Tag Archive | slekt

Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

For 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker med 120 år gamle dagboknotater i en brukthandel i Oslo. 14 av disse dagbøkene skrev Adolf Carlsen, en trelasthandler i Kristiansand, og en av disse skrev hans datter Anna Carlsen gift Landmark (militærslekten Landmark) og bosatt i Oslo. Almannakkene med dagboknotater ble overlatt til meg for litt over et år siden. Ved hjelp av flere blogginnlegg og  av leserne fant vi en etterkommer, Carsten Arnholm, som i går fikk overrakt disse dagbøkene.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På bildene over ser dere Carsten Arnhom mottar dagbøkene. Til venstre er Gunn Gjervoldstad (medlem av styret i DIS- Vest Agder) som fant og kontaktet Carsten Arnholm  og fortalte han om dagbøkene, og bloggen min som skrev om dem.

På søndag gikk veien til en møte jeg lenge hadde sett frem til. Hvem skulle ha trodd for litt over et år siden, at disse dagbøkene jeg fikk fra Norunn, skulle resultere i så mye spennende og fint. Ikke bare har jeg «levd»  med Adolf Carlsen og hans familie i et helt år, mens jeg leste, og skrev om ham, hans kone Sofie, barnet Anna og barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie (Bea) Landmark, men det ble også funnet en etterkommer. Denne etterkommeren, tippoldebarnet Carsten Arnholm som bl.a. har bidratt med maleriene i blogginnleggene mine, var virkelig interessert i denne slektsskatten fra bruktbutikken.

Min mann Stein og jeg, hadde avtalt å møtes denne hjemme hos tippoldebarnet Carsten og hans familie denne søndagen. Tilfeldighetene gjorde det slik at Gunn Gjervoldstad som bor i Kristiansand var i området, så hun var også invitert. Gunn var den som fant og kontaktet Carsten etter at hun hadde lest mitt første blogginnlegg om Adolf Carlsen og disse dagbøkene. Snakk om et herlig møte. Jeg måtte bare gi både Carsten og Gunn en god klem. Tenk å endelig få møte tippoldebarnet til Adolf, og at han var så interessert i slekten.

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark - gift Arnholm

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark – gift Arnholm

Carsten fortalte litt som sin slektshistorie, og hvorfor dette betydde så mye for ham. Bl.a så døde hans farmor Eva Landmark av kreft kort tid etter at hennes mann (Arnholm) og 13 år gamle datter døde I løpet av 1946-1948. Så far til Carsten, den annekjente fotografen (og jurist) Carsten Arnholm, ble værende uten noe særlig familie som ganske ung. Familie og slekten ble et sårt tema for far til Carsten, slik at det ikke ble snakke så mye om. Alle slektsminner var dessuten pakket bort. Carstens far gikk dessverre bort i januar 2013, og da arvet Carsten en hel del familieting. Å for et skatt dette er. Carsten tok oss med ned i kjellerstuen og viste oss en del av disse. Jeg hadde sett maleriene av familien før (de var blitt fotografert og send meg for bruk i blogginnlegg), men her var det også en masse bilder, brev og annet spennende.

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Tenk her var det brev fra 1860-årene og frem til ca 1920. Her var det ting som tilhørte Adolf Carlsen, dagbokskriveren selv, som i alle fall var 120 år gamle. Så sto jeg med visittkortet til Adolf Carlsen i hånden, og fikk se bilde av både Anna Landmark (Adolf datter) og henne 4 barn.

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Carsten er jo bare så heldig at han har disse flotte slektsminnene fra sin fars familie. Dagbøkene til Adolf og Anna hører virkelig til her, hjemme hos Carsten. Endelig er de kommet «hjem» til sin rettmessige eier. Vi hadde en utrolig koselig ettermiddag med hele familien til Carsten.Vi snakket om slekten, så på slektsminner, bilder, og  spiste fantastisk god mat som Carstens kone hadde lagd.

Siden vi dessverre hadde så alt for kort tid sammen, ble Carsten og jeg enige om at vi skulle møtes igjen til høsten og gå gjennom alle slektstingene og finne ut hvem som er hvem på bilder og brev. Vi har tenkt å bruke flere timer sammen for å finne ut mer. Dette ser jeg virkelig frem til. Gunn som bor i Kristiansand fikk også en liten nøtt med seg hjem. det hang et maleri på veggen som kan ha vært Adolfs hus før brannen i Kristiansand i 1892. (Les mer om dette : Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?) Gunn er den som forsket frem informasjon om huset, og stedet Adolf bodde i Kristiansand. Så selv om et kapitel er over og dagbøkene har kommet hjem, så skjer det ting videre i denne familiehistorien.

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

______________________________________________________

Alle blogginnleggene om dagbøkene (189-1909) til Adolf:

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Dagbøker fra 1890-1909: Vi skal overrekke disse til en etterkommer

Tippoldebarn vil få overrakt 15 dagbøker i fra 1890-1909

På søndag skal vi besøke tippoldebarnet Carsten Arnholm og hans familie. Vi gleder oss veldig til å gi denne slektsskatten tilbake til familien, og til en som virkelig har interessert seg for historiene som har kommet frem fra disse dagboknotatene. Carsten har også bidratt med malerier av kone, barn og barnebarn til dagbokskriveren Adolf  Carlsen, noe som virkelig har gitt liv til historiene. Det kommer nok også et blogginnlegg her om denne overrekkelsen.

Jeg gleder meg veldig til søndag. Dette er noe jeg virkelig har sett frem til.

