Tag Archive | familiehistorie

Skriv familiehistorie:Steg 9 – Skriv personlig

Steg 9 – Skriv personlig

Alle som leser din familiehistorie vil sikkert også være interessert i fakta, men det de vil sette mest pris på og huske mye bedre, er detaljert hverdagshistorier og anekdoter, pinlige øyeblikk og familietradisjoner.

Min mormor Erna, meg og min oldemor Kaspara

Min mormor Erna, meg og min oldemor Kaspara. Bildet har jeg skannet fra et lysbilde.

Bilde over viser to personer, min mormor og min oldemor (bestefars mor), som jeg var så heldig å få et personlig forhold til, fordi jeg kjente de da jeg vokste opp. Min oldemor døde da jeg var 16 år – hun var nesten 100. Dere kan lese historien jeg har skrevet om hennes liv her. Jeg har i denne historien prøvd å vært veldig personlig i innledningen, men jeg kunne kanskje vært mer personlig i selve historien om livet hennes. Du få lese å bedømme selv.

Noen ganger kan det være interessant å inkludere forskjellige menneskers opplevelse av samme situasjon.

Personlige historier kan være en smart måte å introdusere nye karakterer og kapitler, og for å holde på leseren din.

Hvis din forfader ikke etterlot seg noen personlige opptegnelser, kan du fremdeles fortelle historien deres som om de hadde etterlatt seg noe slikt, ved å bruke hva du har lært om dem gjennom din forskning.

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Skriv familiehistorie: Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Jeg har i mange år samlet på alt jeg har kommet over av papirer, dokumenter, attester, brev, artikler osv. som har med min slekt å gjøre. Siden slekten vet at jeg er interessert i dette, er jeg så heldig at de gir meg dokumenter også, når f.eks en eldre person dør i vår familie. Jeg er i alle fall raskt ute med å si (hvis det passer seg)  – ikke kast noen papirer, før jeg har fått sett gjennom de, eller at de kan gi det til meg. Desverre så har vi i vår familie også eksempler på at etterkommere har brent rubbel og bit av bilder og dokumenter som gjaldt vår felles forfar.

Familiedokumenter gjør en familiehisotrie mer visuell og interessant.

Steg 8 – Bruk gjerne dokumenter, dagbøker e.l.

Utsnitt fra dagbøker, testamenter, militære dokumenter, nekrologer og andre dokumenter gir et mer fengslende, førstehånds redegjørelse av din familiehistorie – og du trenger ikke å skrive selv!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Her er noen av de dokumentene jeg har i fra min bestefar som jeg har brukt i et album om han som jeg har lagd til familiemedlemmer.

Alt som er skrevet av din forfar er nesten alltid verdt å ha med. Brev, dagbøker, kort, notater, almanakker osv.Du kan også finne interessante redegjørelse som nevner din forfar, som andre har skrevet som f.eks. naboer og andre familiemedlemmer. Inkluder et kort utdrag om teksten du skriver, med kildehenvisning til det original dokumentet eller ta med alt. Du får se hva som passer inn i din historie.

En slektsbok med dokumenter og historier

Illustrasjonsfoto – En slektsbok med dokumenter og historier

Gikk du glipp av de 7 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspungt

Skriv familiehistorie: Steg 7 – Velg ditt utgangspunkt

Steg 7 – Velg ditt utgangspungt/startpunkt

Neste steg - er du rede?

Neste steg – er du rede?

Hva er den mest interessante delen av din familiehistorie? Dro en av dine forfedre fra fattigdom og forfølgelse til et bedre liv i et nytt land? Har noen av de opplevd okkupasjon? Var han er krigshelt? Velg en historie, interessant fakta eller dokument til å åpne fortellingen din med.

Akkurat som romaner vi leser, så trenger heller ikke en familiehistorie/slektshistorie starte med begynnelsen. (Da jeg har skrevet om livet til en av mine forfedre begynner jeg vanligvis med begynnelsen, men har en ingress (underoverskrift) som er en interessevekker og henspiller jeg ofte på en spesiell hendelse e.l.)

