hadde Anna  i slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den rollen en kvinne i denne tiden hadde var som Hustru og derigjennom vertinne, husmor med ansvar for husholdningen og mor –  til etter hvert 4 barn. Men hadde kvinner hobbyer på denne tiden? I 1900-tellingen står det at de har en kokkepige,en stuepige og en barnepige. Det vil si at hun hadde noen som lagde maten som ryddet og holdt huset rent og en som passet barna. Anna hadde mye fritid. Jeg er så heldig at blant alle de 16 dagbokalmanakkene som ble funnet på brukthandelen, så er det en av disse som er skrevet av Anna selv. Det er for året 1896. Da har Anna 2 barn og de bor enten på Majorstuen eller på Riddervolds plass i Oslo. Spennende å få et innblikk i hvordan en kvinne av hennes stand levde på denne tiden.

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Hustru/vertinne
Anna skriver om visitter 1. nyttårsdag hvor de serverer julekaker og er sammen til næsten 2 om natten. (Kjekt med barnepige som tok barna neste dag da), om Michael som er på tjenestevisitt eller på vakt. Da kjeder Anna seg eller hun går tur med en venninne. De drar også til venner å spille kortspillet Boston, igjen til klokken 2 om natten.

11. Januar 1895 – i et hyggelig middagsselskap hos Blikrs. God mat og venner. Kom hjem 2 om natten.

14. Januar 1896 – havde vi flere – 5 officerfamilier her. (Anna ramser så opp navnene på all de som kom) og alt gik godt å pent. Barik og jeg sang duett. De gik først kl. 3 omtrent.

Her får vi vite at Anna sang til og med for tilhørere. Lengere ned skriver hun mer om sin synging. Michael og Anna er mye på selskaper og visitter sammen, og har slekskaper hjemme hos seg selv. De varer gjerne til langt på natt

Husmor

24. januar 1896 – har vi storvadsk, ny kone, Marie, Gina ligge syg i mavesmerter.

25. januar 1896 – vasker fremdeles, Marie vadsker alene, jeg paa musikkforeningens konsert. En trist aften efter jeg kom hjem.

Så vi ser her at Anna hjelp til med større ting hjemme. Det var flere dagboknotater om diverse rom som ble rengjort og gardiner som ble hengt opp. Adolf skriver også i om et av besøkende Anna gjorde hos ham om sommeren at Anna saftet og syltet masse for å ha med hjem til Kristiania. VI leser også om en del mat som ble tilberedt når de hadde selskap, men det står ikke om Anna var med å lagde den.

Videre i januar skriver hun om visitter om formiddagen, kaffe om ettermiddagen og gåturer med barna.

28. januar 1896 var jeg hos Dagny Johnsen med blomster og saa hende i live for sidste gang. Hun havde det saa godt med Gud.

31. januar 1896 döde Dagny Johnsen af Tæring.

Uansett så privilegert Anna var så var døde fremdeles nær i denne tiden. Gudstroen var også viktig.

Sang som hobby – konserter, teater og utstillinger

26. februar 1896 fik jeg den nye kjolen, som sidder udmerket godt, frk Halvorsen har syet den. Brukte den om efterm. i pröve i Logen, var om aftenen med Michael og Sverre i Teateret så  » Dem kjedelige verden» ( et lystspill 3 akter av Edouard Pailleron)

28. februar På generalprøve i Musikkforeningens kor (Anna synger i dette koret). 29 – Sang om aftenen «Die erste Walpurgisnacht» av Mendelsshon i musikkforening. Det gikk bra. (Hammer og Lammers og  Birken var solister)

28. november 1896. Paa konsert, Koret sang ……., med  Lammers som sollist. Nydelig konsert.

Jeg har funnet ut at denne konserten var «Sanger Fest Kantaten for mandskor, barytonsolo og orchester gjennomført 28 november 1896 av Thorvald Lammers, Musikforeningen og komponist (som er Iver Holter). Ut i fra dagboknotatene ser vi at Anne sang selv i Musikkforeningens kor.

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Anna skriver mye om korsynging og konserter i forbindelse med Musikkforeningens kor som hun var medlem av. I 1898 nevner hennes far Adolf at Anna, Landmark og börnene kom på besøk for at det I Pintsen afholdes stort Sangerstevne i Chrsand.

I 1898 skriver Adolf om datteren Anna som drar til Bergen med venninnen Julie Jacobsen  – tirsdag og onsdag (19-20. juli) besaaes Udstillingen.