I et helt å har jeg lest dagboknotatene til en mann som levde for over 120 år siden. Her skrev han om sin kone, sitt barn, sine barnebarna og begivenheter i samfunnet. Ved hjelp av en bloggleser og kollega i DIS- Kristiansand, Gunn Gjervoldstad, så har vi funnet og hatt mye kontakt med tippoldebarnet til dagbokeieren Adolf Carlsen, som kom i fra beskjedne kår i Oslo, men som slo seg opp som trelasthandler i Kristiansand.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Stor takk til Norunn Klettum

For ca 35 år siden fant Norunn Klettum disse 15 almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatte? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Hvis du har gått glipp av hva Adolf skrev om for 120 år siden, og hans datter  (1 dagbok) som ble boende i Kristiania,  kan du lese utdrag fra dagbøkene og forskningen som har vært gjort. Stor takk også til både Arne B. Kristiansen og som nevnt før Gunn Gjervoldsen.

Her kan du lese om hvordan det gikk da vi overrakte bygdebøkene: Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

Del 1

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Etter dette innlegget fikk jeg hjelp fra lesere til å finne etterkommere, og jammen fikk jeg gjennom en leser kontakt med tippoldebarnet til han som skrev almanakkene. I dette blogginnlegget skrev jeg også om bryllupet til den eneste barnet til dagbokskriveren.

Del 2

Hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!

Etterkommere av Adolf Carlsen mindreEtter å ha opprette kontakt med tippoldebarnet, fikk jeg vite om familieskatter som hadde med Adolf som skrev disse dagboknotatene å gjøre og hans familie. I dette blogginnlegget er det avskrift av dagbokene om barnabarna til skribenten.

Del 3

Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Sophie Møller - utlånt av tippoldebarnet Carsten Arnholm

Tenk at det fantes et maleri av dagbokskriveren Adolf Carlsens kone Sofie Møller. Det er helt utrolig flott alt det som er kommmet frem fra denne historien. I dette blogginnlegget er det avskrift om hva Adolf skriver om sin kone.

Del 4

Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?

Bildet viser røykteppet over en nedbrent Kristiansand etter bybrannen i 1892. Foto: Vest-Agder fylkesmuseeum.

Her er det bilder av bybrannen i Kristiansand i 1892, bilder av huset til Adolf og byggemappen hans. Igjen skriver Adolf om en stor hendelse i livet sitt.

Del 5

Adolf skriver om Ålesundbrannen i 1904

Ålesund etter brannen. Bildet fra Bybrann.no

Adolf skriver mye om bybrannen i 1904. Både beskrivelse av brannen, nødhelp og hvilken økonomisk effekt det hadde på ham selv om han bodde i Kristiansand.

Del 6

Adolfs datter Anna

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Hvordan var det å være hustru, husmor og mor på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Anne var nok mer privilegert enn de fleste på den tiden. Hun hadde t.o.m. en hobby.

Del 7

Jordskjelv i Norge m/ episenter i Moss, elektrisk lys, kriger m.m.

Gammel elektrisk lampe

Det finnes så mye interessant å lese om i dagboknotatene til Adolf Carlsen. Han skriver om små og store historiske hendelser.  Jordskjelv i Norge i 1904, Russland- Japanske krigen, elektrisk lys, dødsfall, polarekspedisjonog ny pave.

Del 8

Hva skjedde med barnebarna til Adolf da de ble voksne?

Barnebarnet Gerhardt adopterte sin eldste brors sønn og giftet seg med tvillingsøsteren til sin bror sønns mor.
Henger du fortsatt med? Hvordan dette henger sammen kan du lese om nedenfor. Her er det også informasjon om hvem av barnebarna som ble utnevnt som kommandant på Oscarsborg festning, hvem som arbeidet ved det Fransk-norsk handelskammer, hvem som var venninne med malerinnen Agnes Hiorth, hvem som var med i gjenerobringen av Narvik med nyrelidelser og jobbet hos en arkitekt i New York m.m

 

Gratis kurs i slektsgransking tilbys av Høgskolen i Volda

Massiv Open Online Course

Massiv Open Online Course

Kurset i slektsgransking er et åpent nettbasert kurs, MOOC. Dette er en fleksibel måte å studere på, det eneste du trenger er tilgang til internett.

MOOC: Et massivt åpent nettkurs (på engelsk for Massive Open Online Course forkortet MOOC) er et gratis fjernundervisningskurs som følges på nett hvor studieplasser ikke er begrenset av antall lærere, slik at antallet studenter kan være tusenvis. Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, lese pensum, skrive oppgaver og løse flervalgsoppgaver på nett. At kurset er massivt vil si at antall kursdeltakere kan skalere til svært stort uten samtidig å være begrenset av tilgangen på lærekrefter. Åpent vil si at det kan tas gratis og uten formelle opptakskrav, selv om mange læresteder tar betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullføring. (Wikipedia)

Kurset vil bygge på det som før var Slektsgransking 1 og som gav 10 studiepoeng.  Dette vil være en prøveordning for studieåret 2015-2016. Erfaringene fra gjennomføringen nå høsten 2015 vil avgjøre om det neste emnet blir gjennomfør våren 2016. MELD DEG PÅ – for å sikre dette for fremtiden.

Krav til påmelding
Det eneste kravet til påmelding er at du registrere deg med navn og e-mailadressen din. Da vil du få tilgang til undervisningsstoffet uten noen andre kostnader. Det er heller ikke noen begrensning i hvor mange som kan melde seg på.

Påmelding: Interesserte registrerer seg ved å gå inn via denne portalen.
Det skal være mulig å melde seg på fra 15. juni, dvs. i fra i dag.