En interessant historie vil gripe tak i leserne, som forhåpentligvis får dem til å lese lengere ennn til første side. Du kan også bruke tilbakeblikk for å fortelle leseren om handlinger som skjedde før eller som leder til åpningshistorien din.

 

Gikk du glipp av de 6 forrige stegen kan du lese om de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning – Hvordan lage en tidslinje

Skrive familiehistorie: Steg 6 – Strukturer din forskning

Arbeidet med skrive en familiehistorie blir så mye lettere og mer inspirerende hvis du ordner en oversikt ved å lage en struktur på det materialet du skal bruke. Nedenfor viser hvor enkelt et grep du kan ta for å lage en struktur på nettopp den historien du skriver på eller har lyst til å skrive.

Steg 6 – Strukturer din forskning

Lag en tidslinje for hver av de forfedrene du planlegger å skrive om.

Hvordan lage en enkel tidslinje i Word:

Tidslinje 1Når du er i Word, trykk først på Fil (1), så på Ny (2), skriv inn ordet Tidslinje (3) og trykk på søkeknappen (4).

Tidslinje 2Da får du opp to maler. Den til høyre er norsk og den til venstre står på engelsk. Dobbelklikk på den til høyre og den vil laste seg ned som en wordmal.

Tidslinje 3

Tidslinjen ser slik ut, og her kan du skrive inn dato og notater. Instruksjon for hvordan du gjør det kommer opp i høyre hjørne.

Dette vil hjelpe deg til å lage en disposisjon (omriss) for boken din, samt hjelpe deg til å oppdage evt. hull i din forskning. Gå gjennom dokumenter og bilder for hver av dine forfedre og velg det du vil bruke ved å lage et lite notat for hver av disse på tidslinjen. Bruk deretter tidslinjen for å hjelpe deg til å lage en disposisjon. Du kan velge å ordne ditt materiell på mange forskjellige måter: kronologisk, geografisk, pr. person eller pr. tema

_____________________________________________________________________________

Gikk du glipp av de andre 5 stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Skrive familiehistorie: Steg 5 – Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Halveis i de 10 dagene med 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 5 handler om å utføre forskning og bakgrunnsundersøkelse på de/dem/det du skal skive en historie om.

Steg 5 – Utfør forskning og  bakgrunnsundersøkelser

1. Hvis du vil at din familiehistorie til å bli lest mer som en spennende roman istedenfor en tørr tekstbok, så er det viktig å få leseren til å føles ut som et øyenvitne til din families liv.

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie

2. Selv om dine forfedre ikke etterlot seg en beskrivelser av sitt dagligliv, kan samfunnshistorie/sosialhistorie, kulturhistorie og kanskje også religionshistorie, lære deg om de erfaringene og levevilkår mennesker hadde i et gitt periode og på en gitt plass.

Hva er Kulturhistorie

Hva er Sosialhistorie

Hva er Samfunnshistorie

Hva er Religionshistorie

Se også Slektsforskning og samfunnshistorie

Les f.eks. byhistorier bygdehistorier og gårdshistorier for å lære hvordan livet var i den tiden du skal skrive om. Lån gjerne bøker om disse temaene på ditt lokale bibliotek, eller sjekk byarkivene om de har informasjon du kan bruke. Internett kan du selvsagt også bruke.

4. Undersøk tidslinjer for kriger, naturkatastrofer (tørke, for vått) og epidemier (f.eks. Spedalske) for å se om noe av dette ville ha influert dine forfedre.