Mor
Videre i almanakken fra 1896 står det om mannen Michael at han er ofte i selskap eller ute med venner. Særlig er han  Holmenkollen med kjelken sin. Michael var ivrig kjelkeaker i den profesjonelle akebakken fra Frognerseteren til Midtstuen. Da sitter Anna alene hjemme og kjeder seg. Anna liker seg best sammen med flere mennesker. Almanakken fra 1896 er fulle av visitter, selskap, kaffe hjemme hos dem eller hos andre. Her er det sang (Anna synger jo kor), vindrikking, prat og mye god mat. Innimellom drar de på restaurang også – på Grand. Det står forbausende lite om barna, de to guttene hun har. Vi leser at hun går tur med de og at barna er med i noen tilsteldninger, men eller så er de ikke nevnt. Det er umulig å si om dette har med tradisjon for hva man nedtegnet å gjøre, eller om hun ikke omgikk noe særlig med barna sine.

Om sommeren drar Anna med barna til Kristiansand, hvor så Anna og venner drar som oftest opp til Setesdalen . Hennes mor kommer senere med barna, Michael og faren Adolf kommer også, men blir ikke så lenge.  I april-mai 1904 foretok Anna og Michael (uten barna) en feriereise til Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia. Adolf skriver i sine dagboknotater at Anna og Landmark dro til København, Berlin, Paris, (Det var kun Michael som dro til Sveits og Italia på en jernbanereise), Bryssel og Hamburg. I Paris bor de på`Hotel Paris et de`Osborn, Rue Saints Roch 4.

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Hele denne Reise skal have været fornoïelig, rig  paa Serverdigheder,  gaaet udmerket og tilfredsstillende i alle Dele.

Hver jul får Anna og barna flotte gave i fra foreldre. Det blir sendt kasser med gaver. Etter moren død i 1905 kommer det mange kasser hjem til Anna i Kristiania til jul. Anna var jo Adolfs eneste barn og arving. Det hadde vært spennende å funnet skiftet etter Adolf Karlsen da han.

Jeg har kun tatt med litt fra alt som står i Annas opptegnelser. I hele denne dagboknotat – perioden (1890-1909) så leser vi om Anna så lever et privilegert liv, med tjenere, konserter, vennelag, selskaper, god mat, gaver i fra foreldrene og ferier. I 1911 så flyttet Anna og Landmark i fra leiligheten i Oslo til en villa i Gulleraasen, Vestre Aker (Holmenkollen).

Anna døde 23. september 1833 63 år gammel. Hennes død og begravelse står oppført i Garnisonsmenighetens ministerialbok.

Vil du lese de andre 5 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

__________________________________________________________

Kilder:

Apelseth-Aanensen, Cathrine 2014: Bearbeidelse av kilder og ny forskning.
Arnholm, Carsten 2014: Bilde av maleriet av Anna Landmark.
Carlsen, Adolf 1890-1909: 15 almanakker med dagboknotater.
Kristiansen Arne B. 2014: E-mail datert 30.06.2014 med bearbeidet informasjon fra Michael Gerhard Landmarks slektsbok, samt ny forskning.
Landmark, Michael Gerhard  2001: Stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark] Michael Gerhard er barnebarn av Anna og Michael Landmark.
Landmark, Anna 1896: Almanakk med dagboknotater.

 

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 5 – Adolf skriver om Ålesundbrannen i 1904

I 1904 så skriver Adolf sitt lengste dagboknotatet og det var om brannen i Ålesund. Jeg tror det er tre gunner til dette.

  1. Han var opptatt av branner og hvordan det gikk med folk, fordi han hadde opplevd en brann selv (se blogginnlegget: Dagboknotatene fra 1890-1909 del 4 – Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?)
  2. Han var en stor fan av Keiser Wilhelm II, og Keiser Wilhelm var veldig innvolvert i hjelpearbeidet
  3. Som den forretningsmann han var, så så han at denne storbrannen i Ålesund gjorde at han selv måtte betale mer i brannforsikringspremie (se nederst på dagboknotatet på denne siden)
Ålesundbrannen

Utdrag fra almanakken til Adolf om bybrannen i Ålesund i 1904

Mine oldeforeldre bodde i Ålesund under denne brannen (min mormor ble født 2 år etterpå), men vi (min mor og jeg) har spurt alle de gamle som fremdeles lever om det ble fortalt noe om dette i familien. Ingen ting har noen hørt. Så desverre så vet ikke jeg noe om hvordan det gikk med dem, selv om ca 9/10 deler av Ålesund brant.

Jeg har også prøvd å ringe Ålesund museum for å høre om de vet hva som skjedde med kobbergryten fra Keiser Wilhelm II som kunne mette 1000 mennesker og kostet 6000,- NOK (1904), men jeg har ikke fått tak i rett person å snakke med. Gryten har sikkert blitt smeltet om. Men hvem vet?