Det er sikkert mange der ute som gjerne ønsker å lære mer, eller som gjerne vil dokumentere sin kunnskap. Hvis flere gjennomfører dette kurset så kan vi få bedre faglig tilnærming til slektsgransking i alle våre slektsforskermiljøer.

Hvis du ønsker studiepoeng

Det er nå blitt bestemt at Slektsgransking skal deles i 3 deler (det var før 2 deler med 10 studiepoeng på hver av de), med 7,5 studiepoeng for hver del.

Dette åpne kurset som alle kan ta, gir ikke studiepoeng. Men man kan melde seg opp til «studiepoeng-varianten»  innen en frist som blir fastsatt senere. Opptakskrav til  denne er som før generell studiekompetanse, men det er en mulighet til å få vurdert om en kan få opptak på grunnlag av realkompetanse. De som vil ta denne varianten må da betal semesteravgift (680 kr) og skaffe seg pensumstoffet.

Les mer på sidene til Høgskolen i Volda: Slektsgransking som «MOOC»

_________________________________________________________________

Lære mer om slektsgransking?

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

15 måter å finne informasjon om forfedres død

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

 

Intervju med Kristine Rakke Østby: Slektsforsker, konsulent i DIS og transkriberer

Første gang jeg så og hørte om Kristine Rakke Østby var da hun var på frokostTV på TV2 i 2013, og fortalte om hvorfor hun drev med slektsforskning – ung som hun var.  Jeg ble imponert og nysgjerrig på denne flotte jenta og ville gjerne vite mer om henne. Kristine jobber som konsulent ved DIS-Norge, Slekt og Data sitt kontor, så jeg har truffet henne på flere samlinger og møter som DIS-Norge har. Der DIS-Norge har møter og samlinger, der finner du også Kristine. Dessverre så har jeg ikke fått snakket så mye med henne, så derfor benyttet jeg muligheten da jeg traff henne på Tillitvalgtkonferansen som DIS holdt i april i år, til å spørre henne om jeg kunne få lov til å intervjue henne til bloggen min. Nedenfor «forteller» Kristine bl.a. om hvordan hun ble hektet på slektsforskning, hva hun husker om sin oldemor, hennes største slektsforskerøyeblikk m.m. Nok en gang blir jeg inspirert å lese om andre slektsforskere. Håper du også blir det.

Kristine Rakke Østby
Kristine ble født i Oslo i 1987. Hun har jobbet som konsulent i DIS-Norge, Slekt og Data siden 2013. Ved siden av dette driver hun med transkribering av kirkebøker og folketellingen 1875. Hun startet med slektsforskning i 2012 og har aner fra bla. Brandbu, Elverum, Hobøl, Bø, Bamble, Hvaler, Stavern, Kristiania, Bygdøy, Ullensaker og Sverige.

Kristin Rakke Østby

Kristin Rakke Østby

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Kristine: Interessen og nysgjerrigheten har jeg nok alltid hatt, men jeg visste faktisk ikke før i 2012 at det var kilder tilgjengelig for offentligheten i det hele tatt, i hvert fall ikke på nett! Jeg kom helt tilfeldig over en artikkel i en nettavis som henviste til folketellingen 1910. Der gjorde jeg et søk, fant, og ble hekta umiddelbart. I tillegg skulle det vise seg å være så mange andre fantastiske kilder tilgjengelig.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste    måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg synes den beste måten er å snakke med folk som kjente den personen du forsker på, om det er mulig. Da får man et helt annet innblikk enn hva du får ved kun å søke i kirkebøker og folketellinger. For å grave dypere og få en bedre forståelse av personene, mener jeg at det er lurt å søke i så mange kilder som mulig og lage en tidslinje over hendelsene i familien.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Den eldste slektningen jeg husker er min oldemor, Lina Kristine f. Willumstad i 1907. Hun døde i 1993 da jeg var seks år gammel. Det jeg husker best ved henne, var at hun hadde veldig langt, grått hår som hun kom hjem til farmor (hennes datter) for å stelle. Jeg kan ikke huske å ha sett henne med håret ned mer enn en gang, og dette har nok gjort veldig inntrykk på meg når det gjelder henne.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg har fått tips om at det finnes programmer på nett hvor man kan lage tidslinjer. Da kan man se forfedrenes liv opp imot andre historiske hendelser. Dette har jeg ikke satt meg helt inn i enda, men jeg tror det kan være veldig nyttig for å forstå verden slik som våre forfedre gjorde.

Ellers bruker jeg bærbar Mac, iPhone og printer/skanner.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Selv om slektsforskning er noe som først og fremst interesserer eldre, tror jeg det finnes flere unge som kunne bli interessert om de visste mer om hvordan slektsforskning foregår i dag. Jeg tror vi må vise den yngre generasjonen hvor morsom og tilgjengelig slektsforskning er som hobby.

Jeg kan vel kanskje fortsatt tillate meg å kalle meg en ungdom, og når jeg snakker med folk som er på min egen alder, synes de fleste at slektsforskning virker spennende.