Tidslinje over norsk historie

Norges historie

Sjuårskrigen 1807-1814 i Indre Østfold . Slaget ved Prestebakke

Sjuårskrigen 1807-1814 i Indre Østfold . Slaget ved Prestebakke

5. Undersøk dine forfedres yrker for å få større forståelse av de daglige aktiviteten dine forfedre utførte.

10 yrker som av naturlige årsaker ikke eksisterer lenger

Gamle yrker og titler (Er veldig glad i denn oversikten

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Stangjernshammer – mester. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

6. Les om klærne de brukte, kunst/pyntegjenstander, juletradisjoner, transport og vanlig mat som fantes på denne tiden og i området de kom ifra.

Mote for jentee og gutter 1905

Mote for jenter og gutter 1905

Klær før og nå

7. Hvis du ikke allerede har gjort det så pass på å intervjue alle dine levende slektninger. Familiehistorier skrevet ned fra en slektnings egne ord, vil gi et personlig preg på boken din.

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Stor glede i å fordype seg i ting
Når du begynner på dette stadiet (eller kanskje du er der alt) i din forskning, mener jeg at du vil oppleve mye glede i å lære mer om den tiden dine forfedre levde. Jeg ønsker å bruke mer tid på dett, og har anskaffet flere bøker som bare venter på å bli åpnet. Lykke til.

__________________________________________________________________________________

Gikk du glipp av de 4 første stegen kan du lese de her:

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2 – Definer omfang

Skrive familiehistorie: Steg 3 – «Lag en frist for dine drømmer»

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 2

Her er steg 2 for å gjennomføre din slektsbok, album e.l.

I går skrev jeg om å bestemmes seg for hvilket format man kan velge for sin slektsbok, album,nettside, hefte osv.  Gikk du glipp av steg 1 kan du lese om det her: Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1

Steg 2 – Definer omfanget av din familiehistorie

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Har du til hensikt å skrive mest om bare en spesiell slektning, eller alle som henger i familietreet ditt? Siden du er forfatteren, så er det neste du trenger å velge, hvilket fokus din slektsbok (hefte, nettside, album) skal ha. Dette er noen muligheter du kan velge mellom?

En enkelt linje av etterkommere – Denne linjen kan begynner med den tidligste kjente forfader for denne spesielle linjen (eller et etternavn) og følg den gjennom et hvis antall generasjoner eller helt frem til deg selv. Hvert kapittel i boken dekker en forfader eller en generasjon.

Alle etterkommere av ….. – Begynner med en person eller et par og dekker aller deres etterkommere, med kapitler organisert etter generasjoner.

Besteforeldre – Dette inkludere en del om hver av dine fire besteforeldre, eller dine åtte oldeforeldre, eller dine 16 tippoldeforeldre hvis du er veldig ambisiøs. Hver seksjon fokuserer på en besteforelder, og arbeider bakover gjennom dennes aner eller fremover fra hennes/hans tidligste kjente forfar.

Hvor mange slektsledd skal med?
Velg hvor mange slektsledd du skal ha med, både bakover og fremover. Eller så kan volumet bli for stort.

Igjen, disse forslagene kan enkelt tilpasses til dine interesser, tid og kreativitet. For eksempel kan du velge å skrive en familiehistorie som dekker alle personer med et spesielt etternavn på et spesielt sted, selv om de kanskje ikke er i slekt med hverandre. Du kan velge å skrive om bare et par av besteforeldrene, eller bare et par av oldeforeldre med etterkommere og aner. Du velger!

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Kjøtt på beina i slektsforskningen din?

Her intervjuer jeg kona til mormors fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Her intervjuer jeg kona til mormors fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

En bra måte fylle ut slektsgranskingen din på, er å få noen gode sitater eller historier.  Som hjelp til å starte denne prosessen, er det en liste under med spørsmål du kan stille i intervju om familiehistorie. Still gjerne egne spørsmål også.

Det er kanskje smart å dele de opp, slik at en person ikke får alle spørsmålene på en gang. Det kan virke litt overveldende.