Det som virkelig rørte meg ved denne historien var all den hjelp Ålesund fikk fra hele verden. Bl.a. Frankrike, Danmark, England, Sverige, USA,  Tyskland og hvor villig alle var til å hjelpe.

Ålesund etter brannen

Ålesund etter brannen

Nedenfor har jeg valgt å ta med alt Adolf skrev i sin dagbok om Ålesundbrannen i 1904.

Den 23 Januar 1904 Kl. 21/2 om Morgen udbröd Ild i Aalesunds Preserved Fabrik under en rasende Storm der endt med at omtren 9/10 Dele af Byen lagdes i Aske. Den tilbageverende Del var kun den fjerneste liggende og bestaaende af mindre Huse. Befolkningen led skrekkelig ondt i Storm og Regn og Söle og maatte flygte efter Landoverveien og over Bjerge for at redde Livet. De syge blev kjört bort paa bedste Maade, men kun en döde under transporten.

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

En del av den store samlede Fiskeflaade brendte op og paa en Del Dampfiskeskibe – 20 av 30 aabuedes Ventilen saa de sank ned ved Bryggen for at redde dem fra at brende gandske op. Stormen rase saa at der kunde ingen Hjelp komme Söveien og i 1 ½ Dögn vandre Folk omkring gjennomvaade uden Mad og Husly. Telegrafen og Telefonen blev strax ödelagt af Ilden saa det varede længre inden der kunde komme Forbindelse med Nabobyene. Saa hurtig som mulig kom Proviant nu in fra Molde og Bergen.

Fra States Depoer kom hurtigst mulig Uldtepper, Telte og Hermetik. Allerede den 24 Januar telegrafer Keiser Wilhelm. – Jeg har allerede organiseret Hjelp- En af amerikaliniens Dampere blev ved Hjelp af flere hundrede Mand Udrusted med Proviant, Klæder, Tepper, Medecin, Forbindingdagerm Pleiersker og læger. Uafbrut hele Natten fortsatte Arbeidet paa Damperen»Weimar»kumede? afgaa fra Hamburg den 24 Januar om Eftermiddagen til Aalesund.

Ålesund etter brannen. Skipet i bagrunnen er vel et skip med nødhjelp.

Ålesund etter brannen. Skipet i bagrunnen er vel et skip med nødhjelp.

Efter ankomsten tog den 1500 Mennesker om bord og bespiste dem samt pleide de syge. Efterat have bragt i land de sidste Portioner afgik den 4de Februar. Ligeledes afgik Kryseren «Niobe» den 25 Januar til Aalesund med alle Slags Gaver.

Keiser Wilhelm telegraferer den 25 Januar. I Eftermiddag afgaar «Phönica med Hjelp til 4000 Mennesker ligesaa Telte, Barakker, stort Forraade af Byggetömmer, Tömmermend til Opsætning av provisoriske Bygninger. Næringsmidler for Kvinder og Börn. Proviantforraad for 8 Dage og indrettet

Saa at Skibet kan forankrs som Logiskib for 4000 Mennesker. Keiserens Flöiadjutant Grumme og Frue medfulgte.

Fru Grimme udviste en sjelden Deltakelse som Sygepleierske hele Dagene i Forening med ombordværende Sygepleierske og Læger.

Flïadjutanten og Frue reiste ikke tilbage med Skibet men tog til Trondhjem og derfra til Stockholm og Christiania hvor de bleve hjertelig modtagne overalt.

Phönecia afgik fra Aalesund den 4 Febr.

Patserkrydseren « Prins Heinrich» ankom den 27 Januar fra Kil/ afgik derfra 25de om morgenen med paaskundets Fart/ medbringende 8 Læger Medikamenter og 2000 Uldtepper m.m Dette Skib buddelte strax Proviant og Tepper. Resten blev oplosset.

Keiser Wilhelm gav selv Kr 10000 til de Brandlidde og senere Kr 1000 til Skotöi og Kr 1000 til Verktöi. Envidere gav han en Kobberkjedel hvordi der kunde Koges til 1000 Mand ad Gangen, den kostede 6000 Kr.

Illustrasjonsfoto - Kobberkjele. Hvor stor måtte en kobberkjele være som skulle mate 1000 mennesker?

Illustrasjonsfoto – Kobberkjele. Hvor stor måtte en kobberkjele være som skulle mate 1000 mennesker?

Fra Kjöbenhavn telegraferedes den 25 Januar
Det forende DampDamskibsselskap Skib «Cimbria» afgaar i dag til Aalesund med Telte, Sengklæder, Kogeaparater fra Marinen. Envidere 100 Sække Mel og en Mængde andet Forraad.

Cimbria ankom til Aalesund den 28 Januar og fik paabegyndt Losnunger den 30te.