De fleste ungdommer i dag har god kjennskap til bruk av data og vil nok raskt lære seg hvordan man kan søke etter slekt på nett.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg er så heldig at jeg har mange å velge mellom. I fjor sommer var jeg på et slektsstevne med etterkommere av morfars (Knut Dag Torgersen) foreldre og kom over et bilde av morfars mormor – min tippoldemor Anna Marie Holm. Hun døde da min oldemor Lilly Amalie (morfars mor) bare var 2 år gammel, og Anna Marie selv bare var 23 år gammel. I og med at hun døde så ung, trodde jeg ikke at jeg kom til å finne noe bilde av henne. Jeg hadde lenge hatt som mål å ha bilder av alle mine tippoldeforeldre og nå hadde jeg endelig det!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Da tror jeg at jeg ville tatt et besøk hjem til mine 3x tippoldeforeldre Johan Jensen Schiørbeck og Anna Jørgensdatter Brunbech ved folketellingen 1801. De bodde i Vestre Quarteer 302 i Kristiania i folketellingen 1801. Det ville vært veldig interessant å se hvordan de bodde og ikke minst fått litt mer informasjon om hvor de kom fra.

Hva er ditt beste tips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Ta deg tid til å legge inn all informasjon i et slektsprogram, det sparer deg i lengden mye tid og plass. Husk alltid å legge inn kildehenvisning på informasjonen! Denne feilen gjør nok de fleste innimellom i ivrige stunder, men det er en klassisk nybegynnerfeil å undervurdere viktigheten av dette. Det finnes flere slektsprogrammer som er gratis og nyttige for nybegynnere.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Hent fram bilder og del den informasjonen du selv har funnet.

For å starte med slektsforskning?
Begynn på et slektstre og før evt. rett inn i et slektsprogram. Før inn det du vet, og spør eldre familiemedlemmer om de vet noe mer. Ofte kommer man tilbake til oldeforeldre som ble født før 1910. Gå inn på digitalarkivet og søk i folketellingen for 1910. Der vil du finne fødselsdato- og sted. Deretter kan du se om du finner dåpen i kirkeboka, der vil foreldrenes navn stå.

Jeg vil selvfølgelig også trekke fram DIS-Norge, Slekt og Data (www.disnorge.no) sine nettsider. Registrer deg og bruk Slektsforum for å få hjelp av andre medlemmer til å søke etter slekt. DIS-Norge har også en stor database over graver, faktisk over 2.5 millioner gravminner. Dette er veldig nyttig for slektsforskere!

_________________________________________

Mer om intervjuer:

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norun Lillian Klettum

Legacy (slektsprogrammet): Hvordan ordne opp i «Mulige problem» ( ! ) – del 3

MP ikon del 3

Det lille røde Mulige problem-ikon

Dette siste innlegget om Mulige problem – ikonet, handler om hvordan få fjernet det helt fra visningsbildet ditt.

Det er skrevet tre blogginlegg om dette lille røde ikonet. (Blogginlegget hadde blitt for langt hvis jeg skulle putte alle tre i ett blogginnlegg)

1. Hvordan utføre og dermed fjerne Mulige problem, en etter en manuelt.
Denne er for de som gjerne vil få den hjelpen som dette ikonet kan gi, for eksempel at en dato er feil skrevet inn, eller at det går lang tid mellom neste fødsel. Hvis man sjekker kirkeboken, kan man da være så heldig å finne en fødsel til, eller at de har født et dødfødt barn. For det er slik dette ikonet er tenkt å være til hjelp.

2. Hvordan «permanent» utelate beskjed om noen av problemene under Mulige problem
Hvis du ønsker å forandre på Legacys ferdige innstilte problemstillinger slik at f.eks. Fødsel for tidlig etter ekteskap blir utelatt permanent for enkeltpersoner eller i hele familiefilen din. Dette er ganske enkelt bare man vet hvor man finner det.

3. Hvordan fjerne Mulige problem – ikonet, helt fra ditt visningsbilde (som jeg skriver om under)
Denne er for de som er så lei av dette ikonet eller at du bare ikke trenger det.

Hvordan fjerne Mulige problem– ikonet, helt fra ditt visningsbilde

Denne er for de som er så lei av dette ikonet eller at du ikke vil ha det synlig.

Gå først på menyfliken Valg og så på Skreddersy (eller du kan gå direkte til Skreddersy ved å trykke ned knappene Ctrl og Z – samtidig)

MP Fjerne helt 1

Her velger du først Vis (1), så drar du nedover hele denne Vis-siden – helt til bunden av siden (2). Der kan du fjerne haken (3), for å få fjernet dette Mulige problem -ikonet, fra familiefilen din. Husk å trykke Lagre  (4) til slutt.

MP Fjerne helt 2b

Borte!

Hvis du senere ønsker å få beskjed om mulige feil, så kan du bare hak av igjen, og så vil den bli synlig.

__________________________________________________

Flere tips om Legacy:

Slektsprogrammet Legacy

 

Legacy (slektsprogrammet): Hvordan ordne opp i «Mulige problem» ( ! )

"Mulige problemer" ikon

«Mulige problemer» ikon

Noen irriterer seg grenseløst over dette lille røde ikonet til høyre som popper opp over alt i slektsprogrammet Legacy – Mulige problem – ikonet, mens andre synes det er til stor hjelp, men gjerne skulle ha fjernet noen av de «problemene» som dukker opp – slikt som Fødsel for tidlig etter ekteskap. (Noe som skjer ofte i min familiefil (hvorfor er det et problem? 🙂 )

Jeg har derfor tenkt å vise 3 ting angående dette.

1. Hvordan utføre og dermed fjerne Mulige problem, en etter en manuelt.
Denne er for de som gjerne vil få den hjelpen som dette ikonet kan gi, for eksempel at en dato er feil skrevet inn, eller at det går lang tid mellom neste fødsel. Hvis man sjekker kirkeboken, kan man da være så heldig å finne en fødsel til, eller at de har født et dødfødt barn. For det er slik dette ikonet er tenkt å være til hjelp.