Helt nederst kan du laste ned spørsmålene i en Word fil uten mine kommentarer

50 Spørsmål du kan stille ved et intervju om familiehistorie

  1. Hva er ditt fulle navn? Hvorfor valgte dine foreldre dette navnet til deg? Hadde du et kallenavn?
  2. Når og hvor ble du født?
  3. Hvordan hadde det seg at familien din bodde der?
  4. Var det andre familiemedlemmer i samme området? Hvem?
  5. Hvordan var huset (leilighet, gård osv.) dere bodde i? Hvor mange rom? Bad? Hadde dere elektrisitet? Innendørs vann? Telefon?
  6. Er det noen spesielle ting som var i huset du vokste opp i, som du husker?
  7. Hva er ditt tidligste minne?
  8. Beskrive personligheten til dine familiemedlemmer?
  9. Hva slags barneleker/spill hadde dere da du vokste opp?
  10. Hva var favorittleken din og hvorfor?
  11. Hva var det morsomste du gjorde for å ha det moro (kino, stranden osv.)?
  12. Hadde du mange plikter/oppgaver som barn? Hva var de? Hva var det du likte minst?
  13. Fikk du ukepenger? Hvor mye? Sparte du pengene eller brukte du de med men gang?
  14. Hvordan var skolen for deg som barn? Hva var ditt beste og verste fag? Hvor gikk du på barneskole, ungdomsskole (evt videregående og universitet)?
    Vi dokumentert i sommer hvor min mann gikk på skole. Se her.
  15. Hva slags organiserte aktiviteter og sport var du med på?
  16. Husker du noen motetrender fra din ungdom? Populær hårfrisyre? Klær?
  17. Hvem var dine barndoms/ungdomshelter?
  18. Hva var din favorittsang og musikk?
  19. Hadde du noe kjæledyr? Hvis så hva slags og hva var navnet?
  20. Tilhørte du en religion da du vokste opp? Hvis – hvilken kirke gikk du i?
  21. Var du noen ganger nevnt i avisen?
  22. Hvem var vennene dine da du vokste opp?
  23. Hvilke verdensbegivenheter gjorde størst inntrykk på deg da du vokste opp? Hadde noen av dem personlig innvirkning på deg og din familie?
  24. Beskriv en typisk familiemiddag. Spiste dere alle sammen samlet middag? Hvem lagde maten? Hva var favorittmaten din?
  25. Hvordan ble høytider (fødselsdager, jul osv.) feiret i din familie? Hadde familien din spesielle tradisjoner?
  26. Hvordan er verden forandret I dag fra da du vokste opp?
  27. Hvem var den/de eldste slektningen(ene) du husker som barn? Hva husker du om dem?
    Du kan lese om de eldste slektningene flere slektsforskerer husker her.
  28. Hva vet du om etternavnet ditt?
    Her kan du lese om mitt etternavn
  29. Er det et navnetradisjon i din familie, som f.eks. å gi den førstefødte bestefar sitt navn?
  30. Hvilke historier ble du fortalt om dine foreldre? Besteforeldre? Andre mer distanserte slektning?
  31. Er det noen historier om berømte eller ikke så berømte folk i din familie?
    En historie min mormor fortale som har ledet til et gjennombrudd i slektsforskning kan du lese her.
  32. Er det noen oppskrifter som er blitt overført gjennom slektsledd?
  33. Er det noen fysiske trekk som går igjen i din familie?
  34. Er det spesielle slektsskatter, fotografier, bibler eller andre minnegjenstander som har blitt arvet i din familie?
    Her kan du se noen og lese om noen av min families slektsskatter.
  35. Hva er det fulle navnet på din partner/ektefelle, søsken, foreldre?
  36. Når og hvor møtte du din partner? Hva gjorde dere på stevnemøte?
    Her kan du lese om min og 3 generasjoner bakover sitt kjærlighetsmøte.
  37. Hvordan var ditt frieri (eller hvordan ble du fridd til)? Hvor og når hendte det? Hva følte du?
  38. Hvor og når ble du gift?
  39. Hvilket minne fra bryllupsdagen er det som skiller seg mest ut?
  40. Hvordan vil du beskrive din partner? Hva beundret (beundrer) du mest ved han/hun/dem?
  41. Hva mener du er nøkkelen til et suksessfylt ekteskap?
  42. Hvordan fant ut at du skulle bli foreldre for første gang?
  43. Hvorfor valgte du nettopp de navnene som barna dine har?
  44. Hva har vært ditt stolteste øyeblikk som forelder?
  45. Hva likte familien din å gjøre sammen?
  46. Hva var ditt yrke og hvordan valgte du det?
  47. Hvis du kunne velge et annet yrke, hva ville det ha vært? Hvorfor var ikke det ditt først valg?
  48. Av alle ting du lærte av dine foreldre, hva er det du verdsetter mest?
  49. Hvilke prestasjoner gjennom livet er du mest stolt av?
  50. Hva er den ene tingen du vil at folk skal huske deg mest for.