I fölge Ordre fra Marineministreiet gjöres Fyriusjuktionsskibet (?) «C.T. Grove» klar til at afgaa til Aalesund med 500 Sakke (?) Klæder 500 Uldtepper og enMængde Töier samt Spiseredkaber foruden rigelig Forsyning med Proviant. Envidere 2040 Pyramidetelte 100 andre Telte, 5000 Madrasser 1000 Puder 5000 Tepper, 250 Timandskjdler, 2000 Pund Taug til Stopniing af Madrasser 1900 Pund Rugbröd, Klæder, Proviant til 5000 Moltider. 2 af Krigsministeriets Embedsmend medfölger. Den hele Værdi 400.000 Kr

Grove ankom til Aalesund 29 Jan men afgik fra Kjöbenhavn den 24de kl. 9 ½ om Aften.

I Kjöbenhavn allene er med de afsendte Varers Verdi og indkommene Contanter i alt indkommet mellom 90 og 100000 Kroner.

I alle danske Byer opsamles Bidrag men at opnotere dette er formeget.

Fra Bremen telegraferes 26 Januar. En Mengde Gaver afsentes i gaar aftens med s/S Astraa til Aalesund.

WilsonsLiniens damper «Castor» afgaar 28 Januar direkte Aalesund med en Mengde Gaver. Deretter kom «Hero» med en Mængde Gaver. Et franskt Krigsskib «Cocisn ankom 30 Januar og Oplosset en Mængde Gaver og afgik igjen 2 Feb.

Fra mange franske Byer kommer der Bidrag til de Brandlidde.

Fra Admiralitetet i London telegraferedes om der önskedes et Krigsskib opsent med forskjellige Gaver etc men Kommunestryrelsen i Aalesund udlad sig Betenkningstid da de forelöbig vare hjulpne, men vilde foretrekke Gaverne i Contanter. Nu strömmer der in Contante Sendinger fra hele England.

Uafladelig kommer Penge Sendet fra Danmark, Sverige, Tyskland, England, Frankrig og Amerika. Ja Penge har stadig blevne indbetalt til Centralbanken indtil Udgangen af Juni Maaned og senest 20/9,04 fra Söndre Bergenhus Amt Kr 12317.54.

Branden samlede Erstatning paa Bygninger udgjör ifölge Opgjör af 22 Octbr 04 for Brandkassen Kr. 9.450.000 paa 666 Eiendomme.

Fölgen heraf er den, at de paa Kjöbstadseiendommene som vare Brandforsikrede den 23de Januar faar en Tillegsskat af 6 Halvaars ordinære Kontingent som udlignes paa 10 halvaarlige Terminer fra & med 1ste Halvaar 1905 sammen med den ordinære Kontingent.

Den aarlige Brandkontigen på mine eiendommer er:   Kr 56..48

Og Halvdelen er:             Kr 28..24

Altsaa i Tillegg til saadanne Halvaars ordinære Kontingent Kr. 169..44 der fordeles paa 10 halvaarlige Terminer med circa pr Halvaar Kr 16..95.

Her kan du lese mer om ålesundbrannen:

Bybrann.no

Ålesund brenner

Wikipedia

På fredag 26. september er det foredrag i Ålesund om Keiser Wilhelm II og Ålesund av Stefan Gammelien, dr. phil.. Han spør: Var det keiseren som bygget opp Ålesund på nytt, som mang en turist, og til og med noen ålesundere tror?

Keiser Wilhelm II i Ålesund park

Keiser Wilhelm II i Ålesund park

_________________________________________________________________

Vil du lese mer om dagbokalmanakkene fra 1891-1909 som ble funnet i en bruktbutikk for 30 år siden, og hva de innholder kan du trykke her: Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Neste blogginnlegg -om datteren  Anna gift Landmark
Neste blogginnlegg om dagboknotatene vil bli om datteren til Adolf – Anna som giftet seg Landmark. Det kommer til å ta litt tid før det er ferdigstilt, fordi Anna selv har skrevet en av almanakkene, men skriften hennes er liten og vanskelig å tyde. Nok en overraskele fra en av etterkommerne hennes vil også være med i dette blogginnlegget.

 

 

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!

Engasjerte lesere
Det er flere som har engasjert seg i blogginnlegget Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden. Blogginnlegget, forskning og engasjerte lesere resulterte i at jeg for litt siden hadde jeg en lengere og veldig hyggelig samtale med Adolf Carlsen sitt tippoldebarn, Carsten Arnholm. Slikt blir jeg så utrolig glad av! Så da har vi funnet en etterkommer som synes dette er veldig spennende.

Fortsettelsen på dagboknotathistorien

For å fortsette historien så er det et par ting jeg har tenkt å ta for meg i dette blogginnlegget.