2. Hvordan permanent utelate beskjed om noen av problemene under Mulige problem
Hvis du ønsker å forandre på Legacys ferdige innstilte problemstillinger slik at f.eks. Fødsel for tidlig etter ekteskap blir utelatt «permanent» for enkeltpersoner eller i hele familiefilen din. Dette er ganske enkelt bare man vet hvor man finner det.

3. Hvordan fjerne Mulige problem – ikonet, helt fra ditt visningsbilde
Denne er for de som er så lei av dette ikonet eller at du bare ikke trenger det.

1. Hvordan utføre og dermed fjerne Mulige problem en etter en

Barn født for tidlig i ekteskap
Da jeg trykket på det lille røde ikonet (1) til høyre for min tipptipp-oldemor Anna Søvik sitt navn fikk jeg opp Mulige problem: Barn født for tidlig etter ekteskap. Dette er ikke noe problem, slik jeg ser det og hvis jeg da trykker på Marker som intet problem (2), forsvinner dette «problemet» for denne personen og det røde ikonet ved siden av navnet. Da har du manuelt ordnet opp i denne ene personen.

MP ikke problem

Ukjennelig dødsdato
Jeg har i mange år hatt feil dødsdato på min tippoldefar Clemet (Ja da, han er bestefar til min sagaomsuste grandonkel Klemet). Dette har jeg ikke oppdaget før jeg fikk Mulige problem – ikonet i versjon 8 av Legacy. Dødsdatoen som står her er 31 juni 1898. Det finnes ikke noen 31 juni, og siden juni og juli er så like så har jeg være litt «blind» og ikke sett at det står feil.

MP 1

Da jeg så trykket på det lille røde ikonet ved siden av min tippoldefars navn, står det at dette er et Ukjennelig dødsdato. Ikke bare står dette mulige problemet ved siden av min oldefar navn, men det står også ved siden av alle hans barn.

MP 2

Anna Sophie min oldemor og datter av Clemet. Her står det som Mulige problem: Ukjent dødsdato for far.

Derfor gikk jeg inn å rettet opp dødsdatoen til Clemet som skal være 31. juli 1898.

MP fjernet en fjernet alle

Da forsvant det røde  Mulige problem – ikonet fra min tippoldefar Clemet og i fra alle barna hans. Det røde ikonet som står på sønn nr. 2 er et annet problem.

Ukjennelig hendelsesdato

MP ukent dato 1

Ved siden av sønnen, Johan Daniel,  så viser det røde ikonet Mulige problem: Ukjennelig hendelsesdato. Dette står to ganger fordi det er to forskjellige problemer. Her har jeg i hendelser skrevet under dato: 1875-tellingen (ikke bare 1875). Dette ønsket jeg å ha det slik, men hvis jeg her trykker på Marker som intet problem,  på hver av de to som er listet opp, så ser det ut som de forsvinner, men ikonet står der fremdeles når jeg lukker dette vinduet. Hvis jeg så trykker på det lille røde ikonet står begge problemene der nok en gang.

MP ukent dato 2B

Så for å rette opp på denne manuelle måten, må jeg faktisk inn på personen, i Hendelser og rette opp datoene fra 1875- tellingen til 1875 og 1900-tellingen til 1900. Dette gjør jeg direkte i Liste over mulige problemer, og så trykker på Rediger person på høyre side. Her har jeg kun vist noen av de meldingene som kommer opp ved å trykket på Mulige problem -ikonet, men du kan behandle nesten alle på samme måte.

Neste blogginnlegge skal jeg vise at det allikevel går an at jeg skriver 1875-tellingen i datofeltet uten at jeg får opp Mulige problem– ikonet ved siden av navnet. Neste blogginnlegg som vil omhandle punkt 2:

2. Hvordan «permanent» utelate beskjed om noen problemer
Hvis du ønsker å forandre på Legacys ferdige innstilte problemstillinger slik at f.eks. Fødsel for tidlig etter ekteskap blir utelatt permanent for enkeltpersoner eller i hele familiefilen din. Dette er ganske enkelt bare man vet hvor man finner det.

_________________________________

Flere Legacy tips

Legacy – hvordan forandre datoformatet (f.eks. fra Apr- apr eller 11 apr 1966 – 11.04.1966)

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

Slektsforskning i andre land

Viser her med eksempler på hvordan man søker etter slekten i andre land. Jeg fant igjen informasjon jeg ikke visste noe om. Fra Gibraltar til Argentina.

Noen av dine forfedre kom kanskje fra et annet land eller noen dro kanskje til et annet land. Slik er det med min sønns farsslekt. Noen av de kommer i fra Gibraltar som hører under UK. I flere år har det ikke vært noen særlige kilder på nettet fra Gibralter. Jeg har kun kunne bestille mikrofilmer av kirkebøker til slektssenteret nær der jeg bor.

Nå er det slik at FamilySearch har (og legger til millioner) kilder fra hele verden. Jeg har tenkt å vise hvordan jeg går frem for å se om det finnes kilder for Gibraltar (og litt Argentina). Samme fremgangsmåte kan benyttes ved alle land man søker i. Finner du ikke noe i dag, kan det hende du finner noe om en måned eller neste år. Det har jeg gjort. Så prøv gjerne igjen.

Søk på Gibraltar – min sønns slekt

FS søke i land 1

Gå til FamilySearch , så Search på menyen øverst og trykk så på Records. Da vil du få opp bildet under.

FS søke i land 2

Selv om Gibraltar hører under UK, så kommer ikke den frem når man trykker på England på kartet, men på Europa. (England har en egen.)