Last ned alle spørsmålene i et eget ark

Vil du ha spørsmålene skrevet ut på eget ark så trykk på «Download» linken nedenfor.

Download_knapp

Det kommer flere blogginnlegg om hvordan man kan intervjue en slektning.

Kilde: Jeg hadde disse spørsmålene fra et gamelt maskinsskrevet ark men det finnes også på engelsk i flere variasjoner her:

Family Search blogg

Deseret news

about.com 

 

 

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I anledning Valentinsdag i dag, har jeg samlet 4 generasjoners kjærlighetsmøte. Markeringen er en feiring av kjærlighet og romantikk og blir også kalt alle hjerters dag i Norge. Derfor har jeg valgt å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg.

Kjærlighetsmøte 1 – En spasertur i 1889

Oldemor Anna Sophie Lønberg (1870-1927) og Ludvig Apelseth (1867-1950) sitt første møte
Det sies at oldefar Ludvig først så oldemor Anna Sophie da han var ute å spaserte i Bergen. (En viss tid på dagen spaserte man) Han hadde da sagt til Anna Sofie «Han kjæm ikkje i kveld», «Jau han gjør han så visst det,» hadde Anna Sofie sagt – og slik kom de i snakk. Han var svært stolt av sin vakre kone og skrøt fælt av henne til sin familie da de var nygift. De flyttet senere tilbake til oldemor Anna Sophies fødeby – Ålesund.

(Kilden er Alma Eikevik som fotalte dette i 2005  til meg, da hun var 96 år. Hun hørte det av sin svigermor Andrine som var søster til Ludvig)

Landtur, Ludvig i fange til Anna

1927. Oldefar Ludvig 60 år, oldemor Anna Sophie 57 år

Bilde over fra en piknik i 1927 i Ålesundområdet, er mitt desiderte yndlingsbilde av alle mine slektsbilder. Ømheten de holder rundt hverandre med og måten min oldemor ser på min oldefar – er så vakkert. Min oldemor døde noen måneder etter at dette bildet ble tatt.
Du kan lese mer om min oldemor her: Gratulere med 144 -årsdagen oldemor

Kjærlighetsmøte 2 – Et ærend i 1929

Mormor Erna Apelseth (1905-1996) og bestefar Nordahl Rødsand (1906-1985)
Erna er oldemor Anna Sophie og oldefar Ludvigs sin 2. datter.
Min mormor som er født og oppvokst i Ålesund, var i Kristiansund for å hjelpe sin syke svigerinne som var hennes brors enke. Denne enken ble bestefars familie kjent med under Spanska (Spanskesyken) da hun ble stelt i hjemmet til min bestefars familie.