  • Hvordan havnet dagbøkene i en brukthandler for 30 år siden?
  • Skriver Adolf noe om etterkommerne sine?
  • Hvilke etterkommere av Adolf har vi hittil «forsket» frem?

Hvordan havnet dagbøkene i en brukthandler for 30 år siden?

En teori vi har er at det yngste barnebarnet til Adolf – Anna Sofie Landmark f. 1906 – var i besittelse av Adolf sine Almanakker med dagboknotater.  Anna Sofie Landmark døde ugift og uten etterkommere, og derfor havnet almanakkene i en brukthandel i Oslo som en del av et dødsbo. Dette er kun en teori som Norunn og jeg kom opp med, fordi Norunn synes hun husket å ha sett at hun hadde pikenavnet sitt «Landmark» da hun døde. Dessverre så har vi ikke greid å finne tilbake til den kilden.

Hjemme hos Norunn hvor jeg får overrakt almanakkene med dagboknotater.

Hjemme hos Norunn hvor jeg får overrakt almanakkene med dagboknotater samt en del aneark med forskning hun allerede har gjort om etterkommerne til Adolf.

Skriver Adolf noe om etterkommerne sine?

Adolf fikk en datter og 4 barnebarn. Barnebarna kom hver sommer sammen med mor på besøk. Som oftes nevnes barna ved at «Anna og barna gjorde slik og slikt» og ikke noe særlig mer enn det. Alikevel har Adolf skrevet litt om barnebarna sine. Nedenfor er det gjengitt utdrag fra alle almanakkene om hva Adolf skrev om sine 4 barnebarn.

Adolf Landmark
Almanakken for det året Adolfs første barnebarn ble født (1891) har jeg dessverre ikke.

Den 8 Octbr (1895) sendtes en Blikktromme med «H.Wergeland» til Anne. (stakkars foreldre (eller barnepike))
25 Juli Adolf er snart 12 år) reiste Adolf alene med Banen til til Juvelands St. hvor en av Sönnerne mödte han for i Følge at gaa over Heien (10 Kilom.) til Eieland. Paa eieland forble Adolf til 5 August.

Adolf og Gerhard kom hertil med «Eidanger» Onsdag Eftermiddag kl. 5 den 5 Juli 1905. Gerhard kun lidt sösyg. Efterat have tilbragt sin Ferie i Chrsand med diverse Udflugter navnlig en Tur til Bygland sammen med flere Kammerater for at ligge i Telt som blev forstyrret av Regneveir fordreves Tiden med mindre Ture- og Lege inden Byen. Spesielt blev Dybingsholmen valgt til at tilbringe en Dag ad Gangen men den 3de Gang synes ikke Bestepapa om den. Afreisen herfra foregik med «Halden» den 19 Aug Kl. 6 om Morgenen. Bestemamma og B.papa var ikke tilfreds med Adolf denne Gang. (Adolf var snart 14 år og Gerhard var snart 13 år.)

I 1906 beskriver Adolf en flott landtur han hadde med sin svigersønn Landmark og sine to barnebarn Adolf og Gerhard. Onsdag Morgen (4 juli 1905) gik jeg imöde dem en 5 Kilometer hvor vi mödes og fulgtes ad til Granheim i det bedste Humör hvor vi alle spiste Middag sammen. Det står beskrevet litt mer hvordan de reiste for å komme hjem til Kristiansand. Senere da Anna og barna reiser hjem (Landmark ble bare en kort stund), skriver han videre om guttene og da særlig Adolf: Guttene tilfredsstillede mig ikke riktig, dog annerledes senne Gang end sidste Gang, især Adolf uden at jeg omtalte forrige Aars Opförsel, men det bedrövede mig at hans Skolegang havde været saadan han blev sat efter i den samme Klasse.

Den 6te Octbr 1907 | Söndag| blev Adolf Landmark confirmeret i Garnisionskirken af Pastor Hall.

Fra Oslobilder

Fra Oslobilder

1908 – Allerede Fredag den 7 Aug reiste Adolf hjemmefra (han er på besøk hos bestefaren i Kristiansand) sammen med en Ven Chr. Backer med Banen til Kongsberg hvorfra de paa Cykel lagde Veien gjennem Telemarken et par Dage sammen da Bachers Cykel ikke taalte videre anstrengelse maatte de skilles hvorfor B. tog Veien ned til Skien og videre til Horten. Adolf derimot tog Veien ned til Arendal og derfra hertil med Kong Sverre og andkom til Chrsand Kl. 8 Aftens hvor han fant os alle hjemme.