FS søke i land 3

Da kommer en nedtrekksmenyen frem og her finner jeg Gibraltar. (Ble så glad når det endelig var kommet noen kilder derifra.)

FS søke i land 4

Etter jeg har trykket på Gibraltar kommer det en liten oversikt over hvor mange kilder (= Collection 4), hvor mange forskjellige indekseringe (=33802) osv. Disse går det ikke an å trykke på for å komme videre men når du trykker på «Start researching in Gibraltar», så kommer du kildene.

FS søke i land 5

På denne siden (bilde over) kan du søke direkte (øverst) i alle kildene som står underst på bildet, eller man kan søke direkte i spesifikke kilder,  som her er innringet i rødt – dåp og vielser.

Jeg valgte å søke i Gibraltar, Marriages, 1879-1918 og med etternavnet Victory. Siden Gibraltar ikke er så stor, så regner jeg med å finne et bra treff på kun etternavnet. Dette er resultatet av mitt søk:

FS søke i land 6

Mary Antonia Victory er min sønns tippoldemor. Her er det en innføring av hennes vielse  med John Jose Forbes – min sønn er en Forbes. Er jo så artig når man finner slik informasjon, på denne enkle måten. – Takk til alle som har vært med å indeksert alle disse kilder.

 Søk i Argentina – min sønns tipptippoldefar

Jeg hørte rykter om at foreldrene til Mary Antonia Victory bodde i Argentina en stund og hennes mor ble drept (skutt) der. (Det lønner seg alltid å høre på rykter). Jeg søkte da på samme måte som over, men trykket denne gangen på kartet for Sør-Amerika, og så Argentina. Der tok jeg et generelt søk på alle kilder i Argentina på navnet Ricardo Victory som var far til Mary Antonia. Resultatet ser du under.

FS søke i land 7 - argentina

Jammen fant jeg bevis på at de hadde vært i Argentina. Her er dåpen til søsteren til Mary Antonia, Otilia Maria. Helt til høyre er det et ikon som ser ut som et fotoapparat og det betyr at det er bilde av originaldokumentet. Å lese originaldokumentet gir alltid mer informasjon. Her fant jeg en lite godbit til. Siden dokumentet er på Spansk brukte jeg Google Translate og skrev inn det jeg ville vite.

FS søke i land 8 - argentina

Her står det bl.a at de er i fra Gibraltar, men at de kommer nå i fra California!!!! Vil det si at de kom med båt derifra, eller bodde de i California en stund? Ble moren skutt i Argentina? Dette er jo bare så spennende. Mors fornavn er en form av Henriette – Enriqueta (Rivero) og kan skrives på mange måter. Jeg prøvde å søke på moren i Argentina også,  for å finne dødsfallet, men det var ikke indeksert så mange dødsfall ennå på Argentina, så da prøver jeg igjen senere.

Jeg er veldig fornøyd med det jeg har funnet. I alle fall så anbefaler jeg å søke i FamilySearch med visse mellomrom, for å se om det kommer nye søkbare kilder for din familie. Lykke til.

_________________________________________________________________

Mer tips om FamilySearch:

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn andre nettbaserte slektstrær

Digitalarkivet svarer: Skannede kirkebøker – permanente sidelenker, bildelenker og bildeid.

De gamle permanente sidelenkene vil fremdeles fungere

God nyhetFor litt siden skrev jeg blogginnlegget: Ny programvare for visning av skannede kirkebøker: En liten «bruksanvisning» , hvor jeg viste hvordan man bruke den nye versjonen av skannede kirkebøker. Jeg fikk et svar/kommentar på dette blogginnlegget fra Digitalarkivet ved Espen Tønnessen. Hvor han presiserte noe jeg hadde feil, og blandet litt sammen. Jeg har nå rettet dette. Allikevel gjengir jeg svaret fra Digitalarkivet nedenfor for at vi kan lære mer om denne nye programvaren for visning av skannede kirkebøker.

Det nye visningsprogramvarer for skanna arkivmateriale, finner du her: https://media.digitalarkivet.no/ (Hvordan du kan lære og bruke dette kan du lese om her)

Digitalarkivets svar

Hei, og tusen takk for fint blogginnlegg. Vi som jobber med Digitalarkivet setter veldig pris på det du har skrevet her. Jeg ønsker å komme med noen presiseringer:

  • Angående de utgående, permanente sidelenkene, så vil de også etter omlegging fungere! Det vil ikke være nødvendig å endre alle stedene hvor disse er lagret. Det er heldigvis ingen grunn til å frykte at man skal miste sine permanente sidelenker! Men siden den gamle løsningen fremdeles er operativ vil man inntil videre ikke få demonstrert hvor smidig det vil fungere.
  • Men fremover vil det være «Permanent bildeid» som er den varige referansen, med «Brukslenke for sidevisning» som en mulighet til å utnytte den permanente bildeid’en. (Erstatter permanent sidelenke) I praksis betyr det at man kan lagre referansene som før, men at lenken vil ha en annen form.
Horten med permalink 2

Hvor du finner de permanente lenkene

Permanent bildelenke: Denne er uforandret i forhold til tidligere. Den viser kun bildet uten kontekst.

Permenent bildeid: Alle bilder har en unik ID. Denne ID’en er permanent.

Brukslenke for sidevisning: Gir en enkel måte å benytte «Permanent bildeid» til å slå opp på sidevisning der du også får med konteksten til bildet.

Så da er det bare å sette i gang og lære oss å bruke dette også. Spørsmål, feilmeldinger og andre tilbakemeldinger kan postes i Forum for betatesting. Slik at vi kan være med å gjøre denne versjonen bedre.