Min mormor hadde hørt om min bestefar lenge før hun traff han. Alle fortalte at han var en slik fin, snill, god og kjekk fyr. Min bestemor Erna kunne ikke fordra han pga. av denne beskrivelsen, men det var før hun møtte han. (Min bestefar var faktisk en utrolig snill og omtenksom person. Jeg savner han han mye.) Hun var nok allikevel litt nysgjerrig. Første gang min mormor så min bestefar var da min bestefar kom opp Svendsenbakken sammen med sin far. De kom fra Island og bestefar haddde en sekk på ryggen. Mormor tror ikke at han la merke til henne.

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Sommeren 1929 forliste «Kong Helge», skipet min bestefar jobbet på. (Om han var om bord eller skulle gå om bord – det vet jeg ikke.) Derfor var min bestefar hjemme på «ferie» i Kristiansund i 4 måneder og således god tid til å bli kjent med min bestemor. Første gangen de traff hverandre ordentlig, var da min bestefar Nordahl skulle gå et ærend for Laura – mormor Erna sin svigerinne som var syk. «Sia så blei det» sa bestefar. De var ringforlovet i to år fra 1929 til de giftet seg 29. august 1931.

(Kilde: Fortalt av Erna og Nordahl selv i et opptak gjort i 1972 av min bror Roger)

Kjærlighetsmøte 3 – St.Hans og kjæresteforviklinger i 1954

Anny  er mormor Ernas og bestefar Nordahls sin 2. datter.
I 1954 hadde mor Anny en bestevenninne som også het Anny. De skulle feire St.Hansaften sammen. Mor har fødselsdag St. Hansdag, så når klokken ville slå 24.00, begynte fødselsdagen hennes. De ble enig i at selv om de kunne bli bedt ut av en gutt, så skulle de allikevel feire St. Hans sammen. Dette var i Kristiansund hvor min mor ble født og vokste opp. Mor ville bli 17 år denne St.Hansdagen.

Min far Roar gikk på Styrmannsskolen i Kristiansund. Far hadde en god venn som het Sigurd. Før denne St.Hansaftenen hadde far nettopp gjort det slutt med kjæresten sin og han var 23 år gammel.

Sigurd likte mors venninne Anny og han ringte å ba henne ut på St.Hans. Anny som den gode venninne hun var sa at hun skulle være sammen med min mor Anny, fordi det hadde de lovt hverandre. Sigurd inviterte da mor med også, fordi han hadde en god kamerat som kunne komme. De dro på Grand Hotell på restauranten Palmetten.

Far kom sent denne kvelden fordi han prøvde å riste av seg sin ex kjæreste og tok derfor mange omveier rundt i Kristiansund. Mor hadde det så artig og hun var i utrolig godt humør da far kom inn i restauranten Palmetten. Han ble nok sjarmert av denne festlige jenta. Mor synes han var en av de flotteste typene hun hadde sett. Det ble sagt om min far at han var den flotteste mannen på Styrmannsskolen. Han danset også bra, samt at han spilte gitar og sang (hvordan kunne mor unngå å bli sjarmert). Mor og venninne Anny dro hjem i 01.00 tiden med fergemannen som rodde dem over til Innlandet (var ikke broforbindelse dengang) som er en av øyene som Kristiansund består av.

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Noen dager sener ringte Sigurd igjen for å be med venninne Anny ut. Igjen inviterte han min mor med. Anny og Anny dro til hybelen til Sigurd og ventet der på min far Roar som også skulle komme. Han kom sent igjen, og igjen var det pga. ex. kjæresten. Det var avslutningsfest på Styrmannsskolen som min far nettopp hadde fullført. Han hadde for lenge siden bedt med seg sin daværende kjæreste på denne festen (som nå var ex), og hun forventet å få være med. Far hadde prøvd å unnslippe og han dro også i fra festen for å møte min mor. Mor og han tok drosje til Styrmannskolen, og far gikk inn alene for å se om ex-en fremdeles var der. Det var hun!. Far kom ut igjen i drosjen og fortalte hvordan det var. Mor bare så på ham, sa ingen ting og snudde seg bort. Drosjesjåføren hadde sikkert lange ører og han kvapp til da far ropte KJØR og en gang til KJØR. Slik ble de kjærester. De giftet seg Nyttårsaften 1954. Gjett hvem som var forlovere. Jo venninne Anny og venn Sigurd.