Gerhard Henrik Landmark
Den 23 October om Morgen Kl…..födte Anna en Sön i Holtegade No 32 4 Etage og den 24de gik Mama om bord i Arendal som afgik Kl. 4 Tirsdag Morgen den 25de/: for at være hos Anna. Mama gik i land i Laurvig og overnattede der hvorfra hun reiste Onsdag Morgen med Banen til Christiania hvor hun ankom Kl. 11.

Mama reiste fra Christiania Mandag Aften med Lindholmen og kom til Chrisand tirsdag aften Kl. 11 ½ den 22 Novb 1892
Söndag den 20 Nov döbtes Annas og L. Gut med «Gerhard Henrik» som Fadere var tilsted Sofie Carlsen, Fru Banch, Fröken Martha Usterud Blehn, Artellerilöitnant Jölster (1892)

Dagboknotatet om barnebarnet Gerhard sin fødsel i 1892

Dagboknotatet om barnebarnet Gerhard sin fødsel i 1892

1908 – Löerdag Aftens den 5 Juli kom Gerhard hjem fra Tobienborg hvor han havde været i 5 Dage i Höiaandsarbeide og derfor medbragte han 7 1/2 Krone som sin förste Fortjeneste med Krobsarbeide og vel tilfreds dermed.

Eva Sophie Charlotte
Den 12 Juli 1899.
Onsdag Middag kl. 12 födte Anna Landmark en Pige i Camilla Colletsvei 3. III i Christiania. Alt gik godt og vel. Barnet veiede 16 Mærker. (I Norge var en mark om lag 249 g frem til omleggingen til metersystemet i 1875, da den ble satt til å utgjøre 250 g. Dvs. at 16 Mærker er ca 4 kg – stor jente!)

Sôndag den 24 Septbr döbte Anna og Landmarks lille Pige med «Eva Sofie Charlotte» til Fadere var tilstede Bestemamma, Fröken Ragna Riis, Grossere Oscar Lund, Nicolay Landmark, Artellerikapt Bauch.

Adolfs innførelse av sitt barnebarn Eva Sofie Charlotte fødsel

Adolfs innførelse av sitt barnebarn Eva Sofie Charlotte fødsel

Fredag Morgen den 5 Mai (1905) kl. 6 reiste Anna og Eva tilbage med Exellense til Brevig. Veiret saa du til Forandring. Gik om bord Torsdag adten Kl. 11 men Eva gredende, hun vilde være hos Bestemamma. (Eva var da 6 år.)

1906 – betraktninger etter at Anna med barna hadde vært på besøk sommeren: Eva Sofie var en söde og snild liden Pige, men noget vilter formentlig föret formeget af Papa og Mama. Da Anna reiste hjem med barna denne sommeren hadde hun med seg 17 forskjellige Colly. Et av disse var til Eva: Af disse Colly var et stort Dukkeskab arbeidet af mine egne hövlede Bord af Snedker Rosenvold.

Dukkeskap - illustrasjonsfoto i fra Digitalt museum

Dukkeskap – illustrasjonsfoto i fra Digitalt museum

1908 – Den 19 Febr (Adolfs fødselsdag- 80 år) oprant…Allerede paa Frokostbordet traakke Bebi og Eva fram med Blomster …..  Söndag den 12 Juli Evas Geburstdag stor Stas. Fredag den 21 Aug blev Eva, Bebi samt Pigen Dagny vaksineret av Doktor Borge. Det viste sig at Vaksineringen slog kun du paa Bebi og Dagny.

1909 – Mandag 12te (Juli) Evas Geburstdag var vi alle hjemme for at holde den. Til Middag Laks og Koteletter. Om Aften ude og fiskede Vitting L. fik 24 Eva 6, Gr. 11 og Eilif 11. I alt 52 stk.

 

Anna Sofie Landmark
Söndag den 13 Mai 1906 döbtes Landmarks lille Pige i Garnisonskirken med Navnet «Anna Sofie» hun födtes den 7 Januar i Camilla Collletsvei No.3 Faderne vare Fru Kontorchef Clara Lund, Kontorshef Anton Lund, Fru Elise Lund, Cand. Thol Wilhelm Landmark. Ingenior Staib Block.

1906 – betraktninger etter at Anna med barna hadde vært på besøk sommeren: Anna Sofie som gjorde sin förste Indtræden til Bestepapa var et södt og elskværdig Barn,

25 August 1907. Det var Bebi anden Reise hertil denne Gang, hun var rask og frisk, talte godt efter sin Alder og forstod os godt. Adolf kalte hun Ada. Gerhard – Gegga, Eva – Ova og dukken – Dodo.

3de Juledag 1907 faldt lille Bebi ned av Pigen Thoras Fang og brak den ene Arm.