_______________________________________________________

Mer om digitalarkivet:

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Ukens slektsskatt: Grandonkel Klemets hjemkomstgave

Onkel Klemet dro hjemmefra som 15 åring i 1906 og kom ikke tilbake igjen før i 1959 – over 50 år senere. I 1906 hadde min mormor Erna akkurat blitt født og det fortelles at storebror Klemet brukte å ha henne på fanget. Kanskje ble et spesielt bånd laget da, fordi onkel Klemet sendte alltid fine gaver til min mormor fra bl.a Kina.

Gaver fra hele verden

For å se noen av gavene hun fikk kan du se: Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920 og Mormors øredobb fra Shanghai anno 1921 og Ukens slektsskatt – toalettsett fra Japan?

I 1959 kom han hjem på sitt eneste besøk etter å ha opplevd et eventyrlig, tøft og spennende liv i Kina, Filippinene, kanskje Japan, California, Wyoming og Frankrike. Se Oversikt over grandonkel Klemets eventyrlige liv (med bilder).

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Du kan tro de var spente på å få se denne storebroren, men sitt eventyrlige liv, som han skrev hjem om og sendte bilder av. Da hadde han også med en gave til min mormor. En gave som jeg har arvet og bruker. Øredobber og en brosje.

Mormors øredobber og brosje hun fikk fra sin storebror Klemet

Mormors øredobber og brosje hun fikk fra sin storebror Klemet

Det er nok øredobbene jeg bruker mest. Det minner meg alltid om at mormor fikk sin storebror hjem etter over 50 år, og for henne var det første gang hun møtte ham  (fordi hun husker ikke at hun satt på hans fang som spebarn).

________________________________________________________________________________

Se flere slektsskatter:

MORMOR SIN FAMILIES FOTOAPARAT – I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig.

MORMORS BRILLER – BLIND AV SKARLAGENSFEBER?

FARFARS «HALATRE»

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

Enkelt og effektivt

Eksempel på hvordan lage en enkel og effektiv kronologisk liste med informasjon og kilder, som grunnlag for en livshistorie.

Det er bare så spennende å «dykke ned» i et annet liv, til en av mine avdøde slektninger. Jeg skal skrive om livet til min sagaomsuste grandonkel Klemet Apelseth, men det dukker stadig opp nye kilder til hans innholdsrike (og til tider tøffe liv), så jeg har brukt litt tid til å samle informasjon. Nedenfor har jeg listet opp den informasjonen jeg har nå har om livet hans, og hvilke kilder jeg har. Denne kronologiske oversikten over informasjon som jeg har, skal jeg bruke som grunnlag når jeg skal skrive historien til grandonkel Klemet. Så enkelt, men effektiv kan dette gjøres til et bra hjelpemiddel for å skrive en familiehistorie.

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Klemet Anders Lønberg Apelseth 1891-1968

Nederst har jeg samlet noen bilder i en fremvisning fra Klemets liv.
For å komme inn på linkene til Ancestry.com må du være pålogget.

En liten oversikt over min sagaomsuste onkel Klemets liv

Utseende:
Brunt hår, blå øyne, slank (1918) rødmusset (1945), tatovert begge armer og bryst (fra sjømannstiden?), høyde: 1.65 m veide 63 kg i mai 1945 – rett etter fangenskap.
Kilder:
Ancestry.com:
U.S World War I Draft Registration. U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942
Bilder.

1891 Født i Årstad (nå Bergen)
På Årstad lå Bergen Mekanisk Verksted som oldefar Ludvik Apelseth arbeidet på.
Kilde:
Bergen fylke, Årstad, Ministerialbok nr. A 1 (1886-1901), Fødte og døpte 1891, side 62.

1899  Kom til Ålesund (hans mor var i fra Ålesund)
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1904 Ålesund brant – hvor var Klemet og familien hans
Klemet bodde med sine søsken og mine oldeforeldre (min mormor var ikke født) i Stenvaagveien. På Ålesund Brenner ser man i en animasjon i fra Brannen at den begynner litt sørøst fra der Klemet og mine oldeforeldre bodde. Brannen fortsetter også østover, slik at huset der de bodde ikke ble brent eller truet.

1905 Konfirmert
Konfirmert 1. oktober 1905 i Ålesund. Fikk karakteren «Godt»
Kilde:
Møre og Romsdal fylke, Ålesund, Ministerialbok nr. 529A09 (1904-1917), Konfirmerte 1905, side 20

1906 – 1910 Han dro først på sjøen, og havnet i USA.
Har ikke funnet noen dokumenter som viser når han dro til sjøss eller at at han kom inn i USA. Bare 2. håndsinformasjon.
Kilder:
Ancestry.com: Passenger and Crew Lists, 1882-1961 for Clement Apelset 14 oktober 1909.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1910 – Ankom New York fra Trieste (da Østerrike-Ungarn – nå Italia)
Dro fra Trieste 12. april ankom New York 21 april 1910 med skipet Saxonia. (Her er det noe galt – Saxonia begynte ikke å gå via Trieste før i 1911 og Klemet finnes ikke på noen passasjerlister – løy Klemet da han søkte om statsborgerskap – hoppet han av båten i 1909? (se over))
Kilder:
Ancestry.com :
 U.S Naturalization Records 25 .juli 1918
RMS Saxonia (1899)

1912-1913 Jobbet for den amerikanske regjering – fraktet militære forskyninger rundt på Filippinene.
Fraktet forsyningene rundt på muldyr. Farefult oppdrag – med nød og neppe han overlevde angrep fra de innfødte.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilde: Klemet sammen med en filipiner med maskingeveær