(Kilde: Fortalt av mor Anny)

Disse tre kjærlighetsmøtene er grunnen til at jeg er til. Så jeg evig og romantisk takknemlig for disse mine forfedres «kjærlighetsmøter».

Kjærlighetsmøte 4 – En fin sommer i 2004

Cathrine er Anny og Roar sin  2. datter.
Fortalt av Stein: Fra ungdomsårene vokste Cathrine og Stein opp i samme miljø og deltok ofte sammen på ulike arrangementer. Stein oppdaget Cathrines vinnende vesen og skjønnhet allerede da. Han hadde et godt øye til henne og var betatt av hennes personlighet og skjønne utstråling hver gang hun gjorde entré. Han var ganske forelsket og fortryllet av henne, selv om han den gang ikke forsøkte å erobre henne. Bildene nedenfor viser hvordan vi så ut da vi møtte hverandre første gang.

Cathrine syntes det var spennende at Stein som eldre gutt (hele 4 år) ved enkelte anledninger snakket med henne. Men det ble ikke noe mer mellom dem, den gangen.

De hørte om hverandres liv på hver sin kant men møttes ikke ordentlig igjen før 1. mai 2004. Da hadde de til sammen blitt 80 år og fått til sammen 7 barn på hver sin kant.

Erobringen – Mai 2004 ble en spesiell måned for oss. Vi begge møttes i ulike sosiale sammenhenger hvor vi fikk anledning til å snakke og danse sammen og oppleve hverandre. Fortryllelsen fra ungdomstiden ble vekket til live igjen i Stein som bestemte seg raskt for å erobre Cathrine, for henne ville han ha. Men Cathrine på sin side gjorde seg særdeles kostbar slik at Stein måtte jobbe og slite hardt for å vinne hennes oppmerksomhet. Men det gikk ikke så lang tid før Cathrine måtte gi etter for oppmerksomheten fra Stein. Vi gikk ut sammen, pratet og opplevde hverandre. Sommeren stod for døren og Cathrine uttrykte: «Dette tror jeg blir en fin sommer».


Forelskelsen – Sommeren var ikke kommet før vi dro på en helt spesiell ferie i form av en rundtur i noe av Norges peneste natur og landskap. Sammen fikk vi oppleve Valdres, tur med Fløybanen, Kvikne Hotel i Sogn og Fjordande, Stavang og Vevring der Cathrines forfedre kommer fra og til slutt fjordkrus i Geiranger. Deretter bar det rett til Skotland på en ukes familie tur sammen med Cathrines sønn Michael for å blandt annet oppleve steder der hans forfedre kom fra. Vi frydet oss i hverandres selskap og følte at dette var noe spesielt. Ikke rart at Amors piler traff oss begge og vi ble ganske så forelsket og fortapt i hverandre.


Kjærligheten – Hverdagen kom etter ferien og forelskelsen som hadde grepet fatt i oss begge, ble forvandlet til en dypere kjærlighet og et vennskap som ble større og større for hver dag som gikk. Ikke rart at det ble naturlig for oss å tenke giftemål og bryllup,  bryllupsforberedelser og forlovelsesringer.

Ringene sitter nå godt på hver vår høyre ringfinger også etter at vi inngikk ekteskap 1. juli 2005.

(Kilde: Nettsiden som ble opprettet for bryllupet vårt – skrevet av min mann Stein)

 

 

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Vokste opp i Ålesund
27. januar 1870 ble min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg født. Det vil si at datoen i dag er hennes fødselsdagsdato. Jeg fikk dessverre ikke møtt denne oldemoren min, fordi hun døde 57 år gammel av hjernedrypp.

Anna Sophie ble født i Buholmstrand i Ålesund som den yngste av 9 søsken. Jeg vet at faren hennes Clemet var huseier og kom som 16 åring fra Øyer i Oppland til Møre og Romsdal for å arbeide. Det finnes ikke bilder av Anne Sophie fra hun var yngre enn 19 år. Jeg har fått høre i fra en slektning at hennes far trodde at det var synd å bli tatt bilde av. Kanskje det var grunnen?

Hun ble konfirmert i Ålesund i 1885 og fikk karakteren «Meget god».

Reiste til Bergen
Mellom 1885-1890 reiste Anna Sophie til Bergen. Der tok hun bilde av seg og det er det første bilde vi vet om som er tatt av henne. Hvorfor og hva hun gjorde der før hun traff min oldefar har jeg ikke greid å finne ut. Jeg finner verken utflyttingen fra Ålesund eller innflyttingen til Bergen. Hun står også som ugift kvinne da hun

Uansett så treffer hun min oldefar Ludvig i Bergen og de gifter seg i 1890. I Bergen får de 5 barn før de flytter tilbake til Anna Sophies fødeby, Ålesund. Der får de 6 barn.

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet  1912

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet 1912

Hvordan overlever man slik sorg?
Anna Sophie mistet 6 av sine barn. Nesten alle hadde rukket å bli unge voksne. Den første sønnen reiste hjemmefra som 16 åring og kom ikke hjem før etter hennes død, sønnen på bilde over (øverst til venstre) som har fått sitt første barn,  druknet i et forlis, 2 døde av tuberkulose i 20 årene, en datter døde av tyfus i 16 år gammel og en gutt døde 1 år gammel av hjernebetennelse. Hva dette gjør med en mor og en kvinne tror jeg ikke at jeg greier å fatte. Hvordan overlever man en slik sorg og hvilket preg setter det på kropp og sinn?

Kvinneforening, håndarbeid og aviser
Hva ellers Anna Sophie bedrev utenom å håndtere en familie med 11 barn vet jeg dessverre heller ikke så mye om. Glemte å spørre mormor da hun levde. (Flere som kjenner til den?) Det eneste jeg har som kan fortelle litt om hva hun drev med er noen bilder.

Anna Sophie hekler 1926

Anna Sophie hekler 1926

 Håndarbeid og en slags kvinneforeningsarbeid ser det ut som hun drev med.

Anna Sofie kvinneforening hjemme

Anna Sophie forest til høyre. En slags kvinneforening?

Nedenfor er det siste bildet som er tatt oldemor Anna Sophie.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

I dag på hennes fødselsdag er en fin dag å minnes min oldemor i noen ord å bilder.

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Du har samlet navn, datoer og steder. Du er nybegynner eller har holdt på med slektsforskning lenge. Kanskje har du samlet noen historier, noen avis/ukeblad utklipp og forhåpentligvis slektsbilder.

Alt dette ligger på din PC eller i permer og esker. Alle navn og datoer har du lagt in i et program på PC-en eller i et slektstre på nettet.

MEN har du SKREVET ned familiehistoriene til en samlet/felles familiehistorie?  (Du kan starte med enkelthistorier.)

Her er 7 grunner til hvorfor.

  1. Hvis du ikke skriver – hvem vil?
  2. For å hedre dine forfedre
  3. Det holder dem «levende» for alltid
  4. Hvis du legger ut historiene på nettet så kanskje du finner en ny «fetter» e.l. eller får nye/flere opplysninger om slekten.
  5. Kanskje du inspirerer noen av dine slektninger til å dele flere historier, fotografier og dokumenter. Eller til å begynne med slektsforskning.
  6. En dag skal du dø og historiene du sitter inne med vil bli borte.
  7. Sa jeg at det er morsomt?

Det beste tiden å starte er NÅ.

Nedenfor er noen av mine familiehistorier. En dag skal jeg samle de til en «hel» familiehistorie.

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor, min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger

Christine min samiske tippoldemor

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1