Hvilke etterkommere av Adolf har vi hittil «forsket» frem

Av disse 4 barnebarna til Adolf har vi hittil kun greid å finne etterkommere av Gerhard og Eva Sophie. Anna Sofie tror vi døde ugift mens Adolf var gift og kan ha etterkommere. Kanskje du som leser kan finne Adolf sine oldebarn og evt. deres barn? Alle bidrag mottas med takk.

Kartet med etterkommere under viser det vi har funnet hittil. Av disse er det Eva Sofies barnebarn Carsten Arnholm jeg snakket med i telefonen for litt siden. Norunn hadde forsket frem til ham, men det var en leser av bloggen min – Gunn Gjervoldstad fra styret i DIS- Kristiansand som først tok kontakt med Carsten og fortalte historien om dagboknotatene til hans tippoldefar Adolf, etter at hun hadde lest på bloggen min om denne historien.

Etterkommere av Adolf Carlsen mindre

Trykk på bildet for å få se en forstørret versjon.

Dette er hva Carsten selv skrev som kommentar på det forrige blogginnlegget mitt om disse dagboknotatene til Adolf:

Dette er helt fantastisk.

Adolf Carlsen var om jeg ikke går surr i tellingen min tipp-oldefar. Jeg har et gammelt krakkelert portrett-maleri av Anna Sofie Carlsen (født Møller) (1837-1905) hengende på veggen her hjemme. Likeledes har jeg et malt portrett av hennes datter Anna Sara Siegfrieda Landmark (født Carlsen) (1870-1933). Hennes datter igjen var Eva Sophie Charlotte Arnholm (født Landmark) (1899-1948), min bestemor.

Jeg vil gjerne bli kontaktet om historien, og vil bidra med det jeg har av informasjon

Vi har snakket sammen i telefonen, e-mailet og jeg har fått mer informasjon og bilder ut av dette samarbeidet som vil komme her på bloggen. Tusen takk Carsten.

Carsten Arnholm har også to barn. All informasjon som kommer til å legges ut om Carsten Arnholms familie har jeg fått tillatelse til å legge ut på bloggen min. Carsten Arnholm har også i sin besittelse en del arveklenodier som har med Adolf og han familie og gjøre, som vil bli vist senere i kommende blogginnlegg om disse dagboknotatene. Men finnes det fremdeles flere etterkommere av Adolf Carlsen?

Gikk du glipp av del 1 av historien kan du lese om den her:
Del 1 – Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

 

 

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

15 bøker med dagboknotater funnet i en brukthandel

I forbindelse med mitt intervju av Norunn Klettum, nevnte Norunn at hun for ca 35 år siden, da hun var på jakt etter en spesiell type porselen i forskjellige bruktbutikker, kom over en del almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatte? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Hvem skrev disse dagboknotatene?

Det er 15 almanakker til sammen, 14 er skrevet av samme person og en er skrevet av hans datter. Det er trelasthandler Adolf Carlsen som noterer ting som skjer i livet sitt.  Adolf er født i Oslo i 1828, med far Rasmus Carlsen som ble kalt «Arbeidsmand». Adolf kom seg frem i verden og var en trelasthandler i Kristiansand, hvor han pleiet omgang med andre av sin «status».  23 juli 1863 gifter Adolf seg 35 år gammel med 25 år gamle Anna Sophie Møller. De får kun en datter Anna Sara Siegfrida Carlsen.  Da disse kalenderbøkene bøkene starter er Adolf 62 år og da bøkene slutter er han 81 år, og hele den tiden bor han i Kristiansand.

Etterkommere av Adolph Carlsen 2 gen

Hva inneholder dagboknotatene?

Adolf skriver om hvem som dør og hvem som gifter seg (både kjente og ukjente personer). Hvem som kommer på besøk og hvem han besøkte.  Han skriver om når hans eneste datter gifter seg og om når hans hustru Sofie dør. Han skriver alltid om sommeren fordi da kom han eneste datter Anna hjem på besøk fra Christiania sammen med etter hvert barna sine. Hun har alltid mange kolli med seg hjem fra foreldrene. Adolf er interessert i hva som skjer i rundt seg og skriver om Keiser Wilhelms besøk i Norge, kriger, kongefamiliens Nordlandsreise og om branner. Branner gjør inntrykk på han og ikke minst er det et lengere notat om brannen i Ålesund i 1904. Notatene er korte og skriver ikke så mye om følelsene hans, men innimellom får jeg et glimt av hva han egentlig føler, ved ordene han bruker. Dagboknotatene inneholder også en del pengemessige transaksjoner som Adolf gjør.

Utdrag fra dagboknotatene
Det første Adolf skriver i den første almanakken jeg har står det » Den 23 Januar (1890) döde Justistianus Hansteen», og det neste innlegget henviser til en almanakk fra 1889, men den var ikke blant denne samlingen. Dette året 1890, gifter hans eneste datter seg, og derfor omhandler det meste i denne almanakken denne begivenheten.

Originalen for avskriften under.

Originalen for avskriften under.

 Den 2 de Febr 1890 reiste Anna med Jonas Lie til Christiania hvor hun ankom Mandag Eftermidag Kl 4 den 3 de og forble hos Selsbak til (dato mangler) den (mangler) de. Reiste saa med Landmark (sin blivede mann) til Lensmand Faye Balnæs ved Fetsund Jernbanestation hvor hun skulde være for at lære Husholdning.

Lensmann Fayes kone var en Landmark og sikkert i familie med Michael Landmark – Annas blivende mann. Anne vokste opp med tjenestepiker, og hadde tjenestepiker selv (folketellingene viser det), så å «lære Husholdning», måtte sikkert også bestå i å organisere denne hjelpen.

 Söndag den 15 Juni kom Anna og Landmark hertil fra Christiania med Kong Carl.

DS Kong Carl - bildet er fra Digitalt museum

DS Kong Carl – bildet er fra Digitalt Museum

Den 15 August Kl 2 Morgen reiste Landmark til Christiania med Harald Haarfager.

Löerdag den 29 Novber. hos Stifteprosten og ordnede Lysningen for A + L. 1ste Søndag i Advents den 30 Novbr lystes förste Gang for Anna og Landmark 2den Söndag lyste Bikop Höegh. 3 de Söndag Pastor Tandberg.

Den 30 Novbr 1890 (1st Sondag i Advent) lystes förste gang for Landmark & Anna af Pastor Prine. Lövenlog var C. hos Prosten ordnede Lysningen hvor Premierlöitnantene Houge og Jölster blev opgivne som Forloverne. 2den Söndag i Advent lyste Biskop Hëgh for Anna + L da han (B.) predikede. 3de Sondag i Advent lyste Pastor Tandberg

Pastor Tandberg - bildet er fra Digitalt Museum

Pastor Tandberg – bildet er fra Digitalt Museum

Den 16 Decbr kom Landmark og Fröken K Steensbuk sammen hertil fra Christiania med Kong Haakon.

Den 18 Decbr om Morgen kom Fröken Kilbo og Löytnantene Jölster og Hauge hertil

Den 19 Decbr var Löitnantene med mig til Stiftsprosten som Landmarks Forlovere.

Den 20 Decbr havde Anna og Landmark Bryllup. Vielsen foregikk Kl 4 (Et annet notat skrives det)

Den 20 Decbr Kl.4 foregik Vielsen (Lanmark + Annas) i Domkirken ved Stiftsprosten. Brudeparet ledsagedes til Alteret af 11 Brudepiger alle kledt i Hvidt.

Dagny Grorud blev ikke med paa Grund af Moderens Död. Følgende vare tilstedes ved Brylupet. (Så står det dessverre ikke mer, så vi får ikke vite alle som var til stede)

Den 22 Decbr om Efdagen afreiste Lötnanterne Jölster og Houge til Chistiania igjen.

Den 22 Jan 1891 Kl. 6 morgen reiste Fröken K. Stenbuck til Christiania.

Den 3 Febr 1891 om Morgen kl. 6 reiste Anna og L med Kong Haakon til Christiania og kom dertil Kl. 4 Onsdag Morgen

Som dere ser så er Adfolf en som skriver faktaopplysninger, men det at han nevnte de 11 Brudepiger kledt i Hvidt viser hvor utrolig stolt han er av dette bryllupet, og at det var viktig for ham at det skulle være flott.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Rørt av levd liv
Etter å ha lest alle dagboknotatene ble jeg rørt av dette levde livet, og vemodig som jeg alltid blir når jeg tenker på hva som har vært. Allikevel så gir det et lite innblikk i et liv levd for over 100 år siden. Noe som er bare helt fantastisk å få være med på.

Neste blogginnslag – den videre jakten på etterkommerne til Adolf og Anna

Neste blogginnlegg om disse dagbøkene vil jeg skrive mer av hva Adolf skrev og samtidig vil jeg vise hva vi har allerede har funnet om etterkommerne, slik at det ikke blir gjort dobbeltarbeid, fordi jeg har nemlig tenkt å invitere leserne mine til å hjelpe meg i denne jakten på etterkommerne til Adolf Carlsens sine dagboknotater.  Jeg håper at vi kan finne noen etterkommere sammen med dere lesere, som virkelig ønsker å beholde disse dagboknotatene og vil anse de som en skatt, som familien vil ta vare på slik at de ikke havner i en brukthandel igjen.