1917-1918 Var med i 1. verdenskrig – såret i Frankrike
Såret etter 9 måneder i magen. Tok nesten et år før han kom seg etter han ble såret.
Kilder:
Ancestry.com: U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1918 Ble amerikansk statsborger
Kilder:
Ancestry.com :  U.S Naturalization Records 25 .juli 1918

1915 – 1924 Rancheier/horseman i Wyoming
Klemet sier selv han var rancheier, eneste kilder jeg har funnet er at han var en cowboy (Horseman) i arbeid hos en Bert Ewery i Douglas, Wyoming.
Kilder:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924, U.S World War I Draft Registration.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk
Bilder

1924 Søkte om pass til Kina og Japan
Se blogginnlegget  Var onkel Klemet i Japan også?
Kilde:
Ancestry.com: U.S: Passport Application 29. Juli 1924

1924-1931 Oppholdt seg i Kina (Shanghai) (kanskje også Japan). Giftet seg to ganger. Tragiske dødsfall.
1924: Viet til en dame med aner fra Portogal – Anna Maria Augusta Rangel  – døde i 1928 . Det sier hun og barnet deres ble drept av en røverbande når Klemet var bortreist på forretninger. Han solgte visst amerikanske kjøleskap i Shanghai først, så etablerte han sin egen forretning hvor han handlet med kasser og ståltønner.

1929: Viet til en russisk ættet dame – Olga Metrevelly i 1929  – døde i 1929. Det sies at hun var gravid og skulle vaske håpret over badekaret. Hun besvimete og druktnet i badekaret.

Les mer om dette i her.

Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Muntlig overlevering fra mormor Erna Apelseth, og mor Anny Rødsand
Ancestry.com: U.S., Consular Reports of Marriages, 1910-1949 – Klemet og Anna 27. september 1924 og   Klemet og Olga 10 juli 1909
Bilde av graver i Shanghai

1930 Ble en Frimurer i Shanghai
Initiated: 04.12.1629; Passed: 08.01.1930; Raised: 04.03.1930; Membership: 01.04.1930. Lodgen han het: Ancient Landmark
Kilde:
Ancestry.com: Massachusetts, Mason Membership Cards, 1733-1990 for Klemet Anders Apelseth

1931 En tur hjem til USA  – oppholdt seg i California
Kilde:
Brev til sin søster Anna Apelseth- gift Melsæter 23.03.1931

1931-1942 Først til Shanghai så til Manilla i Filippinene.
I Manilla startet han sin egen forretning og produserte en serie med fruktdrikker.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1942 – 1945 I japansk fangeleir fra 1942-1945
Umenneskelig forhold – alle skulle drepes den dagen de ble frigjort av amerikanske styrker. Han var i leiren Los Banos (Civ) Laguna Luzon Philippines 14-121.
Kilder:
Ancetry.com: World War II Prisoners of War, 1941-1946 for Klement A. Apelseth og California Passanger and Crew lists 2. may 1845.
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1945 Bosatt i Los Angeles – arbeidsledig
Etter han kom hjem fra fangeleiren på Filipinene bodde Klemet i Los Angeles – 148 So. Figueroa St. Dette er 3 dager etter (5 may) at han kom tilbake til USA uten å eie noe som helst.
Kilde: U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942

 1949-1952  Tilbake til Filippinene for å gjennopprette sin forretning
Gav opp pga. av den politisk situasjonen
Kilde: Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk

1952 – 1968 Bosatte seg i Florida
Bodde først i Miami så i Dade i 1955. Solgte tomter. Var glad i hagearbeid – fikk pris for det.
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Artikkel i en lokalavis i Dade Florida 1963: «Lawn of Month»  award presented, Sunday November 14.

1952  Var en Christian Science
Christian Science er en trosretning.
Kilde:
Brev til min mormor 15. februar 1952

1955 Giftet seg med Mary Lou Carr en skolelærinne
Kilde:
Ancestry.com: Florida Marriage Collection 1955

1959  Besøkte Norge for første gang siden han dro i 1906
Kilder:
Artikkel i Sunnmørsposten 1957:  Ålesunder i fjerne himmelstrøk.
Bilder

1968  Døde i Dade, Florida
Mary Lou og Klemet hadde gjensidig testamente siden de ikke hadde barn. Da Klemet døde sendt hun hjem et fotoalbum som han hadde, med bilder fra familien.
Kilder:
Ancestry.com: Florida death index
Munlig overlevering

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg ser at når jeg nå på nytt leser i disse kildene så lærer jeg noe nytt om min onkel. Alt i fra utseende (oppdaget når jeg skrev dette at han hadde tatoveringer), til venner (en person måtte sverge på at han hadde kjent onkel Klemet i 4 år da han skulle søke om statsborgerskap), til skipet han sier han kom til USA med i 1910 som ikke gikk denne ruten og ikke har Klemet i passasjerlistene sine.

Jeg har lest mye og sett en dokumentar om de to leirene han var i fangenskap i på Filipinene.

Jeg ønsker å lære mer om Frimurerne, livet hans i Shanghai og Filipinene, og om det går an å finne flere kilder om onkel Klemet. Du verden så spennende, givende og lærerikt det er å skulle samle på og skrive om en slektning.

___________________________________________________________________________

Mer tips til familiehistorie:

Strukturer din forskning – hvordan lage tidslinje i Word

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen – her vises det hvordan hun lagde en tidslinje med Post-it lapper på veggen.

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier